2012 Gjøvikregionen Kommunebilde

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde

Kommunebilde

Gjøvikregionen

2012

(2)

(3)

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 5

2 Overordnet 7

2.1 Befolkningsdata ... 7

2.1.1 Befolkningssammensetning... 7

2.1.2 Fødselsoverskudd ... 7

2.1.3 Inn- og utflytting ... 8

2.1.4 Pendling ... 9

2.1.5 Befolkningsutvikling totalt ... 9

2.2 Økonomi ...10

2.2.1 Driftsinntekter ...10

2.2.2 Prioritering ...11

2.2.3 Enhetskostnader ...11

2.2.4 Netto driftsresultat ...12

2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver ...13

2.2.6 Økonomisk status ...15

2.3 Plan ...17

2.3.1 Planstrategi ...17

2.3.2 Planstatus i regionen ...17

2.3.3 Nasjonale forventninger ...22

2.4 Samfunnssikkerhet ...26

2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen ...26

2.4.2 Kommunal beredskapsplan ...28

2.5 Klima ...29

2.5.1 Klima- og energiplaner ...29

2.5.2 Klimagassutslipp ...30

2.5.3 Klimatilpasning ...31

3 Tjenesteyting 33

3.1 Barnehage ...33

3.1.1 Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland ...34

3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning ...36

3.1.3 Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling ...38

3.1.4 Kompetanseutvikling i barnehagene ...39

3.1.5 Minoritetsspråklige barn i barnehagen ...40

3.1.6 Tidlig innsats ...40

3.1.7 Likestilling ...41

3.2 Grunnskole ...42

3.2.1 Elevenes psykososiale skolemiljø ...43

3.2.2 Spesialundervisning ...45

3.2.3 Lesing ...51

(4)

3.2.4 Bemanning ...53

3.2.5 Frafall i videregående skole...59

3.3 Folkehelse ...60

3.3.1 Status og utfordringer ...60

3.3.2 Kommunenes befolkningssammensetning og helsetilstand ...61

3.3.3 Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver ...63

3.3.4 Folkehelse i planlegging ...64

3.3.5 Folkehelsearbeid og status i Oppland - Gjøvikregionen ...66

3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen ...67

3.4.1 Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand ...67

3.4.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ...67

3.4.3 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem...70

3.4.4 Demenstilbudet i kommunene ...72

3.4.5 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 ...73

3.5 Sosiale tjenester ...78

3.5.1 Økonomisk stønad – Sosial hjelp ...78

3.5.2 Økonomisk stønad – sosialhjelp ...80

3.5.3 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) ...81

3.6 Barnevern ...83

3.6.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet ...83

3.6.2 Rapporteringer fra Gjøvikregionen ...86

4 Kommunen som samfunnsaktør 89

4.1 Miljø ...89

4.1.1 Kommunen som miljømyndighet ...89

4.1.2 Biologisk mangfold ...94

4.1.3 Vassdragsforvaltning – forurensning ...99

4.1.4 Avfall og gjenvinning ... 104

4.1.5 Arealbruk ... 109

4.1.6 Rovviltforvaltning ... 112

4.2 Landbruk ... 116

4.2.1 Jordbruk ... 116

4.2.2 Skogbruk ... 120

4.2.3 Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur ... 122

5 Tilsyn/kontroll og klagebehandling 127

5.1 Miljøvernavdelingen ... 127

5.2 Barnehage og skole ... 129

5.3 Helse-, sosial og barnevern ... 130

5.3.1 Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen ... 131

5.4 Samfunnssikkerhet og beredskap ... 134

(5)

1 Innledning

Velkommen til lesing av åttende generasjon kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dette dokumentet viser hvordan kommunene leverer de lovpålagte tjenestene – og da sett ut fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet.

Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er “kommunebildene”

detviktigste overordnede dokument i dialogen mellom kommunen og regional stat i Oppland.

Vi oppsummerte denne delen av dialogen slik i fjor: 6 rapporter på til sammen 786 sider og 1000 kilometer kjøring for hele fylkesmannens ledergruppe, 31 forskjellige lysark-

presentasjoner, 13 saker på vår nettside og 10 artikler i fylkets aviser. Denne dialogen må også gi merverdi for opplandssamfunnet. Derfor ser vi på å gjennomføre en slik

kommunikasjonsmaraton som en investeringer vi gjerne tar også i framtida.

Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og

produksjon av kommunebildene. De blir derfor evaluert hvert år. Evalueringen er basert på tilbakemeldinger fra kommunene via regionrådslederne og på interne vurderinger hos oss. Vi vet også at det siden vi begynte å lage “kommunebilder”, har skjedd mye benchmarking i kommunene. Det lages etter hvert mye statistikk og analyser også av andre. I fjor stilte vi derfor spørsmålet om “kommunebildene” fortsatt var nyttige, og fikk et utvetydig “ja” som svar. Vi tror kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er grunnen til at vår analyse etterspørres.

Den 28. april i år fylte fylkesmannsembetene 350 år. En institusjon som har overlevd siden 1662 og vokst i betydelig grad under vekslende regjeringer de siste tiårene, fortjener en analyse. Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret er den som i størst grad har omtalt og analysert jubilanten. I en kronikk i Kommunal Rapport skriver han at forskjellige

undersøkelser viser at lokalpolitikere og -administrasjon stort sett gir fylkesmennene god attest for det kommunerettede arbeidet som utføres. Det er tilfellet også i Oppland, viser flere undersøkelser.

Kommunebildene bidrar til kunnskap om den aktuelle situasjonen og utviklingstrekkr på mange tjenesteområder i kommunene. En sammenligning mellom kommuner, slik den legges fram her, kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes de også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig.

Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med kommunebilder nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Mye av statistikkgrunnlaget kommer fra KOSTRA, selv om også andre kilder benyttes. Fylkesmannen ønsker å understreke viktigheten av at kommunene holder høyt nivå på innrapportering i KOSTRA.

Fylkesmannen i Oppland støtter kommunene i fornyings-, kvalitets- og utviklingsarbeid.

Kommunebildene er et verktøy som kan brukes i slikt arbeid.

God lesing!

Kristin Hille Valla

(6)

(7)

2 Overordnet

2.1 Befolkningsdata

Befolkningssammensetning 2.1.1

Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene. Ulike aldersgrupper er kriterier i kostnadsnøklene i inntektssystemet, og vil i stor grad bestemme kommunenes inntekter. Befolkningen i gruppen 0-15 år har en større vekt i kostnadsnøkkelen enn gruppen over 67 år.

De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette er også tilfelle for kommunene i Gjøvik-regionen. Alle kommunene har en lavere andel yngre og en høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Bare Gjøvik har en høyere andel yngre enn fylkesgjennomsnittet. Gjøvik og Vestre Toten har en lavere andel eldre enn

fylkesgjennomsnittet.

Diagram: Andel av befolkningen 0-15 år og andel 67 år og eldre.1.1.2012 (Kilde: krd.dep.no)

Fødselsoverskudd 2.1.2

Fødselsoverskudd er forskjellen mellom fødte og døde. For å kunne sammenligne kommunene er tallene regnet pr. 1000 innbyggere.

I Gjøvik var det like mange fødte som døde i 2011. De andre kommunene i Gjøvikregionen hadde fødselsunderskudd. Søndre Land hadde størst fødselsunderskudd. Dette skyldes at det var mange flere døde pr 1000 innbyggere i denne kommunen enn i de andre

kommunene. Gjennomsnittlig hadde kommunene i Oppland også fødselsunderskudd i 2011.

0 5 10 15 20 25

0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo Andel 0-15 år Andel 67 år og over

(8)

Diagram: Fødselsunderskudd pr. 1000 innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

Inn- og utflytting

2.1.3

Flyttebalansen er forholdet mellom innflytting og utflytting. I 2011 hadde Søndre Land flere utflyttinger enn innflyttinger. I alle de andre kommunene var det innflyttingsoverskudd høyere enn fylkesgjennomsnittet. Østre Toten, Vestre Toten og Nordre Land hadde

innflyttingsoverskudd større enn landsgjennomsnittet. Gjøvik hadde høyest innflytting i 2011.

Diagram: Flyttebalanse pr. 1000 innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

-10 -5 0 5 10 15 20

0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo

Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Fødselsoverskudd per 1000 innbyggere

-10 0 10 20 30 40 50 60 70

Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Innflyttingsoverskudd per 1000 innbyggere

(9)

Pendling 2.1.4

Arbeidsplasser vil være en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunene, men vi ser også at kommuner kan ha stor innflytting der det finnes arbeid i nærliggende kommuner.

Gjøvik og Nordre Land har lavest andel pendlere i Gjøvik-regionen. Vel 20 % av

befolkningen i disse kommunene pendler ut av kommunen på arbeid. Dette er lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet som ligger opp mot 30 %. Høyest andel pendlere har Østre Toten og Søndre Land. Det er ikke uvanlig at det rundt bykommuner er mange som bosetter seg i omkringliggende kommuner, selv om arbeidsplassen ligger i by-kommunen.

Diagram: Andel av befolkningen (20-66 år) som pendlet ut av bostedskommunen i 2011. (Kilde:

ssb.no/KOSTRA)

Befolkningsutvikling totalt 2.1.5

Alle kommunene i Gjøvik-regionen, bortsett fra Søndre Land, har hatt befolkningsvekst de siste fire årene.

Diagram: Befolkningsendring i % i perioden 1.1.08 – 1.1.12. (Kilde: ssb.no)

0 5 10 15 20 25 30 35 40

-2 -1 0 1 2 3 4 5 6

0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Oppland Landet

(10)

Den prosentvise veksten har vært høyere enn fylkesgjennomsnittet i de fire kommunene som har hatt befolkningsvekst. Gjøvik har hatt høyest vekst. Dette skyldes nok i stor grad

innflyttingsoverskudd. Reduksjonen i Søndre Land skyldes først og fremst fødselsunderskudd.

2.2 Økonomi

Driftsinntekter 2.2.1

I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og inntekter fra konsesjonskraft. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av disse inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsnivå. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet.

Alle kommunene i Gjøvik-regionen hadde inntekter under landsgjennomsnittet i 2011. Bare Nordre Land hadde inntekter over fylkesgjennomsnittet. Østre Toten er den kommunen som hadde lavest inntektsnivå i regionen i 2011.

Gjøvik Østre Toten

Vestre Toten

Søndre Land

Nordre Land

Oppland Landet

95 93 94 98 99 98 100

Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr.110 2011-2012)

Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og inntekter fra konsesjonskraft. I tabellen under er vist inntektsnivået når vi ser bort fra disse postene. Også uten disse inntektene ligger inntektene i de største

kommunene godt under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Når vi ikke regner med eiendomsskatt og inntekter fra konsesjonskraft har Søndre Land inntekter over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Østre og Vestre Toten kommer også bedre ut når vi unntar disse ekstrainntektene. Søndre Land og Østre Toten har ikke innført eiendomsskatt.

Nordre Land

95 96 95 101 99 98 100

Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr.110 2011-2012)

Mange kommuner har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist

utbytteinntekter i % av frie inntekter. I gjennomsnitt utgjør utbytteinntekter en større del av de frie inntekter for Opplandskommunene enn for landet totalt. Alle kommunene i Gjøvik-

regionen har en lavere andel av inntektene fra utbytte i selskaper enn fylkesgjennomsnittet.

Bare Nordre Land har andel utbytteinntekter som er høyere enn landsgjennomsnittet.

Nordre Land

0,8 1,0 0,5 0,1 2,2 2,6 2,1

Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (Kilde: St.prp.nr.110 2011-2012)

(11)

Prioritering 2.2.2

Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen.

På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter.

KOSTRA-tallene kan brukes til å analysere kommuners utgifter innen de enkelte

tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike

tjenesteområder.

Tabell: Disponering av frie inntekter i kr pr innbygger i målgruppen (prioritering) i 2011. (Kilde:

ssb.no/KOSTRA)

Vestre Toten har lavere netto driftsutgifter enn både fylkes- og landsgjennomsnittet innen områdene barnehage, grunnskole, kommunehelsetjeneste, pleie- og omsorgstjenester og sosialtjenesten. Innen barnevern er det Gjøvik som har høyest netto driftsutgifter. Nordre Land ligger lavest på det området. Vestre Toten har netto driftsutgifter til administrasjon og styring som ligger høyere enn landsgjennomsnittet men lavere enn fylkesgjennomsnittet.

Gjøvik og Østre Toten har lavest netto driftsutgifter til administrasjon og styring, og ligger betydelig under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Østre Toten ligger lavest på

sosialtjeneste. Søndre Land ligger høyest innen barnehage, grunnskole, pleie- og

omsorgstjenester og administrasjon og styring. På disse områdene ligger kommunen godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet.

Enhetskostnader 2.2.3

For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas det utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker (enhetskostnader).

Vestre Toten har lavest enhetskostnader innen barnehage, grunnskole og kommunale veier, men ligger høyest innen pleie- og omsorgsinstitusjoner. Gjøvik har høyest enhetskostnader innen barnevern, mens Søndre Land har lavest enhetskostnad på dette området. Nordre Land har lavest enhetskostnad på pleie- og omsorgs-tjenester. Høyest enhetskostnad på

Prioritering 2011

Netto driftsutgifter, kr Gjøvik

Østre Toten

Nordre Land

Gj.snitt Oppland

Gj.snitt landet u/Oslo til barnehage pr innbygger 1-5 år 102 127 104 112 94 294 110 220 103 965 101 464 106 865 til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222,

223) pr innbygger 6-15 år 87 316 99 825 91 210 105 286 99 862 98 848 91 679 til kommunehelse-tjeneste pr innbygger 1 748 2 002 1 756 2 125 2 505 2 183 1 962 til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 13 716 18 194 13 300 26 461 17 217 16 328 14 223 til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år 3 063 1 574 1 936 1 855 1 799 2 190 2 587 til barnevern totalt (244, 251, 252) pr

innbygger 0-17 år 126 463 91 810 88 616 78 975 73 392 84 885 90 194 til administrasjon og styring pr innbygger 3 325 3 383 4 007 5 518 4 711 4 158 3 856

(12)

dette området er det Østre Toten som har. Østre Toten har lavest enhetskostnad på sosialhjelp. Nordre land har høyest enhetskostnad på dette området, og bruker over tre ganger så mye som Østre Toten pr sosialhjelpsmottaker.

Tabell: Brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader). (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

Netto driftsresultat 2.2.4

Netto driftsresultat er “bunnlinja” i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale

regnskapsbestemmelser. Det viser resultatet av årets drift etter at alle inntekter og utgifter (inkl. renter og avdrag) er ført. For å gjøre tallene sammenlignbare mellom kommuner er vist netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Det er vist tall for de tre siste regnskapsår.

Diagram: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

Netto driftsresultat viser hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år.

Østre Toten og Vestre Toten hadde resultatforbedring fra 2010 til 2011, men har fortsatt netto driftsresultat langt under anbefalt nivå. De andre kommunene i regionen hadde et

Enhetskostnader 2011

Brutto driftsutgifter, kr Gjøvik

Østre Toten

Nordre Land

Gj.snitt Oppland

Gj.snitt landet u/Oslo pr barn i kommunal barnehage 148 064 150 266 134 834 153 496 134 853 141 888 147 649 pr elev til grunnskole,

skolelokaler og skoleskyss (202,

222, 223) 89 869 100 808 90 743 105 513 98 510 100 240 91 852 pr kommunal plass i plo-

institusjon 1 062 859 896 600 1 089 151 784 097 756 421 905 850 875 221 pr sosialhjelpsmottaker 28 709 19 263 37 040 65 524 69 656 27 931 34 643 pr barn til barnevern (funksj 244,

251 og 252) 450 054 317 747 316 234 270 255 346 014 361 825 360 068 pr. mottaker av kommunale pleie

og omsorgstjenester 302 746 353 146 283 506 331 866 224 386 Tall mangler 332 425 pr km kommunal vei og gate 108 013 77 877 63 219 73 000 82 612 95 245 114 786

-3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7

0502 Gjøvik

0528 Østre Toten

0529 Vestre

Toten

0536 Søndre

Land

0538 Nordre

Land

EKA05 Oppland

EAKUO Landet uten Oslo

2009 2010 2011

(13)

dårligere resultat i 2011 enn i 2010. Gjøvik hadde et netto driftsresultat i 2010 på opp mot 4

%, som var redusert til 0,1 % i 2011. Alle kommunene hadde dårligere resultat enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Søndre Land og Nordre Land hadde negativt netto driftsresultat i 2011.

Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal vedtas med regnskapsmessig resultat i 0. Regnskapsresultatet viser derfor bare mer- eller mindre-forbruk i forhold til budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat

(merforbruk), må dekke dette inn igjen senest 2 år etter regnskapsåret. Vestre Toten ble meldt inn i ROBEK i 2011. Kommunen har merforbruk fra 2008 og 2009 som ikke er dekket inn. Kommunen fikk nytt merforbruk i 2011 og har nå akkumulert merforbruk på 34,5 Mill kr.

Etter planen skal dette dekkes inn i løpet av 2012-2014.

Investeringer, gjeld og reserver 2.2.5

I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres.

Renter og avdrag på låneopptakene skal imidlertid dekkes av de løpende inntektene. Lån til investering i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering av investeringer vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grensene for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Et høyt investeringsnivå gir seg som regel uttrykk i høy lånegjeld.

Diagram: Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

Investeringene varierer ofte ganske mye fra år til år. Derfor er det nyttig å se på utviklingen over noen år. For å kunne sammenligne mellom kommuner vises i figuren over

investeringsutgifter i % av driftsinntektene.

Det gjennomsnittlige investeringsnivå i Oppland har ligget litt under landsgjennomsnittet de tre siste årene, og har vært trappet litt ned. Dette er samme utvikling som

landsgjennomsnittet. Østre Toten og Vestre Toten har hatt motsatt utvikling med opptrapping av investeringsnivået de to siste årene. Vestre Toten hadde et investeringsnivå i 2011 som lå

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

2009 2010 2011

(14)

høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Søndre Land har hatt lavest

investeringsnivå de tre siste årene, men også her har det vært en viss opptrapping av nivået.

Nordre Land hadde et veldig høyt investeringsnivå i 2010. Dette ble betydelig nedtrappet i 2011. Investeringsnivået i Gjøvik og Østre Toten har ligget godt under både fylkes- og landsgjennomsnittet de siste tre årene.

For å vurdere den økonomiske statusen til kommunene er det av stor interesse å se på lånenivået. I diagrammet under er vist langsiktig gjeld i % av driftsinntekter.

Diagram: Langsiktig gjeld (ekskl pensjonsforpliktelser) i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

Opplandskommunene har i gjennomsnitt et noe lavere gjeldsnivå enn gjennomsnittet for landet.Av kommunene i Gjøvik-regionen er det bare Vestre Toten som har gjeldsnivå som ligger høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Vestre Toten har et svært høyt gjeldsnivå, og det utgjør over 100 % av driftsinntektene.

Den langsiktige gjelda sier ikke alt om hvor belastende gjelda er for kommunen, da en del av gjelda kan være lån til formål som i teorien skal være sjølfinansierende. Kommunene

investerer mye i VAR-området, hvor utgiftene til renter og avdrag kan veltes over på gebyrer fra abonnentene. Det er ikke alltid dette skjer samtidig, så det kan i alle fall bli en

likviditetsbelastning for kommunen. Noen investeringer er så store at kommunen kan velge å avstå fra å la alle kostnadene slå ut i gebyrene. En del av kommunenes langsiktige gjeld kan også være lån til videre utlån, for eksempel startlån fra Husbanken. Slike lån skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunens nedbetalingsplan til Husbanken. Det er også for slike lån en viss risiko for at lånene misligholdes. Nøkkeltallene i KOSTRA er ikke så spesifisert at dette er mulig å skille ut.

Generelt er det slik at den økonomiske handlefriheten er lavere jo høyere lånegjelda er.

Dersom investeringer lånefinansieres vil renter og avdrag måtte dekkes av de løpende driftsinntektene. Når man skal se på konsekvensene av låneopptak, vil ofte

økonomiplanperioden på fire år være for kort tidshorisont. Med løpetider på 20-40 år, vil renter og avdrag belaste driftsøkonomien i lang tid.

For å opprettholde kommunens egenkapital er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringer. I det kommunale regnskapssystemet skal det beregnes avskrivninger av investeringene for å synliggjøre verdiforringelsen på varige driftsmidler. Avskrivningene skal føres som driftsutgift, men det korrigeres for avskrivningene før netto driftsresultat beregnes.

Avdrag på langsiktig gjeld føres i regnskapet stedet for avskrivninger. Egenfinansieringen av investeringer bør være like stor som differansen mellom avskrivninger og avdrag på

0 20 40 60 80 100 120

0502 Gjøvik

0528 Østre Toten

0529 Vestre

Toten

0536 Søndre

Land

0538 Nordre

Land

EKA05 Oppland

2009 2010 2011

(15)

lånegjelda. På den måten vil kommunen kunne ha tilstrekkelig med midler til å holde kapitalen vedlike.

For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunen tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men på et tidspunkt vil reservene være oppbrukt. Da vil

kommunen ikke lenger ha økonomisk handlefrihet.

Diagram: Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/KOSTRA)

Som diagrammet viser er det stor forskjell på hvor store disposisjonsfond kommunene i regionen har. Opplandskommunene har i gjennomsnitt noe høyere disposisjonsfond enn landsgjennomsnittet. Gjøvik og Nordre Land har disposisjonsfond som er større enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Vestre Toten brukte resten av sitt disposisjonsfond i 2010 og har nå ingen frie reserver. Østre Toten har også ganske lite disposisjonsfond og det har blitt redusert de to siste årene.

Økonomisk status 2.2.6

Gjøvik bedret sin finansielle stilling både i 2009 og 2010, etter regnskapsmessig merforbruk i 2008. Merforbruket ble dekket inn i 2009. Både i 2009 og 2010 hadde kommunen netto driftsresultat på godt over 3 %. Netto driftsresultat ble i 2011 tilnærmet 0. Dette skyldes økte utgifter til renter og avdrag. Dette tyder på en noe ustabil økonomisk situasjon som skyldes tap på finansielle plasseringer. Brutto driftsresultat var også i 2011 på et bra nivå, så driftsutgiftene er godt tilpasset driftsinntektene. Kommunen har holdt investeringene på et moderat nivå de siste årene og gjeldsnivået er på linje med landsgjennomsnittet. Kommunen har avsatt midler til disposisjonsfond i 2009 og 2010, men brukte litt av fondet i 2011. Fondet var ved utgangen av 2011 på 7 % av driftsinntektene.

Østre Toten har en relativt svak finansiell situasjon. Netto driftsresultat var negativt i 2008 og 2009. Dette har bedret seg noe i 2010 og 2011, men det er langt lavere enn anbefalt nivå på 3 % av driftsinntektene. Kommunens disposisjonsfond er halvert siden 2008 og er nå på et forholdsvis lavt nivå. Det har blitt redusert år for år. Kommunen må redusere driftsnivået slik at netto driftsresultat kan økes noe og at det kan avsettes midler til disposisjonsfond.

Kommunen har et moderat gjeldsnivå, omtrent på gjennomsnittsnivået i Oppland. For å sikre 0

2 4 6 8 10 12

0502 Gjøvik

0528 Østre Toten

0529 Vestre

Toten

0536 Søndre

Land

0538 Nordre

Land

EKA05 Oppland

2009 2010 2011

(16)

den langsiktige handlefriheten er det viktig å få til en viss egenfinansiering av investeringer, slik at ikke gjeldsnivået øker for mye.

Vestre Toten har en svært svak finansiell situasjon. Dette underbygges av at

årsregnskapene både for 2008, 2009 og 2010 ble avlagt med negativt netto driftsresultat. I 2011 ble netto driftsresultat så vidt positivt.. Kommunen har merforbruk både fra 2008 og 2009 som ikke er dekket inn. Derfor ble kommunen i 2011 meldt inn i ROBEK. Akkumulert merforbruk er nå på 34,5 Mill kr. I hht forpliktende plan skal dette dekkes inn i perioden 2012- 2014. Kommunen er i en økonomisk situasjon der det er helt nødvendig å gjennomføre vesentlige driftskutt for å gjenopprette balansen i økonomien. Driftsnivået er for høyt i forhold til tilgjengelige inntekter. Den langsiktige handlefriheten er også vesentlig redusert pga svært høy lånegjeld. Kommunen har p.t. ikke frie disponible midler, som reduserer handlefriheten ytterligere.

Søndre Land har en forholdsvis svak finansiell situasjon. Kommunen har hatt negative netto driftsresultat i tre av de fire siste år. Driftsnivået er for høyt i forhold til tilgjengelige inntekter.

Den langsiktige handlefriheten styrkes av at kommunen har hatt et moderat investeringsnivå de siste årene og gjeldsnivået er også moderat. Kommunen har et forholdsvis lavt

disposisjonsfond og det bør prioriteres å sette av midler til disposisjonsfond og frigjøre driftsmidler til egenfinansiering av investeringer, slik at gjeldsnivået kan holdes på et moderat nivå.

Nordre Land har også hatt en ganske svak finansiell stilling de siste årene. I 2010 bedret den seg og regnskapet ble avlagt med et netto driftsresultat på over 4 % av driftsinntektene. I 2011 ble netto driftsresultat negativt igjen. Kommunen har tært på disposisjonsfondet de siste årene slik at det er nesten halvert siden 2008. Det var fortsatt på ca. 7 % av

driftsinntektene ved utgangen av 2011, som er et akseptabelt nivå. Men det bør framover forsøkes å få netto driftsresultat som gjør at det både kan avsettes midler til disposisjonsfond og frigjøres driftsmidler til egenfinansiering av investeringer. Dette er viktig for å sikre

handlefriheten på lang sikt. Gjeldsnivået er på et moderat nivå, men bør ikke økes vesentlig.

Kommunen hadde et veldig høyt investeringsnivå i 2010, og det gjenstår å se hvordan driftskonsekvensene av dette kan innpasses i en svak driftsøkonomi.

(17)

2.3 Plan

Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som preger planarbeidet i fylket.

Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging. Loven stiller strenge krav til

utredninger og tilrettelegging for medvirkning slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som virker tidsbesparende i det videre arbeidet med håndheving, detaljplanlegging og gjennomføring av planene.

Planaktiviteten i fylket økte fra 2010 og var i 2011 på høyde med toppåret i 2009. I 2011 uttalte Fylkesmannen seg til 391 plansaker (ofte flere ganger til samme plan). Uttalelsene var slik fordelt på plantyper: 55 kommune(del)plan, 331 reguleringsplan og 5 andre plantyper.

Behovet for veiledning er stort, antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt.

Opplæringsarbeidet som startet i 2009 blir videreført i 2012 og vil rette seg både mot politikere og administrasjon. En særlig utfordring for kommunene framover blir å følge opp vedtatte kommunale planstrategier. For generell veiledning og nyheter bl.a. om

plansamlinger viser vi til www.planoppland.no. Planstrategi

2.3.1

Alle kommuner skal vedta kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden ut fra dette. Det skal tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne må

revideres, eller om planen kan videreføres uten endringer. De fleste kommunene i Oppland er nå i mål med sine planstrategier, og mange viktige planoppgaver er prioritert for neste fireårsperiode. Det blir sentralt å avsette nok ressurser til disse planarbeidene.

Hovedutfordring:

 Følge opp kommunal planstrategi

Planstatus i regionen 2.3.2

Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner.

Det er videre nødvendig for kommunene å øke kompetansen innen temaene

konsekvensutredning (særlig vurdering av konsekvensutredningskrav), planprogram, planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse. Kompetansebehovet er også stort innen nyere fag- og lovområder som klima-/energihensyn, naturmangfoldlov, folkehelse, universell utforming og nye prosesskrav om medvirkning fra barn og unge samt andre grupper som krever spesiell tilrettelegging.

(18)

(19)

(20)

Kommuneplaner

Tre av kommunene i Gjøvikregionen reviderte sine overordna kommuneplaner i løpet av forrige planperiode. Vestre Toten vedtok ny samfunnsdel og arealdel i 2010, mens Gjøvik og Østre Toten reviderte samfunnsdel og arealdel i 2008. Gjøvik har allerede meldt oppstart av ny revisjon. I Nordre Land og Søndre Land er kommuneplanens samfunnsdel fra henholdsvis 2012 og 2007, mens arealdelene er av eldre dato. Begge kommunene har igangsatt arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel, og bør legge vekt på å få fullført disse

planarbeidene.

Status for temaet samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanene er gitt i kap. 2.4.

Reguleringsplaner

Planaktiviteten i Gjøvikregionen har økt kraftig fra 28 reguleringsplaner til høring i 2008 til mellom 50 og 60 de tre siste årene. De fleste planene er fremmet fra Gjøvik, men det er også høy aktivitet i Østre Toten. By- og tettstedsutvikling med tilrettelegging av bolig- og

næringsarealer er hyppig plantema i flere av kommunene.

Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard, og Fylkesmannen har ofte merknader til planforslagene for å forbedre kvaliteten på planmaterialet og for å sikre bedre ivaretakelse av nasjonale mål. Enkelte oppstartvarsler er ufullstendige, bl.a. med mangelfulle vurderinger av krav om konsekvensutredning. Fra tid til annen oppstår konflikt mellom lokale utbyggingsønsker og nasjonale mål og interesser, og Fylkesmannen fremmet innsigelse til fire planforslag i regionen i 2011. Grunnlag for innsigelsene var hensyn til barn og unges interesser (Fagertun, Nordre Land), konflikt med nasjonale føringer for tettstedutvikling, varehandel og arealutnytting (Vallejordet, Østre Toten) og manglende ROS-analyse (Bowlinghall, Vestre Toten, Askegård boligområde, Østre Toten). Innsigelsene er løst gjennom tilleggsutredninger og justering av planforslag. Det er varslet innsigelse ut fra jordvernhensyn for utbyggingsplaner på Tranberg gård i Gjøvik. Reguleringsplan for Plogvegen 33 i Vestre Toten har vært omstridt ut fra konflikt med biologisk mangfold, og Miljøverndepartementet har i sin foreløpige vurdering bedt om at planen omarbeides.

Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan.

Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer.

Antall reguleringsplaner som FMOP har uttalt seg til 2008 - 2011, Gjøvikregionen

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26

Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten

2008 2009 2010 2011

(21)

Dispensasjoner

Antall dispensasjonssaker i Gjøvikregionen har økt kraftig fra 2009, og ligger svært høyt.

Nordre Land og Østre Toten skiller seg ut med flest saker i 2011, men også Søndre Land og Gjøvik ligger høyt. Mange saker gjelder fradeling av tomter og oppføring av boliger eller hytter i LNF-områder. Utvidelse av eksisterende hytter i byggeforbudssonen langs vann og vassdrag er også et tema. I Østre Toten er svært mange dispensasjoner knyttet til fradeling av areal fra gårdsbruk, inkludert omdisponering av dyrka mark.

Kommunene i Gjøvikregionen bør særlig være oppmerksom på dispensasjoner i

landbruksområder og langs vann og vassdrag. For å unngå uheldig utbygging i strandsona, anbefaler vi at kommunene fastsetter utnyttelsesgrad for eksisterende hytter langs vann og vassdrag som begrenser vesentlige utvidelser.

Kommunen har ansvar for at fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig.

Fylkesmannen minner om nettstedet www.planoppland.no og oppfordrer kommunene til å bruke dette aktivt. Her finnes blant annet gjennomgang av saksgangen ved

dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem.

Digitalisering av planer

Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i 2009. Dette er et

samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet er at alle relevante arealplaner innen 2012 skal være på digital standard og tilgjengelig på internett.

Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av 2011. Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 er tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året er det gjort en stor jobb for å sluttføre dette.

Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det er et mål at alle

Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har uttalt seg til 2008 - 2011, Gjøvikregionen

0 5 10 15 20 25 30

Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten

2008 2009 2010 2011

(22)

kommuner i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller

planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system.

Statusoversikt pr. september 2012:

Digitalisering av reguleringsplaner

Digitalt planregister

Plandialog/Planinnsyn

Valdresregionen Ok Ok Ok

Hadeland Ok Ok (unntatt

Lunner)

Installert, ikke i bruk

Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik,

Søndre og Nordre Land)

Lillehammerregionen Ok Ok Ok (unntatt

Lillehammer) Midt-Gudbrandsdal Ok Installert, delvis

tatt i bruk

Nei Nord-Gudbrandsdal Ferdig høst 2012 Nei Nei

Kommunene i Gjøvikregionen har kommet langt i å ta i bruk digitalt planregister og

plandialog. Gjøvik og Land-kommunene har likevel ikke tatt plandialog/planinnsyn fullt i bruk.

Hovedutfordringer:

 Oppdatere eldre planer i tråd med nasjonale og regionale føringer

 Øke kompetansen rundt nye lovkrav og fagområder

 Installere og ta i bruk plandialog/planinnsyn i alle kommuner

Nasjonale forventninger 2.3.3

Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven.

Klima og energi

Alle kommunene i Gjøvikregionen har vedtatt klima- og energiplan. Det forventes at

kommunene i sin planlegging følger opp vedtatte klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av

fornybar energi. Viktige virkemidler er bl.a. å vektlegge samordnet areal- og transportplanlegging og sette krav til energiløsninger i nye utbyggingsområder.

Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av

(23)

hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader.

Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima.

By- og tettstedutvikling

By- og tettstedutvikling er et aktuelt tema i flere av kommunene i regionen. Gjøvik er inne i et prosjekt for byutvikling som fokuserer på helhetlige areal- og transportløsninger, og et mer attraktivt og urbant sentrum. Nordre Land satser på landsbyen Dokka gjennom det flerårige prosjektet «Ekte Landsbyliv», Østre Toten har planer for utvikling av Lena og Kapp mens Søndre Land satser på stedsutvikling i Hov. Samtidig har flere av kommunene i regionen et ønske om å tilrettelegge for spredt utbygging. Dette gir særlige utfordringer i forhold til miljøvennlige transportløsninger, klimagassutslipp og krav om effektiv arealutnyttelse.

Kommunene bør satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. styrke

sentrumsområdene som attraktive møteplasser og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre.

For å oppnå en bærekraftig by- og tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Høy arealutnytting i byggesona vil både gi redusert utbyggingspress på dyrka mark og redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål.

Samferdsel og infrastruktur

I tillegg til strekningsvise utbedringer på fylkesvegnettet, vil regionen bli berørt av planer for utbygging av E6 på strekningen Biri – Vingrom. Det forventes at kommunene har en aktiv rolle i planleggingen av ulike samferdselsprosjekter.

Det forventes videre at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges.

Gjøviks status som sykkelby gjør at det forventes en særlig innstas på planlegging og utbygging av sykkelvegnettet her.

Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst i forhold til rassikring. Det forventes at kommunen som vanneier gjør tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre.

Verdiskaping og næringsutvikling

Gjøvikregionen har et aktivt industrimiljø med tyngdepunkt i Gjøvik og industriparken på Raufoss. Industrien er preget av både tradisjon og nyskaping med bedrifter innen bl.a.

lettmetall, elektro, informasjonssikkerhet, treforedling og næringsmiddelproduksjon.

Regionen er også preget av jord- og skogbruksdrift, bl.a. har Totenbygdene en sterk posisjon innen grønnsaksproduksjon.

Det forventes at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og

kulturressurser vektlegges. Planleggingen bør bl.a. bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og opprettholde et bærekraftig skogbruk.

(24)

Natur, kulturmiljø og landskap

Kommunene i Gjøvikregionen har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Dokkadeltaet i Nordre Land er et våtmarksområde av internasjonal verneverdi. Området Balke-Lillo er registrert som nasjonalt verdifullt kulturlandskap i Østre Toten kommune. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper.

Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle

jordressursene. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge-/anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må

begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til slike formål må sikres en høy utnyttelse.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Det er en utfordring å måle i hvilken grad folkehelsearbeidet er integrert i kommunal planlegging. Folkehelsearbeid drives hver dag i mange ulike sektorer. Kommunene i Gjøviksregionen har i varierende grad tatt folkehelse inn som tema i sine planstrategier. Ny folkehelselov krever at folkehelsearbeidet skal forankres i kommunenes planverk, noe som nødvendiggjør samarbeid på tvers av ulike sektorer. Kommunene er forpliktet gjennom ny lov til å identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal igjen danne grunnlag for mål og strategier i folkehelsearbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig

forankringspunkt for folkehelsearbeidet, mens arealdelen domineres av temaer knyttet til det fysiske miljøet. Det fysiske miljøet og kommunenes arealplanlegging har også stor betydning for folkehelsa.

I arealplanleggingen forventer Fylkesmannen at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder, gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Se også eget kapittel 3.3 om folkehelse.

Videre er det viktig at prinsippene om universell utforming fortsatt legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer i regionen. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf.

likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer.

Gjøvikregionen har områder som kan inneholde høye radonverdier, jf. alunskiferkartet fra Statens strålevern. Nærmere halvparten av den radioaktive strålingen vi utsettes for kommer fra radongass i grunnen. Det forventes at kommunene informerer innbyggerne om

forebyggende tiltak på sine nettsider, og at dette følges opp gjennom arealplanleggingen med henvisning til TEK 10 § 13-5 Radon. Kommunene må i sin arealplanlegging også ha nødvendig oppmerksomhet knyttet til elektromagnetisk stråling fra kraftledninger,

transformatorer osv.

(25)

Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger:

 Vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov

 Unngå utbygging i fareområder

 Følge prinsippene om fortetting med kvalitet

 Følge prinsippene om universell utforming

 Legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges

 Legge naturmangfoldloven til grunn for planlegging som berører naturmangfold

 Sørge for høy utnytting av nye og eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark

 Identifisere folkehelseutfordringer og løfte folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging.

 Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet.

(26)

2.4 Samfunnssikkerhet

Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen 2.4.1

Forklaring til plansjen:

Plansjen viser to forhold:

Helhetlig ROS-analyse

Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel).

I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for

samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner).

I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle

temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet.

Rev. pågår Samfunnsdel

Rev. pågår

1998

Nordre Land

Rev. pågår

2012

Søndre Land

2012

Østre Toten

2012

Vestre Toten

2010

Gjøvik

Arealdel Helhetlig ROS-

analyse

Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis

ivaretatt Revidert

1. generasjon

Godt ivaretatt Rev. pågår

(27)

Status for Gjøvikregionen:

Helhetlig ROS-analyse:

Endringer fra 2011: Østre -Toten, Vestre -Toten og Søndre Land kommune har revidert sine helhetlige ROS-analyser.

Konklusjon:

Situasjonen for regionen samlet sett er tilfredsstillende, men det forventes at Nordre Land gjennomfører en snarlig revisjon av sin ROS-analyse fra 1998.

BIS:

Endringer fra 2011: Nordre Land har i sin reviderte samfunnsdel tatt inn BIS på en tilfredsstillende måte, for øvrig ingen endringer.

Konklusjon:

Regionen har samlet sett ikke tilfredsstillende dokumentasjon verken på samfunnsdelen eller arealdelen i overordet kommuneplanverk når det gjelder beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen.

Forventninger – kommende år:

ROS:

FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder: Klimatilpasning på

www.klimatilpasning.no og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som:

 Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging

 Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene.

 Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning.

 Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt

interkommunalt samarbeid.

BIS:

FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen.

 Overordnet ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging

 Det kommunale planstrategidokumentet bør inneholde strategiske valg av betydning for samfunnssikkerhet. Klimatilpasning er et aktuelt område.

 I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen.

 I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen.

 I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer.

 I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med

bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i

arealplanleggingen.

(28)

Kommunal beredskapsplan 2.4.2

Forklaring til plansjen

Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde:

 Plan for kommunens kriseledelse

 Evakueringsplan

 Plan for informasjon til befolkningen og media

 Varslingslister

 Ressursoversikt

Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

Varsl.

Evaku

Krise Info

2011

Nordre Land

2008

Søndre Land

2012

Østre Toten

2011

Vestre Toten

2011 Gjøvik

Ressur

Beredskaps- plan

Ikke ivaretatt Delvis ivaretatt

Godt ivaretatt

(29)

2.5 Klima

Klima- og energiplaner 2.5.1

Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf.

statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner nå vedtatte egne planer i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer.

Alle kommunene i Gjøvikregionen har vedtatt klima- og energiplan. Det er noe uklart hvordan planene er fulgt opp både når det gjelder mål om redusert energibruk og reduserte

klimagassutslipp.

(30)

Fylkesmannen etterlyser et tydelig engasjement i klimaarbeidet fra alle kommunene i regionen. Det er viktig at kommunene følger opp vedtatte planer i forhold til å identifisere og gjennomføre tiltak i egen kommune jf. statlig planretningslinje for klima- og

energiplanlegging. Revisjon av klima- og energiplanene må vurderes i forbindelse med vedtak av kommunal planstrategi.

Klimagassutslipp 2.5.2

Totale utslipp av klimagasser i Gjøvikregionen ble noe redusert i 2009, men ligger fortsatt over utslippene i 1991 (se figur). Kommunefordelte utslippstall for 2010 og 2011 foreligger ikke fra SSB, men nasjonale tall viser en svak nedgang i 2011 etter en periode med høye utslipp. Lavere utslipp fra fyring samt olje- og gassutvinning har bidratt mest til nedgangen nasjonalt.

Alle kommunene i Gjøvikregionen har ambisjoner om å redusere klimagassutslipp og

energibruk, men har i ulik grad tallfestet og tidfestet målene i sine klimaplaner. Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten har mål om 10 prosent redusert energibruk i kommunale bygg innen hhv 2012 og 2019. Nordre Land har mål om 10 prosent reduksjon i klimagassutslipp inenn 2010, mens Søndre Land har mål om 20 prosent reduksjon innen 2020. Skal målene nås krever dette en offensiv og målrettet innsats både når det gjelder energiomlegging og tiltak for reduserte klimagassutslipp.

I Gjøvikregionen utgjør mobil forbrenning fra vegtrafikk om lag halvparten av utslippene, mens prosessutslipp fra landbruket er en annen hovedkilde.

Kommunene bør rette særlig innsats mot disse utslippskildene.

Kommunesektoren har muligheter for å påvirke om lag 20 prosent av Norges klimagassutslipp og kan bidra både som aktør (virksomhet) og som tilrettelegger

Utslipp av klimagasser Gjøvikregionen (1000 tonn CO2-ekvivalnter) Kilde: SSB

0 50 100 150 200 250 300 350 400

1991 1995 2000 2005 2008 2009

Søndre Land Nordre Land Vestre Toten Østre Toten Gjøvik

(31)

(planmyndighet) for å redusere utslippene. Stikkord er energieffektivisering og energiomlegging, forbruk og innkjøp, arealbruk og transport, bygg, vann- og avfallshåndtering, jord- og skogbruk.

Det har vært en viss satsing på bioenergi i Gjøvikregionen. Det er etablert fjernvarmeanlegg på Lena i tillegg til flere biobaserte nærvarmeanlegg i regionen. Gjøvik har planer om et fjernvarmeanlegg basert på biobrensel og avfallstrevirke. Potensialet for energieffektivisering og energiomlegging er fortsatt stort i kommunene.

Utslipp fra transport er en stor utfordring i regionen. Planene for ny skysstasjon i Gjøvik og pågående prosess for byutvikling kan gi økt vekt på kollektivtransport. Det er viktig at videre by- og tettstedutvkling støtter opp om kollektivbruk. Gjøviks status som sykkelby gjør at det forventes en sterkere satsing på sykkelbruk og bygging av gang- og sykkelveger.

Utslipp av metangass fra avfallsdeponier utgjør en liten andel av regionens totale klimagassutslipp. Fordi metan har en langt høyere klimaeffekt enn karbondioksid, er det viktig at gassen samles opp og behandles. GLT avfaklet 95 prosent av deponigassen fra Dalborgmarka deponi i 2011. Dette er en svak forbedring fra 2010, hvor all gass gikk til avfakling. Resterende 5 prosent gikk til varmeproduksjon. Det er et mål at deponigassen i størst mulig grad skal utnyttes til varme og el-produksjon. Regionen har fortsatt den laveste måloppnåelsen på dette området, og det er viktig med en kraftig satsning for mer effektiv utnyttelse av deponigass.

Klimatilpasning 2.5.3

Hendelser i den senere tid av flom, masseførende skred, overvannsproblematikk, utglidninger og skred forsterker behovet for en større satsning på forebyggende tiltak i arealplanlegging og sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Vi må være forberedt på lignende hendelser i årene som kommer.

Kommunesektoren har ansvar for sikkerhet på lokalt nivå og må derfor ha en planmessig og organisatorisk beredskap.

Det forventes at kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. For mange by- og tettstedskommuner blir håndtering av regnvann og overvann (LOD lokal overvannsdisponering) en stadig større utfordring i forhold til underdimensjonering av kulverter, stikkrenner og gammelt vann- og avløpsnett. Det er i denne sammenheng viktig å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterom, blant annet gjennom økt bruk av vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. Sidevassdrag med mindre og større elver/bekker har et stort farepotensialet i seg for masseførende skred/flom. Kommunene bør vektlegge kartlegging og vurderinger av forebyggende tiltak som gjelder sidevassdrag.

(32)

Hovedutfordringer:

 Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse

 Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging.

 Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene