Fiskerilovgivning... 534 Mengde- og verdiutbyttet av det

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

25.

J

U L l 1 9 6 8

30

25. JUL l 1968 l - 54. AR GANG

A V l N N H O l D ET l D ETT E N R.:

Side

Fiskerilovgivning... 534 Mengde- og verdiutbyttet av det

norske fisket

ⁱ

april 1968 og januar-april 1967 og 1963 . . . 541

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

AbonnEJment kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro·

konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. lr. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

lr. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

530

Fiskerioversikt for uken som endte 20. juli 1968.

Værforholdene i uken som endte 20. juli var for det meste bra. l Finnmark noterer en seg betydelig tilgang på hyse.

Forøvrig sørover ga fisket de for årstiden vanlige utbytter med unntakelse for seifisket med snurpenot, som er sterkt restrigert. Bankfisket fra Møre er mindre enn det var og de fleste båter har nå også avsluttet første Grønlandstur. Snur-

pefiskeriene formet seg omtrent som uken før. Det ble landet sild fra Shetlandsområdet, mest fra vestsiden og alt i alt mindre Nordsjøsild enn uken før. På Varangerfjord gir feitsildfisket godt utbytte. På feltet sørvest av Sørkapp, Spitsbergen synes sildefisket å ha bedret seg noe, og salteekspedisjonene har hatt sildetilgang. Loddefisket øst av Bjørnøya fortsetter og gir gode fangster.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, øyepål og lodde.

Finnmark: Her ble linefisket etter hyse av betydelig format. Det ble i uken av alle sorter landet 3 657 tonn mot l 218 tonn uken før. Det deltok 496 båter, hvorav 484 motorfarkoster og 12 trålere med i alt l 591 mann mot 248 fartøyer og 828 mann uken før. Det ble landet 373 tonn fisk med trål, 148 tonn med garn og not, 2 817 tonn med line og 319 tonn med snøre. Fangsten fordelte seg slik på fiskesortene: Torsk 796 tonn, hyse 2 633 tonn, sei 11 O tonn, brosme 2 tonn, kveite l tonn, flyndre l tonn, steinbit 26 tonn, uer 4 tonn og blåkveite

85

tonn.

Leverutbyttet ble 212 hl og tranutbyttet 70 hl. Av hyse- partiet ble 2 566 tonn anvendt til filet.

Troms: Ifølge melding fra Fiskeriinspektøren ble det i fylkets kystkommuner landet l 214,2 tonn fisk og reke mot l 4 73 tonn uken før. Fangsten besto av 115,4 tonn torsk, 72,5 tonn sei, 26,3 tonn brosme, 0,5 tonn lange, 1,2 tonn hyse, 2,5 tonn kveite, 929,2 tonn blåkveite, 10,4 tonn uer, 3 6, 9 tonn steinbit og 21 ,2 tonn reke.

Vesterålen: Andenes melder om litt bedre fiske. Det ble landet 43 tonn, hvorav 16 tonn blåkveite, 18 tonn sei (juksafisk), 5 tonn torsk, 3 tonn uer og 2 tonn brosme m. m. Bø, Vesterålen, melder om ukefangst av sei på juksa på 111,7 tonn. En hadde opptil l 000 kg pr. snøre, men avtaksvansker hemmer. Bø melder også om blåkveite- fangster på inntil 2 000 kg på garn.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: Det ble i uken som endte 13. juli landet 377 tonn fisk, hvorav 144 tonn torsk, 1'32 tonn sei, 2 tonn lyr, 4 tonn lange, 9 tonn blålange, 72 tonn brosme, l tonn hyse, 7 tonn kveite, l tonn rød- spette, 5 tonn uer.

F. G. nr. 30, 25. juli 1968

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 20. juli 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund

l

Filet

tonn

l

^{tonn tonn}

^l

tonn ' tonn Skrei . . . ²9 970 l 073 6 319 l 767 811 Loddetorsk .. ³35404 1224 2412911913 8138 Annen torsk. 4 6461 377 3 607 32 630 Hyse . . . 13 369 l 361 11827 7 171 Sei ... 3 320 81 2 538 213 488

Brosme ... 242

- - -

²⁴²

Kveite ... 1151 115

- - -

Blåkveite ... 813 813

-

^-

-

Flyndre ... 9 9

-

^-

-

Uer ... 297 297

-- - -

Steinbit ... 499 499

- -

^-

Reke ... 307 307

- -

^-

Annen fisk ..

- - - - -

Her- Opp- me- rna- tikk ling tonn tonn

-

-

- -

- -

-

³

-

-

-

^-

-

^-

- -

-

^-

- -

- -

- -

-

^-

I alt 1¹68 99lj6 156 148 42013 932 1⁴10 4801 -

l

3

«pr. 22/7-67 179 28418 355 132 766j4 756 133 0181 324

l

⁶⁵

«pr. 23/7-66 192 88218 658 153 01416 320 124 8421 -

l

⁴⁸

l Lever 19247 hl. ² Tran 1065 hl, rogn 250 hl hvorav saltet 70 hl og fersk 180 hl. ³ Tran 6960 hl. Rogn 97 hl, herav 86 hl saltet, 11 hl fersk. ⁴ Herav 693 tonn rotskjær.

Levendefisk: Trondheim mottok i uken fra Nord- Inøre og Trøndelag 12 tonn levende småsei. Bergen/

Hordaland mottok fra Møre 19 tonn levende små- sei, fra Sogn og Fjordane 1,5 tonn av samme slag samt l tonn levende torsk og flyndre. I Hordaland ble levendefiskutbyttet 5,5 tonn småsei. Rogaland hadde av diverse levende fisk 5 tonn.

Møre og R01nsdal: På Nordmøre ble det i uken pr. 13. juli landet 705 tonn fisk, hvorav 101 tonn torsk, 520 tonn sei, l tonn lyr, 62 tonn lange, 5 tonn blålange, 8 tonn brosme, 2 tonn hyse, l tonn kveite, l tonn rødspette, 3 tonn uer og l tonn diverse fisk.

Fisket på Nordmøre i uken til 20. juli omfattet om- trent bare seisnurpefiske. Seisnurperne tog 33 fang- ster på 5-30 tonn, i alt på 650 tonn, som ble låssatt.

Fisket foregår regulært. Det er adgang til å ta 3 tonn pr. mann og uke. Av låssatt småsei ble det i uken blant annet tatt opp til salting ca. 150 tonn. Sunnmøre og Romsdal melder om mindre tilgang på bankfisk. Det ble i distriktet landet 638,2 tonn fisk, hvorav 23 tonn torsk, 11 tonn sei, 425,6 tonn lange, 4 tonn blålange, 136,3 tonn brosme, 13 tonn hyse, 13 tonn kveite, 0,3 tonn gullflyndre, l O tonn skate og 2 tonn diverse fisk.

Fjerne farvann: Et linefartøy kom til Ålesund fra Grønland og Newfoundland med fangst på 31 O tonn

F. G. nr. 30, 25. juli 1968

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 20. juli 1968.

Anvendt til

Meng- Ising og ^l

Fiskesort de frysing

~al-~ ~en-

tmg gmg Rund

l

^Filet

tonn 1 tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹14594 449 4 014 7 800 2 331 Annen torsk. 8127 64 5 085 2 272 706 Sei ... 1668 14 813 284 557

Lange ... 226 - 2 224

-

Brosme ... 1506

- -

^{11 1495}

Hyse ... 1853 122 1550

-

¹⁸¹

Kveite ... 61 61 .

- - -

Blåkveite ... 9 784 4 576 5 208 -

-

Flyndre ... -

-

-·

- -

Uer ... 334 99 234 l

-

Steinbit ... 224 12 212

l ^{- -}

Annen ...

- -

=l

^-

Reke ... l 374 1274 l

-l ^-

Her- Dyre- me- tikk for tonn tonn

-

^-

- -

- -

- -

- -

- -

r

- -

- -

-

-

- -

- -

-

^-

l 100

-

I alt 139 75116 671 117 118110 59215 270

l

100

l

«pr. 22/7-67 127 760j5 325 110 7861 518516 237

l

216

l

11

«pr. 23/7-66 132 58615 994 113 87lj 6 53615 870

l

³¹⁵

l

1 Tran 3 579 hl, lever l 730 hl, rogn 3 616 hl, hvorav saltet l 297 hl, fersk 2319 hl.

saltfisk, 8 tonn frossen kveite og 21 tonn diverse frossen fisk.

Sogn og Fjordane: Det meldes om ukeutbytte på i alt 215,7 tonn, hvorav 2,3 tonn torsk, 0,8 tonn hyse, 0,7 tonn sei, l tonn lyr, 164,4 tonn lange, 33 tonn brosme, 2,6 tonn kveite, 0,4 tonn flyndre, 6, 7 tonn skate, 2,2 tonn pigghå og l ,5 tonn diverse fisk.

Hordaland: Ukeutbyttet inkl. de foran omtalte 5,5 tonn levende småsei ble på 41,5 tonn. Av sløyd fisk hadde en 4 tonn torsk, 3 tonn sei og lyr, 16 tonn lange og brosme, 1,5 tonn uer, 2 tonn hå, 2,5 tonn diverse fisk samt 7 tonn reke.

Rogaland: Det ble av fisk landet 80 tonn, hvorav 7 5 tonn sløyd og 5 tonn levende fisk. Av ål ble det levert 2 tonn.

Skagerahkysten: Her ble det landet 45 tonn fisk og ble levert 5 tonn ål.

Oslofjorden: Fjordfisk hadde av vanlig fisk 9,8 tonn og til kvaser ble det levert 12,2 tonn ål.

Mahrellfishet: Makrellaget melder at ukefangsten ble på 321,6 tonn makrell. Nordenfor Stad ble det dessuten landet 286 hl nordsjømakrell til mel og olje samt fisket lokalt og solgt til konsum 9 hl.

531

fisk brakt i land i Vesterålen -Nord-Helgeland i tiden 1. januar -29. juni 1968.¹

An dt fl

iMeng-

ven l

Her- Opp- de Fersk Fryst Salt- Heng- mal-

ing ing me- tikk ing

Uken til

l

^tonn

l

^tonn

^l

^tonn

l

^tonn

^l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

Il 3791 881 8661 2271 1921 l

29/6 1968 6

I alt pr.

173 63814 058118 536121 008129 7511 l

22/6 1968 285

I alt pr.

''7 5 01714 146119 402121 235129 9431 l

29/6 1968 291

I alt pr.

166 91214 604114 707112 750134 3671 l

1/7 1967 11 473

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. 22/6 80 tonn tørrfisk, 291 tonn saltfisk. Pr. 29/6 81 tonn tørrfisk, 291 tonn saltfisk.

Skalldyr: Fjordfisk melder å ha hatt 250 kg sjø- kreps. Av reke hadde Fjordfisk 4 tonn kokte og 0,9 tonn rå, Skagerakfisk 4 og 2 tonn, Rogaland Fiske- salslag 18 og 3 tonn. Enn videre hadde Hordaland 7 tonn reke og Troms 21,2 tonn.

Sild, brisling, øyepål og lodde.

T atal tilgang i uken av disse sorter utgjorde ca.

450 000 hl.

Feitsild- og småsildfisket: I Nord-Norge meldes det om fangster i uken på tilsammen 165 746 hl.

V arangerfeltet var fortsatt det mest givende og fisket der, som ga 158 600 hl, beskrives som godt.

Troms hadde 3 090 hl på Astafjord og Nordland 200 hl på Tysfjord, 120 hl i Ofoten og 3 736 hl på Helgeland.

Rørvikdistriktet hadde litt landnotfiske. Det ble levert 352 hl feitsild til bedre anvendelse og 532 hl til mel og olje.

Buholmsråsa-Stad: Det meldes om fangster på ca. 2 000 hl i Trøndelag, l 000 hl på Nordmøre, l 800 hl i Romsdal og 4 70 hl på Sunnmøre. Uke- utbyttet ble 3 244 hl feitsild og 2 088 hl småsild.

Det ble saltet 155 hl feitsild og levert til hermetikk 2 040 hl småsild, for øvrig til sildolje l 975 og 10 hl, agn 655 og 30 hl, innenlandsbruk 459 og 8 hl.

532

fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar -13. juli 1968. ¹

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising

og fry- Sal- Hen- ging

Her- me- tikk

Fiskemel og dyrefor

sing ting Skrei ... .

Annen torsk .. . tonn 4549 1695 81 298 49

tonn 2 388 513

tonn tonn tonn

1

to~

707 l 286 164 4

Sei ... . 90 1 012 76 4

Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme. . . l 4 77 Hyse... 251 Kveite.. . . 151 Rødspette . . . 15 Mareflyndre . . . 2 Uer . . . 66 Steinbit . . . 8 Skate og rokke.

Håbrann .... . Pigghå ... . Makrellstørje .. , Annen fisk ....

2 25 8

73 l 3 3 235 151 15 2 62 8 2 25 8

5 3

224 73

25 21

94 l 379

- 12

3

l 4

I alt ...

·l

² 8 677 13 489 11148 13 786

l

245

l

« 15/7 1967

l

^{8 905 13 949}

l

765 14 078

l

¹⁰⁹

l

« 16/7 1966

l

10 708

l

5 471 11123 13 943

l

142

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 3011 hl. Rogn 1320 hl.

l

9 4 29

Sør for Stad meldes det opptatt 635 hl feitsild og l 777 hl småsild, det meste til bedre anvendelser, derunder l 700 hl småsild til hermetikk. Hermetikk- varen dreier seg om mussa fra Høgsfjord i Ryfylke.

Fjordsild: I uken ble det i Fjordfisks distrikt tatt 7,8 tonn og i Skagerakfisks distrikt 5 tonn fjord- sild, alt til konsum. Det meldes nå om en del fiske ved Sandefjord i sistnevnte distrikt.

N ordsjøfisket: Det har i uken vært fisket både øst og vest av Shetland, og det er blitt hjemført 143 761 hl, hvorav 43 335 hl nord for Stad og 100426 hl sør for Stad. Av sistnevnte kvantum ble l 125 hl solgt til bedre anvendelser.

Sildefisket ved Bjørnøya/Spitsbergen: Meldingene fra dette fiskeområde har vært mer positive enn tidligere, men silden står fortsatt dypt og en vanske- lig å fange. Etter hva det meddeles er saltingen kommet i gang og det ble dessuten hjemført 6 500 hl til mel og olje.

Brislingfisket: Det meldes om opptak sør for Stad siste uke på 3 800 skjepper, alt til hermetikk.

F. G. nr. 30, 25. juli 1968

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar - 13. juli 1968. t

-

Anvendt til

Ising Her- Fiske-

Fiskesort Mengde Sal- Hen- mel og

og fry-

ting ging me- dyre-

sing tikk for

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ³ 2 254 1113 337 l 803

-

Annen torsk .... 19 027 3153 15 517 45 312

-

Sei ... 11006 4403 5 677 641 156 129

Lyr ... 89 79

- -

^lO

-

Lange ... 8 944 l 854 6 910 180

- -

Blålange ... 600

-

⁶⁰⁰

- - -

Brosme ... 3 928 155 3101 672

- -

Hyse ... 689 639

- -

⁵⁰

-

Kveite ... 299 299

- - -

^-

Rødspette ... 11 11

- - - -

Mareflyndre ...

- - - - - -

Ål ...

- - - - - -

Uer ... 76 76

- - - -

Steinbit ... 3 3

- - - -

Skate og rokke . 103 103

- - - -

Håbrann ... -

- - - - -

Pigghå ... 775 775

- - - -

Makrellstørje ...

- - - - - -

Annen fisk ... 121 121

- - - -

Hummer ... 6 6

=l ^{- - -}

Krabbe ... 5 5

- - -

I alt ... ² 47 936 12 795 32142 1539 1331 129 Herav:

Nordmøre ... 10 832 4 955 ⁴4 408 1334 6 129 Sunnmøre og

Romsdal ... 37104 7 840 ⁵27 734 205 1325

-

I alt 15/7 1967

l

45 289 114174126 37113 464 11094

l

¹⁸⁶

« 16/7 1966 1 42 93o 11s 418124 63411 518 11 176 1 184

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ² Lever 484 hl. ³ Rogn 1444 hl. Herav 464 hl saltet 980 fersk. Tran 839 hl. ⁴ Herav 451 tonn saltfisk :J: 776 tonn råfisk. ⁵ Herav 9455 tonn saltfisk,:>: 16 263 tonn råfisk.

Nord for Stad ble det fisket og levert til hermetikk 460 9/11 cm og 172 hl storbrisling.

Loddefisket ved Bjørnøya: Dette fiske, som fore- går øst av Bjørnøya, beskrives som godt. I uken ble det tatt fangster på tilsammen l 08 l 00 hl.

Øyepål: I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det landet l 271 hl øyepål til mel og olje og sør for Stad landet 15 927 hl, hvorav 15 980 hl til mel og olje, 37 hl til dyrefor.

F. G. nr. 30, 25. juli 1968

fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 13. juli 1968. 1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og frysmg . ~ saltm ~ . g mg met1kk,mahng

l

heng-~ . her-.

l

opp-. tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ^{l • • • l} 1574 1229 345

-

^-

-

Sei

. ...

^{1640 807} 705 128 -

-

Lyr ^• • • • • • l 105 105

- -

^{- -}

Lange ... 1625

-

1625 - - -

Brosme ^{• • • l} 657

-

^{531 126}

-

^-

Hyse

. ...

65 65

-

^-

-

^-

Uer ...

- -

^{- -}

-

^-

Kveite ... 33 33

-

^-

-

-

Rødspette .. 21 21 -

-

^{- -}

Skate ^{• • l • •} 73 73 - - - -

Pigghå ^{• • • l} 7 505 7 505 - -

-

^-

Makrellstørje 9 9 -

- -

^-

Ål

... - -

^{- -}

-

^-

Havål. ... 4 4 -

- -

-

Hummer ... 19 19 - -

-

^-

Krabbe ....

- -

^{- -}

-

^-

Annenfisk .. 152 152 - -

-

^-

I alt ... 12 13 482

l

10 022 13 206

l

²⁵⁴

l -l

«pr. 15/7-671 13 325

l

9 946 13103

l

²⁷⁶

^l -l

«pr. 16/7-661 11 '187

l

8 894 !2 890

l -l -l

³

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 497 . hl; 393 hl rogri:

Summary.

In the week ending ]uly 20th the weather con- ditions were mostly good.

White fish landings amounting to 3 657 tons to ok place in Finnmark. Last

~week

only

l

218 tons were landed. Good catches of haddock w'ere landed and amounted to 2 633 tons. Also Troms had good landings with Greenland halibut as the dominating it em.

The purse seine net fisheries and other industrial fishing produced about 450 000 hectolitres this week.

About 144 000 hectolitres were North Sea herring taken in the Shetland area. On Varangerfjord fat herring fishing took place and the landings amounted to 159 000 hectolitres. H erring fishing takes als o place north west of Bear Island, where a number expeditions is curing the cathes from purse seiners.

East of Bear Island the capelin fishery continues.

About

l

08 000 hectolitres were caught this week.

533

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 13/7-20;7 og pr. 20;7 1968.

I uken I alt

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Harstadkontoret

(Grense Jakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... 213 001 2 691 748 Småsild

...

- 20 441 Lodde

...

71 295 5 204 593

Øyepål ... - -

'fobis ... - -

I alt ...

l

284 29617 916 7821 Feitsildfiskernes Salgslag,\

Trondheimskontoret.

l

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ... 43 335 267 8071 Feitsild ... 3 244 76 523 Småsild • • • • • l • • • • 2 088!

50 9801

Øyepål ...

12~1

^{26 471}

To bis

...

I alt ... 1 49 9381 421 781\

Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ... 100 426 l 294 680 Feitsild ... 635 3 768 Småsild

...

^{l 777 9 670}

Øyepål ... 15 9271 281 369

Tobis ... 4 703

Brukt til _ _ Fersk, ising

-1

^Ftysing

Ekspm t

l

Innenl. Konsum

l

Agn

l

Hl Hl Hl Hl

102 918

-

^{14 972}

- - - 193

251 - -

-

- -

-

^-

- -

-

^-

3531 -1 15 1651

- - 300 -

74 2 940 13 354 25 370

590 952 - 889

- - - -

-

^{- - -}

3 8921 13 6541 26 2591

44102 345 22 817 l 703

56 l 751

-

⁵¹⁰

l 326 2 403

-

²¹⁵

-

^{- - -}

- - ^l

-

^-

S It'

l Herme-~

^{Dyre- og}

l

^{Mel og}

a mg tikk fiskef6r j olje

Hl Hl

669 282

- 4330

- -

-

^-

- -

- -

377 649

102 28 441

-

-

- -

4 367 17 040 l 272 50

-

^{5 205}

-

^-

- -

Hl

- - 87 - -

Hl

2 67480 15 91 5 204 25 5 8 5 - - 8717 894 978

- 267 507 - 33 759 267 19 739 l 304 25 167

- -

l 5 711 346 172

- 1204 306

4 125

- 521

14 8:_:

1

266 470 4 703 I alt ...

l

118 76511 594 1901 45 4841 4 4991 22 8171 2 4281 5 6391 22 2951 14 90311 476 125 I alt:

143 76111 562 4871 ^l 703! l

-11471 813

Nordsjøsild

... 441021

^{345 23 117} 4 3671 17 040

Feitsild ... 216 880 2 772 039~ 232 5 609 13 354 40 852 2 318 981 4 2 708 689

Småsild ... 3 865 81 091 l 916 3 355 - l 297 102 37 976 267 36 178

Vintersild

... -

^{275 450 46 846 77 150 54 787 7 747 4}

₃₇ 3~1 218~1

^{- 29 675}

Islandssild ... 3 471 108 382 - - - 108 382

Fjordsild ... l. 137 3 703, - 2 151 l 466 - - 86

Sild i alt_{» »} ¹ • . . . . • • •

·l

pr. 22/7-67 368 11414 803 1521

- 8 497 089 93 0961

195 939 88 6101

28 730 92 7241

356 752 51 5991

39 332 44 1531

219 546 77 8761

113 876 27114 354 823 521, 7 542 393 Lodde ... ·1 71

29515 204 5931 2~1

=l =l =l =l =l

8715 204 255

Øyepål ... 17 198 307 840 16 203 291 637

Tobis ... - 4703 - 4 703

l >~ttp;

^.. 22.;'7·.:.._·6·7· ..

·l

88 493i 5 517 1361

4 127 886 2511

=l =l ⁴¹¹ =l =l

16 29015 500 595

34 009 4 093 836

Brisling, skjepper ..

6 9601

^{275 831 l}

840~

^{- - 105 23 000}

_{270 7561}

^{- 130}

» pr. 22/7-67 379 489 l

2641

- - - - 367 896 l 384 8 945

Nlakrell, tonn 3 • • • • 1921 250 712 924 2 155 5 096 1444 l 259 357 433 239 044

» pr. 15/7-67 382 187 835 2 126 4 847 l 634 l 845 492 332 370 076

l Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Til ansjos. ³ Pr. 13/7. ⁴ Herav 12 402 hl røket.

Den 6. juni 1968. har Fiskeridepartementet i med- hold av lov av 28. mai 1959 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o. a. og kongelig resolusjon av 8. april 1960 fastsatt følgende forskrifter:

l.

Forskrifter for behandling, tilvirkning, lagring og transport av fisk som skal tilvirkes til tørrfisk.

534

2. Forskrifter for behandling, tilvirkning, føring, pakking, lagring og transport av fisk som skal tilvirkes til eller er tilvirket til saltfisk og klippfisk.

Forskriftene er inntatt i Norsk Lovtidend nr. 23 for 11. juli 1968.

V ed henvendelse til Norges Fiskkontroll, Tromsø, Bodø, Trondheim, Kristiansund N., Ålesund og i Bergen, kan forskriftene fås i særtrykk.

F. G. nr. 30, 25. juli 1968

Sentralisering av salg av tørrfisk.

I statsråd den 14. juni d. å. ble det fremmet følgende resolusjon:

I

Kronprinsregentens resolusjon av 3. februar 1956 om regulering av tørrfiskeksporten punkt Il skal lyde: «Forhandlinger om og slutning av salg til Sovjetsamveldet, Polen, Øst-Tyskland, Tsjekkoslo- vakia, Ungarn, Romania, Bulgaria, Kina samt of- fentlige myndigheter i Nigeria, kan bare foretas av det av Fiskeridepartementet oppnevnte eksportutvalg, Eksportutvalget for tørrfisk.»

Il

Fiskeridepartementet bemyndiges til etter tilråding fra Eksportutvalget for tørrfisk, å treffe tilsvarende bestemmelse for markeder hvor tørrfisknæringen i fellesskap setter i gang introduksjonsarbeid og norsk tørrfisk ikke tidligere er innarbeidet.

Ill

Denne resolusjon trer i kraft straks.

Makrellfisket.

¹

1968 1967

Anvendelse

i tiden

l

ⁱ alt ⁱ alt 6/7-13/7 pr. 13/7 pr. 16/7

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 107 2120 2122 Fersk eksport ... 9 924 835 Frysing, rund ... 57 1412 2 890 Frysing, filetert ...

-

^{307 581}

Frysing, sløyd ... 5 3 377 1369 Salting ... 1 1259 1845

Hermetikk ... 9 357 492

Agn ... 3 1412 1634 Dyre- og fiskef6r ...

-

^{433 332}

Røking ...

- -

^-

Mel og olje ... - ² 239 044 334 584

Diverse ...

- -

⁷

I alt

l

¹⁹¹

l

²⁵⁰ 645 1346 691

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

2 Levert til sildemelindustrien.

TEF TEF

fiskelanterner, klare, grønne, røde med off. sertifikat

ringnotsignaler, amber, god- kjendt av Sjøfartsdirektoratet Ringnotbl in kere.

TRANBERGS ELEKTRISKE

FORR. A/S Tel: 29 086

F. G. nr. 30, 25. juli 1968

STAVANGER Telegr.: Tran berg

EFFEKTIV TRANSPORT

Effektiv transporttid er den tid det tar fra varen leveres fra leverandørens lager til den kommer inn på mottakerens lager. Den transportmåte som gir minst dødtid, betyr færrest omlastninger, har nærmeste anløp til det endelige bestemmelsessted - og som kan demonstrere dette over et lengre tidsrom - byr den korteste effektive

transporttid. Ved en slik nøktern vurdering viser det seg som oftest at lasten kommer fortest frem med skip.

Også på grunn av hurtig arbeidende kraner og utstrakt bruk av elektriske trucks, paller og kontainere i

varebehandllngen om//d.

TIL ENGLAND

NEWCASTLE til og fra Bergen flere ganger for uken. Til og fra Stavanger og Haugesund ukentlig. Fryse- og kjølerom.

NEWCASTLE og FELIXSTOWE til og fra steder nordenfor Bergen t.o.m. Trondheim 14-daglig direkte, og Newcastle via Bergen 2 g. i uken.

LONDON til og fra vestnorske havner mellom Stavanger og Bergen 14-daglig.

WESTON POINT og SWANSEA, og andre vest- engelske, skotske og irske havner etter av- tale 18-daglig.

Alle rutene tar last fra og til samtlige steder nord for Bergen.

MED BERGENSKE

535

Støtten til den britiske trålerflåte.

«Med den nåværende trykkete stilling for de 570 skip i den. britisk.e havtråler- flåte kan driftsstøtten på om lag ;€, l ,5 mill., som ble utbetalt i forløpne år, komme til å bli hevet til f 3

a

3,5 mill.

i 1968/69. Den nye støtte vil imidlertid bli nøye knyttet til hvert enkelt skips effektivitet gjennom en formel; som skal utarbeides av regjeringen og industrien.»

Det er «Fishing News» (12. juli), som innleder en artikkel om den nye støtte- ordning på ovennevnte måte. Det er på ny blitt lettet på sløret om regjeringens reviderte støttepolitikk.

I Underhuset mandag denne uke ut- talte fiskeriministeren (Minister of Agri- culture, Fisheries and Food). Mr. Cled~

wyn Hughes: «Vi akter å sikre havfiske- flåten støtte gjennom en minste-periode på fem år. Hvis industrien skal gjøre seg berettiget til denne støtte vil det være avgjørende at den gjør sitt ytter- ste for å bedre effektiviteten både gjen- nom teknologisk utvikling og gjennom endringer i struktur og organisasjon til fremme av bedre ledelse og opplæring.

Vi akter derfor å håndtere støtten, som blir tilveiebrakt, slik at selskaper som kan gjøre mest produktiv bruk av sine ressurser, høster fordelen av den.»

Industrial Reorganisation Corparation, som har studert næringsgrenen, vi hjelpe til med å finne de beste måter til be- dring av effektiviteten i samarbeide med næringen. For kommende tre år fra au- gust 1968 vil en ny form for driftsstøtte anvendes og vil ta i betraktning «både fluktuasjoner i næringens profetabilitet og behovet for å opprettholde en spore til effektivitet». Tildelingen av denne støtte vil bli forbundet med fartøyers driftseffektivitet og ikke som for tiden med deres størrelse og type.

Detaljarrangementene vil bli utarbei- det sammen med næringen. Etter de tre første virkeår vil den nye støttemetode bli overveiet på ny i 1970 med det som mål å opprettholde et tilsvarende ut- byttenivå gjennom de to årene, som be- gynner i august 1971. Fra tid til annen vil fiskeriministeren og IRC granske fremskrittene næringen har gjort mot de opptrukne mål.

Støtteplarien vil bli forelagt Parlamen- tet som tillegg til Sea · Fish Industry Act

536

of 1962 eller som ny proposlSJ on, sann- synligvis i oktober i år. Det forutsettes et basis støttebeløp på f 2 mill., som vil bli tillempet i forhold til driftspro- fittene for hele den havgående trålerflåte i det foregående år.

Dersom denne profitt blir mindre enn f 4 mill. vil grunnbeløpet på f 2 mill.

bli økt med halvparten av deficiten.

Overstiges f 4 mill. vil grunnbeløpet bli

· redusert med halvparten av overskytende.

Total årlig driftsstøtte vil bli begrenset til f 4 mill. og vil ikke bli innrømmet når årlig nivå av profitt pluss subsidium overstiger f 7 mill.

Da planen krever særskilt lovvedtak vil det fra l. august i år bli truffet en særskilt midlertidig ordning.

Hva vil denne nye politikk innebære uttrykt i penger til hjelp for industrien?

Tar en tallene fra MAFF som rettesnor, hadde trålernæringen i 1965 driftsprofitt på f 3,5 mill. og mottok støtte på f 1,5 mill., tilsammen f 5 mill. Hadde den nye plan vært virksom dengang, ville støtten blitt grunnbeløpet f 2 mill.

+

halvparten av differansen mellom pro- fitten og f 4 mill.

=

f 250 000 og der- med f 2,25 mill. Total profitt inklusiv støtte ville blitt f 5, 7 5 mill. I 1966 med f 2,4 mill. i profitt og f 1,3 mill. i støtte, tilsammen ;€, 3, 7 mill. ville støtten blitt f 2,8 mill. og totalen blitt f 5,2 mill.

Den nye politikk skulle derfor gi be- traktelig tillegJgshjelp og den besitter den fleksibilitet som mangler i den på Fleck-rapporten i følge 1962-Loven grundete politikk. Men målet er fortsatt å utvikle en sunn fiskerinæring, som er i stand til å stå på egne ben. Ministrene og embetsmenn i MAFF har gjort det klart at de ekstra millionene ikke vil bli benyttet til å holde uproduktive skip

drift og heller ikke til å holde liv ineffektive selskaper.

:~.A~~~ ~:

·--·~~,,- ·"'!t

Oversikt over fiskeriet i mai 1968.

Den offfisielle danske fiskeriberetning opplyser:

I mai måned var værforholdene meget rolige og stabile, og fisket ble derfor drevet i full utstrekning og uten tap av menneskeliv eller materiell.

Totalfangsten av fisk, kreps- og bløt- dyr landet i danske havner i mai 1968 beløp seg til ca. 183 000 tonn, hvilket i forhold til utbyttet i samme måned for- rige år var en fremgang på ca. 73 000 tonn. Av den samlete tilførsel i mai i

år ble ca. 33 000 tonn avsatt til konsum mot ca. 24 000 tonn i mai 1967.

Fangsten av flatfisk rødspette, skrubbe og sandflyndre - beløp seg til ca. 5 900 tonn, eller ca. 2 000 tonn mer enn i mai i fjor. Knapt 5 500 tonn rød- spette, og resten var av ca. 40 prosent skrubbe og ca. 60 prosent sandflyndre.

Fiskeriet etter rødspette foregikk hoved- sakelig i Nordsjøen og Kattegat, hvorfra der ble landet henholdsvis ca. 3 600 og ca. l 300 tonn.

Torskefiskeriet ga ca. 10 200 tonn, hvilket var ca. 2 000 tonn mer enn i samme måned i fjor. Sammenliknet med gjennomsnittet for 1965/67 var fangsten steget med ca .. 3 000 tonn. Ca. 80 prosent eller 8 000 tonn av månedens torske- fangst ble fisket i Østersjøen og Nord- sjøen. Fra førstnevnte farvann ble det landet ca. 50 prosent som fortrinnsvis ble tatt med krok i nærheten av Born- holm og landet der - til tider i så store mengder at det oppsto vanskeligheter med omsetningen. Fra fiskeriet med trål, snurrevad og ran ble det landet fra Nordsjøen ca. l 400 tonn torsk i Esbjerg, ca. 500 tonn i Thyvorøn og ca. 700 tonn i hver av havnene Hvide Sande, Hirts- hals og Skagen.

Den samlete fangst av konsumsild be- løp seg til ca. 9 000 tonn eller ca. 3 500 tonn mer enn i mai 1967. 55 prosent av konsumsilden ble fisket i Nordsjøen, og herfra ble det landet ca. 5 l 00 tonn i Skagen og ca. l 700 ·tonn i Hirtshals. I de øvrige farvann ble det med bunngarn tatt noenlunde fangster av konsumsild på flere steder, selv om de totale meng- der kun var av relativ mindre betydning i forhold til fangsten i Nordsjøen og Østersjøen.

I Østersjøen var fangsten av konsum- sild oppgjort til vel 2 000 tonn, hvorav ca. 15 prosent ble landet på Bornholm og av resten ble ca. 70 prosent landet i Skagen, vesentlig av svenske fartøyer.

Av f6rsild ble det i alt landet ca.

23 000 tonn, hvilket er en stigning på 3 000 tonn i forhold til den tilsvarende måned i fjor. 80 prosent, eller 18 000 tonn, ble fisket i Skagerak og Nord- sjøen og herav ble det landet i Esbjerg, Hirtshals og Skagen henholdsvis ca.

2 000, 11 000 og 5 000 tonn. Dessuten ble det tatt en del f6rsild i Kattegat, i alt ca. 3 500 .tonn.

Fisket etter konsummakrell ga ca. l 800 tonn, hvilket er 500 tonn mer enn i mai 1967. Ca. 90 prosent ble tatt med trål og garn i farvannene utenfor Skagen og landet i Skagen og Hirtshals. Dessuten ble det fisket i alt ca. l 000 tonn makrell, F. G. nr. 30, 25. juli 1968

som ble anvendt til f6r og innbrakt til de samme havnene med halvdelen til hver havn.

Fiskeriet etter hornfisk som startet i slutten av april måned, ga i mai måned en total fangst på ca. 700 tonn, eller litt mer enn i den tilsvarende måned året før.

Langs Jyllands vestkyst foregikk et intenst fiske etter tunge, og den totale fangst er her oppgjort til ca. 850 tonn, hvilket er ca. 15-20 prosent større enn utbyttet i mai 1967.

Den totale fangst av laks i mai måned ble oppgjort til ca. 180 tonn. Herav ble ca. 65 prosent tatt i Østersjøen, og da særlig i Danzig-bukten og i nærheten av de bornholmske kyster. Fisket foregikk fortrinnsvis med garn, og fangstene var noe bedre enn i mai måned året før. De resterende 70 tonn ble tatt med line ved den nord-norske vestkyst av fartøyer vesentlig hjemmehørende på Bornholm.

Fangsten ble dels landet i København og dels på Bornholm.

Den samlete fangst av f6rfisk - ca.

149 000 tonn - ble i mai 1968 ca. 55 prosent større enn fangsten i den til- svarende måned 1967. Fangsten besto for- trinnsvis av tobis og sperling samt min- dre mengder hvitting, foruten av sild og makrell. Fisket etter sperling og tobis foregikk så og si utelukkende i Nord- sjøen og herfra ble det tatt ca. 90 000 tonn tobis og ca. 18 000 tonn sperling.

F6rfisken ble hovedsakelig landet i Es- bjerg, Thyborøn, Hirtshalls og Skagen, i alt henholdsvis ca. 67 000, 15 000, 30 000 og 26 000 tonn.

Av krepsdyr ble det i alt landet ca.

880 tonn, hvilket er ca. 100 tonn mer enn i mai 1967. Fremgangen skyldes fortrinnsvis et bedre utbytte av fisket etter sjøkreps, som både i Skagerak og Kattegat ga dobbelt så meget som i 1967 henholdsvis ca. 60 og ca. 40 tonn. Fang- sten av sjøkreps var oppgjort til ca. 760 tonn og herav ble 67 5 tonn innbrakt fra Fladen grunn i Nordsjøen, mens resten ble fisket i Skagerak og Kattegat. Skagen og Hirtshals er de viktigste havnene for dette fiskeriet.

Gjennomsnittsprisene på første hånd ble følgende, regnet i danske øre pr. kg (aprilprisen i fjor i parentes):

Rødspette, levende 169 (257) øre, sløyet 145 (190) øre, torsk (rund) 83 (82) øre, sei 73 (72) øre, hyse 110 (125) øre, makrell 88 (69) øre, konsumsild (dansk) 71 (61) øre, utenlandsk 82 (95) øre, for- fisk 18 (20) øre, laks l 304 (2 044) øre, dypvannsreke 381 (248) øre.

F. G.

nr.

30, 25. juli 1968

Godt sildefiske ved Nyfundland i år. Kanadisk fiskemel-

produksjon.

I det minste en gren av Newfound- lands fiskerier har hatt stor suksess i år, nemlig sildefisket, opplyses det i «Cana- dian Fisherman» (juni). Provinsens fiskeriminister, Mr. Aiden Maloney, for- talte at et av sydkystanleggene foreløpig hadde mottatt landinger på 200 mill.

pund, som praktisk talt alt var blitt be- arbeidet til sildemel og olje. Han åpen- barte også at den nye mel- og olje- fabrikk, som ble bygget i St. Mary's Bay for vel et år siden, hadde fått viss- het for at det fantes store sildefore- komster i området. Stimer av sild på anslagsvis 80 til 100 mill. pund var blitt påvist i Bukten.

I fjor nådde den kanadiske fiskemel- produksjon om lag 100 000 short tons, eller omtrent samme mengde som de to foregående år. Sildemelproduksjonen økte betraktelig på Atlanterhavskysten, nem- lig fra 26 000 tonn i 1966 til 49 000 tonn i 1967. På Stillehavskysten derimot gikk det tilbake grunnet innskrenkninger i selve fisket og produksjonen falt fra 27 000 tonn til 10 000 tonn. På Atlanter- havskysten ble det av ferskfiskmel pro- dusert 38 000 tonn mot 43 000 tonn i 1966.

Eksporten av mel utgjorde 41 000 short tons til verdi av C.

$

6,4 mill. sammen- liknet med 42 7 40 short tons og C $ 7, 7 mill. året før. Om lag 7 5 prosent av eksporten fant sted til USA. Den viktig- ste kunde for øvrig er U. K.

Islandske prisfastsettelser for industrisild.

Etter lange og vanskelige underhand- linger fastsatte overprisnemnden for fisk 3. juli prisen på sild som leveres til mel- og oljefabrikkene i perioden l. juni- 15. oktober d. å. Prisen ble isl. kr. 1,28 pr. kg, hvilket er 7 isl. øre høyere enn i fjor. I norske kroner er prisen i år på grunn av devalueringen imidlertid kr.

0,16 pr. kg mot kr. 0,20 i fjor. For sild som leveres fra fiskebåter til sildetrans- portskip er prisen isl. kr. 0,22 lavere pr. kg.

I en aktuelt-sending i fjernsynet samme dag som prisene ble offentlig- gjort, opplyste fiskeriminister Eggert G.

Thorsteinsson at regjeringen ville gi den nødvendige støtte til driften av silde- fartøyene og sildemelfabrikkene i inne- værende år. Ifølge fiskeriministeren ville

denne støtte bestå bl. a. av bidrag til fiskeskipene og fabrikkene ved betaling

av renter og avdrag. Videre ville re- gjeringen fremlegge forslag for Althinget om bevilgning av inntil 30 mill. isl.

kroner som støtte til sildemelindustrien på grunnlag av uoverensstemmelse mel- lom prisen på industrisild og markeds- prisen på sildeolje, slik som denne var pr. 31. mai d. å.

Fiskeriministeren opplyste videre at fiskeflåtens direkte tap ved deltakelse i sildefisket i fjor beløp seg til omkring 220 mill. isl. kroner og at de direkte tap ved driften av statens sildemel- fabrikker og syv privateide fabrikker ut- gjorde ca. 144 mill. kroner i 1967.

Årets første sildefangst som ble iland- brakt 3. juli ble tatt ca. 60-80 sjømil sydøst for Bjørnøya, eller i omtrent samme område som sildefisket startet i fjor. Både på grunn av den lange di- stanse og kanskje særlig uvissheten om sildeprisen, er det først i de aller siste dager at et større antall båter har satt kursen for feltet.

Det islandske trålfiske lsfisksalg i utlandet.

mai.

Fiskifelag Islands opplyser at de is- landske trålere i mai måned ilandførte innenlands 29 fangster på tilsammen 7 800 tonn, det vil si omtrent 270 tonn pr. fangst. Dette betegnes som bra.

Fangstene ble hovedsakelig tatt ved Øst- Grønland, samt ved Sydvestlandet på Selvogsbanken og noe ved Nordlandet, til tross for isen. Mesteparten av fang- sten var torsk og uer. I mai solgte is- . landske trålere i alt 10 fangster til Storbritannia på tilsammen l 421 tom1 for 17 357 mill. isl. kroner, det vil si en gjennomsnittspris på islandske kroner 12,21 pr. kg.

Færøysk havsildfiske.

I disse dager innledes sommerens hav- sildfiske fra Færøyane, opplyser «Dansk Fiskeritidende» (19. juli). Et halvt hun- dre fartøyer deltar og blant disse er mange utstyrt med kraftblokk og ringnot.

Den færøyske sildesalgssentral Førøya Sildasølu har blant annet inngått for- håndsvatale med Sverige om leveranse dertil av 50 000 tønner

a

100 kg. Til Danmark skal det eksporteres l O 000 tønner. Det forhandles med Sovjetuni- onen og med Tsjekkoslovakia og Øst- Tyskland har allerede tegnet seg for l O 000 tønner.

Det opplyses at produsentene år har oppnådd en prisforhøyelse av 21 kroner pr. heltønne.

537

Færøyanes fiskerier 1967.

Færøyanes totale fangst i 1967 belØp seg (i henhold til «Faroes in Figures» juni 1968) til 173.293 tonn, rund fersk vekt, mot 165.449 tonn i 1966. Dette utgjØr en økning på 7.844 tonn, eller 4,7 prosent i forhold til 1966, Fangsten ligger 37,6 pro- sent over den gjennomsnittlige fangst i årene 1957-67.

Økningen i fangstene i 1967 skyldes ene og alene det intensiverte sildefiske med fartøyer utstyrt med kraftblokk og snur- penot.

Tabell 3 viser fangsten av fisk (ikke sild) for årene 1958-67 fordelt på fiskefelt. Øk- ningen i fangstene av fisk, som begynte

i 1963, fortsatte i 1967. Fra 1966 til 1967 avtok fangsten fra 103.845 tonn til 102.421 tonn, et fall på 1.424 tonn. Dette er like- vel et mindre fall enn i de foregående år.

Stort sett har fangstene fra line-fartøyene vært mindre enn i tidligere år, mens trå- lerflåten derimot har vært mer heldig. Med hensyn til de forskjellige fiskefelt har det ikke vært noen stØrre forandring i fang- stene fra disse i 1967 i forhold til i 1966.

Fangstene fra Færøyske farvann ble i 1967 18.508 tonn mot 18.317 tonn i 1966, en økning på bare 191 tonn. En av grunnene til denne svake Økning i kvantumet var værforholdene, som var særlig ugunstige

lØpet av våren.

I lØpet av de siste år har fangstene fra

Islandsfeltene minket så sterkt at de nå har liten betydning i de FærØyske fiske- riers totalkvantum. I 1967 utgjorde kvan- tumet fra Islandsfaltene bare 3.782 tonn, mot 5.004 tonn i 1966, et fall på 1.222 tonn. Bare 3,7 prosent av totalkvantumet i 1967 ble tatt ved Island.

I likhet med tidligere år var det heller ikke i 1967 Færøyske fiskefartØyer i Ba- rentshavet. For noen år siden tok trålere fra FærØyane en stor del av fangstene sine i disse farvann.

Færøyske fartøyer har i flere år hoved- sakelig fangstet ved Grønland og dette var også tilfelle i 1967. Som i tidligere år ble 62,5 prosent av det totale kvantum tatt i disse farvann.

Tabell 2. Fangst av sild fordelt på felt 1958-1967 (M.T. rund fersk vekt).

Færøy-

År Total feltene

1958 ... 17,688 1,917 1959 ... 13,695 690 1960 ... 11,417 ^r 445 1961. ... 16,885 10 1962 ... 9,885 175 1963 ... 12,873 18 1964 ... 19,262

1965 ... 34,619

1966 ... 61,604 6,424 1967 ... 70,872 17,214

Norske- havet 15,771 13,005 10,972 16,875 9,680 12,855 18,289 31,007 44,080 17,007

Spits- bergen

658

Nord- sjøen

973 3,612 1,492 35,993

Islands- feltene

9,608

Tabel 3. Fangst av fisk (ikke sild) fordelt påfelt 1958-1967 (M.T. Rund fersk vekt).

År Total

%

^Færøy-

%

^Islands-

%

^Nord-

%

^Barents

%

Grøn-

%

^N:found-

%

^{La bra-}

%

feltene feltene sjøen havet land t land dor

1958 ... 89,069 100 15,768 17,7 21,691 24,4 27 0,0 4,072 4,6 43,572 48,9 3,939 4,4 0,0 1959 ... 73,505 100 13,097 17,8 9,594 13,1 5 0,0 4,819 6,5 38,371 52,2 7,619 10,4 0,0 1960 ... 98,011 100 19,684 20,1 14,397 14,7 45 0,0 3,509 3,6 50,698 51,7 9,678 9,9 0,0 1961 ... 103,193 100 21,420 20,8 12,959 12,5 0,0 4,290 4,1 58,998 57,2 5,526 5,4 0,0 1962 ... 133,668 100 19,211 14,4 11,933 8,9 0,0 3,228 2,4 93,361⁷ 69,9 5,932 4,4 0,0 1963 ... 124,199 100 f19, 140 15,4 11,132 9,0 0,0 777 0,6 78,335,.- 63, l 14,815 11,9 0,0 1964 ... 119,879 100 20,848 17,4 9,577 8,0 0,0 0,0 65,931 55,0 23,223 19,4 300 0,2 1965 ... 110,251 100 20,224 18,3 8.438 7,7 0,0 0,0 66,082 59,9 15,507 14,1 0,0 1966 ... 103,845 100 18,317 17,6 5,004 4,8 0,0 0,0 64,874 62,5 15,650 15,1 0,0 1967 ... 102,421 100 18,508 18,1 3,782 3,7 0,0 0,0 64,003 62,2 16,128 15,7 0,0

Tabell 4. Fangstens anvendelse 1958-1967 (M.T. Rund fersk vekt).

Total Avfall

År alle ^0/ ;o Fersk

%

^Frysing

%

^Salting

%

^Hern'le-

%

^Mel

%

^{Til mel}

sorter tikk og olje og olje

1958 ... 106,740 100 13,044 12,2 2,789 2,6 90,182 84,5 25 0,0 700 0,7 2,013 1959 ... 87,200 100 15,182 17,4 2,197 2,5 69,064 79,2 157 0,2 600 0,7 1,125 1960 ... 109,422 100 24,264 22,2 4,909 4,5 79,678 72,2 132 0,1 445 0,4 2,961 1961 ... 120,078 100 24,598 20,5 5,749 3,8 89,626 74,6 80 0,1 25 0,0 4,920 1962 ... 143,520 100 23,407 16,3 10,733 7,5 109,120 76,0 85 0,1 175 0,1 10,165 1963 ... 137,071 100 18,365 13,4 13,805 10,1 104,713 76,3 89 0,1 99 0,1 8,654 1964 ... 139,140 100 15,489 11,1 15,773 11,4 107,034 76,9 51 0,0 793 0,6 4,632 1965 ... 144,870 100 11,907 8,2 20,644 14,2 95,004 56,6 89 0,1 17,226 11,9 6,905 1966 ... 165,449 100 18,804 11,3 24,619 14,9 88,795 53,7 151 0,1 33,080 20,0 7,175 1967 ... 173,293 100 6,318 3,7 23,220 13,4 81,132 46,8 130 0,1 62,493 36,0 5,722

538

F. G. nr. 30, 25. juli 1968

Tabell 5. Produksjonen av de enkeltefiskevarer i årene 1958-1967 (M. tonn).

Vareslag: 1958 1959 1960 1960 1962 1963 1964 1968 1966 1967

Fryste fileter

...

465 571 1,223 1,585 2,727 4,141 3,727 5,361 7,307 6,129

Saltet fisk ... 12,367 11,557 18,305 20,490 21,954 27,930 25,290 27,052 26,335 27,631 Tørrfisk torsk ... 11,565 7,524 5,253 6,060 10,872 7,128 6,042 3,671 2,635 2,455 Saltet sild ... 12,007 9,489 7,804 10,800 6,365 8,124 11,478 9,815 10,837 4,885

Fiskehermetikk

...

25 40 110 61 85 59 46 84 120 100

Sildemel ... 153 276 61 82 21 20 30 2,184 6,057 10,239

Fiskemel ... 403 342 734 984 2,033 1,707 1,226 1,381 1,435 1,091

Tran ... 1,458 881 757 781 1,046 733 760 543 391 383

Sildolje ... 71 386 19 118 14 104 1,580 3,891 5,596

Tabell 6. Total fangst fordelt på sorter 1962-1967.

1962 1963 1964 1965 1966 1967

Torsk

...

116,266 106,076 103,243 95,089 90,752 89,783 Hyse ... 8,062 8,531 8,202 7,776 7,890 5,743

Lange ... 916 604 829 872 551 804

Sei ... 3,195 3,001 1,598 1,432 1,291 2,297 Brosme ... 2,883 3,927 4,199 3,222 1,988 2,611

Kveite

...

230 323 239 315 206 270

Rødspette ... 110 13 15 6 l 6

Sild ... 9,855 12,873 19,262 34,619 61,604 70,872 Håbrann • • • • • • • • l • • • • • 798 829 1,214 1,078 741 589

Sjøkreps ... 78 54 49 43 36

Uer ... 204 335 21 77 47 3

Steinbit • • • • • l • • • • • • • • • 397 102 23 l

Skate • • • • • l • • • • • • • • • • • 54 128 155 46

Laks ... ,·, ... 36 87 155

Annen • • • • • • l • • ' • • l • • • 1,001 84 108 148 92 60 Total ^{l l l} • • • • • • l l • • • l • • 143,520 137,071 139,140 144,870 166,448 173,293 I 1967 utgjorde det totale fangstkvantum

64.003 tonn mot 64.874 tonn året før.

Dette viser en nedgang på 871 tonn.

Det var en liten økning i fangstene fra Newfoundland, ialt ble det tatt 16.128 tonn mot 15.650 tonn året fØr.

Tabell 2 viser sildefisket i årene 1958 -67, fordelt på fiskefelt. Totalfangsten i 1967 var større enn noen gang. Denne økningen skyldtes det faktum at Færøyske fartøyer de siste årene er gått over til snurpenot og kraftblokk i likhet med is- landske og norske fiskere.

Færøyske fartøyer som drev sildefiske med drivgarn, gjorde det dårligere enn noensinne før, så Økningen av fangstene med kraftblokk var større enn Økningen i totalutbyttet.

Tabell 2 viser også at totalfangsten av sild øket fra 61.064 tonn i 1966 til 70.872 tonn i 1967. Sildefiske i færøyske farvann Øket fra 6.424 tonn i 1966 til 17.214 tonn i 1967, en Økning på 10.790 tonn. Silde- fisket i NorskesjØen gikk ned fra 44.080 tonn i 1966 til 17.007 tonn i 1967, og fangsten i Nordsjøen øket fra 1.492 tonn i 1966 til 35.993 tonn i 1967. Ved Island ble det ikke tatt noe sild i 1967, mot 9.608 tonn i 1966.

Tabell 4 viser anvendelsen av fisk og F. G. nr. 30, 25. juli 1968

sild årene 1958-67. Her ble det store forandringer i 1967. I forhold til 1966 ble en mindre del av fangsten omsatt fersk og til salting, mens et større kvantum gikk til mel og olje. Dette skyldes spesielt end- ringer i sammensetningen av den samlete fangst.

Den del av fangsten som ble omsatt fersk, minket fra 11,3 prosent i 1966 til 3,7 prosent i 1967, d.v.s. fra 18.804 tonn

1966 til 6.318 tonn i 1967.

Kvantumet til frysing gikk ned fra 24.619 tonn i 1966 til 23.220 tonn i 1967, eller 14,9 prosent i 1966 13,4 prosent i 1967.

Av den totale fangst gikk 46,8 prosent til salting i 1967 mot 53,7 prosent i 1966, og kvantumet gikk ned fra 88.795 tonn i 1966 til 81.132 tonn i 1967. Nedgangen skyldes helt og holdent det faktl111l at resultatet av fisket til saltsildproduksjon ble mislyk- ket i 1967.

Som i 1965 og 1966 utgjorde den største forandring i anvendelse av fangsten den del som gikk til mel og olje. I 1967 øket dette kvantum til 62.493 tonn fm 33.080 tonn året fØr. Grunnen til dette er Øk- ingen i antall fartøyer med kraftblokk i 1967.

I 1967 gikk 5.722 tonn til fiskemel mot

7.17 5 tonn året fØr. Tabell 5 viser pro- duksjonen av de enkelte produkter i årene 1958-67. Den største forandringen i 1967 finner en her på postene fiskefileter, salt- sild, sildemel og sildolje.

Produksjonen av fileter som har vært stigende i de senere år, minket fra 7.307 tonn i 1966 til 6.129 tonn i 1967, en ned- gang på 1.178 tonn.

Produksjonen av saltfisk steg fra 26.335 tonn i 1966 til 27.631 tonn i 1967, en Øk- ning på 1.296 tonn. Som tidligere år har produksjonen av tØrrfisk av torsk minket, fra 2.635 tonn i 1966 til 2.455 tonn i 1967.

Produksjonen av saltet og krydret sild minket fra 10.837 tonn i 1966 til 4.885 tonn i 1967, som er det laveste talle: på 16 år.

I likhet med tidligere år har produk- sjonen av sildemel øket. I 1967 ble det produsert 10.239 tonn mot 6.057 tonn i 1966. En del av råstoffet til denne pro- duksjonen kom fra utenlandske fartøyer.

Produksjonen av fiskemel, som hoved- sakelig kommer fra avfall i filettproduk- sjonen, gikk ned i 1967 sammenlignet med 1966. Produksjonen belØp seg til 1.091 tonn i 1967 mot 1.435 tonn året fØr.

Samstemmende med økningen i produk- sjonen av sildemel steg produksjonen av

539

sildeolje fra 3.891 tonn i 1966 til 5.596 tonn i 1967.

Med hensyn til det Økonomiske resultat av det færøyske fisket i 1967 bØr en iakta at en forelØpig oversikt viser en brutto nedgang i det samlete produkt på ca. 5 prosent sammenlignet med 1966, et resul-

t,at av lavere priser på viktige eksport- varer.

Det statistiske materialet er samlet av

«the Fisheries O.fifice of the Faroes Govern- ment>> (Det Færøyske Fiskeridepartement).

Ancheveta-produksjonnen i 1967 i Peru.

Den samlete peruanske anchovetaproduk- sjon utgjorde i 1967 9.824.624 tonn. An- tallet fangstdager var 170 og gjennomsnitts- produksjonen pr. dag dermed 57.792 tonn.

Fisket var innstillet i tiden 15. juni til l.

sept. I februar og mars var det i hver av månedene gjennomført 15 dager sommer- fredningstid og i september hersket det lockout mellom den l. og 24. I 1966 var fangstmengden 8.529.821 tonn i lØpet av 150 dager og i 1965 7.242.394 tonn i lØpet av 11 måneder.

Fiskeimporten skal «overveies», sier britisk minister.

Følgende gjengis fra ccFishing News» (5.

juli):

Selv om han ikke ville oppgi en dato for regjeringens meddelelse om sin gransk- ning av fiskeripolitikken, uttalte Mr. Ja- mes Hoy (Joint Parliamentary Secretary, Ministry of Agriculture, Fisheries and

~ood) i Underhuset forrige uke, at med- delelsen ville foreligge meget snart og fØr Parlamentet tok sommerferie.

Da han ble spurt av Mr. Patrick Wall om han var . oppmerksom på, at dersom han ikke han.dlet hurtig, ville han ikke ha noen næring å lede, sa Mr. Hoy: Jeg ga en antydning for en ukes tid siden

om de endringer som vil filme sted. Vi utarbeider nå detaljene, og jeg håper at fØlgen av endringene blir at næringen vil bli plasert på sunt grunnlag.»

Idet han sa at Regjeringen ikke ville fortsette den gjennom de siste seks år på Fleck-rapporten grunnete politikk tilfØyet han at «i en bred overveielse av denne sak, skal vi for første gang også se på fiskeimporten».

Det danske landslakse utvalg oppheves og fredning av Østersjølaks oppgitt.

Av «Dansk Fiskeritidende» (12. juli) noterer en seg at det under laksefisker- nes store møte i Rønne i begynnelsen av juli ble vedtatt å søke å få landlakse- utvalget opphevet. Utvalgets formann, fiskeskipper Henry Sørensen( også for- mann i Dansk Fiskeriforening) foreslo opphevelsen og ville i motsatt fall trekke seg tilbake som utvalgets formann.

Motiveringen for opphevelsen er at de mest vesentlige forhandlinger om som- merfredning av Østersjølaks, som er blitt ført med svenskene, brøt sammen. Etter å ha diskutert saken ble en enige om å slutte arbeidet inntil videre, men å gjen- oppta det, hvis det skulle komme nye initiativer fra svensk eller tysk side.

Utvalget har arbeidet for en sommer- ferdning av Østersjølaks. Det har imid- lertid ikke ønsket en slik fredning brakt opp på konvensjonsplan. I stedet ønsket en en frivilliig fredning for eksempel for fem år. Etter denne tid kunne en vurdere virkningen av fredningen. En fredning opprettet via Østersjøkonven- sj on en måtte befryktes å bli av mer per- manent karakter - uansett konsekven- sene. Det svenske forslag gikk nettopp ut på å innbringe fredningsspørsmålet for Østersjøkonvens]onen.

Møtet på Bornholm diskuterte dessuten en kvalitetsmerkning, som kunne skille

Østersjølaks ut fra importert laks. Det ble foreslått festet en plombe til halen av Østersjølaksen.

islands saltsildsalg til utlandet.

Sildarutvegsnefnd opplyser at det nå er inngått forhåndskontrakter for salg av 200 000 tønner saltet nord- og østlands- sild for kommende sesong. Følgende kvanta oppgis for de enkelte land:

Sverige.. . . Finland USA . . . . Vest-Tyskland ..

. . 150 000 tønner 22 000 »

22 000 » 8 000 » Som i tidligere år har de svenske kjøpere adgang til å øke sitt kvantum med 40 prosent. Avgjørelse herom må imidlertid tas innen utgangen av denne måned.

Forhandlinger pågår videre med Sov- jetunionen, Danmark og en del andre land.

Adgangen til å salte sild om bord i fiskeskipene synes å ha vakt mindre in- teresse enn først antatt, idet bare 12 skip har søkt om tillatelse til salting om bord.

Sildarutvegsnefnd har leiet et trans- portfartøy som skal forsyne skipene med tønner og salt samt føre til lands de oppsaltete tønner fra skipene.

Det opplyses i dag at store sildefore- komster er registrert i et område 700 sjømil øst for Island og at flere skip nå er på vei til lands med god fangst.

Det hollandske sildefiske.

I 14-dagersperioden frem til 6. juli ble det i hollandske havner landet 9 069 tønner fiskepakket saltet nordsjøsild, mens tilsvarende periode i fjor ut brakte 14 260 tønner. Siden sesongens begyn- nelse utgjør landingene 20 782 tønner matjessild og 4 7 tønner run ds altet vare - tilsammen 20 829 tønner sammenlik- net med 38 722 tønner i fjor.

Norges Levendefisklag S/L

p R I V A T B A N K E N Afs

AA LES U N D TE LE FON 2 31 21 TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 2328 AALESUND

FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK

540

Trondheim

F. G. nr. 30, 25. juli 1968