Ansvarsnaturtyper for Oppland

Ansvarsnaturtyper for Oppland

• Kriterium: 20 % eller mer av norske lokaliteter ligger i Oppland, eller

”signaturtyper” for Oppland (eks. seterlandskap)

• Sentrale kilder: Norsk rødliste for naturtyper og Naturbase

• Utgangspunkt: Veileder for naturtypekartlegging i Norge Hovednaturtyper:

- Våtmark (6 naturtyper, til sammen 10 delnaturtyper) - Åpen naturlig fastmark (12/42)

- Kulturmark (7/48) - Ferskvann (11/20]

- Skog (21/90) - Fjæresone (4/9)

- Erstatningsbiotoper (4/14) - Geotoper (6/11)

• Resultat:

- 8 naturtyper

- 12 delnaturtyper

Rikmyr

Delnaturtype: Intermediær og rik myr i låglandet

Utforming: Intakte kalkmyrer i sørboreal vegetasjonssone Rødlistestatus: Rikere myrflate i låglandet (sterkt truet - EN)

• Forekomst: Delnaturtypen er relativt vanlig i Norge, men intakte åpne kalkmyrer i Vestre Toten og på Hadeland er av de ytterst få gjenværende i landet.

• Viktige kommuner: Vestre Toten, Lunner, Gran (Gjøvik, Jevnaker)

• Artsmangfold: Mange orkideer og kalkkrevende starrarter, hvorav et par rødlistearter.

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Historisk oppdyrking, drenering/grøfting, nå i større grad gjengroing som følge av klimaendringer og opphør av slått og/eller beite.

Viktige lokaliteter:

• Geiteryggmyra, Thunemyra, Malterudmyra og myrer langs Bjørnerudbekken i Vestre Toten

• Myrer inntil Jarenvatnet, Skirstadtjern og Glorudtjern i Gran

• Myrer sør for Espen og ved Rokotjern i Lunner

Åpen kalkmark :

Delnaturtype: Kalkberg i Oslofeltet: Ikke ansvarsnaturtype for Oppland, men svært artsrik og viktig naturtype, med mange viktige forekomster på Hadeland (Tønnerudtangen og

Kjørkjetangen i Gran), samt enkelte utpostlokaliteter i Gjøvik (bla. Eriksrudberget og

Kremmerodden).

Rik berglendt mark

Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn.

• Forekomst: Rik berglendt mark, både delnaturtypene rikt berg og rik grunnlendt mark, har mange forekomster i Gudbrandsdalen og Valdres, lokalt også i Land og Gjøvik.

• Svært viktige kommuner: Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Nord-Aurdal, Vang

• Viktige kommuner: Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre (Gjøvik, Søndre Land)

• Viktige lokaliteter: Nørdstebøberga og Baggerudberga i Nordre Land,

Odnesberga og Rostberget i Søndre Land og Lundeberget, Bråstadberga og bergene mellom Skulhus og Høgvoll/Austad sør for Biri i Gjøvik.

• Artsmangfold: Kravfulle bregner er gjerne karakterarter, hengepiggfrø (nær truet) er kanskje den mest typiske arten for naturtypen i Oppland. Andre rødlistede tørrbergarter kan også inngå, viktige lokaliteter også for kravfulle lav, moser og insekter.

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Steinbrudd, inngrep, gjengroing av

hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene vil som

regel være negativt.

Åpen flommark

Delnaturtype: Elveør

Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra den klassiske elveøra med grovt substrat og finere kornstørrelser mellom steinene, til rene sandører.

Forekomst: Oppland har mange viktige elveører langs Gudbrandsdalslågen, særlig fra Lillehammer til Otta. Videre nordover har flomforbygninger ødelagt det meste av de store flommarksystemene på Selsmyrin og Lesjaleira. Også langs Ottaelva og

høyereliggende vassdrag som bla. Grimsa, Bøvra og Finna er det verdifulle elveører, samt langs nedre del av Dokka og Etna i Nordre Land kommune.

• Svært viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Lom

• Viktige kommuner: Gausdal, Øyer, Vågå, Skjåk, Nordre Land (Søndre Land)

• Viktige lokaliteter i regionen: Etna ved Nordsinni og Dokka nedstrøms samløpet med Etna

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Disse arealene er under kontinuerlig arealpress, og er i tillegg utsatt for kvalitetsreduksjon gjennom forbygninger og

kraftutbygginger som rammer arealene både direkte og indirekte (redusert

flompåvirkning).

Klåved (nær truet) er karakterart for naturtypen i

Oppland og finnes bla. langs nedre del av Dokka og

Etna og ved utløpet av Kronborgelva i Søndre Land.

Åpen flommark

Delnaturtype: Ferskvannsdriftvoll

Voller med organisk driftmateriale avsatt i strandsonen, som gir opphav til en nitrofil flora, med likheter til ferskvannspåvirkede driftvoller ved sjøen.

• Forekomst: Så langt bare beskrevet fra Totenvika naturreservat i Østre Toten i Norge, men forekommer trolig spredt langs større innsjøer med grunne

bukter og viker. Sannsynligvis har Mjøsa de fleste forekomstene i landet, trolig en del forekomster også langs Randsfjorden.

• Viktige kommuner: Østre Toten, Gjøvik (Lillehammer, Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land)

• Artsmangfold: Lite undersøkt. Typiske arter er nikkebrønsle (VU), flikbrønsle, småslirekne og vasspepper.

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Inngrep, særlig utfyllinger i strandsona er den mest relevante trusselen. Delnaturtypen finnes i områder som historisk har blitt utsatt for mange inngrep, særlig utfyllinger tilknyttet industri- eller vegbygging. Fortsatt ville det være press på disse områdene selv om

lovverket har blitt langt strengere.

Naturbeitemark/slåttemark

Delnaturtype: Rik beitetørreng/slåttetørreng

Rødlistestatus: Kulturmarkseng er vurdert som sårbar (VU), slåtteeng som sterkt truet (EN) Slåttemark utvalgt naturtype med egen handlingsplan

• Forekomst: Mange og viktige forekomster av beitetørrenger i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, samt på Hadeland, Toten, Land og Gausdal. Hadeland og Toten har mange

velhevdede kalktørrenger, noe som etter hvert har blitt en sjeldenhet på kalkområdene innenfor Oslofeltet.

• Svært viktige kommuner: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Dovre

• Viktige kommuner: Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Toten, Gjøvik, Søndre Land, Jevnaker, Skjåk, Lesja, Ringebu, Øyer, Lillehammer

• Artsmangfold: Helt spesielt for Oppland er de såkalte kontinentale tørrengene, best kjent fra Nordherad i Vågå. Også kalktørrengene på Hadeland og Toten og de rike engene i Valdres og Land har et stort mangfold av karplanter, bla. rødlistearter som dragehode, enghaukeskjegg, skjeggklokke (Nordre Land), smalfrøstjerne og smånøkkel. Her går også mange rødlistede beitemarksopp inn i tørrenger, i tillegg til noen sjeldne kalkkrevende moser. Generelt viktige insektområder.

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing, gjødsling, jordbearbeding, tilplanting mv. Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtypen, artsmangfoldet og beitegrunnlaget.

• Viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten (Gjøvik, Vågå, Nordre Land, Sel)

• Hadeland: Jarenvatnet, Vassjøtjern, Øyskogtjern, Rokotjern, Galtedalstjerna, Korsrudtjern, Skirstadtjern, Høybytjern mv.

• Vestre Toten: Holetjern, Steffensrudtjern, Kauserudtjern, Eriksrudtjern, Hersettjern, Sillongen

• Artsmangfold: Rødlistede og sjeldne kransalger, bla.

rødkrans (kritisk truet), knippebustkrans (kritisk truet) og smaltaggkrans (sterkt truet). I tillegg finnes også noen truete tjønnaksarter i kalksjøer på Hadeland, slik som

blanktjønnaks (sårbar) i Jarenvannet. Flere av kalksjøene på Hadeland er også viktige hekkeplasser for våtmarksfugl.

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Eutrofiering, utfyllinger, klimaendringer. Forhindre mer eller mindre tilfeldige inngrep og utfyllinger. Restaurering.

Kalksjø

Utvalgt naturtype med egen handlingsplan

• Forekomst: Kalksjøer finnes i Oppland først og fremst på Hadeland, med de viktigste tjernene i Lunner og Gran. Også Vestre Toten og Jevnaker har forekomster av naturtypen, men det beste

kransalgetjernet i Vestre Toten har delvis blitt ødelagt av gjødselavrenning. Noe mer artsfattige kransalgesjøer finnes i Gjøvik, Nordre Land og Vågå.

Skogsbekkekløft

Rødlistestatus: Nær truet (kontinentale skogsbekkekløfter)

Skogsbekkekløfter er betinget av kuperte skoglandskap og opptrer derfor i Europa særlig i Alpene og deler av Norge.

• Forekomst: Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, med forekomst av såkalte huldreplanter, arter sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer. Også i Ottadalen og Gausdal, samt i Land/Etnedal og Valdres, forekommer verdifulle kløftmiljøer.

• Svært viktige kommuner: Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vang, Nordre Land

• Viktige kommuner: Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Søndre Land, Østre Toten, Dovre

• Viktige lokaliteter i regionen: Oddelia og Helvete langs Dokka, Synna, Leppa og Kjøljua i Nordre Land, Fallselva og Nordråkselva i Søndre Land og Sulustaddalen, Risdalen og

Ravnkleiva i Østre Toten (Svarka og Vismunda ved Krageberg i Gjøvik og Bjørnstadelva på grensa mellom Gjøvik og Lillehammer)

• Artsmangfold i Oppland: En rekke truete lavarter er knyttet til naturtypen, som huldrenål, flatragg, trådragg og praktlav. Også en del høyt rødlistede moser finnes hovedsakelig i disse miljøene, som blåkurlemose, råtetvebladmose og flomtvebladmose (kritisk truet).

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogsdrift og vassdragsreguleringer er hovedtrusselen, mens vegbygging og andre tekniske inngrep mer lokalt kan virke negativt inn. Selv om mange viktige bekkekløfter har blitt vernet er småkraftutbygging fortsatt en alvorlig trussel, særlig som følge av at gode kartlegginger er svært kompetansekrevende og kvaliteten på utførte utredninger ofte er dårlig.

Flommarkskog

Rødlistestatus: Nær truet (doggpilkratt og mandelpilkratt)

Flommarkskoger er skogsmiljøer som mer eller mindre regelmessig blir oversvømt langs vassdrag.

De er derfor særlig knyttet til flate og løsmasserike områder langs store vassdrag i Norge.

• Forekomst: Flommarkskoger av noe størrelse er i Oppland stort sett begrenset til

Gudbrandsdalen, med kjerneområdet langs Lågen fra Lillehammer og nordover til Otta. Mindre areal finnes også lenger nord og i Ottadalen, samt tilknyttet andre større dalfører og vassdrag (spesielt langs deler av Dokka og Etna i Nordre Land).

• Svært viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel

• Viktige kommuner: Etnedal, Nordre Land, Østre Toten, Gjøvik, Gran

• Viktige lokaliteter i regionen: Etna mellom Tomlevoll og samløpet med Dokka i Nordre Land, Svennesvollene i Gjøvik, Lenaelvas utløp i Østre Toten og Vigga sør for Jarenvatnet (sterkt forringet).

• Artsmangfold: Spesielt viktige er forekomstene av doggpil (sårbar) og mandelpil (sårbar), som begge danner egne delnaturtyper. I tillegg kan klåved gå inn i de mest flomutsatte

forekomstene. Noen bekkekløft- og sumpskogsarter opptrer, slik som huldregras (nær truet) og skogsøtgras (sårbar).

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Tidligere særlig truet av vedhogst, oppdyrking og store vannkraftprosjekt. Nå framstår spesielt vegbygging (ikke minst langs Lågen, men også bl.a.

Vigga) og elveforbygninger som de alvorligste langsiktige truslene. Naturtypen blir stadig mer fragmentert og med dårligere funksjonalitet (redusert flompåvirkning) flere steder.

Utfordringene er dels å ikke forringe eksisterende forekomster ennå mer, men i økende grad hvordan restaurere delvis ødelagte miljøer.

Kalkedellauvskog

Delnaturtype: Kalkhasselskog

Kalkhasselskog forekommer særlig utenfor kjerneområdene for ask, eik og lind, med tyngdepunkt i Tyrifjorden-Randsfjorden-Mjøsområdet. Står på rasmark av kalkrik skifer, eller på små kalkrygger i kulturlandskapet.

Forekomst: Typen dekker bare svært små arealer og er samtidig noe dårlig kjent. Det viktigste området i Oppland er Hadeland, trolig med små utpostlokaliteter også på Østre Toten, Gjøvik og Lillehammer.

Viktige kommuner: Lunner, Gran (Jevnaker)

Kjente lokaliteter: Hvindenhaugen og Gammehaugen i Gran, Råstadbakka, Hvalstrandskogen og Skøyen i Lunner

Artsmangfold: Først og fremst kalkkrevende og rødlistede slørsopper er spesielle for naturtypen, bla.

melslørsopp (sterkt) og hasselslørsopp (sårbar). I tillegg en del kravfulle karplanter og beitemarksopp, Trusler/forvaltningsutfordringer: Knyttet særlig til små knauser i kulturlandskapet som kan være utsatt for tilfeldige småinngrep. Gjengroing (spesielt med gran) av tidligere beitede hasselskoger er også

negativt.

Kalkbarskog

Delnaturtype: Kalkgranskog Rødlistestatus: Sterkt truet (EN)

• Forekomst: Kjerneområdene for kalkgranskogen er “indre Oslofeltet”, dvs. (Eiker- )Ringerike-Randsfjorden-Mjøs-området, samt marmorstripene i Nord-Trøndelag og søndre deler av Nordland. I Oppland best kjent fra Hadeland og Toten, mer sparsomt oppover i Land og Gjøvik-området. Typen finnes utvilsomt også i Gudbrandsdalen og Valdres, men er dårligere kjent der.

• Viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten (Fron, Slidre, Land)

• Artsmangfold: Få spesielle karplanter opptrer, men lokalt kan bl.a. rødlisteartene marisko og huldreblom forekomme. Sopp viktigere – særlig slørsopper, med sterkt truete arter som kalksteinslørsopp og silurslørsopp.

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogsdrift, og da i form av flatehogst, er den

dominerende trusselen mot naturtypen, ikke minst fordi den er mangelfullt kjent og trolig mangelfullt fanget opp i naturtype- og MiS-kartlegginger, samtidig som de fleste forekomster vil være attraktive for hogst. Utfordringen ligger i første omgang i å få en oversikt over utbredelsen til naturtypen i fylket, i neste omgang å få innordnet hensyn til skogtypen i skogforvaltningen.

Kalksteinslørsopp (sterkt truet)

Barbarslørsopp (nær truet)

Gammel granskog

Delnaturtype: Gammel høyereliggende granskog

• Forekomst: Følger i utgangspunktet granas naturlige utbredelse i Norge innenfor mellom- og nordboreal vegetasjonssone. I praksis er det særlig indre Østlandet og Midt-Norge sør for Saltfjellet som har de største og viktigste forekomstene. De største gjenværende arealene i

Oppland som samtidig inneholder urskogsnære rester ligger rundt Ormtjernkampen i Gausdal og i grenseland mot Hedmark i Øyer og Ringebu kommuner. Også i sørlige deler av Valdres,

Hadeland (særlig Øståsen og deler av Nordmarka), Østre Toten (Totenåsen), Land og sørlige deler av Gudbrandsdalen og Gausdal har en del av naturtypen.

• Viktige kommuner: Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Sør-Aurdal, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu (Gjøvik, Søndre Land, Nord-Aurdal)

• Artsmangfold: Spesielt i de mest fjellnære skogene i midtre deler av fylket kan disse skogene ha et rikt mangfold av vedboende sopp, inkludert flere truede arter. Lenger sør med mer nedbørrikt klima blir fuktighetskrevende lav mer karakteristiske (”huldrestryskogene”). Også enkelte

insekter er relevante, som strybarkmåler (nær truet) og lyst taigafly (sterkt truet). Viktig for gammelskogstilknyttede fuglearter som storfugl, tretåspett, lavskrike, hønsehauk og konglebit.

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogdrift som fører til at gamle trær blir hogd, manglende nydannelse av dødt trevirke (da spesielt av grovt dødt trevirke) og uttørking av arter som krever høy luftfuktighet. Vern kombinert med skogbrukets bevaring av nøkkelbiotoper har til en viss grad sikret bevaring av en god del av de viktigste forekomstene. Flatehogst medfører at

restaurering blir gradvis vanskeligere.

Engpreget erstatningsbiotop

Delnaturtype: Veg- og jernbanekant

Artsrike vegkanter og jernbanekanter med engpreget flora, oftest tørre til noe friske enger – men også fuktenger og våtenger i vegkanter kan være artsrike. Naturtypen er best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt løsmassedekke, noe som gjør at deler av Oppland har noen av landets klart viktigste forekomster av naturtypen.

• Forekomst: Artsrike vegkanter finnes i hele Oppland, men kartlegginger i regi av Statens vegvesen de siste 2-3 årene har vist at Hadeland trolig har landets største tetthet av artsrike strekninger og rødlistefunn langs riks- og fylkesveger, samt at registreringer utført av

Jernbaneverket langs Gjøvikbanen har vist at det også der er mange viktige lokaliteter. Svært viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Gausdal, Vågå, Nord-Aurdal, Vang

• Viktige kommuner: Østre Toten, Søndre Land, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Lom, Dovre, Lesja

• Særlige viktige områder er Tingelstadhøgda/Lunnerhøgda, begge sider av Randsfjorden, Eina/Åsmarka i Vestre Toten og Biri Øverbygd

• Artsmangfold: En rekke rødlistede kulturmarksarter er registrert i vegkanter og langs

jernbanestrekninger i Oppland, og for mange av artene er disse kantarealene av de viktigste habitatene for artene. I regionen gjelder dette for eksempel enghaukeskjegg, dragehode, stavklokke, kåltistel, smalfrøstjerne, legevendelrot, nikkesmelle og engkrattsoleie.

• Trusler/forvaltningsutfordringer: Unngå sprøyting av sårbare områder med

sjeldne/rødlistede arter (særlig knauser med dragehode). Svingutrettinger/små utbedringer.

Fremmede arter (særlig hagelupin og kjempespringfrø).

Ansvarsarter

• Kriterier:

 20 % eller mer av norsk bestand eller forekomster/funn

 Virveldyr: Bare hekkende/ynglende arter

• Sentrale kilder: Norsk rødliste for arter og Artskart

• Skjønn:

 Arter med svært få nyere funn

 Norske ansvarsarter: lavere krav til andel funn

 Symbolarter for Oppland (eks. villrein, storaure)

• Resultat: 230 arter (moser og insekter mangelfullt gjennomgått foreløpig)

 Pattedyr: 1 art

 Fugl: 6 arter

 Fisk: 1 art og 2 økologiske former

 Insekter: 20 arter

 Karplanter: 29 arter og 3 underarter

 Moser: 8 arter

 Lav: 65 arter

 Sopp 93 arter

Kornkråke: De eneste kjente hekkeområdene for kornkråke i Norge er Hamar, Stavanger, Trondheim og Østre Toten (Lena sentrum, Smørvika/Kapp

Eldresenter). Opplandsbestanden var på 44-50 par i 2011, og i landet som

helhet 280-295 par.

Dverglo (nær truet): Hekker langs de store innsjøene og vassdragene i fylket,

med en anslått bestand på 30-40 par (norsk bestand 150-275 par). Viktige

hekkeområder: Svennesvollene i Gjøvik, Sundvika og Hekshus i Østre Toten og

Skirstadtjernet i Gran

Trane: De store myrområdene i forfjellsregionen i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder, og fylkesbestanden er estimert til 300-400 par (1500-2500 par i Norge).

Viktigste kommuner: Dovre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal,

Lillehammer, Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre

Slidre (Østre Toten, Søndre Land)

Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter,

tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til 13000-25000 par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Viktige områder:

Synnfjorden-Lenningen og Oppsjømyra i Nordre Land

Foto: Thor Østbye

Myrhauk (sårbar): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk

(Dovrefjellområdet), og i størrelsesorden 20-30 % av den norske hekkebestanden

(20-50 par av totalt 50-200 par). Eneste mulige hekkeområde i regionen er området

mellom Oppsjømyra-Leikvamlægeret i Nordre Land.

Karplanter

Kulturmarksarter (eksempler):

• Enghaukeskjegg (sårbar): Knyttet til ekstensivt hevdet kulturmark på kalkrik berggrunn i låglandet i Sørøst-Norge. Inngår hyppig i artsrike vegkanter. Oppland har sammen med Ringsaker og

Hole/Ringerike de største og fleste forekomstene i landet. Viktigste kommuner: Lunner, Gran, Vestre Toten, Gjøvik, Gausdal (Jevnaker, Østre Toten, Søndre Land, Lillehammer, Øyer). Trusler: Gjengroing, oppdyrking/inngrep.

• Handmarinøkkel (nær truet): Knyttet til beitemark og slåtteenger, vesentlig i seterregionen – men med utpostlokaliteter på skogsetre i sørfylket. Viktigste kommuner: Dovre, Vågå, Sel, Nord-Fron, Nordre Land, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre (Lesja, Lom, Lillehammer, Gran, Vestre Toten, Etnedal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vang). Viktige lokaliteter: Lundsætra i Nordre Land

Flere kulturmarksarter:

• Dragehode (VU): Prioritert art. Anslagsvis 20-25 % av intakte kjente lokaliteter finnes i Oppland. Viktigste

kommuner: Jevnaker, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Nord- Fron, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang (Gjøvik, Sel, Vågå, Øyer, Etnedal, Sør-Aurdal). Viktigste områder: Sør for Brandbukampen, Tingelstadhøgda/Lunnerhøgda og Klinkenberg/Greftegreff på Hadeland, Røyse og Gile/Kraby i Østre Toten og Dælibygda i Nordre Land.

• Skjeggklokke (VU): Alle norske forekomster i Oppland med unntak av en ganske nyoppdaget i Hemsedal.

Knyttet til beiteskog, naturbeitemark, slåttemark og rasmarksenger. Viktigste kommuner: Nordre Land (Nordbygda-Hugulia, Strømsgrenda-Åssætra, østsida av Synnfjorden, Røssjøkollene), Etnedal, Nord-Aurdal, Gausdal (Sør-Fron, Lillehammer).

Flommark/sumpskog:

• Skogsøtgras (sårbar): Flommark, rik sumpskog og bekkekløfter. Viktigste kommuner: Østre Toten, Vestre Toten, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron (Gran, Sør- Aurdal). Viktige områder i regionen: Kjølen mellom Einafjorden og Kolbu, Svennesvollene NR

• Huldregras (nær truet): Bekkekløfter og flommarkskog. Viktigste kommuner: Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Gausdal, Nordre Land (Østre Toten, Søndre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre). Viktige lokaliteter i regionen: Samsvarer med viktige bekkekløfter

Mandelpil (sårbar): Langs Lågen, Mjøsa og Vigga. Viktigste kommuner: Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Gran, Østre Toten, Søndre Land

Doggpil (sårbar): Mange viktige forekomster langs Etna og Dokka, dels også Vismunda. Eksponerte sand- og grusører. Viktigste kommuner: Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Nordre Land (Søndre Land, Gjøvik, Gausdal, Øyer, Etnedal)

Andre karplanter og moser i bekkekløfter, flommark og sumpskog:

• Kåltistel(nær truet): Sumpskog og kanter (våtmark, åker, veg). Viktige kommuner: Lillehammer, Gausdal,Etnedal, Nordre Land, Gjøvik

• Flomtvebladmose (kritisk truet): Bekkekløfter, på stokker som ligger delvis nede i bekken/elva. To av 7 norske funnsteder i regionen; Medåa i Nordre Land og Fjælubekken i Østre Toten.

• Råtetvebladmose (sterkt truet): Handlingsplanart. På dødved langs

bekker/elver. Kjent fra 27 lok. i Norge pr. 15.11.2012, hvorav 17 i Oppland. Ett

funn i regionen; Brunerbekken under Baggerudberga i Nordre Land.

Lav i bekkekløfter og høyereliggende barskog

• Elfensbenlav (sterkt truet): Handlingsplanart. Kjent fra 8 fylker, men sjelden bortsett fra i Midt- og Nord- Gudbrandsdalen (80 %). Tyngdepunkt Nord- og Midt-Gudbrandsdalen. Rike bergvegger og steinblokker, i kløftmiljøer hovedsakelig. To funn langs Dokka (nedenfor Skolmen og ved Helvete) er de eneste i regionen.

• Hodeskoddelav (sårbar): Samme habitat som elfenbenslav, tyngdepunkt i Gudbrandsdalen, men med viktige forekomster i Valdres og Land. Viktigste kommuner: Vågå, Sel, Nord-Fron, Ringebu, Nordre Land (Sør-Fron, Gausdal, Jevnaker, Søndre Land, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal)

• Huldrestry (sterkt truet): Norsk ansvarsart. 60-70 % av norske forekomster i Oppland med kjerneområde i midtre deler av fylket. Viktigste kommuner: Ringebu, Østre Toten (Totenåsen), Gran (Øståsen), Gjøvik, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Lunner, Jevnaker (Nordmarka), Nordre Land, Søndre Land.

Sopp

• Beitemarksopp: Mange høyt rødlistede arter med tyngdepunkt eller en stor andel av (få) funn i Oppland. Kalkrik naturbeitemark og slåttemark. Eks: plommekøllesopp (60 % av norske funn i Vestre Toten), sotkøllesopp (2 av 3 norske funn, Vang og Vestre Toten –

hestebeite Gårder), rosa køllesopp (9 av 21 lokaliteter, 8 i Vestre Toten)

• Kalkkrevende slørsopper: Flere truete arter med tyngdepunkt i kalkskog på Hadeland, dels også Toten, Land og Gjøvik, bla.

kalksteinslørsopp (30 %, Lunner, Nord-Fron), silurslørsopp (70 %, Hadeland), dueblå

slørsopp (60 %, Hadeland), birislørsopp (1 av 4 i Eriksrudberget Gjøvik), eventyrslørsopp

(eneste norske funn i Nordre Land – nord for Røste i Aust-Torpa).

• Vedboende sopp: Prakthuldrekjuke; 2 av 8 norske funn i Oppland, bla. langs Kjøljua,

tussepiggflak; 4 av 10 norske funn, langs Dokka

i Nordre Land og ved Halmrast i Søndre Land

Kransalger

• Knippebustkrans (kritisk truet): Kjent fra 1 lokalitet på Hadeland og 1 i Buskerud

• Rødkrans (sterkt truet): 12 av 13 norske lokaliteter; Hadeland og Vestre Toten (gjeninnført i Holetjernet)

• Smaltaggkrans (sterkt truet): 19 av 24 lokaliteter i Oppland (80 %), kransalgesjøer på Hadeland og Vestre Toten (gjeninnført Holetjernet)

• Bustkrans (nær truet): Kalksjøer på Hadeland; 7 av 24 norske lokaliteter (30 %)

Foto: Ola Hegge

Andre vannlevende organismer

• Storaure; økologisk form av aure, hovedutbredelse i de store vassdragene på Østlandet med betydelig andel i Oppland

(Mjøsa, Lågen opp til Harpefoss, Randsfjorden og Atnsjøen)

• Elvemusling: Ikke ansvarsart for Oppland, men svært viktig og utfordrende å forvalte gjenværende forekomster i regionen på en god måte

• Hornulke: Bare kjent fra Mjøsa og Store Le i Norge

Særlig viktige forvaltningsområder i Oppland med konsentrasjoner av ansvarsnaturtyper og ansvarsarter

• Kontinentale områder i Nord-Gudbrandsdalen

• Bekkekløfter i Gudbrandsdalen (Valdres/Land); klassiske botaniske lokaliteter med huldreplanter og en rekke sjeldne lavarter (elfenbenslav, praktlav, hodeskoddelav, dvergstry, huldrenål, hjelmragg mv.).

• Flommarksystemene langs Lågen og Otta

• Kalkområdene på Hadeland og Toten; kalkgranskog, kalkhasselskog og kalksjøer (inkludert kalkmergelflater langs senkede innsjøer/tjern), samt kalkmyrer i

sørboreal sone og utpostlokalitet for kalklindeskog (Eriksrudberget NR). Særlig Tingelstadhøgda-Lunnerhøgda og Vestre Toten.

• Huldrestryskoger; høyereliggende granskog med huldrestry som karakterart, samt en rekke sjeldne sopper (hovedsakelig vedboende), lav og moser. Kjerneområde i midtre og søndre deler av fylket, i regionen særlig Gran, Lunner, Jevnaker, Østre Toten, Gjøvik og Nordre Land.

• Dragehodekanter; kantsamfunn med ekstensiv bruk i det gamle kulturlandskapet

var trolig blant de mest artsrike miljøene vi har hatt. Hadeland er ett av landets

viktigste områder for dragehode, mange forekomster også på Østre Toten og i

Nordre Land. Trues av manglende eller feil skjøtsel/bruk.

Takk for oppmerksomheten!