Nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad (SMS) Tiltaksplan for forurenset grunn Moss Stasjon Del II

(1)

Nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad (SMS)

Tiltaksplan for forurenset grunn Moss Stasjon

Del II

03B Tilbudsdokument 18.10.2018 MHE JJE AFL

02B Tilbudsdokument 17.09.2018 KRL MHE AFL

00B Tilbudsdokument 20.04.2018 BELO MHE AFL

Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel:

Østfoldbanen VL,

(Ski) – Moss, Moss stasjon Tiltaksplan for forurenset grunn Moss Stasjon

Antall sider: SMS 2A Underbygning 23

+ vedlegg

Vedlegg E. Del II

Produsent:

Prod.dok.nr.: Rev.

Erstatning for:

Erstattet av:

Prosjektnavn: Sandbukta-Moss-Såstad Prosjektnr: 960168

Dokument-/tegningsnummer: Revisjon:

SMS-20-A-34150 03B

Akseptert

Akseptert m/kommentarer

Kun for informasjon Ikke akseptert / kommentert Revider og send inn på nytt

Sign:

Ingunn Helen Biørnstad, 19.10.2018

15:57:17

(2)

INNHOLDSFORTEGNELSE

SAMMENDRAG ... 4

1 INNLEDNING ... 6

1.1 Bakgrunn og beliggenhet ... 6

1.2 Tegninger som viser anleggsarbeider ... 6

1.3 Tidligere undersøkelser ... 6

1.4 Geologiske og hydrogeologiske forhold ... 7

2 UTFØRTE ARBEIDER ... 8

2.1 Historisk kartlegging av området ... 8

2.2 Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse ... 8

2.3 Jordprøvetaking ... 8

2.4 Analyser ... 9

2.5 Vurderingsgrunnlag ... 9

2.5.1 Vurderingskriterier for PAH-forbindelser med foreslått normverdi ... 10

3 FORURENSNINGSSITUASJONEN ... 12

3.1 Resultater fra de kjemiske analysene ... 12

3.2 Vurdering av forurensning i forhold til tiltak og arealbruk ... 13

4 TILTAKSPLAN ... 15

4.1 Miljømål ... 15

4.2 Tiltaksbeskrivelse ... 15

4.2.1 Fremdriftsplan for anleggsarbeider ... 15

4.3 Supplerende prøvetaking ... 15

4.4 Risiko for helse og spredning under anleggsfasen ... 16

4.4.1 Mellomlagring ... 17

4.4.2 Håndtering av forurenset vann ... 18

4.5 HMS-plan ... 18

4.6 Beredskapsplan ... 18

4.7 Disponering av forurensede masser ... 19

4.8 Kontroll og overvåkning ved gjennomføring av tiltak ... 19

5 RAPPORTERING ... 20

5.1 Sluttrapport for masser ... 20

6 REFERANSER ... 21

(3)

FIGURER

Figur 1. Oversiktskart over type løsmasser ved Moss Stasjon. Tiltaksområdet/anleggsområdet består av fyllmasser. Rektangel angir omtrentlig plassering av anleggsområdet, for eksakt

plassering av anleggsområdet jamfør tegning SMS-00-B-24020 (© ngu). ... 7

TABELLER

Tabell 1. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (iht. TA 2553/2009), med vurderingsgrad oppgitt i mg/kg TS. Konsentrasjoner over tilstandsklasse 5 er regnet som farlig avfall. ... 9 Tabell 2. Aksepterte tilstandsklasser iht. arealbruk (s = spredning, h= helse) ... 10 Tabell 3. Foreslåtte normverdier for PAH-forbindelser og Rambøll Swecos forslag til justering av foreslåtte normverdier. ... 11 Tabell 11: Analyse av hendelser tilknyttet forurenset grunn som kan innebære risiko for helse og for spredning under de planlagte gravearbeidene ved Moss stasjon, samt forslag til avbøtende tiltak. ... 16

VEDLEGG

Vedlegg 1 Analyseresultater

Vedlegg 2 Oversikts kart som viser kartlagt forurensningssituasjon og planlagt fremtidig arealbruk i

henhold til reguleringsplanen.

(4)

SAMMENDRAG

Rambøll Sweco (RS ANS) har utført orienterende miljøtekniske grunnundersøkelser på vegne av Bane NOR. Det er tatt ut miljøprøver langs den planlagte jernbanetraséen «Sandbukta-Moss- Såstad». Denne rapporten inneholder en foreløpig tiltaksplan for forurenset grunn ved Moss stasjon med forslag til løsninger i henhold til gjeldende lovverk. Anleggsområdet ligger i Moss sentrum og er en del av et nytt dobbeltspor som skal gå fra Sandbukta til Såstad. Anleggsområdet har et samlet areal på ca. 60.000 m

²

.

Orienterende miljøtekniske grunnundersøkelser ved Moss stasjon ble utført i juni 2015.

Det ble totalt sendt 198 prøver for analyse. Analyseresultatene viste at det er forurensning

tilsvarende tilstandsklasse 2 i 53 prøver, tilstandsklasse 3 i 42 prøver, tilstandsklasse 4 i 24 prøver og tilstandsklasse 5 i 12 prøver. I de 67 resterende prøver er konsentrasjonen av samtlige stoff under normverdi, og disse betraktes derfor som rene.

Det er planlagt å fjerne mesteparten av massene fra tiltaksområdet/anleggsområdet ettersom det er nødvendig med masseutskiftning for å få tilfredsstillende kvalitet på massene. Dersom massene kjøres ut, må de leveres til godkjent deponi som lettere forurenset (tilstandsklasse 3), forurenset (tilstandsklasse 4) og sterkt forurenset (tilstandsklasse 5) masse. Masser ved punkt h7, h12 og TC- 37 må fjernes i sin helhet og leveres til deponi som farlig avfall. Det anbefales en avgrensende undersøkelse for å begrense mengden masse som må leveres som farlig avfall, da dette vil være kostnadsbesparende.

I 72 av 81 punkter tilfredsstiller de prøvetatt massene på tiltaksområdet/anleggsområdet krav til planlagt arealbruk «stasjonsområde» som hører inn under kategorien «industri og trafikkareal».

Det er planlagt å fjerne mesteparten av massene fra tiltaksområdet/anleggsområdet grunnet masser som er på området ikke er av tilfredsstillende kvalitet (ikke egnet som byggegrunn).

Dersom massene kjøres ut, må de leveres til godkjent deponi som lettere forurenset

(tilstandsklasse 3), forurenset (tilstandsklasse 4) og sterkt forurenset (tilstandsklasse 5) masse.

For arealbruken «industri og trafikkarealer» er det kun tillatt med konsentrasjoner av de analyserte stoffene i tilstandsklasse 3 eller lavere i toppmasser (0-1m) og i dypereliggende masser (>1m).

Tilstandsklasse 4 kan tillates i toppmasser, samt 4 og 5 i dypereliggende masser dersom en risikovurdering viser at det er akseptabel risiko for helse og spredning.

I henhold til resultatene fra Miljødirektoratets beregningsverktøy, som ble brukt til å beregne risikoen fra helse- og spredning, kan masser i tilstandsklasse 4 og 5 ligge igjen i områdene.

Masser som er forurenset med miljøgifter over tilstandsklasse 5 (farlig avfall) må fjernes i sin helhet og leveres til godkjent deponi.

Denne rapporten må sees sammen med rapporten SMS-00-Q-34122 «Risikovurdering forurenset grunn».

Generelt skal masser håndteres slik:

• Utbredelsen av farlig avfall skal avgrenses gjennom supplerende prøver for deretter leveres til godkjent deponi

• Utbredelsen av forurensningen i tilstandsklasse 4 og 5 skal avgrenses gjennom supplerende

(5)

• Rene masser disponeres fritt i tiltaksområdet/anleggsområdet.

• Søppel og byggavfall skilles ut fra massene, sorteres og leveres til godkjent mottak.

• Metallavfall skal sorteres ut og leveres godkjent gjenvinningsanlegg. Matavfall kan utgjøre en

ressurs.

(6)

1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn og beliggenhet

Rambøll Sweco (RS) har på oppdrag for Bane NOR gjennomført orienterende/supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser i områder, både i Moss by og i Rygge kommune, som vil bli berørt av den planlagte jernbanetraséen «nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad». Det ble utarbeidet orienterende tiltaksplaner for forurenset grunn i forbindelse med reguleringsplanen for de forskjellige områdene basert på analyseresultatene fra jordprøvetakinger (Rambøll Sweco, 2016).

Denne rapporten inneholder en foreløpig tiltaksplan for forurenset grunn for Moss stasjon med forslag til løsninger i henhold til gjeldende lovverk. Tiltaksplanen er foreløpig fordi det er påkrevd med supplerende prøvetaking for å oppnå tilfredsstillende prøvetetthet. RS har utført orienterende og innledende miljøtekniske grunnundersøkelser i juni og august 2015, mars 2016, januar 2017, september 2017, oktober 2017 og januar 2018 (beskrevet i SMS-00-Q-34122 «Risikovurdering forurenset grunn»).

Oversikt over tiltaksområdet/anleggsområdet er vist i tegninger SMS-00-W-24020 og

anleggsområdets reguleringsplan er vist i dokument; SMS-00-B-24020, plankart 11 tegning 6-1.

Plankart 12, tegning 7-0 og plankart 13 tegning 7-1, plankart 15 tegning 8-1.

Tiltaksområde/anleggsområde er ca. 60.000 m

²

for det framtidige stasjonsområdet Moss Stasjon.

I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften (Klima- og miljødepartementet, 2004), må det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen.

Denne rapporten må sees sammen med rapporten SMS-00-Q-34122 «Risikovurdering forurenset grunn»

1.2 Tegninger som viser anleggsarbeider For aktuelle arbeider henvises det til følgende tegninger:

• SMS-20-D-21029 «Etappeplan anleggsgjennomføring Østfoldbanen VL, (Ski) – Moss, Moss Stasjon, Dagsone Moss Stasjon»

• SMS-20-D-21030 «Etappeplan anleggsgjennomføring Østfoldbanen VL, (Ski) – Moss, Moss Stasjon, Dagsone Kleberget»

1.3 Tidligere undersøkelser

Lokaliteten Moss stasjon er undersøkt i 2011-12 av Multiconsult i forbindelse med vurdering av hensettingsspor, og det er utarbeidet en sluttrapport i januar 2013 (Multiconsult, 2013).

Undersøkelsen viste forurensning av olje og kreosot i øvre lag. Dypere lag ble ikke undersøkt.

I Miljødirektoratets register over områder med forurenset grunn (http://www.miljostatus.no) er Moss

havn registrert som en lokalitet med mistanke om forurensning. Lokaliteten er også registrert i den

(7)

1.4 Geologiske og hydrogeologiske forhold

Løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), se Figur 2, viser massene i tiltaksområdet/anleggsområdet består av fyllmasser (grå farge i kartet).

Figur 1. Oversiktskart over type løsmasser ved Moss Stasjon.

Tiltaksområdet/anleggsområdet består av fyllmasser. Rektangel angir omtrentlig plassering av anleggsområdet, for eksakt plassering av anleggsområdet jamfør tegning SMS-00-B- 24020 (© ngu).

I henhold til NGUs berggrunnskart (http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/) består berggrunnen i tiltaksområdet/anleggsområdet av fin til middelskornet granittisk gneis.

Radonaktsomhets kart (http://geo.ngu.no/kart/radon/) viser at radonaktsomhetsgraden er moderat til lav. Det er utarbeidet egen rapport knyttet til radon, jamfør Radonrapport Sandbukta – Såstad, SMS-00-A-34151.

Det er ikke registrert grunnvannsbrønner i nærheten av tiltaksområdet/anleggsområdet ved Moss stasjon (http://geo.no/kart/granda/). Tiltaksområdet/anleggsområdet består av oppfylte masser og er relativt flatt. Øst for Moss stasjon er terrenget noe oppadstigende og det antas derfor at

eventuell spredningsretning vil være mot vest, det vil si Oslofjorden. For fullstendig oversikt over

det arbeidet som er utført henvises det til Hydrogeologisk rapport (SMS-00-A-30147).

(8)

2 UTFØRTE ARBEIDER

2.1 Historisk kartlegging av området

Rambøll Sweco har gjennomgått historiske flyfoto fra årene 1938, 1967 og 1998, for å identifisere aktiviteter som muligens kan ha ført til grunnforurensning (Rambøll Sweco, 2016).

2.2 Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse

Det ble gjennomført en orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse av området i juni 2015 med bakgrunn i den historiske kartleggingen. Resultatene fra undersøkelsen ble benyttet for å avklare forurensningssituasjonen i massene og hvordan eventuelt forurensede masser skal håndteres.

I forbindelse med den orienterende undersøkelsen ble det utarbeidet en prøvetakingsplan med utgangspunkt i forurensningsmønsteret «diffus eller homogen forurensning» (Sweco Rambøll, 2016). Alle prøvepunktene ble valgt ut med tanke på å oppnå en representativ oversikt over forurensningssituasjonen innen tiltaksområdet/anleggsområdet.

Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn»

(Miljødirektoratet, 2009) fastsetter et minimumskrav for antall prøver av overflatejorden (0-1 m) relatert til forurensningsmønsteret på eiendommene og planlagt arealbruk. Antall

prøvetakingspunkter i denne undersøkelsen oppfyller ikke kravene i henhold til Miljødirektoratets veileder når det gjelder tiltaksområdet/anleggsområdets størrelse, antatt forurensningsmønster og planlagt arealbruk. Hovedgrunn til dette er tilgjenligheten for uttak av prøver grunnet ledninger og kabler i grunnen (tele, EL, kabeler, VA-ledninger), vei og trafikk av vikling og bebyggelse som opptar arealer.

Den planlagte arealbruken for eiendommene er vist i reguleringsplanen dokument nr. SMS-00-B- 24020 (Plankart 11 tegningsnummer 6-1, plankart 13 tegningsnummer 7-1 og plankart 15 tegningsnummer 8-1.

Rambøll Sweco har vurdert denne arealbruken til å være «industri og trafikkarealer» i henhold til veilederen TA 2553/2009 (Miljødirektoratet, 2009). Området som er omtalt i denne rapporten har et areal på ca. 60.000 m

²

. Antatt forurensningsmønster er homogen forurensning, da det ikke

foreligger informasjon som indikerer at det finnes forurensningskilder i eller ved tiltaksområdet/anleggsområdet.

Det er totalt tatt ut prøver fra 81 prøvepunkt i orienterende/innledende undersøkelse utført av RS ANS og Leif Grimsrud AS i områdene «Moss stasjon». I henhold til Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn", skal det tas ut prøver fra minimum 86 punkter. RS ANS anser det til å være nok prøvemateriale til å utføre en risikoanalyse med hensyn til å la sterk forurensede masser (tilstandsklasse 4 og 5) ligge igjen.

2.3 Jordprøvetaking

RS ANS har utført orienterende og innledende miljøtekniske grunnundersøkelser i juni og august

2015, mars 2016, januar 2017, september 2017, oktober 2017 og januar 2018 (beskrevet

(9)

2.4 Analyser

Jordprøvene ble analysert med hensyn på arsen (As) og syv tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH-forbindelser, syv ulike PCB kongener, BTEX (benzen, toluen, etylbenzen, xylen) og alifater. Dette er de mest vanlige forekommende miljøgiftene i forurenset grunn.

Analysene er utført av ALS Laboratory Group Norge AS. Alle analyser er akkreditert og gjennomført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense, slik at de kan sammenlignes med normverdiene fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2 og tilstandsklassene beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. For opplysninger vedrørende analyseusikkerhet, se vedlagte analyserapporter i Vedlegg 1. I alt ble det analysert 198 prøver fra 81 borehull.

2.5 Vurderingsgrunnlag

Normverdiene, fastsatt i Forurensningsforskriften kapittel 2, er grenseverdier for hvilken

konsentrasjon et stoff kan ha uten at det foreligger risiko for verken helse eller miljø. Normverdiene definerer dermed hva som er å regne som forurenset grunn.

Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder for helsebaserte

tilstandsklasser for forurenset grunn (TA 2553/2009). Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra ”meget god” til ”svært dårlig”. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk.

Tilstandsklassene er gjengitt i Tabell 1. Hvis konsentrasjonen av et eller flere stoff overstiger øvre grense for tilstandsklasse 5 antas disse å være farlig avfall.

Tabell 1. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (iht. TA 2553/2009), med vurderingsgrad oppgitt i mg/kg TS. Konsentrasjoner over tilstandsklasse 5 er regnet som farlig avfall.

Tilstandsklasse 1 2 3 4 5

Beskrivelse av tilstand

Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

Øvre grense styres av

Normverdi Helsebaserte akseptkriterier

Helsebaserte akseptkriterier

Nivå som anses å være

farlig avfall

Arsen (As) < 8 8 – 20 20 – 50 50 – 600 600 – 1000

Bly (Pb) < 60 60 – 100 100 - 300 300 - 700 700 – 2500

Kadmium (Cd) < 1,5 1,5 - 10 10 - 15 15 - 30 30 – 1000

Krom, total (Cr) < 50 50 - 200 200 - 500 500 - 2800 2800 - 25000

Krom, (Cr

⁶⁺

) < 2 2 - 5 5 – 20 20 - 80 80 – 1000

Kobber (Cu) < 100 100 - 200 200 - 1000 1000 - 8500 8500 – 25000

Kvikksølv (Hg) < 1 1 - 2 2 - 4 4 - 10 10 – 1000

Nikkel (Ni) < 60 60 - 135 135 - 200 200 - 1200 1200 – 2500

(10)

Tilstandsklasse 1 2 3 4 5

Benso(a)pyren < 0,1 0,1 – 0,5 0,5 - 5 5 - 15 15 – 100

Sum 16 PAH < 2 2 - 8 8 - 50 50 - 150 150 – 2500

Bensen <0,01 0,01 – 0,015 0,015 – 0,04 0,04 – 0,05 0,05 - 1000

Sum 7 PCB < 0,01 0,01 – 0,5 0,5 - 1 1 - 5 5 – 50

Masser hvor det påvises konsentrasjoner innenfor tilstandsklasse 1 anses som rene.

Forurensningsforskriften legger ingen begrensninger på disponering av rene masser. Masser som er påvirket av menneskelige aktiviteter, som fyllmasser, gravemasser fra byområder ol, bør likevel ikke brukes i hager, barnehager og andre følsomme områder uten en nærmere vurdering.

Masser med konsentrasjoner av ulike forbindelser over tilstandsklasse 1 anses som forurenset, og ved transport ut av eiendommene må slike masser leveres til godkjent deponi. Hvis

konsentrasjonene skyldes naturlige, geologiske forhold, regnes massene likevel som rene, og kan i prinsippet disponeres fritt på områder med tilsvarende naturlige forhøyde verdier.

Ved gjenbruk av forurensede masser på egen eiendom må konsentrasjonene i henhold til ovennevnte veileder vurderes i henhold til arealbruk som vist i tabell 3.

Tabell 2. Aksepterte tilstandsklasser iht. arealbruk (s = spredning, h= helse) Arealbruk Toppjord (< 1 m) Dypere jord (> 1 m) Boligområder,

barnehager og skoler

2 eller lavere 3 eller lavere

4 etter risikovurdering (s) Sentrumsområder,

kontorer og parkeringsarealer

3 eller lavere 3 eller lavere

4 etter risikovurdering (s) 5 etter risikovurdering (h og s) Industri og trafikkarealer 3 eller lavere

4 etter risikovurdering (s)

3 eller lavere

4 etter risikovurdering (s) 5 etter risikovurdering (h og s)

I dette tiltaket er planlagt arealbruk for området «industri og trafikkarealer». I henhold til Miljødirektoratets veileder (tillates dermed tilstandsklasse 3 eller lavere i toppjord (<1 m) og

tilstandsklasse 3 eller lavere i dypereliggende jord. I dypereliggende jord kan tilstandsklasse 4 og 5 aksepteres, hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 1 er rene masser og kan disponeres fritt innenfor

tiltaksområdet/anleggsområdet.

2.5.1 Vurderingskriterier for PAH-forbindelser med foreslått normverdi

Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer med fastsatt normverdi. For PAH- forbindelsene unntatt naftalen, fluoren, fluoranten, pyren og benzo[a]pyren er det heller ikke fastsatt normverdier. Aquateam har foreslått normverdier for disse forbindelsene i sin rapport fra 2007 "Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn"

(Aquateam, 2007).

I Miljødirektoratets risikoberegningsverktøy, som benyttes til helse- og spredningsvurderinger, er

(11)

(kreftfremkallende). I forbindelse med bakgrunnsarbeidet til Miljødirektoratets veileder TA-

2553/2009 (Miljødirektoratet, 2009) ble normverdien til benzo[a]pyren foreslått justert opp fra ideell verdi på 0,06 mg/kg til 0,2 mg/kg, da 0,06 mg/kg ble ansett som svært lavt i forhold til lite

forurenset jord i Norge. Normverdien for benzo[a]pyren er nå fastsatt til 0,1 mg/kg. De foreslåtte normverdiene for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, indeno[1,2,3- cd]pyren og dibenzo[a,h]antracen er ikke justert på samme måte. Rambøll Sweco mener derfor at de foreslåtte normverdiene brukt i beregningsverktøyet er for strenge. Canadiske myndigheter (Canadian Council of the Ministers of Environment, 1999) benytter generelt strenge normverdier sammenlignet med Norge og andre europeiske land. De har imidlertid normverdier for

benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten og indeno[1,2,3-cd]pyren

tilnærmet lik den norske normverdien for benzo[a]pyren på 0,1 mg/kg. Rambøll Sweco mener dette er tilstrekkelig grunnlag for å justere de foreslåtte normverdiene opp til 0,1 mg/kg for disse

enkeltkomponentene. I denne rapporten benytter Rambøll Sweco 0,1 mg/kg som justert foreslått normverdi ved vurdering av nevnte forbindelser og foreslåtte normverdier fra Aquateam

(Aquateam, 2007) for resterende PAH-forbindelser uten fastsatt normverdi (Tabell 4).

Tabell 3. Foreslåtte normverdier for PAH-forbindelser og Rambøll Swecos forslag til justering av foreslåtte normverdier.

Stoff Foreslåtte normverdier

(mg/kg)

Justerte normverdier (mg/kg)

Acenaftalen 0,8 ikke justert

Acenaften 0,8 ikke justert

Fenantren 0,8 ikke justert

Antracen 0,8 ikke justert

Benzo[a]antracen 0,03 0,1

Krysen 0,03 0,1

Benzo[b]fluoranten 0,01 0,1

Benzo[k]fluoranten 0,09 0,1

Indeno[1,2,3-cd]pyren 0,05 0,1

Dibenzo[a,h]antracen 0,05 0,1

Benzo[g,h,i]perylen 0,1 ikke justert

Foreslåtte normverdier og justerte foreslåtte normverdier kalles heretter for normverdier.

(12)

3 FORURENSNINGSSITUASJONEN

3.1 Resultater fra de kjemiske analysene

Resultatene er presentert i vedlagt miljørisikovurderingen (SMS-00-Q-34122). For stoffer med fastsatt tilstandsklasse er disse fargekodet i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser (TA- 2553/2009). For stoffer som ikke har fastsatt tilstandsklasse, er overskridelser av normverdi vist som uthevet lilla skrift i tabellene.

Vedlegg 2 viser hvor prøvene er tatt.

Det er påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi i 131 av de 198 undersøkte prøvene ved undersøkelsen utført av Rambøll Sweco.

I henhold til analyseresultatene er det påvist forurensning for prøvene tilsvarende følgende tilstandsklasse:

- Tilstandsklasse 2: 53 prøver.

- Tilstandsklasse 3: 42 prøver.

- Tilstandsklasse 4: 24 prøver.

- Tilstandsklasse 5: 12 prøver.

I 67 av 198 prøver er konsentrasjonen av samtlige stoff under normverdi, og disse betraktes derfor som rene.

Forklaring av fargekoder i tabellene 4-10.

Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 4 Under normverdi <0,010 (under deteksjonsgrense) Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 5 Over normverdi * Foreslått normverdi

Tilstandsklasse 3 Farlig avfall Ikke påvist (n.d.) **Justert foreslått normverdi

(13)

For detaljert oversikt over forurensningstilstanden for hver meter henvises det til følgende tegninger:

• SMS-20-X-34150

• SMS-20-X-34151

• SMS-20-X-34152

• SMS-20-X-34153

• SMS-20-X-34158

• SMS-20-X-34159

For detaljert oversikt over forurensningstilstanden i 3D henvises det til følgende tegninger:

• 12_F_FGH_2A_Forurenset grunn_Moss Stasjon

Prøvetatte masser består av forurensede masser i tilstandsklasse 2 til 5, samt en prøve over tilstandsklasse 5 (farlig avfall). Området er generelt forurenset av oljekomponenter (fra C8 til C35), PAH-forbindelser og metaller.

Masser som klassifiseres som farlig avfall befinnes seg i punkt h7 på 2-4 m og h12 på 0-1 m. Det er påvist tilstandsklasse 5 masser i toppjord (f. eks. ved h10 0-1m) og helt ned til 5-7 m med hensyn på olje-komponenter (h12 5-7m). I TC-37 var det også påvist oljeholdige masser i tilstandsklasse 5.

Mest forurensning finnes i sandige fyllmasser med impregnerte trefliser og knust murstein. Med unntak av kvikksølv, er massene i helhet forurenset med alle typer metaller fra tilstandsklasse 2 til 5.

3.2 Vurdering av forurensning i forhold til tiltak og arealbruk

Det er påvist forurensning ved alle prøvetakingspunkter og den generelle forurensningssituasjonen er dårlig til svært dårlig i prøvene som befinner seg ved eksisterende spor.

I 72 av 81 punkter tilfredsstiller de prøvetatt massene på tiltaksområdet/anleggsområdet krav til planlagt arealbruk «stasjonsområde» som hører inn under kategorien «industri og trafikkareal».

Det er planlagt å fjerne mesteparten av massene fra tiltaksområdet/anleggsområdet grunnet

masser som er på området ikke er av tilfredsstillende kvalitet (ikke egnet som byggegrunn) Dersom massene kjøres ut, må de leveres til godkjent deponi som lettere forurenset (tilstandsklasse 3), forurenset (tilstandsklasse 4) og sterkt forurenset (tilstandsklasse 5) masse.

For arealbruken «industri og trafikkarealer» er det kun tillatt med konsentrasjoner av de analyserte stoffene i tilstandsklasse 3 eller lavere i toppmasser (0-1m) og i dypereliggende masser (>1m).

Tilstandsklasse 4 kan tillates i toppmasser, samt 4 og 5 i dypereliggende masser dersom en risikovurdering viser at det er akseptabel risiko for helse og spredning.

I henhold til resultatene fra Miljødirektoratets beregningsverktøy, som ble brukt til å beregne risikoen fra helse- og spredning, kan masser i tilstandsklasse 4 og 5 ligge igjen i områdene.

Masser som er forurenset med miljøgifter over tilstandsklasse 5 (farlig avfall) må fjernes i sin helhet

og leveres til godkjent deponi. Masser ved punkt h7, h12 og TC-37 må fjernes i sin helhet og

leveres til deponi som farlig avfall.

(14)

det gjennomføres nye supplerende kartlegging, miljørisikovurdering og utarbeides tiltaksplaner i henhold til TA-2553. Den nye jernbanen vil ikke være til hinder for fremtidige tiltak på arealer som grenser til planlagte gjennomførte tiltak

Det gjøres igjen oppmerksom på at vurderingen er basert på et lavt prøveantall som ikke

tilfredsstiller kravene i Miljødirektoratets veileder. For å kunne klargjøre spredningsrisiko og få et fullstendig bilde av forurensningen som vil ligge igjen under gravenivå, må det utføres supplerende prøvetakinger. Det anbefales også at masser tilsvarende tilstandsklasse 5 og over avgrenses da dette vil være kostnadsbesparende ved deponering.

Det planlegges at flere hus rives i sammenheng med prosjektgjennomføringen. Det er derfor også nødvendig med supplerende prøvetaking av massene under og rundt bygningene etter at disse er revet.

Ballastpukken og finstoffet i og under linjegrunn bør også prøvetas. Finstoffet samler seg nederst i ballasten, og er vanskelig å få tak i uten gravemaskin. Det samme gjelder fyllingsmassene under pukken. Det anbefales derfor å ta prøver av finstoffet og dypereliggende masser ved supplerende prøvetaking når ballastpukken er gravd ut og gravearbeidene settes i gang. Det anbefales at det minimum tas ut én prøve per 1000 m

³

ballastpukk. Se også Bane NORs dokument for håndtering av ballastavfall «STY-601182».

Det er utført supplerende undersøkelser i 2017 og 2018 som er risikovurdert, så alle vurderinger

må sees sammen med rapporten SMS-00-Q-34122.

(15)

4 TILTAKSPLAN

Kravene til innholdet i tiltaksplanen er beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 2 § 2-6, punkt 1- 7 (Klima- og Miljødepartementet, 2004). Denne tiltaksplanen er utarbeidet i henhold til disse punktene.

Det er utført supplerende undersøkelser i 2017 og 2018 som er risikovurdert, så alle vurderinger må sees sammen med rapporten SMS-00-Q-34122.

4.1 Miljømål

Målet med den miljøtekniske grunnundersøkelsen er å gi svar på i hvilken grad eiendommene er forurenset og beskrive tiltak for behandling av forurenset masse.

Miljømål tilknyttet anleggsarbeider er:

• Forurensning i grunnen skal ikke medføre helserisiko for brukere av området, verken under anleggsarbeid eller i ettertid.

• Forurensninger skal ikke spres unødvendig til grunnvann, overflatevann, resipient eller til omkringliggende områder f.eks. ved støving.

• Gjenværende masser på eiendommene skal tilfredsstille krav til «Industri og trafikkareal»

fastsatt i Miljødirektoratets veileder «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn»

(Miljødirektoratet, 2009).

4.2 Tiltaksbeskrivelse

Det meste av massene som skal graves opp innen tiltaksområdet/anleggsområdet antas og skulle kjøres ut av tiltaksområdet/anleggsområdet. Det er påvist forurensning i tilstandsklasse 2 til 5 ved alle prøvetakingspunkter ned til dyp på minst 4-5 meter. Mest forurensning finnes i sandige fyllmasser med impregnerte trefliser og knust murstein. Masser må kjøres til godkjente deponier som aksepterer de ulike tilstandsklassene. Det er i tillegg påvist masser over tilstandsklasse 5, farlig avfall, som i sin helhet må fjernes og leveres til godkjent mottak.

4.2.1 Fremdriftsplan for anleggsarbeider

Total leverandør må utarbeide en fremdriftsplan for grunnarbeidet og håndtering av forurenset masse før oppstart av arbeider. Fremdriftsplanen må utarbeides i samarbeid med miljørådgiver og godkjennes av tiltakshaver (BaneNOR).

4.3 Supplerende prøvetaking

Det er totalt tatt ut prøver fra 81 prøvepunkt i orienterende/innledende undersøkelse utført av RS

ANS og Leif Grimsrud AS i områdene «Moss stasjon». I henhold til Miljødirektoratets veileder TA

2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn", skal det tas ut prøver fra minimum

86 punkter. Rambøll Sweco anser det til å være nok prøvemateriale til å utføre en risikoanalyse

(16)

rives i sammenheng med tiltaksgjennomføring/anleggsgjennomføringen. Det anbefales også å avgrense masser som tilsvarer tilstandsklasse 5 og farlig avfall.

Det er i tillegg nødvendig med supplerende prøvetaking av ballastpukk og finstoff. Finstoffet samler seg nederst i ballasten, og er vanskelig å få tak i uten gravemaskin. Det samme gjelder

fyllingsmassene under pukken. Det anbefales derfor å ta prøver av finstoffet og dypereliggende masser ved supplerende prøvetaking når ballastpukken er gravd ut og gravearbeidene settes i gang. Det bør tas minimum én prøve per 1000 m

³

ballastpukk.

Pukken kan gjenbrukes i togsporet senere hvis den er egnet. Gjenbruk av forurenset ballastpukk er søknadspliktig hos forurensningsmyndighet, i dette tilfelle fylkesmannen. Ønskes den gjenbrukt uten å søke om tillatelse, skal ballastpukken vaskes slik at forurenset finstoff blir fjernet fra overflaten. Dette miljøtiltaket fordrer et eget anlegg for oppsamling og rensing av ballastvannet.

Finstoffet prøvetas for levering til godkjent deponi.

4.4 Risiko for helse og spredning under anleggsfasen

Det er utarbeidet en oversikt over hendelser som kan innebære risiko for helse og for spredning under de planlagte gravearbeidene (Tabell 4). Hendelsene er videre vurdert i forhold til hvor sannsynlig det er at hendelsen vil inntreffe samt hvor stor konsekvens det vil være dersom den inntreffer. Sammen blir sannsynlighet og konsekvens multiplisert til en risiko som rangeres som

«liten, middels eller stor». Avhengig av grad av risiko ved ulike hendelser vurderes videre hvilke tiltak som vil være nødvendige for å minimere risiko ved håndtering av forurensede masser.

Risikovurderinger skal utføres i henhold til Bane NORs standard for risikovurdering av Miljøtiltak.

Utførte vurderinger kan benyttes som grunnlag for utarbeidelse av total leverandørens egen risikovurdering. Rambøll Sweco anbefaler at forslag til avbøtende tiltak benyttes med utførende leverandørens egne prosedyrer og arbeidstiltak. Gjennomførte tiltak og kontroller må

dokumenteres og inkluderes i sluttrapporten for at denne skal bli godkjent av miljømyndigheten (se 5.8).

Tabell 4: Analyse av hendelser tilknyttet forurenset grunn som kan innebære risiko for helse og for spredning under de planlagte gravearbeidene ved Moss stasjon, samt forslag til avbøtende tiltak.

Hendelse Kommentar Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Oppgraving, omdisponering og transport av forurensning

Støving fra eksponert og oppgravd forurensning

Avhengig av værforhold (sol, nedbør, vind) og forurensningsgrad

Middels Middels Middels Fukting av masser vil gi redusert støving Spredning av

forurensning fra oppgravde masser ved

Avhengig av værforhold og vanninnhold i massene

Høy Høy Høy Fast dekke som

underlag og bruk av overdekking vil redusere

(17)

Hendelse Kommentar Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Oppgraving, omdisponering og transport av forurensning

gravearbeidene Spredning av forurensning via vann i

byggegrop

Avhengig av værforhold (nedbør) og om det skal graves under

grunnvannstand

Middels Høy Høy Dersom det blir

nødvendig skal anleggsvann pumpes ut gjennom et rensesystem.

Spredning av forurensing ved transport av forurensede masser

Avhengig av vanninnhold i massene. Tørre masser kan støve under transport. I tillegg er det fare for spredning med tilgrisede

lastebilhjul.

Lav Middels Middels Tette lastekasser

skal benyttes dersom svært fuktige masser skal

transporteres.

Lett fukting ved behov.

Spylestasjon for lastebilhjul eller eventuelt kjøreveg med pukk på området

4.4.1 Mellomlagring

I samsvar med § 2-5 (Klima- og miljødepartement, 2004), kan forurensede masser mellomlagres innenfor tiltaksområdet/anleggsområdet i en mellomfase før endelig sluttdisponering (behandling eller deponering).

Dersom det er behov for mellomlagring av forurensede masser før transport anbefales det at de mellomlagres på tett dekke for å unngå infiltrasjon/spredning av forurensning til grunnvann og områder som ikke er forurensede. Videre må massene tildekkes ved behov for å hindre spredning av forurensning. Spredning kan skje ved støving av massene hvis de er tørre, samt

drenering/lekkasje fra massene hvis de utsettes for nedbør og vanninnholdet øker. Disse to spredningsveiene motvirkes henholdsvis gjennom fukting av massene og tildekking av massene ved behov.

Forurensede masser i tilstandsklasse 2 og 3, kan lagres på fast dekke (eks. asfalt, betong), grus eller jorddekke. Ved lagring på grus eller jorddekke må minimum 10 cm av underlaget på

mellomlagringsområdet fjernes og leveres som forurensede masser til deponi eller

behandlingsanlegg i forbindelse med bortkjøring/gjenbruk av de mellomlagrede massene. Ved lagring på fast dekke feies området og slam leveres som forurenset til godkjent mottak. Dersom det er benyttet duk leveres denne sammen med massene til godkjent mottak.

Forurensede masser i tilstandsklasse 4 og 5, som er tørre, kan lagres på fast dekke (eks. asfalt,

betong) eller tett duk. Dersom massene er våte må underlaget være tett (ny asfalt/betong eller

dobbelt lag med tett duk). Avrenningskontroll må etableres med tette kanter og oppsamling av

sigevann.

(18)

det søkes Fylkesmannen om tillatelse.

4.4.2 Håndtering av forurenset vann

Håndtering av forurenset vann fra byggegroper/anleggsvann, styres av egen utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Østfold. Denne tillatelsen foreligger ikke enda. Det er søkt Fylkesmannen i Østfold om utslippstillatelse av vann fra forberedende anleggsarbeid (SMS 5), se utslippssøknader; Bane NOR, saksnummer 201600206 (Bane NOR, 2017). Det gjøres oppmerksom på at endelige krav, iht. utslipp til overvann, fra Fylkesmannen kan endres i selve tillatelsen. Utslippssøknad for totalentreprisen (SMS 2A) vil bygge på utslippstillatelsen for SMS 5, samt inkludere utslipp av tunnelvann.

4.5 HMS-plan

Forurensningen som er avdekket på området kan utgjøre en helserisiko for personell som skal oppholde seg på området og håndtere de forurensede gravemassene. De tiltakene som anbefales her bør inkluderes i den overordnede HMS-planen for tiltaket. HMS er total leverandørens ansvar.

1. Informasjon

Personell som skal oppholde seg på området og håndtere forurenset grunn informeres om hvilken type forurensning som er avdekket og forurensningsgraden, før arbeidene igangsettes. Det skal informeres om muligheten for å påtreffe ukjent forurensning og varslingsrutine dersom en slik hendelse inntreffer.

2. Personlig verneutstyr og hygiene

Personell anbefales å benytte arbeidstøy som hindrer direkte kontakt med forurensede masser (ordinært arbeidstøy, støvler, hansker). Ved arbeid med sterkt forurensede masser (tilstandsklasse 5 eller farlig avfall) anbefales det at det benyttes egnet arbeidstøy (tettvevd bukse/jakke, egnede spesialhansker).

Personell anbefales å benytte åndedrettsvern ved vedvarende støving eller ved fare for gass fra organiske miljøgifter. Personell anbefales å utføre personlig hygiene (vask av hender) før hvert måltid.

4.6 Beredskapsplan

Rambøll Sweco anbefaler at tiltakshaver i samarbeid med total leverandør sørger for å ha en nødvendig beredskap for å kunne oppdage, stanse, fjerne og/eller begrense virkningen av akutt forurensning.

Tiltakshaver/total leverandør må varsle brannvesenet ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt

forurensning.

Dersom det påtreffes ukjent forurensning under gravearbeidene må arbeidene stoppes og

(19)

4.7 Disponering av forurensede masser

Det antas at den største delen av de utgravde massene skal transporteres ut av

tiltaksområdet/anleggsområdet. Forurensede masser som ikke disponeres på eiendommene må i henhold til forurensningsforskriften § 2-5 (Klima- og miljødepartementet, 2004) leveres godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Mottak med kortest mulig transportavstand bør prioriteres da dette vil være miljø- (CO

2

utslipp) og kostnadsbesparende.

Etter gjennomført supplerende prøvetaking må det utarbeides en detaljert massehåndteringsplan per meter nedover. Resultater fra supplerende analyser, samt massehåndteringsplan, må

ettersendes til Fylkesmannen straks dette foreligger og før oppstart av gravearbeider.

Stein med diameter større enn 5 cm fri for finstoff/belegg anses som rene og kan disponeres fritt, på tomten eller eksterne tomter. Det anbefales derfor at massene siktes for å sortere ut stein større enn 5 cm i diameter dersom dette viser seg teknisk mulig og økonomisk forsvarlig.

Søppel og byggavfall skal skilles ut fra massene, sorteres og leveres til godkjent mottak.

Metallavfall skal sorteres ut og leveres godkjent gjenvinningsanlegg og kan utgjøre en ressurs.

4.8 Kontroll og overvåkning ved gjennomføring av tiltak

Tiltaksplanen for Moss Stasjon forelegges, inkludert dens mål og betingelser, for total leverandør og de som skal utføre arbeidene. Mål og betingelser gjøres kjent ved at tiltaksplanen oversendes skriftlig, samt at gjennomføringen diskuteres med personell og representant for total leverandør.

Tiltaksplanen fremlegges/forklares av en miljørådgiver på et oppstartsmøte.

Før gravearbeidene settes i gang, utpeker total leverandør en faglig kvalifisert person

(Miljørådgiver) som vil være tilgjengelig under arbeidene for å kunne vurdere eventuelle uforutsette avvik i forhold til den antatte forekomst av forurensninger. Vedkommende skal påse at

tiltaksplanen for arbeidene følges og at arbeidene dokumenteres i tilstrekkelig grad.

Vedkommende skal også prøveta massene for etterkontroll. Total leverandør skal levere lasslister for all masse ut av tiltaksområdet/anleggsområdet og hvilken tilstandsklasse som er levert til hvilket deponi. Total leverandøren er ansvarlig for at miljørådgiver utarbeider en sluttrapport som

beskriver anleggsgjennomføring, miljøtiltak, etterkontroll, overvåkning samt rapportering av overvåkning, se kap. 5.1 for mer detaljer.

Det kan bli behov for overvåking etter at tiltakene er gjennomført da prøver fra orienterende

miljøteknisk grunnundersøkelse viste svært høye konsentrasjonen av flere miljøgifter. Dette må

avgjøres etter at supplerende prøvetaking og massehåndteringsønsker foreligger.

(20)

5 RAPPORTERING

5.1 Sluttrapport for masser

Total leverandøren er ansvarlig for at det blir utarbeidet sluttrapport fra tiltaket, med beskrivelser og dokumentasjon av hvordan masser ble avgrenset, håndtert og eventuelle sluttprøver håndtert og analysert. Sluttrapport og eventuelle supplerende analyser skal utføres av total leverandør sin miljørådgiver. Sluttrapporten skal leveres til fylkesmannen senest 3 måneder etter at tiltakene er avsluttet, og forurensningssituasjonen skal innrapporteres til Miljødirektoratets

grunnforurensningsdatabase. Sluttrapporten må være godkjent hos fylkesmannen før byggesaken avsluttes.

Sluttrapporten skal oppsummere:

• En redegjørelse for gjennomførte anleggsarbeider og miljøtiltak

• Hvor mye masse som er gravd ut

• Hvor mye masser som evt. er omdisponert lokalt

• Hvor mye masser som er levert som forurensede masser

• Hvor massene er levert

• Dokumentasjon på mottatt forurenset masse fra deponiet

• Dokumentasjon på gjenværende masser på stedet etter gjennomført miljøtiltak

• Eventuelle uønskede hendelser

(21)

6 REFERANSER

Aquateam (2007). Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn.

Canadian Council of the Ministers if Environment (1999). Canadian Soil Quality Guidelines for the Protection of Environmental and Human Health.

Multiconsult (2013). Sluttrapport Moss Hensetting – grunnforurensning.

Bane NOR (2017), Utslippssøknad for Sandbukta og Værlebukta. Østfoldbanen VL, Sandbukta – Moss – Såstad. Saks. Nr. 201600206.

Rambøll Sweco (2016). Østfoldbanen VL, Sandbukta – Moss – Såstad, Detaljreguleringsplan, Forurenset grunn – Orienterende undersøkelse. SMS-00-A-30146.

Klima- og miljødepartementet (2004). Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), in FOR-2004-06-01-931.

Løsmassekart. Tilgjengelig fra: Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), http://.ngu.no

Miljødirektoratets register over områder med forurenset grunn. Tilgjengelig fra: Miljødirektoratet (MD), www.miljostatus.no

Miljødirektoratet (2007) Helsebasert tilstandsklasser for forurenset grunn. TA 2553/2009.

Standard Norge (2006) Jordkvalitet – Prøvetaking – Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter. NS-ISO 10381-5:2005.

SMS-00-Q-34122 – Risikovurdering forurenset grunn

(22)

Vedlegg 1 Analyseresultater

(23)

Registrert 2015-06-19 14:42 Sweco Norge

Utstedt 2015-07-06 Sara Lindgren

P.B. 400, Fornebuveien 11 N-1327 Lysaker

Norge

Prosjekt IC-MASS

Bestnr

Revidert rapport som erstatter tidligere rapport med samme nummer.

Analyse av faststoff

Deres prøvenavn 5. 0-1m + 1-2m

Jord

Labnummer N00371285

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign

Tørrstoff (DK) 92.9 9.29 % 1 1 HABO

As (Arsen) <0.5 mg/kg TS 1 1 HABO

Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg TS 1 1 HABO

Cr (Krom) 11 1.54 mg/kg TS 1 1 HABO

Cu (Kopper) 4.3 0.8 mg/kg TS 1 1 HABO

Hg (Kvikksølv) <0.01 mg/kg TS 1 1 HABO

Ni (Nikkel) 8.5 1.19 mg/kg TS 1 1 HABO

Pb (Bly) 4 2 mg/kg TS 1 1 HABO

Zn (Sink) 34 3.4 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 28 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 52 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 101 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 118 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 138 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 153 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 180 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO

Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Fluoranten <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Pyren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(b+j)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

(24)

Deres prøvenavn 5. 0-1m + 1-2m

Jord

Labnummer N00371285

Toluen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Etylbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Xylener <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO

Fraksjon C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO

Fraksjon >C6-C8 <7.0 mg/kg TS 1 1 HABO

Fraksjon >C8-C10 <10 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO

(25)

Deres prøvenavn 5. 2-3m

Jord

Labnummer N00371286

Cr (Krom) 9.4 1.316 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 28 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 52 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 101 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 118 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 138 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 153 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 180 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum PAH-16* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO

Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

(26)

Deres prøvenavn 5. 3-5m

Jord

Labnummer N00371287

PCB 28 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 52 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 101 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 118 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 138 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 153 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 180 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum PAH-16* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO

(27)

Deres prøvenavn S4 0-0,4m

Jord

Labnummer N00371288

Cu (Kopper) 13 1.82 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 28 0.0012 0.00044 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 52 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 101 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 118 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 138 0.0012 0.00044 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 153 0.0010 0.00044 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 180 0.0010 0.00044 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum PCB-7* 0.00440 mg/kg TS 1 1 HABO

Fenantren 0.017 0.0051 mg/kg TS 1 1 HABO

Antracen 0.015 0.0045 mg/kg TS 1 1 HABO

Fluoranten 0.048 0.0144 mg/kg TS 1 1 HABO

Pyren 0.036 0.0108 mg/kg TS 1 1 HABO

Krysen^ 0.015 0.0045 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(b+j)fluoranten^ 0.025 0.0075 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(k)fluoranten^ 0.011 0.0033 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(a)pyren^ 0.013 0.0039 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(ghi)perylen 0.020 0.006 mg/kg TS 1 1 HABO

Indeno(123cd)pyren^ 0.013 0.0039 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum PAH-16* 0.213 mg/kg TS 1 1 HABO

(28)

Deres prøvenavn S4 0,4-1+ 1-2m

Jord

Labnummer N00371289

As (Arsen) 2 1 mg/kg TS 1 1 HABO

Cd (Kadmium) 0.20 0.04 mg/kg TS 1 1 HABO

Hg (Kvikksølv) 0.11 0.02 mg/kg TS 1 1 HABO

Ni (Nikkel) 10 1.4 mg/kg TS 1 1 HABO

Pb (Bly) 32 4.48 mg/kg TS 1 1 HABO

Zn (Sink) 112 11.2 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 28 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 52 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 101 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 118 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 138 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 153 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 180 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

Naftalen 0.039 0.0117 mg/kg TS 1 1 HABO

Acenaftylen 0.040 0.012 mg/kg TS 1 1 HABO

Fluoren 0.010 0.003 mg/kg TS 1 1 HABO

Benso(a)antracen^ 0.27 0.081 mg/kg TS 1 1 HABO

Dibenso(ah)antracen^ 0.055 0.0165 mg/kg TS 1 1 HABO

(29)

Deres prøvenavn S4 2-3m+ 3-4m

Jord

Labnummer N00371290

PCB 28 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 52 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 101 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 118 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 138 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 153 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 180 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

Bensen 0.015 0.0045 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum BTEX* 0.0150 mg/kg TS 1 1 HABO

(30)

Deres prøvenavn S14 0-1m+1-2m+ 2-3m

Jord

Labnummer N00371291

PCB 28 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 52 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 101 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 118 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 138 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 153 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 180 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

Naftalen 0.025 0.0075 mg/kg TS 1 1 HABO

Acenaften 0.011 0.0033 mg/kg TS 1 1 HABO

Fluoren 0.013 0.0039 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum >C12-C35* 130 mg/kg TS 1 1 HABO

(31)

Deres prøvenavn S14 3-4m+4-5m

Jord

Labnummer N00371292

As (Arsen) 0.7 1 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 28 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 52 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 101 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 118 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 138 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 153 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

PCB 180 <0.0010 mg/kg TS 1 1 HABO

Etylbensen 0.011 0.0033 mg/kg TS 1 1 HABO

Xylener 0.011 0.0033 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum BTEX* 0.0220 mg/kg TS 1 1 HABO

Sum >C12-C35* 110 mg/kg TS 1 1 HABO

Fraksjon >C16-C35 110 33 mg/kg TS 1 1 HABO