40. årg. Bergen, Torsdag 2. september 1954 Nr. 35

• l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

40. årg. Bergen, Torsdag 2. september 1954 Nr. 35

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor . • Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: • Fiskenytt·.

Fiskerioversikt for uken som endte 28. august 1954

Værforholdene i uken som endte 28. august forværret seg noe etter- hvert. Sildefisket langs kysten er fortsatt ubetydelig. Det er angnmangel.

På Fladengrund ble det tatt tildels bra trålfangster først i uken, nen nå later det til at flere båter forlater dette felt for å forsøke seg i Skagerak·

Brislingfisket er fortsatt lite. Ved Island synes mesteparten av uken å ha gått bort i dårlig vær og lite fiske. I Finnmark var det bedring i fisket, og især ble det tatt bra n1ed hyse, men fortsatt heller lite sei. Troms og Vesterålen hadde lite fiske i uken. I levendefisktilgangen inngår nå for- holdsvis bra med rusetorsk og dertil endel småsei. Bankfisket fra Møre og Romsdal er delvis hindret av agnn1angel. Måløy og omegn hadde god tilgang på pigghå. Makrellfisk.et gir fortsatt forholdsvis omfattende ut- bytte. Størjefisket var lite i uken.

Fet- og s1nåsild[isket:

Det tas vesentlig en del garnfangster i Nord- Norge, men fisket er høyst ujevnt. Ukefangsten ble på i alt 2010 hl, hvorav i Troms 1230 hl, derav med garn på Malangen 960 og utfor Senja 270 hl.

Nordland hadde 1380 hl, hvorav med not på Fiske- fjord l 00, Kanstadfjord 150 og i Ofoten 240 hl.

l\!Ied garn ble det i Ofoten tatt 590 og ved Lødingen 300 hl. Silden er saltevare.

til bedre anvendelse, 261 hl til sildolje, 690 tnr.

fersknippet saltsild og 700/2 tnr. hodekappet vare.

Det samlede saltede kvantum for Haugesund skulle denned være 2890 tnr. fersknippet, 860 tnr. hode- kappet og 930 tnr. rundsaltet vare.

Distriktet Buholmsråsa-Stad hadde ukefangst på bare 222 hl fetsild og 376 hl småsild.

Sør for Stad ble det i distriktene nord for Bergen tatt 170 skjepper mussa og 600 skjepper fetsild.

Fladensild:

Det nevnes en del gode trålfangster fra Fladen- grund også i siste uke, men nå ser det ut til at flere av trålerne søker seg sørover til Skagerak for å drive fabrikksildfangst. I uken ble det av 8 trålere innbrakt til Haugesund tilsan1n1en 567 hl fersksild

Sildefisket ved Island:

Fangstutviklingen er treg. Vaktskipet «Ande- nes» n1eldte 24. august: Ujevnt fiske, fangster fra

10, 30, 50 opptil 140 tønner, pent vær. Den 26.

august meldtes: Onsdag fangster fra 10, 30, 40 opptil 70 tØnner. I dag fangster fra 15, 30, 40, 60 optil 80 tØnner. Skiftende bris, tåke. Senere fore- ligger ingen 1neldinger. En går ut fra der eT uvæL

Brisling:

Nord for Bergen (i Sogn) ble det i uken tatt 750

skj. brisling og i Sunnhordland 780 skj. I Indre

Oslofjord ble ukefangsten 1400 skjepper brisling

og dessuten 150 skjepper 1nussa.

Nr. 35, 2. september 1954.

Fisket i Finnmark:

Fra Finnr11ark 111eldes det 0111 godt linefiske etter hyse og 0111 et par bra trålfangster av torsk. Det meste av fisket foregår i Nlidt-Finnmark. Ukefang- sten ble på 1671 tonn mot 800 tonn uken før. Av fangsten nevnes 382 tonn torsk, 741 tonn hyse, 472 tonn sei, 1,7 tonn bros111e, 20,5 tonn kveite, 19,6 tonn flyndre, 9 tonn steinbit, 24,7 tonn uer og 0,3 tonn blåkveite. Det ble hengt 142 tonn torsk, 119 tonn hyse og 302 tonn sei, saltet 57 tonn torsk, 7 tonn hyse og 23 tonn sei.

TToms:

Kystkon1munenes ukefangst oppgis til 87 tonn 111~t 130 tonn uken før. Det nevnes 15 tonn torsk, 4 tonn hyse, 54 tonn sei, 4 tonn brosme, 2,5 tonn kveite etc.

Vesterålen:

Fra Andenes n1eldes det 0111 en og annen sei- snurpefangst. En enkelt båt har tatt forholdsvis bra storseifangster med garn. Noen båter driver garnkveite, og kveitevadfiske med bra utbytte, men alt i alt er deltakelsen i fiskeriene liten.

Le·uendefisk:

I uken ble Trondhein1 tilfØrt 12 tonn lev. torsk og 10 tonn småsei (fra Helgeland). Bergen ble fra Levendefisklagets distrikt tilført 19 tonn torsk, 25 tonn sr11åsei (rnort), fra Sunn1nøre og R0111sdal 7 tonn sr11åsei, fra Sogn og Fjordane 8 tonn og fra Hordaland l O tonn.

Bankfishet) kystfishet:

1\IIØre og Romsdal: Det er en generende agn- nlangel og nå også mindre bra vær. Ukefangsten ble på 242 tonn, hvorav nevnes 8 tonn torsk, 16 tonn sei, l 02 tonn lange, 7 tonn blålange, 45 tonn brosrne, 20 tonn hyse, 23 tonn kveite, 6 tonn skate etc.

Sogn op_; Fjordane:

Ukefagsten for lVIålØy og ornegn ble på 389,2 tonn, hvorav 385 tonn pigghå og litt torsk, lange og hyse.

l! ordaland:

Det ble ukefangst på 30 tonn, hvorav tidligere on1talte 10 tonn lev. småsei, dessuten 16 tonn sløyd sei og lyr, l tonn brosn1e og 9 tonn garnfanget pigghå.

420

Uogaland:

Her ble det ilandbrakt 60 tonn fisk og 3,5 tonn ål.

.)'!(

agerahhysten:

Det ble ilandbrakt 20 tonn fjordfisk, 30 tonn pilketorsk fra Revet, l tonn ål og 8 tonn fjordsild.

Oslofjorden:

Ukefangsten utgjorde 3 tonn fisk, 5,2 tonn ål og 5 tonn fjordsild.

Fjerne farvann:

Fra Island innkom fire linebåter til Ålesund med 32 til 40 tonn salttorsk - tils. med 138 tonn.

JV!akrellfisket:

Ukefangsten oppgis til ca. 240 tonn, hvorav det overveiende er tatt på kysten, på Revet bare 5 tonn.

Av ukefangsten gikk ca. 140 tonn til fersk innen- landsbruk, 36 tonn til ·frysing, 50 tonn til herme- tikk, resten til agn, salting etc.

Størjefz:sket:

Værforholdene har hen1met stØrjefisket i uken og størjen var dessuten vanskelig å få tak i. Tr0111s og Hordaland har heller lite fangstutbytte i uken.

Sogri og Fjordane hadde om lag 600 stykker fisk, sor11 helst var sr11åfallen.

Håbrann:

Det meldes 0111 ukefangst på ca. 8 tonn med tre noenlunde større fangster på opptil 4 tonn og ellers 0111 fangst av noen enkle fisker.

Shalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 8,5 tonn kokte og l 0,5 tonn rå, Skagerakkysten 25 og 20 tonn, Roga- land l O og 25 tonn, NI øre og Romsdal 2 tonn.

Krabbefisket i Levendefisklagets distrikt med om- setning også til hermetikk begynner den l. sep- tember. Salgsutsiktene skal ligge bra an. Krabbe- fisket 111ed levering til eksport og hjemmebruk er for øvrig allerede begynt.

A verter Fiskets Gang!

Nr. 35,2. september 1954.

Fetsild- og småsildfisket l l 1-28/8 1954.

Finnmark-Buholmråsa ¹) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland²) Samlet fangst Fetsild Småsild Fetsild Småsild Fetsild Småsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk ek~port ... 92 168 35 287 3 763 10 215 1128 45 594 5 059

Saltet ... 2 024 2 632 1554 7 1564 800 5142 3 439

Hermetikk ... , .. - 14 383 2 644 11972 3 068 28 978 5 712 55 333

Fabrikksild .... l • • • • • • 214 099 980 481 438 424 74 616 75 844 57 248 728 367 1112 345 Agn •. , ... 2 830 l 086 72128 2 956 11968 l 323 86 926 5 365

Fersk innenlands ... 419 16 917 154 5 996 2 263 7 332 2 433

I alt 219 464 998 766 550 954 93 468 108 655 91 740 879 073 1183 974

1) Lodde til fabrikk 300 918 hl, til agn 3 510 hl. ²) Pr. 31/7 dessuten 662 hl trålsild.

Ut-

landet.

Et glass-fiberprodukt som bygningsmateriale for mindre fiskefartøyer.

«The Fishing News» for 20. august inneholder en artikkel om bygging av småfartøyer av et glassfiberforsterket plastikkpro- dnkt som kalles deborine. Artikkelen følger:

«The Fishing News» henviser til et bilde av en 45 fots motor- yacht, og forteller at den hverken er laget av tre eller metall.

Den er bygget av et helt nytt stoff, som kan

m

vidtrekkende innflytelse på skipshyggingen især for småfarty)yer innbefattf't fiskefartØyer.

Det nye materiale er kjent undf'r navnet deborine - som simpelthen er en plastikk-masse (polyester resin), som dessuten er forsterket med glass-fibere. Det påstås at det er sterkere enn tre, ikke nsalt for onn, fuktighet eller tørr-råte, al det er skikket til hurtig masseproduksjon og at det har mange andre fordeler.

Den omtalte motorbåt ble i forrige uke demonstrert for sj~l­

fartsinteresserte, den tekniske presse og andre ved Cowes. Det er av betydning for fiskerinæringen og for byggere aY slike båter, sofn brukes i nzeringen, å kjenne til dette materiale og dets muligheter. Flere småfartøy-byggere benytter seg allerede av «polyester fibres glass>>.

Konstruksjonen er basert på fonnning, hvilket fra et øko- nomisk synspunkt er ensbetydende med at make fartøyer kan bygges hurtigere og billigere enn med noe annet materiale, 11rn· først formene er blitt forarbeidet.

Hittil er den omtalte ·±5-foter det største fartøy, som har vzert bygd av materialet, men byggerne firmaet Hahnatic Ltd. frem- holder, at det ntt ser seg i stand til å bygge fartØyer på inntil l 00 fot eller derover. Hvilken virkning dette vil få for vanlig fartØysbygging vil fremtiden vise.

Krigsoppfinnelse: Deborines forhistorie skriver seg fra krigens tid. :Man fant ut, at et plastikk-stoff bestående av masse (resin) forsterket ved glassammensetning var ideelt til forarbeidelse av

«radomes» (radardom) til flygemaskiner - materialet kunne føyes inn i luftfartøyets fonn; radarstråler kunne passere gjennom det og det var sterkt nok til tt motstå kraftig påkjenning.

Firmaet Halmatic Ltd., som innså hvilke muligheter dette stoff hadde, satte i gang forsøk for å undersøke om det var mulig ft forarbeide båtskrog av dette glassforsterkete plastikkstoff (resin).

Det ble påvist at «polyester resin» forsterket med dertil egnete glass-fibere og forarbeidet slik at det ble hårdt og motstands- dyktig mot ild var ideelt til bygging av båter av enhver størrelse.

Hensikten var å forarbeide skrog av make vekt til like store fartøyer av tre, men i enlwer henseende sterkere. Dette ble fun- net gjØrlig for det første ved å bruke det spesielt glassforsterkete stastikkstoff og for elet annet ved hjelp av en metode for innbyg- ging av hule spanter av samme materiale i skrogene, samt for det tredje ved å lage helt nøyaktige fonner hvori skrogene ble hygget.

Andre fordeler: Prisen for et skrog laget på denne måte er omtrent den samme som for et skrog laget på vanlig måte av tre, men andre samtidige fordeler gjør elet både fordelaktigere og rimeligere enn tre.

De mest fremtredende fordeler ved deborine-skrog er: Lave anskaffelsesomkostninger, store besparelser i vedlikehold, ela især i vanne eller tropiske farvann, stor styrke, varighet, hurtig og billig reparasjon.

Disse fordeler fremkommer fordi den nye type skrog a) ikke behøver å males på ny (fargen inn-impregneres skro-

get når elet blir bygget), b) ikke angripes av sjøinsekter, c) ikke kan angripes av t(Jrr-råte,

d) ikke kan lekke eller flpne seg i mttene, fordi elet ikke er noen Hater.

e) ikke kan ruste eller korrodere som setl eller alluminium, f) ikke Øker i tyngde gjennom absorbering av vann.

Når først formen er laget kan et 26 fots skrog fullføres på 7 arbeidsdager og et 45 fots skrog på femten arbeidsdager.

Omfattende styrkeprøver: U ndcr sine innledende undersøkel- ser foretok Halmatic Ltd. laboratorieundersøkelser for på gjen- nomgripende måte ~l få fastslått styrken i trefartøyer slik denne fremkom ved prøvning av forskjellige deler. Disse prøvene nr firfoldige: l) Strekkspenning i begge retninger, 2) Brudd-bøy- ningsstyrke - for Et måle hvordan delen (the panel) viser av- vikning under forskjellige påkjenninger og sluttelig for å kon- statere bruddstyrken. 3) Støt-prøve for å reprodusere slike for- hold, som når et fartfby komm~r opp til en landgang eller kai og blir rammet mellom spantene av fremstående gjenstander og 4) en gjennomklipningsprøve beregnet på å bestemme hvor stor kraft som trengtes til å gjennomklippe hud- og spantopphygging.

Fisk brakt i land i M ø r e og R o ms d a l fylke tiden l. januar - 21. august 1954.

Anvendelse

Fiskesort Mengde Ising og.fry-

l

Sal-

l Her-~

me- H.en- Fiske-

l

smg ting tikk gmg mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1 734 1484 155 84 11 ^{- -} Sei ... 10 681 4 108 1484 76 4 993 20

Lyr ... 131 113

-

^{17 l -}

Lange ... 3 069 100 2 960 ^l 8 -

Blålange ... 184

-

^{184 - - -}

Brosme ... ^l 352 171 l 021 l 159 -

Hyse ... 955 940 3 12 -

-

Kveite ... 570 570

- - -

^-

Rødspette ... 21 21

- - - -

Mareflyndre ...

-

^{- -}

- -

^-

Uer ... 17 1.3 4

- -

^-

Skate og rokke 126 126 -

- - -

Annen fisk .... 108 96 7 l 4 -

Håbrann ... 114 114 - - - -

Pigghå ... 917 914 -

-

^{- 3}

Makrellstørje .. 21 21

- -

^{- -}

Hummer ^{• ~ o • •} 37 37

-

^-

-

^-

Reker ... 63 63

-

^{- - -}

Krabbe

... - - -

- - - -^-

-

^-

I alt 20100 8 891 5 818 192 5 176 23 Herav til:

Ålesund ... 9127 3 889 5 065 - 173 - Kristiansund N. 1046 999 32

-

^{15 -}

Smøla ... 988 191 41 - 737 19 Bud-Hustad 422 206 153

-

^{63 -}

Ona- Bjørnsund 1027 746 259 - 22 - Bremsnes

. .

^'

.

^{~ 3 868 772 44 2 3 046 4}

Haram ... 106 96 7 3 -

-

Søre Sunnmøre 1563 776 216 187 384 -

Grip ... 801 522

-

^{- 279 -}

Kornstad .. 1152 694 l - 457 -

Lever kvantum lO 952 h1.

Resultatet av disse sammenligninger mellom tre og deborine pft et 26 fots skrog var fØlgende:

Vekt: Den samme.

Strekkstyrke: Tre (på tvers av veden) 3,3 tonn pr. kvadrat- tomme, tre (med veden) 4,7 tonn pr. kvadrattom1ne. Deborine henholdsvis 4,25 og 5 tonn.

Brudd-bøyning: Tre, 0,5 toms, brudd 230 til 330 Jbs., avbøy- ning \•ed 300 lbs. Deborine 0,13 toms brudd 1020-1050 lbs.

avbøyning ved 300 lbs.

StØt: Tre, mindre skader ved 32 lbs. gjennomboring ved 48 til 64 lbs. Deborine, mindre skader ved 64 lbs., gjennomboring ved 72 til 80 lbs.

Klipping 1skj~t-ring): Tre, 5500 lbs. pr. kvaclrattomme, debo- rine 15 000 lb. pr. kvadrattomme.

Pris: Treskrog og dehorine-skrog (et av hvert) om lag den samme. Deborine, flere make skrog, noe billigere.

Det første faktiske lagete skrog var til en 27 fu[s seilyacht (20 fots vannlinje) med halv-tons kjøl, kjent under klassebeteg- nclse «Flying 20» tegnet av :Mr. Uffa Fox.

En av disse seilbåtene ble laget av tre og en make av deborine.

Fasongene er identiske og vekten den samme. UtfØrelsen av de

!o seil-yachter er den samme, bortsett fra at deborine-yachten ikke trenger å males, ikke kan lekke og ikke øker sin opprinne- lige vekt på grunn av absorbering av vann.

Flying 20-båten av deborine har på heldigste måte motstått vanskeligste prøver under ^l'vir. Uffa Fox' hender, og har virkelig uten de minste skader motstått tilsiktet brutal behandling, som ville ha forvoldt alvorlige skader på Flying 20-bålen av tre.

Firmaet forarbeidet dernest en serie Flying l:J's etter IVIr. ^l~ffa Fox' tegninger. Dette er en klasse små regatta-yachter (15 fots vannlinje) med kjØl på 400 lbs. Det finnes om lag· 150 stykker Flying 15's i England. Hans Kong·eligc Høyhet, Hertugen a9 Edinbmgh er eier og· ivrig seiler av en av dem.

To av dem gjorde elet svært ^br~ under Cowes-uken i 1953 i rega!takonkurranse med ^~mehe liknende b~tter av tre.

Ny~lig, sjØgllcnde ^i)jJC: Det omtalte 45 fots fartøy ble tegnet av Lt.Cmclr. Peter Thornycroft, R.N.V.R., A.ALI.N.A. Den er blitt fullført som sjøgående yacht med soveplass til seks perso- ner og utstyrt med to l 00 hestekrefters Ga1·clner dieselmotorer.

Bekvemmelighetene består ^~ en dobbel-lugar, stor salong med sofa (dobbel sove-sofa), vellutstyrt bysse og en lugar forut for to.

Der er «flying deck•> med fullt manøvreringsutstyr ordnet slik at båten enten kan manøvreres derfra eller fra hovedsalongen under dCtrlig v~cr.

Denne farkosten er meget lik admiralitetets standardiserte 45 fot.;; runclbunclete skrog· og er beregnet på å tåle hård behandling fra marinepersonalets side. Den kan bygges som åpen hjelpe- bftt beregnet for 60 passasjerer, og vil som sådan passe bra for oljeselskaper etc. for arbeid i tropene, hvor metallskrogene er utsatt for sterk korrosjon og treskrog for orm, eller kan bygges som sjefsslupp, pinass, politibåt eller toll-barkasse.

l'innaet Halmatic Ltd. l<xever gjennom sine eksperimenter å ha ]Øst alle begynnelsesproblemer i forbindelse med massepro- duksjon av større skrog, og er nå i stand til å bygge ethYert fartØy på opptil 100 fot eller mer ⁱ lengde.

Særskilte fortrin: Disse plastikk- og glasskrog kan ikke an- gripes av peleonn eller noe annet sjø-insekt. De er uimottakelige for tyjrr-dte og vanlig råte. Det blir ikke tale om forvridning c llcr vindskjevhet.

Stoffet er fremstillet ildsikkert gjennom tilsetning av en liten brpkdel av visse kjemikalier derunder antimon oxid, son1. be- Yirker at elet syntetiske plasti.kk blir selv-slukkende. Det vil ikke livcære en flamme.

Deborine behøver ikke beskyttes med maling. Fargen inn- blandes i plastikkmassen under skrogets forarbeiding og gjen- nomtrenger det. Det kan imidlertid males med hvilken som hcbt 'anlig maling og malingen kan fjernes med alle slags va 11lige malingsfjernemidler.

Et deborine-skrog kan lages i nøyaktig samme Yekt som et tØrt treskrog og strekk- og trykkstyrken vil ela bli meget større enn i treskroget På den annen side kan elet lages lettere enn et motsvarende treskrog men likevel være like sterkt som dette.

Mens et treskrog absorberer vann hurtig og dermed Øker sin vc!~t med 20 pst. vil deborineskrogets vekt ikke bli Økt med mer enn l prosent.

Nok et særtrekk er at skroget er homogent og ikke kan lekke.

;Jamtlige dimensjoner holder seg stabile upåvirkelige av fuktig- het og normale temperaturer. De er elastiske og blir derfor ikke hulete av st~lt. De kan produseres på mindre enn fjerdeparten av den tid som medgår til bygging· av et motsvarende treskrog.

For· elet meste anvendes halv lært arbeidskraft (blandingen av kjemikaliene og overvåkingen av selve opplegget blir selvsagt ut- fØrt av faglærte teknikere).

Skrogene er ikke magnetiske og forholdsvis gjennom trengbare for radar. De påvirkes ikke av sjøvann e1ler elektrolyse.

Sluttelig kan reparasjon av et skadet skrog lettvint utføres pft stedet. .En permanent reparasjon vil ta en dag og når den er ferdig vil den ikke vises. Rundt regnet medgår det til repara- sjon tiendeparten av tiden som trenges til reparasjon av tre.

Reparasjonsmetoden er enkeltheten selv og består i et «skuclcl»

glassfibere og et spann plastikkmasse.

Av spesiell interesse for utviklingen av detle nye stoff, er at det i sin helhet produseres av britiske råvarer. British Resin Pro- ducts Ltd., og British Geon Ltd. deler et anlegg på 5-! acres ved Bany, Glamorgan. Av basismaterialet forarbeides det et antall spesielle produkter inklusive beskyttelsesdrakter (sjØklær), som allerede er velkjente i fiskerinæringen.

:Man antar at denne nye bygningsteknikk og elet nye materiale vil ha en rik fremtid foran seg i båtbyggingsindustrien.

Det vil være mulig å forarbeide livbåter i stanclarclstørrelser.

Prøver herpå er allerede satt i gang og elet er innledet forhand- linger med Lloyds angående prøver etc. :Med utvidete erfaringer skulcle elet bli mulig å utvikle standardtyper av kystfiskefartøyer, som muligens vil redusere omkostningene ved fornyelse av fiske- flåten. Hvordan materialet reagerer på skrubbing mot en sand- strand må undersøkes.

Nova Scotia mener at statsstøtten til andre fiskeridistrikter virker

disl~riminerende.

Etterfølgende gjengis fra Canadian Fisherman for august i år:

Canaclian Atlantic Salt Fish Exporters Association har sendt en redegjørelse til alle medlemmer av senatet, alle paralaments- medlemmer og alle Ivl.L.A.'s i Nova Scotia og New Brunswick.

Redegjørelsen er en protest mot den finansielle statsstøtte til private foretakender i Newfoundland og Quebec, som fTemholdes elet, setter disse firmaer i stand til å konkurrere på en urimelig fordelaktig måte med firmaer i Nova Scotia og New Brunswick, som ikke får noen stØtte.

I reclcgjprelsen påpekes det ::1 t prak~isk talt all kan:tdisk klippfisk selges til steder i Det Karibiske Hav samt Nord- og Syd-Amerika unntatt elet som selges til europeiske markeder.

Nova Scotia og New Brunswic:ks produksjon selges med andre ord i konkurranse med produksjonen fra Newfoundla.ncl og Que- bec. På grunn av dette er elet av stf6rste betydning at forbunds- regjeringen ikke handler på en måte som virker diskriminerende mot visse provinser eller områder, som omsetter klippfisk, dier at regjeringen gir næringen i noe område eller provins konknr- ra nsemessige fordeler.

Ikke clestomindre var dette nøyaktig elet som skjedde med 1953-produksjonen a'· klippfisk i provinsen Newfoundland (unn- tatt Labrador) samt i gre,·skapet Saguenay i Quebec, hvor elet ble ytet finansiell støtte fra Federal Fisheries Prices Support lloarcl med belØp på henholdsvis $ 600 000 og 37 420. Detle var heller ikke et enkeltstående tilfelle, idet den nyfuncllandske næring i 1949 ble st)6ttet ved at Prices Support Boarcl kjv>pte opp overskuddsproduksjonen for et beløp av $ 82 546,52. Dertil ble elet i 1950 fra samme kilde utredet en unclerskucldsutligning clcficiency paygments} på $ 1.256 225.26 til den nyfundlandske klippfiskprocluksjon. I tillegg til dette ble den nyfundlanclske klippfiskbransje i ly av statssammenslutningsbetingelsene fra 1949 skaffet valutaomveksling på omtrent $ H 000 000 over en to- eller treårsperiode.

Siden Fisheries Prices Support Boa1·d ble opprettet i juli 1947 har elet ikke va.Tt ytet k1ippfisknæringell i Nova Scotia og New Brunswic:k en øres støtte bortse:t fra at det i 1953-i)4 ble inn-

Nr. 35, 2. september 1954.

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i

juni

1954

og januar/juni

1954.

Verdi Verdi

kr. lO OG kr. 1000

! Juni I alt 1954.

i

Fisk og fiskeprodukter:

Sild og fisk ...

...

37 300 255 226

Hermetikk ... 13 051 78143

Dyriske f6rstoffer, unntatt

hvalkjøttmel ... 16 803 121 546

Sjødyr lever, unntatt hval - 30

Rå sildolje ... 220 7 836

Tran i alt

..

^{l l • .. • • • • • • ~ • • 2 795 17 838}

Polymisert og raffinert sjø- dyrolje til matbruk (også

hval og sel) ... 2 420 5 919

Sjødyrolje, annen ... 282 l 614

Malerolje av sjødyrolje .... - -

Sulfonert sjødyrolje ^{l . o • • • •}

l

^{37 268}

Fiskelim ... 57 225

Rogn, saltet ...

....

^{l 080 2427}

l\ielke, silde risp o. a. prod. 85 2 281 I alt 74130

l

^{493 353}

Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt .. ^{• • l l .} 260 680 Hvalkjøttmel • • l • • • • • • l . . . .

-

149 H vallever ... • • • • o l

- -

Hval, sperm. og bottlenose-

olje. rå ^l • • • • • • • l l l . o • • l . 46 533 4R 569 Produkter av spenn- og

botlenoseolje ... ^{• • • l • •} 834 5 645 Herdet fett ... ~ • • • l • 7 440 68 679 Degras . . . l l • • • • • . , . l • • t 16 25 Hvalbarder • o • • • • • l l • • • 37 37 I alt 55120

l

^{123 784}

Andre pro d. av fangst:

Selolje, rå ^{• l} • • • • • l • • • • • • l . 4 561 6174 Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss • • • • • ., • • • l l " . f l . l 1396 3 182

Huder av hvalross og hvitfisk

-

^-

H valrosstenner . l . p. ^{l • • • • f} 4 23

I alt 5 961

l

^{9 379}

kjs6pt en del fisk for skipning til Korea. I forbindelse hermed pftpckes det, at elet av de samlete statskjØp av kanadisk klipp- fisk ($ 950 000) for distribusjon til Korea og Grekenland ble inn- kjøpt fisk for $ 250 000 fra Quebec mot for $ 200 000 fra Nova Scotia og New .Brumwick til tross for at Quebec's årlige eksport bare utgjØr om lag fen1teparten av ek<;porten fra Nova Scotia og New Brunswick.

Ved siden av dette, sknves det i redcgj:'relsen, kommer stats- stØtten til næringen på Newfoundland til oppretting av ustrakte klippfisk tilvirkningsanlegg som et ledd i N ewfouncllancl Devel- opment Program. Av de $ 3 300 000 sc-m skal anvendes hertil i ftr uiredcr forbundsregjeringen .~ 2 200 000. «Med andre ord

Ilandbrakt fisk til Andenes 7. august 1954.

tiden l. januar--

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising

l

l

og frysing Salting Henging tonn

l

tonn tonn tonn Torsk ...

. . . . .

"~21 239 35 147

Sei ... 975 154 2 819

Lange ... \1

25 15 - 10

Blålange ...

fl

Brosme ... 25 6 ^~ 19

Hyse ... 5 4 - l

Kveite ... 2 2 - --

Svartkveite ... 28 28

- -

Uer ... 132 132 - --

Steinbit ... 2 2 -- ^-

Pigghå ...

-

^{- -- -}

Annen fisk ...

1

2 -

-

² _-

l alt

l

1 617 582 37 998

'""

Lever 1 493 hl, tran 625 hl,

Rogn 174 hl, Iset 142 hl, hermet. 7 og saltet 25 hl.

vil meget av denne stJt:;stØtle p5. ~; 2 200 00!• bli anvendt til bYg- ging, utstyring og modernisering av klippfisktilvirkingsanlegg på Newfoundland for produksjon av et produkt, som skal selges på eksportmarkedene i clirekt-~ konkurranse med klippfisk fra Nova Scotia og New Brnnswick, som er fremstillet i anlegg bygget og ntstyrt på privat basis."

Canaclian Atlantic Salt Fish Exporters Association setter seg ikke mot denne modernisering, fremholdes elet i Tedegjørelsen, men foreningen protesterer mot den diskriminerende uttelling av statsmicller som finner sted til formålet. «Som kanadiere og skattebetaleTe nedlegg·er vi protest mot denne diskriminering mellom provinsene, hvorved en av Nova Scotias større nærings- veier som er opprettet ved hjelp av privat kapital belØpende seg til mange millioner dollars, kommer i vansker og trues med utslettelse på grunn av statsstØtten til næringen på Newfound- land,»

Utstyret som brukes og er anskaffet i Nova Scotia og l':ev Bnms'Nick, påpekes elet, er for det meste utviklet av den stedlige næring selv, og ,, bare til en brøkdel av de omkostninger de ny- fundlandske eksperimenter har kostet og koster forbundsregje- ring·en.» Foreningen fremholder og-så at i det minste noen av disse ,,eksperimenter» for eksempel Valleyfield (Nfld.) fisketør- kingsforsøket og fisketØrkeforsøkene i Bonavista (Nflcl.) slett ikke er forsøk, men fremmende tiltak, som vil bli til direkte hjelp for den nyfundlanclske klippfiskbransje. Det disse eksperimentene inneb<tTer er iØynefallende for klippfi:skna.-ring-en andre kanadiske provinser og især i Nova Scotia.

Det er ennvidere alarmerende, bemerker foreningen, at statsuttellingene og støttene kommer i tillegg til en støtte klipp- fiskebransjene i disse to provinser mottar fra sine xespektive pro- vinsielle regjeringer. Nova Scotia's regjering yter på &in side ingen direkte stØtte til klippfiskbransjen.

I en sluttreplikk fremholder foreningen, at disse former for stØtte til de to provinser har hatt en virkning på klippfiskprisene på eksportmarkedene, som ikke kan overv~nderes. Det uttales håp om at det må bli snarlig slutt på denne diskriminering av næringene i Nova Scotia og New Bruns1vick.

424

l s lands torskefiskerier.

IfØlge underretning fra Fiskifjelag Islands utgjØr utbyttet aY Islands torskefiskerier i tiden l. januar-31. juli i år tilsammen 253 l 07 tonn sløyd fisk med hode mot 211 273 tonn på samme tidspunkt i fjor. Av fisken er 122 368 tonn anvendt til filet (i fjor 66 830 tonn), 47 102 tonn hengt til tØrrfisk (i fjor 71 232 tonn), saltet 78 125 tonn (i fjor 70 881 tonn), levert til fabrikker

~l-107 tonn (i fjor 299 tonn), og levert til andre anvendelser 3407 tonn (i fjor 2031 tonn) .

Det skotske sildefiske.

I uken til 14. august var det tegn på, skriver «The Fishing News" 20. august, at det skotske sildefiske gikk mot slutten for denne sesong. :Mot slutten av uken var fisket for de viktigere havner mindre og det var betydelig tilbakegang i kvaliteten, idet fangstene inneholdt atskillig utgytt sild. Eksportsalterne n1.åtte av den grunn til dels avslå å ta imot det råstoff som ble budt dem, og likedan reduserte ferskhancllerne og kippersprodusentene sine innkjøp. Følgelig ble store partier levert til mel og olje.

Pr. 14. august er det i skotske havner blitt saltet 117 702 .tøn- ner saltsild mot 121 008 tØnner på samme tid i fjor.

Esbjergs sildefiske.

En av dagene i slutten av juli leverte 40 kuttere over l mill.

kg sild til de to sildoljefabrikker ⁱ Esbjerg, opplyser «Dansk Fiskeritidencle» den 20. august. Skagenkutteren «Dax>>, som fiskeskipper Rich. Christensen, Esbjerg nettopp hadde overatt.

leverte sesongens største last på 52 250 kg til Vestjysk Sildolie- Industri.

Andelssildoljefabrikken har tatt sitt nye store anlegg i bruk, hvoretter fabrikkens kapasitet er fordoblet fra 400 til 800 tonn i døgnet.

Ilandbrakt fisk 28. august 1954.

Tro ms tiden l. januar-

Anvendelse Fiskesort Meng-

de Ising og

l

^Sal- _\Henging\ ^Her-

frysing ting metikk

l

^{tonn tonn}

----

^tonn

l

^{tonn tonn}

Torsk ... 1423 292 204 927

-

Skrei 1)

.

^'

..

^{5 219 1487 3 305 427}

^-

Sei ...

..

^{2119 652 2 1465 -}

Brosme .... 785 5 l 779 -

Hyse

...

^{l 414 1292 2 120 -}

Kveite ... 218 218 - -

-

Blåkveite .. 52 52 - - -

Flyndre .... 43 43 -

-

^-

Uer ... 878 874 4

-

^-

Steinbit .... 756 756

-

^-

-

Makr.størje. 2 259 2 259 ^-

-

^-

Annen ... 26 5

-

^{21 -}

Reker ... 255

l

^{87 -}

l ^-

¹⁶⁸

I alt _{l1s 4471} 8 022 3 518

l

³ 739

l

¹⁶⁸

1) Tran 2339 hl. Lever 180 hl. Rogn 2208 hvorav iset 974 hl, saltet 1234 hl.

Nr. 35, 2. september 1954. ·

Brasils klippfiskimport

Arene 1951-53.

1951

Tonn Cr$ (1.000) Canada

...

1.957 19.+36 Chile ^{• • l} • • l . l • • • • • • • • 53 ^28c~

Danmark

...

^{1.6.J-7 15.389}

Frankrike • • • • • • • • o • • • 5.813 58.776 Stor-Britannia

...

^{1.4-58 12.951}

Ned erland ^{• • • l l} • • • • • • • 859 10.429 Island ^{• l • • • • • • • • • • • • • ~} 1.912 15.492 Norge • • o • • • • • • • • • • " • • 26.631 291.4-49

Andre land ... 136 1.149

Total

...

"l-OA-66 4-25.355

M a kre li fiske t.

¹⁾

1954

1953 Anvendelse Uken til I alt I alt 14/8 pr. 14,'8 pr. 16/8

kg kg kg

Fersk innenlands ^{155 803 3 566 549} 3 671 089 Fersk eksport ....

-

^{238 214 361 019}

Frysing ... 14 231 4 344 441 3 458 101 Salting • • • • • • • • l . 5 976 200 232 219 494 Hermetikk ...

l

10 502 393 143 365 148

Filetering ...

- -

^{2+ 706}

Agn ...

l

2 061 148 012 248 465

Formel ...

l

^{57 10 777 2 769 815}

Røyking • • • • .. l ~ • l ^{3 439 33142 37 547} Diverse

... _l

^{3 373 19 312 705}

I alt

l

^{195 442} 8 953 822 11156 089

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag SL.

Nytt tysk forskningsfartøy av stabelen.

«Allgemeine Fisclnvirtschaftszeitung» opplyser i sin utgave for 21. august, at det ved lVHitzelfeldt-\Verft, Cuxhaven den 16.

august for regning av Bundesministerium flir Erntihrung, Lancl- wirtschaft und Forsten ble sjøsatt et fiskeriforskningsfartøy. Ski- pet ble av enkefru 1\-Iaidi Dohrn dØpt «Anton Dohrn" etter hen- nes mann, som regnes for den tyske fiskeribiologiske forsk- nings far.

«Anton Dohrn»s dimensjoner er følgende: Lengde o. a. G2,30 meter, bredde 10,20 meter, d)'pgående 4,50 meter. Skipet blir utstyrt med en oljefyrt trippel ekspansjons dampmaskin med Bauer \'Vach spilldampturbin på 1000 HK, som vil gi det er fart av 12 knob.

Skipet Yil ved siden av fiskeri- og hydrografiske laboratorier ogsft bli utstyrt med et bakteriologisk laboratorium. I fiskerom- met skal elet innlegges dypfrysingsanlegg og fryselager. Et dekk utrustf's med henbllkk på prøvning av fisketilvirkningsrPasklner.

Navigasjons- og fiskesøkemstrumentene blir de mest moderne.

«Anton Dohrn" er de tyske havfiskeriers tredje forsknings- fartøy. De to tidligere var «Poseiclon», som ble ^t<1tt ut av tjeneste

1952 1953

Tonn Cr$ (1.000) Tonn Cr$ (1.000)

1.450 13.420 112 2.206

44- 292 - -

3.H9 31.755 1.687 20.913

3.862 41.496 6.185 61.685

1.275 11.333 39 435

- - 47 602

828 7.4-53 1.473 14.572

38.209 432.763 12.888 193.243

8 90 - -

4-8.825 538.602 22.431 293.656

---~

i 1938, og ble avløst av «Alexander von Humboldt», som ble bombet i BremerhaYen i 1944. Det ble hevet og seiler nå som

LLJ l P.r for N orddeu tsci1c Hochsecfischerei AG.

Nova Scotia-småtrålere tilbakebetaler sine fem- årslån.

De før.·;te og eneste sn,i\.trålere, ^so::1 helt ut og i riktig tid har tilbakebetalt de femårslån, som ble ytet fra Ne>va Scc,tia 1⁷ishermen's Loan Board er fartøyen~.: «Cape George Il• og

"1\farinn Grouse», opplyser C:Jnadian F1shennan's august'ltgave.

Skipperne holder på at de vellykte driftsresultater i det store hele beror på at begge fartøyer har kunnet ta om lag 200 turer til sjØs uten en eneste masldnskade og uten liggedager for repara-

~:joner. Begge fartøyer har ilandbrakt over 3 500 000 lbs. (1589 tonn) fisk hvert år. Begge •T standardiserte Q8 fotere bygget av tre med stål trunk og rorhus. ^:~vicd 11 måneders årlig drii:tstid i syv {tr går maskinene fortsatt med sine opprinnelige rammelagre, veivl:Jgre, stempler, sylindertopper og sy~inderfo:dng'=r. Begge fartØyer h:u Atlas motorer på 400 HK ved 300 omdreininger pr.

minutt av lVIodell G HJ\1 212-L Atlasmotorcn·" er bygget i USA, men er som kjent opprinneli;j svemke.

Fisk brakt i land til 28. august 1954.

Finnmark tiden l. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising og

l

^Sal-

l

Heng-

l

^Fiske-

frysing ting ing mel

Torsk ...

l

^{29 756 tonn tonn 5 525 tonn 8 644 1)15 587 tonn}

^il

^tonn

^-

Hyse ... ^{13 958 8 098 77 5 758}

l

²⁵

Sei .... ^{l • • • 5 749} l1 303 300 4138 8

Brosme .... ⁵⁵⁶

- -

^{556 -}

Kveite ... ^{490 490}

-

^{- -}

Blåkveite ... l 290 1290

-

^{-- -}

Flyndre .... 216 216

-

^-

-

Uer ... 2 432 2 432 -

- -

Stemb1t .... ^? - 132 ⁰ -

-

^-

I alt 56 579 21486 27 039 33

Lever 34971 hl. Utvunnet damptran: ^{13 794-}hl Rogn l 888 hJ, iset 689 hl, saltet 1199 hl. 1) Herav rotskjær 329 tonn.

Nr. 35, 2. september 1954.

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter mai 1954 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

---~----~---~---~--~---~---~---

Mai J J an.-Mai Vare og land

Fersk og iset sild i alt ... . Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..

Vest-Tyskland ..

Belgia ogLuxemb.

Nederland ... . Storbr. og N.-Irl. . Andre land i Eur.

Frossen sild i alt . Finnland ... . Polen ... . Sovjet-Sam veldet Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..

Vest-Tyskland ..

BelgiaogLuxemb.

Frankrike ... . Nederland ... . Portugal. ... . Strbr. og og N. Irl.

Andre land i Eur.

Israel ... . Andre land ... . Fersk og iset fisk

i

alt ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Belgia ogLuxemb.

Danmark ... . Frankrike ... . Nederland Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Fersk og iset filet i alt ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Rundfrossen fisk

Mai J an.-Mai

Vare og land

Mengde Mengde

l

Verdi Tonn Tonn 1000 kr.

Sambandsstatene 31 47 629 19 508 Israel ... . _ 3 929 1 653 Andre land ... . -11 024- 4- 708

=

²²

^~~~

⁸

^~~~

^{Tønfisk i} alt ... . - 979 474 Italia ... . 6 7 508 3 015 Sverige ... . 25 863 428 Vest-Tyskland ..

Belgia ogLuxemb.

Nederland ... . 5165 3105917136 AndrelandiEur.

438 4-60 2 882 - 4753 1 289 5 757 2 589 6 381 332 4 238 33 614 154 1164 35 490 -

180 13 102

723 693 1 379 1499 26

285 1 500 2 569 3 150 3 4-22

Fransk Ekv.-Afr.

Britisk V.-Afrika Sambandsstatene Andre land ....

2 243 .

t'

k . l 329

Khpp

zs z a t ..

633 Spania ... . 263 Italia ... . 4-77 Portugal ... . 400 Andre land i Eur.

784 Egypt ... . 1 062 Portug. Afrika ..

19 Panamakanalson.

Cuba ... . Mexico ... . 7 76612 942

396 678 463 2 138

Nederl. V.-India Argentina ... . Brasil ... . Venezuela ... . 143 227 Andre land ... .

Mai Jan.-Mai - -

Mengde Mengde! Verdi Tornt Tonn 1000 kr.

105 l 878 4 646 394 l 843 4 302

- 1 "-!·

1 733

1 1 4 162 1 551 14

7 667 33 515 651 3 183

- 1

43 107 60 322 89 405 61 277 585 2 482 6 100 26 285 14 69 64- 296 2 07917 547 62 088 5 1 485 4 487

- 2 5

4 2 405 5 760 3 76 245 3 255 827 180 733 2 802 - 904 1 921 15 2 095 7 485

- 103 610

32 163 688 11 683 3 30.1 1 771 8 076 31 4-93 36 274 1186 19 293 1 278

Vare og land

Sør-Afr.Samb. . . Fransk Ekv.-Afr.

Britisk V.-Afrika Canada ... . Sambandsstatene Austral-Samb. . . New Zealand . . . Andre land ....

Sild- og fiskemjøl

Mengde

l

Mengde

l

Verdi Tonn

184 +3 13 133 784 375 5 88

Tonn 1000 h.

709 182 101 480 4 792 1 505 160 638

2 951 366 314 2 763 21 714 5 760 735 2 464 ialt ... 14105103508104369 Øst-Tyskland . . - 1 612 l 698 Sveits . . . 710 1 755 1 653 Sverige . . . 250 6 182 6 815 Vest-Tyskland . . 3 247 16 787 16 628 Østerrike . . . 60 1 628 1 64-2 Belgia ogLuxemb. 1 125 4 104 4 169 Danmark . . . 367 5 767 6 0-1-1 Frankrike . . . 1 000 3 666 3 712 Nederland . . . 2 046 10 483 10 74-3 Storbr. og N.-Irl. 4 602 23 534- 25 708 Andre land i Eur. 105 455 4-26 Sambandsstatene 99 26 184 23 693 Israel . . . 495 992 1 081 Andre land . . . . - 359 360 Saltet torskerogn

i alt ... . Sverige ... . Frankrike ... . Andre land i Eur.

Andre land ... . 951 255 696

1 047 345 696 6

1 207 498 703 6 951

16 90 2 32 6 174 26 605

335 4-95

6 46 Dampmedisintran

1 909 2 376 Saltet sild i alt .. 20 236 58 179 42 815

i

alt ... . 1271 53 125 28

3 301 . 133

4 4

151 293 Finnland . . . - 70 98 Finnland ... . 4 063 6 34-2 Polen . . . - l 300 887 Tsjekkoslovakia

300 347 Sovjet-Samveldet 18 525 47 380 32 655 Italia ... . Tsjekkoslovakia . 864 1 52+ 1 174 Sveits ... . Øst-Tyskland . . 427 l 348 932 Sverige ... . 173 425 Sverige . . . 90 2 879 2 853 Vest-Tyskland ..

Vest-Tyskland . . 78 392 318 Danmark ... . 134 359 Østerrike . . . - 364- 306 Nederland ... . 38 64 Danmark 50 323 341 Andre land i Eur.

1 Frankrike . . . - 189 148 Canada ... . 1 1 Andre land i Eur. 7 178 131 Sambandsstatene Sambandsstatene 158 2 063 2 752 Brasil ... . Andre land . . . . 37 169 220 China ... .

433 3 32

1 12 15 2 257 54

7 29 37 19 110 128 44 34-2 124 l

309 71 18 77 92 47 270 327 14-5 913 315

i alt . . . 1 057 2 606 4 534 Andre land ... . 57 224

2 582 Tsjekkoslovakia . 820 1 407 1 273 Saltet fisk i alt ..

Øst-Tysl{land. . . . - - - Sverige ... . Italia . . . 61 209 761 Andre land i Eur.

Sverige . . . 20 72 274- Andre land ....

Vest-Tyskland . . 107 523 764

Frankrike 28 73 224

Storbr. og N.-Irl. 15 170 1 002 Fiskehermetikk i alt Andre land i Eur. 6 113 167 Øst-Tyskland ..

Andre land . . . . - 39 69 Hellas ... . Frossen filet i alt

Tsjekkoslovakia . Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike Andre land i Eur.

426

Italia ... . Sverige ... . 685 5 751 13 832 Vest-Tyskland ..

- 299 623 Østerrike ... . 38 363 974- BelgiaogLuxemb.

28 350 1174 Frankrike ... . 82 2731 587 Eire ... . - 490 931 Storbr. og N.-Irl.

38 254 591 Andre land i Eur.

5 5

58 26 31

120

41 Annen tran i alt 77 Tsjekkoslovakia 1 2 Italia ... .

Sverige ... . 1 90414 483 65 012

- l 923 7 095

1 1 8

- 33 150

15 72 701 11 128 541

- 3 15

43 261 1 014 8 28 159 21 222 734 167 3 14217 046 13 103 482

Vest-Tyskland ..

Østerrike ... . Belgia ogLuxemb.

Danmark ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Sambandsstatene Mexico ... . Colombia ... . Venezuela ... . Andre land ... .

308 10 18 48 3 9 28 5 46 8 66 19 l 11 1 35

2 859 78 72 191 375 77 30 167 89 204 757 384- 83 86 56 1 209

5 776 115 98 416 497 100 57 301 731 458 1 64-+

56+

80 128 83 2 502

Nr. 35, 2. september 1954.

Undersøkelser av aldersfordelingen blant norske fiskere

av kontorsjef Håvard Angerman.

Fra Rikskringkastingens «Fiskeriaktuelt» lørdag 28. august.

Den fiskeritellin,g som ble holdt her i landet i 1948 ga inter- essante trekk av alderssammensetningen blant fiskerne Den siste oppgave vi hadde den gangen over alderssammensetningen blant fiskerne var fra folketellingen i 1930.

Sammenlikner vi resultatene fra disse to teilingene viser det seg· at elet har foregått en ganske sterk tilbakegang i den pro- sentvise del av antall fiskere som var mellom 15 og 25 år. Til- bakegangen syntes også å være merkbar for de fiskere som var mellom 25 og 35 år gamle. Av fiskere som var over 35 år hadde vi prosentvis mange flere fiskere i E148 enn i 1930.

Ennvidere viser tall fra den senere folketelling i 1946 at elet da var prosentvis færre fiskere i alderen 15 til og med 24 år enn det var .i samme aldersgruppe blant den mannlige befolk- ning i landet ellers.

Disse trekk i alderssammensetningen blant fiskerne - og som altså ble klarlagt gjennom fiskeritellingen i 1948 - viser en til- bakegang i rekrutteringen til fiskeryrket som kan ha alvorlige fØlger for fiskerinæringen. Fiskeriadministrasjonen har derfor interesse av opplysninger som kan fortelle om hvorvidt denne tendens i alderssammensetningen fortsetter. En hører fra tid til annen uttalelser fra forskjellig·c strØk av kysten om vansker med bemanningen av fiskeflåten, især når det gjelJer de større far- tØyer. Men et mere samlet overblikk over situasjonen har elet vært og er det vanskelig å få.

Nå er forholdet at elet neppe lar seg gjøre å f01·eta en sær- skilt fullstendig alderstelling av fiskerne. Det forbyr seg· av rent økonomiske grunner. 1Vlen en slik telling ville ha vært ønskelig, idet vi ela ville ha hatt et materiale som direkte kunne sammenliknes med fiskerltellingen i 1948. ^V~ ville da bl. a.

kune få kjennskap til forholdene i de enkelte landsdeler, og også kunnskap om aldersfordelingen i de enkelte viktige fiskerier.

Da en slik fullstendig telling altså ikke lar seg· gjennomføre nå, har Fiskeridirektoratet gått fram på en annen måte:

Ved de 3 store sesongfiskerier - vintersildfisket, lofotfisket og vårtorskefisket i Finnmark - må alle deltakende farkoster inn- meldes til oppsynene. I de innmeldingsskjemaene som brukes finnes en oppgave over alle de fiskere som skal være med på farkosten. For de fiskerier som foregikk i år ble det i denne oppgaven også tatt inn opplysninger om hver enkelt fiskers alder.

Alle innmeldingsskjemaene fra disse 3 fiskerier ble, etter at hvert enkelt fiske var slutt, sendt inn til Fiskeridirektoratet for statistisk bearbeidelse.

En vil uvilkårlig spørre: Vil en slik undersøkelse av alders- sammensetningen i disse 3 sesongfiskerier gi et fullgodt bilde av forholdene blant alle fiskere i landet?

Det er ikke mulig å gi noe tilfredsstlllencle svar på dette på elet nftværencle tidspunkt. Vi vil derfor ikke kunne sammen- likne forholdene innen disse 3 fiskerier direkte med alderssam- mensetningen i de offentliggjorte tabeller fra fiskeritellingen i 1948, som jo dekker alle fiskere i landet, det vil si også de fiskere som overhodet ikke deltar i disse sesongiiskeriene.

Men hvilket sammenlikningsmateriale har vi da? - I 194.'2 ble del utfØrt en ~pesialundersøkelse for vintersildfiskets vedkom- mende, og når det gjaldt lofotfisket ble en liknende undersøkelse foretatt i 1936. Når det gjelder vårtorskefisket i Finnmark har vi ikke noen slik undersøkelse fra før.

Dette materiale som vi altså har for årene 1942 og 193G kan

i og for seg gi grunnlag for meget interessante sammenlikninger, me11 de vil ikke fortelle oss noe om hvordan utviklingen i fiske- yrket llar vært etter krigen Det er nå i etterkrigsårene at spørs- målet er blitt særlig aktuelt.

Da Statistisk Sentralbyrå bearbeidet materialet fra fiskeri- tellingen i 1948 ble alle opplysningene fTa spørreskjetnaene tatt inn på hullkort. Under Statistisk Sentralbyrås bearbeidelse av disse hullkortene ble elet ikke tatt sikte på å få fram fiskernes aldersfordeling på enkelte større fiskerier, men kortene er opp- bevart i Byrået. Det er altså mulig i dag å foreta en videre be- arbeidelse av de hullkortene som ligger fra 1948, nemlig en al- dersfordeling som omfatter de fiskere som i dette året deltok i de 3 store sesongfiskeriene, - altså vintersildfisket, lofotfisket og vårtorskefisket i Finnmark. Vi har all grunn til å tro at Stati- stisk Sentralbyrå vil foreta en slik ny bearbeidelse av materialet fra fiskeritellingen i 1948, og elet vil ela bli mulig å si hvordan utviklingen i alderssammensetningen ⁱ disse fiskeriene har vært mellom sesongene i 1948 og 1954.

Den statistiske undersøkelse som Fiskeridirektoratet arbeider med nå er ganske omfattende. I 1954 deltok det i vintersildfisket om lag 22 000 mann, i Lofoten om lag 20 000 mann og i vår-

torskefisket i Finnmark omkring 7000 mann. Det vil med andre ord si at det er omkring 50 000 fiskere som danner grunnlaget for aldersundersøkelsen. Tallet vil muligens bli noe redusert som fØlge av at en del fiskere kan være blitt innmeldt på 2 e1ler flere steder under ett og· samme fiske.

Også i Fiskeridirektoratet vil materialet bli bearbeidet ved hjelp av hullkort. Det ville neppe har vært praktisk mulig ^å gjennomføre denne undersøkelsen uten dette hjelpem.iddel.

Undersøkelsen i år er en engangsundersøkelse. Det vil sann- synligvis ikke Yære praktisk gjØrlig ^å foreta en slik bredt anlagt undersøkelse hvert år. På den annen side er det et spørsmål om de resultater en ville ha fått ved slike årlige undersøkelser ville ha gitt opplysninger av slik verdi at de ville ha stått ⁱ for- hold til arbeidet. Det er ikke så sikkert at a1Jersforskyvningene fra år til annet er så omfattende at de rettferdiggjØr årlige under- søkelser.

Det som i denne sammenheng interesserer mest er en full- stendig alderstelling av fiskerne, men en slik telling lar seg neppe gjennomføre uten i samband med en eventuell ny fiskeri- telling i likhet med den som vi hadde i 1948.

Engelsk mål og vekt omgjort t i l norsk l

pund

^{0,454 kg}

cwt

^{50,8 Jl/lo} stone 6,35

...

1 kit 10 stones l er an 170,47 liter 1 gallon· 4,54 ,.

1 tonn ^{1016 kg} l barre! sild

=

121,2 liter

427

-Cl.

ty

00

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 14. august 1954 og uken som endte 14. august.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . ... . J.Y:Iåløy ... . Alesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vndø ... . /.._ndre ... . I alt.~

I uke~

Fe k Fersk Fersk Fersk F Frossen

l

Frossen Frossen

l

^F k

l il~ Fersk Fersk for- feit- og brisling r~:n Frossen Frossen for- fcit· og brisling r~

l

Fersk

l

Fersk

l

Fersk

J

^Fersk

^l

^Fersk

^l

^Fersk

^l

^Fersk

' 1 ~ alt storsild vårsild fangst- nord- og .salt storsild vårsild fangst- nord- og .~It torsk sei hyse !<veite flyndre makrell laks

sild sjøsild småsild ¹ sild sjøsild småsild ¹

- - - I - - - I - - - I - - - 1 - - - I - - - I - - - 1 - - - 1 - - - - -

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

01 .01-05 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11

Stat.nr.

031 01.12-41

Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.

031 031 031 031 031

01.12 01.13 01.14 01.22 01.25

Stat.nr.

031 01.33

Stat.nr 031 01.

.42-56 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

----~----~--~----~----~---~----~---~--~----~----~---~---

~ ~ ~ ~~~ ~~~ ~ ~ ~ ~~~

350 - - - l - 350, - - - - -- - 56

57 - 57 - - - 1 - 1 - - - 75

15 - - 15 - - 46 - - - - 46 258

- - - 871 - 87 - - - 7

37 - 9 28 - - 2 1861 1 349 816 21 - - 303

tonn tonn

18

6 tonn

l

6 tonn

2 7 24

tonn

5

~l

3;

- l 3

- - - 3391 264 75 - - - 15

3 931 - 3 931 - - - 2 061 l 248 813 - - - 18 -

l - ^l

^{21 -}

l

^l

4 747 1483 2 838· 333 - 93 9 6591 6 058 2 659 942 - - 5 883 1145 769 234 124 1391.

9 820 7 282 2 399 139 - - l 4791 319 160 - - - 24 - - - - -

17 ss2 12 085 5 630 167 - - 3 766 3 350 11s 298 - - 2 067 291 - 26 11 13

tonn 5 153

15 to=

34 12 19

104 13 10 671 4 657 5 804 2101 - - 11 5991 6 002 2 626 2 971 - - 1130 135! 2 464 164 1

OI

213 - 13 - - 200, 1399 845 325 229 - - 210 - - - - -

- - - - - - l 3 544 2 123 414 l 007 - - 258 18 - 42 30 13 - 3

177 - 81 - ! - l 96, 3 974 2 310 899 746 - 19 l 028 87 20 88 225 691 - 181

- - - - ' - - l - - - - -

40 1 - l 28 7 - l

- - - - i - - - - - - - - 280 14 - 140 36 58 - l

41 - - -

l

^{30 111 - - -} - - - 504 94 13 94 211 341 - 19

= = = = = = ^l

^{_20 _2o}

= = =

^l

=

1

10~

^_1+

=

^{_+8 _2+}

^1~ ₁ = =

42 - 19 - ^l 1 221 - - - ' - -

l -

1468 16 -

l

3 131 101 83 10

47 983.

1

25 507!, 20 7811 892, 31 772, 39160

1 23

888 1 ^~

^{6 2i41 J 65/ 13}

^ns

^{1 1 5771 810 1175 989l 376: 256 397}

- - - - l -

l - l

²⁶⁸ -

3

265 - - 1151 l 1 -

l

12 35 14 - l

•) På grunn av korrehsjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summl"n av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn vf'd ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid sten ne n.ed tallEne kr •i alt<. I::essuten vil oppga>ene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle iU.e tatt med i uken, men kommer .bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund Bergen ... . Florø . . . ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Sv.olvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... . I alt .--:-::-:-:

I uken*) ..

Fersk ål

tonn 48

l 5 8

22 Fersk skate

l

Fersk og rokke pigghå

tonn tonn

12 l

9 8

21 12

sl

1285 24 1961 86 4 115 10 57 27 l

6

F k Fersk

l

F 1 Annen Fersk Frossen h

.;rs

^{makrell- ers { fersk filet filet}

a rann størje rogn fisk i alt i alt

Frossen Frossen

l

Frossen torske-

l

seifilet hysefilet

filet

Annen frossen filet

Rund·

frossen fisk i alt

Rund- frossen makrell

Rund- frossen

laks Rund- frossen makrell-

Annen rund- frossen

fisk

Tørrfisk

l

^Klipp-

i alt fisk i alt - ~~-l---·1---l---1----1---'--l---l----l

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.15-21 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr.

031 01.57-87

Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., 031 01.57-731 Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 .23.26-27 031 031 on on 001 ~l 031 031 031 .75-77.79-8+ 031 031

01.38 01.39 01.41 29-32.34.40 01.28 01.88-99 01.88 01.89 01.91 01.92-99 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-25 tonn

281

34

l tonn

183

l 704

65 205 333

tonn

l

35 l 17

l

8 2

i 311

26 2

tonn 3 5 73 1 43 l 286

3 96 l 2 21

7 tonn

l

291 9

toon

l

-691

tonn tonn

l

1226 199 128'

tonn tonn

28 32

l 422 477

to:

l

141 691 461 1 866 2471 544, 6CJO

24

71 - - - 71 SC:)Q'

W=

l

6041 461 790 210¹ 5441 98

tonn

36 2 5

69 16 15

tonn

7

49

3 tonn

105 78 71 37 474 24 574

l - - - l 315 297

= ^i81o

⁴⁹⁴

^~61

^{S55 060 -1831 - 12 621 J09}

62 1211 5401 39, 262 370 469

1

1 - 221 96 152

- s -

3 - - 225 - - 217 8

11 346 146 531 15 132 3851

- - 348 37

43 440 16 1231 147 154 1911 - 66 30 95

- 690 134 278 192 86 150 - 58 - 92

tonn

8 932

l 014 tonn

12 4

l 742 54 8 727 346 11 024 369 -

6 573 1477 -

547 - 227 -

- 712 147 611 190 314 71 - 5 - 2

311 41 -

l - l

11791 -

l

^{11 32 121} 30 82 - 91 982. 840 75 50 171 4031 --

11~

137 3 4951

6.31,-3-6·~~

^{124 543} 186 7 766 1 7151 933

1

2 111 3 002 7 1611 3

54~1

^{580 862 2}

172

13 321 22136

28, 4 1511 - 901 - 4 - 292 15 -

l

4 273 763 82 15 607 591

1 084 398

z

:->

w

~l.n

!'-'

"'

^CD

~

CD

3 o-

,

CD

"'

l.n ~