B O K M E L D I N G E R
I.oue?r er Rvit. hv Bloke hiorlisane. O r e n a t t av I'er !\'olleb:rk.
Cappelcli. Oslo 196.5. 275 s. Kr. 41,50 (innil.).
hiange hvite snr-sfriknnere uttrykkcr reg l~gylydt skrytelrrle o ~ n .Irvur mye go&
regjeringen gjpr f o r de i t ~ n f g d t e s . Szrlig Irarllrcser de de nyc lokasjonenc - d e i.lkalte .luslrsl~ipsm som bar avlust dcn gamle slullr-ljcbyggelscn i 1)urhan og J o h a n n e s h ~ ~ ~ ~ g . I Johannesburg ligger disse nfrikaner-byenc lbak de lrcrghoye, skittcligule slagghaugcne fra gulluninningen som h a r bidratt ti1 B gi Sor-Afrik;~
hvit r-elstalrd o g el sort proletariat. Ilak slngglraugenc - via asfalt over et ingcn-
~ n a n n s l a n d av r,illaris - kjprer man inn i rckkm av smfi. firkantede lholighc~s.
l l e r bor .dc innI#rltez.
Huscne er f o r s%vidt store og mmmeligc, incn $3 fa~rtarilgsc a t inan ikke engang knn Iinne noc treiiendc n a w pB dem. Ue ligner ingen ting. hlen d e prcsentcrcs sow 1 1 IOL. V ~ 1 ~ v ~ ~ r t l - ~ c g j c i i t ~ g e 1 1 s hvite sal~l$ittiglict p3 clenne sidcn av gull1,yens slngghaugcr.
I l r t or airikanclnes Imvel ti1 Sophiato~>w ug de ;andrc ~ r l o m l ~ y e n c ~ Uloke 1l1o~lisnric Bruker sam otgangsi~unkt f a r sitt intense oppgjpr tried apartlleirl- politikken. .\rl>ei<let med d c nyc ato~rnslril,sz er lhegynt. Sopbintorrn i ]obannral,org passer ikke letrger i n n i regjeringens fsl-gekart. Tnnbygg~.rne skal t\nngsil>ttcs.
Dc sorafvikanske myndigheter bruker positivc og idcaliatiskc naur 113 slikc tiltak. 1)ct Iolkelige ckko av d c oflentlige argutnclrtcr lyder onltrent slik: .De inlrfpdte idr det s2 ntyc licdre der de nil kommer. Dc m 3 lmrc scg 9 forstfi sit1 egcl bestez.
IIuldlringcn ti1 afrikancrne c r nok i;tnglIrn i S ensartct o g unyanscrt sonr pro- pag.~ndaen hcr i vcst gir inntrykk av, inen cn dilrlig politikk blir ikke bedre o m den er godt mcnt. O g selve g r u n n s h d c n vcd sgr-afrikancrncs uppdragelsc knn Inan vatiskclig hortIol+lare, den solrr kurr~tt~cr ti1 utrykk i dcres betraktniog av afriknnerne soln e n grulllx ;LY individer sow de lcnn btnkc, utnylle og flytte cttcr Irchov. Dct cr S o r ~ ~ \ f r i k a s tragcrlic at bare ct !Iterst lit" mindretall uil Iorstd Bloke hlotlisanc n i r han skriver:
s I l \ a Sop11iato~r.n rnn m3tte v;rre, Jar dell \-ilrt hjem. Vi fikk el, urkrn ti1 :I blo~nslre. Vi folandret og lbygget orn, lagct et kjokkcn av smil rernndaer, pyntet hurene 5% godt v i k u n n e o g Iylte dew med musikk. Vi ble stoltc nv dcm. \'i skapte l~csliglrcten i slumli\.et our ti1 noc soln kunnc kallcs vakkcrt
.
. .s249
Hva oppnidde 11lan n ~ e d B fjerne Sophiatolvn sorn swart flekk.? Taler man lned sPr-ah-ikanerne om dette, ender det som regel tned at man selv sitter igjen med en dundrende hadepine. Hva man sitter igjen mcd cr en avmektig falelse a\' 5 bli matt riled en uendelighet av cgoddag man" - pkseskaftm. lkke sjelrlen blir Inan n~Ptt med skildringcr av hvor farlig det er i ferdcs i lokasjonene ettel- mQrkets frembrudd. Gjcnger av ungdomskriminelle - tsotsis - overfaller, lem- lester ag drcper. cDer kan Dc se hvor fzle de innfpdte er mot hverandre., sier man.
Og nzrmest triun~ferende bruker man tragedien sorn argument for det system soln har skapt den.
Bloke hfodisane siterer dr. Verrvoenl: .Innf$dte bar ikke 18 adgang ti1 annet arbeid enn det aom blir godtatt soln passende for deres sariale levestandardm.
Klarcrc kunne ikke regimcts vente motstandere ha maktet i p3vise den ande sirkel SOr-Afrikas sorte tvinga inn i og som gjpr livet fullstendig hiplpst for dem.
Det nytter ikke
-
nernlig - am ~regjcringen gjpr s i lnye godt for de innfpdtea, n i r den ikke p i noe omrade gir dem sB stor frihet og s i vidtgiende utviklings~nulig- heter at raseskille-politikkens statiske system av ulikestilling rakkes.Modisane er selv fadt i Sophiatown. Han kjenner sitt miljp. Og hans fretustilling er ingcn skjannmaling av det sorte Afrika. Apenhjertig stiller han ut bide rirkap og terror. Han legger heller ikke skjul p i politisk evnelashet ag mangel p i rca- listiske proponjoncr i den afrikanske politikken. Mcn hvordan man enn snur og vender pa det - enten man n.9 lmer Madisane eller betrakter systemet rned egne Oyne
-
kommer nlan ikke ti1 annet resultat cnn dette: Apartheid er et nevrotisk hjernapinn. Loren er hvit. Skamlnen cr agsP hvit.Forfattet-en er krass i omtalen av de kristne kirker og den rollen de har spilt - eller har fol.spmt 2 spille
-
i den sw-afrikanske rasesituasjon. Jeg tror det er riktig i oppfatte ham slik at han ikke er egentlig negativ overfor den kristne tro, hfen ironien blir bitende nBr han skildrer hrordan de nasjanalist-vennlige kirkefolkene smkcr 8 bruke kristendammen ti1 en mytologisk underbygging av apartheid.idea.logicn. .Det er det vanry kristendommen er kommet i., skriver han, sol" er i r - saken ti1 at han chzrer kristendommen i sitt hjerte, men vender ryggen ti1 kirken
. . ..
En del motforestillinger vekker nok ogsa Blake Modisane's bok. hlcn disse mot- forestillinger er bagatellmessigc i forhold ti1 den stigcnde sympati man f i r m e d hans anliggende: A vekke verden ti1 forstielse for at .de hvitc i Sar-Afrika - for
a
sikre sin priviligerte stilling - spillcr hpyt spill med den llleget eksplosive inuligheten ti1 B drive den sorte spr-afrikaner over dcn ytterstc grenscn for hva han kan tale, for s i , under skinn av selrfonvar, B kunne knuse ham fullstendig, utslette ham f m Afrikas jord ag rettferdiggjare det lncd at det skjer for 8 opprettholde lotz og orden og bakytte den curopciske sivilisasjona(!)Bokcn er velgjarende gadt ouersatt av Per Wollebzk.
Odd Kvnal Pedersen
Missio?tn,r, Go Home! Av James A. Scherer, Prentice-Hall, Inc., New Jeney 1964, 192 sider. $ 3.95 (innb).
Det er lederen for misjonrdepartementet ved Lutheran Theological Seminary i
\laynvoad, Chicago, soln har skrevet denne bok "led den noe alarn~erende tittel.
Men Scherea intensjon er p i ingen mite at misjonzren skal sdra hjem.. Gjen- nonl en kritisk vurdering av den moderne verdensmisjan - dens gnnnlag, filosa.
fi. program og problemcr vil forfatteren finne frenl ti1 en rner effektiv misjons.
innsats. Og der vil det frelndeles bli bruk for misjonzren.
Forlatteren tar opp ti1 behandling de mest brennende problemer i verdens- misjonen, som - det bibelske gxunnlag for misjonen, misjonens avsporing (politisk.
kultumlt og kirkclig), ikke-misjonerende kirker og ukirkelige miajoner, misjo- nzrens stilling i de unge kirker, selvstendighet og modenhet i de unge kirker, kirkenes og misjonenes splittethet som sskandale. i dagens misjonssituasjon, misjon og imperialisme. Og endelig dMfter han de kirkelige institusjonen eksistensrett.
De problemer som behandles i denne bok er hpyaktuelt stoff ogsi for norsk misjonsarbeid. Her gis ut en rekke populare reiseskildringer av visiterende jouma- lister og andre folk. De er betatt av sangen og det omfattende bannhjertighets arbeidl Og s i seiler lnisjonen i medvind. De store historiske undenakelser av misjonstankens gjennotnbrudd og misjonsrelskapenes historie i "art land drar vel ogsa ofte i retning av forherligelse av v%rt misjonsarbeid. Men hvordan har ar.
beidet lykkes p i misjonsmarken? Hvilken modenhet og effektivitet kan vi regi.
strere i de unge kirker? Vilie vi ha n%dd lenger om vi hadde and,-e linjer i vart
~nisjonsarbeid - ikkc bare hjemme, men ute i de unge kirken land? Hvordan og p i hviike miter kan misjonsselskapene og del-es linjer bli et problem for de unge kirker?
-
Dette er spprsrnal som sjelden blir reist i nonk misjonsdehatt. Det er allikevel v i r plikt i stille deln og ta dissc problem opp ti1 alvorlig draftelse.Scherer begynner sin bak med en undenakelse av det bibelske gmnnlag for den kristne misjan, misjonerens kall og autoritet. P i dette grunnlag retter han sin skarpe kritikk mot sarntidens misjonsarbeid. Han gar sterkt irette lned den plass son, kirketankcn har f i t t i vir misjonsstrategi. De fleste misjonsselskaper ser det som silt mil i danne en selv-underholdende, selv.styrende og selv-pro- paganderende kirke p i misjonsrnarken. Sammen med sin lerefader J. C. Hoeken- dijk hevder Scherer at dette umulig kan stemtne med det nytestatnentligc aposto- lat. Bakom kirken ligger nasjonene like u t ti1 jordens ender. Dct er disse som er cmilet. for Guds misjon. Kirken t n i ikke bli nae m i l i seg selv, men et instru- ment for n i dette milet. Altfor mange kirker satser sine krefter bare p i seg selv
-
sin egen konstitusjon, institusjoner og harn~hjertighetsarbeid. Liksom kir- kene i Vesten har de ofte mistet misjans-dirnensjonen, I denne forbindelse er det ogsi intermsant i merke seg den "ye definisjonen av begrepet znasjon. i maderne misjonstenkning. Dct brukes helst ikke om geografiske eller sosialogiske enheter i den bebadde rerden. En mcner at ordet .nasjon. i Skriften er brukt om folk som ikke kjenner Gud, dvs. son1 ikke tilber ham og ikke tjener ham. Er251
denne tolkning rett, sBer det klart at tnisjonsarbeidet p i langt n a r er fullf#rt.
Geografisk h a r vi faktisk n i d d ti1 jordens ender, Inen over hele jol-den finner vi aiennesker i de fonkjellige san~funnslag, i religiase, filosofiske og politiske skoler som ikke bekjer~ner Kristus. Den gl-ense sol" misjonen m i kqsse, er ikke lenger en peografisk grenselinje, men grensen lnellonn tro og vantro.
Prestetjenesten innenfor d e unge k i r k ~ r blir ogsa diskutert i Scheren bak. Og hcr kan jeg ikke fillne cn klar linje i h a m frernstilling. H a n synes sterkt kritisk overfor den sterke aksentuering av embedet, dvs, prestetjenestcn i de unge kirker og antyder @nskcliglieten av cn mer variert menighetsledelse p i apostalisk "is, dvs. lnenighetsledere uten utdannclsc og Unn. E n slik laming liao ncppe fonrars u t ifra vil-keligheten. Erfaringen viser at der en h a r en I@ og ukvalifisert kirke og mcnighetslcdclse. der mister kirken sin slag-kraft. Sektdannclser og falsk Izre rinncr innpass, Forfactel-ens embedssyn gjenspeiler vel h e r den luthenke lare- tradisjon i \.ire arnerikanske kirker, h r o r en o f t e benekter mnbedets bibelske institnsjon. Embedet er da gjcrne tolket som en hensiktslnessig ordning for ordens skyld i ~nenigheten (sml, truducianisme). Dette syn pa prestetjcnesten, sarn er reflektert i Scherers bok, er p % ingen m i t e enertdende i rnoderne misjonstenkning.
hlisjonarens stilling i d e unge kirker er blitt ranskeligere etterhvert. Aldri h a r [let vxrt s i ~ n a n g e misjonzrer som h a r forlatt misjonartjencstcn sam na.
Det synes samlne tider sarn om det ikke er plasr eller behov for h a m innsats.
Sende-kirken henvender seg direktc ti1 den unge kirken og ignorerer ofte misjo- n r r c n . O g den unge kirken henrender seg direkte ti1 styret i misjonsselrkapet.
hlisjonrreo blir ikke radspurt. Hvilken oppgave h a r misjonaren i den unge kir- ken? E r h a n .fraternal xvorkern, en vanlig kirke-arheider utl%nt ifra en kirke ti1 en annen, og derfor kan settes ti1 alt mnlig, etter den unge kirkes forgodtbefin- nende? Har misjonzren e t besten~t kall a g en bestemt autoritet? - Dette er et uhyre aktuelt problenl i sarntidens misjonssituasjon, og jeg kan ikke se a t Schcrer bringer noen virkclig lpsning.
Flerc f o n a k h a r idag v z r t antydet p i dette p r o b l e ~ n - blant allnet dctte:
h1isjon;cl-en rcpresentel-er den ckumcniske kirke, ag i sin tjencste opptrer han p i vcgne av den ene hellige alminnelige kirkc. Dette vil sikre nlisjonzren autoritct og gi ham arbeidsrnuligheter, hlen en slik misjonsteologi matte kreve en sentrali- sering av mirjonsarheidet f. eks. i Det l u t h e ~ s k e verdensforbunds regi ella- K i p kenes Verdensrids regi. Scherer uttaler ikke disse tanker, men opplegget ti1 en slik tealogi finnes nok. Men en slik lpsning er vel neppe akseptabcl i nonk mi, sjonspraksis ar. 1965)
Gttl!,tnr- Lisler-ud Sett og Ap1.t sorn lege i Afr-ikn. Av Vibeke Engelstad. Gyldendal.
Oslo 1965. 142 s. 111. Kr. 39.50 (innb.).
K a m ~ e n !not spedalskhet gikk inn i en ny og avgjarende fase i 1945 da lege- rnidlet dapson for alvor ble kjent soln rirksornt mot lepla. Organisasjonen cRedd barna. h a r e t antispedalskhets-arbcid i gang i Tanzania, der d r . Vibeke Engel-
stad har vzrt engasjert i noen i r . Teamct son1 hun hprte til, hadde fPtt scg til- dclt West Lakc Region med 6W 000 mcnnesker, haorav 6 000 har denne sykdam sonl det med rette stPr slik skrekk av. Om dette arbeid forteller hun i denne fengslende reportasjc.
Dr. Engelstad forteller om helsearbeidet og folkenledisinen, om kosthold Og
levestandard, om kvinnens stilling ag am den mentale p2kjenning som omstil.
lingcn ti1 e n ny k ~ ~ l t u r hetyr far afrikanerne.
Om dr. Engelstad ikke aar i lnisjanens tjeneste, f i r vi likevel hare endel om kirken i distriktet der hun a g familien tak aktivt del i ~nenighetslivet den tid de var cgjerter. p i stedet, for 3 bruke hcunes eget og sympastiske uttrykk.
Boken har partier sam er litternre pcrler, som denne landskapsskildringen:
4kapelsens lnorgen er bare noen f2 ~nillioner l n e n n ~ k e % r borte. Sclve land- skapet vi kj#rerer igjennom er sividt vPknet. I store linjer er det steget opp av unn8rket. Skogen strekker seg mot lyset, det damper av kratt og sump. Historien e r nettapp begynt..
At ektefellen, forfatteren Carl Fredrik Engelstad, har skrcvet et par kapitler i boken. pker naturligvis verdien av rcportasjen.
H. Chr. Mamen
! !
A ~ b o k for Den norske kirke. 14de Prgang 1965. Redigert av KPre Eide. Fol-laget Land og Kirke. Oslo 1965. 256 s. Kr. 20,OO.
Arboken er blitt en i~atitusjon soln vi hvert Pr venter p i med spenning. Serien av irbpker blir en rik kilde pse av for fremtidens kirkehistorikel-e som skal behandle rPr tid. Men Ircmfor alt dekker Prboken det aktuelle behov f a r over- sikt og orientering.
hlisjonsstoffet i PI-ets utgave finner vi som vanlig under o n i t a l e ~ ~ av Bibrlsel- skapet og Kirkens Npdhjelp (.fells tiltakm) og i avsnittet om organisasjanslivct, der 10 sider er viet ~nisjonsselskapenes arheid i det foregiende Pr. Endelig cr det misjonsproblm~~atikk i det 10 sider lange referat av fjarirets debatt om eku~nenikk (.I B~ennpullktet.).
Av nekrologer merker vi oss biskop Birkelis minnemne over misjollsmannen K. 0. Kornelius. Den sskalte nye kirkelige aktivitet er emnet bade for direktPr Jens Wislpff (cVPrt fclleskirkelige ansvarn) og biskop Karl hfarthinussen (.Noen ord om spenningen i norsk kirkeliv.). Begge farfattere har utfordrende ord 5 si oss i vPr aktuelle situasjon. Av ting vi savner i den velredigerte Prgang 1965 kan n e v n a en rapport fra Kontaktkretsen for nonkc trossamfulln og en presentasjon av Norsk hlisjonsrPd.
H . Chr. MnnrerL
Cuds ord ont diakonien. Av Jacob Sannemd.
Bal-tnl~jertiglzrlsnrbeidel i S#r.Afrikn. Av Chr. SvanPe Hafstad.
Ergo-serien, Nomi Forlag. Stavanger 1965. 64 s. Kr. 4,50.
Dette heftet er beregnet p% studicrirkler for folk som vil ha elernentare kunn-
253
skaper pB omrBdet. Ettcr hvert kapitel er det stilt sp@lsmil ti1 hjelp for studie- ringens leder. Videre er det litteraturhenvisninger for folk som vil vite mer.
Hcftet anbefales for dette fonn2l. Under fremstillingen av diakonien skulle jeg gjerne sett at forf. ogsl hadde behandlet bepepet litrrrgi og tuarkcrt de to grunn- former for tjeneste.
E l l e ~ s hcfter det mangler red litteraturl~el~visningene, Dels er det vist ti1 en rekke 101-edl-ag (s. 28) uteri at det er opplyst noe om disse foreligger trykt. Deln mangler sentrale og lett tilgjcngclige bpker sonl BrattgBrds om gade forvaltere og Bjarnc Skards fremstilling av diakollicn i oldkirken. Det er ogs2 vist ti1 litteratur for avansertr lesere (s. 40), men da det gjelder et studiehefte, burde forf. ha en opplysning on1 hvor i landet den utenlandske litteratur befinner seg, f.eks. (i Egede Instituttets bibliotek, pB Uni~,elsitetsbiblioteket, Oslo, el. l i p . ) . NBr det vises ti1 artikler i NOTM, sB vet icscrne av dette tidsskrift hva det menes, men for mange sier denne forkortelaen ingen ting.
H . C h r . Momen Solgt Sot71 slnue. Om slaveri ag slavehandel i Afrika og Arabia i vBrt Brhundre. Av Halfdan Endresen. Nonli forlag. Stavanger 1965. 155 s.
ICr. 24,75 (innb.).
Dette er en ajortrfaring av forfatterens bok ~Slavekar i dagens Afrika. som kom far ca. 10 i r siden. Tilsynsmann Endresens kamp mot slaveriet har vakt interna- sjanal oppmerksomhet, og har fgrt ti1 positive reaksjoner i Frankrike og i den unge rtaten Kamerun, i det internasjonale Anti-slave-selskapct og innen FN.
OgsB i Sorge er Endresens kamp appdaget, fpnt og frernst av folk sorn har vart pB stedet og sett ham i virksomhet, som NRK-manncn Arthur Klzbo, som har skrcvet farordet i bokm.
Slareriet er fremdeles en blolnstrende forretning i Afrika og i Arabia, og det er npdvendig at karllpen mot denne uverdige trafikk fortsetter. Norsk nlisjon har tradirjoncr her, og Endrcsenn bok vil hjelpe oss her hjetnn~e ti1 B s l i ring am de misjonzrer som fprer Endresens arbeid videre. Bruk denne boken som gave ti1 vslncr sonl er fremmede for misjansarbeidetl
H . Chr.Mornen Chinese of the Dinspora. Av J. H a n y Haines. Utgitt av Kirkenes Verdensrads Kommisjon for verdensmisjon og avangelisering. Edin- burgh Press, London 1965.40 s.
Kincscme utenfor hjemlandet har f i t t szrlig aktnalitet etter at kommunistene fikk makten i China, og grensene ble stengt. Det er i virkeligheten ikke svzrt meget vi vet om denne viktige del av den kinesiske verden. Dette lille s h i f t , sorn er skrevet av en virkelig kjenner av China og den kinesiske diaspon, gir interes- sante og eksakte opplysninger om dette emne.
F@rrt f i r vi en historikk, sorn g i r tilbake ti1 den fprste kinesiske emigrasjon i begynnelsen av den kristne zra. Idag r e p e r man at der er ca. 15 millioner men-
nesker i SydPst-Asia av kinesisk avstamning. Dette er utenom de ca. 13-14 milli.
oner som finnes i Hongkong og p i Formosa (Taiwan).
Et szrkjenne ved utenlandskineserne er a t de alltid organiserer seg. De kan ikke leve isolert. Og gjennenl sin organisasjon aver de en betydelig innflytelse, men skaffer samtidig myndighetcne store problcmer. Dette gjelder det @keno.
miske sivel som det kulturelle og politiske omride. Mange blir aldri nasjonali- sert i vedkommende land. Og idag blir de gjenstand for pivirkning fra de ki- nesiske regjeringer bide i Peking og Taipeh.
Nar det gjelder dcres religion, spiller fadredyrkelsen en betydelig rolle. Ellen er deres religipse liv preget av en alminnelig synkretisme sam inkluderer budd.
hisme, taoisme og konfusianisme. Der er ogs3 utbredt bruk av plansjetten for gjennom medier i fi kontakt med store fedres inder.
Skriftet gir oss ogsi en oversikt over kristendommens stilling blant diaspora- kineserne. Et sarmerke er de mange mindre kirker som eksisterer isolert, uten noen forbindelse lncd det nasjonale kirkerid eller med den ekumeniske bevegelse.
De karakteriseres som selvstendige, pietistiske og ultrakonselvative. Ett av deres mange problemer er prateutdannelsen.
Nar det gjelder misjonen, mener forfatteren a t den stort sett har sviktet ki- neserne i SydPst-Asia. Misjonzrene som matte evakuere China, ble ikke sendt ti1 dette omride, men ti1 helt andre land som f.eks. i Afrika. En unntagelse danner China Inland Mission og noen fa andre.
Boken anbefales p i det beste ti1 alle China-interesserte.
Notto Normann Thelle.
Towards an indigenous Church. Av E. Bolaji Idawu. Oxford Uni- versity Press, Londonpbadan 1965. 60 s.
Om det hpyaktuelle tema: kirkens .stedegengjprelse. har vi i de siste par decennier fAtt en he1 litteratur. Allikevel ma nye bidrag ti1 klargjaring av dette spPisn121 hilses med glede, og aller ,nest n i r det dreier seg om en fremstilling av d sjelden kvalitet, indelig og intellektuell, som den vi her har for oss. Det er vesentlige ting forf., som er p r a t og -Professor of Religious Studies. ved Uni- versitetet i Ibadan, Nigeria, har i si oss. Bide afrikanske kirkeledere og vester- landske misjonsledere, og selvsagt f@rst og fremst vesterlandske misjonzrer (som jo er direkte engasjert), har all p n n ti1 P studere dette skrift med appmerk.
somhet.
For mange i Nigeria, skriver Idowu, er kristendommen et vatlig fenomen, en del av den hvite manns livsform som gjennom koloniveldet er blitt p3tvullget folkene i Afrika. Selv i de kirker som har vokset fram som et resultat av den kristne misjonsvirksomhet, er kristendommens vestlige preg en kjensgjerning. Diase kirker er i stor utstrekning organisert etter mpnster av kirkene i Europa og Ameri- ka. De er fremmede institusjoner: de har ikke slitt rot i Afrikas jord. Hvor farlig en slik situasjan er, gir kirkehistorien mange eksempler p i . Tenk f. eks. p i kirken
i Nord Afrika. Den kirke sonl fostret Augustin og andre store kirkemenn, h@t sammen, og den viktigste grunt> ti1 dette var at den forble en fremmed gjmt og aldri gikk inn i det milj* den var satt i. Ncttapp dette er ogsa
-
ihvert fall delvis - forklaringen pP at den kirke soln partugisiske og spanske misjanzrer grunnla i Nigeria i det 15. irh., gikk under.Kirken i Nigeria m i bli en stedegen kirke. Og med dette, skriver forf., .we mean that the Church in Nigeria should be the Church which affords Nigerians the means of w.orshipping God as Nigerians: that is, in a way which is compatible with their own spiritual temperament, of singing to the g l o ~ y of Gud in their orvll way, of praying to God and hearing His Holy Word in idiom which is clearly intelligible to them. She should he a corporate personality, personally discerning what is the will of God for herself and responsible for all requisite steps taken in fulfulling it. I n short, she should be the Church which is the spiritual home of Christian Nigerians, a home in rvhich they breathe an atmas- phere of spiritual freedom..
Stedcgengjarelse. innebzrer imidlertid ikke at ethvert tnament av sfrem- medhet. ma eliminerm. Hvor ville det i sP fall hli av kristendammen? En stedegen kirke mP vzere seg bevisat at den er en del av og representerer den ene, hellige, alminnelige a g apostaliske kirke. Kirken i Nigeria vil alltid v s r e kirkene i Europa og Amerika takkne~nlig for det trofaste arbeid misjoxerene har utfgrt. Og den vil fortsatt sette pris pa
a fa
hjelp av misjonzrer, forutsatt at disse gPr inn i gjer- ningen som .medarbeidere med nigerianske kolleger.. hlisjonzrene - og misjo- nene/kirkene som sender deln - ma agsi fol.stP at splittelsen i forskjellige sam- funn, selskaper osv. ikke har og ikke kan ha den saxnme srelevans~ far de kristne i Afrika som for d e kristne i Vesten (hvor disse grupper historisk er hlitt til).Sp@rsmalet o m kirkens enhet - ogsi den ytre, institusjonelle enhet
-
er for kirken i Nigeria et spgrsmAl av avgj9rende bctydning.Dette er en bok som stiller oss sparsmPl som vi rnd ta stilling til, og som det det er livsviktig bade far smisjanen. og -kirkens at vi tar ~ e t t stilling til.
0. G.M.
M E D A R B E I D E R E
Jol!nra A'yltngen: Misjonsr i Santalmisjonen. Har fatt i oppdrag 2 skrive misjanel~s 100-Prsskrift.
J o n Egil Ofstnd: hfisjonsprest i Det nomke misjonsselskap. Syd-rifrika, 1951-1964.
NP knyttet ti1 Det Lutherske Verdensforbunds radiostasjon. Addis Abeba, Etiopia.
Olav Guttor-rn Myklebzrst: Se NOTM 1964 s. 64.
Odd Kvnnl Pedersen: Se NOTM 1964 s. 128.
Bokmeldingene er skrevet av journalist Odd Kvnnl Pedelsen, rektor Gunnnr Lisle- vud, pastor H. Clvr, Alan?en, generalsekretsr N. N. Thelle og r-edakfdren.
A'orsk Tidsskriff for- Misjorr utgis a" Egcde Zastitzittet, inen forfnffer-se er selu nr~suol-lige for de synsmdter som gjares gjeldende.
