Dønnesfjord Vindpark AS

(1)

Dønnesfjord Vindpark AS

Nettilknytning Dønnesfjord Vindpark

Søknad om anleggskonsesjon i medhold av energiloven

Utarbeidet januar 2018 av

JØSOK PROSJEKT AS

(2)

SAMM ENDRAG

Donn esfjord Vindkraft AS leverte i 2010 søknad om konsesj on for et vindkraftverk ved Donn esfjord pa Soroya.

I desember 2013 tild elte NVE Dønnesfjord Vindpark AS anleggskonsesj on på et vindkraftverk med en total installert effekt på innt il 10 MW. Ikonsesjonen fra 2013 ble det presisert at transformatorstasj on til 66 kV og ledningsanlegg for tilknytning mot eksisterende66kV nett skulle tas til behandling når tiltakshaver presenterte en spesifisert løsning for nettilknytning.

Donn esfjord Vindpark AS legger i dette dokumentet frem søknad om anleggskonsesjon for følgende nettanlegg som er nødvendige for nettilknytning av vindkraftverket:

• En 66/ 22 k V transformatorstasj on i vindkraftverket med yt else 12 M VA.

o Ett 66 kV bryterfelt.

o Inntil 4 22 kV bryterfelt

• En 66 k V luftledn ing fra transformatorstasj onen i vindkraftverket frem til p unkt i eksisterende 66 k V nett, tverrsnitt FeAI 120. To alternativer:

o Alternativ 1: Øst for Bollevatnet, lengde ca. 2,3 km.

o Alternativ 2: Vest for Bollevatnet, leng de ca. 2,2 km.

• Ett bryterarrangem ent med skillebryter i tilknyt ningsp unkt mot eksisterende 66 k V, for frakopling av 66 k V ledn in g til vindkraftverket ved feil på denne eller underliggende nett.

For ny 66 kV ledning søker Dønnesfjord Vindpark med en prioritering av alternativ1foran alternativ2på grunnlag av noe bedre sikkerhet mot naturgitt skade, raskere feilretting og tilkomst til dette

trasealternativet

Investeringskostnaden for de konsesj onssøkte anleggene er samlet estimert til 18,2 - 18,4 MNOK.

Dønnesfjord Vindpark AS skal bygge og eie anleggene. Det kan bli aktuelt å overføre eierskapet av 66 kV ledningsanlegg fra Dønnesfjord Vindpark AS til Hammerfest Energi Nett på et senere tidspunkt.

r 1

.

Geir Skoglund Daglig Leder Dønnesfjord Vindpark AS

Side 2

(3)

Dønnesfjord Vindpark AS

Konsesjonssøknad Nettilknytning 09.01.2018

_

Side 3

INNHOLDSLISTE:

1 GENERELLE OPPLYSNINGER ... 4

1.1OPPLYSNINGER OM SØKEREN ... 4

1.2KONTAKTINFORMASJON ... 4

1.3KORT BESKRIVELSE AV OG BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ... 5

1.5HVILKE TILLATELSER DET SØKES OM ... 6

1.6KONSESJONER SOM PÅVIRKES AV TILTAKET ... 6

1.7EIER OG DRIFTSFORHOLD ... 6

1.8FREMDRIFTSPLAN ... 6

1.9ANDRE TILLATELSER ... 7

2 UTFØRT FORARBEID ... 8

3 BEGRUNNELSE FOR TILTAK... 9

3.1BEHOVET FOR TILTAKET ... 9

3.2BEGRUNNELSE FOR VALGT SYSTEMLØSNING ... 9

4 BESKRIVELSE/SPESIFIKASJON AV KONSESJONSSØKTE NETTANLEGG ... 10

4.1BESKRIVELSE TRASÉ FOR NY 66 KV LUFTLEDNING ... 10

4.2TEKNISK SPESIFIKASJON LUFTLEDNING ... 12

4.3TRANSFORMATORSTASJON DØNNESFJORD VINDKRAFTVERK ... 14

4.4TILTAK I AVGRENINGSPUNKT ... 15

4.5RIGGPLASSER ... 15

5 KOSTNADER ... 16

6 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER ... 17

6.1AREALBRUK ... 17

6.2MAGNETFELT OG NÆRFØRING TIL BYGNINGER ... 18

6.3NATUR OG NATURMANGFOLD ... 18

6.4TAMREINDRIFT ... 18

6.5KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ... 19

6.6LANDSKAP, FRILUFTSLIV OG REKREASJON ... 19

6.7NÆRINGS OG SYSSELSETTINGSEFFEKT ... 20

6.8UTSLIPP OG FORURENSING... 20

6.9LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEM. ... 21

7 SØKERS PRIORITERING AV TRASÉALTERNATIV ... 21

8 ERVERV AV GRUNN OG RETTIGHETER ... 22

9 AVBØTENDE TILTAK ... 23

10TRANSPORT, BYGGETEKNIKK, OPPRYDDING ... 24

10.1TRANSPORT ... 24

10.2MILJØPLAN OG AVBØTENDE TILTAK ... 25

Vedlegg:

1. Oversiktskart over konsesjonssøkte traseer og stasjonsplassering.

2. Enlinjeskjema konsesjonssøkt systemløsning Unntatt offentlighet.

3. Fasadetegninger transformatorstasjon

4. Notat – «Konsekvensvurdering naturmangfold for nett-tilknytning Dønnesfjord Vindpark».

5. Notat – «Konsekvensvurdering reindrift for nett-tilknytning Dønnesfjord Vindpark», (i åpen versjon og i versjon unntatt offentlighet)

(4)

_

Side 4

1 GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 Opplysninger om søkeren

Tiltakshaver Dønnesfjord Vindpark AS er 100 % eid av Vindkraft Nord AS (VKN).

VKN driver utvikling av vindkraftprosjekter, med spesielt fokus på Finnmark. VKN har inngått avtale med FeFo for utvikling og utbygging av vindkraftanlegget på Sørøya. Dønnesfjord Vindpark er gitt konsesjon (NVE/OED- 2010/2013) for inntil 10 MW utbygging.

Vindkraft Nord har tidligere initiert Andmyran Vindpark (160 MW ) og Maurneset Vindpark (10 MW), i tillegg til deltagelse ved utviklingen av Davvi Vindpark (800 MW ), sammen med Ny Energi AS og ST1. Vindkraft Nord lanserte ideen om Grenselandet / Davvi Vindpark i 2008, hvor også Finnmark Kraft deltok i utviklingsfasen (2010 – 2012).

1.2 Kontaktinformasjon

Konsesjonssøker er:

Dønnesfjord Vindpark AS Postboks 726

9487 Harstad

Organisasjonsnummer: NO 996 746 062

Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til følgende:

Firma Dønnesfjord Vindpark AS Jøsok Prosjekt AS Kontaktperson Geir Skoglund Åsmund Kleiva Nilsen E-post: [email protected] [email protected]

Tlf.: 452 03714 55 11 60 55

Eventuelle høringsuttalelser til tilleggssøknaden kan sendes til:

Norge Vassdrags- og energidirektorat.

NVE, PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO.

Tlf.: +47 22 95 95 95

Spørsmål om rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold og lignende, kan tas opp med Dønnesfjord Vindpark AS eller Jøsok Prosjekt AS.

(5)

_

Side 5

1.3 Kort beskrivelse av og begrunnelse for tiltaket

Anleggene en søker om skal ligge i Hasvik kommune, Finnmark se Figur 1 eller oversiktskart vedlegg 1.

De konsesjonssøkte tiltakene omfatter følgende nye anlegg for tilknytning av Dønnesfjord Vindpark :

• 66/22 kV transformatorstasjon i vindkraftverket, trafoytelse 12 MVA

• Ny 66 kV kraftledning fra Dønnesfjord Vindkraftverk frem til punkt i eksisterende ledning, lengde ca. 2,2 - 2,3 km, ledningstverrsnitt FeAl 120, portalmaster med trestolper.

• Nytt 66 kV skillebryterarrangement i tilknytningspunkt.

Begrunnelsen for tiltaket er å skaffe nettilknytning for Dønnesfjord Vindpark.

Figur 1 – Oversiktskart tiltak

Ny 66 kV luftledning – To alternativ

Ny 66/22 kV transformatorstasjon Dønnesfjord Nytt avgreningspunkt eksisterende 66 kV ledn.

Vindturbiner Dønnesfjord vindpark.

Alt. 1 Alt. 2

(6)

_

Side 6

1.5 Hvilke tillatelser det søkes om

Det søkes her om følgende tillatelser for de anlegg som er beskrevet og spesifisert i kapittel 3 og 4 av konsesjonssøknaden:

Anleggskonsesjon:

I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» §3-1, søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift av de anlegg som er spesifisert i kapittel 3 i konsesjonssøknaden.

All grunn som berøres av tiltaket eies av Finnmarkseiendommen. Nødvendige erverv av eiendom og rettigheter er klarlagt med Finnmarkseiendommen, og tiltakshaver søker derfor ikke om ekspropriasjon eller forhåndstiltredelse.

1.6 Konsesjoner som påvirkes av tiltaket

Nettilknytningen av Dønnesfjord Vindpark vil få et grensesnitt opp mot følgende konsesjonsgitte anlegg, tilhørende Hammerfest Energi Nett AS:

NVE 200100239-3 :

«…

- En 30 km lang luftledning fra Sandøybotn til Breivikbotn med nominell spenning 66 kV og tverrsnitt 3xFeAl nr. 70.

…»

1.7 Eier og driftsforhold

Dønnesfjord Vindpark AS skal bygge og eie anleggene.

Dønnesfjord Vindpark AS skal inngå avtale med Hammerfest Energi Nett AS om drift og vedlikehold av høyspenningsanlegg.

Det kan bli aktuelt å overføre eierskapet av 66 kV ledningsanlegg fra Dønnesfjord Vindpark AS til Hammerfest Energi Nett på et senere tidspunkt.

1.8 Fremdriftsplan

Basert på generell plan for fremdrift for vindkraftverket, og antatt saksbehandlingstid i NVE, ser Dønnesfjord Vindpark AS for seg følgende fremdriftsplan for anleggene som omfattes av denne konsesjonssøknaden.

Tabell 1 - Foreløpig fremdriftsplan for nettilknytning av Dønnesfjord Vindpark.

Prosess 2018 2019 2020 2021

Høring av søknad

Konsesjonsbehandling og vedtak

Prosjektering og kontrahering

Bygging av anlegg

Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve utbyggingsplanen i Tabell 1 med ca. 6-12 måneder.

(7)

_

Side 7

1.9 Andre tillatelser

Plan og bygningsloven

Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 01.07.2009. Det fremgår av lovens §1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven

For kraftledninger og transformatorstasjoner medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører blant annet:

• Konsesjon kan tildeles og bygges uavhengig av planstatus

• For kraftledninger og trafostasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer.

• Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema.

Lov om kulturminner

Nye ledningsanlegg kommer inn under undersøkingsplikten i kulturminneloven. Når tiltaket nærmer seg realisering, vil det bli utarbeidet detaljplaner. I forbindelse med dette arbeidet vil det også bli åpnet for registrering av automatisk fredete kulturminner dersom dette blir påkrevd, i henhold til §9 i lov om kulturminner. Vanlige avbøtende tiltak for direkte konflikter med fornminner, trasejustering og/eventuelt masteplassvurderinger.

Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Tiltakshaver trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg. Jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag §4.

Når det gjelder forholdet til grunneiere som blir berørt av anleggstransport over sin eiendom vil tiltakshaver søke å løse dette gjennom minnelige avtale.

Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veg, andre ledninger ol.

I forbindelse med bygging vil tiltakshaver Dønnesfjord Vindpark AS ta kontakt med eiere av ledninger, veier, og lignende for å inngå avtaler om kryssing og/ eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg.

Forholdet til forurensningsloven

Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg.

I forbindelse med håndtering av kreosotimpregnerte trestolper i forbindelse med bygging av kraftledningen vil gjeldende forskrifter og anbefalinger bli fulgt. For oljefylt utstyr (i hovedsak

krafttransformator) skal gjeldende regelverk for sikring mot, og oppsamling av, evt. oljelekkasjer blir fulgt.

Forholdet til offentlige planer

I tidligere arealplaner for Hasvik kommune har arealet som nettilknytningen berører vært definert som LNF-område. Dønnesfjord Vindpark kjenner ikke til at det planlegges endret status i fm. revisjon av kommuneplanens arealdel. Det foreligger heller ikke andre offentlige planer for arealet.

(8)

_

Side 8

2 UTFØRT FORARBEID

Det er utført følgende forarbeid for denne konsesjonssøknaden:

Teknisk og systemmessig forarbeid:

• Det er utført lastflytanalyser for avklaring av kapasitetsforhold i nettet frem til Skaidi sentralnettstasjon.

• Ulike systemløsninger for tilknytningen er vurdert og diskutert med nettselskapet.

• Tiltakshaver er kommet til enighet med nettselskapet Hammerfest Energi Nett AS om prioritering av den systemløsningen som her søkes.

• For de omsøkte traseer er det foretatt trasebefaring vurdere hensiktsmessige traseføring og mastepunkt mtp. naturfare, byggekostnader og drift.

Arbeid mot andre samfunnsinteresser:

• Nettilknytning med basert på 66/22 kV transformering i vindparken og ny 66 kV ledning fra vindparken frem til eksisterende 66 kV nett sør for planområde var inkludert for alle fagområder i påkrevde konsekvensutredningene for selve vindparken (konsekvensutredninger vedlagt konsesjonssøknad for vindkraftverket, 2010).

• I forbindelse med denne søknaden om nettilknytning har det blitt utarbeidet en oppdatert konsekvensvurdering for fagområde naturmangfold og reindrift som er vedlagt dette notatet.

Konsekvenser for andre samfunnsinteresser/verdier er kortere vurdert og beskrevet i dette søknadsdokumentet.

• Nødvendig eiendoms- og rettighetserverv for nettilknytningen er drøftet med grunneier Finnmarkseiendommen, i sammenheng med rettighetsspørsmål for selve vindkraftverket med vindturbiner.

(9)

_

Side 9

3 BEGRUNNELSE FOR TILTAK 3.1 Behovet for tiltaket

De konsesjonssøkte anleggene er nødvendige å kunne knytte Dønnesfjord Vindpark med inntil 10 MW effekt til nettet. Anleggene vil kun bli bygget dersom Dønnesfjord Vindpark bygges ut.

Det eksisterende 22 kV nettet forbi planområde har ikke tilstrekkelig kapasitet for tilknytning av 10 MW, og det er heller ikke i dag tilstrekkelig transformatorkapasitet mellom 66 og 22 kV i Breivikbotn.

3.2 Begrunnelse for valgt systemløsning

Følgende systemløsninger er vurdert:

1. T-tilknytning mot 66 kV ledning Sandøybotn – Breivikbotn (Her omsøkt)

2. Etablering av transformatorstasjon Dønnesfjord som fullverdig stasjon på 66 kV ledning, Sandøybotn – Breivikbotn, med tre fullverdige 66 kV bryterfelt.

3. Tilknytning på 22 kV mot Breivikbotn transformatorstasjon og utvidet 66/22 kV transformatorytelse i Breivikbotn transformatorstasjon.

Løsning 2 ble valgt bort pga. merkostnader to ekstra bryterfelt og doble innføringer fra eksisterende transformatorstasjon medfører.

Den fremste fordelen ved et fullverdig bryteranlegg kontra T-tilknytning vil typisk være redusert risiko for bortfall av forsyning/produksjon. I dette tilfellet er verdien av fullverdig koblingsanlegg vurdert som marginal:

• Det ikke noe transittlast 66 kV systemet påvirkes ved feil på ny avgreining til vindkraftverket – 66 kV ledningen er en kun en radial til Breivikbotn/Hasvik.

• Avgreiningen til Dønnesfjord Vindkraftverk er svært kort, ca. 2,3 km. Den radielle forsyningen fra Kvalsunddalen mot Brevikbotn er ca. 99 km lang. Ny avgrening tilfører svært liten økning i risiko for feil på den samlede radialen. En løsning der fjernstyrt fraskilling i avgreiningspunktet

eliminerer risiko for langvarig bortfall av forsyning pga. feil på avgrening er akseptabel for Hammerfest Energi Nett AS.

• Dønnesfjord vindkraftverk er et lite kraftverk på 10 MW på ca. 99 km lang radial, verdien av et fullverdig koblingsanlegg på 66 kV som eliminerer utfall ved feil på de siste 6 km ledning mot Breivikbotn (av total 99 km) vil være svært begrenset.

Løsning 3 er valgt bort på grunn av følgende:

• Investeringskostnaden for trafoytelse i Breivikbotn ville vært beskjeden, da denne stasjonen er planlagt utbedret i nær framtid. Men den nødvendige forsterkninger av 22 kV ledning fra

Vindkraftverket frem til Breivikbotn ville medført investeringskostnader i samme størrelsesorden som for 66 kV stasjon og 66 kV tilknytning i løsning 1.

• Tapskostnader blir noe høyere.

• Hammerfest Energi Nett AS er bekymret for driftsforhold i 22 kV nettet med en varierende produksjon på 10 MW tilknyttet 22 kV nettet. Produksjon og 22 kV nett på separate transformatorer gir bedre rom for god å opprettholde riktige spenningsnivåer i varierende driftsforhold.

(10)

_

Side 10

4 BESKRIVELSE/SPESIFIKASJON AV KONSESJONSSØKTE NETTANLEGG 4.1 Beskrivelse trasé for ny 66 kV luftledning

For kart over konsesjonssøkte ledningsalternativer, se Vedlegg 1 eller

Figur 2

Det søkes om to alternative traseer på for 66 kV luftledning:

• Alternativ 1: Trasé på østsiden av Bollevatnet.

• Alternativ 2: Trasé på vestsiden av Bollevatnet Trasé for 66 kV ledning starter ved

transformatorstasjon Dønnesfjord like øst for Brennhaugvatnet, og føres i retning mot 66 kV ledning Sandøybotn – Breivikbotn som passerer ca. 2,2 km sør for

transformatorstasjonen.

Alternativ 1 baseres på en føring på østsiden av Bollevatnet. Med unntak av første del ned fra transformatorstasjonen og siste to spenn inn mot eksisterende, går ledningen i relativt flatt terreng. Total lengde trasé alternativ 1 vil bli ca. 2,3 km.

Alternativ 2 går på vestsiden av Bollevatnet frem til eksisterende 66 kV trase. Alt. 2 går i større grad i skråterreng, og ligger generelt høyere i terrenget.

Tilknytningspunktet ligger også noe høyere.

Total lengde trasé alternativ 2 vil bli ca. 2,2 km.

Alternativ 2 ligger i skråning som hvor det i enkelte vintre legger seg store mengder snø, pga. vindtransport fra de

høyereliggende områdene mot vest, og det må i denne traseen tas høyde for mye snøsig. Rasfare på deler av traseen kan vil være et tema ved drift og vedlikehold ugunstige forhold.

Alternativ 1 på østsiden vil ikke på samme måt være utsatt snøsig og store snødybder.

Figur 2 - Oversikt omsøkte traseer

Alt. 1 Ny 66 kV luftledning Alt. 2 Ny 66 kV luftledning Eksisterende 66 kV ledning Eksisterende 22 kV ledning

Ny 66/22 kV trafostasjon Nytt T-punkt, skillebryterarr.

Fotostandpunkt og retning fig. x 3

4

x 5

(11)

_

Side 11 Figur 3 – Illustrasjon alternative traseer fra sør mot Bollevatnet, oransje linjer viser omtrentlig traséføring.

Trafost.

bak kant

Alt. 2

Alt. 1

Alt. 2 Alt. 1

Avgr.pkt.

Alt. 1

Avgr.pkt.

Alt. 2

(12)

_

Side 12 Figur 4 – Illustrasjon alternative traseer fra nord mot Bollevatnet oransje linjer viser omtrentlig traséføring.

Figur 5 – Avgreningspunkt på eksisterende 66 kV ledning Sandøybotn – Breivikbotn

4.2 Teknisk spesifikasjon luftledning

Lengde på ny 66 kV for tilknytning av Dønnesfjord Vindkraftverk blir:

• 2,3 km ved trasealternativ 1

• 2,2 km ved trasealternativ 2

Den nye ledningen vil bli bygge med H-master (portalmaster), og plant lineoppheng med 3,0 m

faseavstand og underliggende jordline. På siste 1 km inn mot trafostasjon Dønnesfjord Vindpark vil det være montert overliggende innføringsvern i form av to jordliner.

Den nye 66 kV ledningen vil bygges med samme mastetype og materialer som eksisterende 66 kV ledning Sandøybotn – Breivikbotn. Se Tabell 2 for tekniske spesifikasjoner.

Tabell 2 - Spesifikasjon 66 kV luftledning Avgr. Dønnesfjord – Dønnesfjord transformatorstasjon.

SPESIFIKASJON Mastetype omsøkt på følgende

strekninger: Avgr. Dønnesfjord – Dønnesfjord transformatorstasjon.

Type Portalmaster/H-master. Kreosotimpregnerte trestolper.

Travers Ståltravers

Systemspenning 66 kV

Isolasjonsnivå 72,5 kV

Strømførende liner Feal nr. 120

Dimensjonerende linetemp.: 80 °C

Termisk overføringskapasitet Ca. 733 A / ca. 84 MVA v. 66 kV og 20 °C omgivelsestemperatur

Jordline Underliggende

Som innføringsvern til trafost. Dønnesfjord: 2 toppliner.

Isolatorer Hengekjede av herdet glass (blank eller lett grønnfarget).

Avstand ytterfase-ytterfase Normalt 6 meter.

Rettighetsbelte/byggeforbud Normalt 26 meter

Mastebilde Se

Avgr.pkt.

Alt. 1 Avgr.pkt.

Alt. 2

(13)

_

Side 13

a) b)

Figur 6 - Konsesjonssøkte master/mastebilde Dønnesfjord a) Med toppliner, innføringsvern, b) uten toppliner

Figur 7 – Eksisterende 66 kV Sandøybotn – Breivikbotn mot Vest over Sluskfjellet.

(14)

_

Side 14

4.3 Transformatorstasjon Dønnesfjord Vindkraftverk

Dønnesfjord Vindpark søker om en transformatorstasjon i Dønnesfjord Vindpark med følgende spesifikasjoner:

1. 66/22 kV krafttransformator, 12 MVA, med overbygd trafocelle på ca. 34m² 2. Ett 66 kV koblingsfelt, innendørs, luftisolert.

3. Inntil fire 22 kV koblingsfelt.

4. Nødvendig høyspennings apparatanlegg

5. Et stasjonsbygg for 66 kV felt, 22 kV anlegg og kontrollanlegg til høyspenningsanlegg og vindpark, totalt areal ca. 60m², planert, permanent biloppstillingsplass på ca. 100 m² Stasjonen får generelt innendørs utførelse, med overbygd trafocelle.

For skisser av fasade stasjonsbygning, se Vedlegg 3. For layout stasjonsanlegg, se Figur 8 under:

Figur 8 – Layout transformatorstasjon Dønnesfjord Vindpark

Brennhaugvatnet

(15)

_

Side 15

4.4 Tiltak i avgreningspunkt

I det punktet hvor konsesjonssøkt 66 kV ledning knyttes mot eksisterende 66 kV ledning Sandøybotn – Breivikbotn, søker Dønnesfjord Vindkraftverk om følgende:

• Etablering av skillebryter med mulighet for fjernstyrt utkobling.

• Behov for kommunikasjon og strømforsyning vil trolig kreve utplassering av en kiosk på bakken ved

mast/tilknytningspunktet.

En aktuell løsning for styring og strømforsyning av skillebryter er tilsvarende løsning som benyttes for til varsellys/hinderlys ved langspenn, se Figur 10.

Figur 9 – Strømforsyning hinderlys langspenn (Cordina AS)

4.5 Riggplasser

For utførelse av arbeidet behøves opprettet en riggplass for mellomlagring og montering av materiell.

Dønnesfjord Vindpark søker om følgende:

• Opparbeiding av riggplass ved transformatorstasjon,

• Størrelse ca. 25x40 m

• Deler av riggplassen, ca. 10x8 m kan bli omgjort til permanent biloppstillingsplass ved transformatorstasjonen.

• Se Figur 8 for plassering riggplass.

For øvrig kan riggplasser som opparbeides i fm. turbinmontasje kan også bli benyttet for anleggsarbeidene med transformatorstasjon og 66 kV luftledning.

Det legges til grunn at vei og infrastruktur nødvendig for montasje og installering av vindturbiner vil dekke transportbehovet for transformatorstasjonen og luftledning, og at det ikke må opprettes ekstra veier for anleggsarbeidene med selve nettilknytningen.

(16)

_

Side 16

5 KOSTNADER

Det er gjort et estimat på investeringskostnader for de konsesjonsøkte anleggene. Estimatet inkluderer:

• Alle anlegg som er konsesjonssøkt og beskrevet i kapittel 4 av denne søknaden.

• Nødvendige grunnarbeider stasjonsanlegg

• Kostnader for prosjektering og byggherreadministrasjon i anleggsperioden.

Grunnlaget for kostnadsestimatet er erfaringspriser for tilsvarende anlegg leveranser, og er referert prisnivå 2018.

Tabell 3 – Overslag investeringskostnader

Det er estimert at alternativ 2 for ny 66 kV ledning vil koste noe mer enn alternativ 1, dette på grunn av behov for sikring mot snø-sig på flere master, og fordi traseen trolig vil få flere vinkelpunkt.

Alt. 1 Alt. 2

1 66 kV luftledning, FeAl 120, 2,2 - 2,3 km, 4 500 000 4 700 000 2 Transformatorstasjon 66/22 kV, 12 MVA 12 900 000 12 900 000 3 Skillebryterarrangement i tilknytningspunkt 800 000 800 000

4 Sum investeringskostnader 18 200 000 18 400 000

Kostnader [MNOK]

Overslag Investeringskostnader

(17)

_

Side 17

6 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER 6.1 Arealbruk

Skildring av rettsbelte og bandlagt areal

Ved bygging av ny 66 kV ledning anskaffer ledningskonsesjonær et rettighetsbelte langs ledningstraseen.

Innenfor rettighetsbeltet er det forbudt å føre opp viktige bygninger og ledningseier har rett til å rydde skog. Generelt vil rettighetsbeltet for ny 66 kV ledning for tilknytning av Dønnesfjord vindkraftverk ha et rettighetsbelte med en bredde på 26 meter, eller 10 meter til side fra hver ytterfase på ledningene.

Se Figur 10 for prinsippskisse over byggeforbudsbelte og skogrydningsbelte langs ny 66 kV ledning.

Figur 10 - Skisse over rettighetsbelte og skogryddingsbelte for ny 66 kV ledning.

Omfang av båndlagt areal

Ny 66 kV ledning vil båndlegge et areal fra 57 til 59 dekar, avhengig av hvilket trasealternativ som blir valgt.

På grunnlag av offentlig tilgjengelig kartlag Arealressurser N5 fra Skog og Landskap (kart) er ikke arealressursene i området kartlagt. Ut fra tiltakshavers vurdering ved befaring består det arealet som beslaglegges av tiltaket utelukkende av åpen, jorddekt fastmark, åpen skrinn fastmark og myr.

Jordbruk og skogbruk

Det er ikke jordbruk eller skogbruk eller skogbruk på arealene som berøres av de konsesjonssøkte anleggene.

3,0m

(18)

_

Side 18

6.2 Magnetfelt og nærføring til bygninger

Magnetfeltbelastning på bygninger men for varig opphold av mennesker er ikke relevant da det

magnetfeltet fra ledningen vil bli svært lite pga. lav gjennomsnittlig strømstyrke, og fordi ledningen ligger kilometer fra nærmeste hus/hytte.

6.3 Natur og naturmangfold

De omsøkte anleggenes forhold til og konsekvenser for natur og naturmangfold er behandlet i et eget fagnotat vedlagt denne søknaden.

I notatets kapittel «Konsekvensvurdering», står følgende:

«I anleggsfasen kan menneskelige forstyrrelser fortrenge fuglevilt fra hekkehabitatene i

Brenngardsvatn og Bollevatn, samt tjernet ved kolle 248 m.o.h. Dette kan avbøtes ved å unngå anleggsarbeid i yngleperioden, spesielt fra juni til august. Anleggsaktivitet kan også gi

kjøreskader på vegetasjon og direkte arealtap til midlertidige anleggsveier. Avrenning til vann og vassdrag kan være et problem i anleggsfase og kan i verste fall skade fisk. Vi vurderer det som mulig å avbøte skader på vegetasjon og vannmiljø ved god detaljplanlegging og skånsom gjennomføring, slik at virkningene dempes vesentlig.

I driftsfase vil negativt omfang primært være knyttet til fuglevilt (som beskrevet ovenfor). T abell 2 gjør en sammenstilling av verdi og omfangsvurderingene til en samlet konsekvensgrad per ledningsalternativ.

Tabell 2. Samlet konsekvensvurdering for de to ledningsalternativene.

Ledningsalternativ Bollevatn øst

Verdi Omfang Konsekvensgrad

Vegetasjon Liten Lite/intet negativt Liten/ubetydelig negativ (-/0) Vilt Middels Lite/middels negativt Middels/liten negativ (--/-) Vannmiljø Middels Lite/intet negativt Liten/ubetydelig negativ (-/0) Totalt naturmangfold Middels/liten Lite/middels negativt Liten/middels negativ (-/--)

Ledningsalternativ Bollevatn vest

Verdi Omfang Konsekvensgrad

Vegetasjon Liten Lite/intet negativt Liten/ubetydelig negativ (-/0)

Vilt Middels Lite negativt Liten/middels negativ (-/--)

Vannmiljø Middels Lite/intet negativt Liten/ubetydelig negativ (-/0)

».

6.4 Tamreindrift

De omsøkte anleggenes forhold til og konsekvenser for tamreindrift er behandlet i et eget fagnotat vedlagt denne søknaden.

I notatets kapittel «Omfang og konsekvensvurdering», står følgende:

«I konsekvensutredningen for Dønnesfjord vindpark (Colman m.fl. 2010) er ikke nett-tilknytning vurdert spesifikt når det gjelder omfang og konsekvens av utbyggingen. Vi har i årene etter 2010 fått en rekke vitenskapelige publikasjoner bl.a. basert på GPS-merket rein som viser at

kraftledninger i driftsfase har liten eller ingen virkning på dyrenes arealbruk, mens det i anleggsfase kan skje unnvikelse i avstander på opp til 2-3 km (Colman m.fl. 2015 og 2016, Eftestøl m.fl. 2016). På den annen side har Tyler m.fl. (2014) spekulert i at UV-stråling fra ledninger under corona-utladning kan ha en skremselsvirkning og dermed føre til at rein unngår arealer nær ledninger under gitte forhold, imidlertid gjelder dette i større grad for spennings nivåer

(19)

_

Side 19 høyere enn 66 kV. Siden vi vurderer bruk av drivingslei, sommerbeiter og kalvingsland i

sommerhalvåret vil mulig skremsel grunnet UV være lite relevant, simpelthen fordi dagslys maskerer denne effekten (Reimers m.fl. 2015). Oppsummert legger vi derfor til grunn at

kraftledninger er mest negative for reinen i anleggsfasen, og at det i driftsfasen kun er minimale negative virkninger.

Begge ledningsalternativ krysser drivingsleia (Figur 2) og de berører samme typer sesongbeiter, men alternativet på østsiden passerer terreng og vegetasjon som kan være noe mer preferert av reinen enn det vestlige alternativet. Dette tilsier at negativt omfang kan være marginalt større for østlig alternativ, men det er usikkerhet forbundet med en slik vurdering (spesielt siden dette notatet ikke har lagt til grunn intervjuer med reindriftsutøverne). Siden ledningen som eventuelt blir bygget kun er på 2-3 km lengde og er relativ liten (66 kV) bør det være mulig å gjennomføre anleggsarbeidet til tider av året da området er lite i bruk av reindriften, eller ikke i bruk i det hele tatt. Med denne forutsetningen vurderer vi at negativt omfang i anleggsfase kan reduseres fra stort til lite negativt. For driftsfase vurderer vi virkningen av ledningen som minimal, derav settes omfanget til intet/lite negativt.

Tabell 2. Samlet konsekvensvurdering for de to ledningsalternativene. Alternativ øst for Bollevatnet vurderes med marginal mer negative konsekvens enn det østlige, men det er ikke grunnlag for å skille på

konsekvensnivå i tabellen.

Verdi Omfang Konsekvensgrad

Anleggsfase Middels-stor Lite negativt Lite/middels negativ (-/--)

Driftsfase Middels-stor Intet/lite negativt Liten/ubetydelig negativ (-/0)

»

6.5 Kulturminner og kulturmiljø

Det er ikke funnet registrerte kulturminner, kulturmiljø eller SEFRAK-registrerte bygninger i, eller i nærhet av de konsesjonssøkte traseene.

6.6 Landskap, friluftsliv og rekreasjon

For friluftsliv og rekreasjon er negative konsekvenser knyttet til oppføring av ny 66 kV luftledning (master og liner). I tillegg til det visuelle inngrepet, vil en kunne høyre støy under spesielle værforhold, med rim eller dogg på linjer og isolatorer. Lydnivået er likevel veldig svakt, og bærer ikke langt. Lyden kan neppe høres mer enn 15 meter fra ledningen. Slik støy fra denne type luftledninger vil normalt ikke være noe problem for folk flest.

Der det er mulig vil traseen for nye ledninger bli forsøkt lagt slit lagt slik at den går best mulig inn i landskapet. Dette innebærer at ledningen vil bli lagt i landskapsformasjoner som bidra til å gjøre den minst mulig synlig. Men samtidig må en holde seg til innenfor tekniske krav, og i åpent terreng vil det være vanskelig å skjule en kraftledning. Andre avbøtende tiltak kan være fargesetting av liner, master og traverser.

Naturen på Sørøya har svært lite vegetasjon, og de aktuelle ledningstraseene vil gå i et åpent

landskapsrom ved Bollevatnet. Store deler av den nye ledningstraseen på 2,2 til 2,3 km vil være synlig fra de fleste ståsteder i området rundt Bollevatnet, se Figur 3 og Figur 4. Ledningene vil således være til visuell sjenanse ved bruk av området. Området er brukt til utfart/friluftsliv (en scooterløype krysser Bollevatnet), og det er også mye jakt på Sørøya.

Ledningen skal ikke legge begrensinger på bruken av området til jakt og friluftsliv, og landskapsrommet inneholder allerede i dag tekniske inngrep som vei, 22 kV og 66 kV ledninger, samt en utrangert telefonledning.

(20)

_

Side 20

6.7 Nærings og sysselsettingseffekt

De konsesjonssøkte nettanleggene er en forutsetning for realiseringen av Dønnesfjord Vindpark. De økonomiske ringvirkningene av vindkraftverket skal være beskrevet i konsesjonssøknad for

vindkraftverket og omtales derfor ikke her.

De her omsøkte nettanleggene vil gi positiv virkning for næringslivet og sysselsetting i byggetiden. Det må likevel regnes med at en del materiell i hovedsak kjøpes fra utlandet. Fordelingen blir dermed:

• Utlandet. Armatur og liner til luftledning, elektroteknisk utrustning i transformatorstasjon.

• Nasjonalt. Leveranse av stolper og traverser kommer stort sett fra Norge eller Sverige.

Anlegging/montasje av kraftledninger vil være norsk. Grunnarbeider på

transformatorstasjonen vil være norske, og montasjearbeider vil trolig i hovedsak være nasjonale.

• Lokalt. I stor grad begrenset til grunnarbeider og støpearbeider transformatorstasjon, samt losjering av arbeidskraft i anleggsperioden.

En nøktern vurdering av potensialet for sysselsettingseffekt konkluderer med at tiltaket genererer ca. 20 årsverk. Leveranse fra utlandet utgjør ca. 12 årsverk

Basert på at drift og vedlikehold av høyspenningsanlegg skal utføres av Hammerfest Energi Netts avdeling på Sørøya, vil de omsøkte anleggene i driftsfasen være med på å opprettholde sysselsettingen hos Hammerfest Energi Netts avdeling på Sørøya.

6.8 Utslipp og forurensing

Kreosot og drikkevann

Det er omsøkt kraftledninger bygget med kreosotimpregnerte trestolper. Når man bygger kraftledninger med kreosotstolper vil stolpene avgi noe helseskadelige stoffer til omgivelsene. Rundt mastepunkt vil en kunne spore avrenning fra kreosot i stolpene i en liten radius (1 – 3 m). Avrenning av kreosot vil være størst når stolpene er nyimpregnerte og vil minske med tiden. Etter at stolpene har stått i lang tid (10 – 30 år) vil de normalt gi svært lave utslipp av kreosot til omgivelsene.

Under bygging vil det være viktig å tilse at stolper blir mellomlagret på steder som er tilpasset dette slik at man unngår utslipp av kreosot til drikkevannskilder. Det skal tas hensyn til dette i MTA – plan som skal godkjennes av NVE før arbeidet starter.

For mindre, lokale brønner og vannverk uten filtrering kan selve anleggsarbeidet med en ny kraftledning føre til reduksjon i kvalitet og kapasitet på vannkilden i en avgrenset periode på grunn av oppvirvling av jord og finmasser.

Transformatorolje og lekkasje

Det vil bli benyttet oljefylt krafttransformator ved den omsøkte transformatorstasjonen. Ved uhell eller skade på transformatoren, risikerer en lekkasje av denne oljen.

For å unngå utslipp av olje til natur, vil det bli etablert oljegrop i trafocellen som sørger vil fange opp all oljen som er i transformatoren. Oljemengden i transformator Dønnesfjord er estimert som til å bli 8000 kg (66/22 kV transformator, 12 MVA)

Støyforurensing

Fra kraftledning:

Støy fra kraftledninger på 66 kV spenningsnivå og tverrsnitt FeAl 120, er ikke fremtredende siden spenningsnivået ikke er så høyt at Korona oppstår ved normale klimatiske forhold. Kun under spesielle

(21)

_

Side 21 værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd fra

krypestrømmer eller i sjeldne tilfeller Korona. Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn 10-15 meter fra ledningen.

Fra transformator:

Støy fra transformator regnes ikke å være et tema, pga. ingen naboer til transformatorstasjonen samt at transformatoren vil bli montert innendørs.

6.9 Luftfart og kommunikasjonssystem.

Konsesjonssøkte traseer for ny 66 kV kraftledning går lavt i terrenget og inneholder ingen langspenn som krever merking i henhold til forskrift om merking av luftfartshindre.

Tiltakshaver kan heller ikke se konflikt mellom nettilknytningen og kommunikasjonssystem.

Telefonledningen som krysser omsøkt 66 kV trasé er utrangert og ikke i drift.

7 SØKERS PRIORITERING AV TRASÉALTERNATIV

Dønnesfjord Vindpark AS legger frem søknaden med følgende prioritering mellom de to omsøkte trasealternativ:

1. Alternativ 1 2. Alternativ 2

Alternativ 1 prioriteres fordi en vurderer alternativet for å være noe mindre utsatt for naturgittskade (snøsig, ras). Også tilkomst for feilretting og vedlikehold vil være enklere ved alternativ 1.

På grunn av kryssing nordøst for Bollevannet er alternativ 1 er vurdert å ha en noe større negativ konsekvens for naturmangfold enn alternativ 2 (Liten/middels ved alt. 1 mot Liten/ubetydelig ved alt. 2).

Tiltakshaver foreslår at en i alternativ 1 utstyrer luftledningen med fugleavvisere der en krysser dalbunnen nordøst for Bollevatnet.

(22)

_

Side 22

8 ERVERV AV GRUNN OG RETTIGHETER

Finnmarkseiendommen er eneste grunneier som berøres av tiltaket.

Tomt til transformatorstasjon skal erverves av Dønnesfjord vindkraftverk.

For ledningstraseer skal det ikke erverves eiendom, men tiltakshaver må skaffe seg følgende rettigheter:

1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg:

Ledningseier skal ha rett til å føre opp, vedlikeholde og fornye master med eventuelle barduner samt rett til å legge ned jordelektroder. Ledningseieren skal også ha rett til å strekke ledninger mellom mastene, rett til å sette opp varselskilt og/eller andre markeringer.

2. Rett til transport:

Ledningseier skal ha rett til å utføre transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra ledningstraseen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen.

Herunder skal ledningseieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veger eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeid med grunneier etter avtale.

3. Byggeforbud:

Det vil ikke bli tillatt å føre opp viktige bygninger som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger større en 50 m2, eller bygninger med stor verdi eller som er beregnet for varig opphold av mennesker, innenfor et rettighetsbelte som strekker seg 10 meter ut fra ytterste faseledning. Under eventuelle spesialspenn (vil bli avklart under detaljprosjektering) vil denne avstanden bli større.

Mindre viktige bygninger som garasjer, drivhus, skur og utløer, kan under visse omstendigheter oppføres innenfor rettighetsbeltet. Dette må imidlertid klarlegges med ledningseieren.

For en standard 66 kV kraftledning H-master, blir rettighetsbeltet normalt 26 meter.

4. Skogrydding:

Innenfor det nevnte rettighetsbeltet skal ledningseieren ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til ledninger og master. Imidlertid kan skogryddingen innskrenkes eller falle bort (0-belte) der ledningen går så høyt over skogen at denne kan vokse opp i full lengde. I spesialspenn med stor faseavstand kan skogryddingsbeltet bli utvidet (vil bli avklart under detaljprosjektering).

5. Taubaner - løypestrenger:

Taubaner, løypestrenger og lignende kan ikke uten videre anlegges og nyttes nærmere

kraftledningen enn 30 meter, regnet fra nærmeste strømførende fase. Avtale med ledningseier må inngås om det skal anlegges slike anlegg. Dersom forholdene ligger til rette for det eller dersom det blir anordnet spesielle sikkerhetstiltak, kan avstanden reduseres og i enkelte tilfeller kan det også anlegges krysninger. Ledningseieren må i så fall kontaktes og han må kontrollere at

nærføringen/krysningen blir betryggende.

6. Andre ulemper:

Grunneieren må vise varsomhet med skogsarbeid, sprengings – og gravearbeid og med spredning av gjødsel i eller nær ledningstraseen. Elektriske gjerder må ikke settes opp langs ledningstraseen innenfor det klausulerte beltet, men kryssing i tilnærmet rett vinkel kan tillates.

(23)

_

Side 23

9 AVBØTENDE TILTAK

Avbøtende tiltak kan være valg av byggemetode, tekniske løsninger eller traséplanlegging med spesielt hensyn til å redusere negative konsekvenser av den involverte tiltak. Det kan også være å ta spesielle hensyn i anleggsperioden for å redusere belastning på natur og omgivelser.

For eksempel vil en i planleggingsarbeidet med en ny kraftledning prøve å redusere kraftledningens negative, visuelle avtrykk på følgende måter:

• Unngå plassering av master i silhuett under traséplanlegging.

• Bruk av mørke kreosotimpregnerte stolper.

• Trasévalg som gir god avstand mellom kraftledning og hus, hytter, gårder og støler der det er mulig.

• Valg av systemløsning som totalt sett gir minst omfang på anlegg for kraftoverføring (dette vil ofte være i samsvar med tiltakshavers økonomiske interesse).

• Unngå kryssing av fulldyrket mark der det er mulig, unngå plassering av mastepunkt på fulldyrka mark der en krysser dyrket mark.

For en transformatorstasjon vil typiske avbøtende tiltak være å redusere arealbruk/kompakte anlegg, samt arkitektonisk av stasjonsbygninger og utforming av terrenget i umiddelbar nærhet av stasjonen slik at tiltaket får bedre estetisk appell.

Forslag til aktuelle avbøtende tiltak 66 kV luftledning:

I tillegg til det som over er nemnd avbøtende tiltak i planleggingsfasen, kan blant annet følgende tiltak bli aktuelle dersom konsesjonsmyndighetene, eller andre myndigheter, finn det fornuftig:

Tidspunkt for utføring av anleggsarbeid

Jf. notat angående tiltakets konsekvens for naturmangfold og tamreindrift, har særlig anleggsarbeidet potensiale til å gi negative konsekvenser både for reindrift og for hekkende fugl.

På grunn av det lille omfanget på traseen vil det være aktuelt å koordinere bygging av ledningen slik at en ikke bygger på et tidspunkt som er til skade for reindriften, eller i hekketiden ved Bollevatnet og

Brennhaugvatnet. Koordineringen av anleggsarbeidet for nettilknytningen må også ta hensyn til at det samtidig vil foregå anleggsarbeid i selve vindparken

Fugleavvisere:

For å redusere kollisjonsfaren for fugl, kan en utstyre ledningen med fugleavvisere. Merk at fugleavvisere gir ledningen et mer uryddig visuelt utseende, og er derfor først og fremst aktuelt der det er store

bestander av fugl, trekkruter eller forekomst av rødlistearter. Merkostnaden for montering av fugleavvisere er ca. 15 000 - 20 000 kr/km.

Dønnesfjord Vindpark AS vurderer bruk av fugleavvisere for å være særlig aktuelt der en krysser vann og elver, og ved kryssing av kjente trekkruter for fugl. For 66 kV luftledning Dønnesfjord Vindpark foreslår tiltakshaver at fugleavvisere monteres på følgende seksjoner:

• Kryssing av osen/dalen på nordøstsiden av Bollevatnet ved trasealternativ 1.

(24)

_

Side 24 Fargesetting av master.

Kreosotimpregnerte furustolper, som er omsøkt, går godt med naturfargene der en har god

bakgrunnsdekning. Det vil være kontrast mot snødekt landskap. Fargesetting av kreosotimpregnerte stolper er ikke aktuelt.

Mastene vil bli utstyrt med ståltraverser, og i enkelte mastepunkt kan stålriegler mellom stolpebeina være aktuelt. Stålet er i utgangspunktet gråfarge (varmgalvanisering) og kan dermed være et blikkfang. For å unngå blikkfang kan en pulverlakkere stålet /rieglene i en mørk farge. Søker vil likevel nevne at stålet uansett vil mattes med tiden, og på den måten blir mindre fremtredende. Merkostnaden for

pulverlakkering av stål utgjør 20 - 30 000 kr/km

Isolatortyper

Det er primært søkt om å benytte hengeisolatorer av herdet glass. Alternativt kan en nytte

komposittisolatorer som er matte og mindre fremtredende. Visuelt vil tiltaket ha positiv effekt på de fleste områder, men gir mest effekt i åpne landskap, som det jo er rundt Bollevatnet. Hovedankepunktet mot komposittisolatorer er at det er vanskeligere å identifisere skadde komposittisolatorer, og at det i noen spenn kan bli nødvendig å bygge ledningen med større faseavstand enn 3 m.

Fargesetting av liner.

Med en tilleggskostnad på ca. 20 000 – 40 000 kr/km, kan linene leveres med et belegg som gir ei mørk overflate. Alternativt kan de levere med matt overflate som gir mindre lysreflekser. Mørk fargesetting vil trolig gi den beste virkningen i lavland/skogsområde, mens matting gir best verknad i fjellområder. Matting er noe rimeligere enn fargesetting

10TRANSPORT, BYGGETEKNIKK, OPPRYDDING 10.1 Transport

Det vil bli laget en transportplan både for bygging av ny kraftledning og ny transformatorstasjon.

Transport av materiell ut i terrenget er som regel basert på bruk av helikopter, men kjøretøy kan også benyttes der det er hensiktsmessig.

Anleggsarbeidet med nettilknytning av Dønnesfjord Vindpark vil basere seg på veier som uansett er nødvendig for transport og montasje av vindturbiner til vindparken. Trommelplasser vil bli etablert ved tomt for transformatorstasjon.

Evt. nødvendige utbedringer av vei, opparbeiding av riggplasser og trommelplasser skal skildres detaljert i MTA-plan i etterkant av konsesjonsvedtaket, og alle tiltak skal avklares mot kommune og grunneier.

I anleggsperioden vil det bli behov for bruk av følgende maskiner:

• Helikopter for transport av nødvendig utstyr ut i terrenget.

• Gravemaskin for reising av stolper/linjer.

• Ulike terrenggående kjøretøy for transport av materiell.

• Snøscooter. Materiell kan eventuelt transporteres ut om vinteren på snødekt mark.

I driftsperioden vil kontroll/synfaring av kraftledning vil bli gjort fots, med snøskuter eller med helikopter..

Ved vedlikehold vil det, avhengig av omfang, bli benyttet følgende maskiner:

• Helikopter for transport av materiell.

• Ulike terrenggående kjøretøy for transport av materiell.

• Snøscooter for inspeksjon og transport vinterstid.

• Ved skifte av stolper: manuelt arbeid og/eller med gravemaskin. Helikopter kan være mulig.

(25)

_

Side 25

10.2 Miljøplan og avbøtende tiltak

Ved detaljprosjektering, og som grunnlag for anleggsarbeid, vil det bli utarbeidet en HMS/SHA-plan i samsvar med arbeidsmiljøloven og arbeidstilsynets retningslinjer.

I tillegg vil det bli utarbeidet en egen MTA for anlegget og arbeidet. Denne miljøplanen inkluderer tiltak mot bl.a. støy og forurensing byggetiden, avfallshandtering og rehabilitering av terrengskader, og prosjektspesifikke tiltak for å redusere skade på eventuelle kulturminne og naturtyper / arter.

I områder der det forventes betydelige terrengskader kan typisk følgende gjøres for å redusere skadeomfanget:

• I større grad nytte helikopter til transport.

• Bruk av beltegående maskiner.

• Avgrensa køyring i verdifulle område og meir manuelt arbeid.

• Transport av materiell på snødekt mark. (i avgrensa omfang)