Betongforskriften - nyttiggjøring av betong
Avfall Norges deponigruppes møte med Miljødirektoratet
13. juni 2018
Av Randi W. Kortegaard (NG) med støtte fra Avfall Norges arbeidsgruppe for forurenset grunn og deponier hvor Lindum, Franzefoss, Sirkula, ROAF, Oslo kommune REN og IHM er representert
Avfall Norge og
Faggruppen for deponi og forurenset grunn
• Bak Avfall Norge står 200 medlemsbedrifter fra privat og offentlig sektor
• Avfall Norge representerer både offentlige og private avfalls- og
gjenvinningsselskap, gründere, leverandører og miljøkonsulenter. Til sammen er våre medlemmer ansvarlig for 95 prosent av alt
husholdningsavfall i Norge, såvel som store mengder næringsavfall
• Faggruppen for deponier og forurenset grunn består av både
kommunale, interkommunale gjenvinningselskap og private
selskaper
Bakteppet
Know your playground
Transportselskaper
?
Ferdigattest Planavd kommunen
Verdistrøm mineralmassehåndtering i Norge
4 Bygge/grave-
bransjen Tiltakshaver Rivnings- bransjen Tiltakshaver
Industrien
Miljø- kartlegging Avfalls-
produksjon
Disponerings- løsning
Betong Plan- og bygningsloven Tek10
Jord F-loven Forurensning s-forskriften
§2
Rene massemottak
Med tillatelse (PBL) Uten tillatelse
1 - HA 2– OA
3 - IA
Gjenbruks-/deponier Tillatelse F-lov § 11
Med tillatelse (ff§2) Uten tillatelse (ff§2) Nyttinggjøringsprosjekter
Kontroll
Avfallsforskr. § 9 & 11
Egen- kontroll rapport Årshjul Tilsyn
?
Entreprenør
Basis-
karakterisering avfallsforskr.
§ 9 & § 11
Fraværende
Fraværende Mottaks- kontroll
Kjemisk vask av jord Tillatelse F-lov § 11
Kilde: NGm3
Grave- entreprenørRive- entrepnør
Masser på avveie- ulovlig massehåndtering
Bakteppe - Avfallstyper og kategori deponi
Kategori 1 – Farlig avfallsdeponi
Kategori 2 – Ordinært avfallsdeponi
Kategori 3 – Inert avfallsdeponi
IRFA FA
OA IRFA OA
IA IA
R = Reaktivt FA= Farlig avfall OA=Ordinært avfall
IR = Ikke reaktivt IA= Inert avfall
Kategori deponi
Type avfall
Kilde: NGm3
Gjenbruk og deponier
Myter og fakta
Deponier og gjenbruk
• Flere deponier i dag fyller opp til nyttig formål
• I Akershus og Østfold har det siste 3-4 årene kommet flere inerte deponier – fyller opp til fylkesveg, støyvoll, nytt landbruksareal eller golfbane
• I Trøndelag og i Østfold benyttes avfall til å erstatte rene masser og gjenfyller pukkverkshull som sår i terrenget for å reetablere til
tidligere terreng
Deponier + Gjenbruk = SANT
Deponier og mottakskontroll
9
1. Dok.kontroll 2. Forhånds- godkjenning
3. Innveiing visuell kontroll
registrering
4. Stikkprøve- kontroll
5. Visuell kontroll utdosing
4. Stikkprøvekontroll
– Stikkprøve av 1 av 100 leveranser for kjemiske analyse. Automatisk varsling i vektsystemet – Resultatene vil bli vurdert mot
basiskarakterisering og analyseresultater levert av kunde.
– Informasjon fra stikkprøvene og
analyseresultatene journalføres og arkiveres.
5. Visuell kontroll i deponiet;
– Massene vil bli losset i henhold til anvisning gitt av områdeoperatør og undergå visuell
inspeksjon.
– Visuell kontroll utgjør dermed en del av kontrollen både ved vekta og ved utdosing.
Sentralt På vekta På deponiet
1. Dokumentasjonskontroll
– Kunden overlevere basiskarakteriserings (BK)- dokumentasjon i tillegg til kartleggingsrapport og/eller analyserapporter i forkant av levering
2. Forhåndsgodkjenning;
– Dokumentasjon vurderes opp mot kravene til mottak på deponiet. Godkjennes dersom innenfor kravene ellers avvises prosjektet. Alle vurderinger dokumenteres.
3. Innveiing, registrering og visuell kontroll i vekta – Bruk av vekt med bom. Tonnasje registrert og arkivert i
vektsystemet der tilhørende dokumentasjon allerede foreligger
– Sjåfør registrer leveransen og kun mulig om prosjektet er forhåndsgodkjent
– Fotoboks tar bilder av registreringsnummer, samt last i bil og henger
Kompetansekrav mangler – alle aktører for mottak av potensielt forurensede masser bør ha krav om at de har personer med kjemisk bakgrunn/kompetanse som vurderer alle prosjekter
Kilde: NGm3
Deponier og utslipp
• Deponier er tryggere løsning for avfall enn nyttiggjøringsprosjekter uten tillatelse
• Deponier skal i utgangspunktet sikre at vann ikke renner inn og ha kontrollert sigevannsavrenning, samt rensing ved behov
• Nye ordinære deponier som bygges tett og som etablerer høyteknologisk rensing kan ha lave utslipp
• Inerte deponier tar imot avfall med lav utlekkingsrisiko slipper ikke ut forurensning av betydning
Deponier er ingen onde men en samfunnsnyttig og ikke minst trygg og sikker
løsning som reduserer forurensnings- og spredningsrisiko
Betongforskriften
Myter og fakta
Tjener intensjonen hensikten?
1. Øke gjenbruksgraden
Gjenbruksgraden er langt høyere enn det som ligger i nasjonal statistikk.
Vi registrerer at rapporterte tall for mottak av betong i
nyttigjøringsprosjekter som også er deponier IKKE er rapportert som gjenbruk av betong, men ligger registrert som betong til deponi
500 000 tonn til deponi i 2016. Over 200 000 tonn er til gjenbruk. Ergo er gjenbruksgraden av betong HØY
2. Isolere PCB
Å tillate økt bruk av forurenset betong til nyttiggjøringsprosjekter øker risikoen for feilhåndtering av masser grunnet manglende
dokumentasjon før og etter mottak, og dermed økt risiko for spredning av PCB
Betongforskrift - sikring av miljørisiko?
• I utkast av forskrift har Miljødirektoratet stilt vilkår om at betongen skal under 0,5 m jord eller fast dekke, men over grunnvannstand
• Foreløpig ingen absolutte funksjonskrav til tetthet som hindrer nedbørsinfiltrasjon og spredning av finknust maling
• I et slikt tilfelle vil nedbør i kontakt med avfallet kunne genere spredning av malingspartikler, samt knust og oppløste tungmetaller
Nyttiggjøringsprosjektene
• Hvordan sikre at de ikke tar imot mer forurenset avfall enn det som er tillatt?
– Det bør stilles krav til internkontrollrutiner som ivaretar dokumentasjonskontroll og arkivering
– De må dokumentere volumbehov av uavhengig firma
– De må angi volum fra samtlige prosjekter de tar imot betong
(riveavfall), og ha dokumentasjon fra kunden om at det forurensede
andelen fra bygget ikke er blandet inn med øvrig volum
Hva er «ren» betong?
Metode for angivelse av forurensningsgrad
Sammenligning av forurensning-grad opp
mot grenseverdier i forskrift
To forhold som avgjør forurensningsgrad - hvilken verdi man skal bruke og selve grensene
Betong og maling er nå ett produkt i stedet for to ifølge Miljødirektoratet. Krever gjennomsnittsberegning av hele betonglagets tykkelse for å komme frem til en verdi.
Jo tykkere jo mindre forurenset.
«Kontroversiell tolkning, sier noen
«Fortynning av forurensning», sier andre
Verdien fra snittberegningen brukes til å sammenligne med Grenseverdiene som fastsettes i ny forskrift
Så lenge man gjør en snittberegning av hele betongkjernen inkl. malingslaget, og ikke fastsetter flere saneringsgrenser, så vil forurensningsgraden i malingen ha lite å si
Saneringsgrenser for flere stoffer
• Sink med nivåer over farlig avfall vil bli lettforurenset dersom betongveggen er tykk nok
– Eks. betong med maling som har 500 000 mg/kg Zn vil ved snitt beregning bli lettforurenset.
Farlig avfallsgrensen for Zn er 2500 mg/kg. 30 000 mg/kg Zn på maling vil bli «ren».
– Ergo metoden myndighetene nå mener er forsvarlig fortynner avfallet
– Vi ber om at Miljødirektoratet bestiller en uavhengig juridisk vurdering om denne juridiske tolkningen faktisk er riktig
• Det bør tydeliggjøres om det er akseptabelt å ta imot betong med maling over FA-nivåer for andre metaller enn Pb, Cd og Hg
• Det mangler grenser for flere tungmetaller, spesielt krom (III, VI og total), kobber og sink.
• Klorparafiner i maling kan forekomme – hva er akseptable grenser for nyttiggjøring?
• Tydelig at man skal analysere særskilt på krom seks. Viktig å påpeke at man analyserer på dette da det krever egen bestilling hos lab
Krav må enten være sanering av betongen (dvs fjerning av forurenset lag) eller at betongen som helhet leveres godkjent deponi – dette valget må tiltakshaver kunne ta ut fra
økonomiske kost/nytte hensyn
Spørsmål vi stiller oss
• Burde man revidere veiledere og helsetilstandsklasser for forurenset jord også da ?
– ettersom kun kvikksølv, bly og kadmium er i myndighetenes søkelys når det gjelder spredning i grunn og ikke andre
metaller?
• Hvordan sikre helhetlig og konsekvent regelverk?
• Vil ny snittberegning friskmelde forurenset betong eller er det bare på papiret for å øke gjenbruksgraden ytterligere?
• Hva skjedde når konsulenter og tiltakshavere hadde en strengere praksis på sanering og isolering av miljøgifter enn det
myndighetene nå legger opp til?
Vi ber Miljødirektoratet kvalitetsikre sin juridiske tolkning av maling på betong som ett produkt med en vurdering av uavhengig jurister (advokatselskap)
Hva menes med «sanering»?
• Uklart hva som menes med sanering
• Vi mener sanering er mekanisk fjerning av maling (samt puss og fugemasser) FØR riving av bygg. Dette må stå tydelig definert i forskriften.
• Enkelte aktører tror at knusing og sikting av finstoff (etter at betongen er fjernet fra bygget i en samlet haug) er sanering
• Ingen kontrollerer håndteringen av betong i riveprosjektet og om riktig metode er benyttet – fritt frem å ta snarveier i dag
• Dersom man ikke sanerer i tråd med forskrift bør det være tydelig hvilke konsekvenser dette kan ha, miste ansvarsretten, vesenlig bot etc.
Sanering må defineres tydelig. Forskriften må definere hva som konkret er akseptabel sanering. Dersom det ikke står tydelig nok vil enkelte aktører tolke dette som knusing av betong og litt finstoff til deponi.
Forurensningsrisiko
Hvordan sikre at nyttiggjøringsprosjekter ikke bidrar til forurensning?
• Stille krav til at maling og betong vurderes separat
• Angi hva man mener er farlig avfallsnivå eller saneringsgrense for flere stoffer enn kun PCB og tre metaller – alle relevante metaller og stoffer må inn
• Tydelig definisjon av hva sanering egentlig betyr
• Prosjektene må sikre dokumentasjon om at saneringsmetode og håndtering av betong i riveprosjektet har vært i tråd med regelverket. Dvs ikke bare miljøsaneringsbeskrivelse, men også sluttrapport må inngå som krav.
• Stille krav til tett toppdekke og kontrollert avrenning til målepunkt
• Stille krav til internkontrollrutiner for massehåndteringen med vurdering av massebalanse, dokumentasjonskontroll (arkivering)
Destruering vs. isolering
• Det står ikke klart hva som menes med destruering. Definisjon i regelverket etterspørres for å sikre felles forståelse i branjsen
• Deponier kan håndtere betong med farlig avfall på. Både PCB og tungmetaller.
Deponi og forbrenning isolerer/fjerner begge miljøgifter fra kretsløpet, mens nyttiggjøringsprosjekter bidrar å holde miljøgifter i kretsløpet
• Vi forstår regelverket slik at maling med PCB7 mellom 1-50 må til godkjent deponi og at nivåer over må som følge av POP-forordningen til forbrenning
• Vi tolker regelverket slik at selv kan vurdere om de vil
– sanere og levere restfraksjon (maling på betong) til godkjent deponi (OA eller FA) og disponere sanert betong som rent der det er lovlig
– eller droppe sanering og levere samlet forurenset betong til deponi
Kartlegging og dokumentasjon før riving
• Miljøsaneringsbeskrivelse (krav i PBL):
– Rapport pålagt i PBL
– Beskriver hvor det er forurenset og ren betong i bygget
– Utarbeides av konsulentselskaper med nødvendige godkjenninger fra DIBK (ansvarsrett)
• En avfallsplan (krav i PBL):
– beskrivelse av hva som er kartlagt av avfall og et estimat av hvilke mengder det er av ulike avfallsfraksjoner,
– dvs. hva som skal gjenvinnes, hva som er farlig avfall og beregning av mengden OA og FA betong
– Utarbeides av konsulentselskaper med nødvendige godkjenninger fra DIBK
• Dokumentasjonen er grunnlag i anbudskonkurranser for riveentreprenørselskapene – hvilken håndteringmetode, saneringsmetode samt nedstrømsløsning som velges er avgjørende for pris – og som ofte avgjør hvem som får prosjektet
Tiltak for å redusere ulovlig massehåndtering og miljøkriminalitet
• Før måtte avfallsplanen sendes inn sammen med søknad om riving av bygg for å få IG-tillatelser fra kommunen
• Nå - Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) har bestemt at kommunen kun skal motta miljøsaneringsbeskrivelsen, men at avfallsplanen ikke er nødvendig å sende inn (bare ha liggende)
• Krav om dokumentasjon (sluttrapport) og tredjepartsvurdering bør være krav i Byggteknisk forskrift §9-7 for å få godkjent et riveprosjekt (>100 m2).
• Manglende krav om innsending av avfallsplan og kontroll med hvordan det er håndtert etter riving (i en sluttrapport) er nødvendig for å kunne avdekke svindel.
• Tilsyn vil ikke kunne avdekke og forebygge svindel og miljøkriminalitet i samme grad, om man ikke stiller flere dokumentasjonskrav til tiltakshavere
• 3. parts vurdering -- kommunene trenger ikkeå bruke egne ressurser til å kontrollere avfallsplan mot sluttrapport, men uavhengige selskaper med ansvarsrett (dokumentert kompetanse) gjør dette
Miljø- sanerings- beskrivelse
Avfallsplan
IG søknad /tillatelse
Riving av bygg med
betong
Levering til mottak
Slutt- rapport
3. parts- vurdering
Ferdig- attest fra kommune
Kilde: NGm3
Konsekvenser ved brudd på regelverk
• Konsekvensene bør svi såpass mye at tiltakshaver ikke ønsker å gjenta handlingen.
• I dag er både risikoen for å bli tatt lav og konsekvensen når man blir tatt også urovekkende lav.
• Forskriftene bør oppgi hvilke reprimander aktører står overfor dersom de bryter lovverket f.eks
– miste mulighet til å gjøre tilsvarende prosjekter x antall år
– gi en bot som er vesentlig større enn fortjenesten for mottak av denne type masse
Krav til nyttiggjøringsprosjekter
Tiltakshaver for nyttiggjøringsprosjekter må få følgende krav:
dokumentert volumbehov av uavhengig måleinstans
sikre internkontrollrutiner hvor det stilles krav til en gjennomgang av alle prosjekter før mottak – at det dokumenteres og at vurderingene gjennomføres av person med kjemisk/faglig kompetanse
krav om mottakskontroll inkl. stikkprøvetaking som ved gjenbruks-/deponier
dokumentere at man kun tar imot masser som er håndtert riktig på bygge/riveplass – krav om sluttrapport som en del av nødvendig dokumentasjon
Tydeliggjøre i forskrift at dersom mottak får skjellig mistanke om ulovlig saneringsmetode/håndtering hos avfallsprodusent (f.eks riveentreprenør) så vil man stå kunne stå medansvarlig for ulovlig massehåndtering
etablering av rutiner som sikrer kontroll på mottatt volum og forurensningsgrad fra alle respektive prosjekter
krav om tilstrekkelig tett toppdekke
kontrollert avrenning til målepunkt
Oppsummering
1. Deponier er en del av løsningen for gjenbruk av betong. Vi mener at kontrollerte lovlige gjenbruksanlegg- og prosjekter, inkludert gjenbruksdeponier med vekt og mottakskontroll, er svaret på samfunnets behov for økt gjenbruk av betong
2. Det er langt mer bærekraftig og ansvarlig å gjenbruke betong til anlegg, med volum- og
dokumentasjonskrav etter § 9 eller tilsvarende, enn til prosjekter som ikke har samme strenge krav til dokumentasjon- og drifskontroll.
3. Mdir. må sørger for at registrert volum av betong og jord som feilaktig ikke er rapport som gjenbruk blir korrigert - minst 2 år tilbake. Markedet er allerede i gang med å gjenbruke betong og gjenbruksgraden øker uavhengig av betongforskriften
4. Større innstramming av forslag til regelverket må til for å sikre bedre kontroll på riveavfall slik at det ikke kommer på avveie Unngå at ny forskrift sannsynligheten for negative miljøkonsekvenser og svindel 5. Saneringsmetode på byggeplass må defineres og saneringsgrenser på flere stoffer må fastsettes.
6. Miljødirektoratet bør få kvalitetsikret sine juridiske vurderinger knyttet til om maling på betong er ett produkt eller to av uavhengig advokatselskap
7. Essensielt at Mdir. går klart ut og definerer hva som menes med «sanering» slik at alle sanerer på samme måte og at det ikke tas snarveier
8. Mdir. bør samarbeide enda mer med DIBK for å sørge for helhetlig og konsekvent regelverk for rive- og byggavfall
Takk for oss!
Avfall Norges arbeidsgruppe for forurenset grunn og deponier
Foto: NGm3, Asak Massemottak/gjenbruksdeponi
