– avgjørelser om særskilt tilrettelegging Forvaltningskompetanse TILSYNSRAPPORT

(1)

TILSYNSRAPPORT

Forvaltningskompetanse – avgjørelser om særskilt

tilrettelegging

Oslo kommune – Oslo Handelsgymnasium

24. februar 2015

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag... 3

1. Innledning ... 5

2. Om tilsynet med Oslo kommune – Oslo Handelsgymnasium ... 6

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 6

2.2 Tema for tilsynet

... 6

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 7

3. Oslo Handelsgymnasium

... 8

4. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak ... 8

4.1 Rettslige krav

... 8

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 9

4.3 Fylkesmannens vurderinger ... 11

5. Enkeltvedtak om spesialundervisning ... 13

5.1 Rettslige krav ... 13

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

... 14

5.3 Fylkesmannens vurderinger ... 17

6. Frist for retting av lovbrudd

... 22

7. Kommunens frist til å rette ... 23

(3)

Sammendrag

Tema og formål

Tema for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen.

Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven.

Gjennomføring

Fylkesmannen åpnet tilsyn med Oslo Handelsgymnasium, Oslo kommune 25.6.2014.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon.

Egenvurderinger ble gjort av skolens ledelse.

Forhåndsvarsel og foreløpig tilsynsrapport ble sendt Oslo kommune og Oslo Handelsgymnasium 18.12.14.

Sluttmøte ble avholdt 19.1.15.

Oslo kommune svarte på forhåndsvarsel og foreløpig rapport den 21.1.15. I denne

tilsynsrapporten er Oslo kommunes uttalelser presentert og vurdert, før Fylkesmannen har påpekt lovbrudd og gitt frist for retting.

Avdekkede lovbrudd

Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

1. Oslo kommune må sørge for at saksbehandlingen ved Oslo Handelsgymnasium oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsling av vedtak om spesialundervisning, jf.

forvaltningsloven § 16.

Oslo kommune må i denne forbindelse se til at elever og foresatte varsles før det fattes vedtak om spesialundervisning.

Enkeltvedtak om spesialundervisning

2. Oslo kommune må sørge for at Oslo Handelsgymnasium ved behov for

spesialundervisning oppfyller opplæringsloven §§ 5-1, 5-3 og 5-4, jf. forvaltningsloven

§ 2 og kapittel IV og V.

Oslo kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen gir eleven/foresatte mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes.

(4)

b. Enkeltvedtak om spesialundervisning begrunner avvik fra sakkyndig vurdering, presiserer hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven.

c. Enkeltvedtaket presiserer opplæringens - omfang

- innhold (fag/områder og eventuelle avvik fra LK06) - organisering

Status på rapporten og veien videre

Frist for retting av lovbruddene er 15. mai 2015. Oslo kommune må innen denne datoen sende en erklæring til Fylkesmannen om at ulovlige forhold er rettet, og en kort

redegjørelse for hvordan lovbruddene er rettet.

Dersom lovbruddene ikke er rettet innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting.

(5)

1. Innledning

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn:

 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen,

 Forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler)

 Skolebasert vurdering.

Dette tilsynet handler om forvaltningskompetanse.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

Det er satt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15. mai 2015. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(6)

2. Om tilsynet med Oslo kommune – Oslo Handelsgymnasium

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf.

kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er enkeltvedtak etter loven.

Hovedpunkter i det felles nasjonale tilsynet om forvaltningskompetanse er:

- Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning

- Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring - Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven.

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen

 sikrer elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foresatte i vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud

 følger reglene for innhold i enkeltvedtak

 sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte

 fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen

Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at

avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen. Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte.

Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder

spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet.

(7)

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Oslo kommune/Oslo Handelsgymnasium ble åpnet gjennom brev 25.6.14.

Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven

§ 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon fra skolen.

Dokumentasjonsgrunnlaget følger av vedlegg til rapporten.

Av brev til Fylkesmannen av 21.10.2014 fra Oslo Handelsgymnasium fikk Fylkesmannen informasjon om at det ikke var noen elever med enkeltvedtak om punktskriftopplæring eller tegnspråkopplæring ved denne skolen. Disse to vedtakstypene ble dermed ikke en del av dette tilsynet, og vil ikke bli omtalt i denne rapporten.

Skolen opplyste også i brev av 21.10.2014 at vedtak om særskilt språkopplæring på skolen kun er gjort for elever i Forberedende Vg1, og at «de siste to årene har ingen andre elever hatt vedtak om særskilt språkopplæring[..]» på skolen. Skolen skriver at utdanningstilbudet elevene får på Forberedende Vg1 i hovedsak omfatter «språktrening for å klargjøre elevene for ordinære Vg1-kurs innenfor LK06 strukturen.»

På nettsiden www.vilbli.no står følgende informasjon om «1-årig forberedende Vg1» ved Oslo Handelsgymnasium:

«Målgruppe: Søkere med kort botid (under to år) med tilsvarende norsk grunnskole eller 9 års skolegang fra utlandet. De trenger av den grunn et ekstra år med styrkingstiltak i norsk før de kan begynne i ordinært Vg1.

Kompetanse: Bestått 1-årig forberedende Vg1 gir grunnlag for å søke alle ordinære Vg1.

Inntak til ordinært Vg1 skjer gjennom individuell søknadsbehandling. 1-årig forberedende Vg1 gir ikke grunnlag for å søke om opplærings- eller vurderingsfritak i noen fag på ordinært Vg1.

Innhold: 1-årig forberedende Vg1 gir språklig tilrettelagt opplæring i egen gruppe for minoritetsspråklige elever. Programområdet skal forberede elevene for inntak i ordinære Vg1 året etter.

Bruk av rett: Elever bruker ikke av retten mens de går på dette tilbudet.»

På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at «1-årig forberedende Vg1» er et tilbud som gis utenfor den ordinære tilbudsstrukturen, og ikke en del av den ordinære videregående opplæringen. Regelverket i opplæringsloven med forskrifter, herunder § 3-12, vil derfor ikke gjelde for denne opplæringen.

Siden «1-årig forberedende Vg1» ikke er en del av det ordinære opplæringstilbudet, og elevene ikke er tatt inn til noen av de 13 utdanningsprogrammene i videregående

opplæring, vurderer Fylkesmannen at tilbudet faller utenfor det området vi kan ha tilsyn på.

Saksbehandling knyttet til særskilt språkopplæring ved Oslo Handelsgymnasium vil derfor ikke bli omtalt videre i denne rapporten.

(8)

3. Oslo Handelsgymnasium

Oslo Handelsgymnasium (OHG) tilbyr, i tillegg til «1-årig forberedende Vg1»,

studiespesialiserende utdanningsprogram og utdanningsprogram for service og samferdsel.

OHG har et bredt fagtilbud med fordypning innen økonomiske fag, samfunnsfag,

fremmedspråk og realfag. Programfaget aktivitetslære fra utdanningsprogram for idrettsfag tilbys også. Totalt er det ca. 1000 elever og 90 tilsatte.

4. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller

forvaltningsloven kravene er knyttet til.

Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud.

Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf.

forvaltningsloven § 16. Skolen skal gi forhåndsvarselet skriftlig.

Varselet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har

- søkt eller bedt om vedtaket

- hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken

- fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg

Forhåndsvarselet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om rettslig og faktisk grunnlag for det varslede enkeltvedtaket.

Forhåndsvarselet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven § 16. Varselet må derfor

inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslede vedtaket vil innebære for eleven, og hvilke type avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om.

Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt.

Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf.

forvaltningsloven §§ 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven § 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket.

(9)

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage.

Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven § 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven §§ 27 til 32. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer

enkeltvedtak går frem av opplæringsloven § 15-2.

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven § 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven §§ 18 og 19.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Skolen skriver i sin egenvurdering at de kontrollerer at elev og foresatte samtykker til å iverksette opplæring som avviker fra den ordinære opplæringen. Elev/foresatte informeres skriftlig dersom avviket har konsekvenser for elevens utdanningsløp, og kan føre til

kompetanse på et lavere nivå eller delkompetanse. Rådgiver kontrollerer at samtykkeerklæringen ligger i elevmappen.

I egenvurderingen viser skolen til Utdanningsetatens rundskriv 5/2011 «Spesialundervisning i grunnopplæringen», malen «Samtykkeerklæring - spesialundervisning», samt «Årshjul for individuelle opplæringsplaner, årsrapporter og tilretteleggingstiltak 2014/15» for

forhåndsvarsel knyttet til spesialundervisning.

Utdanningsetatens rundskriv 5/2011 presiserer at elev/foresatte skal være delaktige i arbeidet med spesialundervisning, blant annet ved å gi samtykke til henvisning til PPT. I skolens mal for samtykke til spesialundervisning krysser elev/foresatte av på om de samtykker til vedtak om spesialundervisning, jf opplæringslovens § 5-1.

I følge skolens årshjul for spesialundervisning arrangeres det overføringsmøter med nye elever tatt inn med individuell vurdering i ukene 21/23 (mai/juni). I samme tidsrommet skal eleven skrive under samtykke for spesialundervisning, og skolen skal skrive foreløpig

IOP/fatte foreløpige vedtak.

Alle innsendte samtykker til vedtak om spesialundervisning er datert i september. Fire av de innsendte vedtakene om spesialundervisning er fattet 22. august, tre vedtak er fattet 22.

september og det siste vedtaket er fattet 4. oktober. Syv av de åtte samtykkene er datert etter datoen for vedtaket.

(10)

Skolen svarer i sin egenvurdering at det redegjøres i forhåndsvarselet for hva saken gjelder, og at det fremkommer opplysninger om hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på, samt hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Skolen viser til at malene for forhåndsvarsel/samtykkeerklæring oppfyller opplæringslovens og forvaltningslovens krav.

Av rundskriv 5/2011 om spesialundervisning fra Utdanningsetaten går det frem at

foresatte/elev ved samtykke skal informeres om at retten til spesialundervisning innebærer retten til å fravike kompetansemålene i fagene, og det skal informeres om hvilke

konsekvenser samtykket vil kunne medføre for elevens videre utdanningsløp.

I skolens mal «Samtykkeerklæring – spesialundervisning» vises det til at eleven samtykker til vedtak om spesialundervisning jf. opplæringslovens § 5-4, og det siteres fra lovteksten.

Det skal i malen fylles ut dato for den sakkyndige vurderingen som konkluderer med at eleven har rett til spesialundervisning. Den sakkyndige vurderingen begrunner elevens behov for spesialundervisning, og viser til det rettslige grunnlaget/lovhjemmelen for vedtak om spesialundervisning.

Innsendt dokumentasjon viser at skolen bruker malen, og at foresatte/elev varsles om at det vil treffes vedtak om spesialundervisning. I samtykkeerklæringene oppgis dato for hvilken sakkyndig vurdering som ligger til grunn for vedtaket.

Skolen skriver i sin egenvurdering at enkeltvedtakene som er fattet ved skolen presiserer hvilke avvik fra den ordinære opplæringen eleven skal ha. Vedtaket beskriver hvorfor eleven skal ha avvik fra den ordinære opplæringen, og hvilken opplæring eleven skal ha i stedet.

Av Utdanningsetatens rundskriv 5/2011 om spesialundervisning går det frem at

enkeltvedtaket skal være så tydelig at det ikke er tvil om hvilken opplæring eleven skal få, og vedtaket skal inneholde innhold, omfang, organisering, vedtakets varighet og

begrunnelse.

I følge skolens mal for vedtak om spesialundervisning skal det oppgis hvilke dokumenter som ligger til grunn for vedtaket, slik som datert sakkyndig vurdering, samtykke og

halvårsvurdering. Det fremkommer også hvilken hjemmel i opplæringsloven som vedtaket bygger på. Videre skal innhold, omfang og organisering av spesialundervisningen oppgis. I vedtakene Fylkesmannen har mottatt om spesialundervisning følges ovennevnte mal, og som begrunnelse for vedtaket vises det til en datert sakkyndig vurdering. I to av vedtakene som Fylkesmannen har mottatt vises det både til en tidligere sakkyndig vurdering, men også til at det vil komme en sakkyndig vurdering fra PPT senere.

(11)

Skolen skriver i egenvurderingen at mal for vedtak om spesialundervisning inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og hvor klagen skal rettes.

Av skolens egenvurdering følger at malen for vedtak inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

4.3 Fylkesmannens vurderinger og konklusjon

Formålet med forhåndsvarselet er å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før skolen fatter vedtak, og ivareta elevenes og foresattes rettsikkerhet og anledning til å uttale seg om forhold som angår dem.

I følge Utdanningsetatens rundskriv 5/2011 om spesialundervisning, malen

«Samtykkeerklæring-spesialundervisning», samt skolens årshjul for spesialundervisning skal elev/foresatte skrive under på at de samtykker til spesialundervisning før vedtak fattes.

Innsendte vedtak og samtykker viser imidlertid at nesten samtlige samtykker er datert etter at vedtakene er fattet.

Fylkesmannens konklusjon i foreløpig rapport

På bakgrunn av at vedtak om spesialundervisning blir fattet før elev/foresatte samtykker til spesialundervisning mener Fylkesmannen at ikke alle elever og foresatte varsles før det fattes vedtak om avvik fra det ordinære opplæringsløpet. Lovkravet er derfor ikke oppfylt.

Oslo kommune ved Utdanningsetaten har 21.1.2015 gitt tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport:

Utdanningsetaten peker på at elevene ved innsøking til videregående skole gir sitt samtykke til at skolen kan iverksette spesialundervisning, og henvise eleven til PPT for sakkyndig vurdering. Som dokumentasjon for dette vedlegger Utdanningsetaten søknadsskjema for elever med fortrinnsrett for tre elever og skjema for ”Henvisning til PPT” for tre elever.

Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon

I opprinnelig innsendt dokumentasjon sendte skolen inn samtykkeerklæringer for vedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen vurderte at disse tilfredsstilte kravene til innholdet i et forhåndsvarsel. Imidlertid var 7 av de 8 samtykkeerklæringene datert etter datoen for vedtaket, og oppfylte dermed ikke kravet til forhåndsvarsel.

Utdanningsetaten har i sin tilbakemelding 21.1.15 lagt ved skjema «Søknad om inntak med fortrinnsrett». Fylkesmannen vurderer at disse skjemaene tilfredsstiller kravet til

forhåndsvarsel ved at elevene gir samtykke til at spesialundervisning kan settes i gang for

(12)

elever med fortrinnsrett. I tilegg er det lagt ved skjema for henvisning til PPT. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller ikke skjemaene for henvisning til PPT kravet til innholdet i forhåndsvarsel for vedtak om spesialundervisning. Dette innebærer at ikke alle elever som skal ha vedtak om spesialundervisning får forhåndsvarsel.

Fylkesmannen opprettholder tidligere konklusjon. Lovkravet er ikke oppfylt.

For at eleven og foresatte skal kunne ivareta sine interesser, må varselet forklare hva saken dreier seg om, og hva det varslede enkeltvedtaket innebærer for eleven.

Skolens mal for samtykke til vedtak om spesialundervisning, samt innsendte

samtykkeerklæringer, viser til gjeldende paragrafer i loven, og det siteres fra lovteksten. I samtykket vises det også til dato for den sakkyndige vurderingen som konkluderer at eleven har rett til spesialundervisning, og hva slags spesialundervisning som er tilrådd. Gjennom de sakkyndige vurderingene fremkommer grunnlaget for eventuelle avvik fra

kompetansemålene. Fylkesmannen vurderer at samtykkeerklæringene for vedtak om spesialundervisning gjør rede for hva saken gjelder, og gir opplysninger om rettslig og faktisk grunnlag for det varslede vedtaket. Lovkravet er derfor oppfylt.

I begrunnelsen skal vedtaket vise til de reglene i opplæringsloven eller forskrift til

opplæringsloven som enkeltvedtaket bygger på. Det neste kravet til begrunnelsen er at den skal inneholde de faktiske forholdene som er lagt til grunn for vedtaket. Når det gjelder vedtak om spesialundervisning, kan det være tilstrekkelig å vise til den sakkyndige vurderingen.

Skolens mal for vedtak om spesialundervisning, samt innsendte eksempler på vedtak, viser lovhjemmelen for vedtaket, og det fremgår at skolen begrunner vedtakene ved å vise til en datert sakkyndig vurdering. I to av vedtakene som Fylkesmannen har mottatt, vises det imidlertid både til en tidligere sakkyndig vurdering, men også til at det vil komme en sakkyndig vurdering fra PPT senere.

Etter Fylkesmannens vurdering kan ikke fremtidige sakkyndige vurderinger legges til grunn for vedtak, da sakkyndig vurdering skal foreligge før vedtak. Skolen må derfor heller fatte nye vedtak etter at ny sakkyndig vurdering er ferdigstilt. Siden skolen i disse to tilfellene viser til en annen konkret sakkyndig vurdering i vedtaket, vurderer Fylkesmannen lovkravet som oppfylt.

(13)

Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak som kan klages på. Vedtakene må derfor inneholde informasjon om retten til å klage, klagefristen, hvem som er klageinstans og hvem klagen skal sendes til.

Oslo handelsgymnasium har sendt inn maler og eksempler på vedtak om

spesialundervisning. Disse viser at malene og vedtakene inneholder slik informasjon.

Fylkesmannen vurderer derfor at lovkravet er oppfylt.

Eleven/foresatte har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, med mindre det foreligger grunner for at det skal gjøres unntak. Vedtaket skal inneholde informasjon om denne retten.

Skolens innsendte maler og eksempler på vedtak om spesialundervisning inneholder denne informasjonen. Fylkesmannen vurderer derfor at lovkravet er oppfylt.

5. Enkeltvedtak om spesialundervisning

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 4.

Foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning.

Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar

sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-4. Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres (forutsatt at de er samtykkekompetente). Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden.

Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes.

Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen kan gi

begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven § 19 og reglene om taushetsplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet.

(14)

Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak.

Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefaler spesialundervisning og når de ikke anbefaler dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket.

Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette.

Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger

tilrådningen i den sakkyndige vurderingen.

Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen.

Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med

spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Foreldrene/elevene skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning.

Skolen skriver i sin egenvurdering at skolen sikrer at elev og foresatte samtykker til at eleven henvises til PPT for å få vurdert elevens utbytte av den ordinære opplæringen og retten til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1. Videre at rådgiver på skolen kontrollerer at samtykkeerklæringen ligger i elevmappene.

Skolen viser i sin egenvurdering til mal for samtykkeerklæring til spesialundervisning hvor det står følgende:

”Sakkyndig vurdering av ___ konkluderer med at ovennevnte elev har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1.

Eleven eller elevens foresatte skal gi sitt samtykke til vedtak om spesialundervisning jfr.

opplæringsloven § 5-4: …”.

(15)

Av rundskriv 5/2011 går det frem at det skal innhentes samtykke før det blir gjort en sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialundervisning.

Skolens årshjul for spesialundervisning viser at det er skal være ”overføringsmøter” med nye elever som har hatt spesialundervisning på grunnskolen (”elever tatt inn med individuell vurdering”) i uke 21/23 (dvs. mai/juni). Det skrives da et ”foreløpig enkeltvedtak”. I møtet skal også eleven ”skrive under samtykkeerklæring for spesialundervisning”.

Fylkesmannen har i brev av 8.10.14 bedt skolen om å sende inn samtykke fra elev/foresatte før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning. Fylkesmannen har ikke mottatt slike samtykkeerklæringer.

Skolens egenvurdering opplyser at skolen har rutiner som sikrer at eleven/foresatte gis mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes.

Ifølge egenvurderingen avholder rådgiver et eget møte med elev, dels også med foresatte og PPT når sakkyndig vurdering er ferdig, og rådgiver skriver notat fra møtene.

Rundskriv 5/2011 fra Utdanningsetaten presiserer at eleven/foresatte må være delaktige i arbeidet med spesialundervisningen, blant annet når det gjelder «utredning, samtale med PPT.»

Det fremgår ikke av malen for samtykke til vedtak at eleven/foresatte gis en mulighet til å uttale seg vedrørende den sakkyndige vurderingen.

Fylkesmannen har i brev av 8.10.14 bedt skolen om dokumentasjon som viser at foresatte har fått uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak om

spesialundervisning fattes. Fylkesmannen har ikke mottatt slik dokumentasjon.

Av skolens egenvurdering fremgår at rådgiver/tilsynslærer kontroller at det fattes

enkeltvedtak etter at det er gjennomført sakkyndig, og at forvaltningslovens bestemmelse om at dette skal skje innen en måned etter at sakkyndig vurdering foreligger følges.

Skolens mal for enkeltvedtak og rundskriv 5/2011 fra Utdanningsetaten viser at elever skal få enkeltvedtak når sakkyndig utredning viser at de har behov for det.

Fylkesmannen har mottatt 8 saker som gjelder spesialundervisning. Alle elevene det gjelder fikk innvilget spesialundervisning, og fikk enkeltvedtak. Fylkesmannen har ikke mottatt eksempler på enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering der spesialundervisning ikke ble innvilget.

(16)

Skolen skriver i sin egenvurdering at rådgiver/tilsynslærer sammen med avdelingsleder sikrer at et eventuelt avvik fra det sakkyndige rådet begrunnes.

I rundskriv 5/2011 pkt 9 står det at dersom rektor velger å avvike fra den sakkyndige vurderingen, skal rektor gi en begrunnelse på hvorfor/hvordan vedtaket oppfyller elevens rett til et forsvarlig opplæringstilbud, jf. opplæringslovens § 5-1.

I tre av sakene Fylkesmannen har mottatt er det utarbeidet nye sakkyndige vurderinger høst 2014. Vedtak ble truffet ca. en uke før sakkyndig vurdering i to av de tre sakene (elev 2 og 3) og ca to måneder før sakkyndig vurdering i den tredje saken (elev 6). I disse tre sakene er det ikke samsvar mellom sakkyndig vurdering og vedtak, og i to av vedtakene blir fremtidige sakkyndige vurderinger lagt til grunn.

For elev nr. 2 er vedtak fra 22.9.14, og i dette vedtaket legges både sakkyndig vurdering av 27.6.13, samt en sakkyndig vurdering som skal komme i oktober, til grunn. Ny sakkyndig vurdering kom 29.9.14, og denne tilrår at omfanget av spesialundervisning skal være 981 timer, mens i vedtaket står det 847 timer med spesialundervisning. Når det gjelder

organiseringen av spesialundervisningen tilrår den nye sakkyndig vurderingen:

”tilrettelegging i fast mindre gruppe”, mens det i vedtaket står ”stor gruppe med 10 elever, assistent i de fleste timene”. Avvik fra sakkyndig vurdering er ikke begrunnet i vedtaket.

For elev nr. 3 er vedtak fra 22.9.14 og i dette vedtaket legges både sakkyndig vurdering av 27.11.13, samt en sakkyndig vurdering som skal komme i oktober, til grunn. Ny sakkyndig vurdering kom 25.9.14, og denne tilrår at omfanget av spesialundervisning skal være 981 timer, mens i vedtaket står det 847 timer med spesialundervisning. Når det gjelder

organiseringen av spesialundervisningen tilrår den nye sakkyndig vurderingen:

”tilrettelegging i fast mindre gruppe”, mens det i vedtaket står ”stor gruppe med 10 elever, assistent i de fleste timene”. Avvik fra sakkyndig vurdering er ikke begrunnet i vedtaket.

Organiseringen av spesialundervisningen er for elev 4 og elev 6 beskrevet slik i den

sakkyndige vurderingen: ” ved behov deltakelse i liten gruppe (2-4 elever) med faglærer …”.

Av vedtaket følger det at spesialundervisningen skal organiseres ” i klasse på max 15 elever…”.

I enkeltvedtaket skal det gå frem hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og krav til personalets kompetanse.

Av skolens egenvurdering fremgår at mal for vedtak om spesialundervisning omtaler omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen.

I rundskriv 5/2011 fra Utdanningsetaten står det at enkeltvedtaket skal være så tydelig at det ikke er tvil om hvilken opplæring eleven skal få, og skal inneholde innhold, omfang, organisering og kompetanse.

(17)

Av skolens mal for vedtak om spesialundervisning går det frem at datert sakkyndig vurdering skal legges til grunn for vedtaket, og at det skal redegjøres for

spesialundervisningens innhold, omfang og organisering.

I enkeltvedtakene Fylkesmannen har fått tilsendt vises til sakkyndig vurdering (uten dato) i innledningen av vedtaket. Lenger ned i vedtaket er datert sakkyndig vurdering angitt å være

”skolens begrunnelse for vedtaket”.

Omfanget av spesialundervisningen er beskrevet i årstimer i fire av de åtte vedtakene vi har innhentet, og vedtakets varighet er beskrevet i alle vedtak (for eksempel ”skoleåret

2014/15”). Men når det gjelder elev nummer 5, 6, 7 og 8 er det ikke beskrevet/uttalt noe i vedtaket om hvor mange timer spesialundervisning eleven skal ha etter overskriften

”omfang”.

Når det gjelder innholdet, er det for tre av elevene (elev nummer 1, 2 og 3) oppgitt

”generelt behov for tilpasset fagstoff i alle skolefag” i alle tre vedtak. I den sakkyndige vurderingen står det vedrørende

- elev 1 : ”Hvorvidt eleven kan følge målene/innholdet i læreplanen vil variere… Pt. er det ikke aktuelt for ham å følge målene i læreplanen”,

- elev 2 : ”Per i dag er det ikke aktuelt at elven skal kunne følge målene i læreplanen i fellesfagene…”, og

- elev 3 ”Per i dag er det ikke aktuelt at eleven skal kunne følge målene i læreplanen i fellesfagene…”.

For elev nummer 6 står det i vedtaket at ”eleven bør følge alle kompetansemålene i læreplanen i spesialundervisningen, men avvike fra det ordinære opplæringstilbudet i forhold til innhold og læremidler”.

Organisering og kompetanse er for elev nummer 4 beskrevet på følgende måte i vedtaket:

”I klasse på max 15 elever med assistent i alle timer”. Av sakkyndig vurdering følger at:

”Ved behov deltakelse i liten gruppe (2-4 elever) med faglærer, ellers vil det være tilstrekkelig med øket voksentetthet i større gruppe...”.

Organisering og kompetanse for elev nummer 1,2 og 3 er beskrevet på følgende måte i vedtaket: ”Helhetlig spesialpedagogisk tilbud i stor gruppe med 10 elever.”

Organisering og kompetanse er for elev nummer 5 beskrevet på følgende måte i vedtaket:

”I gruppe på ca. 15 elever med assistent i ett eller flere fag”.

5.3 Fylkesmannens vurderinger og konklusjon

Foreldrene/elevene skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning.

Opplæringsloven § 5-4 andre ledd inneholder krav til to samtykker fra elev/foresatte. Det skal samtykkes både før det blir gjort sakkyndig vurdering, og før det blir fattet vedtak.

(18)

Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering, må skolen sørge for at det foreligger et samtykke fra foresatte eller eleven. Elever som har fylt 15 år skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning. Dersom eleven eller foresatte selv har bedt om spesialundervisning, trenger de ikke gi samtykke til en sakkyndig vurdering. Samtykket vil da ligge implisitt i søknaden.

Skolens årshjul viser at det er skal være ”overføringsmøter” i uke 21/23 med nye elever som har hatt spesialundervisning på grunnskolen. I samtalen skal også eleven signere samtykkeerklæring. I sakene Fylkesmannen har mottatt har vi ikke sett noen signerte samtykker til spesialundervisning fra ukene 21/23 slik det fremgår av skolens årshjul.

Skolens mal for samtykke viser kun til samtykke til vedtak («at det fattes vedtak»), ikke til samtykke til utredning. Det er krav til to samtykker i opplæringsloven § 5-4, men malen til Utdanningsetaten omhandler kun ett av disse to samtykkene.

Fylkesmannen ba om dokumentasjon på at samtykke var gitt, men det har vi ikke mottatt.

På bakgrunn av skolens mal og flere av sakene Fylkesmannen har fått tilsendt, vurderer vi at skolen ikke sikrer at det innhentes samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Lovkravet er derved ikke oppfylt.

Oslo kommune ved Utdanningsetaten har 21.1.2015 gitt tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport

Utdanningsetaten peker på at elevene ved innsøking til videregående skole gir sitt samtykke til at det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning. Som dokumentasjon for dette vedlegger Utdanningsetaten fire eksempler på utfylte skjemaer for ”Henvisning til PPT”. I dette skjemaet samtykker foresatte/elev på henvisning til PPT.

På bakgrunn av Oslo kommunes tilbakemelding vurderer Fylkesmannen at lovkravet er oppfylt.

Tilbudet om spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utformes i samarbeid med foresatte og eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. Skolen må derfor sørge for å ha en skriftlig rutine som sikrer at foresatte gis mulighet til å uttale seg til PPT om innholdet i den sakkyndige vurderingen. I dette ligger at eleven /foresatte må få kopi av vurderingen og rimelig tid til å uttale seg om innholdet.

Eleven/foresatte gjøres kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen ved at de står som kopimottaker på den sakkyndige vurderingen, men det fremkommer ikke opplysninger som viser at elevene/foresatte får tid, eller gis mulighet til, å vurdere og uttale seg om den

(19)

sakkyndige vurderingen. Dette fremkommer heller ikke av skolens årshjul for spesialundervisning.

Det følger av Utdanningsetatens Rundskriv 5/2011 at eleven skal gis mulighet til å uttale seg, men dette gjøres ikke på Oslo Handelsgymnasium. Vi har eksempelvis ikke mottatt slike notater fra elevenes møter med rådgiver som det henvises til i egenvurderingen.

Det fremgår ikke av noen av sakene Fylkesmannen har fått tilsendt at foresatte/elever har fått uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før det treffes vedtak.

Fylkesmannen vurderer at skolen ikke sikrer at elevene/foresatte gis mulighet til å uttale seg om den sakkyndige vurderingen før det treffes enkeltvedtak. Lovkravet er derved ikke oppfylt.

Utdanningsetaten viser til at de ivaretar dette kravet gjennom et tilbakemeldingsmøte med skolen og elev/foresatte når sakkyndig vurdering er ferdig. Videre viser Utdanningsetaten til at dette følger av handlingshjulet til PPT som vedlegges. De uttaler også at eleven/foresatte har tre uker til å uttale seg om innholdet, før rektor fatter vedtaket om

spesialundervisningen. Det følger av handlingshjulet til PPT at foresatte skal gi tilbakemelding til PPT etter at det er utarbeidet sakkyndig vurdering.

Vedlagte handlingshjul er utarbeidet av PP-tjenesten i Utdanningsetaten. Det er ikke lagt ved revidering av skolens årshjul for spesialundervisning. Det er heller ikke lagt ved øvrige rutinebeskrivelser som viser at skolen oppfyller lovkravet.

Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak, både dersom eleven får, og dersom eleven ikke får spesialundervisning. Det skal alltid fattes enkeltvedtak om

spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført, også ved avslag.

På bakgrunn innsendte enkeltvedtak og skolens egenvurdering vurderer Fylkesmannen at det fattes vedtak og utarbeides sakkyndig vurdering. Lovkravet er oppfylt.

Dersom skolen ikke følger det PPT har tilrådd i den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne hvorfor den likevel mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Skolen må begrunne i enkeltvedtaket hvorfor den ikke følger

(20)

tilrådingen i den sakkyndige vurderingen, slik at eleven/foresatte kan forstå hvilke

vurderinger som ligger til grunn for dette. Det må komme klart frem hva avviket består i, og det må være tydelig hva opplæringstilbudet innebærer for eleven.

Skolen skriver i sin egenvurdering at rådgiver sammen med avdelingsleder sikrer at avvik fra sakkyndig vurdering begrunnes. I tre av sakene Fylkesmannen har mottatt er det utarbeidet nye sakkyndige vurderinger høst 2014 og vedtak ble truffet ca. en uke før sakkyndig vurdering i to av de tre sakene (elev 2 og 3) og ca to måneder før i den tredje saken (elev 6). I de to første sakene er det både henvist til en sakkyndig vurdering fra forrige skoleår, samt en sakkyndig vurdering som skal komme. I disse sakene er det ikke samsvar mellom de nye sakkyndige vurderingene og vedtak, og det er ikke fattet nye vedtak etter at de har mottatt ny sakkyndig vurdering. Elevene er ikke innvilget det samme antall timer med spesialundervisning i ny sakkyndig vurdering og vedtak, uten at det er gitt begrunnelse.

Videre er det forskjellige formuleringer i vedtak og sakkyndig vurdering når det gjelder organiseringen av spesialundervisningen. Det er eksempelvis uklart om ”fast mindre gruppe”

er det samme som ”stor gruppe med 10 elever” (elev 3).

Organiseringen av spesialundervisningen er for elev 4 og elev 6 beskrevet slik i den

sakkyndige vurderingen: ” ved behov deltakelse i liten gruppe (2-4 elever) med faglærer …”.

Av vedtaket følger det at spesialundervisningen skal organiseres ” i klasse på max 15 elever”.

Etter Fylkesmannens vurdering bør det brukes samme formuleringer i sakkyndig vurdering og vedtak når sakkyndig vurdering legges til grunn for vedtaket, slik at det ikke er uklart hvilken/hva slags spesialundervisning eleven skal motta. Videre vurderer Fylkesmannen at det ikke er riktig å legge til grunn fremtidige sakkyndige vurderinger i et enkeltvedtak.

Skolen må da heller fatte midlertidige vedtak inntil ny sakkyndig vurdering foreligger, for så å fatte nye vedtak i tråd med ny sakkyndig vurdering.

Fylkesmannens gjennomgang av de tilsendte enkeltvedtakene vedlagt sakkyndige vurderinger viser at skolen ikke begrunner avvik fra sakkyndig vurdering. Det kommer derfor ikke klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven.

Skolen oppfyller ikke kravet til utvidet begrunnelsesplikt. Lovkravet er derved ikke oppfylt.

Utdanningsetaten er enig med Fylkesmannens faktabeskrivelse og konklusjon på dette området, og vil veilede skoleledelsen i hvordan avvik fra sakkyndig vurdering kan begrunnes.

(21)

I enkeltvedtaket skal det gå frem hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og krav til personalets kompetanse.

Et enkeltvedtak skal være så klart og tydelig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal ha.

Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, og hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke. Videre skal enkeltvedtaket vise hvordan undervisningen skal organiseres. Dersom det skal gjøres større eller mindre avvik fra læreplanverket (LK06) må avvikene gå klart frem av enkeltvedtaket og det må angis hvilke fag dette skal gjelde for. Det må tas inn i enkeltvedtaket om eleven skal motta all opplæring i klassen, eller om andre organiseringsformer skal brukes, for eksempel smågrupper eller eneundervisning.

Videre skal det fremgå av vedtaket hvorvidt spesialundervisningen skal gis av lærer eller av assistent, eventuelt andre personer med spesialkompetanse, som for eksempel

spesialpedagog.

Fylkesmannen fikk tilsendt åtte enkeltvedtak om spesialundervisning. Enkeltvedtakene viser til sakkyndig vurdering i innledningen av vedtaket. Lenger ned i vedtaket er datert

sakkyndig vurdering angitt å være ”skolens begrunnelse for vedtaket”. Den sakkyndige vurderingen er på denne måten gjort til en del av begrunnelsen for enkeltvedtaket.

Fire av de åtte enkeltvedtakene beskriver presist omfanget av spesialundervisningen i antall årstimer. For elev nummer 5,6,7 og 8 er det imidlertid ikke angitt omfang i det hele tatt.

Det er derfor ikke klart og tydelig hvor mange timer med spesialundervisning disse fire elevene skal få.

Fylkesmannen vurderer at det er uklart hva som ligger i beskrivelsen av innholdet av spesialundervisningen i flere av vedtakene (1, 2 og 3); det er uklart om det skal gjøres avvik fra læreplanverket eller ikke. I vedtakene står det ingenting om at det skal gjøres avvik fra læreplanen, mens i sakkyndige vurderinger står det eksempelvis at ”det per i dag er det ikke aktuelt at eleven skal kunne følge målene i læreplanen i fellesfagene…”. Når disse tre vedtakene beskriver at elevene skal ha spesialundervisning i ”alle skolefag”, burde vedtakene også beskrive hvorvidt læreplanen kan fravikes eller ikke, eventuelt i hvilke fag.

Fylkesmannen mener det er uklart om opplæringen eleven får skal avvike fra

kompetansemålene eller ikke når det står at ”eleven bør følge alle kompetansemålene i læreplanen… men avvike fra det ordinære opplæringstilbudet i forhold til innhold…” (elev nr.

6)

Når det i vedtaket står at eleven skal være i liten gruppe i ett eller flere fag (elev 5 og 6) er dette etter Fylkesmannens vurdering en for upresis beskrivelse av spesialundervisningens organisering.

Ovennevnte formuleringer i både vedtak og sakkyndige vurderinger er etter Fylkesmannens vurdering for vage og upresise.

(22)

Fylkesmannens konklusjonen i foreløpig rapport

Fylkesmannens vurdering er at enkeltvedtakene om spesialundervisning samlet sett ikke er presise nok. Det går ikke klart frem av skolens enkeltvedtak hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha. Det kan følgelig oppstå tvil om hvilket opplæringstilbud eleven har rett til å få. Lovkravet er derved ikke oppfylt.

Utdanningsetaten er enig med Fylkesmannens faktabeskrivelse og konklusjon på dette området, og vil veilede skoleledelsen i hvordan vedtak om spesialundervisning på en presis måte kan beskrive omfang, innhold, organisering og kompetanse, samtidig som behovet for fleksibilitet ivaretas.

6.

Frist for retting av lovbrudd

Fylkesmannen har i kapitlene 4 og 5 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Oslo kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 15.5.2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet.

Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf.

forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

1. Oslo kommune må sørge for at saksbehandlingen ved Oslo Handelsgymnasium oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsling av vedtak om spesialundervisning, jf.

forvaltningsloven § 16.

Oslo kommune må i denne forbindelse se til at elever og foresatte varsles før det fattes vedtak om spesialundervisning.

(23)

Enkeltvedtak om spesialundervisning

2. Oslo kommune må sørge for at Oslo Handelsgymnasium ved behov for

spesialundervisning oppfyller opplæringsloven §§ 5-1, 5-3 og 5-4, jf. forvaltningsloven

§ 2 og kapittel IV og V.

Oslo kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen gir eleven/foresatte mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes.

b. Enkeltvedtak om spesialundervisning begrunner avvik fra sakkyndig vurdering, presiserer hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven.

c. Enkeltvedtaket presiserer opplæringens - omfang

- innhold (fag/områder og eventuelle avvik fra LK06) - organisering

7. Kommunens frist til å rette

Som nevnt i kapittel 6 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette opp de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten.

Frist for tilbakemelding om retting er 15. mai 2015.

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 24. februar 2015

Marit Kanutte Aarflot Anne-Mette Nessøe Marit Kvamme

(24)

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter ble innsendt som følge av tilsynsvarsel:

 Utfylt egenvurderingsskjema (EVS) fra skolens ledelse med følgende vedlegg:

- Rundskriv 5/2011 fra Oslo kommune - Spesialundervisning i grunnopplæringen

- Mal - Samtykkeerklæring - spesialundervisning

- Rundskriv 1/2014 fra Oslo kommune - Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter

- Mal - Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter - forhåndsvarsel om anmodning om samtykke

- Årshjul for individuelle opplæringsplaner, årsrapporter og tilretteleggingstiltak 2014-2015

- Mal - Vedtak om spesialundervisning - Mal – Vedtak om særskilt språkopplæring

 Følgende dokumentasjon vedrørende åtte elever med spesialundervisning:

- vedtak om spesialundervisning

- sakkyndig vurdering som har relevans for vedtaket

- samtykke fra foresatte og/eller elev før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning

Følgende dokumenter ble innsendt etter foreløpig rapport:

 Tre søknader om inntak med fortrinnsrett ved Oslo Handelsgymnasium

 Fire henvisninger til PPT ved Oslo Handelsgymnasium

 Handlingshjul for PPT i Oslo kommune