Kommunebilde 2014 – Midtgudbrandsdal

www.fylkesmannen.no/oppland

Fotograf Bård Gundersen

Kommunebilde 2014 –

Midtgudbrandsdal

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

2 Overordnet 5

2.1 Befolkningsdata Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.1.1 Befolkningssammensetning 5

2.1.2 Fødselsoverskudd Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.1.3 Inn- og utflytting Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.1.4 Pendling Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.1.5 Befolkningsutvikling totalt Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.2 Økonomi Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.2.1 Driftsinntekter Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.2.2 Prioritering ( netto driftsutgift pr innbygger) Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.2.3 Enhetskostnader Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.2.4 Netto driftsresultat Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.2.6 Oppsummert Økonomisk status Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.3 Plan 16

2.3.1 Planstrategi Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.3.2 Planstatus i regionen Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.3.3 Enkelte satsingsområder (Nasjonale forventninger Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.4 Samfunnssikkerhet 27

2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen 27 2.4.2 Kommunal beredskapsplan Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.5 Klima 37

2.5.1 Klima- og energiplaner Feil! Bokmerke er ikke definert.

2.5.2 Klimagassutslipp

2.5.3 Klimatilpasning Feil! Bokmerke er ikke definert.

3 Tjenesteyting 40

3.1 Barnehage Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.1.1 Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.1.3 Kompetanseheving i barnehagen Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.1.4 Kommunen som tilsynsmyndighet Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.1.5 Rammefinansiering Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.2 Grunnskole Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.2.1 Psykososialt skolemiljø Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.2.2 Tidlig innsats Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.2.3 Særskilt om lærersituasjonen i grunnopplæringa Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.2.4 Frafall i videregående skole Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.3 Folkehelse 60

3.3.1 Status og utfordringer Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.3.2 Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.3.3 Gang- og sykkelveier for miljø og folkehelse Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.3.4 Folkehelsearbeid og status i Oppland Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.4.1 Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.4.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.4.3 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.4.4 Demenstilbudet i kommunene Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.4.5 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.5 Sosiale tjenester Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.5.1 Omsorgslønn Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.5.2 Økonomisk stønad – sosialhjelp Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.5.3 Bemanning i sosialtjenesten Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.5.4 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.6 Barnevern Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.6.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet Feil! Bokmerke er ikke definert.

3.6.2 Rapporteringer fra Nord Gudbrandsdalsregionen Feil! Bokmerke er ikke definert.

4 Kommunen som samfunnsaktør 81

4.1 Miljø 81

4.1.1 Kommunen som miljømyndighet 81

4.1.2 Biologisk mangfold 84

4.1.3 Vassdragsforvaltning – forurensning 87

4.1.4 Avfall og gjenvinning 91

4.1.5 Verneområder 93

4.1.6 Rovviltforvaltning 95

4.2 Landbruk 101

4.2.1 Jordbruk Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.2.2 Skogbruk Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.2.3 Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.3 Barnehage og skole Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.4 Helse-, sosial og barnevern Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.4.1 Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.5 Samfunnssikkerhet og beredskap Feil! Bokmerke er ikke definert.

1 Innledning

Dette er den tiende utgaven av kommunebilder fra Fylkesmannen i Oppland. Den må

selvsagt ses i lys av kommunereformen og kan brukes som et element i kommunenes arbeid med denne.

Flertallet på Stortinget vedtok mål for en kommunereform 18. juni i 2014. Gode og

likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, et styrket lokaldemokrati og flere oppgaver til større kommuner.

Fylkesmannen har i sommer fått i oppdrag å være tilrettelegger og koordinator for

kommunereformen, og etter gjennomført prosesser i kommunene foreta en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen.

Alle kommuner skal fram mot 2017 gjennomføre analyser knyttet til målene for

kommunereformen, og Fylkesmannen vil samarbeide nært med KS og kommunene slik at disse prosessene blir gode og bidrar til vekst og utvikling i Oppland.

Jeg håper kommunebildene kan være et godt faktagrunnlag til nytte i analysearbeidet.

Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede dokumentet i dialogen mellom kommunene og Fylkesmannen.

Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har lagt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i

forbindelse med regionmøtet.

Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og

produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ti år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig “ja” som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter.

Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere.

Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene – for at de skal ha nytte av samarbeidet med oss.

Oppland har mange sterke sider og muligheter. Endring og omstilling må bidra til å videreutvikle fylket vårt slik at vi er attraktive for bosetning, næringsutvikling og framtidige talenter.

God lesing!

Kristin Hille Valla

2 Overordnet

2.1 Befolkningsdata

2.1.1 Nasjonal føringer

 Kommunene tilpasser de kommunale tjenester til endringer i befolkningens sammensetning og størrelse

 Kommuneøkonomien tilpasses demografiske endringer

 Det forventes at kommunene arbeider kontinuerlig med utviklings- og omstillingsarbeid for å kunne yte gode og likeverdige tjenester

2.1.2 Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn

gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

(Kilde: ssb.no/kostra)

Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal har lavere andel i de yngste aldersgruppene (0-24 år) enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Andelen i arbeidsdyktig alder (25-66 år) er også lavere enn gjennomsnittstallene i alle kommunene. Andelen eldre (67 år og over) er høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Andelen i de yngste aldergruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldre aldergruppene.

2.1.3 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting

Ingen av kommunene i Midt-Gudbrandsdal hadde befolkningsvekst i 2013. Ringebu og Sør- Fron hadde netto innflytting, men dette var ikke nok til å motvirke fødselsunderskuddet i Sør- Fron. I Ringebu holdt befolkningstallet seg stabilt. Der oppveide innflyttingen

fødselsunderskuddet. Nord-Fron hadde både fødselsunderskudd og netto utflytting og hadde

derfor størst reduksjon. Oppland totalt hadde også fødselsunderskudd, men dette ble mer enn oppveid av netto innflytting. For landet totalt var det både fødselsoverskudd og netto innflytting.

(Kilde: ssb.no/kostra)

2.1.4 Befolkningsutvikling totalt

Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenester. Når den kommunale virksomheten planlegges framover, er det viktig å lage prognoser for folketallsutviklingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå. I figuren under er vist historisk befolkningsutvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen til 2040. Det er tatt utgangspunkt i det middels alternativet for

framskrivninger. Tallene her er vist bare som en illustrasjon og må ikke brukes uten å sjekke hvilke alternativ for befolkningsframskrivning som er mest realistisk. Tall for inn- og utflytting vil være svært usikre så langt fram i tid.

Alle tre kommunene hadde befolkningsreduksjon i perioden 1980 til 2014. Den valgte prognosen (middels) viser økt befolkning i alle kommunene fram mot 2040. Dette

framskrivningsalternativet synes noe urealistisk, når man ser på utviklingen de siste åra.

Felles for alle kommunene i regionen er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20- 66 år) vil reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Andelen personer i skolealder (6-19 år) vil reduseres noe i de fleste kommunene i regionen.

Kommunene oppfordres til å studere tallene for egen kommune, og lage sin egen prognose basert på en vurdering av alternative forutsetninger.

Tallene for hver kommune finnes på

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/kommunedata/Kommunedata

(Kilde: krd.dep.no)

2.1.5 Pendling

Arbeidsplasser er en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunen. Ved vurdering av bosted vil det også være interessant å se på muligheter for arbeid i nærliggende kommuner.

Kommuner med regionsenterfunksjon vil ofte tiltrekke seg arbeidskraft også fra

omkringliggende kommuner. I kartet under er vist nivået på pendling i alle kommunene i Oppland.

Andel av befolkningen 20-66 år som pendler ut av bostedskommunen, 2013 (SSB/KOSTRA)

2.1.6 Lokalstyre og demokrati

Ett av målene for kommunereformen er et styrket lokaldemokrati med høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet som sentrale kriterier. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for samspill og gjensidige tillitsforhold mellom innbyggere og kommune.

Valgdeltakelse

Deltakelse ved valg er en av mange indikator på engasjement og deltakelse fra innbyggere.

(Deltakelse ved valg i %, Statistikkbanken i SSB)

Gjennomsnittlig valgdeltakelse i Norge ved kommunevalget i 2011 var 64,5%, en økning på 2,8% fra 2007. 11 kommuner i Oppland lå høyere enn landsgjennomsnittet i 2011, blant annet alle tre kommuner i Midt-Gudbrandsdalen.

Ved kommunevalget i 2011 varierte valgdeltakelsen i Oppland fra 71% i Vang til 57% i Sel, Søndre- og Nordre Land. På landsbasis er valgdeltakelsen i snitt større i små kommuner enn i større, den samme tendensen ser vi i Oppland.

Ved stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen på landsbasis på 78.2%, i Oppland 76%.

I denne regionen er valgdeltakelsen ved lokalvalgene er høyere enn

landsgjennomsnittet, mens valgdeltakelsen ved stortingsvalget er lavere enn landsgjennomsnittet, her ligger også deltakelsen under gjennomsnittet i fylket.

Representasjon

Kommunevalget 2011, Statistikkbanken i SSB

I snitt er menn representert med 63% i kommunestyrene for Midt-Gudbrandsdalen. I

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet

Kommunevalget 2011 Stortingsvalget 2013

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Ringebu Sør-Fron Nord-Fron

Menn kvinner Antall partier

Sør-Fron er fordelingen 48% kvinner og 52% menn, mens andelen menn i Nord-Fron (68%) og Ringebu (67%) er høyt.

Befolkningstetthet

Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal har lav befolkningstetthet pr areal. Fjellområdene er viktige rekreasjonsområder for turister og hytteeiere, og i perioder av året utgjør disse gruppene en del av «innbyggerne» i kommunen. Dette vil være grupper som etterspør tjenester, og som kommunene i et demokratisk perspektiv har et ansvar for å ha kommunikasjonsarenaer med.

2.1.7 Utfordringer i regionen

 Aldrende befolkning (andelen over 80 år vil øke mest)

 Andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder vil reduseres

 Gjennomføring av nødvendige omstillingsprosesser for tilpasning av tjenestene til endringer i befolkningens alderssammensetning

 Under 40% andel kvinner i kommunestyret i Nord-Fron og Ringebu.

 Deltakelsen ved stortingsvalg ligger under landsgjennomsnittet

2.2 Økonomi

2.2.1 Nasjonale føringer

 Regjeringen ønsker «robuste» kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere

 Gode og likeverdige kommunale tjenester (god dekningsgrad og god kvalitet)

 God økonomistyring og effektiv drift

 Stabile og forutsigbare økonomiske rammer

 Bærekraftig kommuneøkonomi (netto driftsresultat som utgjør minst 3 % av driftsinntektene)

2.2.2 Økonomisk status i regionen Driftsinntekter

I mai hvert år publiserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet.

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet

111 107 101 99 100

Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S 2013-2014)

Alle kommunene i regionen hadde inntektsnivå over landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet.

Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Når vi ser bort fra disse lokale inntektene lå Nord-Fron og Sør-Fron på fylkesgjennomsnittet og under landsgjennomsnittet. Ringebu lå under både fylkes- og landsgjennomsnittet.

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet

99 99 98 99 100

Tabell: Korrigerte totale frie inntekter, ekskl eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av driftsinntekter (Kilde: St.prp. nr 95 S 2013-2014)

Prioritering

Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen.

På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostra- tallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte

tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune,

men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike

tjenesteområder. I tabellen er vist disponering av frie inntekter.

Kilde:ssb.no/kostra

Det er ganske store variasjoner mellom kommunene i regionen i prioritering av de frie inntektene. Alle kommunene bruker mer til grunnskole, kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorgstjeneste enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Alle bruker mindre enn

gjennomsnittstallene på både sosialhjelp og barnevern. Til barnehage bruker Sør-Fron minst, og ligger 23 600 kr under landsgjennomsnittet pr barn i alderen 1-5 år. På de andre

tjenesteområdene ligger noen over og noen under gjennomsnittstallene. Forskjellen utgjør ca. 4 mill kr. Til administrasjon og styring bruker alle kommunene mer pr innbygger enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Her bruker Sør-Fron mest, og ligger 1 900 kr mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Det utgjør ca 10 mill kr. Det kan være nyttig å se nærmere på tallene i budsjettprosessen, og finne ut mer om hva forskjellene bunner i.

Enhetskostnader

For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del avdriftsutgiftene. I tabellen er vist korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker på ulike tjenesteområder.

Prioritering 2013

0516 Nord- Fron

0519 Sør- Fron

0520 Ringebu

EKA05 Oppland

EAKUO Landet uten Oslo Netto driftsutgifter, kr

til barnehage pr innbygger 1-5 år 122 256 95 306 114 131 114 788 118 852 til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per

innbygger 6-15 år 119 499 130 767 113 631 108 880 98 916 til kommunehelsetjenesten pr. innbygger 2 960 2 564 3 872 2 483 2 160 til pleie- og omsorgtjenesten pr. innbygger 18 938 19 419 20 295 17 880 15 561 til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 119 1 841 1 988 2 645 2 975 til barnevern pr innbygger 0-17 år 6 382 6 635 6 061 7 853 7 194 til administrasjon og styring pr. innbygger 5 932 5 397 4 942 4 269 4 036

Kilde: ssb.no/kostra

Alle kommunene har høyere enhetskostnader til grunnskole enn både fylkes- og

landsgjennomsnittet. Sør-Fron har høyest enhetskostnader til grunnskole og ligger 42 000 kr pr elev over landsgjennomsnittet. Alle kommunene har lavere enhetskostnader pr plass i pleie- og omsorgsinstitusjoner enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Sør-Fron ligger lavest, og ligger ca. 200 000 kr pr plass lavere enn landsgjennomsnittet. Innen barnevern og sosialhjelp ligger også alle kommunene betydelig under gjennomsnittstallene. På barnevern bruker Nord-Fron ca. 75 000 kr pr barn mindre enn landsgjennomsnittet. Alle kommunene har høyere enhetskostnader pr km kommunal vei enn både fylkes- og landsgjennomsnittet.

Der det er store avvik mellom kommunene kan det være nyttig

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er “bunnlinja” i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto

driftsresultat i % av driftsinntektene.

Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og

egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Bare Sør- Fron hadde netto driftsresultat over 3 % av driftsinntektene i 2013. Nord-Fron lå på 2,9 % av driftsinntektene og Ringebu lå på 1,7 % av driftsinntektene. Nord-Fron og Ringebu hadde dårligere netto driftsresultat i 2013 enn i 2012. Sør-Fron hadde bedre netto driftsresultat i 2013 enn i 2012. I gjennomsnitt for Oppland og landet ble resultatet dårligere i 2013 enn i 2012. Mens gjennomsnittet i Oppland de to foregående årene har vært bedre enn

landsgjennomsnittet, ble dette snudd i 2013.

Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Ingen av kommunene i regionen har

merforbruk som skal dekkes inn.

Enhetskostnader 2013

0516 Nord- Fron

0519 Sør- Fron

0520 Ringebu

EKA05 Oppland

EAKUO Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter, kr

pr barn i kommunal barnehage 155 000 133 583 148 623 156 039 162 216 pr elev til grunnskole, skolelokaler

og skoleskyss (202, 222, 223) 114 681 142 738 117 009 110 581 100 288 pr kommunal plass i pleie- og

omsorgsinstitusjon 856 047 762 500 813 327 965 009 967 230 pr. mottaker av kommunale pleie

og omsorgstjenester 365 448 280 899 312 486 346 612 370 072 pr barn til barnevern (244, 251 og

252) 100 949 128 484 166 257 179 483 176 646 pr. sosialhjelpsmottaker 60 569 47 740 82 371 Tall mangler 83 696 pr. km kommunal vei og gate 181 500 121 311 132 623 112 155 120 936

(Kilde: ssb.no/kostra)

Investeringer, gjeld og reserver

I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres.

Renter og avdrag på låneopptakene skal føres i driftsregnskapet og dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år.

Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere.

Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være

sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være

sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan i de tilfellene bli en ekstra belastning for kommunen. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen.

Mens finans- og avdragsutgiftene har økt fra 2012 til 2013 for Oppland i gjennomsnitt, har landsgjennomsnittet gått litt ned i samme periode. At en del av driftsinntektene er løpende disponert til finans- og avdragsutgifter reduserer den økonomiske handlefriheten. Dersom kommunene begrenser nye låneopptak vil den økonomiske handlefriheten øke.

(Kilde: ssb.no/kostra)

For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene.

(Kilde: ssb.no/kostra)

Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan det være tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet med ubalanse i driften kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom. Ringebu og Nord-Fron har disposisjonsfond som er større enn

landsgjennomsnittet, men Nord-Fron ligger under fylkesgjennomsnittet. Gjennomsnittlig har kommunene i Oppland større disposisjonsfond enn gjennomsnittet i landet. Sør-Fron har lavere disposisjonsfond enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Hva som er et fornuftig nivå på disposisjonsfondet er ikke godt å si, men en del kommuner som har satt mål på hvor store reserver de skal ha, har lagt seg på 10-15 % av driftsinntektene. Dette synes å være et godt utgangspunkt. Ringebu har et fond ved utgangen av 2013 som utgjorde 11,7 % og dette må betegnes som svært bra.

2.2.3 Utfordringer i regionen

 Ringebu har høy lånegjeld, og en forholdsvis stor belastning av finans og avdrag. Det begrenser den økonomiske handlefriheten.

 Ringebu hadde lavt netto driftsresultat i 2013, og bør arbeide med omstilling og utvikling for å effektivisere driften.

 Det er viktig for alle kommunene å finne en fornuftig balanse mellom løpende drift og investeringer. Ved å avsette midler til egenfinansiering av investeringer vil

handlefriheten økes.

2.3 Plan

2.3.1 Nasjonale forventninger

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble fastsatt i 2011 og

tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven.

De nasjonale forventningene er ett av flere virkemidler i plan- og bygningsloven som er innrettet mot å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet, og gjelder sammen med de andre virkemidlene. Forventningene omfatter utvalgte tema og formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og som er forankret i forskrifter, stortingsmeldinger og rundskriv.

Dokumentet har en innledning med viktige utviklingstrekk. Disse danner grunnlag for konkrete forventninger innenfor ulike tema som ikke er prioritert i forhold til hverandre:

 Klima og energi

 By- og tettstedsutvikling

 Samferdsel og infrastruktur

 Verdiskaping og næringsutvikling

 Natur, kulturmiljø og landskap

 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Tidligere vedtatte fylkesdelplaner og nye regionale planer bygger på de nasjonale forventningene og er retningsgivende for kommunenes planlegging.

Kommunereformen gir føringer for hvilke utredningsoppgaver kommunene skal prioritere i tiden fram mot høsten 2015 og sommeren 2016. Utredningene med vedtak vil danne grunnlag for planstrategiarbeidene som etter plan- og bygningsloven skal være på plass innen utgangen av 2016. Erfaring fra planarbeid og utfordringer knyttet til oppfølging av nasjonale forventninger er viktig å ta med seg i kommunestrukturvurderingene.

2.3.2 Status for planarbeidet i fylket og i regionen

Generelt om regional planlegging og interkommunalt samarbeid i fylket

Det er vedtatt flere regionale planer etter at de nasjonale forventningene forelå og mange nye er under utarbeiding. Bare en plan er geografisk avgrenset til en av fylkets nåværende regioner, nemlig regional plan for Hadeland. Det foregår imidlertid svært mange

interkommunale samarbeid i fylket, noe som bl.a. går fram av gjeldende kommunale

planstrategier. Utredninger og analyser som ligger til grunn for en del av disse samarbeidene kan være viktige utgangspunkt for kommunereformarbeidet. Regionene med unntak av Valdres og Hadeland er med i «Utviklingsprogram for byregioner». Programmet er rettet mot de som ikke deltar i Framtidens byer, dvs. små og mellomstore byregioner. Hver byregion skal på bakgrunn av en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet i regionen, utarbeide lokalt forankrete strategier og tiltak for å styrke den regionale vekstkraften.

Arbeidet forutsettes forankret i kommunens ordinære planarbeid. Programmet er ikke en del av kommunereformprosessen, men mange av deltakerkommunene ser disse prosessene i sammenheng.

Generelt om kommunal planlegging i fylket

Planleggingen i fylket preges fortsatt av at plandelen av plan- og bygningsloven er

forholdsvis ny. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering.

Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, planprosessene er dermed mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene.

Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg i 2012. Da utarbeidet alle fylkets kommuner første generasjons planstrategier, og var med dette i særklasse i landet sammen med kommunene i Akershus og Sogn og

Fjordane. I 2013 var planarbeidet tilbake til det normale, med omtrent samme type og mengde plansaker som i 2011. Fylkesmannen uttalte seg til 388 plansaker, fordelt på 46 kommune(del)planer, 330 reguleringsplaner og 12 andre plansaker. Fylkesmannen uttalte seg til 270 dispensasjonssaker, en liten nedgang sett i forhold til de to foregående årene.

Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i 2014. I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder blir www.planoppland.no revidert i samarbeid med representanter fra kommunene. Fylkesmannen viser også til www.planlegging.no og www.miljokommune.no som nyttige veiledningssider.

Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode.

Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige

utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift.

Kommuneplaner

Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner.

Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter egen kvalitetssikring og før utlegging til første offentlige ettersyn, anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter.

Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år.

Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning.

Nord-Fron har hatt tradisjon for å revidere kommuneplanens arealdel hvert 4. år, og gjeldende arealdel er fra 2011 mens samfunnsdelen ble vedtatt i 2009. De to andre midtdalskommunene har drevet aktivt med kommuneplanrevisjon siste året, både

samfunnsdelen og arealdelen. Sør-Fron har kommet langt i en prosess med revisjon av både arealdelen samfunnsdelen, sistnevnte ble vedtatt i juni 2014. Ringebu vedtok sin

samfunnsdel i juli 2014 og arbeidet med revisjon av arealdelen pågår for fullt.

Reguleringsplaner

Oversikten over antall reguleringsplaner Fylkesmannen har uttalt seg til i de ulike regionene de siste seks åra, viser at planaktiviteten er høy i fylket:

I regionen er planmengden slik fordelt på kommunene:

Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og høringsforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt. Oppstartvarsel og høring eller flere høringer av samme plan, er regnet som en plan.

Reguleringsplanene som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene

kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser

konsekvensutredningskrav.

Dårlig teknisk kvalitet og uklare reguleringsbestemmelser til en plan bidrar ikke til god medvirkning og gir rom for tolkningstvil ved gjennomføring av planen. Dette er tidkrevende for kommunen spesielt, men også for regionale og statlige myndigheter. Vi viser til

veiledningssidene nevnt innledningsvis.

Statistikken viser fortsatt relativt høyt aktivitetsnivå på planområdet, særlig for Nord-Fron og Ringebu, men noe redusert antall planer i 2013 for disse kommunene. Reguleringsplaner for hytteområder har tidligere dominert innen regionen, i 2013 er det dette bildet annerledes, med bl.a. mange reguleringsplaner knyttet direkte eller indirekte til utbygging av E6.

Fylkesmannen fremmet innsigelse til fire reguleringsplaner i regionen i 2013, to til planer i Nord-Fron og to til Ringebu. Innsigelsestemaene var villreinhensyn, støy, jordvern og landskapshensyn. Alle innsigelsene ble avklart før de kom til mekling.

Dispensasjoner

Fylkesmannen understreker at ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig.

Antall dispensasjonssaker fra Ringebu viser en klart nedadgående tendens, dette er positivt.

Antall søknader fra Sør-Fron er ikke kommet ned på nivået fra før 2012, mens antall saker fra Nord-Fron øker, og burde vært færre.

Digitalisering av planer

En viktig forutsetning for å kunne følge opp plan- og bygningslovens krav til medvirkning, er at planmaterialet er digitalisert og tilgjengelig for allmennheten. Takket være prosjektet

«Plansatsing i Hedmark og Oppland» og aktiv oppfølging fra Statens kartverk er kommunene i Oppland og Hedmark kommet langt i dette arbeidet. Men for å kunne ta digital plandialog fullt i bruk, må noen kommuner avsette ekstra ressurser til å oppgradere sak/arkiv

systemene sine.

Prosjektet «Plansatsing i Hedmark og Oppland» ble igangsatt i 2009. Dette var et

samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltok og Statens kartverk var ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet var at alle relevante arealplaner innen 2012 skulle være digitale, følge gjeldende standard og være tilgjengelig på internett.

Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner, og det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette. Det er kommunene selv som har vurdert hvilke planer de mener er relevante å digitalisere. Ved prosjektets slutt var 82 % av reguleringsplanene i fylket digitalisert. De resterende 18 % er registrert i planregistrene med planområde. Kommunene anser seg i hovedsak å være ferdig med digitaliseringen.

Plansatsingsprosjektet har bidratt til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette er oppnådd gjennom utvikling og drift av digitale planregister og planbehandling på nett. Svært mange temadata er samlet i innsynsløsningen InnlandsGIS, som er tilgjengelig for regional og statlig planmyndighet i fylket. Kommunene i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til

GeoIntegrasjonsstandarden. Det har imidlertid vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Dette er i hovedsak fordi GeoIntegrasjon er implementert i de nyeste versjonene av sak/arkiv systemene. Mange kommuner har for gamle versjoner av sak/arkiv systemene til å kunne nyttiggjøre seg av den nye standarden.

Fra og med 2013 er de fleste aktivitetene i plansatsingsprosjektet gått over i en driftsfase og prosjektarbeidet videreført i et nytt prosjekt, «Plan&Tema 2015 HeOp», med samme

prosjektorganisering. Aktivitetene i dette prosjektet er bl.a. digitalisering av gamle ortofoto, kompetanseheving, synkronisere InnlandsGIS mot kommunenes plandatabaser og

etablering av GIS-analyseverktøy for kommuner og regionale etater.

Statusoversikt pr. august 2014:

Digitalisering av reg.planer

Digitalt planregister

Plandialog operativt

Plandialog i bruk

Valdresregionen Ok Ok Ok Sør-Aurdal

Øystre Slidre Etnedal (?)

Hadeland Ok Ok Ok Delvis i Gran

Gjøvikregionen Ok Ok Ok:

Østre Toten Vestre Toten

Østre Toten Vestre Toten Lillehammer-

regionen

Ok Ok Ok Lillehammer

Gausdal Øyer

M-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Nei

N-Gudbrandsdal Ok Ok Nei Nei

Midt-Gudbrandsdal henger etter med å Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut 2.3.3 Utfordringer og forventninger til planarbeidet i regionen

Generelt

Utfordringene for planarbeidet i regionen kan generelt oppsummeres slik, jf. kap 2.3.2:

 Prioritere kommunereform-prosessene og forankre disse i planarbeidet

 Sikre kompetanse og ressurser til å gjennomføre prioriterte planarbeider

 Sikre god framdrift særlig for revidering av kommuneplanens arealdel

 Redusere antall innsigelser ved å kvalitetssikre planer og følge nasjonal arealpolitikk

 Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut

Det forventes at kommunen som planmyndighet følger opp dette.

Utvalgte tema

Kommunene skal legge de nasjonale forventningene til grunn for sin planlegging, jf. kap.

2.3.1. Nedenfor peker vi på utfordringer knyttet til oppfølging av utvalgte tema og hvordan de forventes fulgt opp i regionen.

Klima og energi

Kommunene i Midt-Gudbrandsdalen har alle egne klima og energiplaner som nå snart er modne for revisjon. Det foreligger verktøy og oppgavehjelp fra statlig miljøforvaltning for revisjon av disse første generasjons-planene. Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima.

I mellomtiden forventes det at kommunene følger opp gjeldende klima- og energiplaner og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i all planlegging.

Arealplanlegging er et særlig viktig verktøy i arbeidet med å oppnå en klimavennlig utvikling.

For å redusere transportarbeid og klimagassutslipp forventer Fylkesmannen at kommunene legger regionale og lokale areal- og transportvurderinger til grunn for sin planlegging. Et annet virkemiddel i arealplanleggingen er å stille krav om alternative energiløsninger i nye utbyggingsområder.

Kommunene må også ta hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging.

Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader.

By- og tettstedutvikling

Både Ringebu, Vinstra og Hundorp bør i årene som kommer ha særlig fokus på endra forutsetninger for tettstedsutviklingen pga. ny trase for E6, der kommunesentrene ikke lenger har den tette tilknytningen til hovedfartsåren. Vinstra er nå etablert som by, og det arbeides godt med sentrumsutvikling både på overordna og detaljert nivå.

Kommunene bør generelt satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder ved å legge til rette for konsentrert og sentrumsnær boligbygging og styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser. Etablering av nye boligområder og arbeidsplasser langt fra sentrum bør unngås.

For å oppnå en bærekraftig by- og tettstedutvikling må det legges vekt på fortetting

kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende

og gående. I utgangspunktet bør alle nye planer for utbygging i byggesona sikre at parkering blir lagt under bakken og/eller i flere plan. Dette gjelder både ved fortetting av eksisterende byggeområder og ved nybygging. Høy arealutnytting i byggesona gir både redusert

utbyggingspress mot dyrka mark, natur- og friluftsområder samt redusert transportbehov.

Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål.

Hvordan steder er utformet har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Livene leves i lokalsamfunnet og det forventes at stedene utformes slik at de gir mulighet for gode liv for alle. Flere eldre i samfunnet og flere som lever med funksjonsnedsettelse og kroniske lidelser innebærer at kommunene må tilrettelegge for boliger og omgivelser som er gode å leve og bli gamle i. Plan- og bygningsloven sikrer en minstestandard for universell utforming og tilgjengelighet for nye boliger. Dette medvirker til å heve kvaliteten på nybygg noe, men for å oppnå universelt utformede byer og tettsteder er det viktig å sikre at ny boligbygging i sentrumsnære områder utformes slik at boenhetene blir tilgjengelige for alle. Barn og unge har en særlig status i planleggingen og skal sikres varierte typer grøntområder tilpasset ulike aldre, i alle områder der barn ferdes.

Fylkesmannen forventer ellers at kommunene i by- og tettstedsutviklingen tar høyde for kommende klimaendringer og at utbygging i fareområder unngås. Ved fortetting må det vurderes behov for klimatilpasningstiltak, som for eksempel framtidsrettede

overvannsløsninger.

Samferdsel og infrastruktur

Vegtrafikk står for en stor del av klimagassutslippene. Det forventes at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges. Fylkesmannen oppfordrer også generelt til å bruke de virkemidlene en har for å få persontransporten over fra privatbil til

kollektivtrafikk.

Utbygging av ny E6 vil de nærmeste årene berører kommunene i stor grad. Dette skaper utfordringer i forhold til jordvern, vassdragsvern, støy, sikkerhet ved tunnelløsninger m.m.

Fylkesmannen registrerer at det er vanskelig å gjennomføre vedtatte vegplaner og at det er et kontinuerlig behov for endringer og tilpasninger undervegs i prosessen med

detaljplanlegging og bygging.

I det videre planarbeidet og i byggeprosessene er det viktig å sikre både at den totale (netto) omdisponeringen av dyrka mark blir minst mulig, og at jordressursene på areal som blir omdisponert blir tatt vare på slik at de fortsatt kan brukes til jordbruksproduksjon. Dette kan skje ved å dyrke opp dyrkbart areal eller ved å bygge opp ny dyrka jord på i utgangspunktet udyrkbare arealer. På samme måte blir det viktig å følge opp de vassdrags-

/naturmangfoldhensyn som er innarbeidet i planene.

Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke, noe en til fulle erfarte ved flommen i 2013. Dette gir store utfordringer for planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst må ras- og flomsikring vektlegges.

Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre.

Verdiskaping og næringsutvikling

Kommunene og næringslivet har en felles utfordring i å legge til rette for bærekraftig

næringsutvikling rundt de etablerte nasjonalparkene Rondane og Langsua, basert på lokale natur- og kulturverdier.

I 2010 vedtok Stortinget en ny minerallov som bl.a. innebærer en innskjerping for etablering og drift av massetak. For nye masseuttak med uttak av mer enn 10.000 m³ masse er det krav om godkjent driftsplan og driftskonsesjon før uttaket kan starte. Uttak som allerede var i drift fikk en overgangsordning på fem år for å få dette på plass. Etter 5 års overgangsperiode er det fra og med 1. januar 2015 krav om driftsplan og driftskonsesjon for alle uttak hvor det tas ut mer enn 10.000 m³ masse totalt. Behovet for reguleringsplan ligger fast som tidligere for å

avklare arealspørsmål knyttet til disse masseuttakene. Fylkesmannen ser at det kan være utfordrende å rekke fristen som er satt. Vi oppfordrer derfor kommunene i regionen om å følge opp både entreprenører og grunneiere for å avklare rammer for en forutsigbar drift.

Natur, kulturmiljø, jordvern og landskap

Midtdalskommunene har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Hundorp i Sør-Fron kommune er registrert som nasjonalt verdifullt

kulturlandskap. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper som særlig er knyttet til bekkekløfter, ofte sidedaler til hoveddalføret. Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Videre må kommunen bruke arealplaner aktivt for å ta vare på viktige vassdragsverdier.

Kommunene må sikre brede nok kantsoner uten inngrep, i tråd med bl.a. vannressurslovens bestemmelser. Dette gir rom for ferdsel og naturopplevelser og er også til gode for det biologiske mangfoldet både i og langs vassdragene.

En viktig oppgave i arealplanleggingen er å sikre jordressursene og verdifulle kulturlandskap.

Vern om jordbruksarealene er en forutsetning for matproduksjon, utvikling og verdiskaping i landbruket. Det er en nasjonal målsetting å omdisponere i gjennomsnitt mindre enn 6000 daa dyrka jord/år. For Opplands del utgjør dette ca. 285 daa/år. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest

verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge- og anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til andre formål må gis høy utnyttelse. For å oppnå høy arealutnyttelse, må kommunen stille krav om minste antall boenheter pr. arealenhet i utbyggingsområder og stille krav om parkeringsløsninger i parkeringshus/-kjeller. Ved revidering av arealdelen forventer

Fylkesmannen at kommunene vurderer samlet areal avsatt til utbyggingsformål opp mot behovet for utbyggingsareal i perioden. Dette betyr at både nye og eksisterende

byggeområder vurderes og at ev. områder som ikke lenger er aktuelle for utbygging tas ut av arealdelen. For stor planreserve er uheldig både i forhold til mål om effektiv arealutnyttelse men også for kommunens styringsmulighet.

Lunner kommune har blant annet ut fra slike vurderinger vedtatt å tilbakeføre betydelige arealer fra byggeområde til LNF i sin arealdel, for å satse på en mer framtidsretta utbygging i tråd med kommunens vedtatte strategier for utbygging. Dette er et eksempel til etterfølgelse.

Hyttebyggingen i regionen er fortsatt omfattende. I forbindelse med pågående revisjoner av kommuneplanens arealdel oppfordrer Fylkesmannen kommunene til også å se nærmere på planreserver for hytter. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk.

Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Villrein er en ansvarsart for Norge. Regional plan for Rondane- Sølnkletten ble godkjent av Miljøverndepartementet i september 2013. Fylkesmannen i Oppland har ansvaret for å lage et register for eksisterende inngrep/tiltak og godkjente planer for å følge utviklingen i planområdet for Rondane-Sølnkletten, i samarbeid med

Fylkesmannen i Hedmark og de respektive fylkeskommunene. Det forventes at kommunene bidrar med data til registeret når det er ferdig utarbeidet.

Videre ber Fylkesmannen kommunene se nærmere på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger er økende samt at standarden stadig bedres. I tillegg får stadig flere hytter i regionen vinterbrøytet veg. Dette kan i enkelte områder gi økt trafikk inn i villreinens leveområder.

Vi oppfordrer også kommunene til å kartlegge de beste beiteområdene hvor setrene stort sett ligger. Sør-Fron kommune er i gang med en kommunedelplan for beitebruk som blant annet synliggjør verdiskapningen fra utmarka og dokumenterer beiteverdiene. Dette blir også et redskap i planarbeidet for å unngå nye konflikter mellom fritidsinteresser og beitebruk.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Det fysiske miljøet som omgir oss, enten det er naturskapt eller menneskeskapt, er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet og for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012, gir kommunesektoren et større og mer helhetlig ansvar for befolkningens helse og utfyller plan- og bygningsloven når det gjelder hvordan helsehensyn skal ivaretas i planleggingen. Den lovpålagte oversikten over utfordringsbildet lokalt vil kunne gi planarbeidet informasjon om utfordringer og behov som kommunene i Midt-Gudbrandsdalen står overfor. Kommunene i regionen ser ut til å være i gang med oversiktsarbeidet. Det samlede oversiktsdokumentet skal inngå som grunnlag for kommunenes planstrategi og øvrige plan- og beslutningsprosesser. Kommunene må derfor høsten 2016 ha ferdigstilt et samlet oversiktsdokument som grunnlag for sin planstrategi for den neste fireårige plansyklusen.

Utvikling av gode steder krever samordning med en miljø- og helsevennlig areal- og transportplanlegging. Ny utbygging må planlegges slik at flere av innbyggerne i Midt- Gudbrandsdalen kan gå eller sykle til arbeid, skole, daglig handel og i sosiale

sammenhenger. Et langsiktig mål må være at flesteparten av innbyggerne skal kunne foreta sine daglige gjøremål nær boligene, uten å være avhengig av bil. Ved behov for transport over større avstander, skal det være kort vei til nærmeste tog og buss. Det reduserer stress, øker hverdagsaktiviteten og reduserer klimautslipp. I spredtbygde strøk i regionen vil god offentlig transport være viktig.

Gåing og fotturer i skog og mark er den vanligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper. Kort avstand til naturområder og gode forbindelser til sti- og løypenett reduserer terskelen for bruk. God tilgang til natur og aktivitetsvennlig bo- og nærmiljøer fremmer fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv. For eldre er det for eksempel viktig å kunne være fysisk aktiv i nærmiljøet, og at det er enkel og lett tilgang til gode stier og gangveier med benker for hvile. Nærmiljøet skal også ha steder å møtes og gi mulighet for avkobling og ro i det offentlige rom. Da

friluftsliv og tilgang til natur spiller en svært viktig rolle for helsetilstanden, vil en karlegging og verdsetting av kommunenes friluftsområder være et sentralt bidrag i kommunens lovpålagte oversiktsarbeid. Fylkesmannen vil i sin planbehandling fokusere på status og endringer av rekreasjonsareal og nærturterreng.

Det er avgjørende for barn og unges oppvekstsvilkår at det finnes lekeplasser, ulike typer nærmiljøanlegg for idrett og fysisk aktivitet og områder for egenorgansiert fysisk utfoldelse.

Attraktive, grønne og store nok utearealer inne i skolegårder og i barnehagene betyr mye for barn og unges daglige fysiske aktivitet og for barnas motoriske, psykiske og sosiale utvikling.

Fylkesmannen forventer at det holdes fast på normer for utearealer for skoler og barnehager og på at eksisterende avgrensninger ikke gjøres mindre. Dette har stor helsefremmende betydning. Skolegårder og barnehager brukes også som møteplasser og arenaer for fysisk aktivitet etter stengetid. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge krever at ved nedbygging av areal som er i bruk til lek og rekreasjon for barn og unge, skal det skaffes erstatningsareal av tilsvarende kvalitet. Bevaring av grønn infrastruktur, hundremeterskoger, og andre natur- og friluftsområder er også med på å bevare naturmangfoldet. Naturmangfoldet har en stor verdi for folkehelsen.

Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer.

Fylkesmannen forventer at nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert.

Oppsummering – Forventet oppfølging av utvalgte tema i regionen:

 Følge opp klimautfordringene i regionen og handlingsplanene i vedtatte klima- og energiplaner. Vurdere behovet for revisjon av vedtatte planer ut fra nytt verktøy og oppgavehjelp fra statlig miljøforvaltning

 Vektlegge overordna areal- og transportvurderinger, sentrumsutvikling og fortetting for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap. Gripe fatt i muligheter og utfordringer som omlegging av E6 utenom tettstedene Vinstra, Hundorp og Ringebu skaper og etableringen av Vinstra som by

 Ta høyde for klimaendringene og unngå utbygging i fareområder

 Følge prinsippene om fortetting med kvalitet

 Følge prinsippene om universell utforming for å nå målet om Norge universelt utformet innen 2025

 Utnytte regionens muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale natur- og kulturverdier, samt legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt

nasjonalparkene

 Legge naturmangfoldloven til grunn for planlegging som berører naturmangfold

 Unngå utbygging nær villreinens leveområder og bidra med data til planlagt register for eksisterende inngrep/tiltak og godkjente planer for å følge utviklingen i planområdet for Rondane-Sølnkletten

 Vurdere arealbruken i strandsonen, spesielt langs Gudbrandsdalslågen, og unngå tiltak og inngrep som skader eller forringer et unikt og verdifullt vannmiljø som også er en ressurs for friluftsliv, reiseliv og som har store naturverdier

 Sørge for høyere utnytting av eksisterende og nye byggeområder i byggesona for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark

 Unngå utbygging i de beste beiteområdene og ved setrene

 Sørge for høyere utnytting av nye og eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark

 Ferdigstille helseoversikter og bringe folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging

 Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet

2.4 Samfunnssikkerhet

2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Nasjonale føringer

 samarbeide med fylkeskommunen slik at fylkes-ROS kan danne grunnlag for mål og strategier med oppfølging i regional planlegging

 veilede kommunene i arbeidet med planer etter plan- og bygningsloven

 veilede kommunene i oppfølging av kommunal beredskapsplikt, og hvordan dette kan integreres i planer og i øvrig kommunal virksomhet

 bistå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med å synliggjøre samfunnshensyn i forbindelse med konsesjonssaker og formidle informasjon om fareområder knyttet til flom og skred.

Status i MIDT-GUDBRANDSDAL-regionen

Forklaring til plansjen:

Plansjen viser to forhold:

Helhetlig ROS-analyse

Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging.

Gjennom helhetlig ROS får vi oversikt over og bevissthet om risiko og sårbarhet i

kommunen, og kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunen.

Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunene selv har definert (eks skred, flom, bortfall av strøm og telekom/IKT, godsulykke, eksplosjon/større brann, tilsiktede hendelser som f.eks. voldshandlinger etc.).

Forskriftens minimumskrav til hva en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal omfatte er:

a. Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen

b. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen

c. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre

d. Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur

e. Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter hendelsen har inntruffet f. Behov for Befolkningsvarsling og evakuering

Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens helhetlig ROS-analyse revideres hvert 4.år. Dette fordi man hvert fjerde år må vurdere om det er nye trusler i samfunnet som skal inn i en slik analyse. For eksempel skal alle helhetlige ROS analyser i dag inneholde klimatilpasninger på grunn av at ekstremvær som medfører at blant annet flom, skred og ekstrem nedbør stadig skjer hyppigere.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel).

I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive mål og strategier med oppfølging for samfunnssikkerhet og beredskap bl.a i arealplansammenheng. FM har ikke

Samfunnsdel

Rev. pågår

2013

Ringebu

2013

Nord-Fron

2014

Sør-Fron

Arealdel Helhetlig ROS-

analyse

BIS ikke tilstrekkelig ivaretatt BIS ivaretatt

Rev. pågår

Rev. pågår

innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm. arealdisponering (areal- og reguleringsplaner).

I arealdelen blir det viktig å tegne inn potensielle fareområder (aktsomhetskart for aktuelle naturpåkjenninger), som hensynssoner på plankartet. Naturpåkjenninger som kan medføre fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur. Til hensynssonen skal det i nødvendig

utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser.

Fareområder for naturpåkjenninger kan som nevnt ovenfor vises som hensynssone

(aktsomhetskart) i det ordinære plankartet eller det kan lages egne temakart for ulike typer naturpåkjenninger.

Hvis det f.eks. er flere hensynssoner for fareområder som skal vises i plankartet og som overlapper hverandre, er det praktisk å lage eget kartutsnitt for hver enkelt hensynssone (tematisk kartutsnitt).

Konklusjon

Helhetlig ROS-analyse:

Endringer fra 2013: Kommunestyrene i Nord-Fron-, Sør-Fron- og Ringebu kommune har vedtatt interkommunal ROS for Midt-Gudbrandsdal med lokale tilpasninger, som sine

helhetlige ROS-analyser. Alle tre kommuner skal gis honnør for nybrottsarbeid med å utvikle ROS Midt-Gudbrandsdal i CIM (ROS-modulen), som en av de første i Oppland.

BIS:

Endringer fra 2013: Sør-Fron har vedtatt ny samfunnsdel i kommuneplanen.

Regionen har en positiv utvikling på samfunnsdelen som ivaretar beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen på en tilfredsstillende måte. For regionen som helhet gjenstår det fortsatt god nok dokumentasjon på BIS i arealdelen i kommuneplanen.

Utfordring i regionen Helhetlig ROS-analyse:

Vedlikeholde og utvikle helhetlig ROS i CIM (ROS-modul) vil bli en av flere utfordringer for regionen. Kommunene bør også se på øvrige typer ROS, såkalte Mini-ROS som f.eks. IKT , skolevold etc og få dette integrert i den helhetlige ROS-analysen. Som for de øvrige

kommunene i fylket bør også Midt-Gudbrandsdal vurdere om minimumskravene fullt ut er dekket iht. forskriften ved neste revisjon

BIS:

 Unngå utbygging i fareområder med reelle naturpåkjenninger i planlagte områder og i eksisterende områder ifm. fortetting.

 Sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur/samfunnsfunksjoner mot naturpåkjenninger med alvorlige konsekvenser

Forventninger til regionen Helhetlig ROS-analyse:

Fylkesmannen forventer at regionen fortsetter å benytte ROS-modulen i CIM i utviklingen av sin helhetlige ROS-analyse. Likeledes at kommunene rydder i sin ROS-struktur og får alle relevante hendelser og vurderinger med tiltak inn i ett dokument, som skal være den helhetlige ROS-analysen. Ingen av kommunene har en analyse som fullt ut dekker minimumskravene iht. forskriften og Fylkesmannen forventer at samtlige kommuner

utarbeider en plan for hvordan minimumskravene kan tilfredsstilles på en bedre måte ifm.

neste revisjon.

FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på

www.klimatilpasning.no og NVE-veileder: Nr. 8-2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng på www.nve.no og aktsomhetskart for ulike typer skred på www.skrednett.no samt egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som:

 Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging

 Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene.

 Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning.

 Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt

interkommunalt samarbeid.

BIS:

FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen.

 Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging

 Klimatilpasning er et område som får mer og mer aktualitet i tiden som kommer.

 I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen.

 I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen.

 I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer.

 I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc.) blir vist som hensynssone(r) med

bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt Innlands-GIS blir aktivt benyttet i

arealplanleggingen.

2.4.2 Kommunal beredskapsplan

Iht. §15 i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) skal beredskapsplanen inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser.

Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for:

 kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media.

2.4.2.1. Oppdatering/revisjon

Kommunen er pliktig til å foreta en faglig gjennomgang av beredskapsplanen hvert år, hvor det vurderes behov for faglig revisjon av planen og behov for oppdateringer av f.eks

telefonnummer, navn på aktører etc.

Årstall med RØDT: Ikke ivaretatt Årstall med GRØNT: Ivaretatt

2.4.2.2. Kommunens antatte ressursbruk – samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens antatte ressursbruk har tatt utgangspunkt i beredskapskontaktens/-

koordinatorens arbeidsinnsats i % av ett årsverk. Temaene som legges til grunn er:

 Helhetlig ROS

 Beredskapsplanverk

 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen

 Personellsikkerhet (klarering)

Det er knyttet en viss grad av usikkerhet til de oppgitte tallene i % pga. at det legges ulike forutsetninger til grunn for hva som skal inngå i ressursbruken.

Sør-Fron 2014

Nord-Fron 2014

Ringebu

2014

Forklaring: Tallene er antatt arbeidsinnsats i % av ett årsverk 0

5 10 15 20 25 30 35 40 45

Sør-Fron Nord-Fron Ringebu

2.4.3 Faktagrunnlag på viktige områder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland (grunnberedskap)

2.4.3.1. Organisering av brannvesenet i Oppland

2.4.3.2. Organisering av materielldepoter ved akutt forurensning i Oppland

2.4.3.3. Organisering av ambulansetjenester

2.4.3.4. Organisering av sivilforsvaret

2.5 Klima

2.5.1 Klima- og energiplaner

Kommunene har mange viktige virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og oppnå energieffektivisering og -omlegging. Gjennom kommunens ulike roller som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver kan kommunene bidra betydelig til å redusere utslippene. Det er viktig at kommunen samordner disse virkemidlene i den kommunale klima- og energiplanleggingen.

Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf.

statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. jf. statlig

planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner vedtatt egne planer, i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer. Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdalen har egne planer.