Nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad (SMS)
Tiltaksplan for forurenset grunn Moss Sentrum
Del II
03B Tilbudsdokument 18.10.2018 MHE JJE AFL
02B Tilbudsdokument 17.09.2018 KRL MHE AFL
00B Tilbudsdokument 20.04.2018 BELO MHE ALF
Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel:
Østfoldbanen VL,
(Ski) – Moss, Moss stasjon Tiltaksplan for forurenset grunn Moss Sentrum
Antall sider: SMS 2A Underbygning 30
+ vedlegg
Vedlegg E. Del II
Produsent:
Prod.dok.nr.: Rev.
Erstatning for:
Erstattet av:
Prosjektnavn: Sandbukta-Moss-Såstad Prosjektnr: 960168
Dokument-/tegningsnummer: Revisjon:
SMS-20-A-34151 03B
FDV-dokument-/tegningsnummer: FDV-rev.:
Akseptert
Akseptert m/kommentarer
Kun for informasjon Ikke akseptert / kommentert Revider og send inn på nytt
Sign:
Ingunn Helen Biørnstad, 19.10.2018
16:00:16
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG ... 4
1 INNLEDNING ... 5
1.1 Bakgrunn og beliggenhet ... 5
1.2 Tegninger som viser anleggsarbeider ... 5
1.3 Tidligere undersøkelser ... 5
1.4 Geologiske og hydrogeologiske forhold ... 5
2 UTFØRTE ARBEIDER ... 8
2.1 Historisk kartlegging av området ... 8
2.2 Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse ... 8
2.3 Jordprøvetaking ... 8
2.4 Analyser ... 8
2.5 Vurderingsgrunnlag ... 9
2.5.1 Vurderingskriterier for PAH-forbindelser med foreslått normverdi ... 10
3 FORURENSNINGSSITUASJONEN ... 12
3.1 Resultater fra de kjemiske analysene ... 12
3.2 Vurdering av forurensning i forhold til miljøtiltak og arealbruk ... 20
4 TILTAKSPLAN ... 21
4.1 Miljømål ... 21
4.2 Tiltaksbeskrivelse ... 21
4.2.1 Fremdriftsplan for anleggsarbeider ... 21
4.3 Supplerende prøvetaking ... 21
4.4 Risiko for helse og spredning under anleggsfasen ... 22
4.4.1 Mellomlagring ... 24
4.4.2 Håndtering av forurenset vann ... 24
4.5 HMS-plan ... 24
4.6 Beredskapsplan ... 25
4.7 Disponering av forurensede masser ... 25
4.8 Kontroll og overvåkning ved gjennomføring av tiltak ... 26
5 RAPPORTERING ... 27
5.1 Sluttrapport for masser ... 27
6 REFERANSER ... 28
FIGURER
Figur 1. Oversiktskart over type løsmasser i Moss Sentrum. Tiltaksområdet/anleggsområdet består av fyllmasser (grå) og randmorene (mørkegrønn). Rektangel angir omtrentlig plassering av
anleggsområdet, for eksakt plassering av anleggsområdet jamfør tegning SMS-00-B-24020 (©
ngu). ... 6 Figur 2: Kartet viser en oversikt over forurensningssituasjonen på nordlig del av tiltaksområdet i Moss sentrum. Resultatene er sammenlignet og fargekodet i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser (Miljødirektoratet, 2009). Punktene er markert med farge tilsvarende høyeste tilstandsklasse i prøvene. ... 18 Figur 3: Kartet viser en oversikt over forurensningssituasjonen på sørlig del av tiltaksområdet i Moss sentrum. Resultatene er sammenlignet og fargekodet i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser (Miljødirektoratet, 2009). Punktene er markert med farge tilsvarende høyeste tilstandsklasse i prøvene. ... 19 Figur 4: Kartutsnittet viser bygninger (oransje polygon innenfor lilla stiplet linje) som skal rives i sammenheng med tiltaksgjennomføring (blå linjer) i Moss Sentrum. Kartutsnittet er et utklipp av tilbudstegning SMS-20-X-34154. ... 22
TABELLER
Tabell 1. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (iht. TA 2553/2009), med
vurderingsgrad oppgitt i mg/kg TS. ... 9 Tabell 2. Aksepterte tilstandsklasser iht. arealbruk (s = spredning, h= helse) ... 10 Tabell 3. Foreslåtte normverdier for PAH-forbindelser og Rambøll Swecos forslag til justering av foreslåtte normverdier. ... 11 Tabell 4. Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier og tilstandsklassene gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum. ... 13 Tabell 5. Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier og tilstandsklassene gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum. ... 14 Tabell 6. Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier og tilstandsklassene gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum. ... 14 Tabell 7. Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier og tilstandsklassene gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum. ... 15 Tabell 8. Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier og tilstandsklassene gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum. ... 15 Tabell 9. Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier og tilstandsklassene gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum. ... 16 Tabell 10. Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier og
tilstandsklassene gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum. ... 17 Tabell 11: Analyse av hendelser tilknyttet forurenset grunn som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene i Moss sentrum, samt forslag til avbøtende
miljøtiltak. ... 23
VEDLEGG
Vedlegg 1 Analyseresultater
Vedlegg 2 Oversikts kart som viser kartlagt forurensningssituasjon og planlagt fremtidig arealbruk i
henhold til reguleringsplanen.
SAMMENDRAG
Rambøll Sweco (RS ANS) har utført orienterende miljøtekniske grunnundersøkelser på vegne av Bane NOR. Det er tatt ut prøver langs den planlagte jernbanetraséen «Sandbukta-Moss-Såstad».
Denne rapporten inneholder en foreløpig tiltaksplan for forurenset grunn for berørte områder i Moss sentrum, med forslag til løsninger i henhold til gjeldende lovverk.
Tiltaksområdet/anleggsområdet har et areal på ca. 52 000 m
2. Minimumskravet på antall overflateprøver for tiltaksområdet/anleggsområdet er 66.
Orienterende miljøtekniske grunnundersøkelser ved Moss stasjon ble utført i juni 2015. Det ble tatt ut prøver fra 27 punkter, og totalt 69 prøver ble sendt inn for analyse. Resterende av de totalt 41 påkrevde prøvepunktene var utilgjengelige grunnet, kabler (EL, Tele), VA-ledninger, vei bygg og annen infrastruktur.
I henhold til analyseresultatene er det påvist forurensning tilsvarende tilstandsklasse 2 i tre prøver, tilstandsklasse 3 i fire prøver og tilstandsklasse 5 i én prøve. I de 61 resterende prøver er
konsentrasjonen av samtlige stoff under normverdi, og disse betraktes derfor som rene.
I prøver hvor konsentrasjonen av stoffer er over normverdi, uten at det finnes tilstandsklasser, må det utføres en risikoanalyse hvis massene ønskes omdisponert. Ved levering til deponi må
mottaket bekrefte at de kan ta mot masser med forhøyet innhold av de aktuelle stoffene.
Det er planlagt å fjerne mesteparten av massene fra tiltaksområdet/anleggsområdet. Dersom massene kjøres ut, må de leveres til godkjent deponi som lettere forurenset (tilstandsklasse 2-3) og sterkt forurenset (tilstandsklasse 5) masse.
De prøvetatte massene på tiltaksområdet/anleggsområdet tilfredsstiller krav til planlagt arealbruk
«Sentrumsområder, kontor og forretninger» i 21 av 22 prøvetakingspunkter. I tilfelle tilstandsklasse 5-masser ønskes å la ligge igjen, må disse dekkes til med minimum 1 meter masser som
tilfredsstiller arealbruken «Sentrumsområder» (tilstandsklasse 3 eller lavere), samt at det må utføres en risikovurdering for spredning og helse som kan dokumentere at risikoen er akseptabel.
Dersom disse kriteriene er oppfylt, kan massene bli liggende.
Prøvetettheten til den orienterende grunnundersøkelsen som er omtalt i denne rapporten er ikke i henhold til krav i veilederen TA 2553/2009 (Miljødirektoratet, 2009). Det er derfor behov for supplerende prøvetaking før tiltaksgjennomføring fra minimum 39 punkter for å tilfredsstille veilederen.
Denne rapporten må sees sammen med rapporten SMS-00-A-34122 «Risikovurdering forurenset grunn»
Generelt må masser håndteres slik:
• Utbredelsen av forurensningen i tilstandsklasse 4 og 5 skal avgrenses gjennom supplerende prøver for deretter levers til godkjent deponi.
• Utbredelsen av forurensningen i tilstandsklasse 2 og 3 bør avgrenses gjennom supplerende prøver for deretter levers til godkjent deponi.
• Masser som overskrider foreslått normverdi leveres til godkjent deponi.
• Rene masser disponeres fritt i tiltaksområdet/anleggsområdet.
• Søppel og byggavfall skilles ut fra massene, sorteres og leveres til godkjent mottak.
• Metallavfall skal sorteres ut og leveres godkjent gjenvinningsanlegg. Matavfall kan utgjøre en
ressurs.
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn og beliggenhet
Rambøll Sweco (RS ANS) har i oppdrag av Bane NOR gjennomført orienterende miljøtekniske grunnundersøkelser i områder, både i Moss by og i Rygge kommune, som vil bli berørt av den planlagte jernbanetraséen «Sandbukta-Moss-Såstad». Det ble utarbeidet orienterende
tiltaksplaner for forurenset grunn i forbindelse med reguleringsplanen for de forskjellige områdene basert på analyseresultatene fra jordprøvetakinger (Rambøll Sweco, 2016).
Denne rapporten inneholder en foreløpig tiltaksplan for forurenset grunn for Moss sentrum.
Orienterende miljøtekniske grunnundersøkelser i Moss sentrum ble utført Rambøll Sweco, i juni og august 2015 (Rambøll Sweco, 2016).
Oversikt over tiltaksområdets/anleggsområdets er vist tegninger; SMS-00-B-24020 og
anleggsområdets reguleringsplan er vist i dokument; SMS-00-B-24020 plankart 11 tegning 6-1.
Tiltaksområdet/anleggsområdet har et areal på ca. 52 000 m
2.
I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften (Klima- og miljødepartementet, 2004), må det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen.
Denne rapporten må sees sammen med rapporten SMS-00-A-34122 «Risikovurdering forurenset grunn»
1.2 Tegninger som viser anleggsarbeider For aktuelle arbeider henvises det til følgende tegninger:
• SMS-20-D-21029 «Etappeplan anleggsgjennomføring Østfoldbanen VL, (Ski) – Moss, Moss Stasjon, Dagsone Moss Stasjon»
• SMS-20-D-21030 «Etappeplan anleggsgjennomføring Østfoldbanen VL, (Ski) – Moss, Moss Stasjon, Dagsone Kleberget»
• SMS-00-B-24020; Plankart 11, tegningsnr. 6-1 «Områdereguleringsplan Plankart Moss Kommune»
1.3 Tidligere undersøkelser
Lokaliteten Moss stasjon er undersøkt i 2011-12 av Multiconsult i forbindelse med vurdering av hensettingsspor, og det er utarbeidet en rapport i januar 2013 (Multiconsult, 2013). Undersøkelsen viser forurensning av olje og kreosot i øvre lag. Dypere lag ble ikke undersøkt.
I Miljødirektoratets register over områder med forurenset grunn (http://www.miljostatus.no) er Moss havn registrert som en lokalitet med mistanke om forurensning. Lokaliteten er også registrert i den landsdekkende kartleggingen av «Spesialavfall i deponier og forurenset grunn» i 1990, som et
«deponi» med mistanke om forurensing av diverse organiske og uorganiske forurensninger.
1.4 Geologiske og hydrogeologiske forhold
Løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), se Figur 1, viser at
tiltaksområdet/anleggsområdet (merket med rød firkant) er preget av fyllmasser (grå) og
randmorene (mørkegrønn).
Figur 1. Oversiktskart over type løsmasser i Moss Sentrum. Tiltaksområdet/anleggsområdet består av fyllmasser (grå) og randmorene (mørkegrønn). Rektangel angir omtrentlig plassering av
anleggsområdet, for eksakt plassering av anleggsområdet jamfør tegning SMS-00-B-24020 (© ngu).
Oversiktskart over type løsmasser innenfor tiltaksområdet/anleggsområdet.
Tiltaksområdet/anleggsområdet består av fyllmasser (grå farge i kartet). © NGU. Rektangel angir bare hvor i området det anleggsområde er, for eksakt plassering av anleggsområdet jamfør tegning (SMS-00-B-24020).
I henhold til NGUs berggrunnskart (http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/) består berggrunnen i tiltaksområdet/anleggsområdet av fin- til middelskornet granittisk gneis.
Radonaktsomhets kart (http://geo.ngu.no/kart/radon/) viser at radonaktsomhetsgraden er registrert fra moderat til lav. Det er utarbeidet egen rapport knyttet til radon, jamfør Radonrapport Sandbukta – Såstad, SMS-00-A-34151.
Det er registrert ett grunnvannsborehull i fjell i nærheten av tiltaksområdet/anleggsområdet
(http://geo.ngu.no/kart/granada/). Den generelle helningsretning for Moss Sentrum er mot sørvest i retning toglinjer og Oslofjorden. Det antas derfor at den generelle spredningsretning i form av spredning via overflatevann (nedbør) eller grunnvann er mot sørvest.
RS har foretatt kontroll (via brev) av alle eiendommer som ligger innen 100 m fra trasé. Det var
mange brønner som ikke var registret i Granada (nasjonal grunnvannsdatabase) hovedsakelig
fordi de fleste eierne hadde fått beskjed om at det var nok å registrere dem hos kommunen. RS
kan ikke da utelukke at det finnes flere brønner på Jeløya eller lengre avstand fra traséen. Det er
imidlertid svært uvanlig å etablere en vannforsyningsbrønn så nær sjøen. Det er registrert en
eiendom i nærhet av «Circle K» bensinstasjon, som hadde en vannforsyningsbrønn. Ved befaring
var det ikke mulig å finne brønnen (eiendommen er forfallen). Eieren informerte oss om at han hadde planer om å rive alt og etablere noe nytt på eiendommen, samt å koble seg på offentlig nett.
Det anses derfor ikke så viktig om denne brønnen eksisterte eller ikke. For fullstendig oversikt over
det arbeidet som er utført se Hydrogeologisk rapport (SMS-00-A-30147).
2 UTFØRTE ARBEIDER
2.1 Historisk kartlegging av området
Rambøll Sweco har gjennomgått historiske flyfoto fra årene 1938, 1967 og 1998, for å identifisere aktiviteter som muligens kan ha ført til grunnforurensning (Sweco Rambøll, 2016).
2.2 Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse
Det er gjennomført en orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse på området i juni 2015 med bakgrunn i den historiske kartleggingen som er utført. Resultatene fra undersøkelsen benyttes for å avklare forurensningssituasjonen i massene og hvordan eventuelt forurensede masser skal håndteres.
I forbindelse med den orienterende undersøkelsen ble det utarbeidet en prøvetakingsplan med utgangspunkt i forurensningsmønsteret «diffus eller homogen forurensning» (Sweco Rambøll, 2016). Alle prøvepunktene ble valgt ut med tanke på å oppnå en representativ oversikt over forurensningssituasjonen innen tiltaksområdet/anleggsområdet. Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (Miljødirektoratet, 2009) fastsetter et minimumskrav for antall prøver av overflatejorden (0-1 m) relatert til forurensningsmønsteret på eiendommene og planlagt arealbruk.
Den planlagte arealbruken for eiendommene er vist i reguleringsplanen Plankart 11
tegningsnummer 6-1. Rambøll Sweco har vurdert arealbruken til å være «Sentrumsområdet, kontor og forretning» i henhold til veilederen TA 2553/2009 (Miljødirektoratet, 2009).
Tiltaksområdet/anleggsområdet som er omtalt i denne rapporten har et areal på cirka 52 000 m
2totalt. Antatt forurensningsmønster er homogen forurensning, da det ikke er registrert noe som gir indikasjon på forurensningskilder. Dette gir et minimumskrav på 66 overflateprøver for
tiltaksområdet. I tillegg er det behov for å ta prøver av dypereliggende masser for å kartlegge eventuell forurensning nedover grunnen.
På tiltaksområdet som er omtalt i denne rapporten ble det ble tatt ut prøver fra til sammen 27 prøvetakingspunkter. Totalt ble det sendt inn 69 prøver til analyse.
Antall prøvetakingspunkter i denne undersøkelsen oppfyller ikke kravene i henhold til Miljødirektoratets veileder når det gjelder tiltaksområdet/anleggsområdets størrelse, antatt forurensningsmønster og planlagt arealbruk. Hovedgrunn til dette er usikkerheter i beliggenheten av VA-ledninger, fortsatt eksisterende bebyggelse som skal rives og arealstørrelse generelt.
2.3 Jordprøvetaking
Feltarbeid med uttak av jordprøver ble utført ved hjelp av borerigg og naverbor i juni 2015. Boring ble utført av Mesta. Det ble tatt ut prøver etter lagdelingen i jordprofilet. Prøvene ble oppbevart mørkt, tørt, og kjølig i diffusjonstette Rilsan-poser i kjølebag frem til de ble levert til analyse hos akkreditert analyselaboratorium.
2.4 Analyser
Jordprøvene ble analysert med hensyn på arsen (As) og syv tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH-forbindelser, syv ulike PCB kongener, BTEX (benzen, toluen, etylbenzen, xylen) og alifater. Dette er de vanligste forekommende miljøgiftene i forurenset grunn.
Analysene er utført av ALS Laboratory Group Norge AS. Alle analyser er akkreditert og
gjennomført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense, slik at de kan sammenlignes med
normverdiene fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2 (Klima- og miljødepartementet, 2004) og tilstandsklassene beskrevet i Miljødirektorates veileder TA-2553/2009 (Miljødirektoratet, 2009). For opplysninger vedrørende analyseusikkerhet, se vedlagte analyserapportene i Vedlegg 1.
I alt ble det analysert 69 prøver fra tiltaksområdet/anleggsområdet.
2.5 Vurderingsgrunnlag
Normverdiene, fastsatt i Forurensningsforskriften kapittel 2, er grenseverdier for hvilken
konsentrasjon et stoff kan ha uten at det foreligger risiko for verken helse eller miljø. Normverdiene definerer dermed hva som er å regne som forurenset grunn.
Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder for helsebaserte
tilstandsklasser for forurenset grunn (TA 2553/2009). Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra ”meget god” til ”svært dårlig”. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk.
Tilstandsklassene er gjengitt i Tabell 1.
Tabell 1. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (iht. TA 2553/2009), med vurderingsgrad oppgitt i mg/kg TS.
Tilstandsklasse 1 2 3 4 5
Beskrivelse av tilstand
Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Øvre grense styres av
Normverdi Helsebaserte akseptkriterier
Helsebaserte akseptkriterier
Helsebaserte akseptkriterier
Nivå som anses å være
farlig avfall
Arsen (As) < 8 8 – 20 20 – 50 50 – 600 600 – 1000
Bly (Pb) < 60 60 – 100 100 - 300 300 - 700 700 – 2500
Kadmium (Cd) < 1,5 1,5 - 10 10 - 15 15 - 30 30 – 1000
Krom, total (Cr) < 50 50 - 200 200 - 500 500 - 2800 2800 - 25000
Krom, (Cr
6+) < 2 2 - 5 5 – 20 20 - 80 80 – 1000
Kobber (Cu) < 100 100 - 200 200 - 1000 1000 - 8500 8500 – 25000
Kvikksølv (Hg) < 1 1 - 2 2 - 4 4 - 10 10 – 1000
Nikkel (Ni) < 60 60 - 135 135 - 200 200 - 1200 1200 – 2500
Sink (Zn) < 200 200 - 500 500 - 1000 1000 - 5000 5000 – 25000
THC, C8-C10 < 10 ≤ 10 10 - 40 40 - 50 50 – 20000
THC, C10-C12 < 50 50 - 60 60 - 130 130 - 300 300 – 20000
THC, C12-C35 < 100 100 - 300 300 - 600 600 - 2000 2000 – 20000
Benso(a)pyren < 0,1 0,1 – 0,5 0,5 - 5 5 - 15 15 – 100
Sum 16 PAH < 2 2 - 8 8 - 50 50 - 150 150 – 2500
Bensen <0,01 0,01 – 0,015 0,015 – 0,04 0,04 – 0,05 0,05 - 1000
Sum 7 PCB < 0,01 0,01 – 0,5 0,5 - 1 1 - 5 5 – 50
Masser innenfor tilstandsklasse 1 anses som rene. Forurensningsforskriften legger ingen
begrensninger på disponering av rene masser. Masser som er påvirket av menneskelige
aktiviteter, som fyllmasser, gravemasser fra byområder ol, bør likevel ikke brukes i hager,
Masser med konsentrasjoner av ulike forbindelser over tilstandsklasse 1 anses som forurenset, og ved transport ut av eiendommene må slike masser leveres godkjent deponi. Hvis
konsentrasjonene skyldes naturlige, geologiske forhold, regnes massene likevel som rene, og kan i prinsippet disponeres fritt på områder med tilsvarende naturlige forhøyde verdier.
Ved gjenbruk av forurensede masser på egen eiendom må konsentrasjonene i henhold til ovennevnte veileder vurderes i henhold til arealbruk som vist i tabell 3.
Tabell 2. Aksepterte tilstandsklasser iht. arealbruk (s = spredning, h= helse)
Arealbruk Toppjord (< 1 m) Dypere jord (> 1 m) Boligområder,
barnehager og skoler
2 eller lavere 3 eller lavere
4 etter risikovurdering (s) Sentrumsområder,
kontorer og parkeringsarealer
3 eller lavere 3 eller lavere
4 etter risikovurdering (s) 5 etter risikovurdering (h og s) Industri og trafikk 3 eller lavere
4 etter risikovurdering (s)
3 eller lavere
4 etter risikovurdering (s) 5 etter risikovurdering (h og s)
I dette utbyggingsprosjektet er planlagt arealbruk for området «Sentrumsområder, kontor og forretninger». I henhold til veilederen (Miljødirektoratet, 2009) tillates dermed tilstandsklasse 3 eller lavere i toppjord (<1 m) og tilstandsklasse 3 eller lavere i dypereliggende jord. I dypereliggende jord kan tilstandsklasse 4 og 5 aksepteres, hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel.
2.5.1 Vurderingskriterier for PAH-forbindelser med foreslått normverdi
Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer med fastsatt normverdi. For PAH- forbindelsene unntatt naftalen, fluoren, fluoranten, pyren og benzo[a]pyren er det heller ikke fastsatt normverdier. Aquateam har foreslått normverdier for disse forbindelsene i sin rapport fra 2007 "Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn"
(Aquateam, 2007).
I Miljødirektoratets risikoberegningsverktøy, som benyttes til helse- og spredningsvurderinger, er disse foreslåtte normverdiene benyttet. De foreslåtte normverdiene er svært strenge for noen av PAH-forbindelsene grunnet høy usikkerhetsfaktor som følge av et mangelfullt datagrunnlag. Det er derfor ofte overskridelser av disse i masser som ellers er rene.
Benzo[a]pyren, som har en fastsatt normverdi, anses som svært giftig grunnet karsinogen effekt (kreftfremkallende). I forbindelse med bakgrunnsarbeidet til Miljødirektoratets veileder TA-
2553/2009 (Miljødirektoratet, 2009) ble normverdien til benzo[a]pyren foreslått justert opp fra ideell verdi på 0,06 mg/kg til 0,2 mg/kg, da 0,06 mg/kg ble ansett som svært lavt i forhold til lite
forurenset jord i Norge. Normverdien for benzo[a]pyren er nå fastsatt til 0,1 mg/kg. De foreslåtte
normverdiene for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, indeno[1,2,3-
cd]pyren og dibenzo[a,h]antracen er ikke justert på samme måte. Rambøll Sweco mener derfor at
de foreslåtte normverdiene brukt i beregningsverktøyet er for strenge. Canadiske myndigheter
(Canadian Council of the Ministers of Environment, 1999) benytter generelt strenge normverdier
sammenlignet med Norge og andre europeiske land. De har imidlertid normverdier for
benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten og indeno[1,2,3-cd]pyren
tilnærmet lik den norske normverdien for benzo[a]pyren på 0,1 mg/kg. Rambøll Sweco mener dette er tilstrekkelig grunnlag for å justere de foreslåtte normverdiene opp til 0,1 mg/kg for disse
enkeltkomponentene. I denne rapporten benytter Rambøll Sweco 0,1 mg/kg som justert foreslått normverdi ved vurdering av nevnte forbindelser og foreslåtte normverdier fra Aquateam
(Aquateam, 2007) for resterende PAH-forbindelser uten fastsatt normverdi (Tabell 4).
Tabell 3. Foreslåtte normverdier for PAH-forbindelser og Rambøll Swecos forslag til justering av foreslåtte normverdier.
Stoff Foreslåtte normverdier
(mg/kg)
Justerte normverdier (mg/kg)
Acenaftalen 0,8 ikke justert
Acenaften 0,8 ikke justert
Fenantren 0,8 ikke justert
Antracen 0,8 ikke justert
Benzo[a]antracen 0,03 0,1
Krysen 0,03 0,1
Benzo[b]fluoranten 0,01 0,1
Benzo[k]fluoranten 0,09 0,1
Indeno[1,2,3-cd]pyren 0,05 0,1
Dibenzo[a,h]antracen 0,05 0,1
Benzo[g,h,i]perylen 0,1 ikke justert
Foreslåtte normverdier og justerte foreslåtte normverdier kalles heretter for normverdier.
3 FORURENSNINGSSITUASJONEN
3.1 Resultater fra de kjemiske analysene
Det er påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi i 9 av de 69 undersøkte prøver ved undersøkelsen utført av Rambøll Sweco.
I henhold til analyseresultatene er det påvist forurensning for prøvene tilsvarende følgene tilstandsklasse:
Tilstandsklasse 2: tre prøver.
Tilstandsklasse 3: fire prøver.
Tilstandsklasse 5: en prøve.
I 60 av 69 prøver er konsentrasjonen av samtlige stoff under normverdi, og disse betraktes derfor som rene. En prøve (22. 8-9+9-10m) i tilstandsklasse 1 har tre stoff, uten tilstandsklasse, over normverdi og det må for disse stoffer utføres en risikoanalyse.
Resultatene er presentert i Tabellene 4-10. Fullstendig analyserapport er gitt i Vedlegg 1. For stoffer med fastsatt tilstandsklasse er disse fargekodet i henhold til Miljødirektoratets
tilstandsklasser (TA-2553/2009). For stoffer som ikke har fastsatt tilstandsklasse er overskridelser av normverdi vist som uthevet lilla skrift i tabellene.
Forklaring av fargekoder i tabellene 4-10.
Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 4 Under normverdi <0,010 (under deteksjonsgrense) Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 5 Over normverdi * Foreslått normverdi
Tilstandsklasse 3 Farlig avfall Ikke påvist (n.d.) **Justert foreslått normverdi
Tabell 4. Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier og tilstandsklassene gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum.
1.0,5- 1m+1- 2m Jord
1. 2- 3m Jord
1. 3- 4m +4-
5m Jord
2. 0- 2m Jord
2. 2- 3m Jord
2. 3- 4m+4-
5m Jord
3.0- 1m+1-
2m Jord
3.2- 3m+3-
4m Jord
3. 4- 5m Jord
4. 1- 2m + 2-
2,5m Jord
4. 2,5- 3m + 3-
4m Jord
4. 4- 5m Jord
mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg
Arsen <0.5 <0.5 0,6 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 1 <0.5 <0.5 <0.5
Bly 5 3 11 24 3 8 4 3 4 16 8 3
Kadmium <0.05 0,06 <0.05 0,16 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 0,06 0,07 0,1 <0.05
Kvikksølv <0.01 <0.01 <0.01 0,04 <0.01 0,01 <0.01 <0.01 <0.01 0,08 <0.01 <0.01
Kobber 7,8 6,5 5,4 22 5,9 13 5,4 6,2 4,9 11 18 5,2
Sink 28 19 27 184 26 59 39 23 21 44 45 26
Krom totalt 14 10 12 17 14 20 12 10 11 15 18 11
Nikkel 10 7,8 11 13 8,7 13 7,8 8,4 10 9,5 20 8,4
Σ7 PCB n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d.
Σ16 PAH n.d. n.d. n.d. 0,487 n.d. 0,765 n.d. n.d. n.d. 0,037 0,047 n.d.
Naftalen <0.010 <0.010 <0.010 0,01 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Acenaftylen* <0.010 <0.010 <0.010 0,013 <0.010 0,015 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Acenaften* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Fenantren* <0.010 <0.010 <0.010 0,031 <0.010 0,12 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Antracen* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0,018 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0,011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 0,069 <0.010 0,16 <0.010 <0.010 <0.010 0,012 0,014 <0.010
Pyren <0.010 <0.010 <0.010 0,061 <0.010 0,12 <0.010 <0.010 <0.010 0,012 0,012 <0.010
Benzo[a]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,026 <0.010 0,03 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Krysen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,034 <0.010 0,044 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Benzo[b]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,067 <0.010 0,074 <0.010 <0.010 <0.010 0,013 0,011 <0.010 Benzo[k]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,021 <0.010 0,026 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Benzo[a]pyren <0.010 <0.010 <0.010 0,046 <0.010 0,061 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0,01 <0.010
Indeno[1,2,3-cd]pyren* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,04 <0.010 0,033 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Dibenzo[a,h]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,012 <0.010 0,01 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[g,h,i]perylen* <0.010 <0.010 <0.010 0,057 <0.010 0,043 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Benzen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Toluen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Etylbenzen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Xylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Alifater > C5-C8 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5
Alifater > C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10
Alifater >C10-C12 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10
Alifater >C12-C35 n.d. n.d. n.d. 21 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 26 n.d.
8 60 1,5 1 100 200 50 60 0,01
2 0,8 Stoff
Prøve Benevning/
normverdi (mg/kg)
0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 1 1
0,1
0,1 0,01
10 50 100 0,3 0,2 0,2 7
gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum.
Tabell 6. Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier og tilstandsklassene gitt i veileder TA-2553/2009. Prøvene er fra Moss Sentrum.
5. 0- 1m + 1-
2m Jord
5. 2- 3m Jord
5. 3- 5m Jord
6. 0- 1m Jord
6. 1- 2,25m
Jord 6. 2,5- 3m+ 3- 4m+4- 4,3m
7. 0- 1,2m Jord
7. 1,2- 3m +3- 4m Jord
8. 0- 1+1- 2m Jord
8. 3- 4m Jord
9. 0- 1+1- 2+2- 3m
9. 3- 4m Jord
mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg
Arsen <0.5 <0.5 <0.5 2 0,5 1 <0.5 5 2,45 3,75 2,28 4
Bly 4 3 3 37 4 4 9 55 40,8 13,8 18,1 12
Kadmium <0.05 <0.05 <0.05 0,1 <0.05 <0.05 0,06 0,2 0,16 <0.10 <0.10 <0.10
Kvikksølv <0.01 <0.01 <0.01 0,14 <0.01 <0.01 <0.01 <0.01 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20
Kobber 4,3 4 3,9 20 5 5,5 19 44 12,7 25,5 25,6 19,1
Sink 34 18 16 95 24 26 57 171 140 74,5 55,4 60,2
Krom totalt 11 9,4 8,9 20 11 11 25 87 14,1 27,4 26,7 22,9
Nikkel 8,5 7,2 7,6 10 8,1 9,3 25 97 8,8 26,8 20 20
Σ7 PCB n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d.
Σ16 PAH n.d. n.d. n.d. 2,21 2,28 0,059 n.d. 0,013 0,54 n.d. 0,022 n.d.
Naftalen <0.010 <0.010 <0.010 0,015 0,017 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen* <0.010 <0.010 <0.010 0,023 0,024 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren* <0.010 <0.010 <0.010 0,13 0,16 <0.010 <0.010 <0.010 0,035 <0.010 <0.010 <0.010 Antracen* <0.010 <0.010 <0.010 0,034 0,044 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 0,47 0,5 0,026 <0.010 <0.010 0,068 <0.010 <0.010 <0.010
Pyren <0.010 <0.010 <0.010 0,42 0,43 0,022 <0.010 <0.010 0,056 <0.010 <0.010 <0.010
Benzo[a]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,16 0,16 <0.010 <0.010 <0.010 0,041 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,18 0,18 <0.010 <0.010 <0.010 0,034 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[b]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,26 0,27 0,011 <0.010 <0.010 0,088 <0.010 0,011 <0.010 Benzo[k]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,099 0,088 <0.010 <0.010 <0.010 0,028 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[a]pyren <0.010 <0.010 <0.010 0,17 0,16 <0.010 <0.010 <0.010 0,059 <0.010 <0.010 <0.010 Indeno[1,2,3-cd]pyren* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,1 0,096 <0.010 <0.010 <0.010 0,069 <0.010 <0.010 <0.010 Dibenzo[a,h]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,033 0,031 <0.010 <0.010 0,013 0,01 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[g,h,i]perylen* <0.010 <0.010 <0.010 0,12 0,12 <0.010 <0.010 <0.010 0,056 <0.010 0,011 <0.010 Benzen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.0100 <0.0100 <0.0100 <0.0100 Toluen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 Etylbenzen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.200 <0.200 <0.200 <0.200 Xylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.0150 <0.0150 <0.0150 <0.0150 Alifater > C5-C8 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0
Alifater > C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10
Alifater >C10-C12 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0
Alifater >C12-C35 100 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. <10 <10 65 73
0,3 0,2 0,2 7 0,1
0,1 0,01
10 50 0,8 0,8 0,8 1 1 0,8 0,8 Stoff
Prøve Benevning/
normverdi (mg/kg)
8 60 1,5 1 100 200 50 60 0,01
2 0,8
10. 0- 1m Jord
10. 1- 3m Jord
10. 3- 4m + 4-
5m Jord
12. 0- 2m Jord
12. 2- 3m Jord
12. 3- 4m Jord
13. 0- 2m Jord
13. 2- 4m Jord
13. 5m Jord 14. 0-
2m Jord
14. 2- 3m Jord
14. 3- 5m Jord
mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg
Arsen <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 1 <0.5 <0.5 1 <0.5 1 2
Bly 3 2 3 12 5 6 6 5 6 5 4 5
Kadmium <0.05 <0.05 <0.05 0,07 0,05 <0.05 0,06 <0.05 0,05 <0.05 <0.05 0,05
Kvikksølv <0.01 <0.01 <0.01 0,03 <0.01 <0.01 0,01 0,01 <0.01 <0.01 <0.01 <0.01
Kobber 3 4,7 4,4 8,1 6,6 6,2 5,6 7,3 5,1 11 6,7 5,4
Sink 14 13 22 40 22 32 44 34 25 24 19 21
Krom totalt 8,6 7,2 9,8 27 11 14 14 16 14 10 11 11
Nikkel 5,4 5,4 8,2 9 8 13 8,2 11 10 7 8,6 10
Σ7 PCB n.d. n.d. n.d. 0,0289 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d.
Σ16 PAH n.d. n.d. n.d. 0,611 0,049 n.d. 0,311 0,024 0,047 n.d. n.d. n.d.
Naftalen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren* <0.010 <0.010 <0.010 0,023 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Antracen* <0.010 <0.010 <0.010 0,011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010
Fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 0,12 0,021 <0.010 0,058 0,013 0,019 <0.010 <0.010 <0.010
Pyren <0.010 <0.010 <0.010 0,11 0,017 <0.010 0,054 0,011 0,016 <0.010 <0.010 <0.010
Benzo[a]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,06 <0.010 <0.010 0,026 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,056 <0.010 <0.010 0,03 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[b]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,065 0,011 <0.010 0,038 <0.010 0,012 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[k]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,033 <0.010 <0.010 0,023 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[a]pyren <0.010 <0.010 <0.010 0,049 <0.010 <0.010 0,028 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Indeno[1,2,3-cd]pyren* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 0,037 <0.010 <0.010 0,026 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Dibenzo[a,h]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[g,h,i]perylen* <0.010 <0.010 <0.010 0,047 <0.010 <0.010 0,028 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Toluen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Etylbenzen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Xylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Alifater > C5-C8 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5
Alifater > C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10
Alifater >C10-C12 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10
Alifater >C12-C35 100 n.d. n.d. n.d. 12 n.d. n.d. n.d. 49 12 n.d. n.d. n.d.
0,3 0,2 0,2 7 0,1
0,1 0,01
10 50 0,8 0,8 0,8 1 1 0,8 0,8 Stoff
Prøve Benevning/
normverdi (mg/kg)
8 60 1,5 1 100 200 50 60 0,01
2 0,8
