Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua
0301 OSLO
Deres ref.:
Vår ref.: 12441681 Dato: 05.03.2020
Søknad om anleggskonsesjon for ny transformatorstasjon på Blomøy og 132 kV nettilknytning
1. Sammendrag
BKK Nett AS (heretter BKK Nett) legger med dette frem søknad om anleggskonsesjon for bygging av ny transformatorstasjon med nettilknytning på Blomøy i Øygarden kommune. Det søkes om bygging av en 132/22 kV transformatorstasjon med ytelse 2 x 31,5 MVA og nettilknytning via to nye ca. 150 m lange 132 kV kabelforbindelser.
Bygging av ny transformatorstasjon er et nødvendig tiltak av hensyn til forbruksvekst og
forsyningssikkerhet i nordre del av Øygarden kommune. I industriområdet på Blomøy er det forventet store lastøkninger som vil overskride dagens transformeringskapasitet. Flere industrikunder har meldt inn et økende effektbehov. Blomøy forsynes per dags dato fra Kollsnes. Med bakgrunn i forventet lastøkning, manglende traforedundans og begrensede reserver i 22 kV nettet, ønsker BKK Nett å bygge en ny 132 kV/22 kV transformatorstasjon på Blomøy for å kunne betjene det økende
effektbehovet samt å øke forsyningssikkerheten i området. Tiltaket er omtalt i kapittel 5.2.12 i Regional Kraftsystemutredning for BKK-området og indre Hardanger 2018-2038.
2. Presentasjon av søkeren Konsesjonssøker: BKK Nett AS
Postboks 7050 5020 Bergen Organisasjonsnummer: 976 944 801
Kontaktperson: Benedicte Follestad Ingebrigtsen Telefon 91 70 71 40
E-post benedicte.follestad.ingebrigtsen@bkk.no
BKK AS ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og 11 omlandskommuner. BKK eies nå av Statkraft (49,9 %) og 17 kommuner på Vestlandet.
Nettvirksomheten drives av BKK Nett AS, som er et heleid datterselskap av BKK AS. BKK Nett AS er Norges nest største distributør av elektrisk energi og en av landets største regionalnetteiere.
Det er BKK Nett AS som står som søker og som skal eie og drive det omsøkte anlegget.
3. Søknader og formelle forhold
3.1 Søknad om konsesjon for bygging og drift
BKK Nett søker i henhold til energiloven av 29.06.1990 § 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:
• 2 stk. 132/22 kV transformator med ytelse 31,5 MVA og tilhørende bryterfelt.
• Ca. 2 x 150 meter 132 kV luftledning fra ny GIS til oppdelingspunkt på 132 kV Kollsnes - Merkesvik.
Anlegget er lokalisert i Øygarden kommune, på gnr. 42 bnr. 18. Situasjonsplan som viser lokaliseringen av det omsøkte tiltaket følger som vedlegg nr. 1. Planområdet er vist på figur 1 nedenfor.
Figur 1. Planområdet er ringet inn.
3.2 Andre nødvendige tillatelser og rettigheter Plan – og bygningsloven
Plan og bygningsloven § 1-3 fastslår at loven ikke gjelder for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energiloven § 3-1 tredje ledd, med unntak av kapittel 2 om kartgrunnlag og stedfestet informasjon og kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak og planer etter annet lovverk.
Plan- og bygningsloven § 14 stiller krav til konsekvensutredning for store kraftledningsprosjekter. For ledninger med spenning 132 kV og høyere, og med lengde over 20 km, kreves det melding og konsekvensutredning.
Det omsøkte tiltaket utløser ikke meldeplikt.
I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (FOR-2017-06-21-854), skal alle tiltak etter
energiloven konsekvensutredes. I dette ligger det at tiltakets konsekvenser for allmenne interesser og miljø skal være tilstrekkelig opplyst. Disse punktene er beskrevet i søknaden.
Undersøkelser etter lov om kulturminner
BKK Nett har gjort søk i Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner, og det ble ikke funnet registrerte kulturminner i det omhandlede området. BKK Nett må som tiltakshaver utvise aktsomhet og
straks melde fra til fylkeskommunen dersom det ved gjennomføring av tiltaket skulle forekomme funn av automatiske fredede kulturminner, jf. kulturminneloven § 8.
Eventuelt behov for registreringer ved riggområder/mellomlager vil bli avklart med
kulturminnemyndighetene, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 8 og 9 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av automatisk fredede kulturminner kan gjøre det nødvendig med justeringer av anlegget, eventuelt at det må søkes om dispensasjon etter kulturminneloven.
Vegloven
Tiltaksområdet ligger delvis innenfor reguleringsplan for jordkabel 300 kV. Det er ikke fastsatt
byggegrense i reguleringsplanen. Avstandsbestemmelsen i vegloven § 29, annet ledd kommer derfor til anvendelse. Det planlagte tiltaket vil komme innenfor byggegrensen på 50 meter. BKK Nett har søkt Statens Vegvesen om dispensasjon etter vegloven § 29, annet ledd for oppføring av
transformatorstasjon nærmere fylkesvei enn angitt byggegrense på 50 meter.
BKK Nett har også søkt Statens Vegvesen om etablering av avkjørsel fra fv.561, Blomøyvegen, jf.
vegloven § 40. Søknadene er til behandling hos Statens Vegvesen.
3.3 Fremdriftsplan
NVE vil sende søknaden på offentlig høring. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om det er nødvendig å be om tilleggsutredninger før det fattes vedtak. NVE vil vurdere om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig.
Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen antas som i tabellen under.
2.kvartal 2020
3.kvartal 2020
4. kvartal 2020
1.kvartal 2021
3.kvartal 2022 Søknad til NVE
NVE høring NVE vedtak
Evt.klagevedtak OED Oppstart bygging Idriftsetting anlegg
Tabell 1. Estimert fremdriftsplan for Blomøy transformatorstasjon.
4. Utførte forarbeider
4.1 Kontakt med offentlige myndigheter
BKK Nett har vært i kontakt med Statens Vegvesen vedørende etablering av permanent avkjørsel fra fv. 561 til transformatorstasjon, samt bygging innenfor avstandskrav på 50 meter til vei. Søknadene er til behandling hos Statens Vegvesen.
BKK Nett har lagt fram planene i møte med Øygarden kommune.
4.2 Kontakt med grunneiere
BKK Nett har vært i dialog med grunneier av gnr. 42 bnr. 18. BKK Nett og grunneier har signert minnelig avtale for erverv av nødvendig areal til transformatorstasjonen (ca. 5820 m²).
4.3 Beskrivelse av vurderte, men ikke omsøkte transformatorplasseringer
Det var opprinnelig planlagt å etablere stasjon på vestsiden av veien, nord for muffehus. Etter negativ tilbakemelding fra Statnett er det valgt å se på østsiden av Blomøyvegen i stedet.
Det har også vært vurdert 22kV-tiltak, men kostnader på slike tiltak overstiger kostnader til ny transformatorstasjon og vil ikke gi tilsvarende reservekapasitet.
BKK Nett vurderer omsøkt plassering som best av hensyn til grunnforhold og nærhet til eksisterende infrastruktur.
4.4 Alternative løsninger som er vurdert, men valgt bort
Det er gjort en rekke vurderinger rundt hvordan forsyningssituasjonen i området kan løses. De alternativer som er vurdert for å sikre forsyningssituasjonen i ovennevnte område er:
1. Etablering av ny 132 kV transformatorstasjon på Blomøy 2. Beholde Kollsnes T4 og etablere en transformator på Blomøy 3. 22kV forsterkning
Alternativ 1 (omsøkt løsning)
Ny Blomøy transformatorstasjon (2 transformatorer og plass til ytterligere 1) samt avhende Kollsnes T4 (høy driftskostnad). For øvrig kobles eksisterende distribusjonsnett inn i stasjonen.
Alternativ 1 (omsøkt løsning).
Nytt bygg inkl. tomt 20 mill. kr.
GIS-anlegg og transformatorer (6 felt + 2 trafo) 40 mill. kr.
22 kV anlegg 7 mill. kr.
Diverse bla. administrasjon 5 mill. kr.
22 kV kabling mot eksisterende nett 1 mill. kr.
Kabling av 132 kV linje 2 mill. kr.
Alternativ 1 totalkostnad 75 mill. kr.
Alternativ 2
Beholde Kollsnes T4 (fornyes om 10 år), bygge Blomøy med kun 1 transformator med plass til ytterligere 1 stk. For øvrig kobles eksisterende distribusjonsnett inn i stasjonen.
Alternativ 2.
Nytt bygg inkl. tomt 20 mill. kr.
GIS-anlegg og transformatorer (5 felt + 1 trafo) 30 mill. kr.
22 kV anlegg 7 mill. kr.
Diverse bla. administrasjon 5 mill. kr.
22 kV kabling mot eksisterende nett 1 mill. kr.
Kabling av 132 kV linje 2 mill. kr.
Alternativ 2 totalkostnad 65 mill. kr.
Alternativ 3
Dette alternativet innebærer 22kV forsterkning fra Sture/Kartveit mot Kollsnes. BKK Nett eier kapasitet på dagens 132kV kabel frem til Sture, men ikke kapasitet over transformator. Det forutsettes derfor bruk av eksisterende sjøkabel fra Kartveit, og å videreføre forbindelsen gjennom nye 22 kV-linjer til Naturgassparken. Løsningen er ikke vurdert i detalj, da det anses som svært krevende med hensyn til tillatelser, samt at løsningen er kostbar. I tillegg vurderes løsningen kun som en utsettelse av ny transformering på Blomøy med inntil 10 år.
Sammenligning av løsninger
Løsningen som har de laveste levetids-kostnadene basert på investeringer, drift/vedlikehold, nettap og avbruddskostnader («minimum fire») anbefales. I tillegg til sammenligning av levetidskostnader er det også gjort vurderinger knyttet til gjennomførbarhet, HMS og vurdert hvilken løsning som vil være den beste for samfunnet. En oppsummering av vurderingene er gitt i tabellen nedenfor.
Alt. Nåverdi
levetidskostnad
Gjennomførbarhet HMS Samfunnsmessig
verdi 1 67,4 mill. kr. Stor grad av
standardisering og rammeavtaler. Har nylig bygget flere
tilsvarende stasjoner.
Vurderes uproblematisk
både ved etablering og drift.
Bedring av opplevd forsyningssikkerhet.
2 68,7 mill. kr. Stor grad av standardisering og rammeavtaler. Har nylig bygget flere
tilsvarende stasjoner.
Vurderes uproblematisk
både ved etablering og drift.
Bedring av opplevd forsyningssikkerhet.
3 88,2 mill. kr. Motstand mot luftledninger i tettbygde strøk kan
medføre krav om kabling. Innebærer
usikkerhet.
Kjent med bygging og drift av luftledninger.
Arbeidsoperasjoner i terreng både i prosjektfase og drift innebærer høyere risiko for
personskade.
Etablering av mye ny luftledning ref.
NVE sin kablingsstrategi.
Må forvente motstand mot luftledninger i turområder og tettbygde strøk.
Vurdering av alternativene løsninger
Basert på sammenligning av vurderte alternativer har BKK Nett vurdert at alternativ 1, etablering av Blomøy transformatorstasjon, er det beste for å løse dagens utfordringer. Gjennomføring av dette alternativet innebærer bedret forsyningssikkerhet, det løser utfordringer med leveringskvalitet og er den beste løsningen med hensyn til HMS og gir også størst samfunnsmessig verdi. Alternativ 1 er også best med hensyn til minimering av levetidskostnader.
Alternativ 2 vurderes som det alternativet som kommer nærmest alternativ 1. Alternativ 2 innebærer imidlertid økte driftskostnader pga. teknisk løsning og fordi ekstra 22 kV linjer/koblingsanlegg må beholdes. Videre må en fortsatt ha tilgang til begrenset område hos Gasnor. Alder/status på transformator og koblingsanlegg betyr at en uansett må vurdere fornying inn i analyseperioden.
Alternativ 3 er vanskelig å gjennomføre uten etablering av flere 22 kV-forbindelser. Basert på erfaring rundt etablering av strømforsyning til Kollsnes er etablering av linjer i Øygarden krevende. Dersom det kreves at nye 22 kV-forbindelser må fremføres som kabelanlegg innebærer det at kostnadene i dette alternativet øker ytterligere.
Valg av omsøkt løsning
Basert på nåværende forbruksutvikling og forsyningssituasjon bør det etter BKK Netts vurdering iverksettes tiltak for å øke kapasiteten til områdene rundt Kollsnes. Etter sammenligning av mulige alternative løsninger fremstår det som mest hensiktsmessig at det bygges ny transformatorstasjon i Blomøy. Denne løsningen har lavest levetidskostnader og vurderes til å ha et lavt konfliktnivå.
5. Om Blomøy transformatorstasjon
5.1 Begrunnelse for bygging av ny transformatorstasjon
Områdene rundt Kollsnes har hatt en økende forbruksutvikling over en lang periode grunnet betydelig vekst i både næring og boligbebyggelse. Forsyningen av området er i dag sikret via en transformator som er plassert inne på begrenset område hos Kollsnes/Gasnor og som er tilknyttet Equinors 132 kV samleskinne.
Reserveforsyning er i all hovedsak sikret fra Kartveit transformatorstasjon, men begrensninger i 22 kV- nettet innebærer en kapasitetsutfordring dersom Kogenanlegget til BKK Produksjon AS faller ut eller må re-startes. Det er ikke ønskelig å gjøre tiltak her som ikke også vil gi økt reserve.
Maksbelastningen i 2013 var ca. 22 MW, mens den vinteren 2018/19 var ca. 20 MW. Ved utfall av transformator er det i underkant av 12 MW tilgjengelig reserve i underliggende nett fra
nabostasjonene, mens gasskraftverk vil kunne gi ytterligere ca. 7 MW (riktignok begrenset mulighet om det må re-startes).
Det er nå utviklet nye planer for kompresjon av CO for transport i rør for lagring i gamle reservoar.
Antydet effektbehov er i første omgang estimert til ca. 10 MW i 2021 og prosjektet utvikles i denne fasen i regi av Equinor.
Det er nå ny aktivitet i Naturgassparken som ligger rett ved CCB Blomøy. Kundehenvendelser på 3-4 MW er foreløpig satt på vent til stasjonsutbygging er avklart. Tilsvarende er det henvendelse på ca. 10 MW startbehov for ny CO pumpestasjon. Ytterligere kunder med 6-25 MW er i tidlig fase for kobling mot CO pumpestasjon.
Det er også andre kunder inne på Naturgassparken med behov for økt kapasitet (2 MW). Denne forbruksveksten har det ikke vært driftsmessig forsvarlig å imøtekomme grunnet manglende kapasitet i området. På kort sikt imøtekommes kraftbehovet ved å gi tilknytning med utkoblingsklausul.
Basert på offentlige og private planer for nærings- og boligutvikling forventes det at forbruksveksten i denne delen av forsyningsområdet fortsatt vil øke ytterligere. Både pågående og planlagt utbygging vil gi nye utfordringer for både kapasitet og leveringskvalitet. På bakgrunn av dette er det igangsatt arbeid med sikte på økt kapasitet frem til området.
Omsøkt tiltak er vurdert i sammenheng med fremtidig utvikling i kommunen og for å sikre en mest mulig samfunnsmessig rasjonell løsning. Etter BKK Netts vurdering vil bygging av ny Blomøy transformatorstasjon tilfredsstille den forventede lastøkningen, samtidig som løsningen er praktisk gjennomførbar de nærmeste årene.
Nærmere begrunnelse for valg av bygging av ny Blomøy transformatorstasjon er gitt i punkt 4.3 og 4.4.
6. Beskrivelse av BKK Netts omsøkte anlegg 6.1 Plassering av transformatorstasjon
Blomøy er en øy i Øygarden kommune. Blomøy transformatorstasjon er planlagt like sør for Trondalsvatnet, på østsiden av fylkesvei 561 (Blomøyvegen), på gnr. 42 bnr. 18. Per dags dato benyttes ikke det aktuelle nødvendige arealet til transformatorstasjonen av grunneier. Se bilde av stasjonstomten under (hvor fremtidig transformatorstasjon er egnet inn), samt situasjonsplan i vedlegg 1.
Bilde 1. Stasjonstomten sett fra Blomøyvegen. Fremtidig transformatorstasjon tegnet inn på høyre side av veien.
6.2 Løsninger for nettilknytning. Kabeltilknytning til 132 kV Kollsnes-Merkesvik
BKK Nett har søkt om kabeltilknytning av Blomøy transformatorstasjon og stasjonen skal kobles til dagens 132 kV ledning Kollsnes-Merkesvik med 132 kV kabel opp i nye endemaster. Bakgrunnen for dette er at stasjonen planlegges med GIS koblingsanlegg. Man får minst visuelt uttrykk med kabling fra mast og ned til bygning. Nødvendig 22 kV infrastruktur befinner seg i nærheten av
stasjonsplassering, slik at det er relativt lett å koble stasjonen inn på 22 kV nettet.
6.3 Teknisk beskrivelse av transformatorstasjonen
Blomøy transformatorstasjon vil bestå av en kompakt løsning med GIS anlegg samt 2 stk.
transformatorer plassert i transformatorceller og 22 kV anlegg.
Blomøy transformatorstasjon kobles inn på eksisterende 132 kV Merkesvik-Kollsnes. Alt utstyr plasseres i en plassbygget bygning (tilsvarende BKK Nett sin stasjon på Liland i Bergen). Her plasseres 132 kV GIS anlegg, 2 stk. 132/22 kV transformator, 22 kV koblingsanlegg (med dobbel samleskinne), samt tilhørende apparat- og kontrollanlegg. Se enlinjeskjema, vedlegg 7, og situasjonsplan, vedlegg 1.
Ny stasjonsbygning utformes i tråd med relevante krav i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 17). Stasjonstransformator plasseres i egen standard prefabrikkert nettstasjon utenfor stasjonsbygget.
For fasadetegning av stasjonsbygget, se vedlegg 2.
Stasjonsområdet vil bli inngjerdet. Adkomst til transformatorstasjonen er via avkjørsel fra fv. 561 (Blomøyvegen). Samme vei benyttes i anleggsfasen.
6.4 Investeringskostnader
Investeringskostnadene er sum av prosjektering, anskaffelse, bygging og idriftsettelse. Det må påregnes en usikkerhet på +/- 25 % (ref. 2019-tall).
Alternativ transformatorstasjon Kostnad (MNOK)
Nytt bygg inkl. tomt 20,0
GIS-anlegg og transformatorer (6 felt + 2 trafo)
40,0
22 kV anlegg 7,0
Diverse bla. administrasjon 5,0
22kV kabling mot eksisterende nett 1,0
Kabling av 132 kV linje 2,0
Totalt 75,0
6.5 Tekniske data
Spesifikasjon transformatorstasjon
Nominell spenning 132 kV/22 kV
Nominell ytelse 31,5 MVA
Arealbruk hele stasjonen Ca. 5820 m²
Spesifikasjon kabel
Kabeltype 1200 mm² Al, 1-leder kabel
Nominell spenning 132 kV
Overføringskapasitet 770 A ved 0 grader, 730 A ved 20 grader
Lengde Ca. 150 m x 2 (totalt 300 m)
6.5. Utforming av transformatorstasjonen
Transformatorstasjonens fasade/skall er av betong. Transformatorstasjonen vil ha en grunnflate på ca.
630 m². Lengden på stasjonen vil være ca. 33 meter, bredden ca. 16 meter og høyden ca. 9 meter.
Stasjonen vil være så å si identisk med BKK Nett sin transformatorstasjon på Liland i Bergen. For å spare kostander planlegges det å benytte samme tegninger for Blomøy transformatorstasjon som for Liland transformatorstasjon.
7. Sikkerhet og beredskap Risiko for naturgitte skader mv.
BKK Nett vurderer faren for naturgitte skader på anlegget som liten. Stasjonen er planlagt i et relativt flatt område som ikke er utsatt for ras eller flom.
Beredskap
Faren for naturgitt eller menneskeskapt skade på anlegget vurderes til å være liten. BKK Nett har beredskapsmateriell tilpasset valgt kabeltype. Styrende for beredskapsplanleggingen er
beredskapsforskriften og veileder til denne. Forskriftens krav vil bli ivaretatt. I henhold til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) vil Blomøy
transformatorstasjon klassifiseres i klasse 2.
8. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 8.1 Arealbruk
Det vil være nødvendig å erverve ca. 5820 m² for tiltaket. BKK Nett har avtale med grunneier for kjøp av areal til transformatorstasjonen. Behovet for å etablere og benytte areal til riggområder er
begrenset til anleggsperioden. Det er ikke behov for noe særlige riggområder i forbindelse med det omsøkte tiltaket.
8.2 Kommunale planer og gjeldende reguleringsplaner
I kommuneplanens arealdel (areal id 1370000) er tiltaksområdet dels satt av til næringsvirksomhet (lilla), dels satt av til LNFR-areal (grønt). Det er også klausulert et belte for høyspenningsanlegg som går over tiltaksområdet (rød markering).
Utsnitt av kommuneplanens arealdel.
Deler av tiltaksområdet er omfattet av gjeldende reguleringsplan for høyspenningsanlegg, 300 kV jordkabel, plan id 19970001. Området som omfattes av reguleringsplanen er markert i grønt på kartet under. Tiltaksområdet er som nevnt over båndlagt til høyspenningsanlegg, samt avsatt til fare- og sikringssone.
Bildet viser gjeldende reguleringsplan i området. Tiltaksområde ligger på høyre side av veien, vis a vis eksisterende avkjørsel.
8.3 Plante- og dyreliv, naturvernområder, inngrepsfrie områder, naturressurser
BKK Nett har gjort søk i Naturbase.no (www.miljoverndirektoratet.no). Det er ikke gjort funn eller observasjoner og tiltaket forventes ikke å gi negative virkninger for naturmangfoldet.
8.4 Bebyggelse og bomiljø Bebyggelse og bomiljø
Det ligger ingen bolighus i nærheten av det planlagte anlegget.
Visuelle virkninger
Tiltakets beliggenhet er nøye vurdert. Valgt beliggenhet er hensiktsmessig på grunn av eksisterende infrastruktur. Det er også tatt hensyn til at BKK Nett i minst mulig grad ønsker å gjøre
uforholdsmessige inngrep i omkringliggende omgivelser.
Elektromagnetiske felt og helse
Gjeldende forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg er nedfelt i St. prp. nr. 66 (2005-2006). Når det gjelder utredninger av eksponering av elektromagnetiske felt uttaler regjeringen blant annet følgende:
«På utredningssiden bør en ved alle planer om nye bygg, da særlig boliger, skoler og barnehager, ved ledninger og ledninger ved bygg:
• kartlegge eksponeringssituasjonen i bygg som ved gjennomsnittlig strømbelastning over året kan få f elt ov er 0, 4 µ T og der me d omf a nget av k onf lik t s i t uas j oner ».
Når det gjelder eventuelle tiltak, uttaler regjeringen blant annet følgende:
«Mag net f elt niv å et s om t i ls i er ut r ed nin ger ( 0, 4 µ T ) bet y r at en bø r v ur der e t il t ak , m en d et t e må ik k e tolkes som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfelt».
Når det gjelder mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt, viser BKK Nett til temaartikkelen
«Strøm og helseeffekter» (http://www.nrpa.no/temaartikler/90595/stroem-og-helseeffekter) på sidene til Statens strålevern.
Det er ingen holdepunkter for at det planlagte tiltaket har negative helseeffekter.
Støy
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn for støykrav fra anleggsarbeidene. Det vil måtte påregnes noe støy fra anleggstrafikk, riggområder og strekninger der anleggsarbeidene pågår i dagen. Rutiner for varsling av naboer i henhold til Støyretningslinjene (T- 1442/2012) vil bli fulgt.
BKK Nett vil ved bestilling av transformator stille krav til maksimal støy. Det kreves at transformatoren skal avgi maksimalt 52 dB, målt i henhold til IEC 60076 – 10.
Landskap
Transformatorstasjonen vil være synlig fra fv. 561 (Blomøyvegen).
Setninger
I området hvor omsøkt kabelgrøft skal etableres er det i hovedsak skog og bart berg med moderate mengder organiske løsmasser over, samt lav vegetasjon bestående av lyng, busker og kratt.
Før anleggsstart vil bygningsmasse og installasjoner innenfor influensområdet kartlegges for å avdekke potensielle problemområder med tanke på setninger og det vil eventuelt bli utført kontrollmålinger for å kunne avdekke setninger som et resultat av anleggsarbeidene.
Friluftsliv og rekreasjon
Tiltaket antas ikke å ha negative virkninger for friluftsliv og rekreasjon.
Samfunnsinteresser
Omsøkt tiltak vil møte et stadig voksende forbruk i Øygarden kommune, både av profesjonelle aktører og private forbrukere.
Sysselsettingseffekter og behov for tjenester i anleggs og driftsfasen
Legging av nye kabler er oppgaver som fordrer bruk av firma og personell som er kvalifisert for slike typer oppdrag. Lokalt i Øygarden kommune kan det i anleggsperioden bli en viss effekt av
servicetjenester som overnatting, matservering, leie av lager mv.
Sikkerhet mot flom og skred
Plassering av stasjon ligger ikke i aktsomhets-/fareområde for skred (http://skredatlas.nve.no/).
Stasjonstomten ligger heller ikke i flomutsatt område (http://www.nve.no/no/Flom-og- skred/Farekartlegging/Flomsonekart/).
Luftfart og kommunikasjonssystemer Tiltaket vil ikke ha innvirkning på luftfart.
9 Miljø, transport og anleggsplan (MTA)
NVE vil sette som vilkår i konsesjonen at det skal utarbeides en miljø- transport- og anleggsplan (MTA). MTA-planen er en detaljplan som skal sikre at areal- og miljøkrav blir ivaretatt ved bygging og drift av anlegget. Planen er en presisering av konsesjonskrav, krav fra blant annet miljølovverk og byggherrens interne miljøkrav omsatt til målbare og etterprøvbare krav. Planen beskriver også hvilke hensyn som skal tas av utbygger for at skader og ulemper for ytre miljø i størst grad begrenses. MTA- planen skal godkjennes av NVE før byggearbeidene starter.
9.1 Miljøhensyn
Miljøansvaret skal være tydelig definert og plassert i alle faser av prosjektet. Byggherren, BKK Nett, har det overordnede ansvaret for at miljøhensyn ivaretas. I tillegg er det viktig at prosjekterende (som står for detaljplanlegging og utarbeiding av teknisk anbudsgrunnlag) også innarbeider miljøhensyn i planer og kontrakter.
Under utbygging er det vesentlig at entreprenøren følger opp alle miljøkrav på en effektiv måte. Både BKK Nett som byggherre og NVEs miljøtilsyn vil følge opp at entreprenøren etterlever dette.
9.2 Videre oppfølging i prosjekteringsfasen
I konsesjonsbehandlingen og høring av konsesjonssøknad, kan det komme innspill fra berørte interesser som vil kunne innebære ytterligere oppfølgingstiltak. Ved utarbeidelse av MTA-plan, vil hovedvekt legges på mål og krav knyttet til anleggsgjennomføringen.
10 Avbøtende tiltak
BKK Nett har ikke forslag til avbøtende tiltak. I høringsrunden kan det komme innspill som aktualiserer avbøtende tiltak.
11 Offentlige og private tiltak
BKK Nett kjenner ikke til offentlige eller private tiltak som er nødvendige for at det planlagte tiltaket kan gjennomføres.
12 Innvirkning på private interesser/erstatningsprinsipper
Erstatning utbetales som en engangserstatning og skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres ved utbygging.
BKK Nett vil erverve full eiendomsrett til grunn til tomt til transformatorstasjonen.
I forkant eller i løpet av anleggsperioden blir det satt fram et tilbud til grunneier om erstatning for eventuelle tap og ulemper som det nye tiltaket innebærer. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst og eventuelle erstatninger utbetales i henhold til avtale. Dersom saken ikke fører fram, går saken til rettslig skjønn.
Med vennlig hilsen BKK NETT AS
___________________ ____________________
Ketil Tømmernes Gunnar Berge
Konstituert adm. direktør Divisjonssjef
Vedlegg
1. Situasjonsplan, datert 28.10.2019
2. Fasadetegning stasjonsbygg, datert 07.11.2019
3. Visualisering av planlagt transformatorstasjon (6 bilder).
4. Plan stasjon og linje, datert 27.02.2020.
5. Linjetrase, datert 10.03.1997
6. Byggtegning med mål og grunnflate (Liland transformatorstasjon), 04.11.2016/27.02.2020 7. Enlinjeskjema (unntatt offentlighet), datert 13.11.2019.
8. Melding om sikring av konsesjonspliktige anlegg (unntatt offentlighet), datert 27.02.2020
