G A S S I S K E S T U D E N T E R I E U R O P A
a Y
K A R L D A N . A N T H O N I S E N
Det forste en hvilken som helst observater m i legge merke ti1 ved mange av de franske gymnas og universiteter i dag, er det relativt store antall farget ungdom fra alle hjorner av la France d'outremer. Den som kan gjore en sammenlikning med irene fer og like etter siste storkrig, vil hurtig kunne konstatere den enorme utvikling som er skjedd p i dette omride bare i lepet av de siste 10 i r . For krigen var studenter fra koloniomridene naermest e t saersyn i Frankrike, mens dorene i dag - p.g.a. de politiske omveltninger etter krigen - er slBtt opp p i vid vegg mellom de gamle besittelser der ute og moderlandenefi Europa.
Resultatet er en stadig stigende strem av lierelysten farget ung- dom ti1 de europeiske lzreseter. Bare for Madagaskars ved- kommende - som denne artikkelen kommer ti1 B dreie seg om
-
regnet en i 1950 ca. 300 studenter i Frankrike, mens en i 1958 allerede nidde langt over 1000. Det viser tydelig tendensen blant dette enye folk,).En noytral tilskuer vil utelukkende glede seg over denne nye tingenes tilstand. Det er jo noe imponerende, ja rett og slett fascinerende og epokedannende ved denne stadig flytende strom av unge f r a amisjonslandenex. Det er klart for enhver a t det jo for en stor del er nettopp disse som skal bygge opp morgen- dagens selvstendige stater der ute hvor de horer hjemme. Sett i denne sammenheng m i enhver utvikling p i det sosiale og in- tellektuelle plan hilses med glede.
Men den som i noen grad har hatt anledning ti1 i studere de forhold og den bakgrnnn denne fargete ungdom kommer fra, og likedan de forhold og det miljo de meter i Europa (i dette tilfelle Frankrike), vil midt i gleden kjenne seg urolig og ti1 det
ytterste spent p i hvordan det hele vil lwpe av for den enkelte av dem. De siste 10 i r s historie viser tydelig nok den dramatikk og intense spenning de fleste av dem m i gjennomleve sB i si daglig
-
og rned de forskjelligste utfall.Sett i strengt misjonsstrategisk sammenheng skulle en dog ha lov ti1 i tro a t dette nye fenomen vel markerer noe av en epoke i utviklingen
-
all spenning og uro ti1 tross.Arsaken ti1 denne plutselige tilstrwmning av gassisk ungdom ti1 franske skoler og universitet~r skulle ligge noksi klart i dagen. Det henger jo neye sammen rned den nasjonale reisning i det gassiske folk etter krigen og den derav nwdtvungne om- legging av hele den gamle franske kolonipolitikk. Den politiske og sosiale selvhevdelse som i dag er det tydeligste trekk i gassisk liv og rwrelse, har fort rned seg a t ungdommen har viknet for sin egenverdi og oppdaget a t for i kunne spille en rolle i fremtidens gassiske samfunn m i de ha faglig utdannelse
-
mer enn den hjemlandet har kunnet by dem inntil i dag.Dette gjelder i fwrste rekke byungdommen som jo stir be- givenhetene atskillig nermere enn ungdommen utover landet.
Ved siden av og parallelt rned den rent politisk-sosiale kjempeutvikling de senere i r , m i vi imidlertid ogsi regne rned en annen i r s a k som vel er like viktig, nemlig det vesterlandske sivilisasjonsmwnster som n i for alvor har s a t t preg p i alt og alle i byer og sentra utover landet, ja p i mange miter langt ut i utkantene. Det har for manges vedkommende totalt for- andret bide mentalitet, levesett og livsanskuelse
-
og ikke alltid i positiv retning.Parallelt rned den latente mistro og delvis forakt for den hvite mann, g i r ogsi her den forunderlige trang hos ungdom- men ti1 i etterlikne ham, gjwre som han, leve som han, kle seg som han. Resultatet blir ofte de underligste abastardtyper,, som uten den nwdvendige bakgrunn og tilstrekkelig grnnnlag plutselig kaster seg u t i noe totalt nytt hvis konsekvenser de en- n i ikke wyner. Men nettopp her ligger noe av nwkkelen ti1 forsti- elsen av hele problemkomplekset omkring den fargete ungdom
i dag: utviklingen har
-
iaUfall for Madagaskars vedkom- mende-
vrert for hurtig, for brutal likesom. De har ikke hatt anledning ti1 i utvikle seg langsomt og harmonisk fremover mot den kulturform de i dag er s a t t inn i sorn fremmede. De befinner seg plutselig midt oppe i det, og m & finne sin vei og sin plass. Samtidig er de p i mange miter selv klar over a t den vesentligste del av skylden ligger i selve den gamle koloni- politikk som ikke ga dem sjanser ti1 denne utviklingen. Her finnes f. eks. hverken heyskoler eller universiteter p i eya.Presset av den alminnelige utvikling ute i verden har Frauk- rike mittet ipne derene som fer var stengt, og her ser da gasserungdommen sin store sjanse og sin vei. Dermed har vi alts& den stadig stigende strgm mot Europa av skoleungdom f r a i r ti1 ir.
De som reiser ti Frankrike for i hente seg laerdom, kan i alt vesentlig samles i to grupper: de sorn reiser med stipendium fra den gassisk-franske s t a t (noen fi ogsi med stipendium fra den kirkesammenslutning eller enkeltmenighet de tilherer)
,
og s i de mange sorn reiser p i eget og familiens initiativ. Uoffisi- elle kilder kan fortelle a t ustipendiatene, utgjer omtrent 25 % av det samlede antall.Stipendiesystemet er i de senere i r utvidet ganske kraftig, og det er ikke smisummer som irlig legges ut ti1 dette. Inntil n i har de fleste astipendiaterx i regelen v e r t engasjements- bundet ti1 administrasjonen og har oppnidd stipendium p&
dette grunnlag. Deres studium i Frankrike skal a l t s i tjene ti1
& kvalifisere dem ti1 i bli funksjonaerer i siviladministrasjonen,
i rettsvesenet, i helsevesenet og i undervisningen. Det er tegn som tyder p i a t den nivrerende gassisk--franske administrasjon vil ipne enda flere muligheter ad denne vei.
Men s i finnes der a l t s i en betydelig mengde sorn reiser p i egen, dvs. p i familiens kostnad. Her skjuler seg et problem.
Det finnes nemlig p i Madagaskar mange rikfolk sorn faktisk har r i d ti1 i sende barna sine ti1 Europa, og sorn gjer det. Det er imidlertid e t spersmil om det ikke er blitt noe av en mote-
sak dette i ha barn i can-dafys (Europa), et slags snobberi hos enkelte, en indikator p i ens sosiale posisjon. Det er iallfall faretruende n i r en harer om det stadig stigende antall 15-16- iringer av begge kjann som sendes ti1 pensjonatskoler og andre institusjoner med internat i Frankrike. De er jo p i ingen m i t e modne nok
ti
i mate det milja og de inntrykk Europa vil by dem. Disse helt unge er jo ikke engang kommet sA langt a t de kan forberede sin baccalaurBat, men begynner s i langt nede som i classe de 36me og 2 h e (forberedelsesklasser ti1 gym- naset). Denne undervisning helt fram ti1 og med artium kan de f i her ute, men ti1 deres forsvar m i dog sies a t her hersker en katastrofal mange1 p i plass ved de f A hayere skoler som finnes.De fleste av Europa-farerne finnes i aldersgruppen 18 i r og oppover ti1 langt ut i 20-Arene. Uregelmessig skolegaug og mange1 p i succ6s ved eksamener her ute gjar a t de ofte blir svsert ~tilirskomne, far de f i r avsluttet sine studier. Dette skaper ogsi e t problem, sserlig for dem som har stiftet familie og har kone og barn i hjemlandet. Flere enn Bn familietragedie er skjedd av denne grunn. Kjannsmoralen s t i r jo etter vire m i l heller ikke s i hayt i dette folket og skaper ofte like store vansker for den ugifte student n i r studiene trekker u t i irevis.
Problemet ablandet ekteskapw har allerede meldt seg, og det gjar ikke saken bedre a t den som laser sitt personlige problem p i denne miten, dammes aller hardest av sine egne. Gasserne ser helst p i dette som en degradasjon. For ikke i tale om de illegitime studenterforbindelser farget-hvit. Sserlig er jo de far- gete piker i faresonen her.
N i r det gjelder studentene (som a l t s i har artium bak seg), s i finner vi dem vesentlig konsentrert omkring universitetene i Paris, Montpellier, Aix-en-Province, Toulouse og noen f i i Strassbourg og i Bordeaux. De fleste - ca. 500
-
finner vi i Paris. En legger med iuteresse merke ti1 de fakulteter som trekker de fleste ti1 seg, nemlig medisinen og jussen. I parentes bemerket er det disse to yrker her ute som gir best akonomisk utbytte etter endt studium. Men vi finuer ogsi endel ved de 34.-
naturvitenskapelige og fiiologiske fakulteter. For pikenes ved- kommende trekker farmasien ganske mange, samt hoyere syke- pleierske- og jordmorutdannelse. Og s i har vi ti1 slutt en liten gruppe teologer.
E n av v i r e kjente gassere svarte p i sporsmQ1 om hvorfor s& f i sokte ti1 det teologiske studium i Europa: aNQr en reiser ti1 Europa, er det for i xmitady fahalalana ambonys (soke lser- dom, kunnskap pQ hoyere plan), mens det prestene trenger er afahamasinana, (hellighet, fromhet) x. Meningen var vel den a t dette kunne de skaffe seg i sitt hjemland! Bak dette resonne- ment ligger sikkert en anelse av a t teologi ikke er vitenskap, men altsi fromhet! For ovrig legger en merke ti1 hvor f % det er som soker faglig utdannelse p i det praktiske omride. Dette er symptomatisk. Hindens arbeid s t i r ikke hoyt i kurs blant den xevoluertex ungdom, dessverre. Og det er Q frykte for a t dette kan f % skjebnesvangre konsekvenser i fremtiden.
GQr vi s i videre og kaster e t blikk p i alt det nye som meter dem n%r de har Europas jord under sine fotter, s i har en opp- legg ti1 mange og lange artikler. Bare enkelte hovedtrekk kan berores her.
De kommer alle sammen fra et abundet miljon, med faste regler og med et sterkt autoritsert system foreldre-barn. Ung- dommen er f r a gammelt av vant~ ti1 i leve i og domiueres av slektens vilje i ett og alt. Ja, de har vel strengt t a t t ingen xstatusx som enkeltindivider, men eksisterer bare i og med slekten, foreldrene. Dessuten er de ogsi vant ti1 & rnitte anse seg selv som underlegne overfor den hvite rase, og baerer her i seg et latent spenuingsforhold og et synlig kompleks som hemmer.
I Frankrike er de plutselig langt borte f r a autoriteten og kontrollen og den bydende slektsvilje. De er frie, ukontrollerte, ubundue av former og regler. En ytterst farlig situasjon! Sser- lig for en ungdom uten den nvdvendige bakgrunn ti1 i kunne domme og vurdere i e t miljo hvor bide det vonde og det gode kappes om % f% dem under sin inuflytelse.
35
Her m i dessuten skytes inn den viktige bemerkning a t de aller fleste av dem kommer f r a kristne hjem her ute, hvor f.
eks. kirkegang har vsert en regelmessig sedvane for foreldre og barn. Det er a l t s i for sterstedelen en kristen ungdom vi stir overfor. (Uten kristendommen hadde det vel for evrig neppe v e r t noen gassiske studenter i Europa.) Det s t i r imidler- tid ikke ti1 i skjule a t dette med regelmessig kirkegang i Frankrike er blitt et bedrevelig kapitel for mange. For det ferste er det vanskelig for dem & finne seg ti1 rette i en fransk menighet, og for det annet er det jo ingen som kan kontrollere dem. Dessuten er det jo s i mye annet
-
og mer spennende og imponerende-
som lokker p i dem fra alle gatehjerner. Og s i er vi midt oppe i selve dramatikken: kampen om den fargete ungdoms sjel! Mange av dem sliter med tarvelige hybelforhold (universitetene sikrer hybler bare ti1 et mindretall, serlig asti- pendiatene,), vanskelige leseforhold p. g. a. overfylte lesesaler, pengemangel (kronisk for mange da de har vanskelig for i bruke sine penger rett i et sti lokkende milje) og mange1 p i den indelig-moralske stette de s i s i r t trenger. Alt dette har lett for i drive dem p i avveier. Ikke de groveste nettopp, men slikt som i det lange lop forandre hele deres karakter og inn- stilling.De gassisk-protestantiske kirker har nylig sendt en gassisk prest ti1 Frankrike og opprettet en slags studentpreststilling for ham. Han har en kjempeoppgave, men rekker jo ikke mer enn en brekdel av det aller nedvendigste, s i spredt som hans (<menighetslemmero befinner seg. Gassislre gudstjenester ar- rangeres regelmessig rundt om i studentbyene, men mange ute- blir. De har jo sin nyervervede frihet! Formaning nytter lite i en slik situasjon. S i m i de heller lokkes ti1 s m i , hyggelige privatsammenkomster med riskoking p i gassisk vis, sang og prat. Det er vesentlig p i denne miten a t de kan hjelpe hver- andre innbyrdes, og szrlig i de mindre studentsentra har dette avverget mye vondt.
De franske menigheter gjer ogsi en stor innsats nettopp her.
Milet for menighetene er i trekke de fargete studenter ti1 seg
I
som faste menighetslemmer for derved bedre i kunne vere den indelig-moralske stotte for dem, og for i kunne gi dem inn- blikk i fransk kristendomsform og kirkeliv
-
det vaere seg protestantisk eller katolsk. Men all aktivitet ti1 tross st&r det fremdeles ikke ti1 B skjule a t faren for en alminnelig utglidning nok er det mest brennende problem for den gassiske nngdom i Europa.En spesiell omtale b ~ r gis den rent politiske pivirkning den fargete ungdom utsettes for under Europa-oppholdet.
Den gassiske nngdom som i dag reiser ti1 Frankrike, er ikke ukjent med politikk i og for seg, selv om de ngdvendigvis enni er nskolert p i dette omride. Meget f i av dem tilherer vel noe bestemt politisk parti eller linje, iallfall ikke i begynnelsen. Det politiske partisystem er av ganske ny dato p i Madagaskar.
Men en ting har de fleste felles: de vil Madagaskars uavhengig- het, for enhver pris! Ethvert parti, enhver politisk retning som taler om navhengighet og selvstyre for de gamle koloniomrider, hoster rike frnkter blant gasserne.
Hva kommunismen a n g L , s i har sikkert meget f i av de gassiske stndenter en markert kommunistisk overbevisning, men i sin kamp for uavhengighet ser nok mange en betydelig hjelp fra denne retning. Og kommunistene nytter situasjonen p i mange vis. Det er f. eks. etter hvert blitt klart a t en god del gassere hvert i r beseker Moskva og ostblokklandene. En har undret seg over hvordan slikt kan skje, men forklaringen er enkel nok. Den vanskeligste tid for de fargete studenter i Europa er ferietiden. Hvor skal de gjore av seg? Penger har de lite av, men mer enn nok av reiselyst. N i r de s i midt oppe i e t slikt dilemma f i r seg forelagt brosjyrer for s i godt som gratis stndentreiser ti1 f. eks. ungdomsfestivaler og kongresser i @st-Europa, s i skal en ha mer enn sterk rygg ti1 i si nei takk.
Saerlig n i r propagandaen for reisene vesentlig er fort i turist- regi og lokker ti1 i laere andre folk og land i kjenne, - noe som jo er en prisverdig ting enten det heter @st eller vest.
E t annet k n r i ~ s t faktnm er a t den gassiske studentgrup- 37
pen i Frankrike
-
al'Association des Etudiants Malgaches,)-
stir tilsluttet den kommunistinspirerte (<Association internatio- nale des Etudiants,, mens den franske studentorganisasjon aUnion national des Etudiants de France)) har brutt rned den.Av denne grunn m i en regne rned a t de gassiske studenter ogsi der har visse lettelser ved reiser @stover. Riktignok er ikke alle gasserne medlemmer av nevnte gassiske studentgruppe, saerlig ikke ustipendiatene, som ved et slikt skritt sikkert ville sette seg selv i vansker overfor de bevilgende myndigheter.
Ingen g%r klar av de politiske brytninger, og alle tvinges mer eller mindre av omstendighetene ti1 i ta standpunkt, om enn ikke alltid s i markert og avgjort. Propagandaen i student- kretser er svaert intens og bruker mange metoder som er van- skelig i avslnre i fnrste omgang. Hvor vidt f. eks. kommunis- men feirer direkte og synlige triumfer i storre milestokk, er vanskelig i ha noen mening om i dag, men indirekte synes den iallfall i vaere opinionsdannende hos mange.
Endelig m i vi kaste e t blikk p i disse unge n i r de etter endt studium og skolegang vender tilbake ti1 hjemlandet for i g i aktivt inn i samfunnslivet rned de nye forutsetninger ti1 innsats de har f i t t etter Frankrike-oppholdet.
Her m% en vaere ytterst forsiktig rned % generalisere. Men- nesketypene og graden av kunnskapstilegnelse og tilpasnings- smidighet er jo s% forskjellig. Det er hevet over tvil a t denne
<nye>) ungdom tross alle vansker og brytninger vil komme ti1 i bety e t stort aktivum i fremtidens gassiske samfunnsliv. Ja, de betyr jo allerede meget. Men iugen kan heller unngi B legge merke ti1 den store forandring som er skjedd rned mange av dem n i r det gjelder selve mentaliteten og livsforselen.
Det er muligens ikke s i underlig a t nettopp disse har vansker rned i finne seg ti1 rette igjen i det miljo de forlot f0r studiene i Europa tok til. De kommer jo tilbake rned en helt ny livs- anskuelse og storre krav ti1 levestandard og alminnelige ad- ferdsformer. Den nye tilpasningen i hjemlandet betyr faktisk for mange en degradasjon, et tilbakeskritt
-
og dette for- 38virrer. Det blir likesom s i s m i t t og usselt dette med Mada- gaskar, de feler seg allerede p i mange vis heyt hevet over xprimitivitetenz ( p i tross av utviklingen i de senere i r ) i sam- menlikning med de nye vaner de har m&ttet tilegne seg. Sam- tidig omfattes de unektelig av en viss respekt f r a den alminne- lige manns side, og dette tjener nok ogsi som n~ering for deres felelse av sosial og intellektuell overlegenhet. En kan lett merke dette f. eks. i manges forhold ti1 kirken n&r de kommer tilbake.
Lange samtaler med flere av dem har gjort det klart hvor vanskelig nettopp dette er.
For det ferste har vi de tragiske tilfelle der slendrian med kirkegangen under Frankrike-oppholdet ferer ti1 a t de over- hodet ikke viser seg i det Guds hus de fer herte hjemme i. For dem har Europa-turen fert ti1 personlig seksualisering og tap av troen. Eller ai beste fall), ti1 den indifferente kristentype vi kjenner s i godt, den som gir plass ti1 s& mye a t selve kjernen ritner bort. Blant slike er det svaert alminnelig tone & more seg f. eks. p i bekostning av gasserpresten hvis forkynnelse og hori- sont visstnok herer hjemme p i et langt alaverew plan enn det hvor disse unge mener i befinne seg. Ti1 deres forsvar (og ti1 v i r skam) skal bare dette anferes: det er det kristne Europa som har vaert deres laeremester!
E t annet fenomen er den tydelige tilstremning ti1 den franske menighet, saerlig i hovedstaden, hvor gudstjenesten forrettes p i fransk av fransk prest og i reformert regi. Denne mer eller mindre regelmessige deltakelse i den franske menighet tyder p i a t mange - som ensker i leve i kirken
