Visning av Fra misjonærens synspunkt: Misjon og misjonsinformasjon- etter 50 år i Etiopia

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 111999 55

Fra misjonarem

Misjon og misjonsinformasjon

- etter 50 i r i Etiopia.

ARNE TOLO

I 1998 er det femti i r siden norsk misjon begynte sitt arbeid i Etiopia.

Det norske lutherske Kinamisjonforbund' hadde ti1 da bare vzrt engasjert i Kina og Mandsjuria. Arsaken ti1 at misjonens generalfor- samling alt i 1946 besluttet i undersmke muligheten for arbeid i Etiopia, var b1.a. en henvendelse fra ledelsen i den svenske misjons- organisasjonen Evangeliska Fosterlandstiftelsen. Utfordringene denne misjonen matte i Etiopia etter krigen var s i mange og omfattende at de vendte seg ti1 Kinamisjonsforbundet for i f i det ti1 i g i inn i de utfordringer de selv ikke maktet i fmlge opp."

Hvordan ble misjonaerene og deres budskap mottatt?

Misjonzrene fikk en uventet positiv mottagelse. Det gikk ikke lang tid fmr de begynte i rapportere om dette. De konstaterte snart at blant Sidamafolket, en av de folkegruppene de fmrst begynte arbeid blant, var det ikke protestantiske kristne. Men det tok ikke lang tid f0r de kunne berette om forandring. I NLMs irbok i 1950 skrev misjonzr Magnar Magermy at xfolket er ferdige ti1 i ta imot evangeliet i same lnon som vi er i stand ti1 i gje dei det. Fri mange kantar kjem bide hovdingar og andre og ber om hjelp; men vi har hittil makta i hjelpa berre f i av dei.J

Situasjonen var likevel ikke fri for motstand og negative reaksjoner.

Magermy sier i samme rapporten at "de lokale styresmaktene har gjort alt dei torde for i hindra og skada oss, og det ville ikkje Vera rett i

seia at dette ikkje gjev oss mykje bry og mange vanskar. Men det jam- ne foket har vore opne og velviljuge, serleg stammefolket.,,

Rapporten ti1 Magermy skulle vise seg i bli typisk for framtidig informasjon om NLMs arbeid i Etiopia. Vekkelsen ble det gjennomgi- ende temaet i denne informasjonen. Samtidig ble det ogsi fortalt om motstand fra Den etiopiske ortodokse kirke og fra lokale styresmak- ter. I ettertid m i en kunne si at dette saklig sett var dekkende infor- masjon. For norsk misjon har vel aldri f0r eller siden opplevd noe til- svarende det som en har sett i Etiopia. I s i fall matte det vel v z r e den omfattende vekkelse en i sin tid var vitne ti1 p i Madagaskar. Alt taler for at NLM-historikeren Oskar Handeland hadde sine ord i behold n i r han under NLMs 75-irs jubileum i Bergen i 1966 omtalte utvik- lingen i Etiopia som "eventyret i v i r ytremisjon.. Handeland sammen- lignet utviklingen i Etiopia med Misjonssambandets arbeid i Sentral- kina. Etter 50-60 i r s arbeid der, hadde ein vunne ein kristenflokk p i 4-5000 personer. Etter 16-17 i r i Etiopia derimot var tallet 13.000.

"Heile folkegrupper synes vera i sig mot den kristne kyrkja., sier Handeland! Denne utviklingen har fortsatt, og vekkelsesbevegelsen i de evangeliske kirkene er fortsatt like sterk. I Sidamagruppa der misjonzrene ikke fant evangeliske kristne i 1949, er det i dag ca. 1,6 millioner kristne av en totalbefolkning p i 2 rnilli~ner.~

Har misjonshformasjonen vaert dekkende?

Ovenfor har jeg alt understreket at misjonsinformasjonen om Etiopia for s i vidt har vzrt dekkende. En har klart fitt fram at det har vzrt vekkelse og e n svzrt positiv mottagelse av evangeliet. Spmrsmilet er likevel om ikke denne framstillinga ble for generell og stereotyp.

Vekkelsen i Etiopia ble et gjennorngangstema uten at e n egentlig ana- lyserte nzrmere irsakene bak vekkelsesbevegelsen. Informasjonen var ogsi vellykket i og med at den virket positiv for i formidle beho- vet for stmtte ti1 arbeidet. Magnar Magermy som i mange i r var en av lederne for NLMs arbeid i Etiopia, har innrmmmet at de var noksi bevisst p i at de informerte som de gjorde. Med den ensidige informa- sjonen om vekkelsen maktet en i f i entusiastiske misjonsvenner som stadig ga mer ti1 arbeidet i Etiopia. Det gjaldt i styrke og oppmuntre misjonsinnsatsen og givergleden i N ~ r g e . ~ Erik Kjebekk har bekreftet at slik informasjon var av betydning for misjonens heimearbeid. "... de mange oppmuntrende meldinger fra misjonsmarken om framgang for Guds rike tilskyndet ti1 e n stmrre misjonsinnsats ogsi i Norge..,'

Som en forelmpig konklusjon kan en hevde at misjonzren infor- merte om at det stadig ble vunnet nye kristne og at det ikke skjedde uten motstand. En gjorde bruk av en triumfalistisk historiebeskrivelse.

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON l / l W 9 57

En kan innvende at misjonzrene ga seg aldri ut p i i analysere det som skjedde utenfor kirkens vegger, men som hadde stor betydning for det som skjedde inne i kirkehuset. De bakenforliggende irsaker ti1 vekkelsen fikk en av den grunn ikke fram.

Kritikk mot misjonens informasjon

S o ~ n en fmlge av den ensformige miten i informere p i , var en heller ikke i stand ti1 i gi et klart bilde av den kultur, det land og folk en var satt ti1 i arbeide i. I de senere i s har det vzrt reist kritikk mot den miten misjonen og misjonzrene informerte p i .

For noen f i i r siden ble det skrevet fire hovedfagsoppgaver i histo- rie ved universitetet i Trondheim om NLMs misjonsarbeid i Etiopia.

Dette var et interessant prosjekt fordi det var fmrste gang NLMs kilde- materiale fra Etiopia ble gjort ti1 gjenstand for studier av personer utenfor misjonsmiljmet. De fire kandidatene brukte ston sett samme kildematerialet som bestod av publisert og upublisert stoff fra NLMs hovedarkiv. I tillegg ti1 i g i kritisk gjennom "Utsyn", misjonens irbm- ker og baker skrevet av misjonzrer, hadde de ogsi adgang ti1 sta- sjonsdagbmker, forelegg og referat fra misjonzrkonfe~ansene.~

Oppgaveskriverne er kritiske ti1 det skriftlige materialet de har brukt, noe som m i forventes n i r e n mnsker i granske historien seri-

@st. I sin kritikk understreker de at det gjennomgiende es misjonen, misjonzrene og deres institusjoner og prosjekt som stir sentralt i informasjonen i arkivet. De brune ansiktene er dessverre f i , og lokal- befolkningen kolnmer lite ti1 orde i misjonens informasjon. De nasjo- nale medarbeiderne og grasrotfolket Ute i periferien, som ofte bar de tyngste byrdene og gikk de fleste mila, ble svakere portrettert enn misjonzrene. Etiopere ble ti1 og med ikke nevnt ved navn i billed- tekster, selv om de var avbildet sammen med navngitte norske misjo- nzrer. Forfatterne mener at kritikken ikke bare rammner misjonzrene, men like mye misjonens informasjonsarbeidere heime. En hadde ikke alltid s i stor interesse for miljaet og omgivelsene ti1 de e n var sendt til. I det hele var misjonsfortellingene svake i i skildre sosiale, politis- ke og religimse forhold.

Unni Krogh nevner spesielt at i ~Utsyn" var politiske hendelser s i i si fravzrende. Hun understreker det pifallende i hvor lite oppmerk- somhet de politiske og sosiale forhold i Etiopia fikk, selv fmr og etter revolusjonen. Selv et begivenhetsrikt i r som 1974, med revolusjon og o~nfattende politiske omnveltninger, ble nxrmest forbigitt i stillhet i misjonens hovedorgan. Rett nok fant Utsyn plass ti1 en notis og en artikkel om revolusjonen. Det manglende stoffet om revolusjonen ellers ble av redaksjonen forklart med Utsyns produksjonstid p i to-tre

uker. Videre ble det sagt at = n i som fmr, er det for mvrig viktigst - bide i selve arbeidet og i informasjon - i fortelle om Guds rikes framgang ved forkynnelsen av evangeliet. All annen informasjon i Utsyn vil v z r e underordnet dette."

Noe av samme kritikk ble hevdet av Pi1 Repstad allerede i 1974. I regi av Egede Instituttet og Institutt for Statsvitenskap ved universite- tet i Oslo gjorde han e n innholdsanalyse av de tre stmrste norske misjonsbladene. Han var sxrlig interessert i i f i fram hva misjonsbla- dene skrev om u-landsproblemene.

Repstad fant at sxrlig Utsyn var individorientert og slik representer- te en personalistisk utviklingsfilosofi. I fmlge Repstad blir u-landa sin fattigdom lokalisert ti1 s m i grupper og enkeltpersoner. At stmrre mate- rielle og stmkturelle forhold for eksempel kunne forklare den sosiale situasjon, synes i vxre en ukjent problematikk for informasjonen gjennom misjonens publikasjoner. Misjonsperspektivet er alltid sen- tralt i denne sammenheng, verden blir beskrevet og vurdelt fmrst og fremst ut fra kirkens og verdens kir. Typisk i s i mite er et utsagn fra en misjonxr:x( ... ) La politikk vxre politikk! Vi er utsendt for i forkyn- ne livets ord.JO

Politiske, sosiale og kulturelle fomtsetninger for vekkelsen I mitt doktorarbeid" som ble avsluttet i febmar 1998, var jeg opptatt med i finne om det var politiske, sosiale og kulturelle forhold som fungerte som dmripnere for det kristne budskap, spesielt i den etnis- ke Sidamagruppa.

Det gikk ikke lang tid far jeg oppdaget at kildekritikken referert ti1 ovenfor, var berettiget og at kildene tilgjengelig i misjonens arkiv ikke var tilstrekkelige ti1 i belyse min problemstilling. I misjonens informa- sjon var det lite stoff som kunne for eksempel belyse politiske og sosiale spenninger i lokalsamfunnet. Heller ikke var beretningene i Utsyn og irbmkene egnet ti1 i gi et bilde av spenningen mellotn det politiske sentmm og periferi.

Ni fant jeg likevel at det ikke var fullt s i mangelfullt som det fmrst kunne se ut. Magnar Magermy som var en av de fmrste misjonzrene i Sidama, skrev nemlig alt p i 1950-tallet en bok og e n artikkel i tids- skriftet Fast Grunn der han gir et bilde av de ridende politiske og sosiale forhold. B1.a fir han fram spenningene tnellom Amhara- gtuppen, herskergruppen i landet og deres motpol, b1.a. stammefol- kene i s0r. Han fir tydelig fram at det her er spenninger som gir til- bake ti1 slutten av 1800-tallet da hmvdingedmmmene i landet ble inn- lemmet i "Stor-Etiopia,, under ledelse av keiser Menelik 11."

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 1/1999 59

Muntlige etiopiske kilder

I mange1 av nok skriftlige kilder ti1 i belyse utviklingen gjennom de siste sytti ira, var jeg henvist ti1 i dokumentere det historiske forlmp ved i bnlke muntlige kilder. Lenge ble muntlige kilder i historieskriv- ningen regnet som mindre troverdige enn skriftlig materiale.

En var opptatt med at minnet var upilitelig p i grunn av at det var retrospektivt. Fordi det ofte var lang avstand mellom opplevelse og beretning, kunne det fmre ti1 glemsel eller fordreining av det som hadde hendt. Sxrlig ut fra historismens stisted var det nmdvendig i minne om at minnet og hukommelsen var asubjektive., og fmlgelig kunne tilslmre den ,'objektiven sannhet.

Gjennom de siste tiir har muntlige kilder blitt mer og mer brukt og aksepten soln grunnlag for historisk dokumentasjon. Internasjonalt er det nok i vise ti1 det banebrytende arbeidet ti1 Ian Vansina og Ki- Zerbo i UNESCOs omfattende Afrikahistorie. I Norge har bide Knut Kjeldstadli og Dagfinn Slettan betydd mye i denne sammenheng. I fmlge Slettan har den muntlige metoden gitt over fra i vzre kildekri- tisk tvilsom ti1 i vxre helt ut akseptert. ^{l 3}

I Afrika der muntlige tradisjoner har hatt en langt stmrre betydning enn skriftlige tradisjoner, er det helt avgjmrende at en bmker muntlige kilder for i fA fram det som har skjedd.

I min tid soln misjonxr i Smr- Etiopia fra 1974 ti1 1990 hadde jeg stor interesse og glede av i lytte ti1 mine lokale medarbeideres beret- ning om deres nxre fortid, men ogsi historien i lengre perspektiv. I det siste tilfellet, nir det gjaldt de lange linjer i historien om Sidama- folkets opphav og fedre, deres flytting og bosetning, hadde beret- ningene mytens preg.

I 1995 og 1996 fikk jeg anledning ti1 i foreta systematiske feltanaly- set der jeg foretok en lang rekke intervjuer for i f i tak i den historis- ke utvikling i Sidama de siste sytti ir. Slik fikk jeg samle omfattende kvalitative data ved i foreta etnografiske intewjuer. Av de 52 perso- ner jeg intervjuet var de fleste eldre kvinner og menn som hadde opplevd forandringene som hadde funnet sted i Sidamasarnfunnet.

Noen av dem har vxrt en del av den evangeliske bevegelse helt fra de fmrste menigheter ble gn~nnlagt og er fortsatt ledere i lokale for- samlinger. Men jeg intervjuet ogsi personer som ikke var blitt med i denne sammenheng, men i stedet fortsatt tilhmrte den tradisjonelle etniske religion. Flere av mine informanter hadde ogsi vxrt aktive i lokaladministrasjonen og i det politiske liv.

I tillegg ti1 mine egne intewjuer fikk jeg ogsi adgang ti1 i bruke muntlig materiale som Dr. Gustav Ar6n har samlet i 1971

-

salnme informantene som han. Han hadde ogsi intervjuet enkelte informanter to ganger, fmrst tidlig p i 1970-tallet og s i ti i r senere. Nir det gjelder de informanter vi hadde felles, var det interessant i kon- statere hvordan liistoriene stemte overens selv om det var et spenn p i 25 i s rnellom tidspunktene de ble nedfelt. Historiene stelnte stort sett overens selv om de var nyanserte n i r det gjaldt detaljer i framstil- linga, noe som er naturlig n i r det dreier seg 0111 muntlig form.

BMe skriftlige og muntlige kilder

Som nevnt var misjonzrenes informasjon mangelfull og ikke tilstrek- kelig for i gi et bilde av den misjons- og kirkehistoriske umikling i Sidania. Det betyr likevel ikke at dette materialet ikke kunne brukes.

Det viste seg netnlig at dette materialet var svxrt nyttig der det mnunt- lige kildematerialet ikke var tilstrekkelig. Det galdt sxrlig i spmrsrnilet om kronologi. Ved i gjmre b ~ u k av e n kombinasjon mellom skriftlig og muntlig materiale lot det seg gjmre i datere d e forskjellige hen- dingene innenfor en kronologisk ramme.

Misjonaerenes mangelfulle informasjon

Hva var glvnnen ti1 at misjonaerene ikke skildret sosiale, politiske og kulturelle forhold i sin framstilling? I ettertid hat flere av misjonzrene forklart at de var klar over spenningene. At det var tilfelle ti1 en viss grad, viser Magermys bok og al-tikkel i Fast Grunn. Grunnen var like- vel at misjonzrene var bevisst p i at de var gjester i landet, og derfor skulle de ikke blande seg i vertslandets politikk. Det er ogsi klart at keiser Haile Selassie I spilte en viktig rolle da NLM tok opp sitt arbeid i Etiopia. Dersom han personlig ikke hadde gitt inn for i i p n e dmre- ne for norsk misjon, ville ikke misjonen hatt ~nulighet ti1 i begynne.

Misjonaerene var derfor forsiktig med i skrive om spenningene mel- lom keiserens reginie og stammebefolkningen Ute i periferien. De kunne da lett kolnme i fare for i fornaerme ham som de ansi som sin n z r e medspiller.

Det er ogsi gmnn ti1 i tro at selv om noen av misjonzrene hadde en viss kjennskap ti1 politikk og kultur i sine omgivelser, var de fleste misjonxrene uvitende om det meste. Det var ikke deres interesse, og de s i det ikke som sin oppgave i blande seg inn i interne forhold.

Tasgara Hirpo, en tidligere leder i Mekane Yesus kirken i Etiopia, gjorde meg e n gang oppmerksom p i at det hele mitte forstis ut fra misjonxrenes bakgrunn i Europa. De stod nemlig i e n pietistisk tradi- sjon, misjonxrenes og evangelistenes siktemil var i vinne sjeler, og de skulle derfor ikke vxre opptatt med mindre viktige forhold. Nir det gjaldt i sende infor~nasjon heimover, understreket en at .ni soln

NORSK TIDSSKRIFT FOR MlSlON 1/1999 61

fmr, er det for mvrig viktigst - bide i selve arbeidet og i informasjonen

-

All annen informasjon i Utsyn vil v z r e underordnet dette.d4 Dette synspunktet ble hevdet i forbindelse med at bladet Utsyn ikke hadde gitt noe plass ti1 omtale av revolusjonen i 1974. Men dette var syns- punkt bladet hadde stitt for ogsi tidligere mens keiseren regjerte.

Typisk er et utsagn fra 1971: "La politikk vzre politikk! Vi er utsendt for i forkynne livets ord!.l5

Konklusjon

Etter 50 i r s arbeid i Etiopia foreligger det mye historisk materiale som belyser arbeidet. Informasjonen heimover er i hovedsak rettet mot misjonsfolket. Forkynnelsen av evangeliet var det grunnleggende tema, noe som ser ut ti1 i ha styrt valg av stoff og formidlingsform.

Det var viktig for misjonen i kunne vise hvordan evangeliet gikk fram og arbeidet lyktes. Dette ble en sterk motivering for misjons- vennene ti1 i stmtte arbeidet.

Informasjonen ga likevel ikke et bilde av hva som egentlig rmrte seg i folket. Den ga heller ikke en analyse av sosiale og politiske for- hold som kunne forklare grunnen ti1 at stammefolket i flokkevis for- lot sin tradisjonelle religion og gikk over ti1 evangelisk kristendom.

For i f i dette belyst er e n avhengig av i hente inn den informasjon som ligger i lokalbefolkningens opplevelse av fortida.

Noter

1. Fra 1949, Norsk Luthenk Misjonssamband.

2. Misjonsforstander Nils Dahlberg i brev ti1 Misjonier Peer Stjsrne 17.06. 1946 3. Arbok NLM 1950, s. 50.

4. NLM. Men Gud*lau Vekt, Oslo 1966 s. 15.

-

5 1'11,. 1994 IJupu131t~,n .and l~c,.is~ng rentu, of l:tltiopl~ .4,I<11.. Al>al,d. Junc 1990 6 . \Iarl:tnnc Olwn. E I I C ) ~ , ! ~ ~ sku1 I ull hnrl 1r111,kke itix hetrder 111 G~rrl Trumw 1995.

s. 18.

7 . Kjebekk, Erik, Venlen forKrrrttis, Oslo 1991, s. 294.

8. Bnlun Vibeke: Nonk Lutbe,sk Misjonssamband i Etiopia 1948-1971. Etablen'ng og slralegi, Tronls0 1995. Krogh Unni: Bilder au Etiopia; Noiske Miyonarer i Sar-Etiopia 1948 - 1974, Troms0 1995. Olsen Marianne A,: Etiopia skal i all b a t utrekke sine hefzder ril Gnd (Salme G8,32j. En afmlyse au moftakeli~heten for nomke mujoncerers budskap og utviklingsarbeid i ~id&no og ~oranafoket, 1&8 - 1974. Tromss 1995.

9. Krogh, Unni 1995, s. 14.

10. NOTM 1974, 5.16. Utsyn nr. 18. 1971.

11. Tolo, Arne: Sidafna andEthiopia. TheEmeigence of tbeMekane Yesus Church in Sidama. Sfudia Missionalia Upsaliensia. LXX. Uppsala 1998.

12. Magerey, Magnar, Nye Spor i gamaL jord, Oslo 1956. Og "Afrika glestingstid~

Fast Gmnn nr. 4 1955.

13. Vansina, Ian: Oral Tradition, London 1969; Ki-Zerbo (ed.) General History of Africa, London 1981. Kjeldstadli, Knut: Foriida er ikke hva den en gang war, Oslo 1992. Slettan, Dagfinn: Minner og kulturhistorie. Teoretiskeperspektiv, Trondheim 1994.

14. Utsyn nr. 34/1974, s. 4.

15. Utsyn nr. 18/1971. Og NOTM 1974, s. 14.

Arne Tolo, f. 1946, Misjonsskolen Fjellhaug 1971, cand. teal. MF 1973.

Misjonzr i Etiopia (NLM) 1974-1990. Lzrer ved Fjellhaug Misjons- hmgskole fra 1990. Doktorstipendiat Norges Forskningsrid 1994-1997.

Dr, theol. fra Uppsala Universitet 1998 p i avhandlingen "Sidama and Ethiopian. The Emergence of the Mekane Yesus Church in Sidama."

1. amanuensis ved Fjellhaug Misjonshmgskole fra 1998.

Missionreports from Ethiopia

-

In 1998 it is 50 years since the Norwegian Lutheran Mission began its enterprise in Ethiopia. Since then the missionaries have seen tremen- dous results of the work. The missionaries were very much aware of the need to report good news when approaching the mission's fri- ends back home in Norway. However, their reports became stereoty- pical. Information about the political, social and cultural situation was very much missing. Thus, to write the history of the mission and the local church history, one has to make use of local, oral sources.