Titania AS1 32 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon –Logsmyr koblingsstasjon

(1)

Dagbrudd Titania AS, Sokndal.

Ny 132 kV ledning

Gruvedrift i Sokndal.

Titania AS

1 32 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon

Søknad om anleggskonsesjon

Utarbeidet mars2017av

JØSOK PROSJEKT AS

(2)

Forord/sammendrag

I medhold av Energiloven legger Titania AS frem søknad om tillatelse til følgende endring og ombygging av eksisterende 66 kV ledning mellom Åna-Sira transformatorstasjon og Logsmyr koblingsstasjon:

1. Demontering av eksisterende 66 kV kraftledning Åna-Sira – Titania. Dette gjelder kun seksjonen mellom Åna-Sira og Logsmyr. Totalt 17 master med liner skal fjernes på en strekning på ca 3,1 km.

Strekningen Logsmyr-Titania blir uberørt og skal bestå som før.

2. Tillatelse til å bygge en ny 3,1 km lang 132 kV kraftledning i omtrent samme trase som den demonterte 66 kV kraftledningen.

3. I hovedtrekk søkes det å benytte masteplassene for eksisterende 66 kV kraftledning Åna-Sira – Logsmyr til ny omsøkt 132 kV kraftledning. Men for å få tilstrekkelig avstand til øvrige 66 kV kraftledninger i området, som også ivaretar avstandsmessige krav iht fremtidig spenningsnivå på 132 kV, må noen masteplasser flyttes. Totalt 3 stk masteplasser må flyttes, de øvrige 14

masteplassene blir som i dag.

Kraftledningen blir bygget og isolert for 132 kV spenningsnivå, men ledningen vil i overskuelig fremtid bli driftet på samme spenningsnivå som i dag (60 kV). Det er dermed ikke behov for tiltak i

tilknytningspunktene Åna-Sira trafostasjon eller Logsmyr koblingsstasjon. Tidspunkt for en fremtidig overgang til 132 kV styres blant annet av Dalane Energi og Lyse Elnett.

Gjeldende anleggskonsesjon som berøres av tiltaket er: NVE 200801313-3

Begrunnelsen for fjerning av dagens 66 kV kraftledning og bygging av ny 132 kV kraftledning er alder og teknisk stand på dagens ledning. Dagens ledning er over 60 år (bygget 1953) og dette vises på ledningen og vedlikeholdskostnadene.

Det søkes kun om anleggskonsesjon etter Energiloven. Det søkes ikke om ekspropriasjonstillatelse eller forhåndstiltredelse. Titania har informert grunneierne og det tas som mål at disse har undertegnet erklæring på at de omsøkte tiltak kan iverksettes på deres eiendom. To av tre

grunneiere har undertegnet. Det tas sikte på at den siste grunneieren undertegner snart. Utsendt informasjonsbrev og signerte grunnerklæringer er vedlagt denne søknad.

Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland Fylkeskommune er forespurt om forhåndsuttalelse på valgt trase. Det er kun fått tilbakemelding fra Rogaland Fylkeskommune som påpeker at det ligger et fredet kulturminne nordvest for Logsmyr (område som omsøkt trase ikke berører) og at MTA – plan bør sendes ut på høring.

Konsesjonssøknaden er gjennomført av Jøsok Prosjekt AS på vegne av Titania AS.

………

Ansvarlig

Titania AS

(3)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1.0 INNLEDNING ...2

1.1OPPLYSNINGER OM SØKEREN ...2

1.2BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ...2

1.3HVA DET SØKES OM ...3

1.4EIER OG DRIFTSFORHOLD...3

1.5HENVISNING TIL EKSISTERENDE ANLEGGSKONSESJON ...3

1.6ØVRIGE TILLATELSER ...4

2.0 BEGRUNNELSE FOR OMSØKTE TILTAK ...6

2.1DAGENS NETTSITUASJON ...6

2.2BEGRUNNELSE FOR TILTAK ...7

2.3VURDERING AV 0- ALTERNATIVET ...8

2.4FORHOLDET TIL KRAFTSYSTEMUTREDNING (KSU) ...8

3.0 BESKRIVELSE AV OMSØKTE NETTANLEGG ...9

3.1BESKRIVELSE AV TRASE FOR NY 132 KV KRAFTLEDNING ...9

3.2BESKRIVELSE AV ENDEPUNKTER,ÅNA-SIRA TRAFOSTASJON OG LOGSMYR KOBLINGSSTASJON ...10

4.0 SPESIFIKASJON AV OMSØKT TILTAK ...12

4.1TEKNISKE SPESIFIKASJONER 132 KV LUFTLEDNING ...12

4.2TILTAK I ENDEPUNKTENE ÅNA-SIRA OG LOGSMYR ...13

4.3UTBYGGINGSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG. ...13

4.4BRUK AV JORDKABEL I STEDET FOR LUFTLEDNING ...14

5.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER ...15

5.1AREALBRUK ...15

5.2MAGNETFELT OG NÆRFØRING TIL BYGNINGER ...17

5.3STØY FRA KRAFTLEDNINGER ...17

5.4NATUR OG NATURMANGFOLD ...17

5.4.1 Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold ...17

5.4.2 Naturtyper ...19

5.4.3 Tap av INON – areal ...20

5.5KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ...20

5.5.1 Kulturminner og SEFRAK ...20

5.5.2 Kulturmiljø og – landskap ...21

5.6FRILUFTSLIV OG REKREASJON ...21

5.7UTSLIPP OG FORURENSING ...21

5.8LUFTFART OG KOMMUNIKASJON ...22

6.0 RETTIGHETER OG GRUNNEIERE ...22

7.0 FORARBEIDER ...23

7.1FORHÅNDSUTTALELSER ...23

7.2STATUS I ARBEIDET ...24

8.0 NÆRINGS – OG SYSSELEFFEKT ...24

9.0 TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN OG RIGGPLASSER ...24

10.0 GENERELLE AVBØTENDE TILTAK ...25

10.1TILTAK OG OMSYN I PLANLEGGINGSARBEIDET ...25

10.2AKTUELLE / GENERELLE AVBØTENDE TILTAK ...25

11.0 KOSTNADER OG ØKONOMI ...26

11.1KOSTNADSOVERSLAG ...26

Vedlegg:

1. Oversiktskart, 1:50 000, B-20693 (A3)

2. Detaljkart, 2 stk trasekart, B-20691 – B-20692, 1:5 000 3. Mastebilder

4. Informasjonsbrev til grunneiere og underskrevne erklæringer

(4)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 1.0 INNLEDNING

1.1 Opplysninger om søkeren

Titania AS er en gruvebedrift som er basert hovedsakelig på et dagbrudd på Tellnes i Sokndal kommune i Rogaland. Her ligger en av verdens største kjente ilmenittforekomster og Titania står for ca 10 % av verdens ilmenittutvinning.

Titania ble registrert/grunnlagt i 1902 som «Aktieselskabet Titania». Da lå gruvene ved Sandbekk, noe nordvest for dagens gruver i Tellnes. Gruvene i Sandbekk ble lagt ned i 1965, 5 år etter at gruvene på Tellnes ble åpnet.

Titania AS er i dag eid av Kronos Worldwide Inc, et amerikansk selskap som produserer og markedsfører Titandioksid – pigmenter. Selskapet ble stiftet i 1989 og har hovedkontor i Texas i USA. Etterspørsel etter titandioksid er stadig økende og dette har Kronos Worldwide vokst på. Selskapet har kontorer og fabrikker i Norge, Tyskland, Nederland, Frankrike og Danmark.

Titania er en av Europas største leverandører av «svart ilmenitt – konsentrat» som utvinnes av malm som hentes ut på gruvene i Tellnes. Dette konsentratet sendes så til Fredrikstad og selskapet Kronos Titan hvor det videreforedles til titandioksid som blant annet benyttes i tabletter, solkrem, tannkrem og annen kosmetikk.

Kontaktinformasjon Titania AS

4380 HAUGE I DALANE Tlf: 51 47 80 00

Organisasjonsnummer: NO 916 769 318MVA

Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til følgende:

Firma Titania AS Jøsok Prosjekt AS

Kontaktperson Arne Tore Stene Kjetil Andersen/Kjetil Hegglid Email: [email protected] [email protected]

[email protected] Tlf 51 47 83 50 / 481 62 861 971 978 99/ 55 11 60 40 Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan sendes til:

Norge Vassdrags- og energidirektorat.

NVE, PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO.

Tlf +47 22 95 95 95

1.2 Begrunnelse for tiltaket

Titania AS sitt gruveanlegg på Tellnes i Sokndal kommune i Rogaland blir strømforsynt fra Åna – Sira transformatorstasjon i Flekkefjord kommune / Vest-Agder via en 66 kV kraftledning.

Den første seksjonen av 66 kV ledningen, mellom Åna-Sira og Logsmyr koblingsstasjon ble bygget i 1953, er bygget med linetverrsnitt Feal 50 og en lengde på ca 3,1 km. Den andre seksjonen mellom Logsmyr og 66 kV SSK i Titania ble bygget i 1991, er bygget med linetverrsnitt Feal 95 og en lengde på ca 3,3 km.

Det er den første seksjonen av kraftledningen mellom Åna-Sira trafostasjon og Logsmyr koblingsstasjon som skal omsøkes skiftet.

(5)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon Årsaken til at ledningen skal rives for så å bygge ny ledning er som følger:

 Alder. Eksisterende 66 (50) kV kraftledning er 63 år gammel. Selv om ledningen står i et relativt tørt område, så begynner alderen å gjøre seg merkbar. På mange av dagens master er det tretraverser som etter hvert har begynt å gi etter på grunn av lange spenn. Der hvor det er kritisk har det vært utført tiltak som for eksempel forsterking/understøtte på traversen.

 Det forventes økt feilfrekvens på traverser fremover i tid, også relatert til råteproblematikk.

 Lite linetverrsnitt. 66 kV kraftledning Åna-Sira – Logsmyr er bygget med linetverrsnitt Feal 50. Tynt linetverrsnitt er ikke en avgjørende faktor for utskiftning av ledningen, men ny kraftledning vil bli bygget med et større linetverrsnitt. Dette vil redusere overføringstapene.

1.3 Hva det søkes om

Det søkes her om følgende tillatelser for de anlegg som er spesifisert i kapittel 3 av konsesjonssøknaden:

A) Anleggskonsesjon:

I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» §3-1, søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift av de anlegg som er spesifisert i kapittel 3 i konsesjonssøknaden.

Det søkes anleggskonsesjon for ny 132 kV ledning mellom Åna-Sira transformatorstasjon og Logsmyr koblingsstasjon. Ny 132 kV ledning vil inntil videre bli driftet på 66 kV spenningsnivå til det øvrige systemet blir oppgradert til 132 kV spenningsnivå.

Det skal inngås / har blitt inngått avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. Det vil dermed ikke være behov for å søke om ekspropriasjonstillatelse eller forhåndstiltredelse.

Det søkes videre om å sanere eksisterende 66 kV ledning fra Åna-Sira transformatorstasjon til Logsmyr koblingsstasjon.

1.4 Eier og driftsforhold

Titania AS skal eie og drive de omsøkte nettanleggene.

1.5 Henvisning til eksisterende anleggskonsesjon

Eksisterende 66 kV kraftledning Åna-Sira – Logsmyr (- Titania) er del av en anleggskonsesjon som omfatter flere 66 kV ledninger og har referansenummer: NVE 200801313-3.

Deler av denne anleggskonsesjonen vil bli erstattet med omsøkt anlegg.

(6)

Titania AS

1.6 Øvrige tillatelser Plan og bygningsloven

De omsøkte nettanleggene berører både Flekkefjord og Sokndal kommune.

I Flekkefjord kommune berører omsøkte nettanlegg et område som er regulert ut til og utnyttet til energiproduksjon og – overføring.

I Sokndal kommune berører omsøkte nettanlegg i stor grad LNF – områder. Ved tilknytningspunkt i Logsmyr koblingsstasjon vil omsøkt nettanlegg berøre følgende regulerte område:

 PlanID 1993004. Landdeponi for avgangsmasse Titania.

Titania er selv tiltakshaver for omsøkte nettanlegg.

Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 01.07.2009. Det fremgår av lovens §1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende

konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven

For kraftledninger medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører blant annet:

 Konsesjon kan tildeles og bygges uavhengig av planstatus

 For kraftledninger skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer.

 Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema.

Lov om kulturminner

Nye ledningsanlegg kommer inn under undersøkingsplikten i kulturminneloven.

Når tiltaket nærmer seg realisering, så vil det bli utarbeidet detaljplaner. I forbindelse med dette arbeidet vil det også bli åpnet for registrering av automatisk fredete kulturminner, i henhold til §9 i lov om kulturminner.

Imidlertid er vanlig avbøtende tiltak for direkte konflikter med fornminner, trasejustering og/eventuelt masteplassvurderinger.

Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Titania AS trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg. Jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag §4.

Når det gjelder forholdet til grunneiere som blir berørt av anleggstransport over sin eiendom, så vil Titania AS søke å løse dette gjennom minnelige avtale. Utover de grunneiere som blir direkte berørt av omsøkte

nettanlegg (to kommuner og et energiselskap), er det Statens Vegvesen som blir berørt av anleggstransport i forbindelse med bygging av omsøkte nettanlegg.

Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier og ledninger

I forbindelse med bygging av omsøkte nettanlegg vil det ikke være behov for å krysse eksisterende

kraftledninger. Trase for eksisterende 66 kV kraftledning (og omsøkt 132 kV kraftledning) krysser en privat veg som går fra Eikedalsveien i Åna-Sira og opp til vanntårnet ved Fossbakken. Denne vegen går på grunnen til allerede berørte grunneiere. Om vegen eies av andre enn grunneierne vil Titania AS ta kontakt med disse for å

(7)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon Forholdet til forurensingsloven

Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg.

I forbindelse med håndtering av kreosotimpregnerte trestolper i forbindelse med bygging av kraftledningen vil gjeldende forskrifter og anbefalinger bli fulgt.

Forholdet til offentlige planer

Eksisterende 66 kV kraftledning (og omsøkt 132 kV kraftledning) fra Logsmyr/Titania kommer inn mot Åna- Sira transformatorstasjon fra nordvest og tilknyttes eksisterende 66 kV anlegg som ligger vest for 300 kV anlegget.

På motsatt side av eksisterende 300 kV bryteranlegg, på østsiden, er det planer om å etablere 300/132 kV transformering i forbindelse med nettilknytning av Tellnes vindkraftverk. Dette innebærer utvidelse av 300 kV anlegg i østlig retning samt etablering av 132 kV bryteranlegg, se figur 1.

Figur 1. Utvidelse av Åna-Sira trafostasjon.

Tegnforklaring:

Rød strek Eksisterende 66 kV kraftledning mot Logsmyr/Titania som skal saneres Blå strek Omsøkt 132 kV kraftledning mot Logsmyr

Rød firkant Planlagt ny 300/132 kV transformator Blå firkant Planlagt nytt 132 kV bryteranlegg Svart firkant Eksisterende 300 kV bryteranlegg

Ovennevnte planer er konsesjonsgitte og er under bygging i forbindelse med bygging av Tellenes vindkraftverk. Fremtidig overgang / tilknytning til 132 kV spenning styres av Dalane Energi / Lyse Elnett.

Omsøkt 132 kV kraftledning vil ikke komme i konflikt med de planlagte utvidelsene av Åna-Sira trafostasjon.

I prosessen med å utarbeide denne konsesjonssøknaden er det ikke avdekket at omsøkte tiltak er i konflikt med andre kjente offentlige planer utover de ovennevnte.

Eksisterende 66 kV bryteranlegg

Eksisterende 300 kV bryteranlegg

Nytt 132 kV bryteranlegg Ny 300/132 kV

transformator

(8)

Titania AS

2.0 BEGRUNNELSE FOR OMSØKTE TILTAK

2.1 Dagens nettsituasjon

Det går i dag 2 stk 66 kV kraftledninger fra Åna – Sira trafostasjon og forbi Logsmyr 66 kV koblingsstasjon.

Den ene 66 kV kraftledningen går videre fra Logsmyr til Titania AS sitt anlegg på Tellnes, den andre 66 kV kraftledningen går videre mot Jøssingfjord og Sandbekk.

Foto 1. Logsmyr 66 kV koblingsstasjon, sett fra sørøst.

Ved Logsmyr er de to ovennevnte 66 kV kraftledningene koblet sammen med en tverrforbindelse. Det er her montert 3 stk brytere for å skille/koble 66 kV kraftnettet etter behov:

1. 66 kV bryter mot Åna – Sira trafostasjon på ledningen Åna-Sira – Titania.

2. 66 kV bryter mot Titania på ledningen Åna-Sira – Titania.

3. 66 kV bryter mot 66 kV kraftledning Åna-Sira – Jøssingfjord/Sandbekk.

(9)

Titania AS

Foto 2. En av tre brytere ved Logsmyr koblingsstasjon.

I tillegg er det etablert en 66 kV kraftledning fra Logsmyr mot Jøssingfjord/Sandbekk som er tilknyttet ovennevnte 66 kV tverrforbindelse.

Dagens 66 kV forbindelse Åna-Sira trafostasjon – Titania Tellnes er bygget i to omganger. Den første delen av 66 kV kraftledningen mellom Åna-Sira og Logsmyr har linetverrsnitt Feal 50 og er bygget i 1953. Den andre seksjonen av 66 kV kraftledningen mellom Logsmyr og Titania Tellnes har linetverrsnitt Feal 95 og er bygget i 1991 og skal beholdes videre.

2.2 Begrunnelse for tiltak

Den delen av eksisterende 66 kV kraftledning som omsøkes erstattet er fra 1953. Kraftledningen er dermed over 60 år, og ledningen tekniske stand begynner å bli generelt dårlig.

Foto 3 til høyre viser en mast på eksisterende 66 kV

kraftledning. Traversen begynner å bli gammel og har begynt å sige ned på endene på grunn av nedtrekket fra linene. For å avhjelpe dette har man montert opp forsterkning under traversen for å unngå videre sig.

En annen faktor er det tynne linetverrsnittet på ledningen. Mens 66 kV kraftledning Logsmyr – Titania Tellnes har linetverrsnitt Feal 95, har 66 kV ledning Åna-Sira – Logsmyr Feal 50 linetverrsnitt.

Dette utgjør dermed en flaskehals iht til resten av kraftledningen (Logsmyr – Titania).

Foto 3. Bilde av mast med forsterket travers.

(10)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 2.3 Vurdering av 0 - alternativet

0-alternativet medfører at man må skifte ut dagens 66 kV kraftledning mellom Åna-Sira og Logsmyr koblingsstasjon med samme type linetverrsnitt og spenningsnivå som i dag. Dette anses som en lite fremtidsrettet løsning, all den tid man prøver å fjerne 66 kV som spenningsnivå og gå over til 132 kV spenningsnivå.

Det er ikke avgjort når/om det øvrige 66 kV nettet under Åna-Sira transformatorstasjon skal gå over til 132 kV spenningsnivå. 132 kV spenningsnivå blir etablert i Åna-Sira transformatorstasjon i forbindelse med

nettilknytning av Tellnes vindkraftverk. Man har dermed tatt første skritt i retning 132 kV spenningsnivå for regionalnett under Åna-Sira.

0 – alternativet er for tiltakshaver ikke aktuelt, og er derfor ikke utredet videre i denne søknaden.

2.4 Forholdet til Kraftsystemutredning (KSU)

Den prinsipielle systemløsningen som her omsøkes var allerede i 2011 i samsvar med kraftsystemutredningen (KSU) til Lyse Elnett som er utredningsansvarlig i dette området:

Omsøkt 132 kV kraftledning skal erstatte dagens 66 kV kraftledning, men inntil videre driftes på 66 kV spenningsnivå.

(11)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 3.0 BESKRIVELSE AV OMSØKTE NETTANLEGG

3.1 Beskrivelse av trase for ny 132 kV kraftledning

Fra Åna – Sira trafostasjon og opp til Logsmyr går det 2 stk 66 kV kraftledninger. Omsøkt 132 kV kraftledning vil gå i traseen til den nordligste av de to 66 kV kraftledningene med noen avvik, se figur 2.

Figur 2. Oversiktskart ny 132 kV kraftledning Åna-Sira trafostasjon – Logsmyr.

Tegnforklaring:

Rød strek Ny 132 kV kraftledning i eksisterende trase Oransje strek Ny 132 kV kraftledning i ny trase

Grønn strek Eksisterende trase frigjøres

Figur 3. Oversikt over ny 132 kV kraftledning ut fra Åna-Sira trafostasjon. Oransje strek er ny 132 kV ledning i ny trase.

Grønn strek er eksisterende trase som frigjøres. Rød strek er ny 132 kV ledning i eksisterende trase.

Ny trase her for å få større avstand til 66 kV ledningen mot Søyland (AEN)

(12)

Titania AS

Figur 4. Oversikt over ny 132 kV kraftledning inn til Logsmyr koblingsstasjon. Oransje strek er ny 132 kV ledning i ny trase. Grønn strek er eksisterende trase som frigjøres. Rød strek er ny 132 kV ledning i eksisterende trase.

3.2 Beskrivelse av endepunkter, Åna-Sira trafostasjon og Logsmyr koblingsstasjon Den nye 132 kV kraftledningen Åna-Sira – Logsmyr

skal fra idriftsettelse og i overskuelig fremtid driftes på 66 kV spenningsnivå. I Åna-Sira kobles ny 132 kV kraftledning til samme 66 kV bryterfelt som dagens 66 kV ledning er koblet til.

Det er ikke behov for å gjøre noe mer i Åna-Sira trafostasjon enn å koble av eksisterende kraftledning og koble til ny når denne er bygget.

Det er enda ikke avklart, men et fremtidig 132 kV bryteranlegg i Åna-Sira vil mest sannsynlig ligge på andre siden av 300 kV bryteranlegg i forhold til dagens 66 kV anlegg. Ved en eventuell omlegging fra 66 kV til 132 kV driftsspenning i regionalnettet under Åna-Sira trafostasjon må omsøkt 132 kV ledning kobles over til 132 kV anlegget.

En mulig måte å gjøre dette på er å etablere en 132

Foto 4. 66 kV innstrekkstativ og bryterfelt i Åna-Sira trafostasjon. Omsøkt 132 kV kraftledning tilkobles feltet i

midten på bildet.

kV kabelforbindelse bort til det nye 132 kV anlegget. Det er i denne søknaden omsøkt en ny mast like ved dagens 66 kV bryteranlegg. Denne vil bli bygget som en forankringsmast for å unngå for stor belastning på innstrekkstativet på dagens 66 kV anlegg. Denne masten kan, i fremtiden, benyttes som kabelendemast for ny 132 kV kabelforbindelse bort til nytt 132 kV anlegg.

Kommentar: En ny 132 kV jordkabel er ikke del av denne søknaden. Ovennevnte beskrivelse er kun tatt med for å skissere mulig fremtidig løsning.

Logsmyr 66 kV koblingsstasjon

Ny trase her for å få større avstand til eksisterende 66 kV ledningen som går parallelt.

(13)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon I Logsmyr 66 kV koblingsstasjon skal ny 132 kV kraftledning kobles til mast som vist i figur 5.

Figur 5. Oversikt Logsmyr koblingsstasjon. Oransje strek er ny 132 kV ledning i ny trase. Grønn strek er eksisterende trase som frigjøres. Rød strek er ny 132 kV ledning i eksisterende trase.

Foto 5. Bilde tatt sørøstover mot Sira-Kvina. Omsøkt 132 kV kraftledning erstatter ledningen på oppsiden.

Ny 132 kV kraftledning tilkobles mast nr 51.

(14)

Titania AS

4.0 SPESIFIKASJON AV OMSØKT TILTAK

Omsøkt 132 kV kraftledning blir ca 3,05 km lang. Dagens 66 kV kraftledning som omsøkt kraftledning skal erstatte er ca 3,06 km lang.

4.1 Tekniske spesifikasjoner 132 kV luftledning

I hovedsak vil den nye 132 kV kraftledningen bli bygget på H – master av trestolper, plant lineoppheng med 4,5 m faseavstand og underliggende/overliggende jordline. På innføring av ny ledning mot Logsmyr

koblingsstasjon og Åna-Sira trafostasjon vil det være montert overliggende innføringsvern i form av to jordliner.

Se tabell 1 for tekniske spesifikasjoner.

Tabell 1. Spesifikasjon H-master Åna-Sira – Logsmyr.

SPESIFIKASJON

Mastetype omsøkt på følgende

strekning: Åna-Sira trafostasjon – Logsmyr koblingsstasjon Type Portalmaster/H-master. Kreosotimpregnerte trestolper.

Travers Ståltravers

Systemspenning 60 kV (inntil videre, 132 kV spenning i fremtiden)

Isolasjonsnivå 145 kV

Strømførende liner Feal nr 120

Termisk overføringskapasitet Ca 733 A / ca 84/168 MVA ved 66/132 kV spenning.

Ved 80 °C linetemperatur og 20 °C omgivelsestemperatur

Jordline Gjennomgående jordline. Der hvor det er toppliner er det ikke underliggende jordline.

Toppliner Bare som innføringsvern til Åna-Sira trafostasjon. 2 toppliner.

Isolatorer I-kjeder og strekkjeder av herdet glass (blank eller lett grønnfarge).

Avstand ytterfase-ytterfase Normalt 9 meter.

Rettighetsbelte/byggeforbud Normalt 29 meter

Mastebilde Se figur 6

(15)

Titania AS

4,5 m 4,5 m

12 - 18 m3,5 - 4 m

Figur 6. Aktuelle master/mastebilde Åna-Sira - Logsmyr

4.2 Tiltak i endepunktene Åna-Sira og Logsmyr

Det er ikke behov for å gjennomføre tiltak i Åna-Sira eller Logsmyr. Ny 132 kV kraftledning skal i overskuelig fremtid driftes på samme spenning som i dag, og det vil dermed ikke være behov for tiltak i endepunktene.

4.3 Utbyggingsplan for de konsesjonssøkte anlegg.

I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden på høring til lokale og regionale

myndigheter/organisasjoner. I forbindelse med høringen, som sannsynligvis vil strekke seg over 3-5 måneder, vil det sannsynligvis bli arrangert åpne informasjonsmøter i Flekkefjord og Sokndal kommune.

Titania AS ser dermed for seg en foreløpig utbyggingsplan som i nevnt i tabell 2.

Tabell 2. Foreløpig utbyggingsplan for omsøkte nettanlegg.

Prosess 2017 2018

Høring av søknad og konsesjonsbehandling

Planlegging og prosjektering

Bygging av anlegg og etterkontroll

Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve utbyggingsplanen i tabell 2 med ca 3 – 6 måneder.

(16)

Titania AS

4.4 Bruk av jordkabel i stedet for luftledning

I 2001 vedtok Stortinget proposisjon nr. 19, som resulterte i følgende kablingspolitikk:

 Kabling av luftledninger er mest aktuelt ved lavere spenninger, 22 kV og 33 kV.

 For 132 kV og 66 kV blir normalt luftledning valgt. I spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper kan man velge kabel på kortere strekk.

NVE er myndighetenes faginstans, som fatter konsesjonsvedtak på kabel eller luftledning. Følgende er et utdrag av NVE’s fagrapport ”Kabel som alternativ til luftledning”, rev. 16.1.2004 , og den stadfester følgende kablingspraksis:

”Vurdering av kabel kontra luftlinje blir som regel en vurdering av om merkostnaden ved kabling står i et rimelig forhold til den nytte som oppnås. NVE legger til grunn at kostnadsforholdene for kabelanlegg tilsier at det er mest å oppnå i forhold til estetikk, nærmiljø og arealbruk ved at kabling prioriteres i distribusjonsnettet.

Nettkundene må dekke utgiftene ved økt bruk av kabel. Med den sterke fokus mange har på nettleien, må en forvente at en fremtidig vekst i nettleien vil vekke reaksjoner.

Hensynet til likebehandling og forutsigbarhet for direkte og indirekte berørte interesser, abonnentene og e-verkene tilsier at den policy som nå gjelder, blir liggende fast i årene som kommer. NVE oppfatter ikke at tiltakende krav om kabling bør være avgjørende for de vurderinger som energimyndighetene skal gjøre.

Kompromissorientering i denne type saker vil lett kunne bryte med hva som skal og bør oppfattes som god forvaltningsskikk. Det er viktig at valg av løsning i enkeltsaker ikke utfordrer verdiene knyttet til likebehandling og forutsigbarhet, og samtidig introduserer mulige presedensvirkninger, med de uheldige økonomiske effektene dette kan få på lengre sikt for abonnentene.”

Utover dette vil Titania AS påpeke følgende problemer med kabel:

 Kabelanlegg er betydelig dyrere enn luftledning.

 Trasélengde blir vanligvis lengre enn for luftledning.

 Kabelanlegg er mindre fleksibel til å kunne tåle kortvarig overbelastning enn ledningsanlegg.

 Feilsøking og reparasjonstider er mye lengre for kabel enn for luftledninger.

 Basert på tilgjengelig feilstatistikk er utetid over året lengre for kabelanlegg enn for luftledninger. Dette har sammenheng med vesentlig lengre reparasjonstid for kabelanlegg.

(Imidlertid vil det være store lokale variasjoner for dette, avhengig av klima og grunnforhold) For øvrig utløser også kabel på 132 kV nivå synlige inngrep i naturen der man ikke kan følge eksisterende veganlegg, herunder:

 Etablering av veganlegg for å transportere frem kabel og omfyllingssand, spesielt i våtmarksområder/myrområder.

 Skogrydding i ca 4 - 5 meters bredde ved føring av kabel i skogområder.

 Sprenging av kabelgrøft ved føring av kabel i områder med mye berg og fjell.

Kommentar: I utmark blir konsekvensen ofte, spesielt ved kabelanlegg på høyere spenninger, at det i realiteten blir etablert en gruset tursti/veg på ca. 2-3 meter i hele kabellengdens utstrekning.

Kabel synes dermed å være mest aktuell på følgende strekninger:

 Jordkabel langs eksisterende veianlegg (skogsvei og lite trafikkerte veier) i vegskulder eller like utenfor veg.

 Jordkabel i utmarksområder med lite skog og/berg.

 Jordkabel i dyrka mark.

For tiltaket i denne konsesjonssøknad er det vurdert at kabelanlegg ikke er ønskelig å omsøke da terrenget er krevende og det ikke finnes passende og gunstige kabeltraseer som vil medføre lav kabelkostnad.

(17)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 5.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER

5.1 Arealbruk

Beskrivelse av rettighetsbeltet og klausulert areal

Dagens 66 kV kraftledning har et antatt rettighetsbelte og klausulert areal på 18 meter (6 meter til side fra hver ytterfase). I dag går det 2 stk 66 kV kraftledninger fra Åna-Sira trafostasjon til Logsmyr koblingsstasjon. Stedvis vil disse to kraftledningers rettighetsbelte overlappe.

Omsøkt 132 kV kraftledning vil medføre en økning i rettighetsbelte og klausulert areal i forhold til den 66 kV kraftledning som skal erstattes. Innenfor rettighetsbeltet er det forbudt å føre opp viktige bygninger og ledningseier har rett til å rydde skog. Generelt vil rettighetsbeltet for ny 132 kV ledning mellom Åna-Sira og Logsmyr ha et rettighetsbelte med en bredde på 29 meter, eller 10 meter til side fra hver ytterfase på ledningene.

Se figur 7 for prinsippskisse over byggeforbudsbelte og skogrydningsbelte langs ny 132 kV ledning.

SKOGRYDDINGSBELTE

Rett til å hugge skog 29 m

3m.

min 2-4 m

min 5,7 m

Normalt 10 m

BYGGEFORBUDSBELTE

Normalt byggeforbudsbelte 29 m

4,5 m 4,5 m

3m.

Normalt 10 m

9 m

Figur 7. Skisse over rettighetsbelte og skogryddingsbelte for ny 132 kV ledning.

På grunn av den andre 66 kV kraftledningen som vil gå parallelt med den ny 132 kV kraftledningen, vil derfor ikke rettighetsbeltet for ny ledning øke med 11 meter i bredden (29m – 18 m). Enkelte steder vil økt

rettighetsbelte for ny 132 kV kraftledning medføre en større overlapping av rettighetsbeltet enn i dag.

Rettighetsbeltet på de to 66 kV kraftledningene fra Åna-Sira trafostasjon til Logsmyr koblingsstasjon er ca 107,2 daa. Rettighetsbeltet på samme strekning med ny 132 kV kraftledning i omsøkt trase og den andre 66 kV kraftledningen vil bli ca 139,1 daa.

Båndlagt og klausulert areal med ny 132 kV kraftledning vil øke med ca 31,9 daa i forhold til dagens rettighetsbelte.

Jordbruk

Det er ingen jordbruksaktivitet langs omsøkt trase.

Skogbruk

Det er noe skog langs trase for ny 132 kV kraftledning. Det er imidlertid ikke registrert aktiv skogdrift langs traseen i dag.

Omsøkt trase føres imidlertid gjennom skogdekket område, se figur 9.

(18)

Titania AS

Figur 9. Omsøkt trase (rød linje) og skogsbonitet.

Omsøkt trase (29 m rettighetsbelte) føres gjennom følgende skogsbonitet:

Lav bonitet: 72 m  ca 2,2 daa Middels bonitet: 658 m  ca 19,8 daa

Høg/særs høg bonitet: 161 m  ca 4,9 daa Sum = ca 26,9 daa

Eksisterende trase (18 m rettighetsbelte) føres gjennom følgende skogsbonitet:

Lav bonitet: 72 m  ca 1,3 daa Middels bonitet: 672 m  ca 12,1 daa

Høg/særs høg bonitet: 161 m  ca 2,9 daa Sum = ca 16,3 daa

Omsøkt trase vil båndlegge ca 10,6 daa mer bonitert grunn (lav – høg/særs høg bonitet).

(19)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 5.2 Magnetfelt og nærføring til bygninger

Nærmeste bolig er over 170 m unna omsøkt 132 kV kraftledning. Magnetfelt vil dermed ikke være en utfordring i forbindelse med ny kraftledning.

5.3 Støy fra kraftledninger

Støy fra denne type kraftledninger er ikke noe problem for folk flest. Kun under spesielle værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd (også kalt Korona effekt). Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn 10-15 meter fra ledningen.

Ny kraftledning vil gå omtrent i samme trase som før og driftes (inntil videre) på samme spenningsnivå som tidligere. Det vil dermed ikke bli noen særlig endring i lydnivået fra kraftledningen(e).

5.4 Natur og naturmangfold

5.4.1 Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold

Omsøkt 132 kV kraftledning vil erstatte og bli ført omtrent i samme trase som dagens 66 kV kraftledning. Ny ledning blir noe bredere, høyere og ha et bredere rettighetsbelte/ryddebelte enn dagens kraftledning.

Konsekvensene blir imidlertid begrenset da det står en ledning der i dag som allerede har et rettighetsbelte/ryddebelte.

Sannsynlighet for fugledød på grunn av strømgjennomgang blir redusert ved ny kraftledning. Ny kraftledning vil ha ca 2 m bredere faseavstand enn dagens ledning. Avstanden mellom jord og faseleder vil også øke.

Kollisjon mellom ledning og fugl representerer generelt sett et større problem for fugl enn strømgjennomgang.

Konsekvensene ved omsøkte ledning vil imidlertid ikke være store da det står en ledning i samme trase allerede i dag. En økning i høyden vil ha minimalt med konsekvens.

Der hvor dagens 66 kV kraftledninger går gjennom skogsområder gjennomføres det med jevne mellomrom skogrydding av traseen for å unngå at trær blir en driftsrisiko for ledningene. Med ny 132 kV kraftledning som erstatter dagens ene 66 kV ledning vil det bli et noe utvidet ryddebelte. Også gjennom områder uten høy vegetasjon kan det lokalt være vesentlig slitasje og negativ konsekvens under anleggsarbeidet. I driftsfasen vil behovet for inspeksjon og vedlikehold kunne føre til noe slitasje på vegetasjon.

I demonterings- og byggeperioden av den nye kraftledningen kan arbeidet virke forstyrrende og gi en negativ konsekvens for dyre – og fugleliv. Titania AS må ha fokus på dette og inkludere forholdet til biologisk mangfold i en MTA – plan (Miljø, transport og anleggsplan) som skal godkjennes av NVE før anleggsarbeid kan starte.

Overordnet skal en slik plan avdekke risiko og redusere skalder på det biologiske mangfoldet og naturmiljø.

Figur 10 viser en oversikt over registreringer over rødlistearter i området rundt omsøkt kraftledning i Sokndal kommune. Følgende registreringer er hentet fra www.artsdatabanken.no. Titania AS tar forbehold om at datagrunnlaget for denne databasen kan være mangelfullt.

 Lokasjon A, 2 stk registreringer (av samme art i samme år, men forskjellig måned) o Taksvale (Delichon urbicum), registrert i 2010, definert som nært truet (NT)

 Lokasjon B, 1 stk registrering

o Fiskeørn (Pandion haliaetus), registrert i 2010, definert som nært truet (NT)

 Lokasjon C, 2 stk registreringer (av samme art i samme år)

o Hvitkurle (Pseudorchis albida), registrert i 1896, definert som nært truet (NT)

 Lokasjon D, 1 stk registrering

o Ask (Fraxinus excelsior), registrert i 2009, definert som sårbar (VU)

Det finnes ingen registrerte rødlistearter i nærheten av Åna – Sira trafostasjon i Flekkefjord kommune.

(20)

Titania AS

Figur 10. Oversiktskart fra Artsdatabanken.no. Sokndal kommune

Figur 11. Oversiktskart fra Artsdatabanken.no. Flekkefjord kommune

Ingen av de registreringene som er nevnt over (A-D) ligger i nærheten av omsøkt trase. Det er registrert en fiskeørn i området rundt, men den ene registreringen tyder på at dette ikke er et område hvor det finnes en større bestand av fiskeørn.

Lokasjon A 2 registreringer

Lokasjon B 1 registrering

Lokasjon C 2 registreringer

Lokasjon D 1 registrering

(21)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 5.4.2 Naturtyper

Kontroll av konflikter med vernede områder og naturtyper er gjort mot www.kart.naturbase.no, en åpen database på Miljødirektoratets hjemmeside. Titania AS tar forbehold om at datagrunnlaget for denne databasen kan være mangelfullt.

Naturtyper:

Jf. et søk i Miljødirektoratets karttjeneste ”Naturbase” berører det omsøkte tiltaket følgende registrerte, viktige eller utvalgte naturtyper (bokstavmerking refererer til figur 12 under):

Figur 12. Oversikt over naturområder som omsøkte traseer passerer gjennom eller i nærheten av A: Bekkjedal - Kilen (ID: BN00039831). Området er definert som lokalt viktig bekkedrag. Omsøkt

kraftledning vil gå i samme trase som dagens kraftledning og vil så vidt tangere naturområdet i helt i nordre ende.

B: Storamyra (ID: BN00039798). Området er definert som viktig (verdi B) fordi stedet ligger i sørboreal vegetasjonsområde og er over 50 dekar. Omsøkt kraftledning vil gå i samme trase som dagens kraftledning ved naturområdet og vil dermed ikke berøre området direkte (trase går på utsiden av området). Det vil bli tatt hensyn til dette området ved demontering av eksisterende ledning og bygging av ny.

Det er ikke flere (registrerte) naturområder i nærheten av den omsøkte traseen for ny 132 kV kraftledning.

Omsøkt ledning ligger utenfor de naturområder som er vist i figur 12. De omtalte to naturområdene ligger likevel såpass nære omsøkt trase at de kan bli påvirket under demontering av eksisterende ledning og bygging av ny ledning i form av transport av materiell/personell og anleggsmaskiner som skal ut i terrenget.

Det skal bemerkes at ny kraftledning ligger i samme trase som dagens 66 kV ledning gjør forbi de nevnte naturområdene. Den andre 60 kV ledningen som går parallelt med omsøkt ledningstrase går direkte i naturområde A vist i figur 12.

A

B

(22)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon Det vurderes slik at konsekvensen for de omtalte naturområdene anses som ikke eksisterende i driftsfasen, men konsekvensene anses som liten negativ i demonterings – og byggefasen. Dette fordrer avbøtende tiltak i form av aktsom fremferd i terrenget i nærheten av disse naturområdene.

MTA – planen for tiltaket, som skal godkjennes av NVE før tiltaket blir igangsatt, må omtale disse naturområdene slik at man passer på at nevnte områder ikke blir påført mer belastning enn nødvendig.

5.4.3 Tap av INON – areal

Omsøkt nettanlegg vil ikke medføre tap av INON – områder, se figur 13. Omsøkt ledning ligger inneklemt mellom øvrige tekniske inngrep.

Figur 13. INON – områder i nærheten av omsøkt kraftledning. I og med at ny kraftledning ligger mellom to andre kraftledninger (66 kV og 300 kV) vil omsøkt tiltak ikke medføre reduksjon i INON.

5.5 Kulturminner og kulturmiljø 5.5.1 Kulturminner og SEFRAK Kulturminner

Det er gjort en undersøkelse i Riksantikvarens karttjeneste «Askeladden». Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet noen automatisk registrerte kulturminner langs den vurderte traseen for ny 132 kV kraftledning Logsmyr – Åna-Sira.

Det ligger 2 stk registrerte kulturminner i sentrum i Åna-Sira, men det er så stor avstand til ny kraftledning at ledningen ikke vil ha innvirkning på disse kulturminnene.

SEFRAK

Det er gjort en undersøkelse i Riksantikvarens SEFRAK - register. Nærmeste registrerte SEFRAK-bygg var i Todneholet (registrert som ruin eller fjernet bygning). Ny kraftledning er imidlertid ca 95 m unna denne SEFRAK – bygningen i tillegg til at det ligger en 66 kV kraftledning mellom ny ledning og denne bygningen.

Åna-Sira trafostasjon Logsmyr

koblingsstasjon

INON sone 2

(23)

Titania AS

Figur 14. Oversikt SEFRAK – bygninger.

Den grå trekanten i Todneholet er nærmeste SEFRAK – bygning, ca 95 m unna ny kraftledning.

5.5.2 Kulturmiljø og – landskap

Det er gjort en undersøkelse i Miljødirektoratets karttjeneste «Naturbase». Det ble ikke avdekket noen helhetlige kulturlandskap langs trase for ny 132 kV kraftledning.

5.6 Friluftsliv og rekreasjon

Den nye 132 kV kraftledningen skal erstatte dagens 66 kV ledning mellom Åna-Sira trafostasjon og Logsmyr koblingsstasjon. Ny ledning vil bli noe større enn dagens ledning både i høyde og traversbredde, og vil medføre en noe større visuell forstyrrelse enn dagen ledning gir. Ny 132 kV kraftledning vil dermed gi en negativ virkning på landskapet rundt som frilufts- og rekreasjonsområde.

Forskjellen fra eksisterende til ny kraftledning vil imidlertid ikke bli så stor. Ledningen går i et område som allerede er benyttet til overføring av elektrisk energi. Konsekvensen for friluftslivet og rekreasjonsmulighetene i området rundt ledningen anses derfor som minimal/liten negativ.

5.7 Utslipp og forurensing

Det er omsøkt kraftledning bygget med kreosotimpregnerte trestolper. Når man bygger kraftledninger med kreosotstolper vil stolpene avgi noe helseskadelige stoffer til omgivelsene. Rundt mastepunkt vil en kunne spore avrenning fra kreosot i stolpene i en liten radius (1 – 3 m). Avrenning av kreosot vil være størst når stolpene er nyimpregnerte og vil minske med tiden. Etter at stolpene har stått i lang tid (10 – 30 år) vil de normalt gi svært lave utslipp av kreosot til omgivelsene.

Under bygging vil det være viktig å tilse at stolper blir mellomlagret på steder som er tilpasset dette slik at man unngår utslipp av kreosot til drikkevannskilder. Det skal tas hensyn til dette i MTA – plan som skal godkjennes av NVE før arbeidet starter.

For mindre, lokale brønner og vannverk uten filtrering kan selve anleggsarbeidet med en ny kraftledning føre til reduksjon i kvalitet og kapasitet på vannkilden i en avgrenset periode på grunn av oppvirvling av jord og finmasser.

Før tiltaket påbegynnes lager Titania AS en egen arbeidsplan for demontering av eksisterende 66 kV ledning som skal beskrive hvordan de kreosotimpregnerte stolpene behandles under demontering, mellomlagring og avhending. Dette skal sikre at man ikke får lekkasje av kreosotolje til omliggende natur. Stolpene skal håndteres som miljøfarlig spesialavfall i henhold til gjeldende miljøkrav og forskrifter, og skal ikke blandes sammen med annet avfall.

(24)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 5.8 Luftfart og kommunikasjon

Det vil ikke være langspenn på ny 132 kV ledning Åna-Sira trafostasjon - Logsmyr som må merkes etter ” Forskrift om merking av luftfartshinder”.

Selv om ny 132 kV kraftledning vil ligge i omtrent dagens 66 kV trase, så blir den noe høyere enn dagens ledning. Den vil imidlertid ligge slik til i terrenget at den ikke vil være til hinder for sivil eller militær

radarvirksomhet. Enten føres ledningen i tett skog eller med høyereliggende fjell som bakgrunn.

Et søk i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet sin åpne database «finnsenderen.no» viser at ny 132 kV kraftledning ikke kommer i konflikt med noen radio – eller tv-sendere.

6.0 RETTIGHETER OG GRUNNEIERE

Det er i utgangspunktet planlagt å bygge ny 132 kV kraftledning i eksisterende trase som dagens 66 kV kraftledning Åna-Sira – Logsmyr (- Titania). Noen steder, som nevnt tidligere i søknaden, vil det imidlertid være aktuelt å forskyve traseen for ny kraftledning noe for å unngå nærføring med den andre 66 kV ledningen.

Netto økning i arealbehov er ca 31,9 daa med ny 132 kV kraftledning i forhold til dagens rettighetsbelte for 2 stk 66 kV kraftledninger Åna-Sira – Logsmyr. Nedenfor er listet opp de rettigheter som Titania må ha for det utvidete rettighetsbeltet.

Tabell 4. Eiendommer som blir berørt av tiltaket i Flekkefjord.

Gnr Bnr Navn Adresse Postnr og -sted

59 20 Sira Kvina Kraftselskap Stranda 12 4440 Tonstad

Tabell 5. Eiendommer som blir berørt av tiltaket i Sokndal

Gnr Bnr Navn Adresse Postnr og -sted

7

6 Sira Kvina Kraftselskap Stranda 12 4440 Tonstad 8 Sira Kvina Kraftselskap Stranda 12 4440 Tonstad 9 Sira Kvina Kraftselskap Stranda 12 4440 Tonstad 15 Stavanger Kommune Øvre Kleivegate 15 4005 Stavanger 19 Stavanger Kommune Øvre Kleivegate 15 4005 Stavanger 73 Sira Kvina Kraftselskap Stranda 12 4440 Tonstad 125 Sokndal Kommune Gamleveien 20 4380 Hauge i Dalane 126 Titania AS (Tiltakshaver)

Det skal undertegnes en avtale som beskriver omfang av båndlagt areal hos hver grunneier.

De viktigste inngrep og rettigheter Titania må ha for å kunne bygge og drifte ny 132 kV kraftledning er som følger:

1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg:

Titania skal ha rett til å føre opp, vedlikeholde og fornye master med eventuelle barduner samt rett til å legge ned jordelektroder. Ledningseieren skal også ha rett til å strekke ledninger mellom mastene, rett til å sette opp varselskilt og/eller andre markeringer.

2. Rett til transport:

Titania skal ha rett til å utføre transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra

ledningstraseen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen. Herunder skal ledningseieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veger eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeid med grunneier etter avtale.

(25)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 3. Byggeforbud:

Det vil ikke bli tillatt å føre opp viktige bygninger som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger større en 50 m2, eller bygninger med stor verdi eller som er beregnet for varig opphold av mennesker, innenfor et rettighetsbelte som strekker seg 10 meter ut fra ytterste faseledning. Under eventuelle spesialspenn (vil bli avklart under detaljprosjektering) vil denne avstanden bli større. Mindre viktige bygninger som garasjer, drivhus, skur og utløer, kan under visse omstendigheter oppføres innenfor rettighetsbeltet. Dette må imidlertid klarlegges med ledningseieren.

For en standard 132 kV kraftledning H-master, blir rettighetsbeltet normalt 29 meter.

4. Skogrydding:

Innenfor det nevnte rettighetsbeltet skal ledningseieren ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til ledninger og master. Imidlertid kan skogryddingen innskrenkes eller falle bort (0-belte) der ledningen går så høyt over skogen at denne kan vokse opp i full lengde. I spesialspenn med stor faseavstand kan

skogryddingsbeltet bli utvidet (vil bli avklart under detaljprosjektering).

5. Taubaner - løypestrenger:

Taubaner, løypestrenger og lignende kan ikke uten videre anlegges og nyttes nærmere kraftledningen enn 30 meter, regnet fra nærmeste strømførende fase. Avtale med ledningseier må inngås om det skal anlegges slike anlegg. Dersom forholdene ligger til rette for det eller dersom det blir anordnet spesielle sikkerhetstiltak, kan avstanden reduseres og i enkelte tilfeller kan det også anlegges krysninger. Ledningseieren må i så fall kontaktes og han må kontrollere at nærføringen/krysningen blir betryggende.

6. Andre ulemper:

Grunneieren må vise varsomhet med skogsarbeid, sprengings – og gravearbeid og med spredning av gjødsel i eller nær ledningstraseen. Elektriske gjerder må ikke settes opp langs ledningstraseen innenfor det klausulerte beltet, men kryssing i tilnærmet rett vinkel kan tillates.

Sett bort fra ovennevnte restriksjoner i punkt 1 – 6, vil grunneier kunne nytte det klausulerte arealet som før til jordbruk, beite, hagebruk og, i avgrenset omfang, juletreproduksjon.

7.0 FORARBEIDER

I forkant av utarbeidelse av planarbeid og konsesjonssøknad er grunneierne informert om omsøkt tiltak via brev. Da grunneierne er offentlig selskap (Sira Kvina Kraftselskap) og to kommuner vil det ikke bli avholdt grunneiermøte. Dialog med grunneierne kan skje ved mail og telefon.

7.1 Forhåndsuttalelser

Det er også gjort henvendelser opp mot Rogaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland for å få noen forhåndsuttalelser:

 Rogaland Fylkeskommune

o Seksjon for kulturarv har ingen merknader til selve linjetraseen, men bemerker at ca 160 m vest – nordvest for Logsmyr koblingsstasjon finnes et automatisk fredet kulturminne i form av en heller med aktivitet fra jernalderen (ID 72375).

o Det må kunne være mulig å vurdere alle tilhørende tiltak, som for eksempel riggområdet og anleggsveier da det kan være aktuelt med befaring og evt §9 undersøkelser før endelig uttalelse gis.

o Dersom det skal utarbeides en MTA – plan før tiltaket utarbeides, må det fremgå av konsesjonsvilkårene at denne også sendes på høring.

 Fylkesmannen i Rogaland

o Det er ikke kommet noen forhåndsuttalelser fra Fylkesmannen.

Vest-Agder Fylkeskommune og Fylkesmannen i Vest – Agder er ikke blitt kontaktet i forbindelse med dette arbeidet. Begrunnelsen for dette er at det tekniske inngrepet i Vest – Agder er begrenset til 1 ny mast som ligger innenfor et område som er sterkt preget av kraftledninger og elektromessig infrastruktur.

(26)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 7.2 Status i arbeidet

Prosjektet er ferdig detaljprosjektert. Masteplassene er ferdig utsatte og markeringspæler er satt ned i jorden ved masteplassene. Det forventes få eller ingen avvik i forhold til de tekniske planer som pt foreligger (jmf de vedlagte trasekart).

8.0 NÆRINGS – OG SYSSELEFFEKT

Når det gjelder de omsøkte nettanlegg, så vil dette gi positiv virkning for næringslivet og sysselsetting i byggetiden (demontering av eksisterende ledning og bygging av ny ledning). Dette gjelder så vel lokalt som regionalt og nasjonalt. Det må likevel regnes med at en del materiell må kjøpes fra utlandet. Fordelingen blir dermed (anslagsvis):

 Utlandet. I stor grad knyttet opp mot leveranse av armatur og liner. Imidlertid er det også noe potensial for nasjonal leveranse av liner

 Nasjonalt. Leveranse av stolper og traverser kommer stort sett fra Norge eller Sverige.

Anleggsarbeider og montasje av kraftledninger vil være norsk.

 Lokalt. I stor grad begrenset til leveranse av sand/grus og transport av materiell. Skogrydding av traséer. Losjering av arbeidskraft.

I driftsfasen vil de omsøkte anleggene være med på å opprettholde sysselsettingen for de ansatte hos Titania AS.

9.0 TRANSPORTBEHOV I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN OG RIGGPLASSER 1. Anleggsfasen

I anleggsperioden vil det bli behov for følgende maskiner:

 Demontering av eksisterende ledning og stolper. Lastebil, traktor og gravemaskin for å fjerne og transportere vekk gammel line og stolper. Ved behov benyttes helikopter til dette.

 Lastebil og traktor for transport av nødvendig utstyr (I enkelte tilfeller kan helikopter også nyttes der det er vanskelig å komme frem med andre maskiner).

 Gravemaskin for reising av stolper/linjer.

 ATV, 4 hjuls motorsykkel med henger for transport av lettere materiell.

I den grad det er mulig å komme til med ovennevnte maskiner, så vil de bli benyttet. Eksisterende traktorveier og tilførselsveier vil bli benyttet i den grad det er nødvendig. Titania har i dag rett til vedlikehold av eksisterende kraftledning, herunder også tilkomst med større maskiner.

Det vil ikke være nødvendig å etablere nye anleggsveger utover de veger som finnes i dag. Traseen for eksisterende og omsøkt kraftledning går langs med Åna – Sira veien og det er god tilgang til traseen herfra.

(27)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon 2. Driftsperioden

Kontroll/befaring av linjer vil foregå hovedsakelig til fots. Noe kontroll/befaring kan også foretas vintertid på snødekt mark. Dersom det avdekkes behov for vedlikehold, avhengig av omfang, så vil det bli benyttet følgende maskiner:

 Lastebil og traktor for transport av nødvendig utstyr.

 ATV, 4 hjuls motorsykkel med henger for transport av materiell.

 Ved skifte av stolper, manuelt og/eller med gravemaskin. Muligens også m/helikopter.

3. Riggplasser

Det vil ikke være behov for å etablere riggplasser i forbindelse med demontering av eksisterende og bygging av ny kraftledning. Det vil være mulig å benytte riggplass inne på Titania sitt område, både for lagerplass og for eventuell helikopterplass om det er behov for dette.

10.0 GENERELLE AVBØTENDE TILTAK

10.1 Tiltak og omsyn i planleggingsarbeidet

Den nye 132 kV kraftledningen vil bli bygget i omtrentlig samme trase som dagens 66 kV kraftledning mellom Åna-Sira og Logsmyr. Den nye kraftledningen vil imidlertid bli både bredere over traversen og noe høyere enn dagens kraftledning. I planleggingen av den nye ledningen har man prøvd å redusere ledningens negative visuelle virkning ved å bruke mørke kreosotimpregnerte stolper.

10.2 Aktuelle / generelle avbøtende tiltak

Avbøtende tiltak blir normalt gjennomført for å unngå eller redusere negative konsekvenser. Hensynet kan variere, men vanligvis kan det være av hensyn til miljø/reiseliv /landskapsmessige effekter og

opplevelsesverdier mm.

I tillegg til det som allerede er nevnt som avbøtende tiltak, kan det nevnes følgende tiltak som kan bli aktuelle, dersom konsesjonsmyndighetene eller andre myndigheter finner det riktig:

Fargesetting av master

Kreosotimpregnerte trestolper som her er omsøkt, faller godt sammen med naturfargene der en har god bakgrunnsdekning. Fargesetting av stopler er dermed ikke aktuelt, men traversene kan pulverlakkeres i mørk farge. Merkostnaden for et slikt tiltak utgjør ca. 10 000 kr/km

Farging av traverser vil ha effekt på de aller fleste områder/traseer. Dog skal det likevel nevnes at stål over tid uansett vil bli mattet og dermed får man redusert blikkfanget uten fargetilsetting.

Isolatortypene vil i utgangspunktet være hengeisolatorer av herdet glass. Alternativt kan man på noen

strekninger nytte komposittisolatorer som er mørke og ikke er så framtredende. Tiltaket utgjør kun en marginal økning i kostnader, ca. 1 000 - 2 500 kr/km. Kan ha positiv effekt på de fleste områder, men er mest aktuelt i de åpne landskapsområdene.

Fargesetting av liner

Med en tilleggskostnad på ca. 20 000 – 40 000 kr/km, kan linene leveres med et belegg som har mørk overflate. Alternativt kan de leveres med matt overflate som gir mindre lysreflekser. Dersom dette skal vurderes nyttet på disse ledningene, vil sannsynligvis mørk overflate gi den beste virkningen i lavlandet, mens matting uten fargetilsetning gir best virkning i fjellområder. Matting er noe rimeligere enn fargesetting Skogskjøtsel

Rydding av skogsgater kan innskrenkes til et minimum der linene kommer så høyt at de kommer over tretoppene med tilstrekkelig klaring. Utover detter det ikke aktuelt med begrenset skogrydding da dette medfører økt risiko for utfall av linjen.

(28)

Titania AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Åna-Sira transformatorstasjon – Logsmyr koblingsstasjon Planlagte tiltak

Det vises til de foregående kapitler der det er pekt på avbøtende tiltak som skal gjennomføres. Det gis likevel en kort oppsummering her:

 Bruk av mørke kreosotimpregnerte stolper og som blir lite visuelt eksponert.

 Gjenbruk av traseer. Ny kraftledning blir bygget i omtrent samme trase som eksisterende 66 KV ledning.

11.0 KOSTNADER OG ØKONOMI

11.1 Kostnadsoverslag

Overslaget over investeringskostnader er basert på den omsøkte kraftledningen, men det er ikke utført en detaljprosjektering. I kostnadsoverslaget legges følgende til grunn:

 Prisnivå 2017

 Budsjettpriser + 20 % / - 10 %

 Planlegging, administrasjon, byggherrekostnader og stikking settes til 10 % av investeringskostnad Kostnadsoverslaget inkluderer følgende anlegg:

 Ny kraftledning bygges for 132 kV spenningsnivå, komplette byggekostnader

 Skogrydding

 Riving og bortkjøring av eksisterende 66 kV kraftledning

Kostnadsoverslaget inkluderer ingen tiltak i endepunktene (Åna-Sira og Logsmyr) utover tilkobling av de nye faselinene til eksisterende infrastruktur.

Kostnader for ulike anlegg er basert på erfaringspriser for tilsvarende anlegg og kjennskap til dagens markedssituasjon.

Det er knyttet usikkerhet til følgende faktorer:

 Kurs Euro / NOK (flere og flere anbud blir levert med priser i Euro €)

 Variasjoner i markedssituasjon for entreprenører innen linjebygging Kostnadsoverslaget er vist i tabell 6.

Tabell 6. Kostnadsoverslag for vurderte trasealternativ

Post Kostnad

Ny 132 kV kraftledning, Feal 120, komplett inkludert montasje 5 580 000 Riving og bortkjøring av eksisterende 66 kV kraftledning 775 000

Skogrydding, rund sum 100 000

Planlegging og administrasjon, ca 10 % av investering 645 500 Drift og vedlikehold, ca 1,5 % pr år i 30 år 1 447 343

Sum kostnad 8 547 843

(29)

TEGN FORKLARING

132 kV-kraftledning SYMBOL

Godkj.:

Kontr.:

Sign Slgn

TF

Rev.nr.:

Dato:

06.10.16

Rev.dato:

B-20693 1:50 000

Tegn .nr.:

Målestokk:

JØSOK PROSJEKT AS

.L

I

7

Sign.: Godkj.:

Rev.nr.:

Rev.dato:

TITANIA AS

Beskr.:

Ana Sira

132 kV - ledning Logsmyr

Oversiktskart

IETShEiE

,.m

.:; .::"

_. ."' -«.

I'1l"

_- '_' _—_-L

.f, .

.-l«.—

‘t‘.

Star.";

Gl

I "li'

.:. f:1-.

EJ

Dätlnndshcm

«II....

Shame Qheia --.-..2.::

LJ

. m

li.:..l'l!..:

8CI . -

Gl . . L:— I.. l

'.I ..r

Klilhtn

=.-! .l. -

i-' 'I'.«-. ' Unreknuden

Rl ' EMM. ' -

Kadlerasem

Hellcheiu

Brun m1

Mnlualfiknuden

:l-1'-. I - . l-:':«

.,..;

-_'_. 'l : - ":!.”

- "IE-ll Swim uden

i .-.-:'-'.« I'l-'i Lnnq5knrshflm SIJIIJI'I‘FQ'IE'IH -'- :- -I'-

L-.l l .1l- I.:-I..-'

«.-l.-

Kn udshcia

Drlieheia .._-.

Vanlefle-EI l-IEJJlEflJEfg- 923

. . knuten

« l .::. '...

x".-

r -« .'.-.'- '\.__

LOGSMYR -. -.... . «.

.. -'—'-'. ««.,...

. ..-] _ M

.-l

: ; -.-£-'—'m ...—- HD‘JI‘Ei Store

'.,'-,='-l.-',

V-artl 1Ei Hem

«'N .-.J__l

44 .- I-_I

BIi—‘lflfll‘fihlflia *:? Erfinflljellql

Y

Seu‘eknuden ÅNA—SIRA

-«.««--.«--l«,.-

tra -

'-.«

-..‘_

Malhergshem

Åna -Sira . .-;

«:..-«,,... ....

I:":I '

["”-'? Grnnalsen

,.. :- Elk. __ - ._:.l..-:

.':'.""" ";

_ i '-.-\

Fluvfjallel F '.f.

Dansk Eæg- «,.-.. Hasknqhma

. ."-'—'-"—:'-'—:-'-'.-. Kigfkefjffl let

- .I -T—-—-Z'- - ' "**-'

. . _

_ ___._.., J .. . 44 «m --.. .

_-:_'.- Icn Hen . ...-:-.? -'—' —.'.-.' :: "lil . -,;-_,__________ _ _ __ _fl "" '«L.;-._:__ ____._._-_-:.-

,—"-'- ..--.

-«-.

_ -— __ .. '

”::.-"" 2:56- - -

.:: ' "m ' . .

' -_ Slorevardvn

Hushel . .

Brune”!!! .... , ___. ._,_._.,

TeleknuLen

l .I . 1]. :..-=

Varden" Vnrdel‘jell

'- _-l ..:

"«'.

"'53.

.. l- '. .

«29 00009!

Sulands-

warden

Varde jell

921. m

Lm'jrzll

?.

-.

.. _‘.'. url-

.ai

lul'

Tjn

EE _«. - .,-_«'

-\-II

I : l

«. '. '-'«

a' "L.

_ -.;

. ;P" '

l. l.

',I- I' '. ] ' ".I-

I‘_' : .

". -'-'«'-'=: '=!

!..-'rrfj'lm'c

.. r- jclls

...-Ill.-I

(30)

Tegn.nr.:

& JØSOK PROSJEKTAS MéleSEk-k20692

"' 1:5000

TITANIA AS

132 kV - ledning Logsmyr - Åna Sira Trasekart 2

LQW - 99W

Dato: Sign.:

05.1 0.1 6 TF

Rev.dato: Rev.nr.:

Rev.dato: Rev.nr.:

Beskr.:

Kontr.:

KRH

Sign.:

99W

179W

89W

Godkj.:

29W SYMBOL

L9W TEGNFORKLARING

132 kV-kraftledning bygges i eksist. trase 132 kV-kraftledning bygges i ny trase Eks. 66kV ledning rives

Bestående ledninger

69W 09W