Ansvarsnaturtyper for Oppland
• Kriterium: 20 % eller mer av norske lokaliteter ligger i Oppland, eller
”signaturtyper” for Oppland (eks. seterlandskap)
• Sentrale kilder: Norsk rødliste for naturtyper og Naturbase
• Utgangspunkt: Ny veileder for naturtypekartlegging i Norge Hovednaturtyper:
- Våtmark (6 naturtyper, til sammen 10 delnaturtyper) - Åpen naturlig fastmark (12/42)
- Kulturmark (7/48) - Ferskvann (11/20]
- Skog (21/90) - Fjæresone (4/9)
- Erstatningsbiotoper (4/14) - Geotoper (6/11)
• Resultat:
- 8 naturtyper
- 12 delnaturtyper
Palsmyr
Rødlistestatus: Sterkt truet (EN)
Palsmyr er en blanding mellom torvhauger (palser) og våtere myr. Palsene har en kjerne av torv og islinser som holder seg frosset hele året, men som tiner på yttersiden om
sommeren. Palsmyr er vanligst i kontinentale områder i Finnmark, men finnes også i fjellområder med lite
vinternedbør i Sør-Norge.
• Forekomst: Oppland har de eneste intakte palsmyrene i Sør-Norge (6 av ca. 30 kartlagte forekomster i landet)
• Svært viktige kommuner: Dovre (Gravhøe,
Grisungbekken, Storvassberget, Svartknattjønnin)
• Viktige kommuner: Sel (Lesja?)
• Artsmangfold: Ingen spesielle arter knyttet til naturtypen i Oppland, men noen er viktige hekkeplasser for
våtmarksfugl (Veslehjerkinnstjønnin NR)
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Klimaendringer,
kanalisering av ferdsel for å unngå slitasje
Åpen kalkmark
Delnaturtype: Kalkberg utenfor Oslofeltet
Kjerneområdene for naturtypen i Norge er de store dalførene på
Østlandet og kalk- og marmorområdene i Nord-Trøndelag og Nordland.
Særlig viktig i Oppland er forekomster av berg med det såkalte steppeelementet i norsk lavflora, dvs. lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder.
• Forekomst: Midt- og Nord-Gudbrandsdalen har de viktigste
lokalitetene, men også i øvre del av Valdres finnes mange kalkrike berg med enkelte steppelav og kravfulle karplanter.
• Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron
• Viktige kommuner: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang
• Artsmangfold: En rekke sjeldne og høyt rødlistede lavarter (mest skorpelav) er knyttet til naturtypen i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen inkl. Ottadalen. Viktige insektlokaliteter.
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Kalkbrudd, inngrep. Gjengroing av
hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene
vil som regel være negativt. Beite med geit på kalkrike skiferberg
med steppelav i Nordherad har vist seg å være negativt pga. at
dyrene tråkker i stykker det løse berget.
Rik berglendt mark
Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn.
• Forekomst: Rik berglendt mark, både delnaturtypene rikt berg og rik grunnlendt mark, har mange forekomster i Gudbrandsdalen og
Valdres, lokalt også i Land.
• Svært viktige kommuner: Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Nord-Aurdal, Vang
• Viktige kommuner: Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre (Gjøvik, Søndre Land)
• Artsmangfold: Kravfulle bregner er gjerne karakterarter
(svartburkne, grønnburkne, murburkne mv.), hengepiggfrø (NT) er kanskje den mest typiske arten for naturtypen i Oppland.
Dragehode (VU, prioritert art) sammen med andre rødlistede tørrbergarter kan inngå (lav, moser, insekter).
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Steinbrudd, inngrep, gjengroing av
hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene
vil som regel være negativt.
Åpen flommark
Delnaturtype: Elveør
Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra den klassiske elveøra med grovt substrat og finere kornstørrelser mellom steinene, til rene sandører.
Forekomst: Oppland har mange viktige elveører langs Gudbrandsdalslågen, særlig fra Lillehammer til Otta. Videre nordover har flomforbygninger ødelagt det meste av de store flommarksystemene på Selsmyrin og Lesjaleira. Også langs Ottaelva og høyereliggende vassdrag som bla. Grimsa, Bøvra og Finna er det verdifulle elveører, samt langs nedre del av Etna i Nordre Land kommune.
• Svært viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Lom
• Viktige kommuner: Gausdal, Øyer, Vågå, Skjåk, Nordre Land
• Artsmangfold: Klåved (NT) er karakterart langs både Lågen, Ottaelva og Grimsa. Langs Grimsa er også hvitstarr (NT) og smalnøkleblom typiske innslag på vegetasjonskledte ører.
Hengegras (kritisk truet - CR) ble funnet på flere elveører langs Finna i 2012, og dette er kanskje det mest overraskende karplantefunnet i Sør-Norge de siste 50 årene. Sandører langs Lågen og i Ottadalen har flere spesialiserte og truete insekter, bla. den sterkt truete og prioriterte arten elvesandjeger.
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Disse arealene er under kontinuerlig arealpress, og er i tillegg utsatt for kvalitetsreduksjon gjennom forbygninger og kraftutbygginger som
rammer arealene både direkte og indirekte (redusert flompåvirkning).
Naturbeitemark/slåttemark
Delnaturtype: Rik beitetørreng/slåttetørreng
Rødlistestatus: Kulturmarkseng er vurdert som sårbar (VU), slåtteeng som sterkt truet (EN) Slåttemark utvalgt naturtype med egen handlingsplan
• Forekomst: Mange og viktige forekomster av beitetørrenger i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, samt på Hadeland, Toten, Land og Gausdal. Hadeland og Toten har mange
velhevdede kalktørrenger, noe som etter hvert har blitt en sjeldenhet på kalkområdene innenfor Oslofeltet.
• Svært viktige kommuner: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Dovre
• Viktige kommuner: Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Jevnaker, Skjåk, Lesja, Ringebu, Øyer, Lillehammer
• Artsmangfold: Helt spesielt for Oppland er de såkalte kontinentale tørrengene, best kjent fra Nordherad i Vågå (saltbitterjord), med sjeldne lav, jordstjerner og røyksopper. For øvrig er rødlistearter som smånøkkel (NT), smalfrøstjerne (NT), engbakkesøte (NT), sprikepiggfrø (NT) og til dels også ullurt (NT) og vårveronika (VU) typisk for tørrenger i Nord-Gudbrandsdalen.
Generelt er dette viktige insektområder.
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing, gjødsling, jordbearbeding, tilplanting mv. Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtypen, artsmangfoldet og beitegrunnlaget.
Hagemark
Delnaturtype: Rik hagemark med boreale lauvtrær
• Forekomst: Oppland har et spesielt forvaltningsansvar når det gjelder tørre
bjørkehager (vesentlig hengebjørk) i de mest kontinentale delene av fylket (Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen), særlig pga. insektfaunaen knyttet til disse. Naturtypen opptrer på rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn.
• Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Nord-Fron
• Viktige kommuner: Lom, Skjåk, Lesja, Sør-Fron
• Artsmangfold: Det er særlig insektfaunaen knyttet til disse tørre
hengebjørkhagene som er spesiell. I Nord-Fron, Sel og Vågå er påvist en rekke høyt rødlistede biller knyttet til død ved og husdyrmøkk. Men også flere
rødlistede karplanter, bla. vårveronika (VU), ullurt (NT), hengepiggfrø (NT) og sprikepiggfrø (NT). Høyt rødlistede lavarter som elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) kan finnes dersom hagemarka inneholder rike steinblokker (helst fyllitt).
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Den største utfordringen er å holde gode
lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtype og
beitegrunnlag. Lokaliteter som har gått ut av bruk er mer utsatt for inngrep.
Boreal hei
Rødlistestatus: Datamangel (DD)
Boreal hei finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn, skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd med beite.
• Forekomst: Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen – ikke minst i Grimsdalen. Også Nord-
Østerdalen og Røros-området har mye rik boreal hei.
• Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang
• Viktige kommuner: Skjåk, Lesja, Øyer, Lillehammer, Etnedal, Sør-Aurdal
• Artsmangfold: Boreal hei har mange av de samme artene som naturbeitemarka den ofte opptrer i mosaikk med. Kravfulle kulturmarksarter som søter,
marinøkler og nøkleblommer er typisk, og i kildepåvirkete og fuktige heier også kalkkrevende starr og rikmyrsarter. Enkelte rødlistede beitemarksopp påvist.
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing er den største trusselen også når det gjelder boreal hei. Nedgang i setring og generelt mindre beitedyr i
seterlandskapet og utmark har sammen med klimaendringer ført til gjengroing med tette einerkratt og innvandring av fjellbjørk i heia. Grimsdalsprosjektet viser at det nytter å sette inn tiltak for å hindre gjengroing.
Skogsbekkekløft
Rødlistestatus: Nær truet (kontinentale skogbekkekløfter)
Skogbekkekløfter er betinget av kuperte skoglandskap og opptrer derfor i Europa særlig i Alpene og deler av Norge.
• Forekomst: Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, med forekomst av såkalte huldreplanter, arter sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer. Også i Ottadalen og Gausdal, samt i Land/Etnedal og Valdres, forekommer verdifulle kløftmiljøer.
• Svært viktige kommuner: Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel (Berdøla, Sagåa, Sjoa/Lågen), Vang
• Viktige kommuner: Vestre Slidre, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Østre Toten, Dovre
• Artsmangfold i Oppland: Klassiske huldreplanter er sudetlok og russeburkne. I tillegg kommer en rekke lav, som huldrenål (EN), flatragg (NT) og elfenbenslav (EN). Også en del moser er knyttet til slike miljøer, som blåkurlemose (VU), råtetvebladmose (EN) og flomtvebladmose (CR).
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogsdrift og vassdragsreguleringer er hovedtrusselen, mens vegbygging og andre tekniske inngrep mer lokalt kan virke negativt inn. Selv om mange viktige bekkekløfter har blitt vernet er småkraftutbygging fortsatt en alvorlig trussel, særlig som følge av at gode kartlegginger er svært kompetansekrevende og kvaliteten på utførte utredninger ofte svært dårlig.
Flommarkskog
Rødlistestatus: Nær truet (doggpilkratt og mandelpilkratt)
Flommarkskoger er skogsmiljøer som mer eller mindre regelmessig blir oversvømt langs vassdrag. De er derfor særlig knyttet til flate og løsmasserike områder langs store vassdrag i Norge.
• Forekomst: Flommarkskoger av noe størrelse er i Oppland stort sett begrenset til
Gudbrandsdalen, med kjerneområdet langs Lågen fra Lillehammer og nordover til Otta.
Mindre areal finnes også lenger nord og i Ottadalen, samt tilknyttet andre større dalfører og vassdrag (spesielt langs deler av Dokka og Etna i Nordre Land).
• Svært viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel
• Viktige kommuner: Nordre Land, Etnedal, Østre Toten, Gjøvik, Gran, Vågå
• Artsmangfold: Spesielt viktige er forekomstene av doggpil (VU) og mandelpil (VU), som begge danner egne delnaturtyper. I tillegg kan klåved (NT) gå inn i de mest flomutsatte forekomstene. Noen bekkekløft- og sumpskogsarter opptrer, som sumpaniskjuke (EN), taigaseigsopp (NT), huldregras (NT), dalfiol (NT) og skogsøtgras (VU).
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Tidligere særlig truet av vedhogst, oppdyrking og store vannkraftprosjekt. Nå framstår spesielt vegbygging (særlig langs Lågen) og elveforbygninger som de alvorligste langsiktige truslene. Naturtypen blir stadig mer fragmentert og med dårligere funksjonalitet (redusert flompåvirkning) flere steder.
Utfordringene er dels å ikke forringe eksisterende forekomster ennå mer, men i økende grad hvordan restaurere delvis ødelagte miljøer.
Kalkrike fjellområder
Oppfyller ikke kriteriene til ansvarsnaturtype for Oppland, men uansett en sentral og viktig naturtype i Nord-Gudbrandsdalen.
• Dovrefjell, særlig partiene mellom Grimsdalen og E6
• Øvre deler av Bøverdalen
• Områdene nord og vest for Gjende, bla. rasmarker med apollosommerfugl
Engpreget erstatningsbiotop
Delnaturtype: Veg- og jernbanekant
Artsrike vegkanter og jernbanekanter med engpreget flora, oftest tørre til noe friske enger – men også fuktenger og våtenger i vegkanter kan være artsrike. Naturtypen er best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt løsmassedekke, noe som gjør at deler av Oppland har noen av landets klart viktigste forekomster av naturtypen.
• Forekomst: Artsrike vegkanter finnes i hele Oppland, men kartlegginger i regi av Statens vegvesen de siste 2-3 årene har vist at Hadeland trolig har landets største tetthet av
artsrike strekninger og rødlistefunn langs riks- og fylkesveger, samt at registreringer utført av Jernbaneverket langs Gjøvikbanen har vist at det også der er mange viktige lokaliteter.
Også Vestre Toten, Gjøvik, Gausdal, Nord-Gudbrandsdalen, Nordre Land og øvre del av Valdres har mange artsrike vegkanter.
• Svært viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Gausdal, Vågå, Nord-Aurdal, Vang
• Viktige kommuner: Østre Toten, Søndre Land, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Lom, Skjåk, Dovre, Lesja
• Artsmangfold: En rekke rødlistede kulturmarksarter er registrert i vegkanter og langs jernbanestrekninger i Oppland, og for mange av artene er disse kantarealene av de viktigste habitatene for artene. Dette gjelder for eksempel dragehode (VU),
smalfrøstjerne (NT), sprikepiggfrø (NT), ullurt (NT), handmarinøkkel (NT), småsøte (NT) og engkrattsoleie (DD). I tillegg er engbakkesøte (NT) og fjellnøkleblom (NT) hyppige i
naturtypen i Nord-Gudbrandsdalen.
• Trusler/forvaltningsutfordringer: Unngå sprøyting av sårbare områder med sjeldne/rødlistede arter (særlig knauser med dragehode). Svingutrettinger/små utbedringer.
Helhetlige landskap
Større helhetlige landskaper faller utenfor naturtypebegrepet. Noen slike helhetlige landskap typiske for Oppland, og som fylket har et spesielt forvaltningsansvar.
• Store vassdrag med intakte økologiske prosesser: Lågen med sidevassdrag er av de aller viktigste
vassdragene i landet i biologisk forstand, og er unikt som et stort vassdrag med vesentlig brevannstilførsel og tilhørende sedimentering. Svært store verdier knyttet til fisk og vannfugl.
• Gårdslandskap: Den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal- og fjellbygdene i behold; garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark videre oppover i lia, før beiteskog eller utmark tar over.
Oppland har et viktig ansvar for å bevare dette, og særlig Nord-Gudbrandsdalen og Valdres.
• Seterlandskap: Norges største seterfylke, store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte- og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog.
• Store flommarksystemer (inkl. elvesletter og deltaområder): Særlig langs Lågen og Otta er det mange helhetlige flommarkslandskap med kvaliteter knyttet til ulike naturtyper som til sammen blir unike;
eksempler på dette i Nord-Gudbrandsdalen er Einangsøyene, Lalmsvatnet og mellom Vågåvatnet og Bismo i Skjåk. Her finnes både elveører med klåved (NT) og doggpil (VU), doggpil- og mandelpilkratt, evjer og
flomdammer og etablert flommarkskog (gråorheggeskog) med mange Gudbrandsdalsspesialister. Ellers finnes viktige og store flommarksmiljøer langs høyereliggende vassdrag som Bøvra, Grimsa og Finna. Slike
helhetlige systemer er sjeldne i Norge, og svært få er intakte, også i Oppland.
Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl – slik som
myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet, som har utløpere både mot sørvest (Hallingdal) og nordøst (Nord-Østerdalen og Røros-området) – men Oppland har de fleste forekomstene. Sel, Vågå og Dovre har nordlige utløpere av landskapstypen og artsforekomstene i Oppland.
Geotoper
Ny hovednaturtype tatt inn i arbeidet med ny veileder for naturtypekartlegging. Av de 6
naturtypene som så langt ser ut til å bli med i veilederen har 3 hovedtyngden eller en vesentlig del av utbredelsen sin i Oppland.
• Spesielle sandområder: Egen handlingsplan. Dovre og Lesja har noen av landets få store åpne sandområder i innlandet. Slike sandområder er i Norge knyttet til mektige breelv- og
bresjøavsetninger langs store vassdrag, og forekommer hyppigst og best utviklet i tørre områder. Svært viktige insektområder, med bla. en av landets største forekomster av den prioriterte arten elvesandjeger (EN) ved Faksfall i Dovre. Også viktig for noen rødlistede karplanter, slik som doggpil (VU), klåved (NT) og smånøkkel (NT). Utsatt for masseuttak, motorferdsel mv.
• Breforland: Oppland har opplagt mange forekomster av breforland (arealer som har smeltet fram etter lille istids maksimum, det vil for det norske fastlandet si etter ca. 1750 og fram til i dag), men hvorvidt fylket har et spesielt forvaltningsansvar for naturtypen er vanskelig å si pga.
dårlig kunnskapsgrunnlag. De største og viktigste forekomstene ligger trolig i Sogn og Fjordane, med mange også i Oppland, Hordaland og Nordland.
Jordpyramider (kritisk truet):
Landets eneste velutviklete
jordpyramide er Kvitskiruprestin i Sel kommune. Selv som dårlig utviklet er naturtypen svært sjelden.
Jordpyramider er erosjonsrester i løsmasser som står opp som pyramider etter hvert som
jordmassene rundt eroderer. Ikke kjent spesielle artsforekomster knyttet til naturtypen, men dette er trolig viktige insekthabitater.
Jordpyramidene er turistattraksjoner, og det kan derfor være nødvendig å regulere ferdselen for å unngå
forringelse av naturtypen.
Ansvarsarter
• Kriterier:
20 % eller mer av norsk bestand eller forekomster/funn
Virveldyr: Bare hekkende/ynglende arter
• Sentrale kilder: Norsk rødliste for arter og Artskart
• Skjønn:
Arter med svært få nyere funn
Norske ansvarsarter: lavere krav til andel funn
Symbolarter for Oppland (eks. villrein, storaure)
• Resultat: 230 arter (moser og insekter mangelfullt gjennomgått foreløpig)
Pattedyr: 1 art
Fugl: 6 arter
Fisk: 1 art og 2 økologiske former
Insekter: 20 arter
Karplanter: 29 arter og 3 underarter
Moser: 8 arter
Lav: 65 arter
Sopp 93 arter
Pattedyr
Villrein: I alt 6 av 23 villreinstammer har hele eller deler
av sitt leveområde innenfor Opplands grenser.
Forvaltningsutfordringer er
særlig knyttet til hytte- bygging,
bygging, kraftlinjer og veger,
samt motorferdsel i utmark, og
ferdsel for øvrig i sårbare
perioder.
Fugl
Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk (Dovrefjellområdet), og i størrelsesorden 20-30 % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt 50-200 par).
Viktigste kommuner: Dovre, Nord-Fron, Øyer, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre
Trane (LC): De store myrområdene i forfjellsregionen i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder, og fylkesbestanden er estimert til 300-400 par (1500-2500 par i Norge).
Viktigste kommuner: Dovre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron, Øyer, Gausdal, Lillehammer, Nordre
Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre
Dverglo (NT): Hekker langs de store innsjøene og vassdragene i fylket, med en anslått bestand på 30-40 par (norsk bestand 150-275 par). Bøvras utløp (Lom) og Lesjaleira eneste kjente, mulige hekkelokaliteter i regionen.
Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med
lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og de sørøstlige delene av Sør-Trøndelag (Børgefjell).
Norsk bestand nylig estimert til 13000-25000 par (trolig for høyt). Oppland har
ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket
mangler. Dovrefjell er av landets viktigste hekkeområder.
Insekter
• Arter knyttet dødved i solvarme lier med gamle bjørker og seljer i Nord- Gudbrandsdalen (bla. ”sotbjørkebille” CR, stjertpraktbille EN).
• Arter knyttet til sandområder og elveører: bla. den prioriterte arten
elvesandjeger (EN) – tre lokaliteter langs Otta nedenfor Lom (Stastjønne, Høgsand og Prestøya) og to lokaliteter i Dovre, Dombås og Faksfall – trolig landets største populasjon.
• Arter knyttet til kalkrike berg og rasmarker.
• Arter knyttet til kalkrike (tørr)enger og husdyrmøkk.
Karplanter
Kulturmarksarter:
• Dvergmarinøkkel (EN): Egen handlingsplan. 12 av under 20 intakte
lokaliteter i Oppland, knyttet til svak hevdet kulturmark med annen slitasje og flekker med bar jord. Viktigste kommuner: Dovre, Vågå, Sel, Vang.
Trusler: Gjengroing, opphør av bruk, oppdyrking, nedbygging.
• Gåsefot (VU): Oppland har trolig nærmere 20 % av nyere funn og langt over 20 % av antall individer. Landets trolig største forekomst er på
Bjørngardsætre i Grimsdalen. Viktigste kommuner: Dovre, Skjåk, Lom, Vågå
(Sel, Nord-Fron, Vang). Trusler: Oppdyrking/inngrep.
Dragehode (VU): Prioritert art. Anslagsvis 20-25 % av intakte kjente lokaliteter finnes i Oppland (Hadeland, Toten, Land, Gudbrandsdalen, Valdres). Noen få lokaliteter i Sel (Solhjem, Bilben i Heidal, Mælum, Dale ved Otta) og Vågå (Lalm/Bolstad, Sandbu, Mo og Hellelykkja i Nordherad).
Viktigste kommuner: Jevnaker, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang (Gjøvik, Sel, Vågå, Øyer, Etnedal, Sør-Aurdal). Trusler: Gjengroing, gjødsling, feil beiteregime, inngrep.
Smalfrøstjerne: Utbredt vesentlig på Østlandet der den er knyttet til tørrbakker (kalkrik slåtteeng og beiteeng) og vegkanter. Den har gått ut fra mange voksesteder i sørlige deler av
utbredelsesområdet, men klarer seg fortsatt bra i dalførene. Midt- og Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen er kjerneområdet for arten i Norge.
Svært viktige kommuner: Dovre, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nordre Land, Gran, Viktige kommuner: Lesja, Skjåk, Øyer, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Lunner, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang
Flommark/sumpskog:
• Hengegras (CR): De eneste store kjente forekomstene i Norge ble funnet langs Finna (Lom) i 2012.
• Aursundløvetann (EN): Flere voksesteder langs nordsida av Bøvertjønnen i Lom, trolig over halvparten av norske individer.
• Dalfiol (NT): Norsk tyngdepunkt i Gudbrandsdalen nord til Sel. Mange voksesteder også i Dovre, Vågå (og Lom).
Kjempetjernmose (EN): 4 funn på 1980-tallet i Ringebu, Sør-Fron og Sel (Einangsøyene) tilknyttet
arbeidet med flerbruksplan for
Lågen/Otta (nær halvparten av
norske funn)
Flere flommarksarter:
Mandelpil (VU): Langs Lågen og Mjøsa. Viktigste kommuner: Lillehammer, Gausdal, Øyer,
Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Gran, Østre Toten (Vågå; nedenfor Sandbu)
Klåved (NT): 1/3 av norske forekomster i de store vassdragene i Oppland, særlig Lågen
(høydegrense i Grimsa). Viktigste kommuner: Dovre, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-
Fron, Ringebu, Lillehammer, N. Land
Fjell- og myrarter:
• Mogop (NT): Fylkesblomst, tyngdepunkt Dovrefjell/Jotunheimen, over 50 % i Oppland.
Viktige kommuner: Dovre, Lesja, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Vang (Skjåk, Sør-Fron, Øystre Slidre, Ringebu, Gausdal, Vestre Slidre, Etnedal)
• Dovreløvetann (VU): 31 av 83 registrerte funn er fra nordlige fjellområder i Oppland.
Viktigste kommuner: Dovre, Lom (Lesja, Skjåk, Vågå, Vang)
• Hornløvetann: Ca. 40 og 70 funn i nordlige fjellområder i Oppland (Vågå, Lom, Dovre)
• Huldrestarr (VU): Handlingsplanart og norsk ansvarsart. Oppland har 105 av 205 intakte lokaliteter, og langt mer enn 50 % av antall individer. Viktigste kommuner:
Nord-Fron, Øyer, Etnedal, Nord-Aurdal (Dovre, Vågå, Sel, Sør-Fron, Nordre Land, Vestre Slidre, Vang)
• Svøpjøkelmose (VU): 3 funn i Lom (Storgrovhø og Dommhø) er de eneste på fastlandet (noen flere på Svalbard)
• Høpistremose (VU): 5 av 6 norske funnsteder i Oppland (Vågå, Lom)
Gudbrandsdalsspesialiteter
• Russeburkne (NT): Alle norske forekomster i baklier og bekkekløfter i Gudbrandsdalen; Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel
• Skogranke (NT): Alle norske forekomster i bekkekløfter og bergvegger i Gudbrandsdalen/Ottadalen; Øyer, Ringebu, Lom
Huldreplanter
Steppeelementet i norsk lavflora
Lavarter (mest skorpelav) knyttet til kalkrike og sør- til vestvendte berg i kontinentale områder.
• Kalkskjold (EN): 90 % av norske funn i Oppland. Viktige kommuner: Dovre, Vågå, Nord-Fron
• En rekke høyt rødlistede skorpelav med tyngdepunkt eller eneste forekomst i Nord-
Gudbrandsdalen/Ottadalen, vesentlig Dovre, Vågå, Lom, Nord-Fron. Svakere utviklet også i Vang.
• Klassiske lokaliteter: Nordherad (Vågå), Jønndalen (Dovre), Storberget i Grimsdalen (Dovre), Hjelle (Dovre), Høyrokampen (Lom), Stordalsberget (Nord-Fron), nordsida av Vangsmjøsa (Vang)
Kryptogamer i bekkekløfter og høyereliggende barskog
• Elfensbenlav (EN): Handlingsplanart. Kjent fra 8 fylker, men sjelden bortsett fra i Midt- og Nord- Gudbrandsdalen (80 %). Steinblokker/små bergvegger. Sel og Vågå de viktigste kommunene i Oppland (bare eldre funn fra Lom og Dovre. Viktige forekomster går tapt med E6-utbyggingen.
• Praktlav (VU): Også tyngdepunkt i samme område (særlig Sel og Nord-Fron), trolig 40-50 % av norsk populasjon. Steinblokker/små bergvegger. Viktigste kommuner: Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Vang.
• Hodeskoddelav (VU): 30 % av norske forekomster i Oppland. Steinblokker/små bergvegger. Viktigste kommuner: Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Jevnaker, Søndre Land, Nordre Land, Sør- Aurdal, Nord-Aurdal
• Ulvelav (VU): Gammel furuskog, tørrfuruer. Landets største forekomst i Botn i Skjåk, ellers spredt i det meste av fylket (20-30 %).
• Flomtvebladmose (CR): På dødved langs bekker/i bekkekløfter, 4 av 7 kjente norske voksesteder; Østre Toten, Nordre Land, Øystre Slidre, Sel (Jelkedalen vest for Sagåa NR)