Misjonsinformasjonen fra Madagaskar i Norsk Misjonstidende
AV TORE LAUGERUD
Gjennom misjom:erinstruksene §14 p~legges den enkclte misjona:ri Oet Norske Misjonsselskap .30 betrakte del som en del av sin misjonsoppgave
a
na:re og oke misjonsintcressen i hjemlandct, og han skal deffaT ha opp- merksomheten henvendt pA
a
sende hjem til selskapct beretninger fra livet og arbeidet cler ute-.InstruksenseT del altsa slik at informasjonen er av grunnleggende be- tydning for se)ve misjonsarbeidet. Gjcnnom den meres og okes rnisjonsin·
teressen, og slik blir del ogsa mulig
a
na stadig leDger ut med evangeliet.Det er misjona:ren sam pAlegges delle ansvaretI fordi del til SiSl bare er han/hun sam har den nodvendige nrerkontakl - og dermed forulscming - for Aform idle et bilde av arbeidet som er noenlunde fullstendig og i mest mulig overensstemmelse med virkeligheten.
Dette er den ene siden av saken.
Pa
den annen side gis misjona:ren in- gen na:rmere rewingslinjer for sin informasjonsvirksomhet. og da ar- beidsoppgavene er mange og krevende, blir informasjonen et tcover·skuddsforetakende» - noe en bedriver i den grad lyst og krefter og innsikt strekker til lltover de mer n~rliggendeog presserende gjoremal. Dette si- ste kan neppe bli annerledes. men neuopp av den grunn synes det nod·
vendig
a
reUe sokelyset mot det informasjonsbilde vi skaper ut fra visse retningslinjer og malsetninger.Hensikten med denne undersokelsen er kon og godt. gjennom statistisk materialc og vurdering av deue. agien oversikt over misjonsinformasjon fra Madagaskar i Norsk Misjonstidende (NMT). Na har var misjonsinfor- masjon minst to viktige adressatgrupper til. nemlig misjonsselskapets offi- sielle informasjonstjeneste som sorger for videreformidling av innkommet stoff til forskjellige fora, samt massemedia generelt, Leks. lokalaviser, 93
menighctsblad, dagspresse osv. ]eg hal' her valgl Abegrense undersokelsen til NMT av arbeidsmcssige grunner. og fordi dettc cuer mitt syn er og blir vAn viktigste informasjonsorgan. ]cg hal' forsokt Agi Cl dokumelltcrt ovcr- blikk over hva del skrives am og hva det ikke skrivcs om - og i noen grad ogsA over hvordan del skrives. NA bidrar ikke dellc av seg sclv lil Agjore informasjonen .. bedre.. , men del synes
a
v~reel viklig og nodvendig skriu for A komme vidcrc. Sa langt en kan se er hovedsvakhclen ved var infor·masjon at den fungerer for tilfeldig. Oene cr forslAclig og nalurlig Ul fra del som cr sagtoven for , men ikke deslo mindre er del noe del kan gjores noe med.
Vi hal' valgt oss Ul fern arganger av NMT - Argangene 1967, 1972, 1976,1977 og 1978 - fordi vi har villel fa fram e' mest mulig riklig bilde av hvordan del informercs jJr. t"dag, og samlidig hal' villel forsokc
a
re- gislfcre even lUcile forskyvninger og lendcnser i utviklingen av informa- sjonsbildel i lopet av SiSlC lO-ars pcriode.I. Mengden av Madagaskar-stoff i NMT:
Fell: 1967 1972 1976 1977 1978u Sum
Japan 54 48 82 108 67 359
Kamerun 38 31 58 45 52 224
Hong Kong 18 10 16 19 16 79
Sor-Afrika 21 II 24 8 8 72
Brasil 16 27 25 68
Etiopia 10 25 13 11 59
Thailand 9 11 10 30
Taiwan I 4 8 10 3 26
Tanzania 8 8
Sum andre fell 140 114 238 241 192 925
MADAGASKAR 59 69 65 92 82 367
Totall 199 183 303 333 274 1292
u Pa grunn av leveringsfrist hal' desembernummerne av NMTikke rukket a komme med i tallene for 1978. Det gjelder ogsa de folgende s"tatistikker.
Merknader: I disse tallene er regnet med aile artikler. bade sma og store.
som bringer informasjonfra feltene i en eller annen form. Stoff fra de fa- ste spaltene «RundlUren» (meldinger. minneord, gratulasjoner 0.1.) og
«Den vide verden» (internasjonalt kirke-/misjons og samfunnsstoff) er ikke regnet med. selv om man i begge disse spaltene finner en god del stoff fra arbeidsfeltene «vare». Dette stoffet er helt og holdent redaksjonens sak, mens vi forst og frernst er interessert i a undersoke hvordan det informeres lltefra.
Kommelltar: Oet mest pafallende er den slerke stilling Japan- informasjonen hal'. - det informeres omtrent like mye fra Japan som fra Madagaskar, som er det desidert storste arbeidsfelt. Deue understreker hv; vi innledningsvis papekte - at informasjonstjenestenistor grad beror pa den enkelte misjon<ers «private initiativ». Ellers synes tallene
«normale», og gir neppe store overraskelser.
Tallet under rubrikken «totah» gir grunnlag for en del interessante ob·
servasjoner. En merker seg den sterke stigningen i totaltalJet for artiklene fra misjonsfeltene i lopet av tiarsperioden. I 1967 var delle tallet 199. i 1972 bare 183, mens man i de tre siste Ara hal' fan en voldsom stigning med 333 i 1977 som en foreJopig topp. Dwe er srerlig p:Hallende da NMT hadde det samme sideantall i aile disse argangene, 24 s., bortsen fra i 1972 da ca. halve argangen hadde sidetallet 321 Vi hal' altsa i de tre siste ara fau en kraftig okning av stoff fra NMS's misjonsfelter i forhold til an·
net stoff, og det kan v<ere interessant a se liu pa hva slags stoff denne okningen har gau ut over. Omfanget av del alminnelige forkynnel- ses/oppbyggelsesstoffet syncs a ha v<ert temmelig konstant. Oerimot brak- te 1967-argangen sv<en mye internasjonalt, kirkclig stoffllte1l011l stoffet fra misjonsfeltene. Deue gjaldt bade stoff fra europeisk og amerikansk kirkeliv og fra de unge kirker. Oeue ga MT i delle tidsrommet ct sterkt illtemasjollalt, ekumenisk (i ordets egentlige forstand) preg, sam en ikke gjenfinner i noen av de andre argangene vi hal' undersokl. Fra 1967 til 1972 sank antallct aniklcr fra misjonsfcltene noe, samtidig sam hjemmc- arbeidet syncs a ha fau en noe sterkere plass. Oct mest pafallende er at del internasjonale, kirkclige stoffet sam preget perioden rundt 1967 i sterk grad val' blitt borte i 1972. 1 stedet bleallllollsestoffet sterkt utvidcl. Opp- til 11 s. med annonser kan man finne i et nun1mer - og 7-10 s. val' det vanligc. Oct som hovcdsaklig hal' skjedd fra 1972 til idag, er at annonse- stoffet er bliu kraftig bcskaret og at reponasjcr fra misjonsfcltenc «va.rc»
hal' fylt opp det meste av denne plassen.
Vi skal ikkegamer i detaljer om delle her. heller ikke ta opp !loen dis- kusjon am i hvilkcn grad ut\'iklingen hal' v<en POSili\' - e\'. ncgati\' ba·
re papeke at disse observasjonene synes a vise at bcvisst redaksjonelllinje ogsa har betydelig innvirkning pa det informasjonsbilde vi til en hver tid skaper - ikke bare misjonrerene som «stoffleverandorer» (det har vrert re- daktorskifte me110m hver av de tre undersokte «periodene» 1967,1972 og 1976/77/78). Skal informasjonen bli ,bedre, - og det ber man jo alltid tilstrebe - er det ikke bare nodvendig at misjonrerene som er hovedbi- dragsytere gjore sitt - men at det ogsa kommer i gang en sam tale mellom oss og misjonsbladene/informasjonstjenesten om dette. Hvordan mener NMT selv at de forskjellige stoffgruppcr bor vcies mot hverandre, hva mener de om stoffet de mottar utefra, hvilke retningslinjer og malsetnin- ger mener de misjonsinformasjonen bor tilstrebe a folge osv. Med dette skal invitasjonen bare vcere gitt, og vi vender tilbake til tcmaet vart: Ma- dagaskarinformasjonen.
2. Hvem skriver om Madagaskar:
Gruppe 1967 1972 1976 1977 1978 Sum
Misjonrerer i tjeneste 40 60 45 71 71 287
NMT's redaksjon 8 4 8 7 6 33
Tidligcre misjonrerer 6 2 7 6 21
Besokende 4 0 I 3 2 10
Gassiske medarbeidere 0 2 3 I 3 9
Andre 1 1 I 4 7
Totalt 59 69 65 92 82 367
Mer/mader: I 1976 og i 1977 ble det skrevet henholdsvis 6 og 4 anikler av 0yvind Dahl, som i deler av beggc disse ara var knyttct til NMT's redak·
sjon. Vi har allikevel valgt a telle hans artikler med under rubrikken "tid- ligere misjonrerer».
Nar det gjelder intervjuer er det intervjueme som i denne tabellen er blitt registrert som «artikkelforfattere». En oversikt over intervjuobjektene vii en finne i tabellen nedenfor.
Kommentarer: Den sterke okningen i informasjonen fra Madagaskar i 1977/78 skyldesihovedsak at misjoncerene grep oftere til pennen. Scerlig har artikkelserien "NMS pa Madagaskafll (12 art. i 1977,7 art. i 1978)
trukket godt opp. Hvorvidt okningen er et blaff eller indikerer en tcndens som vii vedvare vii framtida vise.
Ellers merker en seg at «besokende. skrev 4 lange anikler i 1967. Delle hadde sammenheng med 100-;\.rs jubileet for den gassisk-Iutherske kirka.
hvor det ogsa var til stede en gruppe tilreisende fra Norge. Siden har den·
ne gruppa sa godt som ikke leven bidrag inntil de tosiste ara. Dene har sammenheng med at det i det sistc har blitt mer og mer vanlig at hjemmc- arbeidereimisjonen eller misjonsvenner/slektninger rar eller tar reiser til misjonsfeltene. Sannsynligvis vii denne kategorien bidragsytere la hare en- da mer fra seg i tida som kommer.
Det mest bemerkclseverdige ved tabellen er i hvor Iiten grad gassiske medarbeidere kommer til orde. Delle er s~r1igpcHallende da hele van misjonsarbeide de siste ara er blitt integren i den gassisk-Iutherske kirka.
og da yare gassiske medarbeidere overtar stadig flerc «posisjoner» i kirka.
En kan bare beklage at det informasjonsbilde vi skaper utefra ikke i til·
strekkelig grad har reflcktert delle. Det betyr ikke at NMT har unnlall A informere om den utviklinga som har skjedd. Men det faktum at gassiske medarbeidere ikke i storre grad kommer direkte fram i spaltene bidrar til Agjore informasjonsbildetsv~rt misjon~rsentren- hvilket igjen bid rag til a skape et skjevt helhetsbilde. o:t helhetsbilde som forskyver den gassisk·
lutherske kirkas faktiske virkelighet pro i dag. Beklagelig er det ogsa ikke miost fordi det folk og den kirke vi arbeider i forblir fjerne og ukjente - all misjon~rinformasjon til tross - for misjonsfolket. slik at en virkelig fellesskapsfolelse og likeverdighetsfolelse vanskelig kan vokse fram. Hva kan grunnenv~retil denne mangelen? At den skyldes bevisst politikk fra var cller NMT's side vii vi uten videre avvise. Til dels kan det nok ha sam- menheng med at a bringe slikt stoff krever storre arbeid avmisjon~ren da han rna engasjere folk og/eller oversette. Den viktigste grunnen er vel alli- kevelfravreret av planmessighet og bevisst politikk i vart informasjonsar·
beid. Den enkelte skriver om det som opptar han/hun i oyeblikket. uav·
hengig av hva andre malle skrive/ikke skrive. Kan man fa gjon noe med delle forholdet. har man ogsa mulight'ten til a rette opp denne sv~rtvik·
tige mangelen ved var informasjon. Kanskje kunne det ogd ha v~rten tanke a oppreue noen faste direkte kanaler mellom informasjonssekretari·
at og kirkeledelsen ute - Leks i form av en «kirkeledernes spalte» i NMT som kunne gMt pa rundgang mellom de respektivc kirker?
3. Intervjuformen:
Her rna det imidlertid tilfoyes at sa negativ som en kunne fa inntrykk av gjennom tabell 2. er allikevel ikke yare gassiske medarbeideres plass i in-
7 _ NOrlk tidMkrlfl lor mbjon
97
formasjonstjenesten. Tre oversikter over de intervjuer som er forctatl viI vise detle.
a. Hvor er intervjuene latt opp?
Sted 1967 1972 1976 1977 1978 Sum
Norge 6 5 3 6 4 24
Madagaskar 2 3 6 7 2 20
TOlalt 8 8 9 13 6 44
b. Hvem intervjuer?
Gruppe 1967 1972 1976 1977 1978 Sum
NMT'redaksjon 6 4 4 6 4 24
Misjon<erer 2 3 5 7 2 19
Andre 0 1 0 0 0 1
Totalt 8 8 9 13 6 44
c, Hvem intervjues.?
Gruppe 1967 1972 1976 1977 1978 Sum
Gassiske medarbeidere 3 2 4 9 4 22
Misjon<erer 3 3 3 3 0 12
Andre 2 3 2 1 2 10
Totalt 8 8 9 13 6 44
Merknader: Savel tidlighe misjontrrer som misjontrrer i arbeid eridisse lre tabellene talt med under rubrikken «misjonrerer». 0yvind Dahl - som har foretatt et par av intervjuene og dessuten selv er blitt intervjuet en gang - er som intervjuer registrert under rubrikken «NMT's redaksjonll,
som imervjuobjekt under rubrikken «misjonrer». «Andre» er bl.a. nord- menn som har besokt Madagaskar, medarbeidere i amerikansk misjon, personer i NMS's ledelse o.a.
Kommelltarer: Her kan en peke pa imerssante og positive trekk. Av tabell a. gar det fram at imervjuene i de to forste ara ble foretau hovedsakelig i orge. I 1976/77 er dette annerledes. De er i sterk grad ogsa blitt tatt i bruk pa Madagaskar. I trAd med dette ser en videre av tabell b. at interv·
juformen har utviklet seg fra <\vrere forst og frernst en informasjonsmetoo de brukt av NMT's redaksjon til a bli mer og mer brukt ogsa av misjonre·
rer. Videre vel ogsa i trad med dette: tallene viser at det har blitt stadig mer vatllig ei intervjue gassiske medarbeidere. I 1977 viscr statistikken hele 9 slike intcrvjuer - hvilket utgjor nest en 10%av den tot ale informasjon fra Madaga'kar delte Are<. Oet er A hApe at de (forelopig. da ikke aile nummer er registrert) svake tallene for 1978 vii vise seg a vrere et blaff, og at tendenscn fra 1976/77 vii fortseue og heist yuerligere forsterkcs i framtida.
Ser en Iitt pei hvilke gassiske medarbeidere sam er intcrvjuet i 1977, er det kirkas president (1), kirkasgeneralsekret~r(I), synodepresidenter (2), lederen av Tombomsoa jordbruksskole (I), en representant for ungdoms·
bevegelsen «Groupe Biblique» (1) og de to gassere som for tida studerer ved Misjonshoyskolen i 5tavanger (3).4·5 av de intervjucdc er altsa sentra·
Ie personer i kirkeledelscn.
Nar en er tilboyelig til a regne intervjuformen som viktig, er det fordi en her har muligheten for a sake opp personer som en mener bor komme til orde (ikke bare kirkeledelsen), og dessuten fordi en har mulighet for a styre sporsmalsstillingen inn pa omrader en mener er vesentJige - bl.a.
fordi det ellers informeres lite om demo
4. Hvem kommer til orde gjennom Madagaskarinformasjonen.
I-his vi «vrir» pa tabell 2. tcHvem skriver om Madagaskar» slik at vi regner ikke intervjueT1le, men intervjuobjeklelle som informasjonskilder far vi folgende bilde:
99
Gruppe: 1967 1972 1976 1977 1978 Sum
Misjon;ereritjeneste 40(40) 59(60) 43(45) 66(71) 69(71)277(287) Gassiskc medarbeidere , (0) 4 (2) 7 (3) 10 (I) 7 (3) 'I (9) Tidligere misjon;ercr 7 (6) 3 (2) 7 (7) 7 (6) I (0) " (21)
Besokcnde 6 (4) I (0) I (I) 3 (') 2 (2) I' (10)
NMT'redaksjon 2 (8)
o
(4) 4 (8) I (7) 2 (6) 9 (33)Andre I (I) 2 (I) , (1) 5 (4) I (0) 12 (7)
Totalt 59(59) 69(69) 65(65) 92(92) 82(82) 367(367)
Merknader: Tallene i parames er tallene fra tabell 2.
Kommentarer: Som en ser er misjomerer i tjeneste de desidert viktigste in- formasjonskildene - i aile fall statistisk setl. Om de er det ogsa ut fra en ideell synsvinkel kan diskuteres. I aile fall i mange tilfeller rna en regoe med at yare gassiske medarbeidere har st0rre forutscminger enn oss til a leve med i, forsta og formidle de vanskeligheter en ung kirke har a stri med, formidle pulsslag fra dens daglige liv i spenningsfeltet mellom lov og evangclium og de spenninger som oppstar og gjor seg gjeldende i evange- liets m0te med hedenskapet. Videre er det i dag i stadig sterkere grad gas- serne selv som star i ledelsen og tar hand om den allerede etablene kirkas Iiv - vi «omdisponcrcs» ener hven til mobile st0uetropper som scerlig set- les inn i vanskelige situasjoner ved ((fromene". Desto mer positivt er det derfor a kunne registrere at det har foregan en merkbar okning i ((gassiske innslag» fra period en rundt 1967/72 til de siste tre ara. Skal denne utvik- linga opprettholdes er det nodvendig at det arbeides bevisst fra hver en- kelts side.
Under rubrikken «andre» skjuler det seg et interessant poeng. Et av de tre bidrag som er registrert her i 1976 er et intervju med misjonssekretce- ren om situasjonen ved Mangarano. Videre finner vi blant de 5 bidragene under denne rubrikken i 1977 en anikkel av NMS's formann og en av assi·
sterende misjonssekretc.er, samt et intervju med sistnevnte. I 1978 har man ogsa et intervju med komaktkontorets Icder. Dene er de eneste ganger hjemmeledclscn tar til orde/kommer til orde ide 5 argangcne som er un- dersokt her. I tre av de fem tilfeller skjer det gjennom intervjuer hvor ini·
tiativet ligger hos andre. Bare to ganger har altsa ledelsen i Stavanger selv grepet pennen og skrevet om Madagaskar - begge ganger umiddelban
cuer besek her ute, Man m<\ konkludere med at NMS's ledelse ikke har
v~naktive bidragsytere til Madagaskarinformasjonen i NMT. Na kan en selvsagt spene om dene er ledelsens oppgave. I aile fall er det ikke en opp- gave som er p<\lagt dem i instruks form ~ men i denne sammenhengen m<\ det ogsa papekes atidet daglige arbeid og nar viktige avgjorelser som gjelder b<\de kirke og misjon skal tas, er det misjonssekretariatet i Norge og ikkemisjon~rene p<\ fellet kirkelcdelsen har direkte kontakt med og forhandler med. Dene er fastlagt gjennom nyc samarbeidsavtaler. Mi·
sjonssekrctariatet «sitlerp<\~et betydelig og viktig informasjonsmateriale, som en kunne onske ble brakt videre i stone grad. At dene ikke skjer kan en forst a ut fra arbeidsbyrden ved sekretariatct, men kunne ikke en slik in·
formasjonskanal organiseres forholdsvis enkelt gjennom informasjonssek- retariatet?
5. Hvor mye skriver den enkelte misjonzer?
Antall an.lamall misj. 1967 1972 1976 1977 1978 Sum
1 anikkel (antall skrih.) 21 15 17 19 14 86
2 anikler (ant all skrih.) 6 7 4 6 5 28
3-4 anikler (ant all skrih.) 2 7 4 2 5 20
5 anikler eller mer (ant all skrih.) 0 1 I 4 4 10
Totalt antall skribenter 29 30 26 31 28 144
Merkllader: I denne tabellen er vi imeressen i <\ se hvor aktive de cnkelte
misjon~rercr. Tidligeremisjon~rerer ikke regnet meditallene. I interv·
juer er i denne tabellen ikke intervjuobjektene, men intervjuerne regi- stren.
Amall skribenter blam misjon~reneer i virkeligheten noe stone enn det som kommer fram gjcnnom tabellen, fordi her er rcgnet kun en skrib- ent pro familie. Selv om begge ektefellene i en del familier er aktive skrib·
enter, har det vzen nodvendig <\ gjore del slik da enkelte artikler er under·
tegnet med begge ektefellers navn. Anslagsvis er antallet aktive skrib·
enter blant misjon~renede siste tre ara en 5·6 mer enn det som kommer fram i tabellen. Det betyr at 35-40 %av det totale antaH misjon~rerpa feltet - begge ektefeller inkludert - er aktive bidragsytere i NMT, eller motsatt: langt over halvparten skriver ikke i NMT.
Det rna ogd gjores opprnerksom pA at £lere avmisjon~rene skriver noe 101
mer i NMT enn det som kommer fram i denne tabellen, fordi her bare er telt med storr som bringer informasjon om Madagaskar. 1 tillegg produ- sene Madagaskannisjon~reri 1967 2 anikler med oppbyggelsesstoff, i 1972 3 anikler om misjonsteologiske sporsmal, i 1976 4 anikler med teologi/oppb)'ggeisessLOfr. i 1977 5 anikler i samme katcgori, samt en oversatt preken av rektor ved prcstcskolcn og i 1978 hele 8 artikler av for- skjcllig karakter. 13 av disse aniklene var kronikker, hele 5 av de er fra 1978.
Kommenlarer: Oct totale amaH skribemer har holdt segsv~rt konstant i aile de undersokte arganger, men da det totale am all misjon~reri 1967 var hoyerc enn det er i dag, rna det bety at del prosentvise antaHmisjon~·
rer sam skriver i dag er noe hoyere enn det var tidligere, eller sagt med an- dre ord: del er i dag noe nere som tar sitt infarmasjonsansvar alvorlig. Det er positivt ogsa fordi det normalt sku lie tilsi en bredere dekning av del ar- beidel som drives. Delle sisle avhenger imidlenid naturligvis ogsa av ka·
rakteren og kvaliteten av den informasjon som gis.
Pa
den annen side var amallet anikler mest likelig fordelt mellom dem som skrev i 1967. Den store okningen av Madagaskarstoff LOlall i 1977/78 (se tabell 1 og 4) skyldes altsa ikke at skribemene er blitt nere, men at no- en skrev sVa?n mye. En skribent skrev i 1977 13 anikler, i 197812 - og i begge dissc ara sto en rI-5 skribemer for ca. halvpancn av det totale amaH anikler som ble levert av misjona?rer. 0kningen i 1977/78 skyldes i hoved- sak et lite antaH «storskribemer...6. 1 hvilken arbeidsperiode shives det?
Prriod(" 196i 19i:1 19/6 19ii 19/8 Sum
an. skriLJ. an. skrilJ. an. skrilJ. an. shilJ, an _ skriLJ.
1.periode 6 6 28 14 17 10 39 II 29 9 119 50
2.periode 5 3 II 6 18 10 21 II 25 12 80 42
3.periode e.mer 29 20 21 10 10 6 11 9 17 7 88 52
Totalt 40 29 60 30 45 26 71 31 71 28 287 144
MerRnader: Man er klar over det problematiske i
a
operere med arbeids- perioder. For det forste hadde ikke en normalperiode samme lengde i 1967 som den har i dag. Dessuten er det blitt mer og mer vanlig a stykke opp perioden ved a ta tre maneders «konferie» i Norge etter tre :h ute. I tillegg har man de ekstraordin~retilfeller at perioden av forskjelligegrunner forkones eller forlenges i forhold til det normale. I slike tilfelle hal' en gall ut fra hvor mange ar vedkommende hal' v;en pa feltet i alt og omregnet dene i .normalperioder. pa fire ar for a fa et mest mulig riktig sammenlikningsforhold. Dermed skulle tabellen gi en god pekepinn am pa hvilkel lidspunkt i tjl'nesten det skrives.
Kommenlarer: Tallene viser en interessant forskyvning i lopct av IO-ars perioden. I 1967 Sto 3. periodes misjon;erer og folk som hadde v;en enda lengcr ute, sammen for over ~ av det tatale antall bade nar det gjelder anikler ag skribenter. I 1972 val' deres bidrag sunket til ca. l;3, i 1976 til knapt ~, i 1977 knapt 1/6 mens de i 1978 fikk en okning igjl'n til knapt
!4 av det totale antall artikler. Forstcperiodemisjon;ercne hal' pa sin side stall for en okllillg i antallet bid rag som er nest en like markant. mens 2.
periodl's misjonGErene hal' akt sakte, men sikken for hver gang, med en reo lativ topp i 1976. Hva gjclder antallcl skrt"belller hal' det v;en naksa kon- stant far aile de tre gruppenes vedkommende de sistI.' tre ara. Vi kan kon·
kludere med at 3. periodes misjon;erenc (el.mer) for ti ar sida hadde nes- ten «monopol» pa Madagaskarinformasjonen, mens I. peri odes misjo·
nGErene er de hyppigste informasjonskilder i dag. De tre siste ara hal' ogsa 2. periodesmisjonGErene kommet mye sterkere med i bildet. En kan sporre seg om hvorvidt I. periodesmisjon;erenes kraftige innats i 1977 hal' virket inspirerende pa cede gamle» - i aile fall viser tallene fra 1978 en atskillig jevnere fordeling mellom aile de tre gruppenc bade nar det gjelder antall anikler og antall skribenter.
Hva kan grunnene v;ere til en slik utvikling? Noe av forklaringen ligger apenbart i at 311lallet erfarne misjon<:erer val' langt storre for ti ar sida enn deL er i dag - sAvel rent tallmessig som i prosent av det tot ale antal!. Pa den annen side val' anlallel 1. og 2. periodesmisjon;erer neppe lavere i 1967 enn det er i dag. At de ferske misjonGErer i en slik grad hal' overtatt ((informasjonshegemoniet» rna i sterk grad henge sam men med okt frima- dighet til a skrive. men sikkert ogsa med okt folclse av forpliktelse og an- svar for informasjonsvirksomheten. Om det ogsa innebGErer okt syn for viktigheten av dette er del vanskeligcre a ha noen sikker formening om.
En anncn ling er at denne Ulviklingen ogsa synes a ha en sammcnhcng med at informasjonsstoffet i NMT i en viss grad hal' forandret korakta i lopel av IO-ars perioden - noe vi kommer til bake til senere.
103
7. Hvordan skrives det?
Storfets karakter 1967 1972 1976 1977 1978 Sum
Ra pporter~nd~Ipr~sen(eren . 15(17) 16(17) 11(17) 34(38) 28(29) 104(118) Fortcllende!opple\'c1s. form. 4 (9) 12(13) 10(16) 8(11) 12(14) 46 (63)
Rcfererende 6 (7) 12(12) 10(11) 7 (7) J4( 15) 49 (52)
Renektcrende!vurderende 3 (6) 7( 11) 5 (6) 5(12) 3 (4) 2·1 (39)
I)ortrettcrcndc 5 (71 6 (9) 3 (4) 6{10) 5 (6) 2;-, (36)
HiSlorisk orienll'rl'ndc 0(4) 3 (3) 1 (1) 4 (7) 8 (15)
Nyhetsformidlende 1 (I) 2 (21 I (5) 4 (6) 1 (II 9 (15)
An nonscrende!rneJdende 6 (7)
o
(1) 3 (5) Ion
10 (15)Fo!oreportasjer 1 (I) I (1) (I) 2 (21 ; (5)
_Tanker_ 3 (3) 1 (II ·1 (4)
Anne!
o
(1) I (I) 1(1) I (I)o
(1) 3 (S)Totalt 40(59) 60(69) '15(65) 71(92) 71(82) 287(367)
Merknader: Dc forste tallcne er antall anikler signen misjonrererj tjene- ste, tallene i parantes er det lotale antall anikler innen hver kalegori.
Kommenlarer: Oppseuet av dennc Labellen beroristor grad pa skjonns- messige vurderinger. Den bor derfor ikke presses. Srerlig er grensen mel·
10m stoff som cr gruppen under rubrikken tlRapponerende/presen- terende» og stoff i gruppa ~Fortellende/opplevelsesformidlcnde,.ofteny- lende. En har allikevel forsokt a foreta et skille eUer kriteriet: ligger vek- ten pa mer objektivt a skildre forholdene/situasjonen i et distrikt. institu·
sjon. osv. - eller ligger den pei a formidle subjeklivt mine opplevelser og inntrykk. de tingene som tilfeldigvis kom i min vei. Et annet problem er at en del av aniklenc er av en slik karaktcr at det forsavidt kunne reuferdig- gjore plassering under nere forskjellige av de i tabellcn oppsalte katcgo·
rier stoff. En har da forsokt a [oreta en skjonnsmessig vurdering av hvor hovedvekten Iigger. En har Leks. en anikkel som form idler en del inn- trykk fra en institusjon, men i sentrum star fortellingen om cn viss person ved institusjonen. Det er f0fst og frernst lJedkommelld~sII/storiesom skal fonclles. Anikkelcn er da telt rned under rubrikken «Ponrcuerende», sam men med bl.a. minneord over avdode medarbeidere, presemasjoner av bestemte personer 0.1. Grensen rnellorn de ovrige kategorier er imidler- tid som regel forholdsvis klar. Under rubrikken refererende er del talt mcd aile slags reJeraler coten det er fra synodemotcr, stevner, jubilecr,
arbeidermoter eller misjonrermotet. Under gruppa .. ReOckterendel vurderende- er tall med teoretisk stoff av et hvert slag. Leks.
misjonsteologiske/strategiske vurderinger. men ogsa stoff som vurderer kirkas arbeidssituasjon og framtidsplaner, forholdet kirke/misjon osv.
Under rubrikken «nyhetsformidlende» linner en mestepanen av del politiske/samfunnsoriemerte stoffet, mens rubrikken «annonserendc»
inneholder kane meldinger/kunngjoringer av forskjellige slag.
Klare utviklingslinjer over ti-ars periodcn er vanskelig a pavise pa grunnlag av disse tallene. Skiftningene fra ar til ar er heller ikke srerlig store for de Oeste kalegoriers vedkommende. En merker seg det slore opp- svinget i antaH artikler av rapponerendc/presemerende karakter i 1977/78. Delle skyldes imidlertid i hovedsak den fer omtalte anikkelse·
rien .NMS pA Madagaskar. (12 art. i 1977.7 art. i 1978). Aile artiklene i denne serien er talt med under denne rubrikken. Nyhetsformidlende stoff var del en god del av i 1976/77. mens 1978 tallet igjen er «normalt». Delle peker i retning av at okningen i 1976/77 ikke er uttrykk for noen klar ut- viklingstendens. men snarere har sammenheng med de omfattende politi- ske omveltningene pa Madagaskar de senere ar. og ellerdonningene eller disse.
Ellers merker en seg al historisk oriemert stoff hadde en kraftig 0PP- sving i 1978 (7 artikler) etter
a
ha ligget langt nede i 1976/77. Det for- holdvis hoye tallet i 1967 (4) skyldes kirkas 100-Ars-jubileum sam ble feiret del aret. Om oppsvinget det siste aret gir ullrykk for en tendens som vii vedvare, er det for tidlig a ha noen sikker formening om.FOf0vrig viser tallene at referater fra forskjellige arrangementer har en ganske bred plass i informasjonsbildet fra Madagaskar. Oct er mer av slikt stoff enn det er bade av skildring av enkellpersoner (portreuerende) og teoretisk stoff av forskjellig karakter (renekterende/vurderende).
105
8, Hva skrives det om?
Ternaer 1967 1972 1976 1977 1978 Sum
Fra arbeidt'l i distriktel g(8) 10{ 10) 8(9) 20(23) 10{ II) 56(61 )
Fra arbeidt'l/lilTI i institusj. 9(10) 7 (8) 8(9) 9( II) 8 (8) 41('16)
Turnt'er levangeliser. rnorke Sl rok 5 (5) 4(6) " ('I) 18(19) 31(34)
Enkellskjrbnrr 3 (5) 6 (9) 3(4} 6 (8) 5 (6) 23(32)
G<'nrrcllc gliml/inntrykk 2 (8) 6 (6) 1(6} 'I (7) 3 ('I) 16{31 )
Kirkelig ar\.>,llIenOIll N1\IS 4 (5) 5 (5) 5(5) 2 (2) " (4) 20(21 )
Kirke. kirkt'/misjon 2 (4) o(S) 2(2) 5 (8) I (2) 10( 19)
Polit ikklsam fun nsl iI' I (I) 2 (2) 2(7) 2 (4) 2 (2) 9( 16}
Korle meldingt'r/kunngjor. 6 (7) 0(1) 5(7) 1 (I) 12( 16)
Hislorit'/misjonshiswrie o('I) 3 (3) 4p) 7( 11)
Misjonsleologi / Sl rOll cgi I (I) 3 (4) 1{1 ) 2 (4) 7( 10)
Vckkclscs\.>ncgelsen 2 (2) 2{3) (I) 2 (2) 7 (8)
SwrsleI"IH'"r, ar\.>ci(\crmotn I (I) 3(3) (I) 2 (2) (7)
1\-'lisjona-rmolel 1 (I) 2 (2) 1(1) 2 (2) (I) 7 (7)
Ungclomsar\.>cidel I {I) (I) O( I} I (I) (2) 4 (6)
Minncord over gass.mcdar\.>. 2 (2) (I) o(2) 3 (5)
Telogisk arb.m.gass.forh. (I) 2(2) 1 (I) 4 (4)
Kvinnearbeidet I (I) 3 (3) ·1 (4)
Gassisk kultur/religion o(I) I (2) I (I) 2 (4)
Annel o(I) 4 (4) 3(5) 6 (6) (6) 17(22)
Totall 40(59) 60(69) '15(65} 71(92) 71 (82)287{363)
Merknader: Som i forrige tabell angir de forste tallene amaH artikler sig- nert misjona-rer i arbeid, tallenei paremes del tot ale antaH artikler inn- enfor hver temagruppe.
Stoffgrupper som har 3 artikler eller mindrei all er ikke fort opp spe- sieh, men registrert under «annet».
Kommentarer: Ogsa denne tabellen vii nodvendigvis i noen grad bero pa skjonnsmessig vurdering, og man kunne ogsa ha tenkt seg andre mater a ordne stoffet pa. Et hovedproblem er at mange av artiklene er av en slik art at de inneholder elememer fra nere forskjellige av de angitte emneom·
rader pa en gang. Ogsa her har vi da foretatt en skjonnsmessig vurdering av hvor hovedtyngdeniartikkelen/intervjuet ligger, og bare krysset av for
el lema pr. anikkel. F.eks. kan mange av arliklene om arbeidel i dislrik- lel innholde opplysninger/beskrivelser av gassisk religion og kullUr. Deue blir ikke regislren i denne labellen med mindre disse innslagene er sA Sler- ke al de blir anikkelens egenllige lema.
En grundig analyse av de enkelte punkter vii sprenge rammen for den- ne undersokelsen, sA vi vii her bare trekke fram cnkelte ting vi mener er vesentligc.
Det er neppe overraskende at glimt fra livet og arbeidet i distriketene og inslitusjonene (i all hovedsak hvor det ermisjon~rer)desiden topper sta- tislikken.
Mer interessante er lallene for «Tumeer/ eJXlllgeliserillgimorke slT,!k».
Vi har i lopel av de sisle ara fatt en cny type. misjon~rer,de sakalte
«evangelistmisjon~rer»,som skalla seg spesielt av dette arbeidel. Disse skal i mOlsetning til de ..gamic» distriktsstyrere ikke ha ansvar for det alle- rede etablerte menighetsliv. men ha som spesiell oppgave a soke opp landsbyer som ikke er beron av evangeliet - a na ut i nye omrAder med budskapet, emen de arbeider pa distriktsplan eller innen storre enheter.
Dette arbcidct er gitt topp prioritet bade av kirka og av misjonen, men sto allikevel meget svakt i informasjonsbildet til og med 1977. I 1978 fikk imidlenig dette stoffet en veldig oppsving - del ble faktiske plutselig den dominerende sloffgruppe med hele 19 artikler, eller 23 %av totalinfor- masjonen fra dette arel. Det er grunn til a lro at delle indikerer en ten- dens som vii vedvare, og at NMT's lesere dermed ctter hvert vii kunne danne seg et mer realistisk og kanskje nyu bilde av hedenskapets meget sterke - og kirkas yuersl svake - stilling i store deler av Madagaskar pr. i dag. Madagaskar er ikke bare «50Iskinnsoya» i norsk misjonshistorie.
Del er positivt at det er skrevet forholdsvis mye om kirke/misjoll. Dette har i stor grad sammenheng med den om legging og omstrukturering av arbeids- og ansvarsomrAdct som har funnet sted i lopet av de siste Ara, som en direkte folge av den nyc samarbeidsavtalen mellom NMS og den gassisk-Iutherske kirka - og som en indirekte folge av den politiske og na·
sjonale frigjoring og utvikling siden 1972. Positivt er det ogsA at kirke- lederne her ute har kommet ofte til orde om disse sporsmAlcne, hovedsa- kelig gjennom intervjuer. Pa den annen side er sporsmalel i liten grad tall opp pa bred basis i NMT. I mange av artiklene/imervjuene er kirke/misjon tatt opp noksa overfladisk og tilfeldig. Noe stereotypt er ogsa deue stoffet fordi det sv~nofte tas opp med utgangspunkt i sporsmalet:
«trenger man fremdeles misjon~rer pa Madagaskar»? Man kunne ha tenkt seg ogsa andre innfallsvinkler til dette emneomradel. I dag onsker aile. savel kirke, som misjonen og den enkelte misjon~rat den gassisk- 107
lutherstke kirke rna bli mest mulig uavhengig og sjolhjulpen pa aile omra- der. Samtidig 0nsker de alIer Oeste fremdelse misjoncererJ fordi man sam ansvarlige arbeidereseT at tida coda ikke er moden til a bryte disse band- ene. I denne situasjonen blir konflikten: formell selvstendighet-praktisk avhengighet den egentlige og viktigste problemstillingen innen omradet kirke/misjon. Dette er ikke bare en [jeTn, teoretisk problemstilling, men en konflikt aile - savel kirkas arbeidere sam den enkelte misjomer - fo- lerpaog sliter med til daglig. Jeg tenkerpaden vanskelige balansegangen mellom
pa
den ene sida:a
arbeide [ram mot en situasjon cia misjonen ikke lenger er cler, ogpa
den annen side: onsket oma na
lengst mulig idet daglige arbeidet her og nil.. I denne sammenheng kan en ogsa stille spors- malet om det faktum at viidag er ((degradert lil fOlsoldater" i en selvsten- dig kirke virkelig nar fram og forst as av informasjonens adressat, sa misjo- ncersentrert det meste av informasjonen var enda er. Det skrives enda lite om det arbeidet som drivesi kirka, som misjonen ikke er direkte engasjen i. Et unntak er her stoff om vekkelsesbevegelsen som hele veien har hatt en viss plass i informasjonsbildet. Det er vart inntrykk - pa tross av vi sse unntak - at det fremdeles er berettiget a stille sporsmal am det ikke for- midles et inntrykk av at misjon<rren har en finger med i spillet i nesten alt arbeid som drives i kirka. En eventuell misforstaelse i denne retning er na- turligvis ikke tilsiktet, men kan likevel bli en folge av maten misjonsinfor- masjonen fungerer pa. Blant annet kunne kanskje den for nevnte ide om en «kirkeledernes faste spalte" i NMT bote noe pa dette?Vi noterer ellers at det er skrevet en god del - og godt - ompolilik og sarnfunnslivi perioden etter 1972. Deue har v<rrt naturlig og har halt star interesse da landet har v<rrt i gjennom ustabile tider, og det sa godt som ikke har v<rrt dekket i norske massemedia for 0vrig. Denne informasjonen har imidlertid i hovedsak v<rrt drevet av en mann. Om den gode tenden- sen vii holde seg i framtida er avhengig av om andre folger opp.
Vi har allerede nevnt athistorisk orienlerle artikler fikk et veldig opp- sving i 1978 elter a ha veert helt borte i 1976/77. Etter vart skjonn er det positivt at histariske aspekter ved tjenesten og historisk orienterte over- siktsartikler far spille med i det informasjonsbildet vi skaper. Det horer med, ikke minst for relt a kunne beskrive og forsta situasjonen her og na.
Videre noterer en seg at misjonsteologi/slralegi, herunder prioritering av arbeidsoppgaver, har veert en del framme i NMT, s<rrlig i 1977. Det er forsavidt naturlig da delte sp0fsmalet har v<rrt viet stor oppmerksomhet og diskusjon i misjoneerkollegiet - bl.a. var det en av hovedsakene pa Misjonrermotet bade i 1977 og 1978. Dette henger vel igjen sammen med spesielt tre forhold; den for nevnte samarbeidsavtale mellom kirke og mi-
sjon, de vanskeligheter som bl.a. statens politikk har fort til ved mange av institusjonene hvor misjonen lenge har vrert sterkt engasjert og dessuten med den gassisk-Iutherske kirkes beslutning om A utvide sin arbeidsomrA- de til Aomfane hele Madagaskar - og misjonens eventuelle plass i en slik utvidelse. Positivt er det ogsa at hjemmeledelsen har vrert engasjen i de- batten omkring misjonsstrategi/prioritering av arbeidsoppgaver gjennom tre bidrag i 1977 etter formannens og assisterende misjonssekretrers Ma- dagaskarbesok. Misjonsl1letoder har det derimot kun vrert arbeidet med i en artikkel fra 1978. Denne er registrert i rubrikken «leologisk arbeid med gassiske forholdlt.
Dette er forovrig et emneomrAde som er svrert lite beron. BortseH fra nevte artikkel finner en en kronikk fra 1972 om kulturimpcria- lisme/misjon og en dobbeltkronikk fra 1976 som gir en presemasjon og teologisk vurdering av vekkelsesbevegelsen pa Madagaskar. For ovrig leter man forgjeves ener leologisk aTbeid med sikte pei spesielle gassiske forhold em en det dreier seg om kirkehistorisk arbcid, eller systematisk-teologiske vurderinger, tilreuelegging av etiske problemer, drofling av andre kirkesamfunn/okumenikk eller sporsmal som sorterer under praktisk teo- logi. Deae er vel en naturlig utfordring forst og fremst til de sam er knyt- tet til presteskolen og bibelskolene. Nok et «hull» rnA sies A vrere gassisk Iwllur og religion. Riktignok skrives det ikke sa rent lite om dette. Svrert mange artikler formidler enkelte sider - srerlig i forbindelse med enkelt- personer eller menigheter i konflikt mellom kristendom og hedenskap.
Dene blir imidlertid len usammenhengende og tilfeldig, og i svrert fA av de nevme artikler har dene stoffel egenverdi. Hovedvekten ligger gjerne pa andre ting, og ingredienser av gassisk kultur og religion trekkes inn for- savidt som det tjener i en stone sammenheng. Artikler sam kan betegnes som presentasjon av religionsfenomenologiske eller etnologiske forhold forekommer ikke i lopet av de fern arganger sam er undersekt her. Deae er beklagelig ikke minst pei bakgrunn av den lange og solide lradisjon rna- dagaskarmisjonrerer har pa nenopp dene feltet.
109
9. Hvilke institusjoner m0ter vi i NMT?
Institusjon 1967 1972 1976 1977 1978 Sum
Bekoaka (spedalskarbeid) 2\-2 I 2 7\-2
Bi belskoler I 2 2 5
Mangarano (spedalskarbeid) 3\-2 4\-2
Amboaloboka(bib,sk,for kv,) I 2 4
Den norske skolen 3 4
Presteskolen 2
Tombontsoa Uordbruk) 2
Vohipeno (skolearbeid) 1 2
Ivohibe (skolearbeid) 1 2
Andre 5 4 3 13
Totalt 10 8 9 11 8 46
Kommenlarer:Tabellen viser at det er spedalskarbeidet som har hatt den storste plassen i informasjonen fra institusjonene (26 %),men tendensen er synkende de siste ara - i aile fall for Mangaranos vedkommende. Den- ne utviklingen synes a harmonere godt med den betydningen spedalskar·
beidet hadde for og har i dag,
Noe overraskende er det kanskje at institusjonsarbeidet ikke har dekket
«mer» enn 11-12 % av totalinformasjonen fra Madagaskarilopet av de 5 argangene som cr undersokt. En kan vel konstatere at distrikts- styrere/evangelistmisjon<erer har v<en mer aktive bidragsytere enn insti- tusjonsmisjoncerene. For ovrig synes utviklingen fra ca. 1/6 av totalinfor·
masjonen i 1967 til ca. 1/10 i 1978 a v<ere en naturlig utvikling med tanke pa den - i aile fall i tcorien - forsoksvise nedtrapping av van engasje·
ment i en del institusjoner.
Det er pafallende hvor svakt presteskolen/bibelskolene - til tross for en viss bedring i 1978 - star i informasjonsbildet. Bare 7 av tilsammen 367 anikler fra de 5 ara som er undersokt bringer stoff fra disse (bibelskolen for kvinner her ikke medregnet) - til[fOSSfor at dette er sterkt prioriterte arbeidsgrener savel av kirka som av misjonen.
En ting som slar en ved gjennomlesningen av stoffet fra institusjonene er at det ikke kan sies a v<ere tilstrekkelig klan og apent redegjort for de betydelige vanskeligheter man strir med ved en del av disse for tiden - Leks. pa skole- og helsesektoren. En merker seg ogsa at en~elbetydelige
institusjoner savnes pA tabellen da de ikke er represemert med mer enn en artikkel i lopet av de 5 Argangene som er undersokt.
Noen refleksjoner om informasjonen i 1967 komra informasjonen pr. i dag. Konklusjon.
En del momenter som framkommer direkte av det tallmaterialet som er framlagt har vi allerede kommemen. Bl.a. har vi kunnet oppspore en viss forandring eller utvikling nAr det gjeldcr bruken av intervjuformen, vide- re nAr det gjelder hvem som kommer til orde i informasjonen, i hvilken arbeidsperiode det skrives og ogsA i nocn grad nAr det gjelder forholdet mellom de enkelte temagrupper. Vi skal nA forsoke A formidle noen inn- trykk vi har fAu ved gjennomlesningen av materialet nar det gjelder stof- fets karakter eller mAten det skrives pa.
Det er da van inntrykk at stoffet har gjennomgatt en viss karakter- forandring i lapet av ti-ars perioden - noe som ikke uten videre kan di- rekte utledes av de tabellene vi har brakt oven for . I de senere ara har en inntrykk av at misjona:ren, nAr han/hun skal bringe informasjon til NMT. gjerne seuer seg ned og forsoker a formidle noe en neuopp har opplevd - og er opptau av akkurat na. Foigelig fAr stoffet et impulsivt, levende preg - det blir i stor grad fonellende, beskrivende, refererende.
formidlende av inntrykk. Samtidig er det vAn inntrykk at deue var noe annerledes i 1967. Stoffet var cia ofte mer presenterende, rapponerende, systematiserende, og fikk kanskje i sterkerc grad fram de SlOrre linjer og sammenhenger. Muligens treffer vi noe av det vi vii ha fram om vi benyt·
ter oss av to stikkord fra moderne filosofi: aeksistensielll'nformasjon» - aobjekliuerende informasjon». Selvsagt finner man mye informasjon med et ...eksistensielt- preg ogsA tidligere. og selvsagt bringes det ogsa «objckti- verende- informasjon i dag, men vi syncs allikevel A kunne spore en viss utvikling i nevnte retning.
Om deue er riktig, rimer det godt med den utvikling vi registererte ita·
bell 6: at det i dag er de .ferske_ misjona:rer sam domincrer i informa- sjonsbildet - og i det hele tau reflekterer det vel det generasjonsskifte sam har foregau i misjona:rflokken pa Madagaskar. Aile kan i og for seg drive dct vi har kalt «cksistensiell informasjon., men a drive «objektiveren- de informasjon» krever i storre grad innsikt, oversikt og kunnskaper. Ten- densen til «eksistensiell informasjon» harmoncrcr og godt f.eks. med mangelen pA teologisk arbeid med spesielle gassiske forhold og framstil- linger av kultureJle og religiose fenomener. I denne sammcnheng mA det imidlenid ogsA innskytes at 1978 Argangen amyder at denne tendensen er i ferd med a snu seg. Blam anoet er anikkelserien ... NMS pA Madagaskar»
(som begynte i 1977) og de mange aniklene (7) sam trekker fram historis·
III
ke aspekter ved tjenesten en indikator pa dette. En synes a spore en storre vilje til oversikt og helhetsforstaelse i 1978 argangen enn man gjorde tidli- gere.
Styrken ved «eksistensiell informasjon» er at stoffet blir spontant og lev- en de - at leseren far anledning til a leve med i misjoncerens og kirkas daglige liv enten det er preget av gleder eller skuffelser. Dessuten bidrar det til a hindre at en spesieJl gruppe kommer til a dominere informasjo- nen ved at et storre amaH har forutsetning for a ta del. Svakheten ligger apenban i at informasjonen loper risikoen for a bli overJladisk og usam- menhengende slik at proporsjonene utviskes og helhetssynet og oversikten gar tapt for lescren. En overdynges av enkellopplevelser, sma glimt og tanker - ofte levende og engasjerende fortall - men hjelpes ikke i til- strekkelig grad til a leve seg inn i og danne seg et helhetsbilde av misjonens og kirkas situasjon og liv til en hvcr lid. Delle rna den mer «objektiverende informasjon» bote pit.
A
finne den riklige balansen her synes a vcere en av de store utfordringene i misjonens informasjonsarbeide: en skal skape«varme hjcrter» - utfordre og inspirere til fornyet tjeneste, men samlidig skal en ogsa skape forslaelse og fellesskapsfolelse og formidle innsikt og kunnskap. Delle er hver ny «informasjonsgenerasjons» utfordring. Tidene forandrer seg og stiller stadig nye krav ogsa til·informasjonen. Skal vi la opp utfordringen og kommc videre er det vikdg at det arbeides planmes- sig og bevisst med informasjonen - ogsa i NMT.
