KOLONIPOLITIKK OG MISJON
AV PRIDTJOV BIRKELI
Den kristne misjons historie, dvs, historien om kristendommens utbredelse ti1 stadig nye folk, har stort sett v z r t neglisjert av vanlig historieforskning. Historieforskningen har ikke funnet synderlig plass for denne impuls som i de seneste 20 khundrer har gjort seg gjeldende i stadig nye folk med en revolusjonerende kraft. Det mitte da vzre at Toynbee og hans likesinnede og en frisk sosiologisk viten- skap skal fvlre ti1 en ny vurdering av misjonshistoriens stoff
-
ikkebare som fvlrste kapitel i ethvert lands kirkehistorie, men som en samfunnsdannende faktor av rang, ja, som ledemotiv ti1 en dypere for- stielse av livskreftene i menneskeslektens historie i alle verdensdeler.
P i sin side har misjonshistorien neglijert den vanlige historie.
Den har isolert seg og formelig rendyrket det fromme heltemotivet lwsrevet fra livsstrwmmen ellers. I beste fall har en laget en ~ b a k - grunn,, av tidskoloritt eller noen kulisser om uland og folks og ased og skikks. Men selve misjonshistorien ble altfor ofte hengende et sted mellom himmel og jord. Det trengs her en omvurdering p i begge sider. Den vanlige historie m i bli en organisk del av misjons- historien og ikke bare dode kulisser, og misjonshistorien m i vzrc en levende del av verdenshistorien med en mart 2 000 irig rett.
At det er si, kunne en ta eksempler p i fra n z r sagt hvilken som helst dag i dette lange tidsrommet. Men siden n8 v8rt emne fwrst og fremst peker p i de siste 150 irene som samtidig er kolonipolitikkens hlaysommer og den kristne misjons glanstid, s% velger vi en ganske alminnelig hverdag fra denne perioden: 9. mars 1869. Den dagen hendte det tilfeldigvis to alminnelige ting, en p i hver side av Nord- sjwen. I London debatterte lordene Englands utenrikspolitikk. Jarlen av Sommerset protesterte herunder mot at landets flite skulle sendes ti1 China for i beskytte noen misjonzrer. Kristendornmen skulle ikke
utbres i ly av kanonene, det var utidig a t misjonxrer krevde erstat- ning av de fargete folks regjeringer for lidd overlast. P i regjeringens vegne svarte lord Clarendon at rnisjonzrenes iver nedte England ti1 i gi de konsulzre myndigheter og fliten ordre om ikke i ststte dem eller forlange erstatning om misjonzrene led noen overlast. Det var mange innlegg i debatten, og de fleste gikk i samme retning.
Mens lordene diskuterte i London, stevnet det norske rnisjons- skipet Elieser for en ytterst laber bris ut fra havnen i Stavanger under tonene ti1 salmen: 4, tenk nir engang samles skaln. Ombord var en flokk norske misjonzrer med legen og presten Chr. Borch- grevink i spissen. Ferste dagen kom de riktignok ikke lenger enn ti1 Dusevigen. Men deres livs store ferd var iallfall begynt. H a r s i disse to begivenhetene egentlig noe med hverandre i gjere, unntatt at de skjedde samtidig? H a r ikke historieforskningen rett i S holde de utenrikspolitiserende lordene i London strengt atskilt fra de en- foldige norske misjonxrene som i selvsamme stund ble vinket bort fra fedrelandet? Den profane historieforskning lot iallfall den norske misjonstremasteren seile sin egen sjs, og misjonshistorien var
d
opp- tatt med misjonzrene ornbord at den ikke fikk eye p i lordene i London.Men det er her begge former for historieskrivning har gjort feil.
Diskusjonen i Parlamentet ble fort kjent i den siviliserte verden. I Stockholm satt statsministeren og tygget litt p i en ubehagelig ben- vendelse fra Det norske misjonsselskap om i imotekomme de mada- gassiske myndigheter og opprette et norsk-svensk konsulat p i 0ya.
Nyheten kom meget beleilig, statsministeren svarte med i henvise til~arlamentsdebatten 9. mars: nir ikke England s i seg i stand ti1 i beskytte alle sine misjonzrers pifunn, s i var det enda mindre grunn for Sverige-Norge i gjme det. Ferdig med den. I England ble det holdt protestmste hvor medlemmer av Underhuset ga lordene og regjeringen det glatte lag for deres uvitenhet om de faktiske for- hold. En av dem sa: *Historien skal vzre v i r t vitne p i at misjonens sendebud s i langt fra i innvikle dc land de utgikk fra, i vansker og kostbare kriger, meget mer har opptridt som fredens menn, ja, ofte har de ved sin mellomkomst avverget mang en alvorlig krise..
Misjonsselskapet hadde sendt mennene p i Elieser ut i h i p om et
gunstig svar fra Stockholm. Da avslaget kom, var Elieser langt uti Atlanteren. Og da det om hasten samme % endelig nidde fram ti1 Madagaskar, hadde den engelske konsulen der f i t t sine instrukser.
Han kunne ikke lenger yte den samme hjelp som for, takket vxre debatten 9. mars. Men den engelske konsul og den norskc misjons- bisp ble enige om ikke i fortelle den madagassiske regjering om denne debatten hvorved England upaa en Maade kastede sine Mis- sionzrer paa Dyngem, som Schreuder uttrykte det. De nxrte ogsi det fromme h i p at heller ingen annen ville si noe.
De faktiske forhold viser altsi at det gikk en direkte linje fra de debatterende lorder i London ti1 de norske misjonxrene pi Elieser.
Debatten hadde dessuteo sine virkninger i det smli utover Asia og Afrika, p i tross av at den omgikkes meget lettsindig med sannheten.
Lwgnene har som kjent ogsi sin historie.
Men dette eksemplet v i r t er symptomatisk for misjonshistorien gjennom alle dens faser. I en eller annen form mwter en stadig problemkomplekset politikk og misjon. Misjonens historie er i disse 2000 i r ulwselig vevd sammen med den historiske ntvikling for wvrig.
N i r det for eksempel i irhundrene like etter kirkens fwdsel ble en enestiende misjonstid, s i henger jo det bl. a. sammen med den stidens f y l d e ~ som det romerske verdensriket var. Brytninger mel- lom statens politikk og kirkens misjon i form av forfwlgelser var det ogsi. Men et tydelig skille skapte slaget om Rom i 312. Da Konstan- tin der seiret, fikk misjonen en farlig medvind.
S i ramlet det romerske verdensriket. Men gjennom folkevand- ringene og vikingetogene gikk kristendommen etter hvert med eks- plosiv kraft ntover hele Europa. De politiske begivenheter ble igjen bzrer av en bolge av kristen misjon. O g da senere muhammedanerne og mongolerne swkte vestover, skaptes det en motbevegelse wstover - kristen misjon fulgte med korstogene.
Den neste store misjonsbwlge er nwye knyttet ti1 de store opp- dagelser. Her var katolsk misjon og katolsk politikk uloselig bundet sammen. Columbus var oppdager og misjonxr, han wnsket Spania beriket og de fremmede folk kristnet, Portugiserne kom ti1 India med sverdet i den ene hinden og krusifikset i den andre. I denne tiden
fikk politikk og misjon kanskje sitt mest hindgripelige samarbeid i jesuittenes eksperiment med en isolert statsdannelse i Paraguay.
N i r denne kraftige katolske misjonsbelgen noe senere ble avlest av en likesi kraftig protestantisk misjonsbalge, s i har det selvfolgelig sin indelige forutsetning i reformasjonen. Selv om reformatorene manglet et moderne misjonssyn, s i la de dog grunnen for den pro- testantiske verdensmisjon. Men da den novervinnelige armada ble knust mot Englands kyster i 1589 ble den ytre mulighet lagt ti1 rette, for da overtok det protestantiske England verdenshegemoniet etter det katolske Spania. Igjen hadde altsi politikk og misjon felles krys- ningspunkter.
Og n5r de siste 150 irene er blitt verdensmisjonens store ekspan- sjonstid bide for protestanter og for katolikker, s i er det ubselig forbundet med den kjensgjerning at de hvite folk med sin koloni- politikk i selvsamme tidsrom fikk hele verden under hvitt herre- demme. Det er i denne tiden at politikk og misjon ti1 dels terner sammen og ti1 dels innfiltres i hverandre som aldri f0r. Situasjonen var nok ikke s i enkel som de upravde misjonzrene p i Elieser trodde, eller som de selvsikre lordene i London innbilte seg.
Madagaskar er i grunnen et klassisk eksempel p i v i r t emne. Her kjempet det protestantiske England og det katolske Frankrike i flere irhundrer om overtaket. Den franske regjering tilkalte og betake jesuittene for at de skulle yte sitt bidrag i kampen. Og Englands guverner p i Mauritius la ikke skjul p i a t Englands hegemoni p i Madagaskar ikke kunne gjennomfares uten de engelske misjonzrers hjelp. U t fra denne politislte drakamp ble kampen mellom de franske katolske misjonzrene og de engelske protestantiske misjonxrene uri- melig bitter. En i og for seg from og fin engelsk misjonzr, William Ellis, er blitt rakket ti1 noe rent forferdelig i dette hindgemeng. H a n ble ti1 og med beskyldt for delaktighet i kongemord og syndebukk for alt galt. I virkeligheten var hans eneste feil den at han var liksi meget englender som de andre var franskmenn, tyskere og amerika- nere. Merkelig nok endte striden p i Madagaskar med politisk seier for Frankrike, men misjonsseier for protestantismen.
Bide kolonipolitikken og misjonen har hatt samme objekt: de fargete folk, men ut fra diametralt motsatte forutsetninger. Er poli-
tikken det muliges kunst, s i kunne en i denne forbindelse fristes ti1 i si at misjon er det umuliges kunst. S i har da miten og midlene vxrt vidt forskjellige. Der hvor sverdet fwrst haddc slitt, hadde de innfwdte vondt for i here pi kjzrlighetens evangelium. Men der hvor fredsxle misjonxrer var fwrst p i pletten - og det var utrolig mange steder - der ble de innfwdte siden bittert skuffet n& han- delens og krigens menn kom etter og rwvet dem. Av og ti1 gikk kolonijegerne og misjonzrene hind i hind og skapte forvirring. Av og ti1 ble det ipent brudd mellom misjonzrene og krigerne og han- delsmennene. Av og ti1 swkte misjonxrene sitt lands beskyttelse, szr- lig n i r kristen misjon var ettertrykkelig sikret i traktater. Av og ti1 nyttet europeiske nasjoner myrdete misjonzrer som piskudd ti1 i begynne kolonikrig. En engelsk utenriksminister satte denne piteg- ningen p i et brev: *En politiserende misjonxr er en vemmelig fyr.,, Men den samme utenriksminister henvendte seg gjentatte ganger nettopp ti1 denne misjonxren med anmodning om aktuelle opplys- ninger og historiske fremstillinger.
England kom jo fwrst ti1 kolonikaken og forsynte seg best. Det ble rikt og sterkt. Engelske misjonzrer ble med eller mot sin vilje farget av dette. Franskmennene kom senere og fikk mindre, og deres reaksjoner er ofte merket nettopp av dette. Siste stormakt i koloni- jaget var jo Tyskland. Og det er betegnende hva en tysk misjons- historiker sier: Engelskmennene har wyensynlig oppfattet misjonsbe- falingen som om det stir: G i ut i all verden og 1x1 alle mennesker engelsk! Men Bismarck p i sin side gjorde ipne og bevisste henven- delser ti1 de tyske misjonxrene for at deres arbeid kunne bli et viktig ledd i oppbyggingen av det tyske kolonirike.
Mange misjonxrer mente en skulle ta imot all den stwtte og hjelp myndighetene ga. Det ble
B
seile i farlig medvind. Andre sa nei ti1 hjelpen og fortsatte i stillhet med i forkynne og lzre og lindre nhd, upiaktet av den store verden.Ikke s i rart at de innfwdte selv ofte var forvirret over disse veldige motsetninger hos de hvite som lrom ti1 dem. Keiser Menelik i Etiopia sa: Jeg motarbeider alle, for jeg vet hvordan det gir: forst kommer misjonzrene, s i kommer konsulene og ti1 slutt soldatene.
- Vi har utallige eksempler p i at misjonzrer er myrdet grunnet
rene misforstielser. Og det er nok ogsi eksempler p i at handelsfolk fwrst har girt seg ut for misjonzrer for i f i innpass, fwr de kaster masken.
S i har da Asia og Afrika p i den ene siden v z r t utsatt for en
,
mektig og hensynslws utplyndring av den hvite rase i disse 150 irene, men p i den andre siden har misjonen i de samme omridene mer eller mindre vellykket forkynt kjzrlighetens evangelium, og derved for- irsaket en omdannelsesprosess, ikke bare p i det indelige omridet, men ogsi kulturelt, ja, materielt. Det er den kristne misjon som fwrst og fremst har lindret nwd og vist de fargete deres menneskeverd og skaffet ti1 veie meget viktige elementer for levelige samfunnskir.Jeg tror en viken sosiologi skal fortelle oss atskillig om disse ting.
Tenk bare p i misjonens ektefwdte barn: kampen mot slaveriet.
Dette skulle vzre nok ti1 i vise den intime forbindelse det har vzrt og er mellom de politiske begivenheter og misjonen. Nettopp n i er jo problemet friskere enn noensinne. P i den ene siden klages det over a t misjonen er politisk anlwpen, p i den andre siden a t den er for lite politisk interessert. Her kan ingen patentresept utstedes om hvordan misjonen skal forholde seg, annet enn at det m i bli Guds ord og den kristne samvittighet som avgjwr om det blir et ja eller nei. Men dette er ikke alt. Misjonshistorien er seg bevisst at den dessuten er beretningen om Gudr egen handling i historien - fra mann ti1 mann, fra folk ti1 folk. En Carey ble flyttet ut fra sitt vanlige smiborgerlige miljw i England, og ipenbarte seg som en India-misjo- nzr av stort format, forkynner, forsker og statsmann. Livingstone var lege, oppdager og statsmann. Men kanskje hans stprrste livsinn- sats var den at han trodde p i afrikaneren. Ingeniwren Mackay, jour- nalisten Stanley, apostelen Hudson Taylor, mannfolket Chalmers - det er jo nettopp dike mennesker som gir misjonshistorien en egen reisning, et eget overlys. Ja, selv blant mennene p i Elieser var det ikke bare fromme eventyrere, men hwyreiste Kristus-disipler, som trodde p i og ogsi opplevde guddommelig inngripen i komplett umulige situasjoncr. N z r sagt ovcralt wyner en personlig initiativ av sterke personligheter. Resultatet ble at en kristen kirke spirte fram overalt og omskapte det indelige vzrlaget i Asia, Oseania og Afrika, selv om de kristne nummerisk alltid forble et mindretall. Kristen
misjon ble en viktig impuls i nye folks f~dselstimer som kulturfolk.
En historieskrivning som ikke vil ta hensyn ti1 denne faktor, beg&
en Bpenbar feil.
N t
Afrikas, Asias og Oseanias historie skal skrives, blir det ikke bare en historie om gull og sverd og akonomiske fak- torer, men ogs5 historien om korset, det kristne kors! Kristen misjon har overlevd mange faser. Og n2r kolonipolitikkcns z r a er en saga blott, vil de materialistiske stormer ikke ha maktet i utslette det Bndsliv og den livsform som det enkle evangelium om Kristus har skapt hos alle raser. Men vi glemmer ikke at gang p i gang ble den leftet og biret utover av de store balgene i menneskeslektens liv.Etter hvert som misjonen m0ysommelig har mistet den ytre makts statte og innflytelse, har den vokst i indre klarhet og indelig slag- kraft. Ja, det er ikke minst misjonens tornefulle historie som har gjort kirken villig ti1 i gi avkall p i ytre makt. I dag er kirke og misjon derfor sterkere enn noensinne. Utbredelsen av denne ainfame overtro* har i sannhet hatt en underlig historie. H. G. Wells har rett: ~Galileeren har vzrt for stor for vire s m i hjerter..
