Utslippssøknad for totalentreprise nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad

(1)

Utslippssøknad for totalentreprise

nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad

Høringsmøte 14. nov. 2018

Fylkesmannen i Østfold Bane NOR

Rambøll Sweco

(2)

Agenda

• Velkommen

• Innledning ved Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen

− Formålet med møtet

− Søknad og tillatelse etter forurensningsloven, roller og ansvar

− Sentrale spørsmål i søknadsprosessen

• Bane NOR: Utbyggingsplan for nytt dobbeltspor, fremdrift

• Bane NOR gjennomgår sin utslippssøknad

− Kort om søknadens oppbygging og vedlegg

− Miljøforhold, tiltak og virkninger

• Spørsmål fra salen

• Avslutning ved Fylkesmannen i Østfold – videre saksbehandlingsprosess

Høringsmøte utslippssøknad SMS 2A, 14. nov. 2018 2

(3)

Nytt dobbeltspor

Sandbukta-Moss-Såstad

(4)

Strekningen Sandbukta-Moss-Såstad er ca. 10,3 km lang, består av tre dagsoner og to tunneler

• 630 meter dobbeltspor i dagen ved Sandbukta

• Mossetunnelen: 2 720 m lang tunnel fra Sandbukta til Moss sentrum, inkl. 420 meter miljøtunnel (kulvert)

• Nye Moss stasjon: 800 meter langt stasjonsområde i dagen

• Carlbergtunnelen: 2 350 m lang tunnel fra Kleberget til Carlberg, inkl. ca. 200 m miljøtunnel

• 3 850 meter dobbeltspori dagen frem til påkobling til eksisterende dobbeltspor ved Såstad

• Ny Larkollvei

Kart over ferdig dobbeltspor

(5)

Filmer som viser nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad

5

Hele strekningen

https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/sandbukta-moss-sastad/innhold/2016/se- det-nye-dobbeltsporet-pa-video/

Stasjonen

https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/sandbukta-moss-sastad/innhold/2016/se- den-nye-stasjonen-i-moss/

(6)

• Rigg- og anleggsområder

6

Kart for anleggsfase

(7)

• Bygging av teknisk hus, beredskapsplass, drens-, vann- og avløpssystemer, med grunnarbeider og konstruksjoner for dette

• Bygging av driftsvei mellom Verket og Sandbukta

• Fjerning av anleggsvei gjennom Mosseskogen

• Landskapsarbeider

De ulike arbeidene og områdene – dagsone Sandbukta

(8)

• Driving (sprenging) av Mossetunnelen

• Driving (sprenging) av tverrslag/rømningstunnel Verket og Mossehallen (drives innenfra)

• Uttak av masser ved Sandbukta, Verket og Kransen (piler på kart)

• Bygging av tunnelportaler

• Bygging av veier, beredskapsplasser, tekniske hus, drens-, vann- og avløpssystemer

De ulike arbeidene og områdene - Mossetunnelen

(9)

• Gravearbeider i til dels forurenset grunn

• Fundamenter

• Bygging av sentrumskulverten

• Drens-, vann- og avløpssystemer

De ulike arbeidene og områdene - sentrum

(10)

• Grunnarbeider inkl. utskifting av store mengder masser, til dels mye forurenset

• Rivearbeider

• Sportrasé, overgangsbru og plattformer

• Tekniske hus, kulverter, drens-, vann- og avløpssystemer

• Stasjonsbygg

De ulike arbeidene og områdene –

stasjonsområdet/jernbanearealet

(11)

• Grunnarbeider, veier, diverse konstruksjoner, drens-, vann- og avløpssystemer

• Ny Fjordvei

• Diverse rivearbeider, blant annet jernbaneanlegg på havna

De ulike arbeidene og

områdene – stasjonsområdet

utenom jernbanearealet

(12)

De ulike arbeidene og områdene – Carlbergtunnelen

• Utgraving av trau/byggegrop ved Carlberg

• Driving (sprenging) av Carlbergtunnelen fra Kleberget og fra Carlberg

• Driving (sprenging) av rømningstunnel parallelt med Carlbergtunnelen

• Bygging av kulvert Carlberg

• Bygging av tunnelportaler

• Tekniske hus, drens-, vann- og avløpssystemer

(13)

• Grunnarbeider

• Riving av hus og bygninger

• Drens-, vann- og avløpssystemer, overvanns- håndtering i veikulvert

• Konstruksjon for Fv. 119 Larkollveien i kulvert/trau

• Sideveier

De ulike arbeidene og områdene – Larkollveien

(14)

De ulike arbeidene og områdene – dagsone Dilling

• Grunnarbeider, underbygning for nye spor

• Beredskaps-, driftsveier og adkomstveier, midlertidige gang- og sykkelveier

• Beredskapsplasser og tekniske hus

• Landbruksundergang ved Dilling

• Drens-, vann- og avløpssystemer inkl. to fordrøyningsbassenger og en sedimenteringsdam

• Omlegging og ivaretakelse av landbruksdrenering og vanningsanlegg for landbruket

• Riving av hus og bygninger

• Landskapsarbeider, inkl. særskilte arbeider i Værne kloster

landskapsvernområde

(15)

Rivearbeider eksisterende bane

• Riving av eksisterende jernbane og fjerning av alt jernbaneteknisk utstyr

15

Strekning tilbakeføres til

landbruk

(16)

16

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

(17)

Bane NOR sin utslippssøknad for totalentreprisen

• Kort om søknadens oppbygging og vedlegg

• Miljøforhold, tiltak og virkninger

(18)

18

Oppbygning av utslippssøknaden

Sammenhengen mellom tema og underlagsdokumenter

(19)

19

Dokumenter som hører til utslipps-

søknaden (1)

Utslipp til vann

MOP

(20)

20

Dokumenter som hører til utslippssøknaden (2)

Forurenset grunn

(21)

21

Dokumenter som hører til utslippssøknaden (3)

Natur- mangfold

(22)

22

Dokumenter som hører til utslippssøknaden (4)

Regulerings- plan og konsekvens

utredning

(23)

23

Miljøforhold, tiltak og virkninger

Sammenhengen mellom tema og underlagsdokumenter

(24)

• Værne kloster landskapsvernområde og store/hule eiker – krav og pålegg i dispensasjon fra

Fylkesmannen er innarbeidet i krav til entreprenør

• Krav utledet fra KU, MOP og marksikringsplaner sikrer omkringliggende natur

Naturmangfold på land

Mosseskogen

Værne kloster

landskapsvernområde

(25)

• Uttak av rundt 3 mill. tonn løsmasser og steinmasser

• Forutsetter mest mulig gjenbruk – totalentreprenør og kvalitet avgjør

• Inngått 4 leieavtaler for areal mellomlagring og deponi

− Skolt pukkverk (Moss, Råde, Solli)

− Rygge pukkverk

− MOVAR/Solgård avfallsplass

− Vanem gård (mellomlager)

• Iht. eksisterende driftstillatelser

Deponier og massehåndtering

(26)

• Avtaler for alle rene masser (løsmasser og bergmasser)

• Dekker ca. 60% av forurensede masser

• Totalentreprenør inngår selv avtaler for resterende masser

• I tillegg kommer gjenbruk eller tilbakeføring

• Krever plan for all massehåndtering – kontroll på deponering

Deponier og massehåndtering forts.

(27)

• Utslipp til Mossesundet

• Utslipp til Verlebukta

• Utslipp til Gunnarsbybekken

Utslipp av anleggsvann

(28)

Klassifisering av miljøkvalitet

(29)

• Vann-nett angir den kjemiske og økologiske tilstanden i Mossesundet som Dårlig til Moderat

• Målinger viser at mengden partikler i vannet (turbiditet) generelt er lav, men kan til tider være høy når vannføringen i Mosseelva øker

Miljøstatus Mossesundet

(30)

• Sedimentene i Mossesundet er forurenset av:

− Metaller; tilstandsklasse III-IV

− PAH-forbindelser; tilstandsklasse IV-V

− PCB-7; tilstandsklasse III

− TBT; tilstandsklasse IV-V

• Sedimentene i dypere lag er mer forurenset enn overflatesedimentene

Miljøstatus Mossesundet

(31)

• Undersøkelser viser at bløtbunnsfaunaen i sundet har god tilstand (tilstandsklasse II).

Miljøstatus Mossesundet

(32)

• Det er en rekke ålegrasenger i Mossesundet

Miljøstatus Mossesundet

(33)

• Undersøkelser viser at ålegrasengene har svært god til god tilstand.

• Moderat tilstand på de to engene nærmest utslippene fra anlegget

• MERK! Undersøkelsene i 2017 var før anlegget startet opp.

Miljøstatus Mossesundet

2017 2018

BN00058882 0,82 - God 0,76 - God

BN00058883 0,77 - God 0,77 - God

BN00058884 0,77 - God 0,86 - God

BN00058885 0,83 - God 0,83 - God

BN00058886 0,74 - Moderat 0,70 - Moderat

BN00058887 0,83 - God 0,76 - God

BN00058888 0,69 - Moderat 0,68 - Moderat BN00058889 0,91 - Svært god 0,95 - Svært god BN00058890 0,93 - Svært god 0,95 - Svært god

BN00072230 - 0,80 - God

BN00072231 - 0,86 - God

ID

Resipient EQR-verdi/Økologisk tilstandsklasse

Mossesundet

(34)

• Sandbukta: Utslipp av anleggsvann fra dagsone og fra tunnelarbeider generert av anleggsarbeider for

Mossetunnelen

• Verket: Utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeider generert av anleggsarbeider for påslagstunnel ved

Verket og ved Mossehallen, og vann fra Mossetunnelen

• Tunnelvann; partikler, nitrogen, olje, pH

• Det er utført modellering av spredning og fortynning av anleggsvanns om slippes til Mossesundet

Utslipp av anleggsvann til Mossesundet

(35)

• Det er utført modellering av spredning og fortynning av anleggsvann som slippes til Mossesundet for å kunne vurdere hvordan utslippene kan påvirke vannkvaliteten og viktige naturtyper i området

Utslipp av anleggsvann til Mossesundet

(36)

• Modelleringen viser at utslippet ikke vil nå overflaten, men innlagres dypere enn 5 m vanndyp

• Foreslått utslippsdyp er 15 m både ved Sandbukta og Verket

36

Mossesundet, innlagring

Etter J. Molvær

(37)

• Avløpsvannet fortynnes umiddelbart etter utslipp og fortynningen øker i økende avstand til utslippet

• Fortynningen er avhengig av:

− den vertikale sjiktingen i resipienten

− utslippsvolumet

− og i mindre grad av strømhastighet i resipienten

Mossesundet; fortynning

(38)

• 25 m unna utslippet vil fortynningen være:

− 25-250 ganger

• Ca. 100 m unna utslippet vil fortynningen være:

− Minimum 50 ganger, maksimum 300 ganger

Mossesundet; fortynning, forts.

25m 100m

Antall ganger fortynning: 25-250 50-300

(39)

• Partikler (suspendert stoff)

− 10 – 15 m (<10 mg/l)

• Nitrogen

− 180-350 m (<10 mg/l) Sandbukta

− 75 m (<10 mg/l) Verket

− Kan ikke utelukke episoder med høy konsentrasjon i utslippet,

− Kan påvirke vannkvaliteten 1 km unna utslippet

− MERK: Utslippet innlagres dypere enn 5 m.

Planteplanktonvekst foregår i de øvre

vannmassene og vil i liten grad påvirkes av forhøyet nitrogen i utslippet.

Simuleringer viser ved hvilken avstand fra utslippet konsentrasjonene er tilfredsstillende

25m 100m

(40)

Mossesundet; omsøkte grenseverdier

(41)

• Varierende pH; håndteres av sjøvannets bufferevne

• Diesel og olje; uhellsutslipp som håndteres deretter

Mossesundet – vannets gang, kontroll og overvåking

(42)

- det er lite sannsynlig at omsøkte utslipp gir varig negativ effekt på naturverdiene i resipienten

- utslippene kan likevel øke konsentrasjonen av suspendert stoff og nitrogen i vannmassene i nærheten av utslippene i anleggsperioden

- utslippet av partikler vil ikke gi negativ påvirkning på:

− bløtbunnsfaunaen på dypt vann

− strandsonen og badestrender

− ålegrasengene

- utslippet av nitrogen kan i episoder med høye utslippsvolumer og høye konsentrasjoner:

- forringe den økologiske tilstanden fra god til moderat tilstand i et avgrenset område

- utslippet innlagres dypere enn 5 m. Planteplanktonvekst foregår i de øvre vannmassene og vil i liten grad påvirkes av forhøyet nitrogen i utslippet.

Mossesundet; oppsummert

(43)

• Lave konsentrasjoner (tilsvarende svært god tilstand) av de fleste undersøkte parametere i vannmassene, men noe forhøyede konsentrasjoner (moderat tilstand) av arsen og kobber

• Svært varierende partikkelinnhold i vannmassene, avhengig av vær og vind.

Miljøstatus i Verlebukta

(44)

• Lave konsentrasjoner av metaller og PCB i sedimentene (Tilstandsklasse I og II)

• Høye konsentrasjoner av PAH (Tilstandsklasse III – V)

• Høye konsentrasjoner av TBT (Tilstandsklasse III-IV)

Miljøstatus i Verlebukta, forts.

(45)

• Bløtbunnsfauna – moderat tilstand

Miljøstatus i Verlebukta, forts.

(46)

• Ålegrasenger er kartlagt og klassifisert

Miljøstatus i Verlebukta forts.

2017 2018

BN00072223 - 0,55 -Dårlig

BN00072224 - 0,62 - Moderat

BN00072225 0,46 - Meget dårlig 0,59 - Dårlig BN00072226 0,66 - Moderat 0,64 - Moderat

BN00057134 - 0,68 - Moderat

BN00058896 0,51 - Dårlig 0,63 - Moderat Verlebukta

ID

Resipient EQR-verdi/Økologisk tilstandsklasse

(47)

• Utslipp av anleggsvann fra dagsone (Kransen og Moss stasjon) og fra tunnelarbeider generert av

anleggsarbeider for Carlbergtunnelen og Mossetunnelen

• Anleggsvannet fra gravegrop vil kunne være forurenset av partikler, metaller og organiske miljøgifter, fra

forurenset grunn i gropa

Utslipp av anleggsvann til Verlebukta

(48)

• Foreslått grenseverdier på pH, olje, pH, metaller og organiske miljøgifter

• Foreslått 20 m dyp for bedre innlagring

• Forslaget er basert på modellering av hvordan utslippet spres i vannmassene

• Liten sannsynlighet for at utslippene gir varig negativ effekt på naturverdiene i resipienten

− Konsekvensen er avhengig av førtilstanden i Verlebukta, stoffene som slippes ut i hvilke konsentrasjoner, tid, og hvordan utslippet spres (fortynnes og innlagres)

Verlebukta – utslipp og effekt

(49)

Verlebukta – vannets gang, kontroll og overvåking

• Anleggsvannet vil bli kontrollert etter rensing, før utslipp til sjø.

• Resipientens tilstand, herunder vannkjemi, og biologiske kvalitetselementer samt utvalgte naturtyper (jf.

undersøkelsene av førtilstanden) skal overvåkes.

• Program for kontroll og overvåking skal utarbeides før oppstart av anlegget

(50)

• Utslippene vil øke konsentrasjonen av suspendert stoff og nitrogen i

innblandingssonen nær utslippet,

• men fortynnes relativt raskt.

Verlebukta – innlagring

Etter J. Molvær

(51)

• 25 m unna utslippet vil fortynningen være:

Minimum 25 ganger, maksimum 250 ganger

• Ca. 100 m unna utslippet vil fortynningen være:

Minimum 50 ganger, maksimum 300 ganger

Verlebukta – fortynning

25m 100m

(52)

• Ved maksimum utslipp av

− Kobber og sink; 5-50 m unna utslippet er konsentrasjonene i tilstandsklasse 2

− Benso(a)pyren; 200 m unna utslippet er konsentrasjonen i tilstandsklasse 2

− Total Nitrogen; 20 m – 1 km unna utslippet er konsentrasjonen i tilstandsklasse 2

• MERK! Utslippet vil ikke være kontinuerlig eller maksimalt for alle parametre

Verlebukta – påvirkning

(53)

• Hvis utslippet sedimenterer i et område ut til 30 m dyp, vil sedimenttilveksten være 3 mm

− Ingen betydning for sedimentkvaliteten

− Ingen betydning for bløtbunnsfaunaen på dypt vann

− Ingen betydning for strandsonen og badestrender

− Ingen betydning for ålegrasengene

Verlebukta – sedimenttilvekst

(54)

• Rygge kommune har ikke kapasitet på sitt ledningsnett

• Legge rør til sjø er vurdert som for kostbart (og gir ytterligere miljøpåvirkning)

• Ikke ønskelig å lede vann bort fra bekken

Hvorfor søker vi om utslipp til

Gunnarsbybekken?

(55)

• Økologisk tilstand

− Bunndyr – svært dårlig (2017)

− Begroing – moderat og svært god (2017)

− Fisk – svært god (2009/2010). 2018..?

• Kjemisk tilstand

− Nitrogen og suspendert stoff/partikler – svært dårlig (2018)

− Fosfor - god til moderat (2018)

− Forhøyede konsentrasjoner av noen metaller (krom, kobber og sink) samt funn av enkelte miljøgifter og oljefraksjoner.

• Sedimenter: lave konsentrasjoner av metaller, ikke funn av PCB, noe forhøyede konsentrasjoner av PAH og olje.

Gunnarsbybekken – tilstand

(56)

• I henhold til metodikk for klassifisering: det verste styrer prinsippet  svært dårlig tilstand.

• Bekken fremstår som jordbrukspåvirket, delvis kanalisert, med stor partikkeltransport, lite hulrom i substratet og høy belastning av næringsstoffer.

Gunnarsbybekken – tilstand, forts.

(57)

• Utslipp av anleggsvann fra dagsone

(Carlberg og Dilling) og fra tunnelarbeider generert av anleggsarbeider for

Carlbergtunnelen

• Utslippspunkt for anleggsvann til

Gunnarsbybekken, via planlagt og regulert fordrøyningsbasseng på Værne kloster- eiendommen

• Max. 600 l/s fra fordrøyningsbassenget

• Ca. 6 % av nedbørfeltet til Evjeåa overføres i anleggsfasen

Utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken

(58)

Gunnarsbybekken – omsøkte grenseverdier

• Liten resipient – strengere omsøkte grenseverdier

• Grenseverdier er gitt for utslipp til fordrøyningsbasseng

• Betydelig belastning er forventet – hovedsakelig nitrogen og suspendert stoff (partikler)

(59)

Gunnarsbybekken – vannets gang, kontroll og overvåking

(60)

• Suspendert stoff

− Gunnarsbybekken er definert som et leirvassdrag og har naturlig høy konsentrasjon av suspendert stoff (partikler).

− Grenseverdi (100 mg/l) langt lavere enn naturlig variasjon (førtilstand opp til 430 mg/l).

− Total belastning og varighet med høye

konsentrasjoner vil øke. Partiklene har andre

egenskaper (skarpe dersom fra sprengstein/borestøv).

− Kan føre til ytterligere nedslamming/tetting av hulrom i substratet, skader på gjeller (skarpe partikler), endret lystilgang med mer, og da påvirke begroing, bunndyr og fiskesamfunn.

Gunnarsbybekken – påvirkning

(61)

• Næringsstoffer:

− Fosfor er generelt begrensende faktor for plantevekst i ferskvann

− I dag svært dårlig tilstand (total nitrogen)

− Estimert gjennomsnittlig økning på 2,5 mg/l (tilsvarende 40 – 120%) sammenliknet med forundersøkelsene. Forventet liten påvirkning.

− For å unngå dannelsen av giftig ammoniakk er krav til pH satt lavt (dannelse avhenger av nitrogenmengde, temperatur og pH).

• Olje: forventes lavt og er i første rekke et spørsmål om gode rutiner, vedlikehold og (straks)tiltak ved eventuelle spill.

• pH: Drivevann fra tunnel forventes høy pH. Grense på 6 – 8 er satt lavt mtp nitrogen/ammoniakk.

Gunnarsbybekken – påvirkning, forts.

(62)

• Beredskapsplan skal være klar før anleggsstart

• Overvåking (omfang ikke fastsatt per d.d.)

• Vurdere behovet for kompenserende tiltak

/restaureringstiltak (vedlikehold av utlagt gytegrus,

anleggelse og vedlikehold av sedimentasjonsdam(mer), utlegg av ny gytegrus

• Utslippspunktet tilsier at Gunnarsbybekken ovenfor

Fuglevikveien, samt 200 meter nedstrøms denne, ikke blir påvirket (markert i rødt).

Gunnarsbybekken – avbøtende tiltak

(63)

Forurenset grunn

• All kartlegging er utført av miljøgeologer

• Alle prøver er analysert av akkreditert laboratorium

• Alle resultater er vurdert i henhold til

Miljødirektoratets veileder for helsebaserte tilstandsklasser (TA-2553/2009)

• Det er utført kartlegging for Moss sentrum, Moss stasjon og Dilling – Såstad

• Det må utføres supplerende kartlegging for alle områdene

(64)

Forurenset grunn; Moss sentrum

• 9 av 69 prøver er over normverdi

• 21 av 22 prøvepunkter tilfredsstiller planlagt arealbruk «Sentrumsområder, kontor og forretninger»

• Mesteparten av massene skal kjøres ut

• Alle masser som er forurenset og skal kjøres vekk, må leveres til godkjent mottak

(65)

Forurenset grunn; Moss stasjon

• 72 av 81 prøvepunkter tilfredsstiller planlagt arealbruk

«stasjonsområde»

• Deler av havneområdet er tidligere benyttet som avfallsområde

(66)

Forurenset grunn; Moss stasjon

(67)

Forurenset grunn; Moss stasjon

(68)

Forurenset grunn; Dilling – Såstad

• 26 av 27 prøvepunkter tilfredsstiller

planlagt arealbruk

«industri og trafikkareal»

(69)

Forurenset grunn; Sluttrapport

• Sluttrapport er en redegjørelse for gjennomførte anleggsarbeider og miljøtiltak

• Den skal gi en oversikt over:

− Hvor mye masse som er gravd ut

− Hvor mye masser som eventuelt er omdisponert lokalt

− Hvor mye masser som er levert som forurensede masser

− Hvor massene er levert

• Dokumentasjon på mottatt forurenset masse fra deponiet skal vedlegges

• Dokumentasjon på gjenværende masser på stedet etter gjennomført miljøtiltak

• Eventuelle uønskede hendelser i anleggsfasen skal kommenteres

(70)

• Høringsuttalelser sendes til:

− e-post til fmospostmottak@fylkesmannen.no eller

− vanlig post til Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 Moss

− innen 15. desember 2018. Merk uttalelsen med saksnr.: 2018/755

• Dokumenter finnes på:

− Fylkesmannens hjemmeside, www.fylkesmannen.no/ostfold/horinger

− Også lenke på Bane NORs prosjektside, www.banenor.no/moss

Utslippssøknad for totalentreprise nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad