40. årg. Bergen, Torsdag 13. mai 1954 Nr. 19

• l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde f>ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

40. årg. Bergen, Torsdag 13. mai 1954 Nr. 19

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets GangHs telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: nFiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 8. mai 1954

Fiskeforholdene i uken som endte 8. mai var forholdsvis bra, dog med endel ruskevær i sydligere kyststrøk. Vårfisket i Finnmark ligger betraktelig tilbake for fjorårets både i kvantu1n og deltakelse. Utenom torsk ble det i Finnmark i uken fisket forholdsvis meget av hyse, uer, steinbit og blåkveite. Tron1s hadde også forholdsvis bra fiske i uken.

I Vesterålen foregår for Andenes uer- og seifiske med garn, for Bø litt småseifiske med not. På Nordmøre- og i Sør-Trøndelag er det økende tilgang på notsei og denned bra tilgang på levende småsei til levende- omsetningen. Møre og Romsdal hadde ellers endel snurrevadfiske og noen bankfangster. Måløy og otnegn hadde endel pigghå fra Shetland, 1nens distriktene lenger sør helst hadde n1indre fisk enn tidligere. Makrel- fisket går sin gang, men foreløpig med ujevne fangster. Det tas endel forfangstsild og småsild både i nord og sør.

Vårfisket i Finnnwrh:

Ukefangsten av torsk utgjorde 3073 tonn n1ot 7162 tonn i tilsvarende uke i fjor. I alt er det fisket 9679 tonn torsk 1not 19 622 tonn i fjor og 24 694 tonn i 1952 samtidig. I år er det hengt 5687 tonn, saltet 2990 tonn og iset etc. l 002 tonn, produsert 3912 hl damptran, saltet av rogn 303 og iset 18 hl.

I fisket deltok det 1749 båter (i fjor 2350), hvorav 93 trålere 1ned i alt 7253 mann (i fjor 12 461). Det er i drift 53 trandamperier, fTemmØtt 8 kjøpefar- tØyer, 125 landkjØpere og 23 selvprodusenter.

Fisken veier 160-600 gjennmnsnittlig 280 kg pr.

l 00 stk., leverholdighet er 450-2100-1100 med tranprosent 44.

I andre distrikter meldes det on1 fangst av skrei (skråpfisk) på 2 tonn i Bø, Vesterålen, hvor dette fiske nå er slutt.

Utenom torsk ble det i Finnnwrk i uken iland- brakt 1658 tonn hyse, 83 tonn sei, 64 tonn brosme, 20 tonn kveite, 298 tonn steinbit, 425 tonn uer og 121 tonn blåkveite. Den satnlede ukefangst inkl.

torsk ble dermed på 5742 tonn n1ot 4561 tonn uken før.

Landets torskefiskerier utviser hermed i alt 70 681 tonn tnot 88 020 tonn i fjor og 141 320 tonn i 1952. Det er i år hengt 27 125 tonn, saltet 30 051, iset etc. 13 505 tonn, produsert 40 342 hl damptran mot i fjor henholdsvis: 36 922 - 39 713 - 11 385 - 45 206.

T'l'oms:

I løpet av de siste 14 dager er det i TToms iland-

brakt: 363 tonn torsk (ikke skrei), 23 tonn hyse, 187

tonn brosme, 84 tonn sei, 22 tonn kveite, 108 tonn

steinbit, 91 tonn uer, sa1nt noe annen fisk og reker

- tils. 878 tonn.

Vesterllicn:

Andenes opplyser at 12 båter deltar i et for- holdsvis bra uerfiske 1ned garn. Fangstene pr trek- ning liger på 150 til 5000 kg·. Tre båter driver sei- fiske 1ned garn. Seien de får holder 1,5 til 2 kg pr.

stk. Fra BØ 1neldes det 0111 2 notfangster i uken på 25 og 50 tonn småsei. ^I Ytterbakken tas det line- fangster av blandingsfisk.

Levendefish:

Det opplyses at de siste lastene av levendetorsk nå er blitt levert. Det er bra tilgang på levende stnåsei. I Uken ble Trondheitn tilført fra Levende- fisklagets distrikt 40 tonn stnåsei, Bergen 10,5 tonn lev. torsk og 38,5 tonn s1nåsei. Forøvrig ble Bergen av levendefisk tilfØrt 1,5 tonn torsk fra Sogn og Fjordane, 5 tonn torsk fra Hordaland, dessuten l tonn lmnre og 1,7 tonn steinbit.

Kyst- og bankfisket:

J\!Iøre og Romsdal: Det 1neldes 0111 bra snurre- vadfiske og kvikkere bankfiske og seifiske. Den 10.

1nai kmn årets første båt fra Tan1penbanken tned 8 tonn rundfisk, 0,5 tonn kveite og 0,5 tonn skate.

Fylkets ukefangst oppgis til 527 tonn, hvorav nev- nes 101 tonn torsk, 214 tonn sei, 20 tonn lange, 62 tonn bros1ne, 27 tonn hyse, 8 tonn kveite, 6 tonn skate, 60 tonn levende småsei, 2 tonn hå.

Sogn og; Fjordane:

l\1ålØy og omegn hadde ukefangst på 193 tonn, hvorav nevnes 2 tonn torsk, 23 tonn sei, 4 tonn lange, 6 tonn bros1ne, 1,5 tonn hyse, 0,2 tonn kveite og 156 tonn pigghå.

l~l

ordaland:

Ukefangsten ble 34,8 tonn, hvorav tidligere on1- talte 7, 7 tonn levende fisk, dessuten av død fisk 12,5 tonn sei, 1,5 tonn lange, 8,5 tonn bros1ne, 2,5 tonn hyse, og l tonn hå.

nogaland:

Det var 1nindre fordelaktig værforhold og uke- fangst på 50 tonn fisk.

Shagerahhysten:

Det ble tatt 30 tonn fisk, n1ens Oslofjorden bare hadde 2,5 tonn fisk og l tonn fjordsild.

l\1akrell:

Fisket fortsatte uken gjennon1 under tildels 1nindTe gunstige værforhold. Fangstene var ujevne.

Ukefangstei1 ble på 241,3 tonn og i alt er det siden fisket begynte fisket 272,7 tonn n1ot ca. 1100 tonn i fjor. Alt er levert til ferskbruk innenlands. 01n fisket den 11. 1nai opplyses at det ble tatt ca. 70 tonn i Haugesundsdistriktet og 40/50 tonn i Kisti- ansandsdistriktet fordelt på ujevne fangster på 100 til 2500 kg.

l~låbrann:

Den 3. og 4. 1nai kon1 det so1n 1neddelt i forrige rapport inn ³ båter med 8,0, 9,6 og l ^O tonn. Senere i uken er det kommet tre båter til 1ned tilsatnmen 8800 kg.

,\'halldyr:

Været har hemtnet rekefisket sørpå i siste uke.

Oslofjorden hadde 1500 kg kokte og 750 kg rå reker, Skagerakkysten 5 og l O tonn, Rogaland 4 og l O tonn, Møre og Romsdal l tonn. Det pågår et 1nindre hum?nerfiske. Møre og Rmnsdal hadde i uken 800 kg (pris vel kr. 9 pr. kg), Sogn og Fjordane (l\1ålØy) 300 kg, Rogaland 4000 kg, pris kr. 10,40 pr. kg. Det opplyses at en venter prisnedgang.

Sildefisket:

Fra Harstad opplyses det, at det synes å være bra 1ned sild tilstede på flere felt, 1nen fisket har vært slakkere i siste uke enn i forrige. Nord-Norge hadde nemlig satnlet ukefangst på 29 870 hl n1ot 48 580 hl uken før. Av fangsten ble 1250 hl tatt på Rafts- botn i Alta i Finn1nark. Trmns hadde 6270 hl, hvorav på Ulsfj. 600, Sørreisa 950, Tinnfj., Sol- bergfj. 90, Eiepollen, Tranøy 1000, Selfj., Senja

1600, Trondenesvika 1000, Toppsundet 650 og Sør-Lavangen 380. Nordland hadde 22 350 hl, hvorav på Tjeldsund 700, Ofoten 4000, Tysfj. 6100 Sagfj., Hamarøy 1200, Leirfj., Folla 8000, Helge- land 2350 hl. Alt er s1nåsild til fabrikk.

I Viknadistriktet og Kolvereid i Namdal har det vært tatt n1indre fangster av torfangstsild - til- sa1n1nen 4-500 hl.

Distriktet Buhohnsråsa-Stad hadde son1 før en del forfangstsild på Sunn1nøre, dertil en del stnå- sild i Hemne og StjØrna i Sør-Trøndelag. Uke- fangsten utgjorde 2:1 170 hl forfangstsild, hvorav til eksport 3356, fabrikk 11 772, agn 7909, innen- landsbruk 133 hl. Av sn1åsild ble det tatt 3856 hl, hvorav 240 til hern1etikk og 3616 til mel og olje.

Sør for Stad ble det i uken av forfangstsild tatt 770 hl i Måløymnrådet, 343 hl i Florømnrådet og 1092 hl i Bergensområdet. Stnåsildfangsten ut-

Fortsettes side 233.

Nr. 19, 13. mai 1954.

Rapport nr. 14 om skrei- og loddetorskfisket pr. Bfs 1954.

l

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke-

- - - -

Tran· An-

An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. pro- tall

tall fangst Hengt Saltet Fersk tran annen Saltet Fersk fisk hl lever sent fiske-

mann fr oss.

tran m.m.

tonn sløyd fark.

tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

l

3073L) 160-600 ¹)17491

l l

finnmarkvinterfiske -

- - 6828 1269 3090 2469 3191

-

959 850

Finnmarkvårfiske Troms ... Lofotens opps.d .... -

- -- 450 - 2100

-

-

^-

-44 ^-- 725 --- 42068 5219 9679 ¹³¹⁶)5687 )

18 443 ·

475 ¹²)1867 5 3306 2990 1438 4950 27485 1002 3912 2344

- -

- ²)20888 1234 303 ⁸)6419 974 18

Lofoten forøvrig .. \

2

-

- -

- -

4448 1081 1945 1422 2612 94 ⁴)730 ⁵)1854

Vesterålen ... J

Helgeland-Salten ...

-

- -

^-

-

^- 63 28 - 35 18 11)- 9 17

Nord-Trøndelag ..

-

- -

-

-

- 14) 396 142 lO 244 162

-

49 134

Sør Trøndelag ... Møre og Romsdal. - -

-

- - -

-- _{- -}

-

-

-

- 1695 285

- -

_{- - -}-35 ¹⁰)1660 285

-

618 ⁸⁾ - 47

-

85 ⁹⁷)160 }699 - - - -

Tils.

30751

- - l

^- 17491 725 70681

l

^{27125 30051}

l

13505 403421 141 242571 11125

1954til

%··l

³⁰⁷⁵

^- _l ^{- -}

l

^{17491 7251 70681 27125 30051} 13505140342 141124257 11125

Mot

i 1949 -1951 -1950 -1948 -1953 -1952 - ¹⁹

% ..

⁵⁶7/5 •• 8/5 •• /5 •• /5· . _{/ 5 ••} 6991 7282 2952 2552 3062

-

---- -

-

---

- -

---

-

2490 12461

- - - -

-^-

-

157699 120029 105746 141320 88020 43370 41219 19266 36922 55857 84009 63342 41580 39713 75952 21998 83564 1783315468 72810 44900 54773 11385 45206 ¹113609 1063 45684 24725 206 15049 11089 513 27330 21643 589 39654 17796 851 25772 18036

60501 ^- --

l

- -

l

- 121626 18452 63846 139328 50745 2025 20522 26235 1947 - ¹⁰/5·. 4884

- - ^-

^{- - 224527} 56896 128226 39405 1096771 4565 39387 30014

1939 - 6/5 •• 2844

- -

^{- -}

-

194729 68690 117487 7355 87757 6306 59651 18881

Vårfisket Finnmark.

1954

til 8/5 ..

3073 160-600 450-2100 44 1749 725 9679 5687 2990 1002 3912

-

303 l 18 1953 -

9/5· .

⁷¹⁶² 300 1050 41 2350 12461 19622 12693 6210 719 7229

-

_{90 115} 1952 - ¹⁰

/5 .

6968 325 1000 40 1925 8906 24694 15347 8304 1043 9323

-

45 15 1951 -

%-·

^{2764 300 1000} 45 11851 5076 11009 7023 3670 316 6027

-

₃₂₃₁ 50

1950 -

6/5· .

²⁴¹⁴

^-

^-

- -

¹⁴⁰²⁹ 9229 4475 325 5609 134 185

-

1949 - ⁷

Is· ·

^{3062 280 1050 35} 1350; 6908 15338 6244 7290 1804 5183 743 16 1948 -

8

/s · ·

6017 275-350 900-1500 38-45 13461 6480 13128 5493 6520 1115 3655

-

^-

-

1947 - ¹⁰

/s

4858 280 1700 35 12191 5916 18459 6504 8987 2968 4249 341 3

-

1939 -

6/s· .

2602 257-273 1419-1580 38 16401 6575 9618 7051 2300 95 2979 435

-

^-

1)

Herav

1425

motorbåter og derav

93

småtrålere. Det er fremmøtt

125

kjøpere,

8

kjøpefartøyer,

23

selvprodusenter og i drift

53

trandamperier,

²

)Herav skarpsaltet

14819

hl, sukkersaltet

6069

hl.

³)

Herav iset

3040

hl, frosset

355

hl, til hermetikk

3024

hl.

⁴)

Herav sukkersaltet

₄₈₂

hl.

⁵)

Herav til hermetikk

172

hl.

⁷)

Herav til hermetikk

202

hl.

⁸)

Dessuten videresendt

267

hl fersk lever og anvendt

15

hl lever til hermetikk.

⁰)

Herav

lO

hl til hermetikk.

¹⁰)

Herav til herme- tikk

222

tonn.

11) 27

hl lever oppgis å være iset.

¹²)

Herav

31

tonn saltet som filet.

¹³)

Herav

86

tonn hengt som rotskjær.

15)

Fiskevekten er gjennomsnittlig

280,

leverholdigheten

1100. ¹⁶)

Herav

76

tonn hengt som rotskjær.

Fiskets Gang

Hele landets fiskeritidsskrift

Det er et blad i vekst

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

5

Fetsild- og småsildfisket l /1-7 jS 1954.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk ek~port ... 92 168 2 2177

Saltet ... 1566 2 599 12

Hermetikk ... ^- 12 933 24

Fabrikksild ....

. . . . . . .

^{94 570 630 584 382 592}

Agn ••... 153 35 41200

Fersk innenlands ... 8 16 277

I alt 96 389 646 335 446 282 Lodde til fabrikk 197 651 hl.

Svensk fiskerioversikt.

I Svenska Vastkustfiskaren»s fiskerioversikt i bladets utgave for 25. april opplyses det at fisketilgangen nå når mesteparten av flåten driver fisketråling er god. Det er imidlertid ikke ens- betydende med at fisket er særskilt godt i Kattegat, Skagerak. I Nordsjøen er fiskeforekomstene også delvis knappe. Dette gjel- der i første rekke flatfisk og hyse, men også lysingen som vanlig har sin beste sesong på denne tid, opptrer fremdeles sparsomt.

Det fanges imidlertid fremdeles en del makrell dels på Vikingbank og dels på Koralbank, men også på Vestbank. For et par uker siden ble det også tatt en del makrell ved Haust- holm n.v. av Hirtshals og man hadde også regnet med fortsatt fiske der, men disse forhåpninger slo feil. Makrellen har foi·

øvrig vært av stor og pen kvalitet og har vært forholdsvis bra etterspurt på salgsstedene.

Snurrevadfisket i NordsjØen foregår i begrenset utstrekning og fangstene er ⁱ de fleste tilfeller ganske middelmådige. I rege- len må man nøye seg med to tre kasser i halingen, mest rundfisk.

Det forekommer en del sildefiske med bunntrål ved Halse- banken og «Hornet>' og bestemte dager har fiskebrukene gjort bra fangster der. En stor del av silden har vært av sortering I.

De svenske fiskerne som allerede tidlig var ute etter langen på bankkanten vest for Utsira, har nå avbrutt dette fiske etter et par forholdsvis vellykte turer.

Ukene fØr påske skjØt trålfisket i Østersjøen god fart, sær- skilt på de Østlige fiskeplassene omkring Midsjøbankene og sør for Gotland. For tiden driver om lag 80 vestkystfartøyer fiske i Østersjøen med trål.

Fisket etter reker har øket på og delvis inngått i en ny fase i og med at sildetråler (vi.ngetråler) anvendes i dette fiske. De beste fangstene med dette nye redskap har vært tatt vest for Måseskar. Også på andre fiskeplasser har det vært gjoxt mindre rekefangster.

Vårsildfisket hax avtatt, men det tas fmtsatt mindxe fangstex hex og der på kysten. Annet småfiske er også i full gang langs kysten, men unntatt på mindxe kyststrekninger har det ikke blitt noe støne utbytte av dette fiske enda.

·-·--

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Små.sild

_-

hl hl hl hl hl

-

^{8 533 - 30 802 168}

- 70

-

^{1648 2 599}

1563 1427 262 1451 14 758

4 014 63 360 1 024 540 522 635 622

160 4 829 18 46 182 213

- 1443 76 1728 92

5 737 79 662 1 380 622 333 653 452

En del hunuuerfiskere har også satt ut sine teiner, men l ^l el- ler ikke på dette område lmr det vært rapportert noe større ut- bytte.

For øvrig har mange 1Jåter begynt slipphalingen og utrust- ningen dels til det ordinære langefisket og dels også til makrell- fisket med garn.

I denne oversikt bØr muligens også nevnes et helt uvanlig torskefiske som fØr påskehelgen fant sted ved Rudbjerg Knude, hvor det med godt resultat ble forsøkt pilkefiske etter torsk.

Dette fiske har riktignok vært praktisert tidligere, men denne gang slo det uvanlig godt til og et fiskelag ilandbrakte etter et par dagers fisketur ikke mindre enn 120 kasser torsk av sor- tering I (den stØrste). Fisket fant sted på 20 favner vann. D'et er ytterst utsatt for vind og strØmforholdene.

Sjelden fisk ved Hirtshals.

Ved trålfiske nord for Hirtshals fikk fartøyet «Bris» av Halsu nylig en mindre vanlig, og dertil en uvanlig verdifull fisk i trå- len. Det var en stØr, sont veide ikke mindre enn 162 kg, og som vekket en del oppmerksomhet ved fiskeauksjonen i Hirtshals dit den ble ilandbrakt.

:rviange lystne spekulanter anmeldte seg, og da fagkunnska- pen kunne konstatere, at det var spørsmål om en såkalt rogn- stØr, gikk budene hurtig oppover. Klubben falt ela heller ikke fØr prisen var oppe i kr. 19,50 pr. kg, hvilket er ensbetydende at denne enkle fisk ble betalt med hele 3159 danske kroner.

dessverre er det dog ikke hver dag man fanger kjempestØr.

(Svenska Vastkustfiskaren 25. april).

Sardinfisket i California.

De siste års dårlige resultat for sardinfisket i California har fØrt til en sterk interesse fra såvel myndighetenes som indu- striens side til å bringe på det rene årsaken til dette. I januar- nummeret av «Outdoor California» har sjefen for Marine Fishe- ries Bmnch of the California Department of Fish and Game gitt en interessant oversikt over dette fiskets utvikling fra det tok til fox alvor omkxing 1910 Han begynner sin artikkel med ^å fastslå at det i dag er mange som er interessert i å bringe på det rene årsaksforholdet til den katastrofale fangstnedgang, om den kunne ha vært forhindxet, og om det er mulighet for at sardinfisket kan ta seg opp igjen, eventuelt hvilket tiltak som må treffes hvis så skal skje. Han fastslår at den nåværende knapphet på fisk skyldes for sterk beskatning, kombinert med dårlige yngleforhold.

Den kaliforniske sardinindustri tok sin egentlige begynnelse under første verdenskrig, og i den påfsillgende tiårsperiode ble det produsert rimelige kxanta som skaffet et bra utkomme både for fiskerne og hermetikkfabrikkene.

Omkring 1926-27 begynte imidlertid fiskemel-industrien å vokse frem. Dette skapte økede avtagsmuligheter, og fangstene steg derfor sterkt. Ettersom fisket ble utvidet til også å om- fatte de nordvestlige deler av Vestkysten, nådde til slutt fangst- kvantumet sitt maksimum, 750 tusen tonn. For industrien syn- tes det som fiskeforekomstene var uuttØmmelige, og man ville ikke høre på videnskapsmennenes advarsler. Flåten kom til slutt til å bestå av mer enn 300 fartØyer, hver med en dagskapasitet p ft l 00-200 tonn.

Etter hvert begynte tegnene på knapphet å melde seg·. Den eldre og større fisk forekom ikke lenger så hyppig. :Man måtte derfor beskatte de ynge årganger sterkere.

På samme tid som beskatningen Øket sterkt, fikk man år med dårlige forhold for gyting. Dette resulterte i at sardinfore- komstene meget raskt sank, og forekomstene er nå så små at selvom gytemulighetene skulle være gode, er det spørsmål om det kan frembringes nye årsklasser av særlig stØrrelse.

Da de første tegn på svikt i fisket viste seg for 15 år siden, ble industrien advart. Totalfangstene var på dette tidspunkt 9>kende, og industrien som sådan tjente gode penger. Ingen brydde seg den gang om at gjennomsnittsstørrelsen på fisken sank, og at hver enkelt fiskers fangst pr. dØgn var mindre enn tidligere.

Fisket utenfor Canada var elet første som slo feil. Bare de største fiskene pleide å trekke så langt nord. Deretter sank fangstene i Oregon og Vlashington. De fleste regnet imidlertid med at det var en midlertidig knapphet som skyldtes endrede strømforhold i havet. Deretter begynte det tidligere så rike fiske utenfor San Francisco å svikte. Gode yngleforhold i 19"17 og 1948 gjorde at den endelige katastrofe ikke kom så fort.

Videnskapsmennene fremholdt at utelukkende de strengeste restriksjoner, som ville resultare i en sterkt redusert produk- sjon, kunne bevare fisket. Det var etter deres mening åpenbart at en beskatning på 700 000 tonn pr. år var for sterk, men at en fangst på en 300 000 tonn ville kunne gjennomføres i de nærmeste år. Ettersom fangstene sank, regnet videnskapsmen- nene snart ut at 300 000 tonn var for stor maksimalbeskatning, og foreslo en ytterligere reduksjon i kvantumet. Disse forslag vakte imidlertid ikke interesse blant industriens folk. Man anså de foreslåtte tall for maksimalfangst latterlig lave.

Det kan nå fastslåes uten stor fare for motsigelser at hadde man i begynnelsen av 1940-årene fastsatt en maksimalgrense for fangsten, ville det ikke nå vært noen krise i sardinfisket. Og hadde man så sent som i 1947 etablert en maksimalgrense på 200 tusen tonn, ville det fremdeles vært sjanse til å opprett- holcle et fiske som kunne gi basis for industriens videre drift,

Etter en del dårlige år skjØnte imidlertid industrien at det måtte være noe som forårsaket at sardinene ikke lenger fore- fantes i samme mengde som fØr, og gikk inn for at det ble be- vilget penger til økede videnskapelige undersøkelser. I 1953 ble det fremsatt et forslag for statsparlamentet til gjennomfØring av en fredning for sardinfisket. Denne plan ble imidlertid ikke vedtatt, og fisket fortsatte som fØr uten begrensning. Det eneste som kan berge fortsatt muligheter for fisket på det nåværende tidspunkt, er at man totalfreder sardinene de første par år, og deretter gjennomføre mege strenge kvantitative restriksjoner. I november måned i fjor vedtok The Fish and Game Commission i California fØlgende resolusjon: Etter kommisjonens mening holder sardinindustrien i California på å bryte fullstendig sam- men på grunn av knapphet på fisk, slik at det ikke kan skaffes

Nr. 19, 13. mai 1954 . . Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden

l. januar - l. mai 1954.

Anvendelse Fiskesort Mengde _ogfry-

Ising l

sing

Sal-l Her-~ Hen-~Fiske-

ting

~~k

ging mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ..

...

⁵³⁹ 506 8 25

- -

Sei ... 3 576 l 551 1356 65 604

-

Lyr ... 102 85

-

17

- -

Lange ... 67 47 15 l 4 -

Blålange ...

- - - - ^-

^-

Brosme ... 112 69 17 1 25 -

Hyse .... ... 304 298

-

6

- -

Kveite ... 20 20

- ^{- -}

-

Rødspette ... 5 5

- - - ^-

Mareflyndre ...

- - - - ^- -

Uer ...•... 1 1

- -

^- -

Skate og rokke 46 46

- -

^-

-

Annen fisk ... 42 38 2 1 1 -

Håbrann ... 38 38

- -

- -

Pigghå ... 876 876

- - ^- -

Makrellstørje .. 20 20

- ^{- -} -

Hummer

...

2 2

- - - ^-

Reker., ... 32 32

- - -

-

Krabbe • • • • l • •

- -

^-

^- - -

- - - -

- - -

I alt 5 782 3 634 1398 116 634

-

Herav

til:

Ålesund ... 3 295 1779 1343

-

173

-

Kristiansund N. 468 468

- - -

Smøla ... 42 29

- -

^{13 -}

Bud-Hustad 68 47 9

-

^{12 -}

Ona- Bjørnsund 189 184 1

-

^{4 -}

Bremsnes

...

114 98

-

2 14

-

Haram ... 37 34

-

³

^- -

Søre Sunnmøre 978 445 44 111 378

-

Grip ... 180 140

- -

⁴⁰

-

Kornstad ... 411 410 1

- - -

Leverkvantum 2 773

hl.

tilstrekelige forsyninger hverken til fabrikkene eller til agn.

Det er ingen tegn på at fiskemengden vil øke i overskuelig frem- tid. De nåværende fredningsbestemmelser er utilstrekkelige, og kun de strengeste fangstbegrensninger kan medføre at fisket tar seg opp igjen. Man anbefaler derfor at guvernøren sammenkai- ler statsparlamentet til en lovgivende sesjon i samband med budsjettbehandlingen for 1954 og at statsparlamentet vedtar bestemmelser som gir The Fish and Game Commission myndig- het til å regulere fangstene av sardiner til alle formål, i sam- svar med den beskatning man anser de nåværende forekomster maksimalt kan tåle.

Norsk fersk og frossen laks til England se.

sangen 1954.

Siden en ny norsk laksesesong nærmer seg, gis i det etter- følgende en orientering om hvorledes markedet i England muligens kan komme til å arte seg for norsk vare:

I fjor på denne tid var britiske laksekjØpere særlig optimistiske og forberedt på å betale hØye priser i forventningen om uvanlig stor etterspørsel etter laks i «kroningsåret». Allerede selve kro-

Ilandbrakt fisk til Må l ø

y

og omegn

i

tiden

l.

januar

1.

mai

1954.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l ^Henging l ^Fiskemel

Ising og'

Salting

frysing

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ...

111 111

-

^-

-

Sei ...

1243 742 9 492

-

Lange ...

46 30 16 - -

Brosme ....

62 53 9

- -

Hyse ...

18 18 - ^-

-

Kveite ...

l 1 ^{· -}

- -

Rødspette , . - -

^-

^- -

Skate ...

3 3 -

- -

Annen fisk.

1 1 ^{- -}

-

Størje ... - -

^-

^{- -}

Håbrann ... - - ^-

^-

^-

Pigghå ...

4 576 4 559 -

-

¹⁷

Hummer ... - - ^{- -} -

Reker ...

5 5

- -

^-

Krabbe ... -

-

- - -

I alt

6 066 5 523 34 492 17

Ilandbrakt fisk

8.

mai

1954.

Troms tiden

l.

januar--

-~-

Anvendelse Meng-

Fiskesort

l HengiDg l

de Ising og l ^Sal- Her-

frysing ting metikk

l ^{tonn tonn} l ^{tonn tonn} l ^tonn

Torsk ...

602 158 77 367

-

Skrei

1)

.

" . ' 5219 1487 3 305 427

-

Sei ... ..

333 325 2 6 -

Brosme ....

492 5 1 486 -

Hyse ...

1335 1232 2 101 -

Kveite ...

113 113

- - -

Blåkveite .. -

^-

- -

^-

Flyndre ....

11 11 -

- ^-

Uer ...

688 688

- -

^-

Steinbit ....

136 136

-

-

-

Makr.størje. -

^-

^{- -} -

Annen ...

21 4

-

^{17 -}

Reker ...

138

l

^{53 -}

^-

⁸⁵

I alt

/9 088 ^l 4 212 3 387

l

1404

l

⁸⁵

1)

Tran

2339

hl. Lever

175

hl. Rogn

2208

hvorav iset

974

hl, saltet

1234

hl.

ningsdagen gav imidlertid opptakten til skuffelsene i laksemar·

kedet i England i fjor fordi været ble kalt og regnfullt og kom til å holde seg surt utover sommeren. Laks serveres alltid kold i England og blir derfor mest etterspurt når været er varmt og godt. Mange britiske laksekjØpere hadde bunnet seg til kontrakter for hele sesongen 1953, tapte penger og hadde fros- sen vare på fryselagre inntil påske i år.

Slike folk er naturligvis blitt temmelig pessimistiske og derfor innstilt på at prisene i år må bli vesentlig lavere enn i fjor.

Mange argumenter som føres i marken når det gjelder å påvise at det i år ikke kan bli nevneverdig omsetning· av laks med-

mindre prisen blir la ve re enn noensinne etter krigen, holder neppe stikk. Det blir blant annet sagt at det store publikums kjØpe-evne er blitt mindre og utvalget i matvarer stØrre så det ikke nytter å holde lakseprisen oppe. Skottene skal ha innsett dette og selger derfor nå sin laks til Gj-pr. lb. levert på fangst·

stedet. Norsk laks må bli Yesentlig billigere enn skotsk, i år som i tidligere år.

Slike argumenter holder ikke stikk: laks er en luksusvare i England og forbrukes ikke av «det store publikum». Laksefisket i Skottland er begynt uvanlig godt i år og ela været i hele måneden som gikk har vært betydelig kaldere enn normalt for april har elet skjeve forhold mellom tilbud og etterspørsel brakt prisen ned fra 7 j6-8j- til Gf- pr .lb. I fjor på samme tid holdt pri- sen seg i Skottland i 8j6-9j- pr. lb. fordi laksefisket der bare var normalt, mens etterspørselen i hele U.K. var større enn normalt for årstiden da det ble regnet med ekstra forbruk hos de mange oversjØiske besøkende som kom til U.K. månedsvis fØr kroningen skulle finne sted i begynnelsen av juni.

Siden prisdannelsene for skotsk laks i april både i fjor og i år har avveket betydelig fra «normalen», på grunn av særfak- torer som drog henholdsvis oppover og nedover, menes det at de ikke gir rettesnoren for utviklingen senere i år. I den forbindelse kan nevnes at britiske lakseimportører har antydet 4j6

a

^4j9 pr.

lb. ex ship U.K. som den høyeste pris de kan komme til å betale for årets norske laks. Det antas at disse folk er for optimistiske hvis de tror at nevnte priser blir i overkanten av hva de vil måtte betale for norsk laks i år.

Den norske laks kommer ikke til å gjøre seg gjeldende i markedet i England fØr i 2. halvdel av denne måned. Spørs- målet blir i første rekke om laksefisket i Skottland framleis vil holde seg oppe på et nivå som ligger over elet normale for års- tiden og om været blir varmt eller kalt i forhold til normalen for slutten av mai og deretter. Selv under de minst gunstige forhold for norsk laks antas det at 5 j - pr. lb. ex ship Englands østkyst vil bli oppnåelig for både fersk og frossen vare av ønskelig størrelse. Blir været '·annt og fisket i Skottland mindre godt kan prisen på norsk vare vel bli inntil

1/-

pr. lb. hØyere.

KjØpere av frossen laks til røkning forlanger nå ofte fisken slØyd fØr frysningen og betaler gjerne for slik vare en merpris på 7-8 pst. Fra norsk eksportørhold har det vært hevdet at merprisen burde være minst 10 pst. for sløyd vare for så vidt som denne i frossen stand pakker seg mindre godt og ved sitt økede pakningsvolum medfører større utgifter til emballasje og frakt enn tilfelle er med laks som ikke er blitt sløyd fØr frys- ningen.

Brittene regner med at det er store omsetnings- muligheter for saltsild.

«The Fishing News» for 30. april inneholder fØlgende:

<<Sir Rol:crt Roothby, 1\1. P. for East AberclN'n kom under en tale i Aberdeen i forrige uke inn «på de meget store og oppmuntrende markedsmuligheter» for prima saltet sild i ut- landet for tiden.

«Eksportmulighetene er på ny kommet tilbake>>, uttalte han.

«Markedet står åpen, og- elet er et betydningsfullt faktum. Rus- serne har meldt seg for tredje gang. Polakkene og østtyskerne vil melde seg, og dermed har dere et meget betraktelig marked for beste sort skotsksaltet sild. Dere kommer til å komme inn på disse markeder, og tror jeg, på ubestemt tid.»

«Det som bekymrer meg», sa Sir Robert, «er at jeg ikke tror at næringen for tiden har stor nok saltekapasitet til å påta seg jobben. Jeg ville foretrekke at elet ble anlagt større salterier og at elet kom istand sammenslutninger.»

d(apitalmangel blant salterne er den største vansken. Silde- arbeidere er et problem, men det later til at det kan løses.

Dere blir nØdt til å Øke lønningene og ta maskiner til hjelp.

Dette vil riktignok koste en del penger.»

«Jeg ser åpningen av disse markeder som en fØlge av den Økende Øst-vest-handel. Det har ikke lykkes oss å oppfylle kon- traktene med Russland fullt ut de to foregående år. Russerne ønsker imidlertid vår sild og vet at vi produserer den beste.»

<<Markedet utvider seg også i Middelhavslandene. Vi har gjenerobret hele det greske marked fra hollenderne og det ute- hikkende på grunn av vår kvalitet.>>

H. l. B. fastsetter minsteprisen for fersksild til britisk hjemmemarked.

«The Fishing News» opplyser 30. april at Herring Indu- stry Board har fastsatt minimumsprisen for salg av fersk- sild til fersksalg og røking for hjemmemarkedet til 85 sh. pr.

cran med gyldighet fra l. mai til og med 30. september. Sannne pris gjelder for sild solgt fersk i kasser, nemlig 85 sh. pr. 28 stones. Man regner med at det etter produsentenes møte med Secretary of State for Scotland 3. mai angående nedskjæringen av prisen for sild til mel og olje med !) sh. pr. cran, også skal bli adgang til møter med andre bransjer i næringen med hen- blikk på å komme til enighet om prisavtaler for levering til andre anvendelser, som for eks. hermetikk, frysing etc.

Vil islandske trå le re ty til Newcastle for salg av sin fisk?

Fish Trades Gazette den l. mai inneholder fØlgende:

SkjØnt islandske trålerinteresser nå vender oppmerksomheten mot River Tyne som sentrum. for levering, behandling og om- setning av fisk av islandsk opprinnelse, har de islandske tråler- redere ennå ikke helt latt Grimsby ute av betraktning.

Den islandske fiskeriattasje ved legasionen i London avreiste tirsdag fra Grimsby til Newcastle for under en ukes opphold å undersøke leveringsmulighetene for islandsk fisk der.

På bakgrunn av en langsiktig plan de islandske rederne har utklekket og vil benytte når de engang har truffet sitt valg av leveringsby, overveier de å danne sin egen organisasjon for mottak, behandling og omsetning av fisken sin, som de ikke kan levere i de fire hovedhavnene Grimsby. Hull, Fleetwood og Aberdeen.

Deres planer omfatter bygging av et moderne tilvirkeran- legg samt isfabrikk.

Da de fire hovedhavnene er stengt for dem er det klart, at de må vende oppmerksomheten mot mindre havner, ja til og med havner, som aldri tidligere har behandlet fisk.

Mr. T. Olgeirsson, som er islandsk visekonsul i Grimsby og derværende agent for trålerrederne, uttalte tirsdag: <<I samme Øyeblikk som Grimsby-grossistene er villige til å kjøpe islandsk fisk, tror jeg også at islenderne med beredvillighet vil drive handel med dem.»

O

v er s

i

k t , forts. fra s.

228.

gjorde i distriktene nord for Bergen (tnest Hylle- stad og Gulen) 74 285 skjepper, og i distriktene sør for Bergen 4270 skjepper. Det leveres til herme- tikk og 1nel.

Loddefisket synes å være slutt for i år.

Nr. 19, 13. mai 1954.

Ilandbrakt fisk

til

A n d e n e s

i

tiden

l.

januar-

l.

mai

1954.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising l

l

og frysing Salting Henging tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ... ...

395 221 35 139

Sei ...

201 143 l 57

Lange ... ·}

Blålange ...

^{7 2}

-

5

Brosme ...

¹⁴ 2

-

12

Hyse~

...

4 3 - l

Kveite ... - - - ^--

Svartkveite ... - - - ^-

Uer ...

46 46

- -

Steinbit ... - - --

^-

Pigghå ... -

^-

-- -

Annen fisk . . .

1

l

- -

l

I alt

668 417 36 215 ·-

u•

Lever

l 096

hl, tran

590

hl,

Rogn

174

hl, Iset

142

hl, hermet.

7

og saltet

25

hl.

Fisk brakt

i

land

i

Finnmark

i

tiden

l.

januar

til 8.

mai

1954.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising og l ^Sal-

l ^{Heng- l Fiske-}

frysing ting ing mel

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ...

16 506 3471 6 080 6 9551) -

Hyse, ...

5 931 3 831 43 2 057

l

-

Sei ...

202 46 17 131 8

Brosme ....

284 -

-

284

-

Kveite ...

227 227

- - -

Blåkveite ...

151 151

- ^-- -

Flyndre ....

71

71 -

^-

-

Uer ...

1264 1264 - -

-

Steinbit ....

958 958 -

- ^-

I alt

25 594 10 019 6140 9 427 8

Lever

16 361

hl. Utvunnet damptran:

7 079

hl. Rogn l

859

hl, iset

688

hl, saltet 1171 hl.

1)

Herav rotskjær

75

tonn.

Selfangsten:

Fra Vesterisen er det innkon1n1et til havner i Nord-Norge: Lilla 3126 dyr og 30 tonn speide, Fonøy 1120 dyr og 20 tonn spekk, Polarstjerna 3035 dyr og 52 tonn spekk, Quest 3690 dyr og 60 tonn spekk, Jan lVIagnus 2533 dyr og 50 tonn spekk, KvitØy 2550 dyr og 60 tonn spekk, Norsel

150 dyr og 9 tonn spekk.

A verter Fiskets Gang!

Rapport om tokt med "G. O. Sarsll til Barentshavet 1. mars fil12. april1954.

Fra Havforskningsinstituttet deltok:

G. Sætersdal, toktleder.

R. Slaatsveen.

O.

J.

Østvedt.

Av asdic-personalet deltok:

G. Vestnes.

O. Bjerke.

Rute- og arbeidsområder:

På vei nordover fra Bergen ble det tatt noen tråltrekk etter sei på bankene utenfor Møre og Helgeland. Etter noen dagers arbeid på Vesterålsbankene, Senjabankene, FuglØybanken og Tromsøflaket gikk vi snitt til Bjørnøya. Da det var isfritt videre nordover forsøkte vi å ta snittet BjØrnØya-Sørkapp, men kom etter tre stasjoner inn i minus-vann smn i en nordlig kuling ga mye overising. Vi gikk derfor vestover inn i varmvann og videre nordover for om mulig å få undersøkt forholdene på Spitsber- genbankene, men det ble i fortsatt nordkuling likevel så mye overising at vi måtte snu, omtrent på hØyde med Sørkapp. P. g. a.

et sykdomstilfelle ombord måtte vi dagen etter returnere til Tromsø.

2. .3

'

^{6 7}

^e

^{!j) lO 11 12.}

+ ^-1- ... ^.(. • ,+ +

j.. .j. .1. ,J.

)

:*

+

+ + + ^.(.

:i

+ + +

:il-

^.j.

+ + +

j.. -1- .J.. + + + + ^t-

-1- + + + + +

o 16

014

:::0.<·~:::::::::::; ...

.... ···.0.'.'.

·· ..

' .">: ^)? :~ ^i•o,o•oo

""-.-++--r"""rc~~-4-'--+----.:..=

.... -.. ___ ·__:"··· . .---....

---\.bc'-(, _ _ _ _ ~--1----70'

\'::.::Gi;~_:~~>;=::;_::!---+---

_"'o ^69'

··~

Gimsøy -

-w

5j3.

FuglØya-Bjørnøya 10j3-12j3.

Bjørnøya-SØrkapp (3 stasjoner) 12j3.

Nordkapp - N 17j3.

Etter anlØp av Tromsø tok vi Nordkappsnittet, og elet ble ar- beidet på Norclkappbanken og i bakken østover langs Finnmarks- kysten. Snittet Vardø-Østre Skolpenbanken ble tatt med trå- ling på Østre Skolpenbanken og syd av Norddypet. Herfra til Prestneset hvor det ble arbeidet i tre dager inklusiv en tur Østover til Gåsebanken. Vinkelsnittet mot Murmansk ble tatt fra dypet nord av Prestneset til Semøya. Etter tråling i Syddypet, ved Kilclinbanken og på Østbanken ble det gått til Vardø.

Fra Vardø ble det tatt snitt til Thor Iversenryggen og Sen- tralbanken, og det ble arbeidet i dette området i et par dager.

Herfra gikk vi til Sølebanken og Nordbanken og senere videre vestover til Sleppen.

Etter anlØp av Tromsø ble det arbeidet på Senjabankene, Vesterålsbankene og RØstbanken i tre dager. Underveis videre sørover ble det tatt en del slepetrekk med planktonhov langs egga utfor Trænabanken, på Sklinna- og Haltenbanken for å lete etter gyteområder for torsk, sei og hyse.

Fysish oseanografi:

Det hydrografiske programmet som ble utført med «G, O.

Sars» i Barentshavet i tidsrommet 1/3-12/4 1954 fremgår av fØlgende oversikt:

13 16 17 18 l~ 20

+ + + - - - - O " "

+ ⁺ +

+ ^j.. +

+ ^-1- +

t- + +

+ + ^{+ +----100m}

+ + + +

.1. +

~0.5

+ +----.z.oom

---300m

- - - S T : l -2.1

" " " " ' " ST: l - 12.

zo.-zz~n-195~.

2.3.-2s.·m·l954.

O 10 2.0 30 "O 50 60 70 60 C}O IDO " m

Vardø-Østre Skolpen 19j3-20j3.

lVI urmansksnittet 23 j3-25 j3.

Vardø-Thor Iversen banken 28j3-29j3.

Sentralbanken-Thor Iversen banken 31j3.

Værforholdene var relativt gunstige slik at hele det plan- lagte programmet ble utfØrt. Snittet Bjørnøya-\V ble tatt av

«Ernest Holt», og ble derfor slØyfet i programmet til «G. O.

:.5ars». Dette henger sammen med at en gjorde avtale med Mr.

Trout om at «Ernest Holt» skulle ta snittet Bjørnøya-\V og

«G. O. Sars» snittet l<ugløya·-BjØrnØya. Materialet vil så bli utvekslet.

Det innsamlede hydrografiske materiale gir ganske god over- sikt over vannmassenes karakter i Barentshavet. Det er vanske- lig å komme lenger nordover og østover i Barentshavet i mars måned. Hvis det senere blir høve til å utvide programmet vil en gjerne ha flere snitt på Finnmarkskysten.

Da en tidligeæ ikke har observasjoner fra Barentshavet i mars måned kan en vanskelig uttale seg om temperaturforhol- dene i Barentshavet siste vinter var normale eller ikke. For å få et innblikk i hvor store temperaturvekslinger det kan være fra år til annet i Barentshavet vil en her se litt på temperatur- forholdene utenfor Murmansk i februar 1953 og i mars 1954.

Toktet med «G, O. Sars» i Barentshavet vinteren 1953 ble sterkt værhindret slik at bare vinkelsnitt.et inntegnet i vedlagte plansje ble tatt. En del av sistnevnte snitt ble også tatt i år.

Temperaturfordelingen i omtalte snitt henholdsvis i februar 1953 og i mars 1954, viser at vannmassene var betydelig varmere i mars 1954 enn tilfelle var i februar 1953. Tar en videre hen- syn til at observasjonene ble tatt senere på vinteren 1954 enn 1953 så blir temperaturdifferansen ennå tydeligere. Av det forannevnte kan en vanskelig slutte noe om normale eller unor- male temperaturforhold i Barentshavet vinteren 1953 og 1954.

Imidlertid tydet de gunstige isforholdene ved Bjørnøya og ved Vest Spitsbergen vinteren 1954 på unormale temperaturforhold.

Ellers fremgår av observasjonene at det fra år til annet kan finne sted store temperaturvekslinger i Barentshavet.

For å oppnå et brukbart sammenlikningsgrunnlag for vann- massenes karakter (normal) i Barentshavet, må en nå ta sikte på å få observasjoner flere år på rad. Viktig er det at toktene finner sted på samme tid av året.

Fiskeforekomstene:

Det ble brukt en Small Granton-trål til fiskeforsøkene som det i alt ble tatt 49 trekk med. Det ble gjort 3 linesettinger.

Fangstene av sei på Møre og Haltenbanken var små. Det samme gjaldt fangstene av torsk og hyse på bankene utenfor Troms på nordtur. I BjØrnØy-området fik vi p. g. a. sykdoms- avbrudd bare tatt et tråltrekk. Det var nord av Øya, på Sotra- banken hvor der var litt hyse. Ellers lå der et par færøyiske trålere syd av Øya som etter meldingene fikk en del svært småfallen fisk.

På Nordkappbanken og i bakken Østover langs Finnmarks- kysten var det nærmest svart. Det var likeledes smått på Østre Skolpen og syd av Norddypet. Langs vest- og nordkanten av Prestneset var der store forekomster av småfallen torsk. Vi fikk her opp til 4 sekker i en times hal, men den overveiende delen av fangstene var utkaststørrelse. Fisken var sterkt loddesprengt og en linesetning med sildeagn var svart. Oppå grunnbanken var det også en del småfallen hyse. I Syddypet og på Kildin- banken var det nærmest svart. På Østbanken fikk vi et bra trekk med stor uer. Langs Thor Iversen-ryggen og på Thor Iversen- banken fikk vi jevnt en sekk i halet, mest stor hyse. Det var også litt middels stor torsk her, men denne var i meget dårlig kondisjon. På Sølebanken og Nordbanken fikk vi likeledes en middels sekk pr. hal, men her vesentlig uer. På Indre Sleppen var det smått med uer.

Nr. 19;

n .. rna!' 19S4.

Trålforsøkene som vi foretok i første uke av april på Senja•, Vesteråls- og Røstbankene viste at gyteueren nå var kommet inn til kysten. På Malangsgrunnen fikk vi tre sekker, på Sveins- grunnen to og lenger sør en sekk. Nordligst var det ren uer, mens elet på Vesteråls- og Røstbankene var blanding av uer, torsk, hyse og sei.

Det var påfallende få utenlandske trålere å se under hele turen. Bortsett fra Prestnesområdet hvor det lå 30-40 russiske

tt·~tlere da vi var der, så vi bare noen ganske få tyske og fær- Øyiske trålere og bare en britisk. I Tromsø og Honningsvåg kunne de også rapportere om usedvanlig lite gjennomfart av

tt·~tlere.

Vårt kjennskap til den umodne delen av den norske torske- stammen er ennå svært beskjedent. Vi yet lite om vandringene og praktisk talt ingen ting om den normale utbredelsen og spredningen i havet utenom vårtorskefiskesesongen. Under vår- torskefisket 1953 var det 1948-årgangen som dominerte på line.

Denne årgangen burde i år son1 6-åring komme sterkt inn, men vi merket lite til den. Det behøver imidlertid ikke bety noe, for det er godt mulig at fisken på denne tiden står spredt utover et større område. De gode forekomstene øst i Barentshavet besto hovedsakelig av yngre fisk, mesteparten antakelig 1950-årgangen.

Denne årgangen var det også bra forekomster av på bankene utenfor Vest-Spitsbergen sommeren 1953. Dessverre vet vi altfor lite om dØdeligheten og beskatningen av loddetorsken til ut fra disse observasjonene å kunne uttale noe om styrken av 1950- ftrgangen.

1948-årgangen av hyse som har vært usedvanlig sterk merket vi en del til, dels som kjønnsmoden fisk på bankene fra Røst- banken til Tromsøflaket, dels som umoden fisk på Thor Iver- sen-banken.

Når det gjelder relasjonen mellom temperaturforholdene og fiskeforekomstene så er det med de begrensede erfaringene vi har, vanskelig å trekke noen konklusjoner. De rike forekomstene av torsk i Prestnesområdet er muligens unormalt for årstiden, og må vel sees i sammenheng med den hØye bunntemperaturen på denne banken. Rent lokalt så det også ut til at fisken viste av- hengighet av bunntemperaturen, de største konsentrasjonene var å finne i bakken hvor det var varmest vann, innover grunn- banken hvor det var kaldere var det Øyensynlig ikke fisk. Men samtidig var fisken i dette området sterkt loddesprengt og kon- sentrasjonen av lodde kan vel være den primære årsaken til ansamlingen av torsk.

Det· ble tatt prøver av fisk til biologisk statistikk under hele turen. I alt ble det separatprøver av 994 torsk, 1965 hyse, 535 sei, 273 uer og 70 steinbit. Dessuten ble målt ca. 1200 torsk.

Fiskemerking:

Det . er blitt etablert et samarbeid med Fisheries La bora tory i Lowestoft om merking av et større antall loddetorsk, for 1954 ca. 5000, hvorav fra vår side 2000. I lØpet av dette toktet ble det merket vel 900 torsk, de fleste øst i Barentshavet.

Ellers ble det merket 223 hyse, 50 flekksteinbit og 11 sei.

Seien var øyensynlig 1neget Ømfintlig for trykkforandringer, den var svært sprengt og oppblåst og vanskelig å f:'\ til å leve.

Abonner på Fiskets Gang!

N

w o-

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

I alt.~

I

uken*) ..

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 24. april 1954 og uken som endte 24. april.

~~~k

_{i alt} ⁱ _storsild ^{Fersk l} vårsild fangst-^{Fersk .}

~~::k

^l

f!~~:g

nord-

^l b~~~

og

^l F~en

.salt

^l

storsild ^{Frossen i Frossen} vårsild

^l Fr~~:n

fangst-

l r~~:~~n

nord- ^l

~~:;

og ^l

~:~k

-~t

^l

^Fersk torsk

^l

^Fersk sei

^l

^Fersk hyse

l

^Fersk kveite flyndre makrell

l

^Fersk

l

^Fersk

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ sil_._d _ _ s_j_øsil_._d __ sm_ås_il_d ___ ¹ _ _ _ _ _ _ _ _ _ SI_·l_d _ _ s_j_øs_il_d __ s_m_åsil_· d ____ ¹ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ - - - - l - - - - Fersk laks

~~~~~~~~~~~~~~~~~1~~,~~1~~1~~1~~1~~

_{031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031}

01 .01-05 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 tonn

350 57 14 9

tonn

3931 - 4 641 1483 9 820 7 282 l 7770 12 085 10 671 4 657

13 - 81

41

tonn 57

9 3 931 2 838 2 399 5 630 5 804 13 81

tonn

14

288 139 55 210

tonn tonn 350

32

301 11

tonn l 87 1861 339 2 010 6160 293 2 024 6 700 820 2 066 l 813

20 tonn

1341 264 1212 5103 293 1838 4700 605 2 066 1690

20 tonn

l 87 520 75 798 l 030 59 1231 194 123

tonn

27 127 769 21

tonn

l

^tonn

Stat.nr.

031 01.12-41

tonn l 29 45 l 68 16 3 542 24 1271 397 4 190 323 38 219 388 62

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 031

01.12 01.13 01.14 01.22 01.25 01.28 tonn tonn

181 6

6

1129

7 103 17 84 l 13 94 14 16

708

2

11

13 tonn

2 7 21 l 155

4 132

tonn 2

62 3 28 19 11 77 114

l 27

129 18 89 141 21 15

31 91

tonn l

2

l

72

5 3 7 27 7 28 16 lO 9

tonn

Stat.nr.

031 01.33 tonn

381 -

l

^{191 -}

l li

181 -

l - l - ^{l -} l - l - l

122

47 436 25 507 20 7811 706¹1 311 411 24194 19 132 41181 944 6 740

l

^{l 5021 7401 6611 5121 1881-=-1 -}

42 -

l -

42 -

l -

2 864 1147 9481 769 - - 146 80 5 19 28 2 - -

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid sten,n;e med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

Fersk

ål og rokke pigghå håbrann skate Fersk

l

Fersk

l

Fersk

l

^makrell-Fersk _størje ^{Fersk rogn Annen fersk} _fisk ^Fersk _i ^filet _alt Frossen l Frossen l Frossen l Frossen filet torske- seifilet hysefilet i alt filet

Annen frossen filet

Rund- frossen fisk i alt

Rund- frossen makrell

R d- Rund- un frossen frossen makrell- laks størje

Annen rund- frossen

fisk

Tørrfisk

l

^Klipp-

i alt fisk i alt - - - · - - - · - - - · - - - · - - - · - - - 1 1 - - - l - - l - - 1 - - - l - - - 1 - - - l l ~---- - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l 031 01.57-731 Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 .75-77.79-84 031 031 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-25 Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.l 031 01.15-21

l

Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 01 031 031 031 031 031

01.35

l

01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40 .42-56 01.88-99 01.88 01.89 01.91 01.92-99 Stat.nr.

031 01.57-87 tonn

l

tonn tonn

11

8 8

11 12 6 1111 24 51 1245 12 79 18

l

2

2 4 110

tonn tonn

3

17

l

tonn

35 l 14

7 2 2 31 26 2

tonn

27 l 23

l 261

l 7 l 6

7 tonn

29 9

50 tonn

67

l l 009

33 l

tonn 9

147

tonn tonn 28

127 416

l 661 345 137 715

782 437 34 162

8 - 8 -

tonn 30

l

319 33 l 464 149

tonn

30 71 62 37 405 7 310

172

80 117

tonn tonn

7 l 2

23 tonn

7

l tonn

30 64 62 37 398 7 309 170 80 93

91 141 101 31 - 9 35 - - - 35

40 328 14 78 147 89 94 - 3 - 91

- 510 134 231 140 5 80 - - - 80

- 279 147 30 40 62 7 - 5 - 2

tonn

3 815

517 111 126 491 279 135 187

tonn

5 4

l 094 8 5 641 7 887 391

11 29 121 30 82 - 9 18 - 3 - 15

~l

;"

z

~

~

3 ~

'"

.o '!'-