MENIGHETSBLAD
SOKNDAL ÅNA-SIRA OG
NR. 4/4 – JULEN 2018 – 65. ÅRGANG
Julen 2018
Skal du gå i kirken i år? Gudstjenesten julaften utfordrer oss til å la sjelen hvile i det som faktisk er: både det vi gleder oss over og det som ikke ble slik vi hadde tenkt. Midt i vår milde, våte vinter finnes der en tørst: tørsten etter å kjenne seg godtatt og elsket. Ta imot jule-evangeliet: Gud elsker deg! Jesus er det språket Gud bruker for å fortelle oss det.
Juleevangeliet gir næring til mange spørsmål og stor undring. Evangeliet gir mer jo ærligere vi nærmer oss. Sannheten er at en fødsel alltid er et under. Når vi feirer Jesu fødsel får vi hjelp til å se at hvert menneskeliv er en gave.
Gjennom ditt liv kan Skaperens lys merkes.
Vi er aller mest gjennomsiktige når vi er ekte.
Det er ikke det perfekte livet som vitner om Gud. Lyset stråler fram gjennom det livet som trenger nåde og lever av kjærlighet.
Englene hører med i julefortellinga. Vår tid har kanskje rom for engler og det
overnaturlige? Det viktigste er likevel å våge å være helt til stede i sitt eget liv. Da kan du merke godheten fra et medmenneske, nesten som streif av en englevinge. Da gjeterne i Betlehem ble alene, etter at englene var borte, sa de: Kom, la oss gå og se. Ingen kan leve på andres opplevelser. Gjør erfaringer selv. Sett deg i bevegelse. Gå i kirken. Gud elsker deg som du er. Det har Jesus sagt med hele seg.
Vaktskifte
Det nærmer seg tiden da vår folkekjære sokneprest Reidar Bjaanes blir pensjonist. Vi vil takke et ja-menneske og en positiv prest for tjeneste gjennom 16 år. Det var flott at du fikk prisensom for årets hverdagshelt på Cittaslow- dagen av Næringsforeningen. Du har hatt et bredt engasjement i bygda. Ikke minst vil vi få takke deg for klar og ren forkynnelse. Du kan preke til ungdom i alle aldre. Håper vi får beholde dere i bygda fortsatt.
Vår kirketjener Egil Hadland slutter også av arbeidsdagen på kirkekontoret i disse dager.
Takk for pliktoppfyllende tjeneste fra januar 2014, og fra oktober samme år som sekretær.
Du har en klar røst både i sang og tale. Vi ønsker deg gode pensjonistdager.
Når kirkeklokkene ringer det nye året inn, er det vaktskifte i prestestillingen. Da begynner Per Børge Hillestad som vår sokneprest.
Vi ønsker dere velkommen til bygda og til samarbeid med og virke blant sokndøler og ånasirafolk. Håper dere vil finne dere til rette hos oss.
Menighetsblad for Sokndal og Åna-Sira
Utgis av Sokndal Menighetsråd Bankgiro: 3310.20.34436
Bildene er tatt av redaksjonen når annet ikke er angitt.
E-post: [email protected] Sats og layout: Allkopi Netprint
Søndag 9. september feiret vi Åna-Sira kirkes 130 årsjubileum. Det var en fin markering.
Foruten preken fikk vi høre fin sang av Sandkrabban og Elin Wood leste prolog. Det ble også blomsterhilsener til medlemmene i kirkeforeningen, Torbjørg Trelsgård, Marianne Sand og Stine Log. Stine Log fikk også heder som leder for sitt engasjement som leder i
«Sandkrabban», Jan Oddvar Trelsgård for velvillig kirkeskyss.
Jostein overrakte blomsterhilsen til Martin Spindler med takk for flott musikalsk innsats gjennom 30 år. Han takket for viktig og god innsats.
Etter Gudstjenesten var det grilling på kirkebakken.
Det ble en alvorlig undertone over samlingen.
En eldre kvinne, også hun på vei til kirken, ble alvorlig skadet i bilulykke ikke langt fra kirka.
Hun døde noen dager seinere. Dette ble en sterk påminnelse ikke minst for oss som kjørte like etter henne om hvor skjørt livet egentlig kan være. Da er det viktig for oss alle å være forberedt og reiseklar. Minner om ordet i Matt.
24.44:
Vær også dere rede.
Ha en god adventstid.
Jostein B. Rekeland
Prolog
Skrevet av Randi Sand til 100 årsjubileet i 1988.
Den 16. mars i attenåttiåtte skjedde det noe som merkes måtte. Da fikk vår bygd sin egen kirke etter mange års slit og virke. Men ingen av oss kan vel helt forstå all ulempen i tiden som bakom lå. På Vest-Agdersiden man måtte til Hidra. Med seil og årer til framdriften bidra. Det samme gjaldt jo for Rogalandsiden, som måtte til Hauge om Stranda, den tiden. Kirkegang tok man helst bare i maksvær. Mens dåp og gravferd nok skapte besvær.
Konfirmantene rodde i somrer to før de for presten ferdige sto. I åttiårene var det jo brytningens tid. Den jevne mann våknet og yppet til strid. De ville ha et ord med i laget. Og vise at de og mestrer faget. De stiftet Aanesire Fiskecompagni, og det var et storverk, må en vel si. En bygning stor med ishus og brygge. De saltet til eksport på framtiden trygge. Det første salgslag i Norges land som eides av fiskernes egen stand. På samme tid kom tanken om egen kirke, og de tok for alvor til å virke. Noen tegnet seg for arbeide og andre for penger, og snart behøvde de ei vente lenger. De hadde selv sine
bygningsfolk som foresto denne viktige bolk.
Det var sikkert mange skjær i sjøen, men omsider tok kirken form på bøen. Den skulle stå ferdig når fiske var slutt, og med dette i tankene reiste de ut. Vinteren var streng, og fjorden frøs til. De fleste menn var bortreist for å fiske sild. Fisket var slutt sånn uti mars, og de samlet seg for å seile «til bars».
I Tananger lå flåten og ventet på bør som de hadde gjort så mange ganger før. Men vinden ville slett ikke snu. Og tiden ble knapp, - ja, du skjønner det nu, at de ville hjem til den store dag.
Til slutt tok min farfar og skilte lag. Han fram til Hauge seg hesteskyss fikk, og siden til fots over heia han gikk, Ble rodd over Fjorden, Så videre om Mål, og kom til Bakken ute å gi tål.
Og da kan du tro han ble overgitt og trodde vel knapt på synet sitt. For inn gjennom Storåna flåten kom med storseilet oppe med rå eller bom. Min far var tjue år den gang, og seilte hjem sin egen skute. DA VAR DET AT KIRKEKLOKKEN KLANG. Så de var akkurat i rute. I iskanten flåten fortøyet ble. Her var det ingen tid å miste. Så rett til kirken de tok av sted. At isen var trygg de visste. I landgangstrøyer det gikk nå lell, på treskostøvler satt fiskeskjell. Men da på dette man måtte se stort. FOR DETTE VAR DAGEN SOM HERREN HAR GJORT. Snart stemte de i med salmesangen for første gang i sitt eget GUDSHUS. De hadde jo ikke orgel den gangen. Dog sangen var god uten orgelbrus.
Man hadde lenge ventet med dåp, og sett fram til denne dagen med håp. Så mange barn ble til dåpen båret, da kirken var blitt innviet og kåret. De fleste måtte over isen fram. Min egen mor var en av dem. Så hadde bygda fått egen kirke, Og presteskyssen på omgang ble rodd i spesiell båt til dette virke.
Og presteseng ferdig på Tangen stod. Det skulle være 12 prekener i året. Men ved uvær
alle prester klarte ikke å gå, så da ble det messefall, greit å forstå. Men når klokken fra kirketårnet ringte, I alle båtene årene svingte oppover Åna til taktfaste tak. Til kirke skulle alle - med få unntak. Og nå har klokken lydt i over hundre år, og ingen klang er som kirkeklokken vår. Barndommens bygd og barndommens kirke Her har våre forfedre hatt sitt rike virke. «No ligg dei grav i grav frå hei og ned til hav». «Storfrægdar menn dei var som fram til oss det bar».
Måtte vi ta vare på denne arv til beste for etterkommernes tarv.
Aldri rygges hva der bygges på klippens grunn. Stormene suser, bølgene bruser forgjeves kun. Fred med HUSET,
gjennombruset av Herrens røst. Alltid her inne hjertene finne en evig trøst. Så lyser vi fred over sek’let som svant, Og går inn i det neste på løftets pant. For HAM må vi alle oss bøye. ÆREN ER GUDS I DET HØYE!
Randi Sand
Felleskap og respekt
Gudmund Holmen
Med den afrikanske kulturen fra Kamerun og med to nasjonale språk og fransk som administrasjonsspråk, har Reidar prest ei rik og nyttig ballast. Barneårene og årene som misjonær, til sammen 20 år, er han glad for den erfaringen som ligger i møtet mellom ulike kulturer. Han er derfor opptatt av den berikelsen kulturmøter har i forholdet mellom mennesker som møtes i felleskap og respekt.
Reidar mener at hans kamerunske ballast har preget hans holdninger, væremåte og musikksmak både som menneske og prest i en mer muntlig tradisjon med friere liturgi og menighetssang. Ofte ble sangene til der og da under gudstjenesten og sangeren henvendte seg til enkeltpersoner eller hele menigheten med både oppmuntring kritikk.
Trommene han møtte i Kamerun, både i kirka og ellers, har vært viktig for ham helt fra barnsbein av, og vi kjenner hans glede når trommene lyder og tekstene blir til i øyeblikket.
På femti- og sekstitallet forekom fortsatt slaveri i Kamerun, og det var misjonærene som fronta kampen mot slaveriet, blant annet ved å henvende seg til FN.
En barndomsopplevelse gjorde et veldig sterkt inntrykk på Reidar. En slave søkte tilflukt på misjonsstasjonen og en av misjonærene saget over slavelenka og satte han i frihet. Dette brente seg fast i barneminnet. Sammen med andre frigitte slaver fikk han arbeid og lønn på misjonsstasjonen, noe som gav selvrespekt og verdighet.
Når en har sett slaver få friheten, blir
bibelordet ”får sønnen frigjort dere, da er dere virkelig fri” veldig sterkt, nesten fysisk.
Reidar poengterer at frihet er viktig i alle kulturer, og det er ikke nødvendigvis fysiske lenker som binder. I Vesten og Norge finnes mange som lever i slaveri, ikke med synlige lenker, men vold, rus og fattigdom, blant annet i sexhandelen.
Da Reidar kom til Norge som ungdom og skulle velge utdanning, måtte valget bli ett som kunne åpne for retur til Afrika. Han begynte på sykepleierutdanningen, men endte opp på Misjonshøgskolen i Stavanger og fikk muligheten til å komme tilbake til Kamerun.
Hans slektsrøtter i Sokndal, og spesielt Ålgård hvor han var på besøk hos besteforeldrene når de var i Norge, knytta han til bygda med sterke bånd. Etter tjenesten i Kamerun, begynte Reidar som kateket i Eigersund, og så ble det prestestilling i Sokndal da den ble ledig.
Nå har han bare noen uker igjen før han blir pensjonist med hus i Fantebyen.
Når vi kommer inn på styrker og svakheter i Sokndal som lokalsamfunn og menighet, er det de gode felleskapene Reidar trekker fram der veldig mange gjør en stor innsats i idrett, menighet og foreninger – og han poengterer tre som står hans hjerte nær: Speideren, felleskapet i Åna - Sira og Heroes of Haua.
Han er opptatt av felleskapet mellom menighetene i Sokndal, og at selv om en er ulike så er en allikevel like, og at en alltid må være på jakt etter å styrke felleskapene en er en del av.
På spørsmålet om hvilken person utenom Jesus, han setter mest pris på i Bibelen, er Reidar ikke i tvil: Paulus! En mann med røtter i jødedommen og en verdensborger gjennom sitt romerske statsborgerskap.
Paulus gikk fra å forfølge de kristne til å bruke livet sitt i Jesu tjeneste i motgang og medgang. Satt han i fengsel, så skrev han brev til de ulike menighetene med trøst, refs og veiledning. Han var en god forkynnersom fant naturlige tilknytninger i evangeliet han forkynte både for hersker og trell.
Når Reidar ser tilbake på tida i Sokndal, er han glad for det felleskapet han har fått være en del av både på menighetskontoret, i kirkene både på Haua og i Åna - Sira og på bedehusene både på Bø og ellers i bygda. En merker fort at det nyrestaurerte bedehuset på Myssa har en spesiell plass i Reidars hjerte. Beboerne og de ansattes positivitet på Solbø og Bøsenteret, har vært viktige for hans tjeneste som prest i lokalmiljøet. Nytt tak på kirka og ikke minst initiativet til å få malt den, har vært gledelige opplevelse; likeså ordførerens utsagn om kirka som et signalbygg i Sokndal, sier Reidar med smittende begeistring.
Midnattsgudstjenesten nyttårsaften 2018 blir Reidars siste som prest i Sokndal, og han kan slutte av sin offisielle og uoffisielle tjeneste med visshet om at han betydd mye for så mange.
Med trommer, tro og omsorg vil han møte oss også i 2019.
Avskjedsgudstjeneste
Den 16. desember blir det avskjedsguds- tjeneste for Reidar. Vi ønsker alle hjertelig velkommen til å være sammen i markering av overgangen.
Velkommen
Per Børge Hillestad
Jeg ønsker å gratulere Sokndal menighet med ny sokneprest. Per Børge Hillestad er nå sokneprest i Austerheim og Fedje sokn nord for Bergen. Tidligere har han blant annet vært på Undheim i 12 år. Han beskriver seg selv som kreativ og trygg. Han mener at styrken i sin prestetjeneste er forkynnelse og formidling. Han skaper begeistring og glede.
Relasjonsbygging er helt sentralt for han og han er spesielt opptatt av å inkludere barn og unge i gudstjenesten. Kona hans har røtter i Sokndal og hun ønsker seg nærmere sin familie. De har mange venner i området.
I formidlingen bruker han blant annet drama og rollespill. Jeg ser fram til han kommer til Sokndal og håper han får en god inngang i soknet. Det blir også fint å få han som kollega i Dalane prosti. Jeg føler meg trygg på at dere vil ta godt imot han og familien.
Kåre Mjølhus. Prost i Dalane
Stjerneglimt
fra sommerens musikkverksted
Martin Luther og 500 år reformasjon ble i fjor spesielt markert og feiret over hele verden.
Reformasjonen var en reaksjon på bestemte politiske, religiøse og samfunnsmessige konstellasjoner og hadde ulike ringvirkninger på den videre utviklingen i de forskjellige europeiske land. Med reformasjonen i 1517 startet tydelig en frigjøring av gamle stive overbevisninger på å forstå guds- og verdensbildet. Denne frigjøringsprosessen var preget av mange konflikter som toppet seg i den store religionskrigen – 30 års krigen fra 1618 – 1648.
En skikkelse som i denne epoken trer frem er Johannes Kepler som levde fra 1571 – 1630. I dag er han først og fremst kjent som oppdager av lovene om de planetariske bevegelser som er oppkalt etter ham. Han var en human og rikt utdannet personlighet som også studerte teologi. Ved siden av å søke Gud i sitt Ord, var han opptatt med å søke Gud gjennom studiet av hans skaperverk. Den manglende fredsviljen som hersket i hans tid likte Kepler ikke. I steden for de mange ødeleggelser og fordømmelser ønsket han seg først og fremst broderlig kjærlighet blant de kristne. Hans virkelige mål var fredelig harmoni mellom konfesjoner, ja mellom folkene i det hele tatt.
Kepler sto som teolog mellom de forskjellige fronter av de enkelte kirkesamfunn og fant ikke det han lette etter – nemlig kirkens enhet!
Så viet han seg i sin vitenskapstjeneste som astronom og matematiker ved det keiserlige hoff for å observere naturen. Dette arbeidet forsto han som en ros, en lovsang til Gud. I 1619 publiserte han sitt storverk «Harmonices Mundi» (Verdensharmonien). Med denne avhandlingen førte han sin forskning og sine ideer om en harmonisk og musikalsk ordning av universet til topps.
Sommeren som gikk hadde vi gleden av å være med på en innføring i Keplers ideer. Gjennom
foredrag og musikk fikk vi med oss noen glimt om at universet er underlagt nøyaktige og muligens enkle regler som uttrykker en grunnleggende harmoni i naturen og at denne ideen fremdeles ikke er foreldet. Slik gjorde vi også bekjentskap med deler av den «futurisk sfæriske» komposisjonen «Harmonices Mundi Iovis» av Günter Bergmann (1910- 1998) i kammermusikkversjonen av Martin H.C.
Spindler, som beskriver musikalsk eksakt bevegelsene av de fire store Jupiter månene.
Under sin ledelse samlet musikerne seg fra Norge (Elisabeth Barstad/fløyte, Bodil Victoria Arnesen/sopran, Gaute Vikdal/
trombone), Peru/Spania (Veronica Saba/
gitar) og Tyskland (Petra Fluhr/obo, Julia Gassner/klarinett, Martin Voigt/cello) for å spille et fint program og for å sette lyd til månenes stemmer i den gamle kraftstasjonen i Jøssingfjorden. Keplereksperten Hartmut Warm fra Hamburg holdt foredrag.
Bildene er tatt under «Eksperimentelt verksted i Sokndal – vi forbereder Kepleråret» som fant sted 29. juli – 03. august. Arrangementet ble bl.a. støttet av Rogaland Fylkeskommune, Den Tyske Ambassaden, den Norsk-Tyske- Willy-Brandt-stiftelsen, Titania, Sokndal sokn og kommune.
Takk til alle som har støttet opp om dette arbeidet!
En velsignet Jul og et Godt Nytt År!
Martin Spindler
Det er en glede å få være sammen med en fin gjeng mødre og babyer til sang, rytmer og lek i kirken.
Tilbudet gis til alle babyer under ett år og vil fortsette til neste år. Det er ikke påmelding. Kun å møte opp fredager kl 10.00. Skulle det være begravelser i kirken, flytter vi oss bort til BBM.
Takk for i år og en velsignet Jul og et godt nytt år.
Elin Wood
Landsleir i Stjørdal
I starten av juli var speiderne fra Sokndal på Landsleir i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Vi var 30 stk, en god gjeng med jenter, gutter og ledere som deltok sammen med ca. 5000 andre speidere fra inn- og utland.
Landsleiren er fra 5 klasse, er hvert fjerde år, og årets tema var Futura. Med det menes å finne - forme - forandre, hvor målet var at speiderne skulle sammen se på nye muligheter på å forme fremtiden. Det var fokus på å leve miljøvennlig. All maten laget vi selvfølgelig på åpen ild, i vår egen leir. Vi bygget egne langbord, og kjøkkenbenker. Den ene dagen fikk speiderne smake på innsekter, og vi fikk insektsmel til å bake brød til å servere til vegetarburgerne. Dette ble populært blant de unge speiderne, mens noen av de eldre lederne truet med å gå på den lokale butikken for å kjøpe “skikkelige” hamburgere.
Vi deltok på store leirbål, med mye sang og moro. En morgengudstjeneste hadde vi
sammen med en annen tropp, der alle deltok med forskjellige oppgaver. Det ble stiftet mange nye bekjentskaper og noen turde gå med skilt rundt halsen med “Gratis klem”.
Noen av guttelederne stod i bresjen for å lage den flotteste og mest solide inngangsportalen i hele leiren! Den ble lagt godt merke til! Den hadde hengekøyer, hvor flere overnattet. Noen datt utav, men det hører med.
De aller fleste jentene og guttene dro av sted på haik. De dro av sted med kart og kompass samt mat for 24 timer. Dette uten ledere.
Vi var veldig heldige med været. Det var flotte dager med sol, og det var første speiderturen på lenge, at vi dro på tur uten å ha med vannstøvler. Vi var heldige og fikk leid Annetur sin turbuss, og dette var en god måte å komme oss opp de ca 18 timene (med flere innlagte stopp) og hjem igjen full av opplevelser, gnagsår og kanskje litt hjemlengsel?
Samlingsfest
26. august
Den markerer oppstart av nytt arbeidshalvår for organisasjoner og menighet etter
sommeren. Det var en stor glede å ønske velkommen til en nærmest fullsatt sal, ikke minst gildt var det at så mange barnefamilier hadde stilt opp.
Elin Wood hadde andakt. Andakten knyttet hun til det å få være en grein på samme tre.
Hun koblet sammen hvordan hjerneforskning og bibelens budskap utfyller hverandre på mangfoldige vis.
Barnekoret Glede og voksenkoret Håp gledet med sang. Reidar Bjaanes takket av søndagsskolelærer. De har alle i mange år vist en utrolig trofast og solid innsats i arbeidet;
Sverre Sirevåg, Erna Odden, Signe Hansen og Eldbjørg Vatland. Vi er så heldige at nye står klare til å overta, disse ble ønsket velkommen til det svært viktige arbeidet; Anita Golf, Irene Immerstein Tønnesen, Kristin Nuland og Torunn Kiledal Immerstein.
Festen ble avsluttet med kveldsmat tilberedt av speiderne.
Barnefestival
25. august
Barnefestivalen er kommet for å bli. Det er en glede å se alle de fornøyde barna (og voksne) som koser seg denne lørdagen i slutten av august! Komiteen hadde noe panikk da det 1 time før start regnet uten stopp, men hva skjer kl. 12, jo da skinner solen!
Hobbyklubben er så populær og vi er så
takknemlige for lederne der. Pinnebrød på bål, tegning, leire, duplo, film, bruskassestabling, ansiktsmaling og god drøs!
En avslutning med andakt sang og dans før deilig hjemmebakt.
TUSEN takk til ALLE som bidrar og som sier JA når vi spør! Kjekt å kunne samles på bedehuset en lørdag førmiddag for å sette startskuddet for barne- og ungdomsarbeidet!
Igjen takk!
Høstmanøver 2018
Det er en stor begivenhet i løpet av speider- året å få komme seg opp en helg med speidergjengen på Lio! Her har vi stort sett et tradisjonelt program med prinsessen på haugen fredags kveld.
Her er det om å gjøre å finne prinsessen å frakte henne ned til hovedbygget uten å bli lyst på av vaktene! Spennende. Vi hadde samling
Lørdagen er det sporlek som er i hovedfokus, vi er på ulike poster i området rundt Lio og i år avsluttet vi med hinderløype på Råno.
Turneringer med snappen og freesbee
golf før talentiade og underholdning på
lørdagskvelden. Vi reiste hjem søndagen med
45 trøtte speidere og ledere etter en super helg
på Lio. Alltid beredt!
Høsttakkefest og 4-årsbok
Når høsten kommer og før advent tar til, har det i mange år vært tradisjon for å dele ut fireårsbok til alle fireåringer. Det er «bibel for barn» som deles ut sammen med bønnen
«Jesus, du er glad i meg. Takk for dagen som er over, vær hos alle når vi sover. Hjelp hvert barn på denne jord, søsken, venner far og mor» til å henge opp på eksempelvis barnerommet. I forkant av utdelingen samles fireåringene til to ettermiddags samlinger i kirken.
Der synger vi, hører vi fortelling, går på skattejakt og lager noe å ta med hjem. I år hørte vi om skapelsen og den trofaste hyrde.
Før vi tar farvel rundt globen, spiser vi kveldsmat sammen. I år var det dåp under selve utdelingsdagen og årets konfirmanter gjorde en fin innsats under
gudstjenesten. Er det noen som fikk tatt bilder av fireåringene og har lyst å dele dem med resten av bygda, setter vi mer enn gjerne av en plass til dette i neste nummer.
Årets konfirmanter
Vi er så heldige å få følge atten flotte konfirmanter gjennom året mot deres
konfirmasjon. Her er de avbildet under første samling. Ha dem med dere i bønn.
En julesamtale
Med Sigfrida, Johanne, Jane og Irene
Me he møtt fire dame til en prat angåande jul.
Dei to elste, Sigfrida og Johanne æ oppvokst på Stranno. Jane og Irene æ ein del år yngre og komme i frå Haua og Immerstein. Dei he det te felles at dei lige å underholla folk.
Denna julo ska dei igjenn stilla opp på fleire samenkomsta. Me vil ha greia på om dei æ klare for jul? Johanne opplyse om at dei nå mangle bare dei heilt siste forberedelsane.
Damene lige å væra ude i god tid og begynne allerede rondt påsketider å forbereda seg.
Me kjenne at det æ snart – rett rondt hjørna.
Det begynne å rykka i «julefoten», legge Sigfrida til.
For mange æ jul ei tid for minna. Koss va barndommens jul på stranno, lure me på?
Eg huske godt dei levande lysan på juletreet, svare Sigfrida- det var juletreet som va det støsta. Johanne legge ivrig te at juletreet va i et rom for seg. Om morgen på julafto åpna dei opp så me fekk sjå treet. Då me satt med middagen leste far juleevangeliet – det va faste takst.
Sigfrida minnes at dei ikkje hadde mandel i grøden. Johanna meine at det var for å unngå
Jane og Irene he au gode minna frå barndom.
På Immerstein fikk dei pakka frå slekto i Amerika, og det var altid spennande. Juletreet henta dei sjel i skogen. Et anna godt minne æ gangen rondt juletreet med storfamelien. Den julen då katter hadde pisst på treet, glømme familien aldri. Det va ikkje den beste julelukto.
Si begge foreldrane hadde sitt arbeid i kjerko blei det någe venting fram te dei kunne spise julemiddagen, fortelle Irene.
Jane huske at dei fekk kver si flaske med julebrus så dei fekk de lov til å ta med seg opp på rommet. Der satt dei å koste seg. Et kjært minne æ au tradisjonen med ein julesokk så dei hengde opp. Då det blei måren julafto, kunne dei finna tri twista i sokken. Det var tradisjon å pynta treet den 23. Det va viktig å ha de faste kulene og pynten på, fortelle Jane.
Med fjernsynet kom ein nye tradisjon for begge. Då blei det blant anna tid te «Disney»
og «Tre nøtter til Askepott» Janne og Irene æ mesten i ruta med presangane. Uden å røba for mye kan dei fortella at det blir nok harde pakka til dei håpefulle i år. Sigfrida og Johanne opplyse om at dei æ i gode ruta med heimalagte presanga. Strikkepinnane he ginge seg varme i takt med ognen. Det æ ikkje så mange de gje te, men det æ viktig at Tor Bennet får! Begge damene æ glade i godt smør og gome, det blir aldri jul uden. Ellers æ det viktig med annen god mat.
De peker på at det æ lurt å sette opp budsjett.
Då veid ein kor langt pensjonen rekke. Dei to yngste æ yrkesaktive og he familia å ta seg av.
Någe av fritio gjenge med te foreningsarbeide, si dei au æ leder i KFUK – speidaren i bygdo.
På spørsmål om det bli ekstra travelt nå rundt jul, meine dei at det blir ikke meir travelt enn det ein gjør det te.
Dei pleie å trappe ner i god tid før høytio.
Sigfrida æ enige og seie at dei må roa seg ner.
Begge meine at det æ lurt å roe seg ned med håndarbeide elle et spel. Ein kan spela «Yatzy»
eller «Titusen».
Te slutt vil me snakka om trekantsymbolet i speidaren så stenne for Ånd – Sjel og Legeme.
Me lure på om desse begrebane fær næring nå i julo. Sigfrida kjeme på banen med ei gong og vil komentera legemet. Hu meine at det får sin del i all den gode maden. Johanne seie seg enig det, men ein må ikkje glømme trimmen.
Damene kjøre med dobbel dose nå i juletio.
Når det gjelde Ånd og Sjel, meine Irene at det æ viktig å ta seg tid til å dvele med julen sitt budskap, som ein kan møda i kjerko eller ved bibellesning. Jane sier seg enig i det og legger til at det kan være godt å bare setta seg ner og tenke øve kofor ein feirer jul. Ein kan spørre seg kå det æ ein får lov å være med på.
I samtalen kjeme me inn på om verdo hæ bruk for julen sitt budskap i år 2018. Irene meine at det æ viktig å sjå på kå julen dreie seg om, det hæ vel aldri våre mer aktuelt. Tido me leve i æ så er komersielle, der æ så mange tillegsting.
Budskapet æ at Jesus kom te joro for å legge ei bru mellom okke og Gud, sånn at me kunne få komma til himmelen. Det æ vel derfor me feire jul. Viss ikkje han hadde kome til jordo hadde me ikkje hatt någen jul. Jane føye til at då hadde me ikkje hatt någe å feira. Så det æ litt viktig å stoppa opp i heila kaoset, sedde okke ner og tenke øve kå det dreie seg om.
Me æ alle enige i at budskapet æ veldig aktuelt i dag!
Julekrybben i Parken
Da Sokndal kommune ble en Cittaslow kommune i 2003, arbeidet komiteen med å lokale tradisjoner og ting som kunne særprege bygda. I samarbeid med skolens lærere og elever kom ideen om Julekrybben i Parken.
Lærere og elever satte i gang med å lage en stall og figurer, som lett kunne tas opp og ned, hvert år.
I nærmere 25 år har stallen blitt hentet fram og satt opp i Parken. Ledet av ordfører, har elever og lærer gått i prosesjon fra skolen til Parken med fakler og figurer, og satt dem på plass i stallen. Ordfører har en liten hilsen og en lærer forteller litt fra juleevangeliet.
Dette er en fin tradisjon, som gleder - og minner hele bygda, på julens budskap.
Menighetsbladet takker de ansvarlige for innsatsen her gjennom alle år.
Å male ikoner
«Kom inn», Kari viser vei inn i stuen hvor hun bor på Sogndalstrand. For de som ikke kjenner Kari Lie, så er hun daglig leder på Sogndalstrand kultur hotell. På stuebordet ligger det flere ikoner. Det var i 2004 at hun, som del av en liten lokal gruppe på Geilo, fikk Birgitte Baert, en fransk utdannet ikonmaler, til å komme å holde kurs for dem. Det ble slik at de samlet seg til et kurs hvert år. Etter avsluttet kurs holdt de en liten utstilling med ikonene de hadde malt.
– «Jeg tenkte først at det ville være fort gjort å male seg et ikon, noe jeg også gav ubetenksomt utrykk for i det første kurset.» – «Jeg forstod fort at jeg ikke hadde skjønt hva dette dreide seg om», hun smiler selvironisk. «Dette er en lang og omfattende prosess som har lang tradisjon». Helt fra måten å preparere treplatene med flere lag gips og pussing
og ferniss. En meditativ prosess som gir ro, ifølge Kari. Her nytter det ikke å ville bli fort ferdig. Nettopp å hvile i prosessen er en del av selve arbeidet. En utfolder seg innenfor en ganske avgrenset ramme.
Et godt malt ikon har noen kjennetegn i både måten linjene faller i bildet, hvordan ansikt og hender holdes og hvordan lyset fra gipsen skinner gjennom malingen. Dessuten er ofte bildene utstyrt med mange symboler som viser egenart ved de som er malt. De beste ikonmalere har en velutviklet egen stil, innenfor gitte rammer. Et av bildene Kari har malt forestiller St. Georg i kamp med draken.
Et annet er av Maria.
Førjulsfest 13. desember
Alle er hjertelig velkomne til førhjulsfest i regi av speideren. Det blir gang rundt juletreet og sang. Kaker og kaffe. Alt slikt som hører til en
SIDE
Finn 5 feil
Vitser
Gjeterne fant den nyfødte frelseren i en krybbe, akkurat som engelen hadde sagt. De to bildene er nesten like.
Finner du de fem feilene på bildet til høyre?
Tegning: Emily Fox
– Pappa, er pærer grønne?
– Ja.
– Er de saftige?
– Ja.
– Har de fire bein og et hode?
– Nei.
– Æsj, da har jeg nok spist en frosk.
– I år er nyttårsløftet mitt å spise enda mer godteri.
– Du mener vel enda mindre?
– Nei, det var i fjor.
I år vil jeg ha et løfte jeg klarer å
Finn 8 navn fra julefortellingen!
Finn veien til Betlehem!
Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
SupersetningSalme 139,14 20179 27. august
Når jeg ser din himmel
Ju jitsu – lær samuraienes selvforsvar!side 9
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
SupersetningSalme 119,105 10 2017 17. september
Gud gir de 10 bud
Gøy med basketball!side 9
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
SupersetningMatteus 6,33 15 2017 19. november
Guds rike og de små
Hyttelandsby i skogen!
side 9
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
SupersetningJohannes 3,16 201714 5. november
En ny himmel og en ny jord
– Jeg elsker å synge! side 9
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
SupersetningMatteus 6,33 13 2017 29. oktober
Jesus og den lamme
mannen
Kult med hip-hop! side 9
Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn.
SupersetningJesaja 45,3 12 2017 15. oktober
Skatten og perlen
Aktive Ester!
side 9
Søk først Guds rike og hans rettf erdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
SupersetningMatteus 6,33
201711 17. september
Jesus hos Marta og Maria
Koselig med kanin!
side 9
Gi barnebladet BARNAS til et barn
du er glad i !
Disse oppgavene er hentet
fra bladet.
Bestill
abonnement
på sondagsskolen.no eller 22 08 71 00
Navnene på åtte personer og byer fra julefortellingen er gjemt i rutenettet under. Finner du dem?
Hjelp gjeterne og vismennene å finne veien til stallen hvor Jesus ble født.
O G S K U E M B O K
M A P N I K S E B I
A B R A H A M T E L
R R I S O U Y L M A
I I N A S G R E U M
A E G R P U A H T O
K L Ø E I S V E Å T
T I T T E T I M K O
J O S E F U S S U R
T R E L I S A B E T
Sons of Norway
Dalbuen lodge 8-022
Sons of Norway (SON) ble etablert av 18 norske emigranter i Minneapolis, Minnesota, i 1895, og hadde som formål å hjelpe og støtte nordmenn og norske familier i Amerika i forbindelse med sykdom, nød og død. Den delen av det opprinnelige formålet som gikk på finansiell hjelp og støtte, ble etter hvert ivaretatt ved at SON opprettet et eget forsikringsselskap. SON’s fremste mål er å opprettholde kontakten med det norske Amerika og arbeide for å sikre/ dokumentere emigrasjonshistorien som en viktig del av vår nyere norske historie. Over tid har oppgavene til SON utviklet seg til også å inneholde
bevaring av den norske kulturarv og kulturen i samfunnet. Dette, samt det sosiale samvær og nettverk, er en viktig del av arbeidet i de lokale lodgene. SON har vokst siden starten, og er nå den største norske organisasjonen utenom
av de nyere lodgene i Norge, etablert i 1997.
Vi er i dag ca 80 medlemmer.
Hva gjør vi i Dalbuen Lodge?
Dalbuen Lodge har helt fra starten markert seg i lokalsamfunnet. Allerede i 1998 gikk lodgen inn som andelshaver i Sokndal Frivilligsentral og er også medlem av Kultursenteret Gamle Skolen. Vi har våre medlemsmøter på Gamle Skolen en gang i måneden med foredrag, underholdning og sosialt samvær. Tema på møtene kan være relatert til Amerika, f.eks. utvandrerhistorier, litteratur, reiser o.l., men også andre aktuelle tema. Det sosiale samvær er viktig, - det å ta vare på hverandre, og andre, er noe som ligger «i bånn» for SON. Derfor arrangerer lodgen forskjellige arrangement utenom medlemsmøtene, f.eks. pannekakefrokost, 17.mai feiring, St. Hans feiring, adventstreff for eldre på Bøsenteret m.m. 17.mai 1998 stilte lodgen opp i Folketoget i Sokndal for første gang. På denne måten ønsket vi å sette fokus
som «utvandrere» i tidsriktige klær og utstyr.
Vi hadde også hest og selvbygget prærievogn som skulle symbolisere «innvandringen»
over prærien i Amerika. Prærievogna er blitt Dalbuen Lodge sitt symbol. Etter hvert som det ble kjent at lodgen var i besittelse av klær og utstyr av gammel årgang, fikk vi invitasjoner til å delta i kirkejubileer, bygdedager og parader. I tillegg til Sokndal Kirke sitt jubileum har vi deltatt i Bjerkreim, Lund, Bakke og Hidra. Båndene mellom utflyttede Sokndøler og hjemkommunen var sterke. Spesielt hadde de et sterkt forhold til kirken.
I forbindelse med restaureringen av Sokndal kirke i 1925, mottok kirken en betydelig pengegave fra utflyttede sokndøler i Amerika. Som takk ble det sendt en flott fane fra Sokndal til Minnesota. Det var lenge ukjent om fanen fortsatt eksisterte, men en gruppe medlemmer i lodgen klarte å finne
«Sokndalsfanen» i god stand på et SON’s museum i Iowa. Dalbuen Lodge fikk låne fanen fra Amerika i ett år, og kunne vise den fram i Sokndal kirke ved markeringen av kirkens 200-års jubileum i 2003. For å kunne drive en forening, trengs det også eksterne inntekter.
Medlemmene har fra starten vist stor vilje til å påta seg oppgaver, særlig i forbindelse med Sokndalsdagene. Våren 2005 ga Dalane Tidende oss en inntektsmulighet som vi senere har tatt vel vare på: «Andelotteriet»!
Hvert år, som en fast del av programmet for Sokndalsdagene, slippes de gule endene i Sokna og Andeløpet er i gang! Medlemmene
driver utstrakt loddsalg flere uker før løpet, og folk er utrolig positive, støtter opp og kjøper lodd. Overskuddet går i sin helhet til veldedige formål lokalt. Siden oppstart i 2005 har lodgen delt ut kr. 740.000,- Blant mottakerne kan vi nevne Sokndal kirke (brannsikring, nytt lydanlegg, maling), Kultursenteret Gamle Skolen, Frivilligsentralen, Ambulansen, musikkorpsene, Nettcafeen, speiderne, Bøsenteret/Solbø (Minibuss, Sansehagen, piano m.m.) og Turnforeningen. SON samler også inn aluminiums ringer fra brus- og ølbokser. Det drives på denne måten sosialt- humanitært arbeide ved å støtte opp om Johanitter ordenens prosjekt «Ringer som gir ben å gå på». Ringene smeltes om og aluminiumet brukes til deler til produksjon av ben- og armproteser til barn og unge i Thailand og omliggende land. Behovet for en protese skyldes i stor grad krigsetterlatenskap som eksplosiver og landminer. For den handikappede er behandlingen gratis. Jeg vil oppfordre alle til å samle ringer! Leveres på Bruktbutikken i Sokndal. Det er viktig at historien bevares og dokumenteres, men det er også viktig å følge utviklingen i samfunnet.
I dag er avstanden mellom våre land kortere i den forstand at vi setter oss på et fly, og noen timer senere er vi framme. Ungdommen i dag reiser utenlands for å studere, kan språket før de reiser, og klarer seg på egenhånd.
Imidlertid kan det oppstå situasjoner der det kan være greit å ha kontakter og forbindelser.
Vi vet også at kommunikasjonen i dag skjer pr. data. SON arbeider kontinuerlig for å oppdatere informasjonen på internett, det være seg Hjemmesiden, Facebook osv.
Alle er hjertelig velkomne til å komme på lodgens medlemsmøter som er siste onsdagen hver måned. Vi håper å få nye medlemmer slik at lodgen kan fortsette sin virksomhet i mange år framover.
Sons of Norway Dalbuen Lodge Tordis Stenberg (leder)
I år blir det tredje året vi arrangerer «Lys Våken» i Sokndal kirke. Alle 11-åringer som er døpt eller tilhørende, som betyr at en av foreldrene er døpt, skal ha fått invitasjon i posten. Skulle det ha seg slik at din 11-åring ikke har fått invitasjon og har lyst å delta selv om ikke han eller hun er døpt eller tilhørende, er det allikevel mulig å melde seg på.
Lørdagen før den første søndagen i advent er 11-åringer samlet i de fleste kirker over hele landet for å være «Lys våken» for Gud. Denne dagen regnes som kirkens «nyttårsaften».
Under samlingen, som varer fra ettermiddagen lørdag til søndag etter gudstjenesten, går vi på oppdagelsesferd, hører fortelling, lager noe fint å pynte kirka med, synger, danser, har bålkos og lek ute på Tildabø haugen.
Vi forbereder også gudstjenesten til dagen etter, før vi sier god natt i peisestua på BBM.
I Gudstjenesten medvirker 11-åringene på ulikt vis.
Vel møtt til fine timer sammen.
Alle ideer og bidrag verdsettes
Kirken og dens indre og ytre liv betyr mye for de fleste i bygda. Både i sorg og glede kommer folk med sine liv til kirken. Det kan være noen som ønsker å bidra med noe, eller har ideer til hvordan kirkens liv styrkes og utvikles.
Noen gleder seg over å kunne bidra med kake til kirkekaffen eller opptre med musikk/sang under en gudstjeneste. Det kan være noen som brenner for barne- og ungdomsarbeidet, men av ulike årsaker ikke har engasjert seg til nå.
Ta en telefon, eller kom innom kontoret, så kan vi sammen styrke kirkens arbeid for og i kommunen. Ingen bidrag er for små eller store
Julekonsert
Velkommen, den 2. advent, 9. desember, klokken 18.00 til den tradisjonelle julekonserten i Sokndal kirke med
Sokndal musikkorps, Sokndal skolekorps og skolekoret m.m.
Kollekt går til kirkemusikalsk arbeide.
Sokndals klaverinstrumenter har behov for en oppgradering, vårt mål er å samle inn penger til representative instrumenter/flygel til kirken og andre aktuelle steder.
Kirkelige handlinger
i Sokndal og Åna-Sira kirker
Døpte:
3.6 Aron Barstad Bjørgan 3.6 Tuva Årstad Løvås 24.6 Holly Malene Mål 5.8 Leanah Løtoft Øvstebø 19.8 Emilian Lorentzen Nodland 2.9 Noa Elijah David Toks 22.9 Rasmus Emil Hamre 7.10 Ruth Vatland 28.10 Hanna Aurdal 28.10 Svale Flåt Fercho
28.10 Mia Nova Wencke Skarås Mysse-Grannes
3.11 Jan Gustav De Vera Pettersen 3.11 Selma Tia Bellika Sørensen
Vigde:
30.6 Ine Støle og Erlend Grastveit 28.7 Mingming Liu og Victor Berrjod 4.8 Mariell Nesvåg og Glenn Jone Mydland 18.8 Aleksandra Egeli og Lennart Bakke
18.8 Veronica Sigbjørnsen og Jørgen Thele Landa 18.8 Eline Nygård og Kristoffer Haaland Larsen 18.8 Sandra Renate Årrestad og Jarle Omdal 2.9 Henriette Endresen Sirnes og Nandor Bakke 8.9 Siri Egeland Line og Martin Olsen Brunvatne
Jordfestede:
12.6 Hjørdis Hansine Skarås 22.6 Georg Magne Ørsland 26.6 John Grastveit
29.6 Odd Selmer Bu
29.6 Ove Sand
6.7 Harald Frøytlog
13.7 Turid Hultman
18.7 Martha Midtbø
19.7 Anne-Marie Øie
20.7 Gjøran Andrè Egeland Evje
7.8 Harald Ribland
10.8 Dorry Vinterstø 31.8 Astrid Sofie Vinterstø 4.9 Sofie Marie Både Klungland 29.9 Marie Berntsen
25.10 Jens Omdal 26.10 Gunvor Kopperud 2.11 Agnes Lindås
Velkommen til kirke og BBM
Desember:
1. des. Formiddagstreff – NMS kl. 11:00
2. des. 1. søndag i adventstiden Matt 21, 10-17. Sokndal kirke kl. 11.00 Familiegudstjeneste.
Offer til Søndagsskolen, søndagsskolene i Sokndal, Lys våken. Konfirmantene deltar.
9. des. 2. søndag i adventstiden Joh. 16, 21-24. Åna-Sira kirke kl. 11.00. Familiegudstjeneste.
Offer til Åna-Sira kirkeforening.
9. des. Sokndal kirke kl. 18.00, Julekonsert. Offer til Kirkemusikalsk arbeide.
12. des. Åpent møte Shalom 13. des. Førjulsfest – Speiderne
14. des. Nashville Sound – julekonsert kl. 19.00
16. des. 3. søndag i adventstiden Joh. 5, 31-36. Sokndal kirke kl. 11:00 Høymesse.
Avskjedsgudstjeneste for Reidar Bjaanes Offer menighetsarbeidet.
23. des Ingen gudstjeneste
24. des. Julaften Luk 2, 1–20. Sokndal kl. 15.30. Barnegudstjeneste. Offer til Kirkens Nødhjelp.
24. des. Julaften Luk 2, 1–20. Åna-Sira kl. 15.00. Familiegudstjeneste. Offer til Kirkens Nødhjelp.
24. des. Julaften Luk 2, 1–20. Sokndal kl. 16.30. Familiegudstjeneste. Offer til Kirkens Nødhjelp.
25. des. Juledag Joh. 1, 1–14. Sokndal kl. 11.00. Høymesse Offer til Norsk kirke i utlandet.
26. des. Stefanusdag / 2. juledag Joh 16, 1-4a. Åna-Sira kirke kl 10.30. Høymesse med nattverd/
Sjømannskirken, Norsk kirke i utlandet.
31. des. Nyttårsaften Matt 11, 25-30. Sokndal kirke kl. 23.15. Midnattsmesse.
Januar:
1. jan. Nyttårsdag / Jesu navnedag/ Ingen gudstjeneste
13. jan. Sokndal kirke kl. 11.00 Høymesse (med nattverd). Innsettelse av ny Prest.
Takkoffer til Menighetens misjonsprosjekter.
20. jan. Sokndal kirke kl. 11.00 Gudstjeneste. Offer til menighetsarbeidet.
24. - 27 jan. SI møter og årsmøte
27. jan. Pro Bono gudstjeneste kl. 11.00
Februar:
3. feb. Åna Sira kirke kl. 11.00. Familiegudstjeneste. Takkoffer til Åna Sira kirkeforening.
3. feb. NMS Årsmøte
10. feb. Sokndal kirke kl. 11.00. Familiegudstjeneste (Kobberslangen. Tårnagent & Konfirmantene).
Takkoffer til Trosopplæringen.
15. - 17. feb. NLM Bibelhelg
17. feb. Sokndal kirke/ Betania (Bibeldagen). Familiegudstjeneste på Betania kl. 11.00.
Takkoffer til Det norske Bibelselskap.
24. feb. Pro Bono gudstjeneste kl. 11.00
Mars:
3. mars Åna Sira kirke kl. 11.00. Høymesse. Takkoffer til Menighetens misjonsprosjekter.
10. mars Sokndal kirke kl. 11.00. Høymesse. Takkoffer til Menighetsarbeidet.
10. mars NMS kl. 19.00 misjonsmøte 16. mars NMS formiddagstreff
17. mars Sokndal kirke kl. 11.00. Familiegudstjeneste (Start dåpsskolen. Konfirmantene).
Takkoffer til Trosopplæringen.
19. - 24. mars NLM Møteuke
24. mars Åna Sira kirke kl. 11.00. Familiegudstjeneste. Takkoffer til kirkeforeningen.
31. mars Pro Bono gudstjeneste kl. 11.00
April:
4. april BBM Årsmøte
4. - 7. april Bedriftsmisjonen – Møter med Lennart Larson 7. april Ingen Gudstjeneste
11. april BBM Basar
14. april Sokndal kirke kl. 11.00 familiegudstjeneste m/nattverd (Avslutning dåpsskolen).
Takkoffer til Kirkens Nødhjelp - Fasteaksjonen.
VARDETENNING LIO NYTTÅRSAFTEN 2018 Kl. 15.30 servering av gløgg
Kl. 16.00 samling i kapellet Kl. 16.30 tenning av varden
Kl. 17.00 fakkeltoget tar på heimveg Ta med fakkel!
Alle er hjertelig velkommen!
Arr.: Sokndal 2 KFUK/M - speidere
Sokndal menighet har staret samarbeid med Frelsesarmeen. Vi ønsker å støtte opp om det gode arbeide Frelesarmeen gjør. Derfor stiller vi som julegrytevakter utenfor Prix i Sokndal.
Skulle dere ha lyst å ta en vakt, ta kontakt med Jostein Rekeland eller Reidar Bjaanes.
