Ny Eyde koblingsstasjon Søknad om konsesjon etter energiloven Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Virkninger for miljø- og samfunnsinteresser

(1)

Agder Energi Nett AS

Ny Eyde koblingsstasjon

Søknad om konsesjon etter energiloven

Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse

Virkninger for miljø- og samfunnsinteresser

(2)

Ny Eyde koblingsstasjon

Søknad om konsesjon etter energiloven

Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Virkninger for miljø- og samfunnsinteresser

Forord

Agder Energi Nett (AEN) legger med dette fram en søknad om konsesjon etter energiloven for ny Eyde koblingsstasjon og omlegging av eksisterende 132 kV Monehagen-Bjorendal inn fra sør. Det søkes samtidig om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. Søknaden inneholder også en vurdering av miljøpåvirkninger.

Omsøkt tiltak berører Arendal kommune i Agder fylke. Konsesjonssøknaden er utarbeidet av Norconsult AS i samarbeid med og på oppdrag fra AEN.

Det overordnede behovet for de omsøkte tiltakene er i forbindelse med forsyning av den nye batterifabrikken ved Eyde energipark i Arendal kommune.

Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som vil forestå videre behandling av søknaden.

Dersom du har spørsmål om planene, så kontakt gjerne AEN.

Arendal, februar 2022

Anne Tove Sløgedal Løvland Avdelingsleder

Nettutbygging – Regionalt Distribusjonsnett

(3)

2022-02-04 | Side 3 av 33

Sammendrag

Morrow Batteries planlegger en trinnvis etablering av en ny batterifabrikk ved Eyde energipark i Arendal kommune, Agder fylke. Gjennom forarbeidene til denne konsesjonssøknaden er det vurdert ulike systemløsninger for å kunne forsyne batterifabrikken til Morrow Batteries. Analysen konkluderte med at etablering av en ny koblingsstasjon i nærhet til Monehagen koblingsstasjon/Arendal transformatorstasstasjon i Froland kommune og en ny koblingsstasjon på Eyde energipark vil være den gunstigste løsningen, når det gjelder plassering av stasjonsanlegg, ut ifra et teknisk og samfunnsøkonomisk perspektiv (se mer i kapittel 3). Disse to nye koblingsstasjonene vil knyttes sammen med to nye 132 kV ledninger.

Tilknytning av Morrow batterifabrikk krever utvidelse av transformstorkapasiteten mot transmisjonsnettet og ledningskapasiteten i det regionale distribusjonsnettet frem til fabrikken. Det forutsettes at nettilknytningen bygges med momentan redundans for enkle feil i kraftnettet. En forutsetning for at Eyde TS blir bygd er at Statnett utvider transformatorkapasiteten i Arendal med to nye 300 MVA transformatorer.

Eyde koblingsstasjon har blitt planlagt i dialog med Morrow Batteries. Koblingsstasjonen er plassert helt vest i energiparken med tanke på både nærhet til eksisterende ledning og for å tilrettelegge for en arealeffektiv utbygging av batterifabrikken. Koblingsstasjonen planlegges som et gassisolert anlegg med et opparbeidet areal på ca. 1,1 da. I forbindelse med etablering av ny Eyde koblingsstasjon, vil det være behov for å legge om eksisterende 132 kV Monehagen-Bjorendal midlertidig pga. byggingen av stasjonen for senere å sløyfe den innom den nye stasjonen når stasjonen er bygd.

Koblingsstasjon er plassert på et eksisterende opparbeidet areal i tilknytning til energiparken. AEN vurderer at de omsøkte tiltakene ikke vil ha noen eller ubetydelig konsekvens for ytre miljø og samfunn.

Ny Bøylestad koblingsstasjon (i nærheten av Monehagen/Arendal stasjon) og de to nye 132 kV ledningene er omsøkt i egne konsesjonssøknader, se kapittel 1.6.

(4)

Innhold

1 Innledning 6

1.1 Presentasjon av tiltakshaver 6

1.2 Geografisk plassering 7

1.3 Søknad om anleggskonsesjon 8

1.4 Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 8

1.5 Gjeldende konsesjoner 9

1.6 Samtidige søknader 9

1.7 Tillatelser etter annet lovverk 9

1.8 Fremdriftsplan 10

1.9 Planprosess og samråd 11

2 Beskrivelse av omsøkte løsninger 13

2.1 Ny Eyde koblingsstasjon (Eyde KS) 13

2.2 Omlegging 132 kV Monehagen-Bjorendal 15

2.3 Midlertidig 132 kV forbindelse 17

2.4 Foreløpig transport- og anleggsplan 17

3 Begrunnelse for tiltaket og valg av systemløsning 18

3.1 Nullalternativet 18

3.2 Vurdering av alternative systemløsninger 19

3.3 Teknisk/økonomisk vurdering (samfunnsøkonomisk analyse) 21

4 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 22

4.1 Arealbruk 23

4.2 Bebyggelse og bomiljø 24

4.3 Infrastruktur 24

4.4 Friluftsliv og rekreasjon 24

4.5 Landskap og visuelle virkninger 24

4.6 Kulturminner 25

4.7 Naturmangfold 25

4.8 Jordbruk 25

4.9 Skogbruk 25

4.10 Jaktressurser 25

4.11 Vassdrag og vannressursloven 25

4.12 Samfunnsinteresser 25

4.13 Luftfart og kommunikasjonssystemer 26

4.14 Forurensing, klima og miljømessig sårbarhet 26

5 Sikkerhet og beredskap 28

5.1 Naturfare 28

5.2 Trefall 28

(5)

2022-02-04 | Side 5 av 33

5.3 Beredskap i driftsfase 28

6 Forholdet til grunneiere og rettighetshavere 29

6.1 Erstatningsprinsipper 29

6.2 Berørte grunneiere 29

6.3 Om rettigheter til dekning av teknisk og juridisk bistand 29

6.4 Tillatelse til adkomst 30

7 Andre vurderte løsninger 31

7.1 Utvidelse av Bjorendal TS 31

7.2 Luft- vs gassisolert anlegg 31

7.3 Transformering 31

7.4 Stasjonsplassering 31

8 Referanser 32

9 Vedlegg 33

(6)

1 Innledning

1.1 Presentasjon av tiltakshaver

Agder Energi Nett AS (heretter AEN) org. nr. 982 974 011. AEN er et selskap i Agder Energi konsernet.

Agder Energi eies av kommunene på Agder med 54,5 prosent, mens Statkraft Holding AS eier de resterende 45,5 prosent.

Selskapet har sitt hovedkontor i Arendal. Selskapet har i dag ca. 205 ansatte. AEN eier og har driftsansvaret for mesteparten av det elektriske regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, totalt ca. 22.100 km linjer/kabler, 78 transformatorstasjoner/koblingsstasjon og 8.330 nettstasjoner. Forsyningsområdet består av 25 kommuner med til sammen over ca. 209.500 nettkunder. For mer informasjon om tiltakshaver henvises det til www.aenett.no.

• Agder Energi Nett AS, Postboks 794 Stoa, 4809 Arendal

• Telefon: 38 60 72 72

Kontaktperson for konsesjonssøknaden er:

Magne Vestøl (saksbehandler, AEN), epost: [email protected].

Spørsmål om rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc. tas opp med AEN.

Høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan legges inn på NVE sine hjemmesider ved å søke etter prosjektet under konsesjonssaker på følgende adresse:

https://www.nve.no/konsesjonssaker/?ref=mainmenu

Uttalelser kan også sendes via epost til [email protected] eller til Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091, Majorstua, 0301 Oslo. Tlf. +47 22 95 95 95

(7)

2022-02-04 | Side 7 av 33

1.2 Geografisk plassering

Omsøkte tiltak berører Arendal kommune i Agder Fylke. Figur 1-1 viser plassering av anlegget, for en detaljert beskrivelse av dette henvises det til kapittel 2 og søknadskart, Vedlegg 1.

Figur 1-1. Oversikt over omsøkte tiltak

(8)

1.3 Søknad om anleggskonsesjon

AEN søker med dette etter Energiloven av 29.06.1991 § 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende anlegg. En nærmere beskrivelse av de omsøkte tiltakene gis i kap.2.

1. Ny Eyde koblingsstasjon med:

a. 10 felt (4 linefelt og 6 kabelfelt) med dobbel samleskinne og to-brytersystem. Feltene vil driftes på 132 kV

b. GIS-bygg med grunnflate på ca. 680 m2 og en kabelkjeller på ca. 540 m2 c. Nødvendige kontrollanlegg

2. Omlegging / innsløyfing av eksisterende 132 kV Monehagen-Bjorendal til Eyde KS. Det søkes om tillatelse til å rive og bygge om eksisterende ledning mellom Bjorendal TS og Eyde KS. Ledningen rives i en lengde på ca. 100 m og bygges i ny trasé i en lengde på ca. 100 m.

3. Midlertidig omlegging av 132 kV Monehagen-Bjorendal forbi Eyde KS i anleggsfasen, dette over en strekning på ca. 245 m.

Konsesjonssøknaden omfatter også etablering av nødvendige rigg- og anleggsplasser, bruk av eksisterende private veier og transport i terreng.

Det er AEN som vil eie og drifte de omsøkte tiltakene.

En forutsetning for at Eyde KS blir bygd er at Statnett utvider transformatorkapasiteten i Arendal med to nye 300 MVA transformatorer. Statnett har gjennomført en forenklet konseptvalgutredning der konklusjonen er at

«Statnett besluttet 28/09/2021 å øke transformatorkapasiteten i Arendal TS med to transformatorer for å tilknytte Morrow Batteries og tilrettelegge for videre økt forbruk».

1.4 Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse

Det tas sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneierne. AEN søker likevel med hjemmel i Lov 23.10.1959 om oreigning av fast eigedom (oreigningsloven), § 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge, drive og rive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Denne tillatelsen vil bli benyttet dersom Selskapet ikke greier å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneiere.

• Det søkes om å erverve grunn til stasjonstomt (ca. 1,8 daa).

• Det søkes om å erverve rettigheter til kraftledningen sammen med et rydde- og byggeforbudsbelte på 30 m langs ledningene. Rydde- og byggeforbudsbelte omtales nærmere i kap.2.

Arealinngrep og bruksrettsområder er beskrevet i kapittel 2 og vist på søknadskart, Vedlegg 1. Arealbruken er permanent til tiltak eventuelt saneres.

Samtidig ber vi om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeidet med anlegget kan påbegynnes, dersom det ikke oppnås enighet i erstatningen, før skjønn er avholdt. Det søkes om å erverve (kjøpe) tomt for koblingsstasjon samt adkomstvei, rett til rydde- og byggeforbudsbelte og stetsevarige rettigheter for trasé for høyspentledninger og bruk av veier fra offentlig vei og inn til

ledningstraséen. Søknaden gjelder også for veier på eiendommer som ikke direkte er berørt av tiltakene. Se vedlagt søknadskart (vedlegg 1), transportplankart (vedlegg 2) og grunneierliste (vedlegg 4).

Med bruksrett omfattes også rett til transport av personell og materiell på eksisterende veier inn mot

ledningstraseen, transport i terreng inn mot og langs ledningstraseen i en bredde på 50 meter til hver side for

(9)

2022-02-04 | Side 9 av 33

senterlinjen. Dette gjelder også rett til uttransportering av tømmer i forbindelse med rydding av

ledningsgatene samt landing med helikopter. Erfaringsvis kan saker i skjønnsretten ta tid, og for å unngå forsinkelser i prosjektet som følge av dette søkes det om forhåndstiltredelse.

AEN er i dialog med berørte grunneiere. Se kap.1.9.1 for en nærmere beskrivelse.

1.5 Gjeldende konsesjoner

De omsøkte tiltakene berører flere gjeldende anleggskonsesjoner (se Tabell 1-1).

Tabell 1-1. Oversikt over gjeldende anleggskonsesjoner

Omsøkte tiltak Gjeldende anleggskonsesjon

Ombygging 132 kV Monehagen-Bjorendal 201506151-12, kulepunkt 12

Bjorendal TS 201605950-2, kulepunkt 3

Monehagen KS 201507397-3, kulepunkt 1

1.6 Samtidige søknader

AEN vil parallelt med denne søknaden fremme følgende samtidige konsesjonssøknader:

• To nye 132 kV ledninger (ca. 10 km) fra Bøylestad KS til Eyde KS inkludert omlegging av dagens 132 kV Monehagen-Bjorendal nord for Eyde KS (konsesjonssøknad desember 2021)

• Ny Bøylestad koblingsstasjon med nødvendige ledningsomlegginger fra Monehagen KS og Arendal TS til Bøylestad KS (konsesjonssøknad februar 2022)

• Bjorendal TS (konsesjonssøknad desember 2021)

Morrow Batteries vil fremme en egen konsesjonssøknad for nødvendige høyspenningsanlegg fra Eyde koblingsstasjon og videre inn på sitt industriområde og deres nye transformatorstasjon samt en

konsesjonssøknad for 22 kV forsyning til pilotfabrikken.

Statnett SF vil fremme en egen konsesjonssøknad på nødvendige utvidelser av dagens Arendal TS med to nye 300 MVA transformatorer med omsetning 420/132 kV.

1.7 Tillatelser etter annet lovverk

Vegloven

De omsøkte tiltakene krysser offentlig vei. Det vil bli søkt om tillatelse til dette etter vegloven.

Kulturminneloven

Transformatorstasjonen og omlegging av ledninger må avklares etter Lov om kulturminner

(kulturminneloven). I henhold til lovens §9 skal det gjennomføres registreringer før anleggsstart. AEN har orientert Agder fylkeskommune om tiltaket, og avtalt nærmere undersøkelser i henhold til

undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9. Feltarbeid planlegges våren 2022.

(10)

PBL og forskrift om konsekvensutredning

Plan- og bygningslovens Forskrift om konsekvensutredning stiller krav om melding og fastsetting av konsekvensutredningsprogram for kraftledninger med spenning på 132 kV eller høyere og en lengde på 15 km eller mer. De omsøkte ledningene har en spenning på 132 kV, men en lengde på under 15 km og faller derfor ikke innunder dette kravet.

Tiltaket er likevel ikke unntatt kravet om konsekvensutredninger i nevnte forskrift (§7). Uten et fastsatt utredningsprogram skal NVEs veileder til utforming av konsesjonssøknader (nr. 2/2020, kapittel 5.6) benyttes som mal for å utrede konsekvenser for miljø- og samfunnsinteresser.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven § 8 setter krav til kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold, herunder krav om forekomster av naturverdier og effektene av tiltaket. AEN vurderer at det foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag basert på miljøutredning utført for de nye ledningene mellom Bøylestad og Eyde, samt offentlig tilgjengelig informasjon.

Forholdet til vannressursloven Se kapittel 4.11.

Forskrift om luftfartshinder

I henhold til Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder, skal enhver bygning, konstruksjon eller anlegg, midlertidig eller permanent, med en høyde på 15 meter eller mer over bakken rapporteres til Statens kartverk. Alle luftfartshinder med en høyde på 60 m eller mer over bakken i en lengde på over 100 m skal merkes og rapporteres til Statens kartverk minimum 30 dager før igangsetting av

oppføring. Dette vil bli utført.

Med forbehold om at tiltaket ikke er detaljprosjektert vurderes det at ingen spenn på de omsøkte traséene vil utløse krav til merking.

1.8 Fremdriftsplan

AEN har skissert en fremdriftsplan for prosjektet med antatt byggestart i sommerhalvåret 2023 og en ferdigstillelse til tredje kvartal 2024, se Tabell 1-2.

Tabell 1-2 Tentativ fremdriftsplan for planlegging og bygging av ny Eyde KS og tilhørende ledningsomlegging.

Aktivitet 2022 2023 2024

1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4

Konsesjonssøknad: Innlevering Konsesjonssøknad: NVE behandling MTA-plan: Utarbeidelse

MTA-plan: NVE behandling Bygging av ny stasjon Omlegging/bygging ledninger Idriftsettelse

(11)

2022-02-04 | Side 11 av 33

AEN planlegger at ny Eyde KS vil idriftsettes i samme periode som ny Bøylestad KS (konsesjonssøknad februar 2022) og de nye 132 kV Bøylestad-Eyde ledningene (konsesjonssøknad desember 2021). Det er også en forutsetning at minst en av de to nye 300 MVA transformatorene i Arendal TS kan spenningssettes samtidig med de nye stasjonene og ledningene. Det henvises til de to andre konsesjonssøknadene for Bøylestad KS og 132 kV Bøylestad-Eyde ledningene for en mer detaljert fremdriftsplan for øvrige deler av prosjektet.

1.9 Planprosess og samråd

Medvirkning

AEN har hatt kontakt med berørte grunneiere og andre offentlige og private interessenter. Dialog med berørte har blitt gjort for hele prosjektet samlet, og innebåret både tiltak omfattet av denne søknaden, i tillegg til tiltak som omsøkes i de øvrige søknadene (se kap.1.6). På grunn av detaljer rundt planlegging av ny Eyde KS, er det også utført særskilt dialog med grunneieren berørt av stasjonsanlegget.

Felles informasjon om prosjektet (lednings- og stasjonsanlegg)

AEN kunngjorde oppstart av planarbeidet gjennom et brev til grunneiere den 14. april 2021. Etter et

innledende arbeid med trasevurderinger for de nye ledningene ble det den 10. mai 2021 sendt ut et nytt brev til grunneiere. I dette brevet ble det vedlagt et kartfestet forslag til mulige traséer slik at det ble enklere for de som ble tilskrevet ved varsel om oppstart å se om de kom til å bli berørt av planene eller ikke. I samme brev ble det invitert til et åpent informasjonsmøte. Berørte grunneiere ble i tillegg invitert til å komme på en åpen kontordag. Det åpne informasjonsmøtet ble avholdt digitalt den 25. mai 2021 mens den åpne kontordagen var basert på fysisk oppmøte den 26. mai 2021. Ca. 20 grunneiere var innom den åpne kontordagen.

I forbindelse med innsendelse av konsesjonssøknadene, ble det også avholdt et åpent informasjonsmøte digitalt den 24.januar 2022, og en åpen kontordag (fysisk oppmøte) den 25.januar 2022. Fire grunneiere var innom den åpne kontordagen.

Spesifikk informasjon Eyde KS

AEN har hatt jevn dialog og gjennomført flere møter med Morrow Batteries som eier tomten til Eyde KS. AEN har januar 2022 oversendt skriftlig tilbud om kjøp av tomta. Morrow Batteries er positiv til de omsøkte

tiltakene, og er enig i omsøkt plassering og forslag til eiendomsgrense.

Saksbehandling

Myndighet etter energiloven, NVE, vil etter innsendt konsesjonssøknad stå for en offentlig høring av planene.

Berørte parter vil få saken til orientering og muligheten til å uttale seg til planene. Etter høringsperioden (fastsatt av NVE) vil NVE vurdere om konsesjonssøknaden skal innvilges eller avslås. NVE kan også avgjøre om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet.

Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse fra OED er endelig.

I forbindelse med vedtak om anleggskonsesjon stiller NVE normalt krav om at det utarbeides en Miljø- transport- og anleggsplan (MTA) som skal være godkjent før oppstart av anleggsarbeider.

(12)

MTA-plan

Dersom NVE setter som vilkår at det skal utarbeides en egen Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) i en eventuell anleggskonsesjon skal en slik plan lages før byggeaktivitet starter opp. En MTA-plan utarbeides basert på vilkår/særkrav fastsatt fra konsesjonsmyndigheten samt AENs egne miljøkrav. Planen blir normalt utarbeidet i samråd med berørte interesser, blant annet grunneiere, og skal forelegges NVE for godkjenning.

Planen må være ferdig behandlet og godkjent før AEN får tillatelse til å starte bygging av kraftledningene.

MTA-planen skal utformes i tråd med NVEs «rettleiar for miljø-, transport- og anleggsplan for bygging av nettanlegg» (Ref.1/2020). Hovedformålet med en MTA-plan er å sikre at anleggene blir bygd i tråd med kravene satt i anleggskonsesjonen.

Sentrale element i en MTA vil typisk være;

• En detaljert beskrivelse av hva som skal bygges. Herunder bla. Opparbeidelse av stasjonstomt, arrondering, plassering av mastepunkt, behov for skogrydding og utseende på master.

• En detaljert beskrivelse av hvordan transport og anleggsarbeider skal gjennomføres. Herunder beskrivelse og kartfesting av alle veier, kjørespor og terrengtraséer samt rigg/lagerplasser.

• Dersom NVE stiller spesielle vilkår til hvordan anleggene skal bygges skal dette også svares ut i denne planen.

• En konkret plan for hvordan berørte miljø- og samfunnsinteresser skal hensyntas best mulig. Dette arbeidet tar utgangspunkt i konsekvensutredningen som er gjort i forbindelse med

konsesjonssøknaden.

• Beskrivelse av hvordan planene skal følges opp og eventuelle avvik skal håndteres av både entreprenør og AEN.

(13)

2022-02-04 | Side 13 av 33

2 Beskrivelse av omsøkte løsninger

2.1 Ny Eyde koblingsstasjon (Eyde KS)

AEN skal etablere en ny koblingsstasjon ca. 270 m nord for dagens Bjorendal TS (se Figur 2-1 og Figur 2-2).

Koblingsstasjonen vil etableres som et gassisolert anlegg (GIS) og stasjonstomt vil dekke et areal på ca. 1,1 daa. AEN søker om å erverve et areal på 1,8 daa som vist på Figur 2-1.

Adkomst til Eyde KS vil være direkte fra en ny vei langs sørside batterifabrikk (se utkast til utomhusplan for batterifabrikk i Figur 2-3). Veien etableres i forbindelse med batterifabrikken, og det omsøkte

stasjonsanlegget tilknyttes enden av den nye veien. I tillegg, ved større vedlikehold eller havari, vil AEN har behov for adkomst til transformatorportene gjennom batterifabrikken.

Figur 2-1. Oversiktskart Eyde KS

(14)

Figur 2-2. 3D-modell bilde over stasjonsanlegget sett fra sør

Figur 2-3. Utsnitt fra utkast til utomhusplan for batterifabrikken, desember 2021. Merk at inntegnet koblingsstasjon i utomhusplan er til illustrasjon i utomhusplan, og samsvarer ikke med de omsøkte tiltakene i denne konsesjonssøknaden.

(15)

2022-02-04 | Side 15 av 33 GIS-bygget etableres med en grunnflate på ca. 680 m² og en kabelkjeller på ca. 540 m². Bygget skal utføres som betongkonstruksjon med en fasadekledning av sementbaserte plater. Endelig fargevalg planlegges for å samsvare med batterifabrikken, og vurderes nærmere under detaljprosjektering. Koblingsstasjonen vil etableres med 10 felt derav (4 stk linjefelt og 6 stk kabelfelt) samt tilhørende kontrollrom, tekniske rom og service rom. GIS-anlegget etableres som et såkalt blue-GIS anlegg, dvs uten SF6-gass. Koblingsstasjonen etableres uten stasjonsgjerde.

Utomhusarealer asfalteres eller avsluttes med grusdekke, og overvann føres til terreng.

Tekniske spesifikasjoner for anlegget fremgår av Tabell 2-1.

Tabell 2-1. Tekniske spesifikasjoner for Eyde KS

Komponent Beskrivelse

Bryterfelt 4 stk 132 kV linjefelt og 6 stk kabelfelt

To-brytersystem med dobbel strømmåling som gir redundans i hvert felt.

Systemspenning 145 kV

Driftsspenning 132 kV

Samleskinne Dobbel samleskinne

Kompenseringsanlegg Ikke aktuelt Jordslutningsspoler Ikke aktuelt

GIS-bygg/kontrollbygg Ca. 680 m² grunnflate, kabelkjeller på ca. 540 m² og mønehøyde på ca.

15m.

GIS-bygg er ca. 16 x 33 m og kontrollbygg er ca. 9 x 17 m.

Opparbeidet tomteareal /

inngjerdet areal Ca. 1,1 da. Stasjonen inngjerdes ikke.

Ny adkomstvei Oppstillingsplass direkte via ny vei som batterifabrikken etablerer (se Figur 2-3).

Vann og avløp Kommunalt nett

Stasjonstomt er allerede opparbeidet og grovplanert fra Arendal kommune sin side i forbindelse med Eyde Energipark. AEN vil utføre finplanering og øvrige tilpasningsarbeid i tillegg til etablering av kabelkjelleren.

2.2 Omlegging 132 kV Monehagen-Bjorendal

132 kV-ledning Monehagen-Bjorendal (NVE konsesjon 201506151-12) består av H-master oppført i tre. I konsesjonssøknaden for nye 132 kV Bøylestad-Eyde (konsesjonssøknad desember 2021) er det om å dele denne ledningen og koble den nordre delen direkte inn på Eyde KS (se kap.1.6).

I denne konsesjonssøknaden søkes det om å beholde de tre siste spennene (ca. 200 m) inn til Bjorendal TS, for så å rive ca. 250 m av ledningen og bygge ledningen i ny trasé inn til Eyde KS fra sør/sørvest (se Figur 2-1). Eksisterende trestolpe mast sør for Eyde KS er ikke tilstrekkelig dimensjonert som siste mast inn mot stasjonsanlegget og må derfor erstattes med en stålrørmast (se et eksempel i Figur 2-4). Den nye masten etableres i nærhet til eksisterende mast.

(16)

Figur 2-4. Eksempel på mast utført i kompositt (venstre) og stålrør (høyre)

Den omlagte ledningen vil bygges ut med samme spesifikasjon som eksisterende ledning. En

oppsummering av dette gis i Tabell 2-2. Den nye forbindelsen vil hete 132 kV Bjorendal-Eyde og får en total lengde på ca. 300 m.

Tabell 2-2. Felles egenskaper for omlagte 132 kV-ledninger

Komponent / egenskap Beskrivelse

Spenningsnivå 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Type mast 1 stk stålrørmast

Strømførende liner Simplex. 3 stk minimum FeAl253

Toppline 2 stk minimum Fe50 opp til Fe115

Isolatorer Glass eller kompositt

Faseavstand I utgangspunktet vil det benytte eksisterende faseavstand på ledningen som legges om. Faseavstand inn til GIS-bygget kan variere noe. Faseavstand vil være mellom 4 – 5 m.

Mastehøyde Normalt 25 – 30 m

Båndlagte belte /

byggeforbudsbelte Ca. 30 m

(17)

2022-02-04 | Side 17 av 33

2.3 Midlertidig 132 kV forbindelse

Den nye koblingsstasjonen skal etableres i traséen til eksisterende 132 kV Monehagen-Bjorendal. For å kunne bygge Eyde KS og samtidig drifte denne ledningsforbindelsen, er det behov for å legge om ledningen midlertidig, slik at avstand til stasjonstomta er tilstrekkelig til at den ikke er til hinder for bruk av kraner i anleggsperioden. Det etableres en midlertidig mast vest for stasjonstomt og ledningen legges om fra eksisterende master mot nord og sør (se Figur 2-1). Det vil gjøres en vurdering i detaljprosjektering om den midlertidige masten skal etableres i tre, kompositt eller stål.

Når Eyde KS er ferdig, og Monehagen-Bjorendal er lagt om til Eyde KS fra nord og sør, kan den midlertidige forbindelsen / masten fjernes.

2.4 Foreløpig transport- og anleggsplan

AEN har utarbeidet en foreløpig anleggsplan. Adkomst til anleggsområdet vil være direkte fra Kristian Birkelands trasé og/eller veinett som etableres i forbindelse med batterifabrikken. AEN vil benytte areal innenfor fabrikktomt til riggplass.

(18)

3 Begrunnelse for tiltaket og valg av systemløsning

Tilknytning av Morrow Batteries i Eyde Energipark i Arendal kommune medfører et betydelig økt forbruk (315 MW) som det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet til i dagens kraftnett (regional og lokalt distribusjonsnett) som passerer forbi området. Det er heller ikke nok transformatorkapasitet i Arendal TS. Etablering av nye

kraftlinjer fra Bøylestad KS til Eyde KS er derfor nødvendig for å kunne realisere tilstrekkelig kraftforsyning til Morrow Batteries. Batterifabrikken er planlagt i tre byggetrinn, med gradvis økende maksimaleffekt fra 80 MW (fase 1), 210 MW (fase 2) og 315 MW (fase 3). AEN har inngått avtale med Morrow Batteries om å utrede et skisseprosjekt/forprosjekt for tilknytning av batterifabrikken. Dette innebærer både utarbeidelse av konsesjonssøknad og FOS-søknad.

I forbindelse med Morrow Batteries planer om etablering av batterifabrikk i Agder ble det høsten 2020 valgt ut fire aktuelle tomter (Lista, Kristiansand, Vennesla og Arendal) for nærmere vurdering. For videre

avgjørelse av hvilken tomt som til slutt skulle velges var tilgang til elektrisk kraft og hvordan tilgang til elektrisk kraft kunne realiseres en av flere viktige faktorer. For å få utredet hvordan kraftforsyning til Morrow Batteries i Arendal kommune kunne realiseres mottok AEN er forespørsel fra Arendal Eiendom KS om å utrede alternative tilknytningsløsninger. Informasjonen i kapittel 3.2 er i stor grad hentet fra

utredningsrapporten som ble utarbeidet på bakgrunn av denne forespørselen.

Omsøkt løsning for forsyning av Morrow Batteries avviker noe fra de alternativene som ble utredet i 2020.

Dette med bakgrunn i at nærmere planlegging/prosjektering av linjetraséer og stasjonsanlegg har avdekket forhold som ikke ble avdekket med det detaljnivået utredningen i 2020 baserte seg på. Endringene er derimot relativt små og utredningen fra 2020 vurderes fortsatt som et relevant grunnlag for å velge den systemløsningen som det i denne konsesjonssøknaden søkes om.

I regional Kraftsystemutredning for Agder 2020 – 2039 (KSU) er ikke tilknytning av Morrow Batteries nevnt spesifikt da det på innleveringstidspunktet for KSU ikke var kjent om og eventuelt hvor Morrow Batteries skulle etablere seg. Det er derimot overordnet beskrevet (i kapittel 27.5 i grunnlagsrapport og kapittel 20.5 i hovedrapport) hva tilknytning av nytt større forbruk i østre Agder vil kunne medføre av forsterkningsbehov i transmisjonsnettet (økning av transformatorkapasitet mot regionalt distribusjonsnett i eksisterende TS eller ny stasjon) og/eller regionalt distribusjonsnett (forsterkning av regionalt distribusjonsnett).

I KSU grunnlagsrapport kapittel 24.7 og i hovedrapport kapittel 19.7 er alternativer for utvikling av regionalt distribusjonsnett i Arendalsområdet beskrevet. Disse alternativene ble utredet før det var kjent at Morrow Batteries ønsket å bygge batterifabrikk i Arendal og ingen av de beskrevne alternativene vil være

tilstrekkelige for å forsyne Morrow Batteries. Mange av tiltakene beskrevet i disse alternativene vil likevel være aktuelle, men da som «tillegg» til tiltakene som må til for å tilknytte Morrow Batteries, slik som blant annet etablering av 2 nye 132 kV linjer fra Bøylestad til Eyde.

3.1 Nullalternativet

Nullalternativet er å ikke etablere nye nettanlegg, og heller ikke nye kraftlinjer, som det søkes om i denne konsesjonssøknaden, for å tilknytte Morrow Batteries. Det er pr i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i det eksisterende nettet, og konsekvensen av dette alternativet er at Morrow Batteries ikke kan realiseres og dette alternativet er derfor ikke vurdert som et reelt alternativ.

(19)

2022-02-04 | Side 19 av 33

3.2 Vurdering av alternative systemløsninger

Omtalen i dette kapittelet er basert på systemanalyser utført av AEN i 2020 (se referanseliste, kap.8).

Følgende systemløsninger ble utredet i 2020 for tilknytning av Morrow Batteries i Arendal (se også prinsippskisser i Figur 3-1):

• Alternativ 1. Forsyning via nye 420 kV linjer (transmisjonsnett) fra Arendal TS.

• Alternativ 2. Forsyning via nye 132 kV linjer (regionalt distribusjonsnett) fra Arendal TS.

• Alternativ 3. Forsyning på 420 kV nivå (transmisjonsnett) ved omlegging av eksisterende 420 kV linje Arendal – Bamble innom ny transmisjonsnettstasjon ved Morrow Batteries.

Figur 3-1. Prinsippskisse for alternative systemløsninger

Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3

(20)

For alternativ 2 ble det vurdert tre underalternativer:

• Alternativ 2A er en løsning der alt nytt regionalt distribusjonsnett (132 kV) bygges «adskilt» fra resterende nett i Arendalsområdet ved etablering av to nye 420/132 kV transformatorer i Arendal TS, nytt 132 kV koblingsanlegg like ved Arendal TS og 2 stk. 132 kV-linjer ned til en ny koblingsstasjon i tilknytning til Morrow Batteries (Ny Eyde KS). Alternativ 2A tilsvarer alternativ vist i Figur 3-1.

• Alternativ 2B. Deler av det regionale distribusjonsnettet i Arendalsområdet begynner å bli gammelt og har en tilstand som tilsier behov for fornyelse innen få år. Dette gjelder blant annet Monehagen KS som er lokalisert ca. 800 meter sørvest for Arendal TS. Med relativt få og korte ekstra

linjeføringer vil fornyelsen av Monehagen KS kunne realiseres som en del av en ny utvidet

koblingsstasjon (Bøylestad KS) som er nødvendig for forsyning av Morrow Batteries. Prinsippskisse for alternativ 2B er vist i Figur 3-2. Den utvidede koblingsstasjonen ble i utredningen fra 2020 benevnt «Nye Monehagen» men har i videre planlegging skiftet navn til «Bøylestad KS» som er benyttet i denne konsesjonssøknaden.

Figur 3-2. Prinsippskisse alternativ 2B.

• Alternativ 2C er en løsning som bygger på alternativ 2B, der man fører de nye forbindelsene fra ny Bøylestad KS til Bjorendal TS, i stedet for direkte til Eyde KS. Bjorendal TS ligger ca. 400 meter fra tomten til Morrow Batteries. I løpet av en 10- til 20-årsperiode kan denne stasjonen få behov for en delvis fornyelse. Gjennom å ta deler av denne fornyelsen nå kunne man bygd et nytt 132 kV

koblingsanlegg ved dagens stasjon og forsynt Morrow sitt koblingsanlegg (Eyde KS) med to nye 132 kV-forbindelser. En utfordring med fornyelse av Bjorendal TS nå er at flere av 60 kV-linjene som går ut fra Bjorendal TS planlegges oppgradert til 132 kV i løpet av en 10-årsperiode. Ved å bygge om

(21)

2022-02-04 | Side 21 av 33 (fornye) Bjorendal TS uten å samkjøre dette med ombygging av 60 kV-linjene vil man måtte bygge en mer «kompleks» stasjon enn nødvendig.

Den samfunnsøkonomiske teknisk/økonomiske analysen av alternativene beskrevet i utredningen fra 2020 er oppsummert i Tabell 3-1. Denne viser estimerte investeringskostnader samt kapitaliserte taps- og drifts- og vedlikeholdskostnader vist for de forskjellige alternativene.

Anleggsløsningene i de forskjellige alternativene er alle designet for å tilfredsstille N-1 kriteriet for forsyning av Morrow Batteries. Dvs. at alle løsningene vil kunne håndtere en feil på en enkel komponent i

kraftsystemet uten at kraftforsyningen til Morrow Batteries påvirkes. Basert på denne forutsetningen er forventet avbruddskostnad mellom alternativene i teorien lik og er derfor ikke kostnadsberegnet.

Tabell 3-1. Oppsummering investeringskostnad, tapskostnader og drift- og vedlikeholdskostnader for de forskjellige alternativene for systemløsning.

Prissatte virkninger (MNOK) Alt. 2A Alt. 2B Alt. 2C Alt.1 Alt. 3 Investeringskostnader Referanse-

verdi -73 -166 -213 -203

Drift og vedlikehold Referanse-

verdi 0 0 -38 -36

Endringer i tapskostander Referanse-

verdi 0 0 59 20

Sum Referanse-

verdi -73 -166 -192 -219

Merknad. I dette prosjektet er 0-alternnativet å ikke tilknytte Morrow Batteries. Oppsummeringen har derfor ikke et reelt 0-alternativ å sammenstille alternativer med. Det er da i stedet valgt å sette alternativ 2A som en referanseverdi siden dette alternativet ble vurdert å gi de laveste investeringskostnadene.

Oppsummeringen i Tabell 3-1 viser at alternativ 2A totalt sett gir det rimeligste alternativ for å tilknytte Morrow Batteries i Eyde Energipark.

Etter at Morrow Batteries besluttet å bygge batterifabrikken i Arendal er det søkt flere større forbrukskunder som har søkt om tilknytning til det regionale distribusjonsnettet og forsyning fra Arendal TS (Statnett). AEN og Statnett er pr. desember 2021 i dialog for å avklare nærmere hvor mye nettkapasiteten vil øke med planlagte nettiltak for tilknytning av Morrow Batteries. Foreløpige analyseresultater viser at nettkapasiteten vil øke i størrelsesorden 100 MW, ut over effektbehovet til Morrow Batteries. Ved å velge alternativ 2A vil man ikke kunne legge til rette for en tilknytning ut over Morrow Batteries sitt effektbehov.

For å kunne utnytte denne tilgjengelige nettkapasiteten, ut over effektbehovet til Morrow Batteries, må alternativ 2B eller 2C realiseres. Ved å velge alternativ 2A måtte man også ha, som tidligere beskrevet, foretatt reinvesteringer i Monehagen KS om få år. Dette vurderes som krevende ut ifra tilgjengelige arealer rundt dagens stasjon.

De utførte systemanalysene konkluderer derfor med at en løsning som er svært lik 2B er den

samfunnsøkonomisk mest rasjonelle løsningen. Dette innebærer en samlokalisering av 132 kV-nettet i ny Bøylestad KS samt to nye 132 kV-ledninger ned til et nytt Eyde koblingsanlegg inne på tomten til Morrow Batteries.

3.3 Teknisk/økonomisk vurdering (samfunnsøkonomisk analyse)

Etablering av ny Eyde KS vurderes å ha en investeringskostnad på ca. 210 million NOK.

(22)

4 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

Tiltaket er underlagt kravene i Forskrift om konsekvensutredninger. NVE har utarbeidet en veileder med temaer som skal omhandles i disse konsekvensutredningene, der det ikke foreligger et fastsatt

utredningsprogram. Temaene som omhandles i dette kapittelet skal gjenspeile krav satt av NVE i Veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg (Nr. 2/2020), kapittel 5.6.

I forbindelse med konsesjonssøknad for ny 132 kV Bøylestad-Eyde, og omlegging av eksisterende Monehagen-Bjorendal, ble det utarbeidet en egen miljørapport som omhandler temaene friluftsliv og

rekreasjon, landskap, kulturminner, naturmangfold og andre naturressurser. For utfyllende detaljer henvises det til Miljørapport 132 kV-Bøylestad-Eyde (desember 2021). Miljørapporten er utarbeidet av Norconsult på oppdrag fra AEN. Relevant informasjon fra denne rapporten er benyttet i følgende kapitler, og evt. supplert med innhenting av offentlig tilgjengelig informasjon og nærmere faglig vurdering.

Vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn preges av anleggets beliggenhet. Etter planlagt utbygging blir batterifabrikken på ca. 940 daa (se illustrasjon i Figur 4-1). Som beskrevet i kap.2, etableres Eyde KS inn på Eyde Energipark. Arealet til Eyde Energipark har blitt opparbeidet av Arendal kommune, og det er få miljøverdier som berøres av de omsøkte tiltakene. I tillegg, ligger Eyde Energipark tett inn til ny Longum-krysset som ble opparbeidet i forbindelse med ny E18. Det er et betydelig samferdselsanlegg i området vest/nord for Eyde KS.

Figur 4-1. Illustrasjon over planlagt utbygging av alle trinn i batterifabrikken. Stasjonstomt ligger nederst til høyre i illustrasjonen.

(23)

2022-02-04 | Side 23 av 33

4.1 Arealbruk

Berørt og båndlagt areal

For luftledningene vil de direkte arealbeslagene være knyttet til et begrenset arealbeslag for hvert mastepunkt. Luftledningen vil også medføre et indirekte arealbeslag i form av klausulert areal under ledningen. Ved omlegging og etablering av nye 132 kV-ledninger, vil det båndlegges et ryddebelte på ca.

30m (se Figur 4-2). Ved riving av eksisterende ledninger, vil det klausulerte arealet frigis.

Figur 4-2. Kraftledningen vil medføre et rydde- og byggeforbudsbelte på ca. 30 m.

I klausuleringsbeltet vil det bl.a. være begrensinger for oppføring av nye bygg og skogsdrift.

Klausuleringsbeltet er likevel ikke til hinder for jordbruksdrift, beitebruk eller ferdsel. Enkelte bygninger kan oppføres, forutsatt at avstandskravene i forskrift om elektriske forsyningsanlegg overholdes.

Omlegging av 132 kV fra Bjorendal inn til ny Eyde KS vil ikke føre til en nevneverdig endring i klausulert areal. For stasjonsanlegg vil opparbeidet areal være på ca. 1,1 da og består i dag av grovplanert areal innenfor Eyde Energipark.

Offentlige og private planer

Tiltaksområdet ligger i Arendal kommune og er dekket av kommuneplanens arealdel for perioden 2019-2029 2029. Stasjonstomt og omsøkte ledningstiltak ligger innenfor regulert næringsareal (Eyde Energipark). En svært kort ledningsstrekning sør for Fv409 berører LNF-område.

De omsøkte tiltakene berører en reguleringsplan i Arendal kommune. Eyde energipark (ref.42032020-17) er under utarbeidelse og planforslag ble sendt til Arendal kommune juni 2021. Eyde KS og deler av omlagt 132 kV Monehagen-Bjorendal vil ligger innenfor areal som foreslås regulert til industriformål. De omsøkte tiltakene vurderes ikke å komme i konflikt med pågående arbeid med reguleringsplanen, tvert imot er de omsøkte tiltakene en sentral del av den planlagte industriutbygging i området.

BYGGEFORBUDSBELTET = RYDDEFORBUDSBELTET = CA. 60M

(24)

4.2 Bebyggelse og bomiljø

Avstander og visuelle virkninger for bebyggelse

Det er ingen faste eller fritidsbolig i nærhet til de omsøkte tiltakene. Eyde KS ligger inn i Eyde Energipark om området preges av / vil preges av industriutbygging og samferdselsanlegg.

Elektromagnetisk felt

Elektromagnetiske felt oppstår når det går strøm gjennom en ledning. Størrelsen på magnetfeltet er avhengig av strømstyrken gjennom ledningen eller anlegget, avstanden til anlegget og hvordan flere magnetfeltkilder virker sammen.

Det ligger ingen boliger/fritidsboliger i en slik avstand at elektromagnetiske felt vil utgjøre en vesentlig risiko.

Det er følgelig ikke foretatt magnetfeltberegninger for de omsøkte tiltakene.

Støy

Større kraftledninger og transformatorstasjoner medfører en viss form for støy, men for kraftledninger er det normalt bare 300 kV og 420 kV ledninger som produserer hørbar støy (Miljødirektoratet T-1442/2016). Det er dermed ikke ventet hørbar støy fra de omsøkte kraftledningene. Bøylestad KS vil ikke inneholde

transformatorer og dermed vil det ikke være vesentlige støykilder fra stasjonsanlegget.

Anleggsarbeidene vil medføre noe støy. På grunn av beliggenhet er det ingen sårbare resipienter for støy under anleggsarbeid.

4.3 Infrastruktur

De omsøkte tiltakene krysser Fv409 og Fv3497 (Kristian Birkelands trasé). AEN vil søke om nødvendig kryssingstillatelse i samråd med veieieren. I forbindelse med anleggsarbeid, vil AEN avklare behov for tiltak og nødvendige tillatelser.

De omsøkte tiltakene kommer ikke i konflikt med andre ledninger, vann eller avløp.

4.4 Friluftsliv og rekreasjon

Stasjonstomten inngår i Eyde Energipark. Verdien for friluftsliv vurderes som uten betydning. Det er en utfartsparkering vest for stasjonstomt som ble opparbeidet i forbindelse med ny E18, og skogareal vest for Longum-krysset er et viktig område for friluftsliv. De omsøkte tiltakene vil ikke komme i konflikt med disse områdene, og konsekvensen for friluftsliv vurderes som ubetydelig.

4.5 Landskap og visuelle virkninger

Stasjonstomten inngår i Eyde Energipark. Vest og nordvest for stasjonstomt er Longum-kryss som ble etablert i forbindelse med ny E18. Landskapet i området preges, og vil preges er industriutbygging og samferdselsinfrastruktur, og verdien vurderes som uten betydning. Evt. visuelle virkninger knyttet til koblingsstasjonen vurderes å være ubetydelig. Konsekvensen for landskap vurderes som ubetydelig.

(25)

2022-02-04 | Side 25 av 33

4.6 Kulturminner

Stasjonstomten inngår i Eyde Energipark. De omsøkte tiltakene berører ingen kjente kulturminner. Kun en kort ledningsstrekning krysser over grunn som ikke har vært bearbeidet i forbindelse med utbygging av ny E18 og tilhørende veinettet, eller i forbindelse med opparbeidelse av Eyde Energipark. Verdien for

kulturminner vurderes som uten betydning.

AEN har vært i dialog med Agder fylkeskommune vedrørende utførelse av kulturminneregistrering i

forbindelse med prosjektet. Evt. funn av nye kulturminner vil vurderes i dialog med Agder fylkeskommune, og omtales nærmere i MTA-planen.

Konsekvensen for kulturminner vurderes som ubetydelig.

4.7 Naturmangfold

Stasjonstomten inngår i Eyde Energipark. Verdien for naturmangfold vurderes som uten betydning.

Ledningsomlegging vil berøre et svært begrenset skogsareal som ligger tett inn til det nye veinettet. De omsøkte tiltakene vurderes ikke å berøre verdifull natur. Konsekvensen for naturmangfold vurderes som ubetydelig.

4.8 Jordbruk

De omsøkte tiltakene berører ikke jordbruksarealer. Konsekvensen for jordbruk vurderes som ubetydelig.

4.9 Skogbruk

De omsøkte tiltakene berører ikke nevneverdige skogsarealer. Tiltakene kommer heller ikke i konflikt med skogsdrift i området.

4.10 Jaktressurser

De omsøkte tiltakene berører ikke jaktressurser i området. Konsekvensen for jaktressurser vurderes som ubetydelig.

4.11 Vassdrag og vannressursloven

De omsøkte tiltakene krysser ikke vann eller vassdrag, heller ikke kommer i nærhet til kantsonen.

4.12 Samfunnsinteresser

I anleggsfasen vil det bli behov for å kjøpe inn tjenester fra entreprenørfirma og materialer til ledningen og stasjonsanlegget. Erfaringsvis er entreprenørfirma fra hele landet aktuelle for utføring av arbeidene, inkludert aktuelle entreprenørfirma regionalt. I anleggsfasen vil entreprenør benytte seg av lokale tjenester og innkjøp i forbindelse med overnatting, bespisning etc.

I driftsfasen vil anlegget hovedsakelig bli driftet av AEN. Behov for drift og vedlikehold av anlegget vil bidra til å sikre arbeidsplasser lokalt hos netteier, eller gjennom innleie av montør-ressurser.

Tiltakets sysselsettingseffekt lokalt vurderes derfor som begrenset. I anleggsfasen vil det være en økt etterspørsel etter lokale varer og tjenester, men dette vurderes ikke å ha nevneverdig betydning for den lokale økonomien.

Når ledningene er bygd vil de være gjenstand for eiendomsskatt (næringseiendom, kraftanlegg/-nett) i henhold til kommunens skatteregler. Eiendomsskatt inngår ikke kommunens inntektsutjevning slik at

(26)

kommunen sitter igjen med hele inntekten. Den forventede investeringskostnaden i dette tiltaket er ikke stort nok til at dette forventes å ha nevneverdig betydning på den kommunale økonomien.

4.13 Luftfart og kommunikasjonssystemer

De omsøkte tiltakene vil ikke komme i konflikt med luftfart eller kommunikasjonssystemer. De omsøkte tiltakene planlegges i et område allerede påvirket av nettanlegg og hvor det vil være omfattende

industriutbygging de neste årene. De omsøkte tiltakene vurderes å ha en ubetydelig konsekvens for luftfart og kommunikasjonssystemer.

Det er ingen merkepliktige spenn på de omsøkte strekningene.

4.14 Forurensing, klima og miljømessig sårbarhet

Forurensning

De omsøkte tiltakene berører ingen kjente områder med forurenset grunn (Miljødirektoratet,

grunnforurensning). Det er heller ikke kjent om tidligere aktiviteter i tiltaksområdet som kan utgjøre en vesentlig fare for grunnforurensning.

Tiltakets sannsynlighet for å føre til forurensning til grunn eller vann/vassdrag er i stor grad knyttet opp mot anleggsfasen. Så lenge en entreprenør ikke er valgt vet man ikke hvordan anleggsperioden vil bli

gjennomført. Da er det ikke praktisk mulig å gi en konkret vurdering av sannsynlighet, risiko og konsekvens.

Basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter er de vanligst prosjektrisikoene listet opp i Tabell 4-1.

Tabell 4-1. Mulige kilder til forurensning til grunn og vann/vassdrag, med forslag til tiltak.

Mulig hendelse Tiltak Tidspunkt

Lagring og fylling av drivstoff

AEN vil sørge for at det stilles krav til håndtering og lagring av dieselprodukter. Dette kan innebefatte krav til drivstofftanker (eks.

dobbeltbunnede tanker), minimum avstand til sårbare resipienter ol.

Det er utarbeidet gode bransjestandarder for dette, eksempelvis;

«Byggenæringens Landsforening/Norsk

Petroleumsinstitutt/Maskinentreprenørenes Forbund, 2013».

Kontrakt/MTA-plan

Oljeholdig utslipp fra kjøretøy

Mindre utilsiktede utslipp fra anleggsmaskiner kan erfaringsmessig skje i alle større anleggsprosjekter (eks. slangebrudd på hydraulisk utstyr). AEN vil stille krav til entreprenøren om å ha gode rutiner for vedlikehold og tilsyn av maskinpark for å avdekke feil før det inntreffer. Videre vil det stilles krav til gode beredskapsprosedyrer og -utstyr.

Kontrakt/MTA-plan

Betongarbeider Restbetong og betongsøl er å anse som forurensede masser og det vil stilles krav til at disse håndteres på en forsvarlig måte.

Kontrakt/MTA-plan Avrenning til vann og

vassdrag Det er en risiko for avrenning fra stasjonstomt under grunnarbeid.

Risikoen for avrenning fra mastepunkt er i utgangspunktet begrenset.

Anleggstransport i terrenget kan bidra til avrenning gjennom

erosjonsskader som danner nye vannveier. AEN vil ha fokus på dette og stiller konkrete krav til entreprenør i forhold til forebyggende tiltak.

Kontrakt/MTA-plan

Forurensning av drikkevannskilder

AEN vil kartlegge kjente private drikkevannskilder og stille krav til entreprenør slik at disse ikke blir negativt påvirket i anleggsfasen.

Kontrakt/MTA-plan Avfall i naturen AEN vil stille krav til kontinuerlig oppsamling av avfall, både på

riggplass og ute i terrenget, for å hindre vindspredning ut i terrenget.

Rutiner for sortering er regulert gjennom avfallsforskriften.

Kontrakt/MTA-plan

(27)

2022-02-04 | Side 27 av 33 Klimagassutslipp

Bygging og drift av nettoverføringsanlegg fører til direkte og indirekte utslipp av klimagasser fra materialer, produkter, anleggsarbeider og transport. Samtidig har nettoverføringsanlegg en sentral rolle i et bærekraftig samfunn. Nettoverføringsanlegg legger til rette for overføring av fornybar elektrisitet, elektrifisering av samfunn og erstatning av ikke fornybare energikilder.

I byggefasen vil det komme direkte og indirekte utslipp av klimagasser, typiske kilder inkluderer:

• Produksjon, transport og bruk av konstruksjonsmaterialer og elektriske anlegg, f.eks. kompositt, stål, betong, line mm.

• Transport og bruk av maskiner i forbindelse med anleggsarbeid, f.eks. helikopter, gravemaskin, lastebil mm. Dette inkluderer aktiviteter som skogrydding, grunnarbeid og massetransport, bygging av master, strekking av line og bygging av stasjonsanlegget.

• Opparbeidelse av arealer med avtaking av vegetasjon og vektsjord i forbindelse med

stasjonstomten. Permanent terrenginngrep knyttet til ledningsbygging som fører til klimagassutslipp forventes å være svært beskjedent.

Det forventes begrenset klimagassutslipp i driftsfasen, hovedsakelig knyttet til utslipp fra transport og materialer brukt til tilsyn og vedlikehold. Stasjonsanlegget vil ikke inneholde SF6 gass eller andre miljøfarlig gasse.

Det foreligger muligheter til å redusere klimagassutslipp i de ulike fasene.

• I detaljprosjektering vil man kunne se på optimalisering av anlegget for å redusere materialbruk og utslipp fra anleggsarbeid. Det å legge til rette for effektivt anleggsarbeid kan bidra til redusert utslipp fra anleggsmaskiner.

• I anskaffelsesprosessen vil det også være mulig å iverksette tiltak for å redusere klimagassutslipp.

Tiltak som maksimumsgrenser for utslipp fra ulike materialer, krav til anleggsgjennomføring og økt bevissthet rundt utslipp kan også bidra til at det samlede utslippet reduseres.

(28)

5 Sikkerhet og beredskap

5.1 Naturfare

De omsøkte tiltakene berøres ikke av registrerte aktsomhetsområder for jord-flomskred, snøskred, steinsprang eller flom. Koblingsstasjonen skal bygges på et allerede opparbeidet næringsareal.

5.2 Trefall

Det er svært begrenset vegetasjon rundt de omsøkte tiltakene. Det planlegges en ryddegate hvor man rydder ca. 10 meter ut til siden for ytterste faseline. Ryddegaten vurderes tilstrekkelig til å sikre mot trefall, men det vil i forbindelse med skogrydding bli gjort vurderinger om det er behov for ytterlig hogst utenfor ryddegate, f.eks. i sidebratt terreng.

Det er ingen skog rundt stasjonsanlegget.

5.3 Beredskap i driftsfase

Stasjonen og ledningsomlegging ligger i et område med svært god adkomst fra eksisterende veinettet for drift og vedlikehold, samt i tilfelle beredskapssituasjon eller utfall.

Adkomst til portene inn til bryteranlegget vil måtte foregå på interne veier som skal bygges for batterifabrikken. AEN vil inngå avtale med batterifabrikken for å sikre adkomstsrettigheter ved større vedlikehold eller beredskapssituasjoner. Porten inn til batterifabrikken vil være betjent hele døgnet.

(29)

2022-02-04 | Side 29 av 33

6 Forholdet til grunneiere og rettighetshavere

6.1 Erstatningsprinsipper

Erstatninger for rettigheter til ledningen vil bli utbetalt som en engangserstatning, og skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommer påføres ved utbygging. I ledningstraséen beholder grunneier eiendomsretten, men det erverves rett til å bygge, drive/vedlikeholde og oppgradere ledningen.

Det vil også bli ervervet rettighet til å kjøre langs traseen i en bredde på ca. 50 meter til hver side for ledningen. AEN erverver (kjøper) eiendommen til koblingsstasjonen, men vil bare erverve rettigheter til adkomst fra offentlig vei og inn til ledninger og stasjonen.

AEN har allerede innledet forhandlinger om kjøp med eier av stasjonstomta. For å kunne påbegynne skogrydding for ledningsarbeidene og starte forberedende arbeid, så snart anleggskonsesjonen foreligger, planlegger AEN å inngå avtaler om tiltredelse med alle grunn- og rettighetshavere som omfattes av denne søknaden. Avtalen innebærer at AEN gis tillatelse til uhindret adgang over eiendommen inn til

ledningstraséen, og langs denne før endelig erstatning er forhandlet ferdig eller dette er fastsatt i skjønn.

AEN gis også tillatelse til å benytte eksisterende veier over eiendommen og til å anlegge nye veier dersom dette er nødvendig. Ved anlegg av nye veier skal trasevalget avgjøres etter samråd med grunneieren.En avtale om tiltredelse er med andre ord en arbeidstillatelsesavtale som innebærer at AEN kan ta i bruk arealene, men at erstatningen fastsettes senere ved avtale eller skjønn. Ved å inngå avtale om tiltredelse vil det gi partene mer tid til minnelige forhandlinger, som kan gi et bedre resultat for begge parter. En avtale om tiltredelse skal være en fordelaktig løsning for både grunneier og AEN.

Avtale om kjøp av stasjonstomta vil bli inngått etter at konsesjon er gitt. Kommer man ikke til enighet vil AEN begjære rettslig skjønn. Skjønnsretten vil fastsette erstatningen etter gjeldende ekspropriasjonsrettslige regler. AEN vil alltid prøve å oppnå enighet med grunneierne og unngå skjønn.

6.2 Berørte grunneiere

Det er utarbeidet liste med berørte grunneiere/eiendommer for de konsesjonssøkte tiltakene på bakgrunn av offentlige databaser (matrikkel). En liste over berørte eiendommer (g.nr/b.nr) ligger ved denne søknaden, Vedlegg 4. Oversikten omfatter eiendommene som blir direkte berørt og for øvrige eiendommer ut til ca. 75 meter fra ledningens senterlinje og ca. 100 meter ut fra kartfestet senterlinje til terrengtraséer i utmark.

Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler. Vi ber om at eventuelle feil og mangler i grunneierlistene meldes til AEN. For kontaktopplysninger, se kap.1.1. AEN vil ta initiativ til å oppnå minnelige avtaler med alle berørte parter. Søknaden vil bli annonsert i lokalaviser og lagt ut til offentlig høring på NVE sine

hjemmesider.

6.3 Om rettigheter til dekning av teknisk og juridisk bistand

AEN vil ta initiativ til å oppnå minnelige avtaler med alle berørte grunn- og rettighetshavere. Dersom det ikke oppnås enighet om erstatningen, vil AEN begjære skjønn og la skjønnsretten avgjøre erstatningsspørsmålet.

De som har partsstatus i en eventuell skjønnssak, vil ha rett til å få dekket nødvendige utgifter for å ivareta sine interesser i saken iht. til oreigningsloven § 15. Hva som er nødvendige utgifter vil bli vurdert ut fra ekspropriasjonssakens art, vanskelighetsgrad og omfang. Rimelige utgifter til juridisk og teknisk bistand vil normalt bli akseptert. Partene bør benytte samme juridiske og tekniske bistand dersom interessene er likeartede og ikke står i strid i henhold til skjønnsprosesslovens § 54. Vi ber om at grunn- og rettighetshavere som ønsker slik bistand, å ta kontakt med AEN før teknisk eller juridisk bistand engasjeres.

(30)

6.4 Tillatelse til adkomst

I detaljplanleggingen av et energiprosjekt gir oreigningsloven § 4 rett til adkomst for "mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep". AEN vil, i tråd med loven, varsle grunneiere og rettighetshavere før slik aktivitet igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler,

ekspropriasjonsvedtak og tillatelse til forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til adkomst til ledningstraseene og til stasjonstomten.

Der eksisterende rettigheter ikke er dekkende, vil tillatelse til bruk av private veier søkes oppnådd gjennom forhandlinger med eierne, noe som allerede er igangsatt. Dersom minnelige avtaler ikke oppnås har AEN, for å sikre fremdriften i prosjektet, søkt om rett til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse både til å bygge

ledningen og for transportrettigheter knyttet til denne byggingen,

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 første ledd bokstav e, gir AEN tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av ledningsanlegg. Det er derfor ikke nødvendig med andre tillatelser til motorferdsel enn grunneiers samtykke.

(31)

2022-02-04 | Side 31 av 33

7 Andre vurderte løsninger

I forbindelse med planleggingsarbeid, er det vurdert alternative løsninger for både ny Bøylestad KS og ledningsomlegging. Vurderte løsninger beskrives nærmere i følgende avsnitt.

7.1 Utvidelse av Bjorendal TS

Bjorendal transformatorstasjon er i dag en blanding av 60/132 kV og 22 kV anlegg. Stasjonen er fra 1990 med kun A-skinne. En utvidelse av denne stasjonen ville medført en vesentlig og kompleks ombygging av eksisterende stasjon under drift. Dette ville ført til store utfordringer med forsyningssikkerhet til omliggende stasjoner. I tillegg, etter ny Nasjonal veileder for funksjonskrav i kraftsystemet, ville hele stasjonen måtte bygges om for å tilfredsstille dagens krav.

En utvidelse av Bjorendal TS vil også ha gitt utfordringer knyttet til linjeføring. De to nye 132 kV ledningene fra Bøylestad KS vil ha måtte krysser fylkesveien og føres inn til Bjorendal TS, før seks kabler vil ha måtte føres tilbake til batterifabrikken. Utvidelse av Bjorendal TS ble dermed ikke vurdert nærmere.

7.2 Luft- vs gassisolert anlegg

I en tidlig-fase, gjorde AEN en vurdering på om Eyde koblingsstasjon skulle bygges som luft- eller gassisolert anlegg (AIS eller GIS). Grunnet begrenset tilgjengelig areal på tomten til batterifabrikken, ble det vurdert at et luftisolert anlegg vil ikke være realiserbart. Et gassisolert anlegg ble vurdert som det eneste aktuelle

alternativet.

7.3 Transformering

Det ble også vurdert om stasjonen skulle etableres som en transformatorstasjon eller kun koblingsstasjon.

Både AEN og Morrow Batteries har ønske om at transformatorene skal tilhøre Morrow Batteries. Eyde stasjon ble dermed vurdert videre som en koblingsstasjon.

7.4 Stasjonsplassering

Plassering av Eyde KS har vært tett knyttet til utbyggingsplanene til batterifabrikken, og det har vært diskusjoner med Morrow batteries for å finne en optimal plassering både for utbygging av batterifabrikken samt innføring av luftledningene til stasjonen. Det er ikke vurdert andre stasjonsplasseringer ettersom arealet hvor Eyde KS planlegger ble vurdert som mest hensiktsmessig for alle interessenter.

(32)

8 Referanser

1. NVE, 2020. Veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg, rapport nr. 2/2020 2. Norconsult, 2021. Miljørapport 132 kV Bøylestad-Eyde

3. Konsesjonssøknad nye 132 kV Bøylestad-Eyde

(https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=8696&type=A-1) 4. Arendal kommune, Kommuneplanens arealdel 2019-2029.

https://www.arendal.kommune.no/politikk-og-organisasjon/kommuneplan-planer-og- styringsdokumenter/kommuneplan-2020-2030/

5. Agder Energi Nett, 2020. Tilknytning av Morrow Batteries – Eyde Energipark Arendal (alternative nettløsninger for tilknytning av Morrow Batteries i Eyde Energipark, Arendal kommune. Unntatt offentlighet

6. Regional kraftsystemutreding for Agder 2020-2039. https://www.aenett.no/virksomhet/publikasjoner- utredninger/utredninger/kraftsystemutredninger/

7. Forenklet konseptutredning for økt transformatorkapasitet i Arendal (Statnett) Unntatt offentlighet 8. Enlinjeskjema Unntatt offentlighet. Inneholder sensitiv informasjon. Må krypteres og

ettersendes dersom ønskelig.

(33)

2022-02-04 | Side 33 av 33

9 Vedlegg

Vedlegg 1 Søknadskart (1:1.150)

Vedlegg 2 Fasadetegninger kontrollbygg Vedlegg 3 Berørte eiendommer

Vedlegg 3.1 Grunneierliste (unntatt offentlighet)

Vedlegg 4 Melding om sikring av konsesjonspliktige anlegg (unntatt offentlighet)