Visning av "Partnership"- utfordringar til norsk misjon

NOR5K TlD55KR[FT FOR M[5)ON 3/1994

«Partnership» -

utfordringar til norsk misjon

OLGA DYSTHE

171

Sidan det sentrale ordet -partnership" er gjengitt pa engelsk i det em net eg har fatt oppgitt, er det merliggande a dra den slutninga at det star for noko som enno ikkje har slatt rot i norsk misjonstenking.

Nar det dessutan i programmet blir knytta til -de internasjonale oku- meniske fora", kan det for enkelte vere eit signal om at her ma ein vere pa yak!. Men mi forstaing er at det i dag er brei tilslutning til dei prinsippa som "partnership,,-tenkinga byggjer pa, ogsa innan Lausan- nerorsla som norsk misjon er n::er knytta til. Misjon er ikkje lenger noko som dei kvite kyrkjene i Vesten driv overfor farga folkeslag

"ute". Kristendommen sitt tyngdepunkt har flytta seg til andre konti- nent, og det i seg sjolv endrar den tradisjonelle oppfatninga av misjon. Det er ikkje lenger sa opplagt at det er "vi" som sender og

"dei" som mottar, - i prinsippet er bade "moderkyrkjer" og "dotterkyr- kjer" sendarar og mottakarar og denned blir vi -sosterkyrkjer". Det grunnleggande i -partnership,,-tenkinga er at vi har fatt misjonsopp- draget felles og at vi derfor er -partnarar" i misjon. Det gir eit anna perspektiv pa forholdet mellom kyrkjene heime og ute. Eg vel a bruke eit norsk UltIykk, "partnarskap i misjon", for a markere at dette pa ingen mate er eller bor vere framande tankar i norsk misjonssam- anheng. Men det er ofte eit langt steg fra prinsippiell aksept til det gjennomsyrer praksis. Eg er ingen teolog, og har valt a ta utgangs- punkt i mi eiga erfaring som misjonsinteressert kyrkjelydsmedlem og i det eg har fatt kjennskap til og opplevd gjennom kontakt med kyr- kjer gjennom i Det lutherske verdsforbundet (LVF). Ein del av dei utfordringane eg tar opp, vii vere sjolvsagde for nokre og aktuelle for andre, for "norsk misjon" er ikkje noko eintydig omgrep.

172 NORSK TIDSSKRlFT!'OR /IlISJON 3/1994

Kven er partnar i misjon her heime?

Den f0rste lIlfordringa eg vii kome med, er knyn til sp0rsmalet: Kven er det eigenlleg som erpar/nari misjon her heime' I lItgangsplinktel tenkte eg pa Den norske kyrkja og det faktllm al misjon i stor grad blir ivaretatl av misjonsorganisasjonane, med c1et resultat at mange ikkje oppfaltar misjon som noko som angar dei. Del fell dei ikkje inn at c1ei er partnarar i misjon, - det er del andre som tar seg avo ^Men samtidig som eg trur vi har noko a Ixre av korleis andre kyrkjesam- fllnn inlegrerer misjon i den vanlege verksemda, stiller eg ogsa sp0rsmalet til dykk: Kven er misjonspartnar'

Hovlldpoenget mitt er: Del er heile Glids kyrkje her heime som ma oppfatte seg som parmar, ikkje bene ·dei med spesiell interesse for misjon., anten dei no er organiserte i misjonsorganisasjonar innan Den norske kyrkja eller dei dannar spesielle misjonsringar og grllp- per innan dei andre kyrkjesamfllnna. Utfordringa i kvar av kyrkjene vare er at kvart einaste mecllem ser seg sj01v som ein del av eit glo- bait fellesskap, med del i eit ansvar som partnarar i misjonsoppdra- get, lite og heime.

For ikkje a bli misforstan vii eg lInderstreke at misjonsorganisasjo- nane har si spesielle oppgave innan Den norske kyrkja og at dei trengs framleis. Forkynninga av evangeliet for lInadde folkeslag og hjelp til kyrkjer lite vii alltid ha behov for menneske som er bren- nande i iver for nettopp dette oppdraget. Samtidig ma vi i dag pa ein ny mate integrere misjonsengasjementet i kyrkja sitt liv. Den samta- len som starta i forkant av Kyrkjem0tet, lmi f0re til konkrete tilrak, f0rst og fremst for misjonsoppdraget si skliid.

Tre heilt praktiske og konkrete lIlfordringar: Begynn med a arran- gere ein mel1lgbe/ens misjonsdagder aile misjonsorganisasjonane pre- senterer sitt arbeid og der lItfordringane fra kyrkjene lIle blir synleg- gjort. Del b0r f01gjast opp av at lokale misjonCf!rm; lIansell organisasjol1 og kyrkjesamji./.I1I1, blir regelmessigejorool1semne i gudsle- lies/a og informasjon fra desse misjonxrane blir kanalisert til kyrkjely- den. Det gir nxrleik til misjonsoppdragel og er ein f0resetnad for a oppdage kva ansvar vi hal' som partnarar. Den treclje konkrete lltfor- dringa er til misjonsorganisasjonane nar de far beslifkjrd slifs/erkyrkjene IIle: Ikkje hald dei innan eigne rekker, men bring dei ogsa inn i den lokale kyrkjelyden og la dei m0te menneske med tilsvarande oppga- ver innan kyrkja pa lokalt eller nasjonalt niva. DeLLe har eg fan for- midla som eil sterkL 0nske fra s0sterkyrkjer lite, og for dei har deL neL- topp med a bli tatt pa alvor som pannarar. SamLidig synleggjer det at vi star saman om misjonsoppdraget innan Den norske kyrkja.

Men det er ei anna side nar det gjeld sp0rsmalel om kven som er

NORSK T1DSSKRltT FOR MISJON 3/1994 173

parlnarar i misjon, og det er den 0kumeniske. Vi er samde om at vi er felles om oppdraget ogsa pa IVers av kyrkjesamfunn, men har det konsekvensar i praksis, heime og ute? Er dette aspekt som de er opp- tatt av innan Norsk Misjonsrad'

Er misjonskyrkjene sin misjon vir misjon?

Nar eg sa vender blikket lItover, vii eg ta utgangspunkt i noko av det mest gledelege eg har fatt kjennskap til gjennom arbeidet i Avdeling for misjon og utvikling i LVF: Korleis kyrkjer i Afrika og Asia i aukal1de grad er by/fa drive silt eige misjomarbeidpa eige kontinent eller til og med pa andre kontinenl. Ut fd ei forstaing av at misjon er eit heilt n0dvendig uttrykk for kyrkja silt liv, er det gledeleg fordi eg trur misjona"rar fd den tredje verda kan ha fa"rre barrierar a vinne over enn misjona"rar som kjem fd den vestlege verda. Det eg ikkje veit, men som eg utfordar dykk pa som representerer norsk misjon, er om de ser pa slik misjon som ein del av dykkar eiga misjonsverk- semd, ei forlenga hand, sa og seie. Gir de l.d. konkret 0konomisk st0tte til misjonsprosjekt som s0sterkyrkjene initierer, inngar det som ein del av den informasjonen de bringer til givarane her heime, og oppfordrar de til at pengar gitt her heime blir kanaliserte pa denne maten? Sj0lv synes eg det ville vere fantastisk a vere med a st0tte slik

·andregenerasjons-misjon•. Men eg veit heilt konkret at for ein del kyrkjer ute er det sVa"rt problematisk a finansiere eiga misjonsverk- semd fordi dei slit med sin interne 0konomi.

Utan a ga na"rara inn pa det, vii eg ha nemnt at eg synes det Iigg ei utfordring i den type misjonstenking som Mil Edvardsen star for, nemleg a finansiere lokale evangelist..· i staclen for a sende misjona"- rar ut herifd. Nar eg ikkje vii utdjupe dette her og na, sa er det dels fordi eg ikkje har tenkt godt nok gjennom aile implikasjonane, men ogsa fordi eg a"rleg meiner at clet framleis er Viktig a sende misjona"- rar ut, og eg vii n0dig bli misforstatt pa del. Likevel, kan vi ikkje tenke oss ein st0rre grad av kombinasjon enn det tilfellet er i clag' F0rer ikkje partnarskapstenkinga med seg at misjonspengar i st0rre utstrekning gar direkte til innf0dde arbeidarar, anten clei arbeider i eiga menighet eller clei er misjona"rar i eit anna tredje verds land'

Visom mottakarar

Det er naturleg som neste punkt a seie Iitt om misjon clen andre vegen, og mi utfordring til dykk er i kva grad er de kanalar for impulsar fd kyrkjene ute til oss' Det er ingen tvil om at vi i Vesten [reng den utfordring som ligg bade i teologi og forkynning som er oppst!m uncler andre forhold enn yare. Fa ting har yore meir forny-

174 NORSK TIDSSKRJFT FOR MISJON 3/1994

ande for mitt eige kristenliv enn nettopp det a mOte kristendomsfor- staing og utlegging av Guds ord fd den tredje verda. Eg las nett med stort utbytte Del jar/ige ordet, redigert av Per Anders Nordengen, med preiker fd Sor Afrika, og det grip meg fordi bodskapen er for- mulert sa direkte og sa jordn<ert og fordi tru og handling grip inn i kvarandre utan vart skilje mellom det religiose og det verdslege.

Bade den maten afrikanske kristne integrerer trua pa Gud i alt dei gjer, og Iikeeins bibelarbeidet innan den soramerikanske frigjerings- teologien har yore ein star inspirasjon. Ein av grunnanetil at eg mei- ner okumenikk ag misjan heng saman, er nettapp at ingen av ass har sen heile sanninga, heile fylden av Guds ord ag bodskap til oss, og gjennom kontakt over landegrensene og kyrkjegrensene far vi ei vidare forstaing og kan bli vekte til a sja nye sider. Men formidlar de

"det farlege ardet", eller berre den slag forkynning som er ei avspeg- ling av var eigen teologiske tradisjon og til fOlveksling Iik norske preiker' Eg synes altfor ofte det siste er tilfelle.

Den andre konkrete utfordringa nar det gjeld misjon den andre vegen, gar pa a fa i stand langt meir utveksling av medarbeidarar ute og heime, slik at flest mogleg kan oppleve partnarskap i praksis gjennom konkrete menneske. Eg synes samarbeidet mellom Det nor- ske misjonsselskap og kyrkjelyden i Spjelkavik am a engasjere den gassiske presten George Ramampiaro for eit ar, var spennande. Men det treng ikkje vere prestar. Kanskje vil det innan diakani eller ung- domsarbeid vere mindre problem med spdkbarrierar' Utveksling av medarbeidarar begge vegar meiner eg er langt viktigare enn dei fleste tenkjer over. For det forste er dette ei synleggjering av partnar- skap sam vi treng, bade for a sja kar mykje vi har a l<ere fd kyrkjene i den tredje verda og for a sja vart ansvar for a dele i langt storre og gjennomgripande grad enn hittil. For det andre ma vi innsja at i var TV- og mediatid er det snart berre mote med levande menneske fra andre kulturar sam kan vekke ass av den sjolbeskyttande forbru- kardvalen mange av oss lever i. Ingen er n<erare til a gi ass slike mote enn nettapp misjonen, men dei skjer i altfar Iiten grad i Noreg i dag.

l2>konomi og avhengighet

Refleksjanen over partnarskap gjer agsa at eg stiller eit meir over- ordna sporsmal: Kva slag langsiktige mill har de for samarbeidet med dei nye kyrkjene de er med pa a byggje' At dei skal greie seg sjolv snarast mogleg eller eit permanent partnarforhold? Del' ser ut til £\

vere to grofter a falle i slik eg har hoyrt det fd kyrkjer ute. Den eine er moderkyrkja sam onskjer at datterkyrkja skal bli ein kapi av seg

NORSK TIDSSKRIH FOR MISJON3/199·\ 175

sjolv, i aile fall i leologisk profil, og som brukar det faktum at dot- terkyrkja er okonomisk avhengig av stotte friI misjonsorganisasjonen til a ove innflytelse, ogsa etterat dotterkyrkja er blitt "vaksen" for a seie det slik, og onskjer a vere likeverdig og ta sjolvstendige avgjer- der. Det har i ein del konkrete tilfelle fort til store interne konflikter i kyrkja ute, som lammar verksemda og oydelegg truverdet i vitnesbyr- det. Eg har sett dette pa nxrt hald, og det er noko av det mest tra- giske eg har mott. Den andre grofta er misjonsselskap som heist onskjer a dra seg ut sa snart evangeliseringsoppdraget er utfort for a bruke ressursane til a ga ut til nye misjonsmarker. I slike tilfelle kan kyrkjene ute kjenne seg forlatt. Norsk misjon har heist hatt tendens til a bli verande, - kanskje for lenge' Utfordringa kan derfor vere ,i planlegge heilt fra starten av nar nye misjonskyrkjer blir grunnlagt, i retning av at dei skal bli sjolvstendige. Det far konsekvensar t.d. for korleis ein brukar ressursane, bade dei 0konomiske og dei mennes- kelege. Dersom misjonen ikkje tar sikte pa a bli, er det naudsynt a utvikle lokalt leiarskap og okonomisk bxrekraft tidleg.

I forlenginga av dette vil eg utfordre misjonsorganisasjonane pa kva de ser som legitimt a stotte okonomisk i samarbeidskyrkjene ute.

Ein sentral tanke i parrnerskap er at kyrkjene skal bli okonomisk uavhengige, fordi okonomisk avhengigheit alltid forer til andre typar av avhengigheit. Men mitt poeng er at dersom kyrkjene ute skal bli okonomisk uavhengige av oss heime, kva hjelp gir vi dei sa til a eta- blere ein okonomisk ryggrad som gjer at dei kan bli det' Er yare rammer for kva som kan fa stotte og kva som ikkje kan fa stotte sa snevre at vi til domes ikkje kan hjelpe dei med kompetanseoppbyg- ging og kapital til a etablere inntektsbringande tiltak som kan stabili- sere den kyrkjelege okonomien deira? Her vil nokon innvende at eg blandar misjon og stotte til kyrkjer. Men det er ein samanheng her som nettopp partnarskapstenkinga har vist oss. Kyrkjer som blir sjolvbxrande okonomisk, frigjer misjonens midlar til andre prosjekt og dessutan kan dei sj01ve bruke ressursar pa misjon.

Utfordringar

fra

Eg vil til slutt nemne eit eksempel pa partnarskap i misjon i praksis som viser korleis tyske misjonsselskap heilt konkret prover a ta kon- sekvensane av at partnarskap i misjon ma f0re til endringar bade nar det gjeld holdningar, organisasjonsform, maktfordeling og ressursfor- valtning. "United in Mission" (UlM) er ei samanslutning av tyske misjonsselskap (Vereinigte Evangelische Mission, VEM) og aile dot- terkyrkjene som likeverdige medlemmer. Delte betyr okonomisk samarbeid, deling av ressursar av aile slag, ogsa menneskelege, felles

176 NORSK T1I)SSKRIFf FOR MISJON3/199~

styre (der dei afrikanske og asiatiske kyrkjene har neirtal i beslut- ningsprosessen), utveksling av medarbeidarar, bade for lang og kort tid, beslOksgrupper fra menighetene og styrka nord-slOr kontakt, og kontinuerlege teologiske samtaler med vekt pa kyrkja sin totale misjon i var tiel. VEM vii altsa opphlOre a eksistere, og aile eigedeler vii bli overf0rt til den nye, internasjonale organisasjonen. Aile pan- narkyrkjene far dei same rertane og dei same pliktene sj01v om ikkje aile kan yte det same reint materiell. Kontinuiteten mellom VEM og UIM bestar i sj01ve misjonsoppdraget -To proclaim Jesus Christ to be the Lord and Saviour of all people and meet the pre- sent-day missonary challenge,. UIM blir kalt eit ,nertverk av kyrkjer, med derte som formal. Det blir understreka at misjon og kyrkja sin einskap heng samano Skal vi sam kyrkje vere truverdige l1ar vi fo1'- kynner til andre, 111ft i det minste vi som hal' sprunge lit av same grunn, sta saman om oppdragel. Det knyter seg Iikevel ei spenning til kor stort leologisk spennvidde ein kan tole, for aile veit at det er stor avstand mellom nokre av dei tyske moderkyrkjene og enkelte av misjonskyrkjene.

Den prosessen som no neermar seg slunen ved at struklurane blir endra, har tart femlen ar. Gjennom denne tida har moderkyrkjene og dorterkyrkjene arbeidd for a finne nye vegar og former i misjon.

N0kkelordet har vore ·,i vekse seg samano - og malel er ikkje ein- skap for einskapens skuld, men for misjonsoppdragets skuld. Vi ser her ei reell deling 'IV makt, og vi veil ikkje i dag om dei tyske misjonsgivarane er reide til a halde fram med a gi til UIM slik dei tidlegare har girt til VEM, nar dei gir fril seg makta og innnYleisen.

Eg synest dene er eit eksempel som vi ikkje skal ga forb! utan a stanse opp ved det, nettopp for den vilje til a dele ressursar og makt som den nye organisasjonsstrukturen legg opp til. Det er f1eire sp0fsmal som melder seg mil' ein h0yrer am delle eksperimentet, og eg tar del ikkje med her fordi eg trur det kan kopierast, men for dei lItfordringane det reiseI':

Det f0rste er ei forstaing av misjonsbegrepet som pa den eine sida er tufta pa ei klar prinsippiell forstaing 'IV evangeliseringsoppdraget, og pa den andre sida omfanar aile sider ved menneskel. Slik eg har leert norsk misjon a kjenne, sa opererer de i dykkar praksis ute pa misjonsmarkene ogsa med eit vidt misjonsbegrep. Derfor undrar del meg i blant nar ein i debartar her heime kan fa inntrykk 'IV at misjon bene er evangelisering 'IV un,idde folkeslag. Partnarskap med kyr- kjene ute byggjer pa ei vid tolking'IV misjon.

UIM ser pa misjon og einskap mellom kyrkjene som to sider 'IV

same sak, og samanslutninga er nettopp grunna i det

a

~ORSKnDSSKRIFT I'OR MISJON3/19'Ji 177

misjonsoppdraget. Det inneber at kyrkjene ma gjensidig respekrere at dei har urvikla seg ulikt, ogsa nar del gjeld teologisk profi!.

Den tredje utfordringa gar pa den heih konkrete tolkinga av part- narskap i form av a dele ressursane totalt sett, bade 0konomi, perso- nell og makt, dvs. ogsa pa organisasjons-, styrings- og beslutningsni- vaet. Ordningar og organisasjonsformer er viktige, og her fll1st det sjl'llvsagl ikkje ei rett Il'lysing. Men star desse spl'lrsmala pa dagsorde- nen i det heile? Kva andre matar finst for a realisere dette fellesska- pet i praksis som viser Iikeverd mellom kyrkjene' Her kan eg nemne eit anna konkret eksempel med stor symbolverdi: I den anglikanske kyrkja er generalsekrer<:eren i den evangelikale Church and Mission Society ein omvendt muslim fra Pakistan. Det seier meir enn mange ord om Iikeverd og fellesskap i misjonsoppdraget.

Eg vii avslutte der eg byrja, med a understreke at vi har misjons- oppdraget felles og at det er der basis ligg ogsa for partnerskapstan- ken. I Det lutherske verdsforbundet har vi etrer generalforsamlinga i Curitiba utforska begrepet "communio". Korleis kan vi praktisere det fellesskapet som vi forkynner, mellom kyrkjene ute og her heime og korleis kan vi gjennom dette fellesskapet gi styrke og fornying til kvarandre? Fine teologiske utgreiingar duger lite dersom praksis ikkje fl'llgjer opp. Eg vii a slutte med den utfordringa det er til oss at kris- tendommens senter har lIytta seg fr<i det sakalla -kristne- Europa til andre verdsdeler, ved a sitere frll Eivind Skeies forord til Del farlige ordel: -Som gammeh misjonsland opplever vi n;t den utfordring og det privilegium at det Ord som ble sadd, b<:erer frukt og frl'l. Fruktene er saftige og vakre og noen ganger nesten fryktinngytende i st0rrelse og kraft. De synes ikke alhid a passe inn i yare velpleide teologiske hager og parseller. Men de har profetiens kraft. Og hapets lIamme i dem gjl'lrOSSglade.-

Nar vi deler slike frukler, oppdagar vi rikdommen i

a

Olga Dyslbe, f. 1940, magister i Iitteraturvitenskap, lektor i vidareg'i- ande skole, dr. philos 1993. Fni 1994 prosjektleiar ved Program for l<:eringsforskning (UiB). Representant for Den norske kyrkja i LVFs rae!.

-Partnership.: Challenges to Norwegian mission

Drawing on international ecumenical experiences the awhor descri- bes various aspects of partnership in missions: the meaning of parl-

178 KORSK TIDSSKRlFr FOR MISJON 31199-i

nership, the relationship between mission and national churches, the meaning

or