Visning av Misjonen som Den hellige Ånds verk

(1)

-.

M I S J O N E N S O M D E N HELLIGE

ANDS VERK

a "

L E S S L I E N E W B I G I N

Min tese i denne forelesning er den a t skal vi vzere tro mot Det nye testamente, mB vi erkjenne a t den kristne misjon fsrst og fremst e r et verk av Den hellige Bnd, mens v i r plass i den lmmmer i annen rekke. La oss se p i hva Det nye testamente sier.

I Mark. 13 sier Jesus ti1 disiplene a t n i r de blir f0rt for domstolene, skal de fkke vaere bekymret for de skal si, for det er ikke de som taler, men Den hellige Bnd. Videre sierl han i sin avdjedstale i Johannes-evangeliet a t n k sannhetens' And kommer, es'kal han vidne om meg. Men ogsi I skal vidne,, for I har vzert med meg f r a begynnelsen av>> (15, 26-27). MediI andre ord, det primzere vidnesbyrd kommer f r a Den hellige;

And, den kristnes vidnesbyrd er vesentlig sekundaert. I neste' kapitel heter det a t nBr Den hellige i n d kommer, askal han' overbevise verden om synd og om reteerdighet og om dams.

I begynnelsen av Apostel-gjerningene, hvor Jesus sier ti1 disip-, lene a t de skal vaere hans vidner like ti1 jordens ender, nevnes spesielt a t dette skal skje n L Den hellige i n d kommer over dem. I virkeligheten kan hele Apostel-gjerningene karakteri- seres som en kommentar ti1 dette, for gjennom hele boken gjwres det lklart a t initiativet ti1 og ledelsen av den kristne misjon ligger hos Den hellige And, mens apostlenes virke er underordnet og sekundaert.

Dette er vel kjente fakta for dem som er rfortrolige med Skriften, men mon vi ikke har vaert til'bmyelige ti1 B glemme dem i den store misjonstid som nB ligger bak oss? Det var en tid d a misjonens utbredelse fulgte de samme veier som den verdslige makt, da Vestens folk sto som de sterke overfor

5 - Norsk Tidsskrift for Misjon.

-

^11. ⁶⁵

(2)

dern som var fattige og underutviklet, etter denne verdens mil. Etter min oppfatning har vi i denne tid vaert tilboye- lige ti1 H glemme den bibelske sannhet a t misjonen er Den hellige Bnds misjon. Vi har vaert fristet ti1 B se misjonen som et program for kulturell ekspansjon, for en heyere standard, for undervisning og administrasjon og organisasjon, et program som ligger i vBre hender og hvor uffallet avhenger av hvilke ressurser vi kan sette inn. Ingen som virkelig kjenner misjonen i det 19. og 20. Brhundre, vil nekte a t en slik fristelse har gjort seg gjeldende.

I denne artikkel vil jeg si noe om hva det medfmrer for misjonen hvis den skal t a alvorlig hva Det nye testamente sier om misjonen som Den hellige Bnds gjerning. Min frem- stilling har snarere et selvbiografisk enn et systematisk preg, da dette er et emne som vel best kan behandles u t f r a person- lig erfaring.

Da jeg ferste gang kom ti1 India som ung misjonaer, sto jeg overfor en situasjon som var typisk for storsteparten av det vi kaller misjonsmarken. Man mente a t den rette metode for evangelisering var B benytte bnnede kateketer og evangelister som forkynte evangeliet i landsbyene, og dersom folket der ba om ^?L bli dept, skulle de gi dern dBpsundervisning og ha tilsynet med og ledelsen av disse nye menigheter. Misjonaeren s a t t ved skrivebordet i sin store bungalow og kontrollerte en h e r av arbeidere, som s B ,B si var fingrene p& hans hender.

Han kunne sende dern ut og kalle dern tilbake, overfere dern ti1 et annet omride eller gi dern avskjed, alt etter som hall fant for godt. Disse lmnnede arbeidere var det som ferte misjonen videre, og en fin flokk var de, det er sikkert.

NB traff det seg slik a t p i den tid da jeg kom ut, var misjonen oppe i mkonomiske vansker, og vi hadde beskjed om under ingen omstendigheter Q eke budsjettet. Felgen var a t vi ikke kunne ansette flere folk, og a t vi ikke kunne gi positivt svar nAr nye landsbyer ba om B fB opplaering i kristendom. Vi kunne ikke forkynne evangeliet uten B risikere B m,Btte awise slike som ville bli kristne fordi vi manglet folk ti1 B gi dern under-

(3)

visning. E n ny formulering av misjonsbefalingen i Matt. 28, 18-20 syntes nodvendig: <<GB u t i all verden og forkynn evangeliet for alle mennesker, s i lenge dere h a r overskudd p i bndsjettet.,,

Ung og ivrig misjonzr som jeg var, kunnc jeg selvsagt ikke s l i meg ti1 ro rned dette, men matte sporre hva som var det svake punkt i et slikt resonnement. Det syntes meg nndvendig

& ta opp ti1 ny vurdering forutsetningene for det tradisjonelle

evangeliseringsmonster og sporre om dette virkelig er g i t t av Gud. Da ble det s n a r t klart for meg a t det er visse radikale svakheter ved dette monster.

1) For det forste syntes det ihke i kunne skape menigheter rned virkelig menighetsbevissthet, rned forvissning om a t Kristus selv er ti1 stede i menigheten rned all sin makt, og a t Den hellige i n d skal utstyre den rned alle n~dvendige gaver f o r i bygge opp kirken og dens vidnesbyrd f o r verden.

Istedet fikk man snarere en rekke xutstasjonern, filialer, som alltid var avhengige av veiledning og stntte f r a et ahovedkvar- t e r ~ , som kunne ligge langt borte. Mangelen p i Bndelig selv- tillit, folelsen a v B v z r e en underavdeling, en organisasjon hvis ledelse er annetsteds, var noe av det mest beklagelige ved disse kristenflokkene i landsbyene.

2) Dette ble meget klart n i r man s i p i hvordan preste- skapet i denne unge kirke var organisert. Som nevnt bygget kirken i sin utbredelse i hovedtrekkene p i de lonnede misjonsarbeidere. F m s t senere tok man opp sporsmilet om B ordinere prester, og da under den forutsetning a t preste- embetet skulle v e r e et lonnet heldags-yrke rekrnttert av folk med en lignende akademisk utdannelse som prester i Europa og Amerika, og rned en lonn som hovedsaklig ntgjordes a v gaver f r a menigheten. N&r disse prinsipper fremsettes i sin rene form, er det helt klart a t de er ikke utviklet pi grunnlag av Det nye testamente, men nt f r a kirkens erfaringer i Vest- Enropa og Nord-Amerika i den hvite rases post-merkantilist- iske sivilisasjon. Da disse prinsipper ble akseptert som aksio- mer og anvendt pB de meget fattige feudalsamfunn i Asia,

(4)

forte det ti1 a t man m i t t e godta en ordning med en eneste ordinert prest som var ansvarlig for 20, 30, ja, opptil40 landsbymenigheter, av den enkle grunn a t et mindre antall ikke kunne makte A underholde en prest i heldags-stilling n i r han skulle ha en lnnn som svarte ti1 hans akademiske kvalifika- sjoner. Men denne ordning e r ipenbart i strid med Det nye testamentes syn p i forholdet mellom prest og menighet. Det forte ti1 a t istedenfor i sporre: gHva er det rette forhold mellom prest og menighet, og hvor mange sjeler kan en prest virkelig vcere hyrde for?, mitte man snarere spnrre:

aHvor mange mennesker trenges det for i skaffe de nodven- dige midler ti1 i undepholde et profesjonelt presteskap slik som dette defineres i Vest-Europa og Nord-Amerika?)) Fnlgen blir a t landsbymenighetene er ikke fullt utstyrt med egne prester. En <<misjonsarbeiderx virker kanskje i landsbyen, men den ordinerte prest som gir dem sakramentene, kommer uten- f r a og er ikke en integrerende del av fellesskapet. Landsby- menigheten er ikke Det nye testamentes <<ecclesia theom (Guds kirke), men snarere en filial i en organisasjon som har sitt hovedsete annetsteds. Ogsi her har man satt seg u t over det bibelske menighetsmnnster.

3) For det tredje og som fnr nevnt, forirsaket dette ar- beidsmnnster, som helt ut bygget p i lonnede misjonsarbeidere, a t kirken ikke kunne utvide sin virksomhet med mindre budsjettet tillot den Q ansette flere folk. Det dreiet seg med andre ord om en evangeliseringsmetode som forutsatte a t mi- sjonsorganisasjonen satt inne med de storste nkonomiske ressurser. Altsi en misjonsmetode helt forskjellig f r a den i Det nye testamente, svarende ti1 situasjonen i det 19. irhnndre, d a de kristne land var politisk og okonomisk overlegne, men sannsynligvis helt uskikket under forholdene i dag, da en maktforskyvning har begynt i gjnre seg gjeldende.

Disse problemer fnrte meg tilbake ti1 Det nye testamente og fikk meg ti1 i sporre om det der finnes et annet forbilde som kunne bringe misjonen ut av dette dilemma. Selvsagt kan man ikke vente a t Det nye testamente skal kunne gi en detaljert

(5)

3

oppskrift p i misjonsmetoder som passer i enhver historisk situasjon. Men gransker vi Det nye testamente, vil det bli helt p i det rene a t der finnes visse trekk som kan anvendes p i forholdene i dag, ja, som er mer relevante for v i r situasjon enn mye av erfaringene f r a det 19. irhundre.

1) For det farste fremgir det av Det nye testamente a t kir+kens misjon ikke er noe som er adskilt f r a kirken selv.

Kirken er selv en misjonsorganisasjon. Den oppstandne Herre Bnder p i disiplene og gir dern Den hellige And idet han sier:

uLikesom Faderen har utsendt meg, sender jeg ogsi eder.>>

Kirken fikk bide sin eksistens og sin misjonsoppgave i samme Bndedrag, gjennom Den hellige ind. Man kan ikke adskille disse to, som er gitt under ett i og med selve kirkens grunn- leggelse.

2) For det annet: Selv om det sikkert finnes dern som er kalt ti1 en spesiell misjonsoppgave, som Paulus og Barnabas i menigheten i Antiokia, danner ikke disse menn en saer- skilt organisasjon ved siden av den kirke som blir ti1 gjennom deres forkynnelse. Det er ikke slik a t Paulus i Filippi eller Derbe eller Lystra gmnnlegger to organisasjoner, en som kalles akirkenn, og en annen f. eks, med navnet <(Antiokia- misjonen, Lystra filial,. Der er bare ett samfunn, som p i samme tid er bide kirke og misjon.

3) For det tredje betraktes denne kirke helt f r a farste stund som Guds kirke. Hvor svak, etterliggende, feilende eller syndefull kirken enn mitte vaere, e r den like fullt Kristi legeme, og slik tiltales den o g s i av Paulus. I sine brev ti1 menighetene

-

ser vi a t han noen ganger irettesetter dem, advarer dern og tuk- ter dern med munn og penn, men aldri behandler han dern som en flokk elever som skal lieres opp ti1 i bli kirke. Ingensteds hos Paulus finner vi noe som kan sammenlignes med dette g i over ansvaret ti1 de unge kirkem. Dette begrep, som er vanlig i moderne misjonsterminologi, er helt fremmed for Paulus' tankegang. Tvert imot gir det frem av hva han skriver, a t han s i p i kirkens ansvar, frihet og selvstyre ikke som noe han hadde rett ti1 i gi over ti1 menighetene n i r han syntes

(6)

de var blitt modne nok, men som noe de hadde f i t t i og med evangeliet. A motta evangeliet vil si i f i frihet, i fh ansvar, B bli gjort ti1 et Guds barn med ansvar overfor vBr himmelske Far.

Kirken er blitt regnet som kirke helt fra farste stund.

4) For det fjerde er det derfor fra begynnelsen av en forutsetning a t kirken har sine tjenere. Vi finner biskoper og dia- koner og en mengde andre, tjenesten kan varieres og tilpas- ses etter som forholdene krever. I Filippenser-brevet skriver Paulns ti1 ade hellige i Kristns som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere~. Han legger hendene p i dem som Gud hadde utvalgt blant de nye kristne, og innvier dem ti1 eldete som skal stA for styret i menigheten. Han gjar 1kke bruk av misjonsallbeidere underholdt og kontrollert fra Antiokia, som skal fare tilsyn med, lede og undervise de unge menighetene.

Jo mer jog tenker over dette, jo mer m i jeg undre meg over den dristighet som Paulus her la for dagen. Som kjent ble hans fremgangsmite ntsatk for et meget alvorlig angrep.

Det kom folk f r a menigheten i Judea som s a a t disse hed- ningene mitte bli omskiret og opplsert i hele Moseloven far d e knnne opptas i det. ntvalgte folk. Med andre ord

-

de hevdet det 'ganske fornuftige syn a t hedningekristne mitte ,i likhet med jadiske proselytter opplseres etter moderkirkens manster f a r de kunne opptas som medlemmer av menigheten.

.Da dette sparsmil ble endelig avgjort p i apostelmatet i Jeru- aalem, var det Peters erklsering om a t disse omvendte hed- ninger hadde f i t t Den hellige ind, som gjorde utslaget. Dette faktum var nok ti1 i avgjare saken og ti1 i hindre a t de nye menigheter ble satt under formynderskap av menigheten i Jndea.

N i r man reflekterer over disse kjensgjerninger, er det nmnlig i unngi sparsm~hlet: Har vi vsert judaister eller evangel3ster?

Pi hvilken side i denne strid herer den moderne misjons- bevegelse hjemme, hos Paulus eller hos hans motstandere?

Aldri glemmer jeg da dette ble aktuelt for meg. Den farste tid mens jeg var biskop i Ser-India, v i d e det seg a t i min personlige andakt fant jeg mer trast og oppmuntrhg i 2. og

(7)

I

4. Mosebok enn i brevene og Apostelgjerningene. Da jeg spurte n e g selv hvordan dette kunne henge sammen, skulle det ikke mye selvransakelse ti1 for i bringe p i det rene a t jeg fant det mer oppmuntrende i gi meg selv rollen som en Moses enn som en Paulus. Det var ganske opplivende for en misjonsbiskop i tenke seg som en Moses som forer den brogede skare gjennom odemarken mot det forjettede land. Da jeg ble lrlar over dette, mitte jeg meget inntrengende stille meg selv sporsmilet:

E r du judaist eller evangelist?

P i dette punkt i mine selvbiografiske refleksjoner mB jeg igjen komme inn p i hva man kaller aikke-teologiske fakkorern.

Jeg har lagt merke ti1 a t Gud ofte synes B bruke slike ikke- teologiske faktorer enlda mer enn de teologiske, og jeg har en mistanke om a t kanskje er han mer interessert i dem.

Jeg var biskop i Madura, hvor der, p i grunn av vel kjente hendinger i Wall Street, hadde vsert en fryktelig okonomisk krise. E t stort antall skoler var blitt lukket, misjonsarbeidere var blitt trukket tilbake, og landsbymenigheter var blitt uten noen fastboende prest eller misjonsarbeider som kunne ha tilsyn med dem. Dette var en glimrende anledning ti1 i eksperi- mentere med nye metoder. Vi gjorde det ti1 v i r hovedoppgave B lsere opp en stor mengde menn og kvinner ti1 B gjore fri- villig tjeneste som prester og evangelister for slike menigheter. Planen for presteskolen ble radikalt endret. Istedet for i gi temmelig langvarige kurser for lonnede arbeidere, ble den n i en ambulerende institusjon som stadig hadde korte kurser for menn og kvinner i profane yrker. PB denne miten ble det etter hvert bygget opp en skare frivillige arbeidere:

offentlige tjenestemenn, lserere, bmder, arbeidere og andre, og herfra kunne vi n i rekruttere et virkelig effektivt presteskap ti1 disse forsomte menigheker. Og det gikk ikke lenge for jeg begynte i legge merke ti1 p i visitasene a t de menigheter hvor der var sterkest Bndelig liv, det viste eeg gang p i gang 5. vsere nettopp de menigheter som disse frivillige arbeidere hadde ansvaret for. Jeg ble mer og mer overbevist om a t vi var pB rett vei.

m

¹

(8)

Det bad seg en enda d e r r e anledning d& det oppsto en massebevegelse blant landsbybefolkningen i et omride i den nordlige del av bispedammet. Denne bevegelse hadde spredt seg ti1 oss f r a et tilgrensende strak hvor metodistenes misjon hadde sin virksomhet. Her hadde man g i t t frem etter gammel oppskrift. Lennede arbeidere ble plasert i landsbyene etter hvert som folket vendte seg ti1 Rristus og ba om d i p . Mange tusen nye var kommet med. N i sto vi overfor spersmilet om vi ogsi skulle felge den gamle metoden og sende en hen- vendelse ti1 misjonsstyret om mer penger .ti1 i laere opp og ansette mange nye misjonsarbeidere som kunne t a seg av denne nye bevegelse. Vi bestemte oss for noe helt annet. Vi valgte helt fra ferste stund ^8% preve i t a opp problemet mer ut f r a Bibelen. Selvsagt ble det adskillig diskusjon og eks- perimentering. Men hovedtrekkene i den fremgangsmite vi fank frem til, skulle kunne summeres opp slik:

1) Den ferste grunnsetning er a t man stoler p i Den hellige inds makt ti1 i finne sine egne redskaper blant dem som han kaller ti1 evangeliets fellesskap. Rent konkret betyr dette a t n i r folk kommer og ber om dip, sender man ikke straks en lennet misjonsarbeider ti1 dem. Tvertimot, man gir seg tid og sper dem u t inntil det blir klart hvem det er som Den hellige i n d allerede har lagt sin hind p i . Etter min erfaring finnes det alltid en eller et par som har hatt en eller annen kontakt med det overnaturlige i sitt liv, enten de n i har lest noe i Bibelen, hert en tale eller hatt e t syn eller en dwm, eller de har opplevd en eller annen mirakules hendelse eller et merkelig svar p i benn. P i en eller annen mite, hvor beskje- den den n i mitte vaere, har dette menneske f i t t en feling av Den hellige inds makt, og det er denne opplevelse som har gjort a t han ber om d i p og f i r andre i landsbyen ti1 B gjere det samme. Det ferste er derfor a t vi m i akseptere denne person som Den hellige i n d allerede har utpekt, som en naturlig leder for den nye menighet. Vi m i ikke finne p i 5 skyve denne mann ti1 side og sette i stedet en person som vi har laert opp i v i r presteskole, hatt i v i r tjeneste og sendt

(9)

ti1 menigheten. En slik mann skal komme senere, som jeg vil vise, men i mellomtiden er det mannen f r a landsbyen som

I

Cud har valgt, vi m i akseptere som leder for den nye menighet.

2) For det andre: s i snart det er p i det rene a t hele flokken virkelig har bestemt seg for i snu ryggen ti1 av- gudene og sette all sin lit ti1 Kristus, m i de bli dspt. Tidligere var det vanlig rned en ganske lang pravetid rned undervisning, opp ti1 e t t ir. N i r den var tilfredsstillende gjennom- f m t , kunne dipen finne sted. Man vil nadig kritisere en tra- disjon som har f i t t slik lang hevd, men det synes meg a t her foreligger en alvorlig fare for & bygge kirken p i pelagi- anisme. N i r en flokk mennesker som har kastet vekk av- gudene og vil holde seg ti1 Kristus alene, kommer og spor om dip, og vi i realiteten sier ti1 dem: <<La oss nQ f i se om dere kan gh den rette vei i seks mineder uten nidemidler, og i s i fall skal vi gi dere nidemidlene og t a dere opp i v i r t samfunnn, da setter vi dem sikkert p i feil spor helt f r a begynnelsen. Unektelig har man ofte m i t t e t f i det inntrykk a t d i p og nattverd er utmerkelser ti1 elever som har full- f0rt et kursus, snarere enn nidemidler som gis for intet ti1 angrende syndere. Jeg betenker meg ikke p i i si a t s i langt som min erfaring g i r , er det i d0pe rned en gang og s i folge etter rned undervisning, e t prinsipp som resultatene ti1 overmil har vist er det riktige.

3) Umiddelbart etter dipen falger s i en periode hvor all

. -

vekt legges p i i innfare de dapte i kristendom. De nye lrristne som er blitt opptatt i troens hnsholdning, er ivrige etter i lrere hvilke retter og plikter dette forer rned seg. Det m i understrekes a t denne innfaring ikke bare er et sparsmil om undervisning. Hva evangeliet er, lzerer man ikke bare ved i hare p i undervisning, men ogsQ ved i gi det glade budskap videre ti1 andre mennesker. Derfor er det av vesentlig betydning a t denne opplreringsperiode ogsi er en vidnesbyrdets tid, og a t man f r a farste stund legger den nye menighet pQ hjerte a t det i bringe det glade budskap videre ti1 neste landsby er noe som harer rned n i r en selv skal lrere Q finne

(10)

sin plass blant Guds barn. Slik som vi praktiserer det i Sor- India, forer denne periode med intens opplrering og nnder- visning frem ti1 konfirmasjonen og den forste altergang, nBr lederne i kirken er klar over a t menigheten er kommet langt nok ti1 i f o r s t i hva det innebaerer i delta i Herrens miltid.

4) Forsoket p i i folge forbildet i Det nye testamente forer ti1 slutt ti1 det sporsmil om ikke disse lokale ledere b0r ordi- neres ti1 prestetjeneste. Det er ikke vanskelig B forst& a t da dette forslag forst ble fremsatt i en kirkelig komitbs n0k- terne atmosfaere, vakte det e t ordentlig sjokk. At vi etter alle v i r e forsok p i i hoyne den akademiske standard blant prestene, skulle overveie i ordinere enkle arbeidere med meget liten utdannelse, det var i forste omgang sjokkerende.

Saken ble droftet i omkring fire i r for det ble oppnidd enig- het om a t man burde gjore et forsok. En flokk eldste som ti1 fulle hadde vist a t Den hellige And var i virksomhet i deres liv, og som var blitt brukt ti1 % fore andre ti1 Kristus og forbe- rede dem ti1 dipen, ble valgt ut og fikk e t tre irs knrsns som forte frem ti1 ordinasjon. Det m i understrekes a t denne opplrering var ikke av den tradisjonelle type i et teologisk fakultet. A sette disse menn p i et teologisk fakultet ville ha v z r t det samme som B rive dem 10s fra deres miljo i landsbyen og odelegge muligheten for a t de fortsatt kunne leve som vanlige arbeidere og bonder blant sitt eget folk. Opplaeringen m i t t e bli mer lik laeretiden i et praktisk yrke, en slags inn- wing i tjenesten med kombinasjon av praktisk arbeid og korte perioder med intenst studium og indelig fellesskap. Etter endt opplrering ble den forste flokken ordinert ti1 prester, og det er mitt h i p a t de i sin tid vil bli fnlgt av flere.

Med dette vil jeg ikke p i noen m i t e antyde a t det ikke er riktig i hjelpe de unge lrirkene s& de kan f i prester med den hoyest mulige utdannelse. I v i r t bispedomme, hvor de for- ssk som jeg her har skildret, har funnet sted, har vi samtidig arbeidet for i hoyne den akademiske standard blant v L e prester, og vi har sendt folk ti1 Vesten forat de skal f i hoyere

(11)

teologisk utdannelse. Alt dette er nadvendig og b0r utbygges videre. Hva det forst og fremst gjelder, er imidlertid falgende.

V i r t syn p& prestetjenesten m i ti1 syvende og sist bestemmes u t fra teologiske og bibelske synspunkter, ikke u t f r a sosiologiske, f. eks. slike som har med yrke og akademisk utdannelse i gjore. N&r vi t a r slike sosiologiske kategorier, som er utviklet i kirkene i Vesten og svarer helt ti1 forholdene og erfaringene der, og behandler dem som a'bsolutter som slkal over- fores ti1 de unge kirkene, enda situasjonen der er en helt annen, da gjar vi disse kirkene en stor bjornetjeneste. Atter og atter etter som vi blir stilt overfor nye situasjoner, m i vi jevn- fare v t praksis p i dette felt med hva Skriften sier.

N&r jeg ser tilbake p i erfaringene fra de tolv &r da dette har vokst frem, er jeg ikke i tvil om a t de har svart ti1 for- ventningene. I denne tid har jeg opplevd a t evangeliet er blitt spredt fra landsby ti1 landsby ved vanlige kristne menneskers vidnesbyrd. Jeg har sett a t kirkens medlemstall er blitt man- gedoblet i dette omride uten a t det har v e r t nodvendig &

pikalle hjelp utenfra, hverken penger eller mannskap. Jeg har sett hvordan meget enkle mennesker, som har f i t t et slikt ansvar som ovenfor nevnt, har vokst i indelig moden- het, i visdom og i dyktighet som evangelister og hyrder. Jeg har i disse landsbymenighetene fulgt utviklingen av e t slags ikke-profesjonelt presteskap som er meget forskjellig f r a hva vi er vant ti1 i Europa, men som jeg er sikker p i a t Den gode hyrde ikke skammer seg over. Jeg har sett nok ti1 i bli overbevist om a t Den hellige i n d kan f i frem sitt vidnesbyrd selv n i r den verdslige makt er fiendtlig stemt mot kirken, og a t han kan bruke sine egne redskaper, selv om de er svake og lite ansett.

Jeg er kommet med disse selvbiografiske refleksjoner for i illustrere den tese som jeg begynte med: takket v z r e v&r overlegne posisjon okonomisk, kulturelt og politisk har vi v z r t fristet ti1 i se misjonens oppgave i for hay grad som et program for utdannelse, opplering og hayning av standarden, et tiltak hvor vi var redskapene, hvor vi bestemte pensum, 75

m ,

(12)

sto for eksamen og delte u t vidnesbyrd. PH denne miten har vi skapt et forhold med paternalisme pH den ene side og avheng- ighet pH den annen, som har vaert i r s a k ti1 en stadig for- virring og svakhet i misjonens arbeid. Dette forhold er ikke bare en fwlge av a t sH meget av Vestens misjonsarbeid har foregitt i koloniene. Man kan se utslag a t det samme f. eks. hos indiske misjonsselskaper som arbeider i sitt eget land. Hvor ordet amisjon, brukes, har man kunnet konstatere den samme slags paternalisme pH den ene side og infantil avhengig- het pH den annen. Roten ti1 dette onde er sikkert H finne i a t vi ikke har t a t t tilstrekkelig alvorlig den kjensgjerning a t misjonen er ikke e t program for undervisning og opplaering anologt med kulturelle fremstwt pH human basis, men den er en tjener for et vidnesbyrd f r a Den hellige Hnd selv. Heller ikke har vi hatt det klart nok for oss a t Den hellige i n d under helt fremmede forhold kan gi kirken former som e r karakteristiske for det nye sted og for folket der, og ikke bare er bleke reproduksjoner f r a den kirken som misjonen er gHtt u t fra, og som de alltid blir stiende i avhengighetsforhold til.

Etter min oppfatning er det saerlig viktig for oss i gi akt pH dette under den makfforskyvning som vi opplever i dag, f. eks. i Afrika, hvor forandringens vind er begynt % blise. Det ville vaere lett om vi her nwyde oss med B si: uNH da Afrika er i ferd med i bli uavhengig, mB ogsi kirkene der slippe kontroll f r a misjonsstyret i hjemlandet),. Dette ville vaere i gjere kirken ti1 en ren vaerhane. Det trengs noe langt mer radikalt, noe mer bibelsk, noe som koster mer. Vi m i bekjenne a t vi, forledet av den makt som kolonitiden ga oss, har veket av fra det menster som finnes i Den hellige skrift, a t vi ikke har gjenkjent og mkseptert Jesu Kristi kirke n i r den er Mitt plantet blant enkle, fattige og uvitende mennesker, og a t vi derfor har sekt B utwve en kontroll som Skriften ikke gir oss noen fullmakt til. Det som trengs, er derfor ikke bare en annen politikk, men noe som g i r langt dypere, nemlig anger, og det er alltid noe som koster.

(13)

L a meg slutte med i fortelle noe som belyser det jeg her vil h a frem. Den uheldige side ved misjonsarbeidet som jeg har talt om, tendensen ti1 paternalisme pB den ene side og infan- tilisme p i den annen, blir aldri tydeligere enn n i r en sekretser f r a misjonsstyret i sendemenigheten kommer p i b e s ~ k ti de unge kirker. Da opplever en ofte ti1 sin sorg a t menigheter som er blitt virkelig selvbevisste og kan stA p i egne ben, kaster denne sin status p i biten og oppfmer seg som barn, stimler sammen omkring sekretseren for B fortelle hvor absolutt avhengige de er av ham og for B legge frem utallige henven- delser om hjelp i forskjellige former. En Venn av meg som var sekretser i e t av de store amerikanske misjonsselskapene, reiste rundt i India i tre mineder, og var etterhvert blitt inderlig trett av den slags opplevelser. Mot slutten av reisen besskte han en landsby i nserheten av Bombay. Etter a t menigheten som vanlig hadde lagt en krans om halsen pB ham og overrakt ham den tradisjonelle ski1 med frukt, fortsatte de:

<(Vi ser opp ti1 deg, du representant for v i r t kjsere misjons- styre, som v k f a r og mor. Vi er helt og fullt avhengige av deg, og n i vil vi legge vire vanskeligheter frem for deg. Tid- ligere hadde vi en kateket som var lsnnet av misjonen, men n i e r denne kateketen blitt trukket tilbake. Vi kan ikke greie oss uten en kateket. Vi er som barn uten foreldre, og vi ber om a t du straks igjen sender en kateket ti1 v i r landsby>. I sin fortvilelse fikk min Venn en inspirasjon. ~ K n e l ned, alle sammen>, s a han ti1 menigheten. De s i gjorde. Min Venn gikk ti1 enden av rekken, la sine hender p i den fsrste og sa: gJeg an- setter deg som kateket,,. Likedan med den annen og den tredje og alle de andre hele rekken igjennom. Deretter dm han tilbake ti1 Bombay og tok flyet ti1 Amerika.

Dette var enkle mennesker som trodde p i Gud. De trodde a t misjonssekretseren var en Guds mann, og a t han hadde kommet og lagt sine hender pB dem og gjort dem ti1 kateketer.

Dermed war de ogsi kateketer og tok hnsekvensen av d&.

De begynte i gjme en kateltets gjerning, og da min Venn neste gang kom ti1 India, fant han istedet for en hensyknende

(14)

og uselvstendig menighet en livskraftig menighet og et vidne for evangeliet.

Noen vil kanskje synes a t dette er en lettsindig historie.

Og jeg vet jo vel a t det g L ikke alltid sQ godt. Likevel mener jeg a t historien er verdt Q fortelle, for den peker pQ en viktig sannhet som misjonen trenger Q laere, nemlig dette a t ti1 syvende og sist er det Q vidne om Kristus ikke noe som avhenger av v L e planer og ressurser. Det er Den hellige Qnds egen sak, og han kan bruke som sine redskaper ikke bare de skolerte, de dyktige og de sterke, men ogsQ de enfoldige, de ulaerde og de svake. I vQre dager, da den politiske og 0ko- nomiske makt er i ferd med Q forskyves og den kristne misjon holder pQ Q bli en oppgave for smQ og svake og ofte foraktede kirker, er det av avgjorende betydning a t vi f i r nytt syn for denne sannhet. Den hellige Qnd er selv vidnet, han kan velge u t og t a i bruk sine egne redskaper og med deres hjelp pQ sin egen vis skape nye uttrykk, blant nye folk og pQ nye sprQk, for Guds evige storhet.

(Oversatt a v Bjarne Handeland.)