• No results found

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank"

Copied!
27
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank

Sentralbanksjef Øystein Olsen

Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 2012

(2)

Pengepolitiske regimer i Norge etter 1816

Smithsonian-avtalen

Desember 1992 1946

August 1971

Desember 1978 Mai 1972

Oktober 1990 Desember 1971 Mars 1973

Bretton Woods-systemet

Europeisk slangesamarbeid Handelsvektet valutakurv

Fast kurs mot ECU Flytende valutakurs

Flytende valutakurs

Stabilitet mot europeiske valutaer Mai 1994

Mars 2001 Inflasjonsmål og flytende valutakurs Gullstandard

1874 1842 1816

Sølvstandard

Flytende valutakurs

1931

Flytende valutakurs 1933

Fast kurs mot pund/dollar

1823 Overgang til sølvstandard

”Slangen i tunnelen”

2

(3)

0 2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14

1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008

KPI

Inflasjonsmål

Inflasjon

Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon

1)

i KPI. Prosent. 1963 – 2011

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1) Båndet rundt KPI er variasjonen i KPI justert for avgiftsendringer og

uten energivarer i snittperioden, målt ved +/- ett standardavvik

(4)

0 2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14

1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008

KPI

Inflasjonsmål

Viktige handelspartnere

Importert inflasjon

Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon

1)

i KPI. Prosent. 1963 – 2011

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 4 1) Båndet rundt KPI er variasjonen i KPI justert for avgiftsendringer og

uten energivarer i snittperioden, målt ved +/- ett standardavvik

(5)

0 2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14

1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008

KPI

Inflasjonsmål

Viktige handelspartnere

Devalueringer og lavrente politikk

Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon

1)

i KPI. Prosent. 1963 – 2011

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1) Båndet rundt KPI er variasjonen i KPI justert for avgiftsendringer og

uten energivarer i snittperioden, målt ved +/- ett standardavvik

(6)

0 2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14

1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008

KPI

Inflasjonsmål

Viktige handelspartnere

Solidaritetsalternativet

Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon

1)

i KPI. Prosent. 1963 – 2011

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 6 1) Båndet rundt KPI er variasjonen i KPI justert for avgiftsendringer og

uten energivarer i snittperioden, målt ved +/- ett standardavvik

(7)

0 2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14

1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008

KPI

Inflasjonsmål

Viktige handelspartnere

Inflasjonsmål

Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon

1)

i KPI. Prosent. 1963 – 2011

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1) Båndet rundt KPI er variasjonen i KPI justert for avgiftsendringer og

uten energivarer i snittperioden, målt ved +/- ett standardavvik

(8)

Pengepolitikken i Norge

 Inflasjonsmål på 2,5 prosent

 Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting

 Virkemiddelet er styringsrenten

8

(9)

Overordnede krav til modell for pengepolitikken

1. Pengepolitikken styrer inflasjonen

2. Forventninger må med

3. Bygger på teori og erfaringer

4. Forståelig og lett å kommunisere

(10)

Vekst og inflasjon

Prosentvis årlig vekst. Gjennomsnitt

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

80-tallet 1995-2011

Inflasjon (KPI)

BNP Fastlands-Norge

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 10

(11)

“Essentially, all models are wrong, but some are useful.”

George Box (1979)

(12)

Produksjon og inflasjon

Prosentvis avvik fra trend

-2 -1 0 1 2

-6 -4 -2 0 2 4 6

1994 1997 2000 2003 2006 2009

Produksjonsgap, venstre akse Inflasjonsgap, høyre akse

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 12

(13)

Produksjon og arbeidsledighet

Prosentvis avvik fra trend

-1,5 -1 -0,5 0 0,5 1 1,5

-6 -4 -2 0 2 4 6

1994 1997 2000 2003 2006 2009

Produksjonsgap, venstre akse Arbeidsledighetsgap, høyre akse

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(14)

Arbeidsledighet og lønnsvekst

Prosentvis avvik fra trend

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3

1994 1997 2000 2003 2006 2009

Lønnsgap

Arbeidsledighetsgap

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 14

(15)

Lønnvekst og innenlandsk inflasjon

Prosentvis avvik fra trend

1994 1997 2000 2003 2006 2009

-3 -2 -1 0 1 2 3

-3 -2 -1 0 1 2

3 Lønnsgap

Inflasjonsgap, norskproduserte varer og tjenester

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(16)

Renten er en endogen størrelse

 Renten er avhengig av andre variabler i økonomien

 Krevende å identifisere virkningene av renten

16

(17)

VAR-modell

(vektor-autoregressiv modell, strukturell)

 BNP for Fastlands-Norge

 Inflasjon (KPI-JAE)

 Valutakurs

 Rente

17

(18)

Virkning av et pengepolitisk sjokk i VAR- modeller (ulike estimeringsperioder)

BNP

Bidrag i prosent

-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6

-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6

0 8 16 24 32 40

Inflasjon

Bidrag i prosentpoeng

-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6

-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6

0 8 16 24 32 40

Kvartaler Kvartaler Kilde: Norges Bank

18

(19)

Ulik horisont – ulike modeller

Lang sikt 0-1 års sikt 1-4 års sikt

Statistiske modeller (SAM)

Likevekter Konjunktur-

modeller (NEMO)

Horisont

(20)

NEMO (Norwegian Economy Model)

 Generell likevektsmodell (DSGE)

 Fremoverskuende aktører

 Pengepolitikken styrer inflasjonen og legger vekt på å stabilisere produksjonen

 Ingen langsiktig valgmeny mellom inflasjon og arbeidsledighet

 Empirisk basert

20

(21)

Sentralbanken setter renten med sikte på å minimere en tapsfunksjon:

Modellering av pengepolitikken

(22)

Sentralbanken setter renten med sikte på å minimere en tapsfunksjon:

gitt økonomiens struktur:

Modellering av pengepolitikken

22

(23)

Kriterier for en god rentebane

1. Inflasjonsmålet nås

2. Inflasjonsstyringen er fleksibel 3. Pengepolitikken er robust

 Tapsfunksjonen i NEMO

Kriterium 1 Kriterium 2

Kriterium 3

(24)

Virkning av et pengepolitisk sjokk i VAR- modellene og i NEMO

BNP

Bidrag i prosent

-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6

-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6

0 8 16 24 32 40

NEMO

Inflasjon

Bidrag i prosentpoeng

-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6

-0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6

0 8 16 24 32 40

NEMO

Kvartaler Kvartaler Kilde: Norges Bank

24

(25)

Anslag på inflasjonen og produksjonsgapet i PPR 1/12

Prosent. Kvartalstall. 1. kvartal 2008 – 4. kvartal 2015

-1 0 1 2 3 4 5 6

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4

2008 2010 2012 2014

Produksjonsgap, venstre akse KPIXE, høyre akse

Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank

(26)

26

Styringsrenten

Prosent.

Kilde: Norges Bank

0 1 2 3 4 5 6 7

0 1 2 3 4 5 6 7

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Kriterium 1: Inflasjonsmålet nås

Kriterium 1&2: Inflasjonsstyringen er fleksibel Kriterium 1,2&3: Pengepolitikken er robust

(27)

Oppsummering:

Handlingsmønsteret i rentesettingen

 Empirisk forankret

 Teoribasert

 Læring

 Skjønnsutøvelse

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten.

I mai var tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (kPI-Jae) 1,6 prosent. kronen er svakere enn lagt til grunn i forrige rapport.

2 Inkluderer tap i skipsfart og til de baltiske landene Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.. Prosent av

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), Finansdepartementet og Norges Bank.. Overskuddslikviditet i banksystemet.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistiska centralbyrån, Danmarks statistikk og Norges Bank.. 1 BNP for

SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 4.. 2) Båndet rundt KPI er variasjonen i KPI i snittperioden, målt ved +/− et standardavvik. Måler forskjellen mellom BNP og anslått potensielt BNP

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Eiendom Norge, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Finn.no, Eiendomsverdi og Norges Bank.

3) Modellbasert indikator for underliggende inflasjon. Se Aktuell kommentar 5/2010 fra Norges Bank Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.. Glidende tiårs gjennomsnitt¹⁾