10. januar 1952 Nr. 2

• l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .,Fiskets Gang" tillatt.

38. årg.

B~rgen, ~orsdag

10. januar 1952 Nr. 2

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor . . . Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14:850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 5. januar.

Værforholdene i uken som endte 5. januar var urolig og mer og mindre generende for fisket i alle distrikter langs kysten. Det er blitt tatt en del småsild og det synes å være gode utsikter for dette fiske især i Troms og på Helgeland. Det fiskes forøvrig også i Trøn- delag og i Sogn. Fisket i Finnmark har i uken for det meste foregått i bakken og deltakelsen var liten. For bankbåtene har det meget vært vendereise, men fisket i den korte tiden driften varte ble lovende.

Dette gjelder både Hjelmsøybanken og Nygrunden samt Senja. Sei- fisket med garn i Vesterålen var forholdsvis bra. Med seien følger det nå også endel torsk. Torskefisket med ruser er ikke kommet ordentlig igang ennå, men det har vært endel omsetning av levende småpale (sei). Fra Møre og Romsdal meldes det om delvis godt snurrevadfiske og at vinterseien er ankommet. Langs kysten sør- over foregikk . det et mindre fiske.

Fet sild- og småsildfisket:

Fra H1wr:stad fremholdes det at utsiktene for silde- fisket i Nord-Nor,ge er :gode. Hittil er deltcv~elsen

lirten, nemH1g for Fin111111a:rik og Troms ca.

20

bruk og H.wrst.ad-omn1det

10

bruk. Ukefangslten ,i l.andsd.el.e111 utgjØr

27 850

hl, hvor arv ~i F1irrmmark

600

hl, som ble .fi:SJk!et .på Ber~gsÆjor:d. I T1roms var ukefangsten

16 450

hl, hvorav på Nordreisa

800,

Kåfjord

5050,

Storfjord

6000,

UlsÆjord

1200,

Kalfjord

300,

Malan- gen

400,

Salangen

300,

GrwiJangen

300,

Kwsfjord

2000

og K!vefjord

100

hl, son1 alt er levert til ~sild­

ol}e. I Nordland var ukefan~sten

10 800

hl, derav

1600

hl på Eidsfjo:rd og

9200

hl på HeLgeland. På Hdgeland foregikk fisk.et på Skaga- og Nordvikfjord

og fangsten besitod overveiende av mus~s~a, 1Som ble lev:ert til hermetikk.

I T:rØndelcvg foregi.l<ik litt fiske på Gulos·e111 1i Ork-

ang~er n1ed .opptwk av

1919

hl mussa til hermetikk og

140

hl :s1ild til frys'il11g for lagn.

sør

'for Stad tforegi'l~k det IDUSiSafiske i Sogn med opptak på næ11mere

2000

hl til hermetikk

Fisket

i

Finnmark:

Det opply.s·es at bare

135

båtter 1med

575

mann del- tok .i fisktet i rsiste uke. ~D~ette foregikk for det mesrte i bal{lken - bankfang,s:tene begynte fØrsrt:

å

koo.nn1e inn over helgen. Uikefa:ngst'el'l utgjorde

443

toil1n,

9

Nr. 2, 10. januar 1952

hvorav 312 ttonn rtor.sk, 112 tonn hyse,

7

1tonil1 sei,

5

t₀₁nn ibros.m·e, 4,2 tonn kv1eite, 2, l torrn flyndre og 1 tonn uer.

Tro1ns:

Det nl<elcles a.t uværet har hi11vclret fisk·et og drevet fiskekutrterne inn eNer .kor1t brukstid, men !fangstene har væ1~t g~ode og utsikt.ene 'Ser lov1ende ut. D.et er 'blitt tatt fangster på 30-35 000 kg både 1på Hjelms- Øybanken og Ny.grunden. FangiSrtene bes1tocl av

70

pst.

ttor.sk, 30 pst. hys·e. Det .s1er bra ut for torskdis:l(}et .utfor Senja, men vænfonho1dene har hem1m-et driften.

To,·skefængstene etrt:.er l

;'2

dØgns drift har vært

gj.en-

non1'sn,LttEg 8000 kg.

..S'cigarnfisket

·i

Vesterålen:

Andenes m·elder om fangster på tol11'etter:s ,ga•rn den

7.

januar ,på 500--4800-1600 kg, nven svakere re- sultater f.Ø:r hel·gen. I .lag n1ed s·eien fåes det nå en del tons:k i 1ga~r:nene. I uken ble det ilandbr.akt 21 tonn 1torsk, 196 tonn sei, 1,4 tonn hros111ve, 0,6 tonn lange og 0,6 tonn hyse samt 230 hl lever og

37

hl rogn.

Levendefisk:

T'Or,sk<efiskelt med ruser er !ik.I(}e ko1111111<et ordentlig i .sving, deri1111ot er det tilgnng på ·en del 111otfanget småsei (pale) både fra Sm_øla og Ålesuncl:s-on1rådet.

l c&en ·ble TroncLhein1 tilfØrt 4000 k1g Lev. torsk, 6000 kg Lev. sn1ås·ei og Bergen ij;ilf.Ørlt

15 000

kg lev. småsei.

Iviøre og Ron1sdal:

Det meLdes om n1eget ·ruskevær, .n1en in111in1dlom godt snun<eva:dfisll<ie og lovende ·seifiske med sn.Øre 1ned .opptil 1100 ~s;ty.kl()er pr. ,båt. Uket1ngsten ut- .gjorde 161 tonn, hvorav 45 tonn t'Ors:k,

53

to1t1n :sei

(:stor,seien fra Å1esunc1sdisJtrilci,et

7,8

kg pr. ·stk), 2,5 tonn lyr, 39 to111n hys·e, 4,2 1tonn ;kveite,

11

tonn pi•gig.hå saaDt litrt: skalldyr.

Sog1~ og Fjordane:

Etter lengre tids landligge kon1 pig1ghåf.isket i ga_,ng igj-e111, og de1t ble ,tatt 218 tonn .av denne .fiskes·m·1t samt dessuten 0;6 monn torsk, 5 ¹tonn lange, 8 .tonlll bro:Sil1Te, 2 tonn hys.e ~og 0,4 tonn kveite - tils. 234 tonn.

l-1 ordaland:

Det v·aJr sn1ått 1111ed fisket gunnet uvær. I 1i1klhet n1ed på M_ør.e ble dert ta,tt en del viLnJt·ersei 1på ·snØ1·e.

-U:kd.angste111 ble ca.

5

tonn, hvo·rav oa.

2

.tonn ·,snØre- sei ng 2 1tonn \torsk.

10

Rogaland:

UkefangSiten oppgis :til 25 000 k~g lyr, 1Se1, torsk og hyse, nres:t lyr 'og ,sei.

Skagerakkysten:

Det nreldes om meg.en værhin:dring og .fangst av 20 tonn lyr og l O ·tonn annen fisk, .mest if:orsk.

Skalldyr:

Skagera.l<1kysten hadde i uken ca. 6000 kg kokte og 3000 kg ,rå rel<:er, Rogaland henholdsvis 2000 og 1000 kg og MØre og Romsdal tilsam·men 2000 kg. Pri,sen på raker .oppgis f1ra Rogaland til kr. 4,42 pr. kg. Det var sn1åt1t med humn1'er i uken, således for Rog1aland bar'e 800 l()g- pris kr. 8,50-og for MØre og Roms- dal 200 kg.

Forsøksdriving etter storsild:

Det har også etter nyttår vært drevet tors.Øksfiske etter Sitorsikl, ,men det ·er ~kke noe so.m tyder på at fiskelt er nær fores,tående.

-Topp-produktet for tilvirkingen

Leveres i skipslaster over hele Norge

JOHANNES ØSTEN SJØ & CO. Afs HAUGESUND

Noregs Sildesalslag

Salgssentral for Stor- og Vårsildfiskerne Kontorer:

f\f\LESUND, BERGEN, Hf\UGESUND OG EGERSUND

Telefon Bergenr Direktør 15 635. Kontorsjef 16 995 Telegramadresse ,.Samhald"

Afs Sildefiskernes Exportlag, Bergen

Sild-eksporf

Skiber fra Aalesund, Florø, Bergen, Haugesund og Egersund

o

Alest1nd

Etablert 1920

Isfabrikk. Kjølelager. Spesielle kjøle- lagre for klippfisk. Sild- og fiskfryseri.

Eksport av frossen sild, fisk og kvalbiff.

Telegramadr. : Frostprodu:kt Telefon 3144 Betjening døgnet rundt

Ut-

landet.

Islands eksport av iset fisk.

Som ventet falt markedsprisen for iset fisk betraktelig i Storbritannia mot slutten av november el. å., hvilket skyldes den store på'gang av britiske og tyske trålere. Ganske uven- tet tok prisene seg imidlertid opp igjen etter, noen dager:;

forlØp; og avisene melder i disse dager om meget gun~tige

salg som hver dag foretas av islandske trålere i Storbri- tannia.

Denne uventede endring av mark.eclssituasj onen har dog ikke hatt noen innvirkning på planene om å la islandske trålere i noen tid drive fangst for det hjemlige marked.

:~Althyclublaclid« melder således den 8. desember at 19 trå- lere nå er engasjert i fangstvirksomhet _for islandske fryse- rier og fisketilvirknings-fabrikker. ·

IfØlge en avismelding foretok islandske trålere i novem- ber i år i alt 39 salgsturer til ^utlandt~t -

35

av disse turer gikk til Storbritannia ^og fire til V est-Ty6klancl. Turene inn- brakte tilsammen 375 712 pund sterling, eller 17,1 millioner islandske kroner.

Dette er elet hØyeste salgsresulta:t som er oppnådd i noen måned i inneværende år. Den nest be5~te salgs måned i inne- værende · år var februar, ela O.et ble solgt for , tilsamme~1

357 737 pund sterling, eller 16,3 millioner islandske kroner.

_1 -

Salget av. islandsk frossenfisk.

I et intervju .som direktØr Jon Gunnar son i Islandske Fryseri em Salgssentral nylig ga til » Mor.gunblaclicl« omtalte han utfØrlig spØrsmålet om Øking av eksporten av islandsk frossenfisk til de Forente Stater.

Direlqty)ren nevnte innledningsvis at elet fØr 1945 ble ekspor.tert ubetydelige kvanta frossenfisk fra Island til de Foretite Stater. I elet nevnte år begynte Islandske Fryseriers Salgssentral imidlertid å arbeide systematisk 1'necl å Øke eksporten med elet resultat at de Forente Stater i de senere år er blitt Islands stØrste avtaker av denne vare. Han opp- lyste i denne forbindelse at frossenfisk-eksporten til ^ch~

Forente Stater i .året 1950 utgjorde .35,2 millioner kroner og art· den i inneværende år antakelig ville belØpe seg til 80 mil-- lioner kroner.

DirektØren kom deretter inn på elet omstridte spØrsmål om salgsmåten. Han opplyste at salget nå finner sted på

Nr. 21 10. januar 1952 den måten· at Salgssentralen sender fisken til et datter firma i New Y ork. Dette firma (»The Colchvater Seaforcl Cor- poration<<) selger mest mulig av fisken direkte fra skipet mens dette ligger ved kaien. Som regel er det imidlertid forbundet med store vanskeligheter å selge på denne måte.

Fisken må ela istedet sendes videre til fryserier rundt om i landet, hvorfra den blir solgt gjennom age111ter i de stØrste byer. Omkostningene ved frakt og lagring blir lagt til pri- sen. Denne salgsmåte blir, ifØlge driektØi·en, benyttet· av andre land, nemlig Canada og Norge. Også Islands Koo- perative Landsforening er nå begynt å selge frossenfisk til de Forente Stater på den nevnte måte.

Hva spØrsmålet om innpakningen angår opply.ste direk- tØren at Islandske Fryseriers Salgssentral, nå er begynt ^:1 pakke fisken i flotte omslag, hvor elet islandske firmas .navn tr trykt på en iØynefallende måte sammen med opplysning om at det dreier seg om islandsk vare. Han opplyste i clemic forbindelse at de fleste stØrre importØrer Ønsker å ha ^fisk~n pakket i sine egne omslag, hvor deres firmanavn ·er tryl(Jt.

l mportr1rene vil derved· kunne selge fisken til en fast pris f.elv om det kanskje dreier seg

om

mindreverdig vare som er innk:jØpt billig. Riktignok er importØrene pliktig til ^å

<Lngi på innpakningen hvilket land varen stammer fra. Dette legger forbrukerne imidlertid sjelden merke til. Det blir derfor nepp.e anledning <til å opparbeide noe .~pesielt mar- ked for islandsk fisk hvis denne pakning:småten sl<:al benyt- t~s; Dertil kommer at den pris man oppnår ved salg av fisken i importØrenes omslag som regel er atskillig lavere enn den pris som kan oppnåes ved salg på det frie marked.

DirektØren pekte i denne forbindelse med beklagelse på at det nylig var blitt sendt et parti hyse fra Island til de Forente

Sta~er, pakket i importØrenes omslag, til tross for at elet er

~:tor etterspØrsel ett~r dette fiskeslag i islandsk pakning~

Han uttalte at elet burde forbys islandske eksportØrer :l eksportere fisk på . denne måte så lenge det fremdeles kan gjØres på den måte som hittil har vært praktisert.

I et .senere nummer av »lVIorgunblaclid<< blir de ovenfor gjengitte uttalelser av direktØr Gunnarson om salgs-^og pak- ningsmåten for frossenfisk til cle Forente Stater imØ1tegått i en lengre artikkel av forretningsmann Garclar Gislason.

Herr Gi6lason henholder seg til de synspunkter han gjorde gjeldende i elet intervju med »lVIorgunbladicl«, som ble om- talt i legasjonens ovennevnte brev. Han hevder at Canada, f. eks., som oftest· selger frossenfisken til de Forente Stater i importØrenes innpakning, og til stadighet har store meng- der fisk lagret hjemme inntil alt er solgt. I slutten av okto-- ber d. å. hadde dette land således liggende på laget frossen_;

fisk for .50 millioner pund sterling. Også Norge har, ifØlge herr Gi.slason, 1til dels eksportert frossenfisk på denne må.ten.

I anledning av herr Gunnarsons anfØrsel om at islandsk fisk ikke kan vinne· noe renomme på markedet hvis cle11. sel- ges i importØrenes ·Omslag hevder herr Gislason at hvis denne fisk er god i seg selv, vil det uten tvil ble reklamert for den som islandsk fisk, idet en god vare ikke kan holdes anonym.

Ny sildoljefabrikk i Esbjerg.

IfØlge »Vest jysk Fiskerilticlende« for 24. desember skal elet store sildefiske ved Esbjerg i de senere år gjort bygging av ennå en silclolj efabrikk nØdvendig.

Blant byens fiskere er elet stor interesse fm byggingen, som formodentlig vil bli foretatt gjennom opprettelse av' et aksjeselskap.

Nr. 2, 10. januar 1952

Ilandbrakt fisk til Andenes tiden l. januar-.24 sjon med dens behov for kontinuerlige forsyninger er avhell-

desember 1951. gig av moderne fiskefartØystyper. Fiskerne omstiller seg med

l

Anvendelse

Fiskesort

l

^Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk.,,. • • • • • l ' 1253 351 514 388

Sei • • l l • • • • • • • • • • 2 401 924 804 673

Lange .. , , . , .... }

Blålange ... 146 75 29 42

Brosme ... , ... 74 25 12 37

Hyse

...

^{39 35}

-

⁴

Kveite ... 76 76

- -

Svartkveite ... 110 109 1

-

Uer ... 431 425 6 -

Steinbit ..

...

^{18 18}

- -

Pigghå .... ' ...

-

^-

- -

Annen fisk ... 16 12 2 2

I alt 4 564 .2 050 1368 .1146 Leverkvantum 5016 hl, hvorav damptran 2701 hl, rogn- kvantum 814 hl, hvorav 469 hl iset.

Det har vært avholdt et mØte .om saken og 25 fiskeskip- pere og direktØr Claus SØrensen p.åtenker å reise fabrikken ved 4. Bas.sin i Esbjerg. :Maskinene skal kjØpes i Norge og fabrikken får en kapasitet på 150 •tonn pr. dØgn. Prosjektet ansLås å ville koste kr, 900 000~

Kanadierne får ikke eksportere småsild hermetikk til Belgia under navn sardiner.

I .en notis i »Commercial Fisherman« for november må- ned gjØres de kanadiske hermetikkfabrikanter oppmerksom på, at den småsild som i Kanada vanligvis benevnes sardiner ikke kan eksporteres til Belgia under dette navn.

Benevnelsen må på en eller annen måte inneholde ordet

»sild<<. Bruken av benevnelsen sardiner begrenses til kun å gjelde fisk av »clupea alosa«-familien.

Fisk av annet slag som selges under navnet sardiner blir beslaglagt og belgiske grossister og detalj ister som er inn- blandet i saken får store mulkter.

Kanadisk firma setter igang "saltfisktråler".

Desemberutgaven av »Canadian Fisherman« opplyser at den seneste tilfØyelse til den kanadiske trålerflåte - den tidligere i Hull hjemmehØrende tråler »Sit. Matthew - som er den stØr.ste tråler på den kanadiske atlanterhavskyst og disponeres av firmaet Zwicker & Co., Lunenburg N S. skal gjØre dobbelttj enes.te. Om vinteren skal fartØyet drive fersk- fiskproduksjon og om sommeren og hØsten drive saltfisk- produksjon på fjernere felter og under langvarige .turer.

Det er mulig at dette forsØk kommer til å revolusjonere den

kanad~ske saltfisknæring. Mange av gamlekarene i fisket ser skriften på veggen i dette forsØk og finner at deres elskede skonnerter og doryer fremtidig kommer til å spille en hurtig avtakende rolle. Skonnerter bygges de~t riktignok fremdeles, men antallet av nybygninger er færre enn antallet av nyanskaffede små.>trålere og trålere. I det kommersielle fiske er »Blueno.se«s tidsalder tilbakelagt. Mekanisk drivkraft har er,stattet de svulmende seil, og takten i nåtidens produk-

12

tidsalderen og selv om deres erverv fremdele.s krever en .stor grad av fysisk innsats både sØker de etter og benytter ~Seg

av hedre fangstmetoder.

fiskestenger av alluminium.

I Briitish Columbia foregår det som kjent et betydnings- fullt kommersielt dorgefiske etter laks. I henhold til desem- berutgayen av »Canadian Fisherman« benyttes det i almin- llelighet stenger skåret av furutrre til dette fiske. En av båtene i dorgeflåten fo.rsØkte seg imidlertid i hØst med sten- ger av alluminiumsrØr, som viste seg meget sterke, lette og lettvinte å behandle samtidig som ovenbordsvekten i disse relativt mindre fartØyer bite sterkt redusert.

Ny småtråler til Prince Edward Island.

På Kanadas htlanterhavskyst har interessen for bygging av småtr.ålere lenge vært omfattende og ,stØttes av myndig- hetene gjennom en låneordning. I desemberutgav.en av

»Canadian Fisherman« berettes det om provinsen Prince Edward Islands nyeste .ervervelse på området. Det er et fartØy, som er tegnet av en Boston-eksp.er,t i treskipskon- struksj on og bygget i No va Scotia. FartØyets lengde er knapt 60 fot og dets depl<l!sement ca. 54 tonn. Dieselmotoren er britisk av fabrikatet Gardner og på 114 hk med 900 omdreininger pr. minutt. Bunkerskapasiteten utgjØr 1000 gallons (a 4,554 liter). Maskinens forbruk er 4 galons pr.

time. FartØyet er utstyrt med radiotelefoni, Bendix ekko- lodd og en »Yankee 35« trål. I fiskerommet .er det plass til 60 000 pund iset fisk og fartØyet trenger ikke mer enn 5 manns besetning. Maskinen kan manØvreres fra broen.

Ny sildepris i British Columbia.

Etter at en pris- og lØnnstvist er blitt bilagt har snurpe- flåten i British Columbia på om lag 150 fartØyer med 800 manns besetning tatt fat}t med fisket. Prisen på silden er blitt Øket med l dollar pr. tonn til

$

8,40, hvilket vil gi den enkelte fisker, .som arbeider på andelsbasis, 11 cents mer pr. ,tonn enn han hadde fØr. (Canadian Fisherman- desem- ber 1951).

Kanadiske fiskefirmaer med lang tradisjon.

Etter at Nyfundland 1trådte inn i det kanadiske statsfor- bund må de to kanadiske firmaer Rabin, Jon es & Whitman i Halifax og Zwicker & Co. Ltd. i Luenburg N. S. dele æren av å vær:e nasjonens eldste Hskefirma med Harvey &

Co., Ltd., St. J ohn'.s Nfl. Harvey-.selskapet oppstod ifØlge de foreliggende opplysninger som Bermuda Trading Com- pany, som opprettet en avdeling på Nyfundland i året 1767 om ikke tidligere. Firmaet oppholder seg fremdeles på den samme tomt som opprinelig ved havnen i St. J ohn's. Fir- maet Ro hin, Jones & Whitman ble opprettet i 1766 og Zwicker':s i Lunenburg i 1789.

Private britiske kommentarer til Haagdommen i "Fish Trades 6azette".

»Fish Trades Gazett:Je« for 29. desember inneholder en artikkel angående den engelsk-norske fiskeri tvist, hvor »The Base Line Problem<< kommenteres i en del innkomne ut-·

talelser. Bl. a. skrives det:

Grunnlinjeproblemet var det mindre enighet om blant de 12 dommere enn om holdbarheten av det norske dekret, idet s.temmegivningen var 12 mot 2 for dekretet og 8 mot 4 for Norges ·system for grunnlinj eopptrekning.

»Fish Trades Gazette« skriver at avgjØrelsen ble en skuffelse for britiske trålerfolk og nevner at sekretæren i Trawler Officer.s Guild i Hull, uttalte at domstolen har pla- sert milevise strekninger av gode fiskeområder utenfor bri- tiske fiskeres rekkevidde. Han fryktet at det ville få fØlger annetsteds. »Fra Island har det vært fremsatt krav om av- stengning av betydelige farvannsområder. Aksjon i denne sak er blitt utsatt av den islandsl\:ie regjering i påvente av avgjØrelsen i den nåværende sak. Dersom denne avgjØrelse blir akseptert som internasjonal lov«, sa Mr. Oliver, »er det på tide at vi utelukker alle utlendinger fra fiske i Moray Firth og Firth of Clyde.«

I Grimsby uttalte Mr. John Bennett i firmaet N orthern Trawlers: »AvgjØrelsen vil ikke ha stØrre innflytelse på fiskeforsy.ningene. I de par siste år har våre fartØyer ikke vært innenfor området unntatt ved et par anledninger og da ble de oppbrakt.«

Siden krigen har 10 trålere vært bØtelagt for fiske i det omdisputerte norske farvann. Den seneste sak ble r;eist mot Hull-tråleren »Kingston Crys·tal<<, som ble mulktent med

f, 750 og fikk fangstinndragelse for f 1000.

Mr. H. Wright, formannen i Hull Fishing Vessel Ow- ner.s' Association, uttalte at Norge nå var blitt innrØmmet alle sine krav. »Det er det fØrste inntrykk av det hele. Det eneste virkelige tilfredsstillende er at vi nå vet hvor vi står.

Selvsagt er vi meget skuffet over at dommen gikk oss imot.«

Andre medlemmer av Hulls fiskerinæring ga uttrykk for lignende :Skuffelse. En av rederne pekte blan1t annet på at avgjØrelsen ikke ville berØre Aberdeen, hvis tråler,e ikke fisker i norske farvann. Men der.som Island fØlger Norges eksempel vil stillingen bli alvorlig, også for nevnte by. En annen reder fremholdt, at Storbritannia nå burde forby im- port av norsk fisk og samtidig utvide sine fiskerigrenser tilsvar1ende. «

Dommen i Haag, "The Fishing News" gjen- tar sitt forslag om konferanse.

I en leder i utgaven for 29. desember f. rå. kommer »The Fishing News<< på ny tilbake på Haagdomstolens avgjØrelse.

Lederen er betitlet »A Ray Of Sunshine<<, hvilket er et sitat fra Lofotposten, hvis ord lyder således: »Den britiske reaksjon på den internasjonale domstols avgjØrelse i den anglo-nonske fiskeritvist er som en solstråle i den nåvæ- rende internasjonale maktpolitske mØrketid. »The Fishing News« minner om den gamle britiske tradisjon: »Å tape som en gentleman<<. Det takker nordmenn,ene for den ufor- beholdne ros de har gitt uttrykk for i denne retning og urt:- taler at det tror at nordmennene ville gjort likedan, dersom dommen var gått dem imot.«

Dessuten skrives det fØlgende:

»Men la oss ikke blande beskjedenhet og hykleri, men la oss være oppriktige med hensyn til Haagdommene.

Storbritannia har mottatt et kraftig slag. Det Øyeblikke- lige tap av visse innehatte »fiskerettigheter« på grunnlag av sedvane i norske farvann berØrer bare )lltterkanten av de tap vårt fiskersamfunn kan bli stillet overfor. Hvis Island drar fordel av Norges eksempel kan v.åre torskefangster fra is- landske farvann, som i fjor utgjorde en og trekvart million hundredweights, bli helt desimaliserte. Dersom Danmark

Nr. 2, 10. januar 1952 Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden l. januar-29. des. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl

Ht~e-IHengtl

^Flake-

Iset _mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹⁾ .•.. ' l . 1688 1357 315 2 l 13 Sei, ... ²)5 547 2 048 1266 93 2 084 56

Lyr ... 152 150

- ^-

²

^-

Lange ... 4071 263 3 630

-

¹⁷⁸

^-

Blålange ... 268 l 263

-

⁴

-

Brosme ... 3 085 285 2 378

-

⁴²²

-

Hyse ... 1411 1411

- - - -

Kveite ... 1397 1397

- - - -

Gullfl., rødsp ... 26 26

- - - -

Smørflyndre ... 22 22

- - - -

Uer ... 72 72

- - - -

Skate og rokke 410 410

- - - -

Annen fisk .... 169 156 ⁵ - 8

-

Håbrand ... 100 100 - -

- -

Pigghå ... 2132 2129

-

^{- l 2}

Makrel1størje .. 269 218

-

⁵¹

- -

Hummer ... 139 137

-

²

^- -

Reker ... 83 59

-

²⁴

- -

Kra~bbe • • • • • • l 485 120

-

- - - -³⁶⁵

-

--~

-

I alt 21526 10 361 7 857 537 2 700 71 Herav til:

Ålesund ... 11023 5 345 5 599 79

- -

Kristiansund N. 1512 1222 30

-

^{191 69}

Smøla ... 1230 328 3 130 769

-

Bud-Hustad . 801 321 379 91 lO

-

Ona- Bj ørnsund 534 316 218

- - -

Bremsnes ... 1931 669 41 19 1200 2

Haram ... 396 206 22 168

- -

Søre Sunnmøre 2675 l 035 1513 49 78

-

Grip ...•... 514 205

-

^{l 308}

-

Kornstad ... 910 714 52

-

¹⁴⁴

-

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²⁾ Herav 31 tonn levende.

Lever kvantum 16 636 hl. Rogn 224 hl.

finner at det som Island gjØr, kan det også gjØre, da vil våre fiskemuligheter på noen av de bes,te banker utfor GrØnland se like svarte .og uinnbydende ut, som de glimt våre fiskere får av dette lands iskledte strender.

Til gjengjeld kunne vi lukke Minch, Moray Firth og andre bukter og elvemunninger for utenlandsk fiske.

Men er det tSvar.et? Vil det bevare fisket til stØrst fordel for samtlige nasjon er? Vil det fremme de internas j anale forhold? Disse spØrsmål må vår regjering overveie fØr den beslutter seg til ny aksjon og nye lover i anledning av Haagdommen om fiskerettigheter i territorialfarvann.

SpØrsmålene er ikke lett.e å besvare. Å forby utlendinger å fiske for eksempel i farvannene i Moray Firth vil ikke i nevneverdig utstrekning medvirke til rå bevare fiskebe- standene, og heller ikke være til det beste for kystfiskerne dersom britiske 1trålere får adgang til å fiske innenfor de nyåpnede strekninger.

Det som bØr unngås for enhver pris er fortsatte rekker

Nr. 2, 10. januar '1952

fetsild-

¹⁾

og småsildfisket 1/1--29/12 1951.

Finnmark-Buholmråsa²⁾ Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst

l

l

l

^Småsild

l

Fetsild Småsild Fetsild

l

^{Småsild Fetsild Fetsild Småsild}

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... , .... ,, 367 1 228 25 576 13 345 12 422 5 488 38 365 20 061 Saltet .. · ... , ... 13 985 5 460 26 420 21157 3 961 977 44 366 27 594

Hermetikk ...

..

^{24 26 781 3 490 43 210 2 087 101 35.3 5 601 171344}

Fabrikksild ... 314 264 l 579 312 362 137 262 607 6 328 93 025 682 729 1934 944

Agn ... 8 468 13 560 51240 20 645 5 872 966 65 580 35171

Fersk innenlands ... l 057 54 4732 4 216 5 493 6 551

l

11282 10 821 I alt 338165 1626 395 473 595 365 180 36163 208 360 847 923 2199 935"

1) Inkluderer forfangstsild. 2) I dette distrikt er det dessuten oppfisket 99 861 hl lodde, hvorav levert til melfabrikker 96 642 hl og til agn 3219 hl.

av tarvelige tildragelser utfor de norske eller islandske kyster, som kan sette det vennskapelige forhold til disse land på spill.

Saken har betydning langt lengre enn til den nære frem- tids fiskeforsyninger. Den er knyJttet sammen med fiske- bestandens bevaring (og fisk til mat er en felles arv mel- lom nasjonene rundt Norclatlanteren). Den er ugjenkallelig knyttet til de fundamentale begreper hvorpå fr,emticlig fred beror - at internasjonal;e lover blir holdt i ære, og at stor-- malmer skal respektere sine mindre naboers suverene rettig- heter.

En smule omtanke vil gjØre elet klart at disse vitale pro- blemer ikke lØses gjennom en represalie-taktikk. Det mit være den aller siste utvei, som motstrebende kan tas dersom.

forhandlingene bryter sammen.

I betraktning av Haag-domstolens avgjØrelse i den engelsk-norske fiskeriJtvist er elet av den aller ytterste be- tydning at den britiske regjering sØker å sammenkalle en særskilt fitSkerikonferanse mellom ~samtlige de nasjoner som er mest berØrte av denne langtrekkende lovmessige avgjØ- relse.

Det står til oss å påse »at solstrålen i den nåværende maktpolitiske mØrketid«, som vi har skapt, hverken tillates formØrket eller tilslØret. «

Tysk sildefiske.

Det tyske sildefiske har gitt stØrre resuLtater i 1951 enn i 1950. Det er blitt ilanclbrakt 206 000 tonn sild, hvilket er 31 pst. mer enn i forrige sesong. Herav har fiskeclamper- flåten i sesongen juli-november ilanclbrakt 188 000 tonn sild til verdi ca. 45 mill. DM mot 137 000 rtonn til verdi 36,5 mill.' i foregående sesong.

UtbytteØkningen skyldes for det meste den i mellomtiden gjennomfØrte modernisering av flåten. Denne hurtig skj edcle modernisering har også Øket gj ennomsnittstonnasj en pr. fartØy fra 343 bruttotonn i begynnelsen av 1949 til 423 bruttotonn den l. juli 1951.

Analogt med den hØye verdensmarkedspris og den av fiskemelsfabrikkene betalte hØy,e avfallspris på 12,8 pfennig pr. pund fren1stilte sesongen seg forholdsvis risikolØs for pro- cluksj onen. Det lyktes i lØpet av .året ytterligere å utligne inl1Jtrådte kapitaltap.

14

Det gode resultat av clamperfisket brakte det i lØpet av året samlede r,esultat opp i 206 000 tonn sild til verdi 56,7 mill. DM. Herav .ble om lag 87 500 tonn levert i Bremer- haven, 55 300 tonn i Cuxhaven, 50 100 tonn i Hamburg og 12 800 tonn i Kiel. Året fØr ble elet ilandbrakt tils. 149 500 tonn sild til verdi .av 41 mill. DM. (Allgemeine Fisclnvirt Schaftszeitung).

Den britiske reklamekampanje for sild.

På Hen-ing Industry Boards initiativ og med dets bi- stand har det i lØpet av 1951 i Storbritannia vætt avholdt såkalte sildeuker ved 60 anledninger i byer med befolkning på over 100 000 m,enne.sker. »Den fulle virkning av kam- vanj en ka nikke bedØmmes helt ut ennå, skriver »The Fishing N e1vs« den 29. desember. Den for silclespising vekkecle in- teresse reflekteres ikke bare gjennom Øyeblikkets salgsom- fang. Det er ikke urimelig å regne med at mange av de mennesker, tSom etter silcleukene for fØrste gang har prØvet denne fisk i en eller annen ny form for tilvirkning eller t.il- bereclning fortsatt fra tid til annen vil kj y)pe .sild, hvor de tidligere ville ha foretrukket annen mat. .

Men borts;eU fra elet som er mulig, lar elet .seg ikke be- nekte elet statistisk fastslåtte faktum, at sildeukene har vært meget vellykte.

Under sommersesongens fiske i skotske farvaru1 steg om- setningen på hj emmemarkeclet med 35 pst. og under East Anglia-sesongen var salgene på hjemmemarkedet tiltross for at silden viste seg på bankene fØrst 14 dager senere enn beregnet og til tross for at fangstmengden lå 30 000 crans under fjor årets bare 2000 crans mindre enn i forrige sesong.

Selv den me51t fanatiske hater av byråkratisk kontroll kan ikke legge ansvaret for tapt fangstticl på Herring Inclustry Boarcl. Fiskets sene begynnelse var uforutsigelig og uheldig.

The Boarcl har gjort godt arbeid og bØr overveie å få i stand en lignende salgskampanje i 1952.

Et Babel av trålere utfor Nord-Norge.

En skipper, som nylig avla visitt i »The Fishing N ev,rs«

redaksjon beskrev den sprogblancling .som var å hØre »i luften« utfor Nord-Norge like fØr jul som uten sammenlig- ning. På en og samme tid hadde han seut eller hØrt 100

Nr. 2. 10. januar 1952

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter

¹

oktober 1951 fordelt på land.

Vare og land

Fersk og iset sild i alt ... . Belgia og Luxemb.

Frankrike ... . Nederland ... . Storbritannia og

N. Irland ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland

Øst-tyskland ....

Østerrike

Andre land i Eur.

Frossen sild i alt . . BelgiaogLuxemb.

Finnland ... . Frankrike ... . Nederland Polen ... . Portugal ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland .. . Øst-Tyskland ... . Andre land i Eur.

Andre land ... . Fersk og iset fisk

i a}t .. ... . Belgia og Luxemb.

Danmark ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbritannia og

N. Irland ... . Sverige ... . Vest-Tyskland Andre land i Eur.

Andre land ... . Frossen filet i alt.

Frankrike ... . Nederland Storbritannia og

N. Irland ... . Sveits ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland ..

Øst-Tyskland .. . Østerrike ... . Andre land i Eur.

Sambandsstatene.

Andre land ... . Rundfrossen fisk

i alt ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbritannia og

N. Irland ... . Øst-Tysklanrl .. . Østerrike ... . Andre land i Eur.

Sambandsstatene.

Canada ... . Andre land ... .

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Okt. Jan./okt.

Mengde Mengde\ Verdi Tonn Tonn 1000 kr.

9 61160 25 531

l 064 528

897 399 743 378 15 919 6 807 9 886 425 3 136 1 313 31 917 12 963 6 399 2 633 171 76

28 9

Vare og land

Tørrfisk i alt ....

Belgia og Luxemb.

Finnland ... . Italia ... . Nederland ... . Sverige ... . Andre land i Eur.

Brit. Vest-Afrika.

Brit. Øst-Afrika.

Fransk V estafrika Sambandsstatene.

Andre land ...

Okt. Jan.fokt.

Mengde Mengde Verdi Tonn Tenn 1000 kr.

3 550 14 707 53 774 87

223 1653 41 397 106 878

223 960 372 1424 5 892 23 919 253 945 542 l 955 287 1 079 4 577 14 151 315 1 032 14 l 011 3 483 96 435 2 060 55 800 2 766 249 19 851 lO 406 Klippfisk i aU .... lO 967 41 510 139948

1114 587

1

248

418 231 767 406 1080 563 1 714 902 658 364 236 128 l 759 936 6 097 3127 4735 2471 904 474 369 217

Portugal

Spania ... . Andre land i Eur.

Egypt ... . Portugis. Afrika . Cuba ... . Mexico ... . Argentina ... . Brasil ... . Uruguay ... . Venezuela ... . Andre land ... .

4 792 7 753 17 090 764 3 124 7 946 42 181 453 10 242 627 185 912 3 276 581 4 133 13 522 81 280 1 471 108 703 2 950 4 251 23 166 88 863

- 121 551

18 173 781 135 722 2 418 l 255 18 355 28 267 Saltet sild i alt .. 13 372 63 378 45 090

3 145 375 18 222 730 173 1 709 l 731 384i l 952 4 105 l 451 606 549 12 697 18 538 45 436 1427 77 646 603

5 80 118

- 17 34

l 021 10 289 22 437

Danmark ... . Finnland ... . Frankrike .... . Sovj et-Samveld ..

Sverige ... . Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland

Øst-Tyskland Andre land i Eur.

Sambandsstatene.

Andre land ...

176 220

339 Saltet fisk i alt ..

430 Belgia og Luxein.-

71 12 281 3 331 47 276

142 320 553 1114 221 472 1218 2 467 116 210 399 580 2 782 4 710

54 94

4 377 11624 31 77 l 464 9 576 19 930

1081 61 243 72 7

181 3 527 1192 3 344 664 542 73 Sl 2

460 6138 9 035 2 702 527 614 295 153 6

bourg ... . Hellas ... . Italia ... . Sverige... . .. . Andre land i Eur.

Andre brit. besit.

telser i V.-India . Andre land ... .

Fiskehermetikk i alt Belgia og Lux em b.

Eire ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbr. og N. Irl. . Sverige ... . Vest-Tyskland Øst-Tyskland ... . Østerike ... . Andre land i Em Britisk Vest-

Afrika ... .

~::~mh::~. '

177 680 743

- 397 384

127 532 389 6 920 30 444 18 190 405 7 416 8 169 - 1256 627 12 l 564 l 020 5 004 16 645 10 201 34 398 360 644 3 709 4 612 49 337 395 2 930 5 338 7,842

159 2 474 182 81

l 12

185 2 495 1974 324 57 135 168

435 3 706 2 897 452 128 126 98 3 368 29 727 123138

44 75 27 40 576 13 21 33 33 30 897

582 2 002 238 813 142 869 357 l 995 5 703 25 816 110 953 381 l 415 660 2 162 351 1143 601 2 141 480 l 549

.Ti

Vare og land

Canada ... . Israel ... . Austral-Sam-

bandet ... . New Zealand ... . Andre land .... . St'lde- og fiskemel

hent. tørrf.me.l i alt Belgia og Luxemb.

Danmark Eire ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbr. og N. Irl.

Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland .. . Andre land i E ur.

Sam bandssta te ne.

Israel ... . Dampmedisintran

i alt ... . Danmark ... . Eire ... . Finnland ... . Frankrike ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland Storbr, og N. Irl ..

Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerr!ke ... , . Andre land i Eur ..

Sambandsstatene.

Canada ... . Cuba ... . Brasil ... . Columbia .... . China ... . Indonesias Foren.

Stater ... . Israel ... , . Tyrkia .. . Hong Kong .... . Andre land .... .

Annen tran i alt . . Belgia og Luxemb.

Danmark ... . Finnland

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbr. og N Irl.

Sve~s ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland Østerrike ... . Andre land i Eur.

Andre land ...

Okt. J an.fokt.

Mengde Mengde Verdi Tonn Tonn ·'kr.

254 l 113 6 528 267 267 652 517 7 385 27 163 379 1636 7 317 162 l 544 5 669

3 519 115719 95 232 447 4 633

- 926

- 1708

659 l 861

- 6561

- 64 229 789 3 614

- 3955

461 11 308 673 2 836 490 12 550 - 1528

3 627 774 1 299 l 515 5 604 50 577 2 971 3 561 9485 2 688 11 297 1834

677 5 377 17 899 26

6 73 66 110 5 lO

217 41 55 166 273 90 706 203 103 69 629

64·3 130 174 534 883 325 2 277 647 343 288 l 63

l 999 208 l 088 3 828 324 224 464 206 391 78 314 65 l 091

20 89

1 77 7 41

106 23 24 15

132 61 121 184 622 119 411 133 439 75 244 366 1249 l 669 19 001 59 753

31 202 44 75 119 84- 13 47 286 120 469 39 140

425 2 124 397 556 l 259 786 374 847 l 227 288 l 773 734 6 730 448 300 733

l 251 6 006 1244 4 504 3 247 2 167 l 005 2 860 5 859 863 5 608 l 790 18 359 l 083 l 362 2 545

-..:.

o.

Norges utførsel av fiskeprodukter fra

1.

januar til 15. desember

1951

og uken som endte

15.

desember.

sil i alt vårsild Storsild fetsild ⁰ s ~gs og små- sild sild i alt vårsild storsild fetsild ⁰ s ~"s småsild og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite

Fersk flyndre TOLLSTEDER

Fersk l Fersk

l

Fersk l Fersk lf

~ersk

^tl

b~~~g

l Frossen l Frossen l Frossen l Frossen lt;ss;ntl

~~~~~l

Fersk

l

^Fersk

l

^Fersk

l

^Fersk

l

^Fersk

l

^Fersk

l

^Fersk

- - - --- - - - 1 - ---

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . 1\fåløy ... ..

Alesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

I alt~

I uken*) ..

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.j Stat.nr.

~~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~ ~~~ ~ ~ ~ tonn

18 5 12 117 15 608 20 677 8 083 5 664 10 372 445 420

28

60 tonn

3

14660 2 683 l 978 2112 2 193

tonn

21 587 16 095 6 012 3 360 7 663

125

18

14 tonn

lO

tonn

l 874 93 192 516 7 21

6

tonn l tonn 18

5 9

38 8 96 1944

233 361 l 746 25 3 279 572 2198 5 152 972 l 877 2741 2 048 438

7

40

tonn

979 133 1161 898 208 334 l 033 214 84 411

tonn 38

932 100 527 2 232 325 1430 3 459 593 1168 1147

tonn

106 tonn

6

lO

149 39 434 660 44 145 9

tonn

2 23 58

121 374 481

Stat.nr. l Stat.nr.l Stat.nr. 1 Stat.nr.j Stat.nr.j Stat.nr.j Stat.nr.

405r16 405, 405₄ 1 4052 4053 407 4061

tonn 116 156 427 21 177 lO 235 8 340

tonn 58

l 18 2 239

tonn

l

7

tonn

lO 7

tonn 42

3 4 321 13 910 l 698

tonn tonn 24 376

104 324

Stat.nr.

4064 tonn l

lO l 6

363

2 579 96 2 29 99 - 34 10

3 320 803 2 259 862 - 611 54

49 7 - - 19 - 7 2

742 59 - - 54 - 70 27

2 013 512 - 30 386 - 509 421

47 - - - - - 40 7

764 251 - 105 157 - 64 116

l 534 355 - l 383 - 401 129

194 15 - - 93 - 62 18

36 3 - - 8 - l 24

892 27 - 10 13 359 150 42

61 509123 629,33 8951 51 - - - l OI l 2 70911 266120 0741 5 455111 9581 - 51 20 - - l -10611 496,. - l 0591 21 652 20 390 4 444 56

- u

- ^{1393 3 834} 185 -839 2 2971 99 l 231 8

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ild:e være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallEne for >>i alt<r. :CEssutm vil oprganne fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

Fersk ål

l

Fersk uer

l

brosme ^Fersk

l

pigghå Fersk j Fersk l Fersk l Fersk håbrand laks Steinbit

l

^Fersk rogn TOLLSTEDER

Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.j Stat.nr.l Stat.nr.j Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. 412 409 405₆ 4141 414₂ 411₁ 410 416

Frossen Rund- Rund- Frossen Rund- ~

Anne:=t fersk f1sk f1sk 1 alt ~ro~sen torske-filet frossen torsk Fr?~sen seifilet frossen sei hyse-filet frossen Frossen hyse makrell

Frossen

annen fisk Tørrfisk i alt Klipp-

fisk i alt Stat. nr. - - - -- - - l - - - - i - - - - l - - - · l - - - l - - - 405s.57-5o Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

62.6₃.6₅.6₆ 417₁-31 417₁ 420₂ 4172 4202 4173 4203 422 439-43 8.11,.13.15

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn tonn tonn tOI\D- tonn tonn tonn tonn tonn tonn

~~!~r~~~~a-~::::::

_215

1

= = = =

Kristiansand S . . 8 - - - -

Egersund . . . 6 - - - -

Stavanger . . . _{10 - - 7 19}

Kopervik... _{10 - - - -} Haugesund . . . 3 - - 17 - Bergen... _{75 - l 590 282}

Florø... - - - - -

9 5 l 16

96

3

7 238 33 14 107 48 l 510

50 421 1412 314 l 087

506 56 8

14 16

6 24

414 l 252 244 931 88

50 7 146 54 156 324 1\fåløy . . . Alesund . . . . -- -- -- 2 243 369 - 16 2 8 - - 135 10 207 48 247 830 -- - 23 - 2 -146 -- -- -- 659 247

Molde . . . - - - _{7 - - - - 7 46 -}

- - - - - - 46

Kristiansund _{N . . - - - 418 - 3}

l 7 103 4 188 538 · 47 125 237 740 - 71 2 430

Trondheim . . . - - - _{l - 58 7 56 33 l 663}

567 66 155 35 30 - - 4810

Bodø... - - - _{1403 183 173 90 159 - -}

- 798

Svolvær . . . - - - _{l 63 7} 3 849 l 265 12 369 409 136 2 - l 656

Tromsø. . . - _{2 - - - 7 - 186}

70 2 434 289 368 344 241 166 33 - 993

Hammerfest . . . . . - - - _{3 - 3 - l 3 95 263 65 367}

48 222 - - 430

Vardø . . . - - - 214 15 - - - 41 - - 158

7

11160

1353 970 338 4592 1478

6 27 l

3162 180 17 802 25770 1996

Andre . . . _{77 - - - - 5 - l}

208 l 047 212 24 111 128 l 2 305 264

l

10

l

5

I alt . . . 304 2\ l 3 652 317 213 16 702 2 395 21106 3 388 778 l 571 l 439 l 360 37 3 305 9 228 19 908 48 949

I uken*) . . l - - 4 - - - 5 l 51 30 - - J - 3 - - lR 10'> 1 "l4.7

z

::"

.!"

...

~ Q;'

:::::1

s:::

Ill ...

...

co OI 1\:)