MOT EN MER POSlTlV VURDERING AV MISJONEN?
0"
0 . G . M V K L E B U S T
I sin bok ehlennesker og dyr,, - son1 ko111 ut for over seksti Br siden - skriver Alexander Kielland a t ~Hedningemissionenn, son1 f e r var noe av det mest livsfarlige en kunne innlate seg 1%
n i er farlig bare for den1 som hever sin rest mot den!
Sd populrrr oar misjonen dog ikke Mitt i begymelsen av 1800- 5rene. Det visste ogsB Alexander Kielland. Men det holdt p i i arbeide seg Cram noe av et omslag i folkemeningen. Det var nettopp tlette ha11 ville gjore oppmerksom p i . Og han gjer det p 5 sin knrakteristiske kiellandske m i t e - elegant og sarkastisk.
Og hrordan er sB stillingen anno l954? Heller ikke i vBre (lager ken en si a t misjonen er apopulrrru. Den blir 11B som fur hos store deler av v i r t folk matt riled skepsis og overlmrenhet.
Uvitenhete~l 0111 den er frenldeles stor. Og angrep pH den er sit visst heller ikke ukjent.
Men midt i alt dette er del tegn som tyder p i en storre for- sthelse for den, en mer positiv innstilling ti1 den - og det h i d e nHr det gjelder aindselitenu og aden alminnelige mannw.
Dette er ikke bare et norsk fenomen. I Sverige f . eks. liar en i (let siste desennium kunnet iaktta en liknende tendens. Vi tenker p i den h o m e r ti1 misjonen som Ivar Harrie, sjefrednkteren for den kulturradikale etteriniddagsavisen ~ E x p r e s s e n a i Stockholm, kom med etter en tur ti1 Ser-Afrika for noen Hr siden. Og vi tenker pH Alva og Gunnar Myrdals bok uKontakt med Amerikaa hvor disse fremragende forskere gir uttrykk for- som de selv sier - a t etill sinnesriktningen i r vi n u beredda att stalla oss pR missionsrannernas stiindpunktu, fordi disse gjennom sin store folkeforsonende virksomhet har rist aett levande intresse for hela mansklighetenr.
I denne artikkelen vil vi imidlertid hegrense oss ti1 vBr egen norske situasjon. Selrsagt kan det hare bli tale om noen f B eksempler.
Politikerne har ordet.
I Stortings-dehatten om India-hjelpen ( 6 . mai 1952) - vi hyg- ger her pB de offisielle referatene - uttalte de fleste represen- tantene seg meget anerkjennende om norsk n~isjonsvirkson~het
- og det uansett politisk parti.
C. J. Hambro (Hoyre) hegynte sitt innlegg med B lninne om aden meget vesentlige kjensgjerning at Norge har allerede adop- tert visse underutviklede lands, nemlig de forskjellige norske misjonsmarkene. Det er her i Brenes lop utfort et arheid som vhrt land has ofret hundrer av millioner kroner til, f . eks. i China, uhvor de norske misjonsstasjoner og andre misjoner has gjort en innsats som alle dannede kinesere er 121 det rene med, men som ikke alle dannede nordmenn er p i det rene med.
Hva misjonen har gjort pB Madagaskar i retning av opphygning av skoler og hekjempelse av spedalskhet og andre sykdommer, er et heroisk kapitel av d i r t folks historic, og det samme gjelder de misjonsstasjoner som finnes i andre deler av Afrika
. . .
Det er et stort konstruktivt, menneskefrelsende arbeid som har v z r t gjort, selv om man ser bort fra det religi0se.r
Gabriel Moseid (Bondepartiet) uttalte bl. a.: nDe kristne folk has ikke p i noe annet felt utrettet sB meget av kulturell verdi for de tilbakeliggcnde folk som gjennom misjonsvirksomheten.
De son1 kjenner misjonshistorien, vet hvorledes den har bygget opp ikke bare kristendom, men ogsi heyere kultur, i alle de land livor den har ~7irket.u
Oscar Christian Gundersen (Arbeiderpartiet, justisminister) gjorde gjeldende at ndet ville vaere mer enn dumt av oss - hva vi ellers enn matte mene om den misjonsvirksoahet som har vaxt drevet i generasjoner - om vi ikke erkjente at den har ytt en innsats av h u ~ n a n i t a x art, av kulturell og sosial art, og ogsB
4 - Norpk Tidsskrift Eor hlisjon. I.
4"
i en viss utstrekning av rent okonomisk art, som vi kan vrere stolte av.))
Stortingspresident Gllstav Natvig Pedersen (Arbeiderpartiet) erklrerte seg enig i statsrBd Gundersens vurdering av misjons- virksomheten og leste opp et brev hall hadde inottatt f r a en norsk rnisjonzr, med varm anbefaling av planen om hjelp ti1 under- utviklede land.
Foruten de offisielle stortingsreferatene kan en i denne for- bindelsen ogsi vise ti1 andre dokumenter, f. eks. tilr&ding fra Utenriksdepartementet 30. mai 1962 (godkjent ved kongelig reso- lusjon samine dag). Utenriksminister Haluard Lange (Arbeider- partiet) nevner her direkte d e n rike erfaring det norske ini- sjonsvesen h a r hestet med hensyn ti1 sosialt og huinanitsert ar- beid i underutviklede landn. For S dra nytte av denne erfarin- gen, heter det, h a r Utenriksdepartementet sekt kontakt ined Norsk MisjonsrBd. Dette samarbeidet er det allerede orientert om ( j f r . NOTM 1953 s. 192f.).
Fglkesmenn og ordferere utfaler seg.
Misjonsutstillingen <Ti1 jordens endera (Del norske misjons- selskap) h a r i de siste Brene v z r t vist over hele landet og har overall fBtt en enestBende tilslutning. En rekner med et samlet hesok pS 700 000 mennesker. Ved Bpningen av utstillingen i de forskjellige byene h a r det vaxt vanlig at ordferer og/eller fylkes- mann h a r tall. Vi gjengir nedenfor utdrag f r a noen av disse talene.
Fylkesmann Bergsuik, Telernark
~Misjonsbodskapen h a r tala ti1 gjestevenskapen, ti1 trongen ti1 B hjelpa der hjelp trengs, noko son1 er gamal arv i det norske folket. Dei son1 interesserar seg for n~isjonsarbeid, vert romslege menneske, slik den ogsB vert som lever etter apostelens ord:
(<Her er ikkje j d e eller grekar, trel eller fri, alle er eitt i Kri- st11s.u .
..
Sann opplysning er for menneska soin sola for vokster- livet i naturen. Misjonen har gjeve oss lnykje sann opplysning om framande folkeslag.nFylkesmann Skjdnes, Sor-Trmdelag:
aEvIisjonsvirksomheten h a r v z r t en forloper for De forente nasjoners arbeid for menneskeverdige kBr overalt i verden. Her kan en snakke om a t tro kan flytte fjell. Mot vankunnighet, laster og fordommer h a r kristen kjarlighet vist veien. Vi er glade og stolte over a t vi, en liten nasjon, h a r ytt en innsats son1 teller. Takknemlighet strommer Det norske misjonsselskap i mate der utefra og f r a ass her hjen1me.z
Ordforer Karlsson, Stavanger:
aDet er tre slags ~nennesker son1 har dradd n t ti1 de fargede folk: eventyreren, speknlanten og misjonzren. Det ville h a vaxt en lykke for hele verden on1 misjonaren hadde nBdd folkene forst med dcn stcrkcste pBvirkning, for nlisjonen h a r det grunn- leggende og viktigste arbeid B utrette der hvor sann sivilisasjou og respekt for inenneskeverdet skal nB inn.>
Ordferer Bentzen, Honefoss:
aNBr vi vet a t mer enn halvparten av jordens befolkning ikke kan innregistreres som kristne, forstBr vi den veldige oppgaven den kristne misjon h a r . .
.
Misjonsarbeidet e r krevende og an- svarsfnllt. Det stilles store krav ti1 den som er forkynner. Han skal jo v a r e et forbilde for den1 han soker & p&virke. I forbin- delse med sin forkynnelse av Jesu liv og l z r e er det viktig B f ~ e m e l s k e forstBelse, toleranse og kjzrlighet ti1 medmenneskene.Dette er mer nprdvendig i dag enn noensinne
. . .
Det norske mi- sjonsselskap er jo en samnenslutning av foreninger, og virksom- heten er stor og omfattende. Denne utstilling som vi skal f B se, vil gi oss et utsyn over de vilkBr misjonarene arbeider under.De norske misjonsselskapene h a r jo sammenlagt mange hnndre misjonaerer, og vi vet a t det skal mange penger ti1 B lede dette nodvendige arbeidet. La oss derfor etter evne v a r e med, i dette tilfelle B stotte opp om Det norske misjonsselskap. NBr Hmefoss kommune h a r heist sitt flagg i dag, er det f o r B bringe sin takk og dype aerb~dighet ti1 de kvinner og menn son1 pB de forskjel- lige inisjonsmarker h a r lagt arbeidsstaven ned, og som en honnor ti1 den1 som s t i r midi oppe i arbeidet, og med m s k e om a t vi
alle i et forenet samarbeid m i gi v i r t bidmg ti1 a t menneskenc gjennom kjzrligheten blir en stor familie, 6n verden.n
Kringkasting, dagspresse og litteratc~r.
Hans Geelmugden, Dagblad-journalisten, kri~lgkastings~nedar- heideren og forfatteren, foretok for en tid siden en reise ti1 SRP Afrika. Han oppholdt seg der i flere mfineder og besekte bl. a.
norske misjonsstasjoner. I sin bok d e g var i Ssr-Afrikan (1052) sammenfntter han sine inntrykk av norsk misjonsvirksoml~et
slik:
d e g har stor respekt for misjonzrene. De har forlatt sitt land og slAtt seg ned i noe som var en villmark, gitt seg i ltast med en wnskclig, cnkcltc gangcr ncstcn hhples oppgavc. Dc har snckrct og spadd og prekt og sunget salmer og helbredet syke, de har ofret seg helt for det de tror pA. Man sier hjemme ofte at s h n e mennesker er trangsynte. Kanskje det, noen ganger. Men kan- skje folk som har oppholdt seg i flere verdensdeler og kjent vidt forskjellige folk, er mer vidsynte enn de soln bare har sagt hjemmefra at andre er trangsynte. Vi vet godt a t det cr noe son1 heter religiese hengehoder, bigotteri og setkristelig intoleranse overfor annerledes tenkende. Men, som en sjsmannsprest sa ti1 meg et sted i Amerika en gang: det faller sA f i inn at den andre leiren er minst like trang og intolerant overfor oss.
Og ti1 oss andre vil jeg si at misjonens religisse forkynnelse, det fi ffi andre folkeslag ti1 A forlate sin tro og ta opp kristen- dommen, det er bare i.n side. Ikke minst f r a vfirt synspunkt er misjonens virksomhet ingen egosentrisk tipelighet, finansiert av strikkende kvinner og utfert av upraktiskc ildsjeler
-
det de gjw, er d forberede folk ti1 demokratie1.uEn annen som m i nevnes i denne forhindelsen, er storreportc- ren og radiokiseren Albert Her~rik Mo11n. Her skal bare tas med et sitat f r a hans aMau Mau mine og ekvatorsol)) (1953), en bok om Etiopia, Kenya og Uganda. Mohn roser misjonrerene - sren- skc, norske og andre - for deres pionkrinnsats p i det medisin- ske omridet. uMisjont%renes arbeid for A hedre folkehelsen i
Etiopia kan i det hele tatt neppe overvnrderes, for cle har bidradcl sterkt ti1 i skape en del av grunnlaget for et moderne snnnhets- vesen.w
Ikke ininst interessant er denne uttalelsen fra en artikkel i Stavangcr Aftenbled i 1951, skrevet av Aftenpostens sjefredak- tor, Herman Smift Ingebretsen (hvis hyllest ti1 norsk misjons- virksomhet i den store lederen uEt nestekjacrlighetens viking- toktn i hforgenbladet i 1942 iforbindelse med hundreirs~ninnet for grunnleggingen av Det norske inisjonsselskap vi ennh har i friskt m i m e , jfr. NOTM 1950 s. 162):
uNoen inener at misjonen er et bevis for merkemenn. Men de m i jo kunne se at misjonen er et fantastisk eventyr. Det' er s m i folk rundt omkring som setter inn sine penger i et fore- tagende soin er basert p i helt ideelle forhold, i et erobringstokt for kristendo~nmen i land som de aldri har sett og aldri kommer ti1 h se. Det er virkelig fantasi i s%nt!n
Vitnesbyrd f r a uite~~skapen.
20. mai 1952 forsvarte misjonsprest Otto Chr. Dahl sin sprdk- vitenskapelige avhandling uMalgache et maanjans for den filo- sofiske doktorgraden ved Universitetet i Oslo. Begge opponen- tene karakteriserte avhandlingen som overordentlig verdifull.
! Begge understrekte ogsh det banehrytende arbeidet som misjo- n w e r har utfert p i sprikforskningens omrhde. Norge synes i srerlig grad h ha ~ m r t heldig her, uttalte fmste-opponenten, pro- fessor dr. A l f Son~merfelt. H. P. S. Schreuder ble gjennom sin eGmmmatik for Zulu-Sprogets en av pionkrene for den viten- skapelige utforskningen av bantusprikene i Sar-Afrika. Lars Dahle skrev en reltke betydelige tidsskrift-artikler on1 scntrale probleiner i det gassiske sprik. Lars Skrefsrud er kjent for sin aGrammar of the Santal Languagew. Og n i r santalspriket i dag er et av de indiske sprhkene som er best utforsket, skyldes dette P. 0. Boddings aA Santal Dictionary2 (fern bind). Dahls av- handling, sa Sominerfelt, slntter seg p i en verdig m i t e ti1 dr nndersakelser som norske vitenskapsmenn - misjonrerer og an- drc -- liar utfort 118 dette felt. aDette arheid forsvarer med
heder sin plass blant de sprik\'itenskapelige arbeider ti1 utforsk- ning av eksotiske sprHk.2
Og sH et vitnesbyrd fra en etnograf, professor dr. G n t o m GjCs- sing. Hans syn pH spersmHlet amisjon og etnografi)) oil allerede r a r e kjent for leserne av dette tidsskriftet ( j f r . hans artikkel i NOTM 1948 s. 199ff.). Son] de fleste etnografer stiller ogsi Gjes- sing seg pB mange mHter kritisk ti1 det kristne misjonsarbeid.
Men han vet ogsi B verdsette det veldige arheidet soln misjo- nrcrene har utfert i etnografisk forskning. Og han h a r et Hpent oye for verdien av et intimt samarbeid mellom misjon og etno- grafi. Ja, han har direkte pekt p i mskeligheten av i hygge opp hva han kaller aen tnisjonsetnografisk vitenskapa
. . .
I sitt store tobindsverk d e n n e s k e t og kulturenu (1953) setter Gjessing fingeren pH flere aforsyndelsern som misjonen etter hans mening h a r gjort seg skyldig i overfor de folk den arbeider blant. Som f. eks. at den ikke har tatt tilhorlig hensyn ti1 deres institusjoner, levesett osv. Denne anklagen for B ha s l i t t vrak 113 eller stHtt likegyldig overfor den stedegne kulturen, har vi alle- rede w a r t 118 i dette tidsskriftet ( j f r . NOTM 1952 s. lOlff, hvor en ogsH vil finne svar p i spsrsn~Hlet hvorfor misjonen ikke kan godta utcn videre de livsfor~nene den meter blant de ikke-kristnc folkene).
Men Gjessing gir i aMennesket og kultnrens ogsi uttrykk for hvilken betydelig indsrersle det kristne misjonsarbeidet er. Han karakteriserer det like fram som cell virkelig verdensmaktn. Rli- s j o n ~ r e n e har, heter det, 'ugjort en stor innsats ved i hehandlc kolonifolkene som mcnncskcr. Ikke for ingenting var en av de viktigste faktorer i gjennombruddet for nlisjonstanken i forrige Brhundre hipet om - med misjonen - ?I kunne fB sonet litt axr de hrottsverk Vesten hadde gjort seg skyldig i, ikbe minst gjen- nom slavehandelen. Det er lenge siden den protestantiske misjon har forlatt den oppfatning a t de svarte ehar pB Kains merkev;
den tar tvert om avstand f r a den tanke a t andre eraser, 1115 v z r e eller skal vedbli H v a r e mindreverdige, Misjonen har der- for gjentatte ganger tatt sterkt avstand f r a myndighetenes be- handling av fargete, ogsB mot tendensene i retning av skarpere 54
diskrimering i Sar-Afrika. Gjennomgiende praver inisjona?rene uten tvil s i langt som mulig R behandle de innfadte soin like- lnenn sosialt sett. Men her kommer de mellom barken og veden.
Av sine egne f i r de ofte kvass kritikk fordi de skjemmer bort aniggernen, gjer dem udugelige og uvillige ti1 de arbeidsoppga- vene de hvite vil ha utfart. De innfadte pR sin side h a r lett for R se ned p i misjo~mrene for at de ikke har sterre makt over sine egne landsmenn, for at de som herder i vacre Jesu tjenere, ikke opptrer ~ n e d starre energi som de fargetes talsmenn overfor de hvites urettferdigheter. Ut f r a de innfadtes syn er misjonacrene ofte lunkne, enda de i prekenene sine hevder a t er det noe Gud ikke tRler, s i er det lunkenhet
. .
.wEn vurdering au uurderingen.
Hvilken verdi har sS de uttalelsene vi har gjengitt ovenfor?
Gir de grunn ti1 i tale 0111 aen nier positiv vurdering av misjonens i vRrt folk?
Bide ja og nei. Uttalelsene er i seg selv apositivew nok. De er vitnesbyrd om det interessante og gledelige faktiun at nlange inennesker i v i r e dager h a r aoppdagets misjonen. E t tidligere lite kjent eller kanskje helt ukjent a l a n d ~ l ~ a r f i t t en plass a p i kartets. For oss son1 arbeider for R f r e m n e n~isjoi~sforstielse og misjonskunnskap, er dette selvsagt en oppmuntring.
Men aanerkjennelsenw, ahonnerenx eller h r a en vil kalle det.
gjelder bare nlisjonens ytterside: det humanitacre, filantropiskc og sosiale arbeidet, sprRkvitenskapen og den etnografiske forsk- ningen. Vi vil 118 ingen m i t e redusere veldien av alt dette. Barln- hjertighetsarbeidet, kulturarbeidet osv. er ikke noe tilfeldig eller periferisk, men en vesentlig og umistelig side ved den kristne verdensmisjonen. Og likevel er det bare dens ayttersidew. Mi- sjonsarbeidets innerste drivkraft, dets egentlige hemmelighet er dette at det er bzrer av et uhert og avgjarende budskap, bud- skapet on1 Guds frelse i Jesus Kristus - for hele verden.
Ferst nRr vi kan registrere en altninnelig forstRelse for denne siden ved kirkens verdensoppgave, kan vi med full rett tale om uen mer positiv vurdering av misjonen, i vSrt folk.
