SAMMENSTILLING av
Søknad om utslippstillatelse for arbeider med nytt dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad i SMS 2A Totalentreprise underbygning
Innhold
KORT OPPSUMMERT ... 2
INNLEDNING ... 3
OPPBYGGING AV SØKNADEN ... 3
ORIENTERING OM ARBEIDENE ... 4
Arbeidene ved dagsone Sandbukta ... 9
Arbeidene med Mossetunnelen og tilhørende rømningstunneler ... 9
Arbeidene med kulvert Kransen ... 10
Arbeidene med stasjonsområdet, jernbanearealet ... 10
Arbeidene med stasjonsområdet utenom jernbanearealet, to etapper ... 11
Stasjonsbygget ... 11
Arbeidene med Carlbergtunnelen ... 12
Arbeidene med Larkollveien... 12
Arbeidene ved dagsone Dilling ... 13
Riving av eksisterende bane... 13
Rigg- og anleggsområder ... 13
Deponier og masser ... 14
SØKNADENS INNHOLD – REDEGJØRELSE FOR DE ULIKE MILJØTEMAENE ... 14
UTSLIPP AV ANLEGGSVANN TIL MOSSESUNDET,VERLEBUKTA OG GUNNARSBYBEKKEN ... 14
Omsøkte utslipp og grenseverdier Mossesundet ... 15
Omsøkte utslipp og grenseverdier Verlebukta ... 16
Omsøkte utslipp og grenseverdier Gunnarsbybekken ... 18
Om krom i anleggsvann ... 19
UTSLIPP TIL LUFT (STØV) ... 19
STØY OG VIBRASJONER ... 19
FORURENSET GRUNN ... 20
NATURMANGFOLD ... 20
MASSEHÅNDTERING ... 20
DOKUMENTER SOM HØRER TIL SØKNADEN ... 21
Kort oppsummert
Bane NOR skal bygge nytt dobbeltspor mellom Sandbukta i Moss og Såstad i Rygge, og søker Fylkesmannen i Østfold om utslippstillatelse etter Forurensningslovens § 11 for planlagte arbeider i Moss og Rygge kommuner i totalentreprisen (SMS 2A); ved Sandbukta, Verket, Moss sentrum, Moss stasjon, Moss havn og Carlberg - Såstad.
Oppstart av arbeidene er planlagt sommeren 2019, med ferdigstillelse i 2025. Nytt dobbeltspor og ny Moss stasjon skal tas i bruk i desember 2024. Søknad om utslippstillatelse gjelder for hele perioden, men arbeidene vil bestå av ulike faser og operasjoner, så belastningen på hvert enkelt sted vil således ikke være kontinuerlig, og betydelig kortere enn skissert over.
Kort sagt omfatter arbeidene bygging av 10,3 km dobbeltsporet jernbane, med en 2,7 km lang tunnel under Moss by, nytt stasjonsområde ved Moss havn og en 2,3 km lang tunnel på strekningen Kleberget-Carlberg mot Rygge. Arbeidene omfatter videre beredskapstunneler og 3,8 km dobbeltspor i dagen mellom Carlberg og Såstad. Larkollveien må legges i kulvert under nytt dobbeltspor. Når togtrafikken er etablert på nytt dobbeltspor, fjernes det gamle jernbanesporet. Det bygges beredskapsvei fra Verket på gammel togtrasé og anleggsveien i Mosseskogen tilbakeføres til turvei. Alle disse arbeidene inngår i det vi kaller SMS 2A Totalentreprise underbygning.
Gjennomføring av arbeidene vil påvirke miljøet i anleggsfasen og krever en rekke avklaringer og tillatelser. Dette dokumentet omfatter alle tema som Fylkesmannen har bedt oss redegjøre for i en utslippssøknad. Det vil si utslipp av anleggsvann, utslipp til luft (støv), støy og vibrasjoner,
håndtering av forurenset grunn, naturmangfold og massehåndtering.
Når anleggsfasen er over, vil vi stå igjen med en svært miljøvennlig, rask, pålitelig og arealeffektiv kollektivløsning. Det er også viktig for oss at anleggsarbeidene ikke har medført varige ulemper for miljøet.
Figur 1. Ny Moss stasjon hvor spor er lagt i tunnel. Nedlagt spor er vist med gult.
Innledning
Arbeidene i totalentreprisen omfatter alt arbeid med nytt dobbeltspor unntatt jernbanetekniske arbeider (spor, kontaktledning, signal og tele), dvs. tunneler og arbeider i terrenget med traséen, veier, stasjonsområde og bygging av stasjon m.m. Totalentreprisen bygger videre på arbeidene som er foretatt i forberedende fase (SMS 5 Forberedende arbeider og SMS 6 Riving av boliger).
Oppbygging av søknaden
Søknaden bygger på foreliggende utslippstillatelser til midlertidige utslipp fra forberedende anleggsarbeid for nytt dobbeltspor (tillatelsesnummer 2017.0409.T og 2017.0415.T). Søknaden består av en rekke dokumenter og dekker temaene utslipp til vann, utslipp til luft, støy, forurenset grunn, naturmangfold og massehåndtering. Figur 2 illustrerer sammenhengen mellom tema og underlagsdokumenter.
Figur 2. Oppbygging av utslippssøknaden for totalentreprise Sandbukta-Moss-Såstad.
Miljøoppfølgingsplanen har en overordnet funksjon. Den inneholder beskrivelser og krav for alle tema. De grå boksene i Figur 2 viser hvilke dokumenter som beskriver status, tiltak eller hensyn/krav for hvert av de enkelte temaene. Se også dokumentinformasjon i oversikt over vedlegg.
Når det gjelder utslipp til vann, berører utbyggingsprosjektet tre resipienter; Mossesundet og Verlebukta i Moss, og Gunnarsbybekken i Rygge.
Søknad om utslippstillatelse
Utslipp til vann
Søknad for Mossesundet
vedlegg 2 Søknad for Verlebukta
vedlegg 3 Søknad for Gunnarsbybekken
vedlegg 4
13 fagnotater for Mossesundet, Verlebukta og Gunnarsbybekken
vedlegg 5
Utslipp til luft
MOP vedlegg 1
Støy
Regulerings- planen
Forurenset grunn
3 tiltaksplaner m/
oversiktstegninger vedlegg 6-8
Risikovurdering vedlegg 9
Fagnotat:
vurdering av vannutskufting
vedlegg 9.1
Naturmangfold
Konsekvens- utredning
6 marksikrings- planer vedlegg 10-15
Utslippssøknader for anleggsvann vedlegg 2, 3 og 4
Masse- håndtering
Regulerings- planen Miljøoppfølgingsplan
(MOP) SMS 2A vedlegg 1
Orientering om arbeidene
Strekningen Sandbukta-Moss-Såstad er ca. 10,3 km lang, og skal består av tre dagsoner og to tunneler:
• 630 meter dobbeltspor i dagen ved Sandbukta
• Mossetunnelen: 2 720 m lang tunnel fra Sandbukta til Moss sentrum, inkl. 420 meter miljøtunnel (kulvert)
• Nye Moss stasjon: 800 meter langt stasjonsområde i dagen
• Carlbergtunnelen: 2 350 m lang tunnel fra Kleberget til Carlberg, inkl. ca. 200 m miljøtunnel (kulvert)
• 3 850 meter dobbeltspor i dagen frem til påkobling til eksisterende dobbeltspor ved Såstad
• Ny Larkollvei
Visualiseringene nedenfor illustrerer hvordan det nye anlegget kan bli seende ut (Figur 3 til Figur 8).
Figur 9 viser et oversiktskart over anleggsfasen, og Figur 10 viser kart over ferdig bygget anlegg – vårt mål i 2025.
Figur 3. Den nye Moss stasjon, slik den kan se ut når totalentreprisen er ferdig.
Figur 4. Moss stasjon og stasjonsområdet – by night.
Figur 5. Nordlig ende av Mossetunnelen ved Sandbukta.
Figur 6. Sørlig ende av Carlbergtunnelen i Rygge, innenfor Værne kloster landskapsvernområde.
Figur 7. Larkollveien i kulvert under nytt dobbeltspor.
Figur 8. Ny landbruksundergang på Dilling. Nærstående hule/store eiker er tatt vare på gjennom hele anleggsfasen.
Figur 9. Anleggsfase: Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad, inngrep og anleggsområder.
Figur 10. Ferdig anlegg: Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad.
Videre går vi geografisk gjennom de ulike arbeidsområdene i totalentreprisen, og beskriver de inngrepene som arbeidene krever – som er relevante for søknaden.
Arbeidene ved dagsone Sandbukta
- Bygging av teknisk hus, beredskapsplass, drens-, vann- og avløpssystemer, med grunnarbeider og konstruksjoner for dette - Bygging av driftsvei mellom Verket og
Sandbukta
- Fjerning av anleggsvei gjennom Mosseskogen
- Landskapsarbeider
Arbeidene med Mossetunnelen og tilhørende rømningstunneler
- Driving (sprenging) av Mossetunnelen - Driving (sprenging) av
tverrslag/rømningstunnel Verket og Mossehallen (drives innenfra)
- Antatt uttak av masser ved Sandbukta, Verket og Kransen (piler på kart) - Bygging av tunnelportaler
- Bygging av veier, beredskapsplasser, tekniske hus, drens-, vann- og avløpssystemer
- Landskapsarbeider
Arbeidene med kulvert Kransen
- Gravearbeider i til dels forurenset grunn - Fundamenter
- Bygging av sentrumskulverten - Drens-, vann- og avløpssystemer
Arbeidene med stasjonsområdet, jernbanearealet
- Grunnarbeider inkl. utskifting av store mengder masser, til dels mye forurensede
- Rivearbeider
- Sportrasé, overgangsbru og plattformer - Tekniske hus, kulverter, drens-, vann- og
avløpssystemer - Landskapsarbeider
Arbeidene med stasjonsområdet utenom jernbanearealet, to etapper
- Grunnarbeider, veier, diverse konstruksjoner, drens-, vann- og avløpssystemer - Ny, utvidet Fjordvei mellom ny stasjon og Kransen
- Diverse rivearbeider, blant annet jernbaneanlegg på havna - Landskapsarbeider
Stasjonsbygget
- Grunnarbeider og konstruksjoner
Arbeidene med Carlbergtunnelen
- Utgraving av trau/byggegrop ved Carlberg
- Driving (sprenging) av Carlbergtunnelen fra Kleberget og fra Carlberg. Carlbergtunnelen er på kritisk tidslinje i prosjektet. Derfor må tunnelen drives fra to kanter, det vil si både fra Carlberg og fra Kleberget. Fremdrift på tunneldrivingen er en forutsetning for å ta i bruk ny jernbane i
desember 2024.
- Driving (sprenging) av rømningstunnel parallelt med Carlbergtunnelen - Bygging av kulvert Carlberg
- Bygging av tunnelportaler
- Tekniske hus, drens-, vann- og avløpssystemer - Landskapsarbeider
Arbeidene med Larkollveien
- Grunnarbeider
- Riving av hus og bygninger
- Drens-, vann- og avløpssystemer, overvanns- håndtering i veikulvert
- Konstruksjon for Fv. 119 Larkollveien i kulvert/trau
- Sideveier, adkomstveier - Landskapsarbeider
Arbeidene ved dagsone Dilling
- Grunnarbeider, underbygning for nye spor
- Beredskaps-, driftsveier og adkomstveier, midlertidige gang- og sykkelveier - Beredskapsplasser og tekniske hus
- Landbruksundergang ved Dilling
- Drens-, vann- og avløpssystemer inkl. to fordrøyningsbassenger og en sedimenteringsdam - Omlegging og ivaretakelse av landbruksdrenering og vanningsanlegg for landbruket - Riving av hus og bygninger
- Landskapsarbeider, inkl. særskilte arbeider i Værne kloster landskapsvernområde
Riving av eksisterende bane
- Riving av eksisterende jernbane og fjerning av alt jernbaneteknisk utstyr
- Fjerning av ballastpukk og forsterkningslag på strekningen mellom planovergang for Festeveien (km 62.700) og Såstad (km 67.100), se grønn avmerking på tegning. Tilbakeføring til
landbruksareal på strekningen. Steinsetting ved kryssing Dyreveien skal ikke fjernes.
- Riving av VA-anlegg og veier
Rigg- og anleggsområder
Alle arealer innenfor reguleringsplanen er per definisjon anleggsområder. Det er knyttet restriksjoner/bestemmelser til bruk av enkelte areal, jf. reguleringsplanen.
Deponier og masser
Prosjektet innebærer uttak av om lag 3 millioner tonn løsmasser og steinmasser. Graden av gjenbruk vil avhenge av totalentreprenørs arbeidsopplegg og kvalitet av massene, men Bane NOR forutsetter at entreprenør planlegger med mest mulig gjenbruk av masser og at massetransporten skal holdes på et minimum. Det er i totalentreprenørenes egen interesse å gjenbruke mest mulig masser fremfor å tilføre/kjøpe inn nye masser. Bruk av tunnelmasser til underbygning for spor eller til annen bruk, krever at massene bearbeides til godkjent fraksjon (størrelse) og at massene er av god nok kvalitet. Dersom dette er aktuelt vil bearbeidingen (knusingen) skje på egnet og godkjent sted. Dette er ikke planlagt i Carlberg-Dilling-området.
Prosjektet kunngjorde i september 2017 en invitasjon til å gi tilbud på leie av areal til mellomlagring og/eller deponering av masser fra utbyggingsprosjektet i Moss og Rygge. Etter avklaringer og forhandlinger har Bane NOR inngått avtaler med 4 eiere av arealer, for deponering av masser fra prosjektet. Dette gjelder Skolt pukkverk AS, Rygge pukkverk AS, MOVAR og Vanem gård (siste kun mellomlager). Alle arealene er i dag benyttet til eller planlagt for tilsvarende virksomhet. Deponering skal skje i henhold til foreliggende offentlig tillatelse og retningslinjer for arealet. Utleier av areal er ansvarlig for at dette gjennomføres.
Disse avtalene antas å dekke 100% av deponibehovet for rene maser (løsmasser og bergmasser). I tillegg er det inngått avtale om deponering av forurensede masser (tilstandsklasse 3-5), som dekker rundt 60 % av prosjektet antatte behov. Det vil være nødvendig at totalentreprenøren selv inngår avtaler for resterende mengder masse. I hovedsak vil dette være masser i tilstandsklasse 2. Oppgitt dekningsgrad tar ikke hensyn til eventuell gjenbruk eller tilbakeføring etter mellomlagring.
Totalentreprenøren skal før oppstart av byggearbeidene, lage en plan for all massehåndtering.
Planen skal forelegges Bane NOR, slik at vi skal ha kontroll på hvor alle masser leveres/deponeres.
Søknadens innhold – redegjørelse for de ulike miljøtemaene
Utslippssøknaden skal omfatte byggeprosjektets håndtering av utslipp av anleggsvann, utslipp til luft (dvs. støv), støy og vibrasjoner, forurenset grunn, naturmangfold og av masser.
Utslipp av anleggsvann til Mossesundet, Verlebukta og Gunnarsbybekken
Prosjektet er langstrakt og søker derfor om utslipp av renset anleggsvann til tre forskjellige resipienter; Mossesundet og Verlebukta i Moss, og Gunnarsbybekken i Rygge.
Søknader om utslipp av anleggsvann bygger på 13 fag-/temanotater, som beskriver før-tilstanden og undersøkelsene som er gjort for søknadene:
• Kartlegging av bakgrunnsnivå og variasjoner av turbiditet
• Kartlegging av strømningsforhold
• Modellberegninger av utslippets spredning i resipientene
• Kartlegging av bløtbunnsfauna
• Kartlegging av forurensede sedimenter/miljøgifter
• Kartlegging av ålegras
• Anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder
• Økologisk tilstand Gunnarsbybekken
• Kjemiske støtteparametre og bekkesediment Gunnarsbybekken
• Hydrogeologiske vurdering for anleggsområdet og tunnelområdet (Rygge)
• Vannmengder Carlberg-Dilling
• Vurdering av seksverdig krom i tunnelvann
Omsøkte utslipp og grenseverdier Mossesundet
Det søkes om tillatelse til følgende utslipp av anleggsvann til Mossesundet:
o Sandbukta: Utslipp av anleggsvann fra dagsone og fra tunnelarbeider generert av anleggsarbeider for Mossetunnelen
o Verket: Utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeider generert av anleggsarbeider for tunnel ved Verket og ved Mossehallen, og vann fra Mossetunnelen
Basert på faglige vurderinger foreslås det at utslippene plasseres på 15 meters vanndyp.
Utslippsvann og resipient skal overvåkes under tiltaket (se Figur 11). Det er foreslått utslippskrav for suspendert stoff, pH og olje (Tabell 1).
Figur 11. Skjematisk fremstilling av hvordan vi ser for oss vannets gang (blå piler) fra anlegg til resipient (sjøen).
Tabell 1. Omsøkte grenseverdier for utslippsvann til Mossesundet. Øvre grenseverdi vises.
Omsøkte grenseverdier i utslippsvann til Mossesundet
Lokalitet Komponent Benevning Grenseverdi
Sandbukta
Suspendert stoff mg/l 400
Olje mg/l 20
pH - 6-9
Bakgrunn
De omsøkte utslippene kommer i forbindelse med anleggsarbeider for bygging av Mossetunnelen med tilhørende tversslagstunneler mot Verket og Mossehallen. Mossetunnelen får en lengde i berg på ca. 2300 m mellom Sandbukta og Kransen. Tunnelen vil sannsynligvis startes drevet fra Verket.
Det antas at drensvann skal slippes ut ved Verket, inntil eventuelt gjennomslag mot Sandbukta, hvor drensvann kan bli pumpet ut mot Sandbukta i nord.
Tunnelene skal drives ved konvensjonell sprengning, og anleggsvann fra tunneler og riggområder inneholder suspendert stoff og nitrogen. Det er også sannsynlig at anleggsvannet kan inneholde hydrokarboner fra søl av drivstoff og andre oljeprodukter.
For å vurdere konsekvens av omsøkte utslipp, har det blitt utført resipientundersøkelser i Mossesundet, hvor bløtbunnsfauna, miljøgifter i sediment, ålegrasforekomster, hydrografi og turbiditet har blitt dokumentert. Basert på beregnede utslippsmengder og konsentrasjoner av suspendert stoff og nitrogen har det blitt utført simuleringer av utslippenes innlagring, fortynning og innblanding i resipienten.
Vurderingene viser at det er lite sannsynlig at utslippene gir varig negativ effekt på naturverdiene i resipienten. Utslippene kan likevel øke konsentrasjonen av suspendert stoff og nitrogen i nærheten av utslippene i anleggsperioden. Konsentrasjon av suspendert stoff fortynnes raskt, og bare noen få meter fra utslippene vil konsentrasjonen være lavere enn grenseverdier for negative effekter.
Nitrogenkonsentrasjonen fortynnes også raskt, men i episoder med høye utslippsvolumer og høye nitrogenkonsentrasjoner kan man innenfor et avgrenset område få en forringelse av den økologiske tilstanden fra god til moderat tilstand.
Omsøkte utslipp og grenseverdier Verlebukta
Det søkes om ett utslippspunkt for anleggsvann til Verlebukta. Dette foreslås lagt til 20 meters dyp, sør for Moss havn. Anleggsvannet skal kontrolleres før utslipp til sjø og resipienten skal overvåkes under tiltaket (se Figur 12). Det er foreslått utslippskrav for suspendert stoff, olje, pH, metaller og organiske miljøgifter (Tabell 2).
Figur 12. Skjematisk fremstilling av hvordan vi ser for oss vannets gang (blå piler) fra anlegg til resipient (sjøen).
Beregnet totalt utslipp er basert på et totalt utslipp av anleggsvann på 452.000 m3, hvor
Tabell 2. Omsøkte grenseverdier for utslippsvann til Verlebukta.
Omsøkte grenseverdier i utslippsvann til Verlebukta
Grenseverdi Beregnet totalt utslipp Komponent Benevning Konsentrasjon Benevning Maks
Suspendert stoff mg/l 400 tonn 181
Olje mg/l 20 tonn 9
pH - 6-9
Arsen μg/l 8,5 kg 3,8
Bly μg/l 14 kg 6,3
Kadmium μg/l 0,45 kg 0,2
Kobber μg/l 5,2 kg 2,4
Krom μg/l 36 kg 16,3
Kvikksølv μg/l 0,07 kg 0,03
Nikkel μg/l 34 kg 15
Sink μg/l 60 kg 27
Naftalen μg/l 20 g 9040
Acenaftylen μg/l 1,3 g 588
Acenaften μg/l 3,8 g 1718
Fluoren μg/l 1,5 g 678
Fenantren μg/l 5,1 g 2305
Antracen μg/l 0,1 g 45
Fluoranten μg/l 0,063 g 28
Pyren μg/l 0,023 g 10
Benzo(a)antracen μg/l 0,012 g 5
Krysen μg/l 0,07 g 32
Benzo(b)fluoranten μg/l 0,017 g 8
Benzo(k)fluoranten μg/l 0,017 g 8
Benso(a)pyren μg/l 0,027 g 12
Indeno(1,2,3-cd)pyren μg/l 0,0027 g 1
Dibenzo(a,h)antracen μg/l 0,006 g 3
Bakgrunn
Anleggsvann vil komme fra gravegrop ved Kransen, Moss stasjon og fra tunneldriving Kleberget til Carlberget (Carlbergtunnelen). Det vil også kunne komme noe vann fra driving av Mossetunnelen.
Anleggsvann fra gravegrop vil kunne være forurenset av partikler, metaller og organiske miljøgifter, fra forurenset grunn i gropa. Vannet skal gå via renseanlegg, hvor en stor andel partikler, metaller og organiske miljøgifter fjernes. Vann fra tunneldriving vil først og fremst inneholde partikler, samt nitrogen fra udetonert sprengstoff. Uhell/lekkasjer fra anleggsmaskiner kan også medføre utslipp av
av suspendert stoff, nitrogen, metaller og organiske miljøgifter er det utført simuleringer av utslippenes innlagring, fortynning og innblanding i resipienten.
En samlet vurdering viser at det er liten sannsynlighet for at utslippene gir varig negativ effekt på naturverdiene i resipienten. Utslippene vil øke konsentrasjonen av suspendert stoff og nitrogen i innblandingssonen nær utslippet. Konsentrasjon av suspendert stoff vil raskt fortynnes, og bare noen få meter fra utslippet vil konsentrasjonen være lavere enn grenseverdier for negative effekter.
Nitrogenkonsentrasjonen vil også fortynnes raskt, men i episoder med høye utslippsvolumer og høye nitrogenkonsentrasjoner kan det ikke utelukkes at vannkvaliteten forringes over et større areal. Utslippet er lagt til 20 m vanndyp, og simuleringen viser at utslippet innlagres mellom 5 og 18 m vanndyp. Vannkvaliteten i overflatelaget, de øvre 5 m hvor den biologiske produksjonen er størst, vil følgelig ikke påvirkes. Utslippet av metaller vil raskt fortynnes og ikke redusere vannkvaliteten utenfor innblandingssonen på ca. 50 m. Innblandingssonen til benso(a)pyren blir noe større, ca. 200 m.
Omsøkte utslipp og grenseverdier Gunnarsbybekken
Det søkes om ett utslippspunkt for anleggsvann til Gunnarsbybekken. Utslippet skal gå via planlagt og regulert fordrøyningsbasseng på Værne kloster-eiendommen. Anleggsvannet skal kontrolleres før utslipp og resipienten skal overvåkes under tiltaket (se Figur 13). Det er foreslått utslippskrav for suspendert stoff, olje og pH (Tabell 3).
Figur 13. Skjematisk fremstilling av hvordan vi ser for oss vannets gang (blå piler) fra anlegg til resipient (bekken).
Tabell 3. Omsøkte grenseverdier for utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken. Øvre grenseverdi vises.
Omsøkte grenseverdier i utslippsvann til Gunnarsbybekken Komponent Benevning Konsentrasjon
Suspendert stoff mg/l 100
Olje mg/l 20
pH - 6-8
Alternative resipienter er vurdert; Rygge kommune har opplyst at de ikke har kapasitet på sitt ledningsnett, og ledning til sjø er vurdert til å være for langt/kostbart. Det er heller ikke ønskelig å redusere vannmengden i Gunnarsbybekken.
Bakgrunn
Anleggsvann vil hovedsakelig genereres fra gravegrop ved Dilling og på Carlberg, samt fra
tunneldriving fra Kleberget til Carlberget (Carlbergtunnelen). Anleggsvannet fra gravegrop vil være forurenset av partikler, samt mulig organiske miljøgifter (rester av plantevernmidler), og fra evt.
forurenset grunn i gropa. Vannet skal ledes via renseanlegg, hvor en stor andel partikler, og eventuelle andre miljøgifter fjernes. Vann fra tunneldriving vil først og fremst inneholde partikler, samt nitrogen fra udetonert sprengstoff. Uhell/lekkasjer fra, samt ordinær drift av, anleggsmaskiner kan også medføre utslipp av olje og smøremidler.
For å vurdere konsekvensen av utslippene har det blitt utført undersøkelser i Gunnarsbybekken og medfølgende nedbørfelt for å dokumentere dagens tilstand for økologiske parametere (fisk, bunndyr og begroingsalger), vannkjemi, bekkesedimentkjemi, hydrologi og hydrogeologi.
For å unngå negative effekter på økologisk og kjemisk tilstand i bekken er det nødvendig å sette konservative grenseverdier for utslippsvannet. Utslippet vil øke konsentrasjonen av suspendert stoff og nitrogen nedstrøms utslippspunktet. Konsentrasjoner av suspendert stoff vil trolig raskt avta til konsentrasjoner som er lavere enn negative effekter på fisk. Nitrogenkonsentrasjonen vil trolig også fortynnes raskt, men for å hindre dannelse av giftig ammoniakkgass er det nødvendig å sette grenseverdier for pH.
Om krom i anleggsvann
Våre rådgivere har samlet den kunnskapen som foreligger om seksverdig krom i betong og tunnelvann. Konklusjonen er at tilgjengelig dokumentasjon og erfaringer ikke er tilstrekkelig for å kunne sette "riktige" grenseverdier for utslipp av seksverdig krom fra drivingen av Mosse- og Carlbergtunnelen. Vi foreslår derfor at det settes opp et kartleggingsprogram for å undersøke kilder og mengder av treverdig krom og seksverdig krom, samt gjøres testforsøk for å finne egnede rensemetoder som kan benyttes dersom det blir behov. Samtidig bør det være en tett oppfølging av utslippene og resipientene for å kontrollere eventuelle påvirkninger.
Utslipp til luft (støv)
Utslipp av støv er først og fremst knyttet til massetransport. Det vil forekomme på anleggsveien gjennom Mosseskogen, og på veiene som brukes til transport gjennom Moss sentrum og i Rygge. I prosjektets miljøoppfølgingsplan for totalentreprisen SMS 2A (SMS-00-Q-34120), er det redegjort for utfordringer knyttet til utslipp til luft og satt krav om hvordan dette skal håndteres av totalentreprenør.
Vanning, regelmessig vedlikehold og vask av veier vil være viktige tiltak.
Støy og vibrasjoner
Støy og vibrasjoner er først og fremst knyttet til spunting og peling i Moss sentrum/havn, sprengningsarbeider for tunnel og vibrasjoner fra store maskiner. Transport, riving og generell anleggsaktivitet medfører også støy. Det må påregnes mye støy over lengre perioder.
Reguleringsplanens bestemmelser § 2, kap. 2.3 definerer krav til støygrenser, både for anleggsfase og for driftsfase (SMS-00-A-20081 Moss kommune og SMS-00-A-20082 Rygge kommune). Det er krav om at entreprenør utarbeider en støyutredning som del av planen for anleggsgjennomføring.
Forurenset grunn
Anleggsarbeidet ved Kransen, Moss stasjon og Moss havn skal utføres i områder med forurenset grunn. Det er også registrert noe forurensning i anleggsområdet i Rygge. Fylkesmannen har fått delegert myndighet til å behandle tiltaksplaner for forurenset grunn i prosjektet. Vedlagt søknaden finnes derfor 3 stk. tiltaksplaner (SMS-20-A-34150 Forurenset grunn Moss stasjon, SMS-20-A-34151 Forurenset grunn Moss sentrum og SMS-30-A-34150 Forurenset grunn Dilling-Såstad), som
Fylkesmannen skal behandle.
Massene som er blitt prøvetatt på området ved Moss havn i de miljøtekniske grunnundersøkelsene består av forurensede masser i tilstandsklasse 2-5. En samlet vurdering av resultatene indikerer at forurensningstilstanden til massene på området er «dårlig» til «svært dårlig». Det er gjort en risikovurdering som viser at det ikke er helserisiko eller spredningsrisiko forbundet med å la
forurensningen blir liggende igjen på området (SMS-00-Q-34122 Risikovurdering forurenset grunn).
Denne rapporten må ses i sammenheng med nevnte tiltaksplaner.
Naturmangfold
Miljøprinsippene i Naturmangfoldlovens §§ 8-12 er lagt til grunn ved arbeidet med konsekvens- utredning og utforming av tiltak. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) i utredningene bygger på grundig gjennomgang av offentlige databaser, tilgjengelige rapporter og kartlegginger, samt befaringer gjort av rådgivere. I tillegg har vi gjennom 2017 og 2018, gjennomført omfattende undersøkelser av resipientene Verlebukta, Mossesundet og Gunnarsbybekken, jfr. temanotater for utslipp til vann.
Føre-var-prinsippet (§ 9) innebærer at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfold. Grundige undersøkelser bidrar til at vi har stor kunnskap om status før vi foreslår tiltak. Konsekvensutredningen (SMS-00-A-20095) og undersøkelsene av resipientene indikerer at utbygging av nytt dobbeltspor ikke innebærer spesielle belastninger på berørte/tilgrensende økosystem (§ 10). Utbyggingen er likevel et stort tiltak som krever omfattende inngrep i naturen (og byen). Det er derfor utarbeidet en rekke avbøtende tiltak som er innlemmet i investeringskostnadene og synliggjort i prosjektets miljøoppfølgingsplan (SMS-00-Q-34120). Som NML § 11 krever, blir derfor kostnadene ved miljøforringelse dekket av tiltakshaver. Bruk av miljøforsvarlige teknikker inngår i dette (§ 12).
Naturmangfold og tiltak knyttet til vannforekomster som blir eller kan bli påvirket av
anleggsarbeidene, er beskrevet i søknad om utslipp til vann. Temaet er også behandlet som en del av reguleringsplanen i konsekvensutredningen (SMS-00-A-20095), hvor påvirkning på viktige naturtyper, prioriterte arter og rødlistearter er beskrevet og vurdert. Til grunn for vårt forslag til grenseverdier for utslipp til vann, ligger analyser som tilsier at det er liten sannsynlighet for at utslippene skal gi varig effekt på naturverdier. Overvåkningsprogram for utslipp og resipienter vil bli laget på bakgrunn av utslippstillatelsen.
For Værne kloster landskapsvernområde og hule/store eiker i Rygge, er krav og pålegg i
foreliggende dispensasjon fra Fylkesmannen i Østfold innbakt i våre dokumenter, planer og krav til entreprenør.
For å avgrense skader og sikre omkringliggende natur, er det utarbeidet marksikringsplaner for Mosseskogen, og for området ved Carlberg-Dilling i Rygge. Disse 6 planene er vedlagt.
Massehåndtering
Reguleringsplanens bestemmelser § 2, kap. 2.11 definerer krav til massehåndtering. Før uttak av masser kan starte, skal entreprenør utarbeide en plan for håndtering av masser. Overskuddsmasser skal håndteres og fraktes på en slik måte at miljøet og omgivelsene belastes minst mulig.
Kommunen og Østfold fylkeskommune skal høres om planen. Det vises for øvrig til beskrivelse av deponier foran i dette dokumentet.
Dokumenter som hører til søknaden
1. SMS-00-Q-34120 Miljøoppfølgingsplan (for totalentreprise underbygning) Utslipp til vann
2. Søknad om utslipp av anleggsvann til Verlebukta, saksnr. 201802800 3. Søknad om utslipp av anleggsvann til Mossesundet, saksnr. 201802800 4. Søknad om utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken, saksnr. 201802800 5. 13 fag-/temanotater:
5.1 Kartlegging av bakgrunnsnivå og variasjoner av turbiditet 5.2 Kartlegging av strømningsforhold
5.3 Modellberegninger av utslippets spredning i resipientene 5.4 Kartlegging av bløtbunnsfauna
5.5 Kartlegging av forurensede sedimenter/miljøgifter 5.6 Kartlegging av ålegras
5.7 Anleggsgjennomføring og vannmengder 5.8 Økologisk tilstand Gunnarsbybekken
5.9 Kjemiske støtteparametre og bekkesediment Gunnarsbybekken 5.10 Hydrologi Gunnarsbybekken og Evjeåa
5.11 Hydrogeologiske vurdering for anleggsområdet og tunnelområdet (Rygge) 5.12 Vannmengder Carlberg-Dilling
5.13 Vurdering av seksverdig krom i tunnelvann Forurenset grunn
6. SMS-20-A-34150 Tiltaksplan forurenset grunn Moss stasjon 7. SMS-20-A-34151 Tiltaksplan forurenset grunn Moss sentrum 8. SMS-30-A-34150 Tiltaksplan forurenset grunn Dilling-Såstad
I tillegg har vi tegninger som viser forurensningstilstanden for hver meter mellom 0 og 4 m.
Disse legges ikke ved, men kan oversendes om ønskelig.
9. SMS-00-Q-34122 Risikovurdering forurenset grunn 9.1 Notat Vurdering av vannutskifting i Moss Havn Naturmangfold
10. SMS-10-X-34101 Marksikringsplan Mosseskogen 1 11. SMS-10-X-34102 Marksikringsplan Mosseskogen 2
12. SMS-30-X-34300 Marksikringsplan oversiktsplan Carlberg gård 13. SMS-30-X-34301 Marksikringsplan Carlberg gård
14. SMS-30-X-34302 Marksikringsplan Dilling stasjon-Larkollveien 15. SMS-30-X-34304 Marksikringsplan fordrøyningsbasseng Carlberg
Øvrige referansedokumenter – finnes på Moss og Rygge kommuners nettsider
- SMS-00-A-20081 Områdereguleringsplan Sandbukta-Moss-Såstad, planbestemmelser Moss kommune
- SMS-00-A-20082 Områdereguleringsplan Sandbukta-Moss-Såstad, planbestemmelser Rygge kommune
