01.04.2020
Nett-tilknytning Skorveheia Vindkraftverk
Søknad om konsesjon for
• Nytt fullverdig GIS bryteranlegg med dobbel samleskinne ved Søyland
transformatorstasjon
• Deling av kraftledning mellom Åna-Sira og Søyland ved Midtfjellse (Skorveheia
vindkraftverk)
Søyland transformatorstasjon
April 2020
Revisjon: 0 Side: 2 av 20 01.04.2020
Forord
Agder Energi Nett AS (AEN) (Organisasjonsnummer: 982 974 011) søker med dette, etter energiloven § 3-1, om konsesjon for å bygge nytt fullverdig 66 (145) kV GIS-bryteranlegg med dobbel samleskinne i Søyland transformatorstasjon i Flekkefjord kommune i Agder fylke. Det søkes også om å dele 66 kV ledningen Åna- Sira – Søyland ved Midtfjellse for tilkobling av Skorveheia vindkraftverk.
Begge tiltakene er utløst av Skorveheia vindkraftverk, Norsk Vind Skorveheia AS, som har fått konsesjon for å levere sin produksjon inn på AEN sitt regionalnettet og videre inn på
sentralnettet på Kvinesdal transformatorstasjon.
Planene vil bli forelagt systemansvarlig myndighet i henhold til FOS § 14.
Saken behandles av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) i henhold til gjeldende lovverk.
Med hilsen
Agder Energi Nett
Magne Vestøl Konsesjonsansvarlig
Revisjon: 0 Side: 3 av 20 01.04.2020
Innholdsfortegnelse
1 Sammendrag ... 4
2 Generelle opplysninger ... 6
2.1 Presentasjon av konsesjonssøker ... 6
2.2 Kontaktinformasjon ... 6
2.3 Søknad om tillatelser ... 7
2.4 Berørte konsesjoner ... 8
2.5 Tiltakets beliggenhet ... 9
2.6 Eier- og driftsforhold ... 10
2.7 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter etter annet lovverk ... 10
2.8 Utbyggings-/fremdriftsplan... 10
3 Beskrivelse av anlegget ... 10
3.1 Beskrivelse av hva som skal bygges ... 10
3.2 Begrunnelse for omsøkte tiltak ... 13
3.3 Systemløsning ... 14
3.4 Teknisk/økonomisk vurdering ... 14
3.4.1 Investeringskostnader ... 14
3.4.2 Endring i avbruddskostnader ... 15
3.4.3 Restverdi ... 15
3.4.4 Anleggsbidrag ... 15
3.5 Nettkapasitet ... 16
4 Uførte forarbeider ... 17
4.1 Kort redegjørelse for arbeidet i planleggingsfasen ... 17
4.2 Innhentede forhåndsuttalelser ... 17
4.3 Beskrivelse av alternative, ikke omsøkte, plasseringer som er vurdert ... 17
5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 17
5.1 Arealbruk ... 17
5.2 Bebyggelse og bomiljø ... 17
5.3 Infrastruktur ... 18
5.4 Friluftsliv og rekreasjon ... 18
5.5 Landskap og kulturminner ... 18
5.6 Naturmangfold ... 18
5.7 Andre naturressurser ... 19
5.8 Samfunnsinteresser ... 19
5.9 Luftfart og kommunikasjonssystemer ... 19
5.10 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet ... 19
6 Sikkerhet og beredskap ... 20
7 Avbøtende tiltak ... 20
Vedlegg til søknaden ... 20
Vedlegg 1 – Oversiktskart Flekkefjord Kvinesdal ... 20
Vedlegg 2 – Enlinjeskjema Søyland etter ombygging – Unntatt offentlighet ... 20
Vedlegg 3 – Enlinjeskjema Søyland før rivning – Unntatt offentlighet ... 20
Vedlegg 4 – Liste over naboeiendommer med navn – Unntatt offentlighet ... 20
Vedlegg 5 – Liste over naboeiendommer uten navn ... 20
Revisjon: 0 Side: 4 av 20 01.04.2020
1 Sammendrag
Agder Energi Nett AS (AEN), (organisasjonsnummer: 982 974 011) søker med dette om
konsesjon, etter energiloven §3-1, for å bygge følgende anlegg i forbindelse med nettilknytning for Skorveheia vindkraftverk:
− nytt GIS-koblingsanlegg med dobbel samleskinne i nytt bygg ved Søyland TS
− deling av 66 kV ledningen Åna-Sira – Søyland ved Skorveheia vindkraftverk sin koblingsstasjon på Midtfjellse.
Bakgrunnen for søknaden er behovet for nettilknytning av nytt vindkraftverk på Skorveheia, tilhørende Norsk Vind Skorveheia AS, samt behov for oppgradering av eksisterende anlegg på Søyland transformatorstasjon. Tiltakene ligger i Flekkefjord kommune, Agder fylke. Se
oversiktskart i fig. 1 nedenfor.
Fig. 1. Oversiktskart Søyland – Åna-Sira
Skorveheia vindpark er planlagt tilknyttet kraftledningen mellom Søyland og Åna-Sira med produksjonsinnmating normalt mot Søyland transformatorstasjon. Vindkraftverket er gitt konsesjon (09.03.2016) for en samlet installert effekt på inntil 36 MW og tilhørende
nettilknytning, men i følge MTA plan datert 4 mars 2020 ønsker Norsk Vind Skorveheia AS å øke total netto effekt til 40-45 MW. Det er også gitt konsesjon for et bryteranlegg og tilkobling til 66 kV ledningen Åna-Sira – Søyland.
Dagens transformatorstasjon på Søyland er bygget med en felles effektbryter mot de to
transformatorene og det er kun skillebryter på kraftledningen mot Åna-Sira. Dette medfører en del driftsmessige begrensninger hvor det blant annet ikke er mulig å koble ut linjen mot Åna-Sira under belastning. Linjen mot Åna-Sira benyttes som reserveforsyning for Søyland transformatorstasjon og ligger normalt innkoblet ved Åna-Sira kraftverk, men frakoblet ved Søyland transformator- stasjon.
Dersom forbindelsen østover til Austadvika og videre til Kvinesdal transformatorstasjon må kobles ut pga. feil eller vedlikehold, må ledningen først kobles i fra ved Åna-Sira kraftverk før
skillebryteren kan legges inn i Søyland, slik at Flekkefjord kan forsynes fra Åna-Sira. Under denne operasjonen vil deler av Flekkefjord bli strømløs og det vil påløpe KILE kostnader på inntil kr 700.000, - pr time.
Revisjon: 0 Side: 5 av 20 01.04.2020
En annen ulempe med dagens anlegg er at ved feil eller vedlikehold på en av transformatorene vil begge transformatorene bli koblet ut. Transformatorene vil bli liggende ute frem til aktuell
transformator er koblet ifra.
For å øke forsyningssikkerheten ved Søyland transformatorstasjon søkes det om å bygge nytt bryteranlegg med dobbel samleskinne med fullverdig bryterbestykning mot linje, kabel og
transformatorer. Av miljømessige grunner og ønske om standardisering av nye anlegg (ref. Honna, Austerdalen, Evje og Bjelkeberget) søker AEN fortrinsvis om å bygge det nye bryteranlegget som et Blue-GIS anlegg med ren luft framfor et anlegg med SF6 gass som isolasjonsmedium.
GIS-anlegget plasseres i et nytt bygg i tilknytning til eksisterende trafostasjon og blir i sin helhet liggende på AEN sin eiendom. Det nye anlegget vil ha begrenset innvirkning på miljø,
naturressurser og samfunn. Bortsett fra innstrekkstativet vil dagens utendørs koblingsanlegg bli sanert og området tilbakeført til tilsvarende stand som nærliggende arealer. Gjerdet rundt stasjonen vil bli stående som i dag, men det er ikke behov for å gjerde inn det nye
koblingsanlegget.
Omsøkte tiltak forberedes for fremtidig oppgradering til 132 kV spenningsnivå. Blue GIS anlegget er kostnadsberegnet til ca kr 58,- millioner og planlegges spenningssatt høsten 2021, samtidig med oppstart av vindkraftverket.
Revisjon: 0 Side: 6 av 20 01.04.2020
2 Generelle opplysninger
2.1 Presentasjon av konsesjonssøker
Agder Energi Nett AS (AEN) org. nr. 982 974 011. AEN er et selskap i Agder Energi konsernet.
Agder Energi eies av kommunene på Agder med 54,5 prosent, mens Statkraft Holding AS eier de resterende 45,5 prosent.
Selskapet har sitt hovedkontor i Arendal. Selskapet har i dag ca. 160 ansatte. AEN eier og har driftsansvaret for mesteparten av det elektriske regional- og fordelingsnettet i Agder, totalt ca. 21 900 km linjer/kabler, 78 transformatorstasjoner/koblingsstasjon og 8 250 nettstasjoner.
Forsyningsområdet består av 24 kommuner med til sammen over 204 000 nettkunder. Se for øvrig www.aenett.no.
2.2 Kontaktinformasjon
Konsesjonssøker er:Agder Energi Nett AS, postboks 794 Stoa, 4809 Arendal Tlf. 38 60 70 00
Organisasjonsnummer: NO 982 974 011
Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til Agder Energi Nett AS:
Magne Vestøl, senioringeniør, tlf. 38 60 71 04, epost: [email protected] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan legges inn på NVE sine hjemmesider ved å søke etter prosjektet under konsesjonssaker på følgende internett adresse:
https://www.nve.no/konsesjonssaker/?ref=mainmenu
Uttalelser kan også sendes via epost til [email protected] eller til Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091, Majorstua, 0301 Oslo. Tlf. +47 22 95 95 95
Spørsmål om rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc. tas opp med Agder Energi Nett AS.
Revisjon: 0 Side: 7 av 20 01.04.2020
2.3 Søknad om tillatelser
Agder Energi Nett AS (AEN) søker i medhold av Energiloven § 3-1 om konsesjon for følgende tiltak i forbindelse med nettilknytning av Skorveheia vindkraftverk samt behov for oppgradering/fornying av koblingsanlegget ved Søyland transformatorstasjon:
1) Nytt GIS bygg med grunnflate ~190 m2 på Søyland med plass til fullverdig bryter-
bestykning mot linje-, kabel- og transformatorer. Størrelsen på bygget blir det samme enten det blir et Blue GIS eller SF6 anlegg som blir valgt. Se fig. 2. Bygget forberedes med plass for 2 reservefelt for framtidig utvidelse
2) Stativ og traverser over transformatorene for
nedlooping på eksisterende transformator samt luftlinje fra transformatorer til GIS-bygg.
3) Innendørs Blue GIS bryter- anlegg med 4 stk. 66 (145) kV koblingsfelt og dobbel
samleskinne. Alternativt søkes det om å benytte SF6 gass som isolasjonsmedium. Se fig 2 nedenfor.
Fig. 2. Nytt stasjonsbygg og forbindelse til transformatorer
4) Sanering av dagens luftisolerte høyspentanlegg på Søyland (ekskl. innstrekkstativ).
5) I retningslinjene for søknad om konsesjon står det i Veileder 1/2020 at installering av jordspoler er søknadspliktige. AEN gjør oppmerksom på at det står en 100 A jordspole på stasjonen.
6) Dele ledningen Åna-Sira – Søyland ved Midtfjellse (3 x FeAl 95) slik som vist nedenfor
• Åna-Sira – Midtfjellse ca 9,4 km
• Midtfjellse – Søyland ca 2,1 km
Se for øvrig vedlagte detaljerte enlinjeskjema – vedlegg 2, dagens situasjon, og vedlegg 3 med omsøkt nytt bryteranlegg 2020 (unntatt offentlighet).
Revisjon: 0 Side: 8 av 20 01.04.2020
2.4 Berørte konsesjoner
Nedenfor er alle anleggskonsesjonene for anleggene som blir berørt av tiltaket listet opp. Til hvert av punktene er det knyttet kommentarer til hvilke endringer det søkes om for de ulike
anleggsobjektene.
Anleggskonsesjon NVE 201303449-8 med gyldighet til 17.11.2044
Kulepunkt 1 (25 MVA transformator (2015)) og 3 (15 MVA transformator (1968)) skal bestå.
Det gjøres endringer i kulepunkt 2 og 4. Dagens luftisolerte høyspentanlegg (ekskl. innstrekkstativ) søkes sanert. Søyland transformatorstasjon søkes utvidet med fullverdig innendørs bryter-
bestykning mot linje-, kabel- og transformatoravganger samt dobbelt samleskinne og plass til 2 reservefelt for mulig senere utvidelse av stasjonen.
Anleggskonsesjon NVE 200502148-28 med gyldighet til 01.05.2036
En 11,5 km lang kraftledning fra Åna-Sira kraftverk til Søyland transformatorstasjon med nominell spenning 66 kV og tverrsnitt 3 x FeAl 95.
Kraftledningen skal deles i forbindelse med nettilknytning av Skorveheia vindkraftverk.
Anleggskonsesjon NVE 200703900-16 med gyldighet til 01.10.2039
En ca. 1,2 km lang jordkabel fra Søyland transformatorstasjon til kabelendemast ved Grisefjorden med nominell spenning 66 kV og tverrsnitt 630 mm2 Al. Pluss en ca 1,1 km lang luftledning fra kabelendemast ved Grisefjorden til Austadvika transformatorstasjon med nominell spenning 66 kV og tverrsnitt 3xFeAl 95.
Kabel og ledning til Austadvika blir som i dag, men ved Søyland flyttes kabel til nytt GIS-kabelfelt.
Anleggskonsesjon NVE 200802252-56 med gyldighet til 31.12.2045
Det er gitt anleggskonsesjon for en installert effekt på 36 MW. I følge MTA plan datert 4. mars 2020 ønsker Norsk Vind Skorveheia AS å øke total netto effekt til 40-45 MW,
Anleggskonsesjonen innbefatter tillatelse til å bygge et 66 kV koblingsanlegg med 3 brytere vest for Midtfjellse samt tilkobling til Agder Energi sin 66 kV regionalnettledning Åna-Sira – Søyland. Se fig. 3.
Norsk Vind Skorveheia AS skal bygge, eie, drifte og vedlikeholde koblingsstasjonen. Tiltakshaver for vindkraftverket og AEN vil inngå en drifts- og koblingsavtale som vil regulere myndighet for kobling og tilgang til anlegget.
Fig. 3. Skorveheia koblingsanlegg på Midtfjellse
Revisjon: 0 Side: 9 av 20 01.04.2020
2.5 Tiltakets beliggenhet
Søyland TS ligger i Flekkefjord kommune i Agder fylke, ca. 110 km vest for Kristiansand. GIS- anlegget er planlagt bygd på sørøst-siden av eksisterende transformatorstasjon og vil i sin helhet bli liggende på AEN sin eiendom (gnr/bnr 67/114). Søyland TS omfatter i tillegg eiendommen gnr/bnr 67/115, som også er eid av AEN. Skorveheia vindkraftverk ligger sørvest for Søyland. Se fig. 4 og 5 nedenfor
Fig 4. Oversiktskart. Søyland transformatorstasjon ligger vest for Flekkefjord sentrum.
Fig 5. Søyland TS. Nytt bygg for GIS-anlegg er vist med rødt.
Revisjon: 0 Side: 10 av 20 01.04.2020
2.6 Eier- og driftsforhold
AEN skal inneha anleggskonsesjonen, eierskap og ansvar for drift og vedlikehold for det omsøkte GIS-anlegget ved Søyland transformatorstasjon. Det samme gjelder kraftledningene Åna-Sira – Midtfjellse (9,4 km) og Midtfjellse – Søyland (2,1 km)
Norsk Vind Skorveheia AS skal eie og drifte bryteranlegget på Midtfjellse og AEN vil inngå en drifts- og koblingsavtale med AEN som skal regulere myndighet for kobling og tilgang til koblingsstasjonen.
2.7 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter etter annet lovverk
Ikke aktuelt da omsøkt tiltak er konsesjonspliktig og andre offentlige myndigheter og naboer ivaretas som en del av konsesjonsprosessen. Tiltaket er unntatt fra byggesaksreglene etter plan- og bygningsloven.2.8 Utbyggings-/fremdriftsplan
Følgende tidsplan er lagt til grunn for gjennomføringen av tiltaket:
Fig 6. Fremdriftsplan.
3 Beskrivelse av anlegget
3.1 Beskrivelse av hva som skal bygges
GIS-anlegget planlegges som et innendørs koblingsanlegg i tilknytning tiltransformatorstasjonen. Bygget får en grunnflate på ca. 190 m2 (10 m x 19 m) og plasseres på et allerede grovplanert areal. I bygget avsettes det plass for inntil 2 nye felt. Se situasjonsplan i fig. 7 samt 3D-utsnitt i fig. 8 og 11. Fasader er vist i fig. 9. Alle vegger (både innervegger og yttervegger) planlegges utført med plasstøpt betong. Yttervegger isoleres på utsiden og fasadene vil ha en kledning ytterst.
Fig 7. Situasjonsplan Søyland.
Framdriftsplan ombygging av Søyland transformatorstasjon
Beskrivelse Q1
Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Konsesjonssøknad Behandling av konsesjonssøknad Oppstart bygging Ferdigstilling testing og idriftssetting
Q3 Q4
Q2 Q3 Q4 Q1 Q2
Revisjon: 0 Side: 11 av 20 01.04.2020
Søyland transformatorstasjon søkes utvidet med fullverdig bryterbestykning for linje-, kabel- og transformatoravganger samt dobbel samleskinne og oppgradering av kontrollanlegget:
• 4 stk. 66 (145) kV innendørs GIS koblingsfelt med dobbel samleskinne pluss avsatt plass til 2 reservefelter.
• Siemens SIPROTEC5 vern, feltenheter plasseres i høyspentfeltene.
• Kommunikasjonsprotokoll IEC 61850.
• Distansevern, kontrollenhet/ vern for sammenkoblingsbryter jordbrytere og innsamling målerverdier.
• Oppgradering av hjelpeanlegg.
• Alle 66 (145) kV avganger har kWh måler.
• Alle måletrafoer er kl. 02S for strøm og kl. 02 for spenning.
Systemkrav som legges til grunn:
• Systemspenning: 145 kV
• Isolasjonsklasse: LI 650 AC275
• Kortslutningseffekt: 40 kA
• Samleskinnestrøm: 3150 A
Se vedlagt enlinjeskjema for ombygging av Søyland TS – vedlegg 2.
Figur 8. Utsnitt fra BIM-modell. Nytt GIS-bygg til venstre og eksisterende transformatorstasjon til høyre.
Figur 9. Fasader mot nord, vest, sør og øst nytt GIS bygg.
Revisjon: 0 Side: 12 av 20 01.04.2020
Utendørsanlegget til venstre for eksisterende bygg skal saneres, innstrekkstativ for 66 kV kraftledning skal beholdes (se figur 10).
Figur 10. Eksisterende luftisolert høyspenningsanlegg som skal saneres. Eksisterende spole
Figur 11.Transformatorer med stativ og liner over til nytt GIS bygg
Revisjon: 0 Side: 13 av 20 01.04.2020
3.2 Begrunnelse for omsøkte tiltak
Norsk Vind Skorveheia AS fikk 09.03.2016 anleggskonsesjon (200802252-56) for å bygge og drive Skorveheia vindkraftverk.Konsesjonen omfatter et vindkraftverk med en samlet installert effekt på 36 MW (i MTA planen ønsker Norsk vind å øke total netto effekt til 40 – 45 MW) samt å bygge en 22/66 kV transformatorstasjon sentralt i området med koblingsanlegg og bryterfelt.
De fikk også konsesjon for å bygge en 66 kV kraftledning fra transformatorstasjonen og til eksisterende 66 kV kraftledning Søyland - Åna-Sira samt å bygge et 66 kV koblingsanlegg med tre bryterfelt vest for
Midtfjellse. Se fig. 12. Fig. 12 Bryteranlegg på Midtfjellse Tilknytning av Skorveheia Vindkraftverk til 66 kV linjen mellom Søyland og Åna-Sira med produksjonsinnmating mot Søyland transformatorstasjon kan ikke håndteres med eksisterende anleggsløsning i Søyland transformatorstasjon. Dagens anleggsløsning har kun er et distansvern i Austadvika som overvåker linje/kabel frem til Søyland trafostasjon. Søyland transformatorstasjon ligger normalt delt i mot drift i fra Åna-Sira, hvor det også er installert et distansevern.
Linja er delt mot Åna-Sira på en last skillebyter. For å koble denne linjen inn mot nettet fra Kvinesdal må linjen kobles ut ved Åna-Sira kraftverk, for så å spenningssettes fra AEN sin lastbryter på Søyland transformatorstasjon. Deretter må det synkroniseres inn i Åna-Sira, før forsyningen til Flekkefjord igjen kan opprettes. Denne operasjonen tar normalt ca 5 min. Fra et driftsperspektiv er dagens nettstruktur i dette området bygget med laveste grad av fleksibilitet og forbindelsen Åna-Sira – Søyland fungerer normalt bare som en reserveforsyning ved planlagt revisjonsarbeid eller feil.
I Søyland transformatorstasjon er den ene transformatoren fra 1968 og har behov for reinvestering i løpet av kommende 20-års periode. Store deler av 66 kV bryteranlegget er bygget i 1986 og har dermed et forventet fornyelsesbehov i løpet av kommende 20-års periode (Regional
kraftsystemutredning for Agder 2018 – 2037» kap. 19.22)
Dagens transformatorstasjon er bygget forenklet med felles effektbryter mot begge transformatorene og kun skillebryter på linjen mot Åna-Sira. Dette medfører driftsmessige
begrensninger hvor det blant annet ikke er mulig å koble ut linjen mot Åna-Sira under belastning.
En annen ulempe med dagens anlegg er at en feil på en av transformatorene vil føre til at begge transformatorene kobles ut og vil bli liggende ute frem til omkoblinger/frakobling av transformator med feil er utført.
Skorveheia vindpark skal tilknyttes 66 kV linjen mellom Søyland og Åna-Sira med normal
produksjonsinnmating mot Søyland transformatorstasjon. Tilknytningen til 66 kV linjen Søyland – Åna-Sira er planlagt med et 3-felts 66 kV bryteranlegg på Midtfjellse. En slik innmating og normal drift av linjen mot Søyland transformatorstasjon, krever fullverdig bryterfelt mot Midtfjellse (i dag Åna-Sira) ved Søyland transformatorstasjon. Dette blant annet for å unngå utkobling av hele Søyland transformatorstasjon ved feil mot Åna Sira / Skorveheia. Etablering av Skorveheia vindpark vil fremskynde behovet for tiltak i Søyland transformatorstasjon.
Revisjon: 0 Side: 14 av 20 01.04.2020
For å kunne mota produksjon fra Skorveheia må det etableres et nytt bryteranlegg i Søyland trafostasjon. Det må også etableres et relativt omfattende vern samarbeid mellom de ulike
trafostasjoner. Erfaringsvis er kraftproduksjon fra vindparker en utfordring for vernsystemet. I nett som har lav kortsluttingsytelse og som i tillegg har korte avstander, stilles det enda høyere krav til hvilket vern system man velger. Ved etablering av Skorveheia Vindpark vil AEN måtte gjøre helt nødvendige innvesteringer både i koblingsanlegg i Søyland og vern utrustningen der for og ivareta FIKS og integriteten i vårt nett. Søyland transformatorstasjon må derfor utvides med en fullverdig bryterbestykning mot linje, kabel slik som det nå er omsøkt.
3.3 Systemløsning
Følgende alternativer for nettilknytning av Skorveheia vindkraftverk er vurdert i «Regional kraftsystemutredning for Agder 2018 – 2037» kap. 19.22:
• Alternativ 0: Etablere et nytt fullverdig 66 kV koblingsanlegg i Søyland transformatorstasjon
• Alternativ 1: En alternativ tilknytningsløsning av Skorveheia vindpark er tilknytning av vindkraftverket direkte til Søyland transformatorstasjon.
• Alternativ 2: Ny transformatorstasjon i nærheten av Søyland
Tiltak for Søyland TS beskrevet i alternativ 0 initieres av driftskonsesjonen til Norsk Vind Skorveheia AS (200802252-56). Se begrunnelse kapittel 3.2 for valgt alternativ (alternativ 0).
3.4 Teknisk/økonomisk vurdering 3.4.1 Investeringskostnader
Denne søknaden omfatter kun GIS (gassisolert) - bryteranlegg. Dette er begrunnet med at et nytt fullverdig AIS (luftisolert)- bryteranlegg med dobbel samleskinne vil være dyrere, mer
arealkrevende og føre til en mer omfattende omlegging av linje og kabel. GIS-alternativet vil «gli»
naturlig inn blant eksisterende bebyggelse, kreve mindre areal, være mindre støyende og øke sikkerhet ved anlegget sett i forhold til et AIS- alternativ.
Alternativene med tilhørende kostnader framgår under:
Fig. 13 Kostnadsoverslag
Forprosjektkalkyle mars 2020 rev.2 19.3.2020
Reduserte priser grunnarbeid SF6 isolert GIS Blue GIS
SUM INVESTERINGSKOSTNAD mill NOK 52,526 57,679 -
-
Byggelånsrente 4 % 2 020 238 2 218 411
DELSUM 50 505 949 55 460 283
Usikkerhet / risiko 10 % 4 591 450 5 041 844 Bygge og prosjekteringskostnad før usikkerhet 45 914 499 50 418 439 Prisstigning i byggetiden ferdig primo 2021 3,00 % 881 570 1 009 040 Prisstigning før byggestart 3,00 % 881 570 1 009 040 Interne prosjektkostnader 6,00 % 2 018 079 2 018 079 Prosjektering dokumentasjon Siemens 5 348 000 5 348 000 Prosjektering øvrige fag, PL, BL, ARK, RIE, RIV, RIBbp2-bp4 10,00 % 3 363 466 3 363 466 Rigg og drift kostnader bør være mellom 10-12 % 12,00 % 4 036 159 4 036 159 Sum entreprisekostnader 29 385 656 33 634 656
Demontering 60 kV anlegg (Internt Drifts arbeide) RS 147 000 147 000
Jording, impulsjord 750 000 750 000
Samband fiber 250 000 250 000
RIE Linje 3 360 000 3 360 000
RIV Ventillasjon VVS 125 000 125 000
RIE Installasjon 875 453 875 453
RIE kontrollanlegg 1 937 548 1 937 548
RIE Høyspent 13 773 656 18 022 656
Grunnarbeid 742 000 742 000
Bygg 7 425 000 7 425 000
Revisjon: 0 Side: 15 av 20 01.04.2020
AEN søker å bygge bryteranlegget som et Blue-GIS anlegg med tørket ren (syntetisk) luft som isolasjonsmedium eller alternativt å byge anlegget med SF6 gass som isolasjonsmedium. SF6
gassen er regnet som en av de sterkeste klimagassene som finnes og har et globalt
oppvarmingspotensiale som er mer enn 23 000 ganger så stort som CO2. Selv om et Blue GGIS anlegge er dyrere enn et SF6 anlegg ønsker AEN bl.a. av miljømessige årsaker å bygge Søyland koblingsanlegg uten den isolerende gassen SF6. AEN har inngått rammeavtale med Siemens som har utviklet et miljøvennlig alternativ (Blue GIS) og som bygger på allerede velprøvd teknologi fra vakumbrytrere, men i stedet for vakum benyttes det teknisk ren (syntetisk) luft som
isolasjonsmedium.
3.4.2 Endring i avbruddskostnader
Agder Energi Nett AS har utført en beregning som viser at dersom det ikke realiseres et fullverdig bryteranlegg ved Søyland transformatorstasjon vil dette kunne medføre betydelige KILE-kostander ved utfall av stasjonen. KILE-kostnaden ved utfall av Søyland TS er estimert til ca. 700 000 NOK per time.
3.4.3 Restverdi
Den "tekniske restverdien" med en antatt levetid på 50 år for dagens anlegg, gir en estimerte restverdi pr 01.01.2020 på kr 182 794. Dersom den bokførte verdien (økonomisk levetid på 40 år) legges til grunn så vil den estimerte restverdien være kr 85 685 pr 01.01.2020.
For begge alternativene er det benyttet en estimert restverdi hvor vi har neddiskontert 2020 verdien til anskaffelsesåret 1986 og deretter avskrevet anlegget frem til 01.01.2020.
Levetid for nettanlegg (ref. kap. 3.2 KSU 2018 – 2037).
Levetid for nettanlegg i kraftsystemutredningen er basert på erfaringer fra eksisterende nettanlegg.
Anlegg forutsettes å ha nådd sin levetid når det over tid blir like dyrt å drifte og vedlikeholde et eksisterende anlegg som å fornye det. Erfaringsmessig er levetiden for forskjellige typer anlegg i regionalnettet på Agder fordelt slik:
• Regionalnettlinjer tremaster 60 år
• Regionalnettlinjer stålmaster 80 år
• Kabler 60 år
• Transformatorer 60 år
• Bygg (stasjonsbygg, transformatorceller o.l.) 80 år
• Bryteranlegg 50 år
• Kontrollanlegg 30 år
For hvert enkelt anlegg vil levetiden variere ut ifra forhold som belastning (elektrisk), ytre
påkjenninger (klima), historisk vedlikeholdsnivå, produktkvalitet o.l. For anlegg som nærmer seg endt levetid vil gjenværende levetid vurderes for hvert enkelt anlegg.
3.4.4 Anleggsbidrag
Den 02.07.2018 vedtok NVE nye regler for anleggsbidrag med overgangsordning for
innmatingskunder som har fått konsesjon før 01.07.2018, samt tilknyttet før 01.07.2022. Dette betyr at AEN i dette tilfellet ikke kan kreve anleggsbidrag for masket nett siden Norsk Vind Skorveheia AS fikk konsesjon allerede 09.03.2016.
Forventet kostnad for planleggingsarbeidet for arbeidene i Søyland transformatorstasjon og nødvendige tiltak på tilknyttede kraftlinjer gir et estimert "anleggsbidrag" for Skorveheia vindkraftverk på kr. 1 350 000,-.
Revisjon: 0 Side: 16 av 20 01.04.2020
3.5 Nettkapasitet
Agder Energi Nett (AEN) har i forbindelse med forespørsel om tilgjengelig nettkapasitet utført lastflytbergeninger (datert 14.5.2019). AEN vurderte da om det er driftsmessig forsvarlig med produksjonsinnmating tilsvarende 36 MW (konsesjonsgitt) eller 45 MW (som utbygger vurderte å søke konsesjon for) for Skorveheia vindkraftverk.
Lastflytberegningene ble utført i PSSE basert på KSU-lettlastmodellen for 2018/19 (ref. KSU 2018 – 2037). Modellen representerer en driftssituasjon med lav last (20 % av tunglast) og tilnærmet full produksjon i alle kraftstasjoner (tilgjengelig vintereffekt eller installert effekt). For mer informasjon om forutsetninger for nettmodell henvises det til regional kraftsystemutredning for Agder 2018 – 2039.
Figur 14 viser alternative tilknytningsløsninger av vindkraftverket:
0. Konsesjonsgitt løsning for vindkraftverket. Koblingsstasjon på Midtfjellse med 3 felt (blå linje) som fører til at AEN må fornye koblingsanlegget ved Søyland transformatorstasjon.
1. Ny 66 kV ledning Skorveheia-Midtfjellse, parallelt med dagens ledning og direkte tilknytning til nytt bryterfelt ved Søyland transformatorstasjon (Rød linje). Ikke vurdert videre siden
vindkraftverket har fått konsesjon for tilknytning til 66 kV ledningen Åna-Sira – Søyland.
2. Alternativt til å reinvestere/utvide eksisterende Søyland transformatorstasjon (alternativ 0 og 1) er å bygge en ny transformatorstasjon i samme område. Antatt en investeringskostnad er 80 – 90 millioner kroner og er betydelig høyere enn kostnad for reinvestering av eksisterende stasjon, og er ikke vurdert nærmere.
Figur 14. Alternative tilknytningsløsninger Skorveheia vindkraftverk
Lastflytberegningene viser at tilknytningsløsning ikke påvirker tilgjengelig nettkapasitet da
begrensende "flaskehalser" er lokalisert øst i kraftsystemet (110/66 kV transformator Austadvika, 420/110 kV transformator Kvinesdal og 110 kV regionalnett).
Revisjon: 0 Side: 17 av 20 01.04.2020
4 Uførte forarbeider
4.1 Kort redegjørelse for arbeidet i planleggingsfasen
Planleggingsfasen omfatter utarbeidelse av komplett forprosjekt med GIS (gassisolert- ren luft som isolasjonsmedium) som løsning for høyspent koblingsanlegg. Dette innebærer anleggsløsninger, planer, fasader, snitt, brannstrategi, utsjekking av kulturminner, forurensning i byggefasen, arealbruk, ROS- analyser, framdriftsplaner, kontraktstrategi og kostnadsoverslag mv.
4.2 Innhentede forhåndsuttalelser
Det er ikke innhentet forhåndsuttalelser. Berørte parter ivaretas i konsesjonsprosessen. Det er ingen endring i avkjøringsforholdene da eksisterende avkjøring vil bli benyttet.
4.3 Beskrivelse av alternative, ikke omsøkte, plasseringer som er vurdert Viser til vurderinger beskrevet i kapittel 3.3, 3.4 og 3.5
5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
Tiltaket er lite og en kan ikke se at det er behov for konsekvensutredning, jf. forskrift om
konsekvensutredning. Tiltaket kommer inn under forskriftens vedlegg II, tiltak som skal vurderes nærmere, men de vurderes ikke å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn i forhold til utløsningskriteriene i forskriftens § 10.
Deling av linjen ved Midtfjellse vurderes ikke å ha virkninger for miljø, naturressurser og samfunn og tiltaket omtales derfor ikke videre i dette kapitlet.
5.1 Arealbruk
Søyland TS ligger innenfor reguleringsplan for Søyland – Tjørsvåg høgspentanlegg av 11.02.82.
Berørt areal er regulert til fareområde høgspenning og følges av bestemmelser om at i fareområde – høgspenning kan det i nødvendig utstrekning oppføres bygninger og konstruksjoner med
tilknytning til reguleringsformålet. Planlagte anlegg er i tråd med gjeldende reguleringsplan.
Arealet som omfattes av GIS-anlegget er grovplanert fylling etablert i fbm. tomtearbeider for Søyland TS.
5.2 Bebyggelse og bomiljø Det ligger boligfelt nord og øst for Søyland TS. Avstanden til
nærmeste bolig er >90 m fra dagens anlegg. Koblingsanlegget vil ikke ha innvirkning på
magnetfelt rundt boliger. Se fig.
15.
Det vil i forbindelse med etablering av GIS-anlegget være en periode med økt trafikkbelastning. Det forventes lite støy knyttet til byggearbeidene. Det meste av grunnarbeidene er allerede gjort.
Støy knyttet til effektbrytere vil forsvinne når bryterne er borte.
Figur 15. Bebyggelse ved Søyland transformatorstasjon
Revisjon: 0 Side: 18 av 20 01.04.2020
5.3 Infrastruktur
Adkomst til Søyland TS er via eksisterende atkomstvei fra boligområdet nord for stasjonen.
Boligområdet har atkomst fra fv. 4146 Søylandsveien. Det er ikke behov for nye veier i fbm.
etablering og drift av GIS-anlegget. GIS-anlegget skal ikke tilkobles offentlig vann og kloakk. Dette er ivaretatt i eksisterende kontrollbygg.
5.4 Friluftsliv og rekreasjon
Naturområdet vest for Søyland TS er registrert som et svært viktig friluftsområde (Søylands
varden). Se fig. 16. Det er flere veier og turstier i området. Veien forbi transformatorstasjonen er en av atkomstene til friluftsområdet. Det er også atkomst til friluftsområdet via stier nord for
transformatorstasjonen. Nytt anlegg berører ikke vei eller stier i området, og områdets verdi som friluftsområde endres ikke som følge av tiltaket.
Fig. 16. Utsnitt som viser deler av det registrerte friluftsområdet Søylands varden (med rødt).
5.5 Landskap og kulturminner
GIS-anlegget på Søyland skal oppføres i tilknytning til eksisterende trafostasjon, og tomta er allerede opparbeidet. Terrenget øst og vest for tomta er sterkt skrånende og det er forholdsvis tett vegetasjon rundt anlegget. Se fig. 17. Nytt GIS-bygg får langt større visuelle kvaliteter enn dagens trafo, og vil delvis skjerme dagens betongbygg. Sanering av utendørsanlegget vil også være positivt for landskapet. Se også fig. 8-11. Det er ingen registrerte kulturminner i området.
5.6 Naturmangfold
Det er ingen registreringer av arter av nasjonal forvaltningsinteresse, utvalgte naturtyper, naturtyper, eller
artsregistreringer innenfor området som blir berørt av omsøkte tiltak, jf.
www.naturbase.no. Det er registrert et område for hvitryggspett (art av særlig stor forvaltningsinteresse) i et område vest for omsøkte anlegg), men en kan ikke se at anlegget kommer i konflikt med denne arten. Se fig 18. Anlegget skal plasseres på et allerede berørt areal (grovplanert fylling).
Fig. 17. Søyland TS (~midt i bildet) og deler av boligområdene rundt.
Revisjon: 0 Side: 19 av 20 01.04.2020
Forholdet til naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven (NML) trådte i kraft 01.07.2009. Lovens formål «er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den
gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur».
Det følger av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen.
Naturmangfoldlovens § 8 sier at
kunnskapsgrunnlaget skal være godt (”
bygge på vitenskapelig kunnskap”). Det foreligger flere registreringer av naturtyper og arter i området, men ikke innenfor aktuelt areal. Sannsynligheten for at det finnes andre rødlista arter eller ikke-
registrerte viktige naturtyper innenfor berørt areal vurderes som liten.
Kunnskapsgrunnlaget for naturmiljøtemaet vurderes derfor totalt sett som godt nok, og tilleggsundersøkelser vurderes som ikke nødvendig.
Fig. 18. Område for hvitryggspett vest for Søyland TS (med blått).
Prinsippet om at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse (§ 11) vurderes ikke som aktuelt på bakgrunn av ovenfor vurderingene som er gjort ovenfor. Når det gjelder § 9 Føre-var- prinsippet tillegges ikke dette stor vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, jf. vurderingen over, og sannsynligheten for skade og potensielt skadeomfang vurderes som små. Den samlede belastningen på økosystemet, jf. § 10, vurderes også som akseptabelt. Se vurdering over.
Kunnskapen om virkninger vurderes som god nok.
5.7 Andre naturressurser
GIS-anlegget berører ikke dyrka eller dyrkbar mark eller andre arealer med spesielle interesser knyttet til naturressurser.
5.8 Samfunnsinteresser
Det vil være behov for noe lokale og regionale leveranser i forbindelse med oppføring av GIS- anlegget. Dette vil i hovedsak være knyttet til oppføring av bygget.
5.9 Luftfart og kommunikasjonssystemer
Tiltakene anses ikke å påvirke kommunikasjonssystemer eller luftfart i området.
5.10 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet
GIS-anlegget skal oppføres som et kompakt innendørs anlegg (GIS) med gassisolerte brytere. Det skal fortrinnsvis benyttes miljøvennlig tørket ren (syntetisk) luft (Blue GIS) som isolasjonsmedium.
Revisjon: 0 Side: 20 av 20 01.04.2020
6 Sikkerhet og beredskap
Nye Søyland koblingsanlegg vil bidra til en bedre forsyningssikkerhet lokalt i området og sikrer innmating fra planlagt produksjon i området.
Grunnforholdene er gode (steinfylling) og det er liten risiko forbundet med fundamentering av anlegget. Anlegget bygges på en flat tomt i et ellers skrånende terreng. Det er ingen bekker eller vassdrag tett på anlegget. NVE Atlas og Skrednett.no angir ingen faresoner i området. Risikoen for påvirkning av skred eller flom anses derfor som liten.
Bygning og tomt skal dimensjoneres i henhold til plan og bygningsloven, teknisk forskrift, og gjeldende last- og dimensjoneringsstandarder. Bygget vil være forberedt for at stasjonen på et senere tidspunkt kan oppgraderes til sikkerhetsnivåklasse 2 iht. beredskapsforskriften.
Hele det tekniske anlegget bygges inne i egnet bygg og vil være fysisk skjermet fra allmennheten.
Sammenlignet med et utendørs AIS-anlegg er den fysiske sikringen betydelig bedre.
Tilgangen til anlegget er god og reservedeler kan transporteres med bil helt inn til anlegget. AEN har tilgjengelig reservemateriell for denne typen anlegg og reparasjonstiden anses som kort.
Anlegget ligger nært inntil offentlig veg og i sentrale strøk av Flekkefjord.
7 Avbøtende tiltak
Det er ikke planlagt spesielle avbøtende tiltak. Anlegget er i seg selv utformet svært kompakt og er gitt en estetisk utforming som vil passe godt inn i området.
