• No results found

40. årg. Bergen, Torsdag 29. april 1954 Nr. 17

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "40. årg. Bergen, Torsdag 29. april 1954 Nr. 17 "

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fiskets Gang

Ufgill av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

40. årg. Bergen, Torsdag 29. april 1954 Nr. 17

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes.ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor . • Fiskets Gang·s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt·.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. april 1954

I· uken som endte 24. april var fiskeriene noe hindret av kuling, især i det nordlige. Vårtorskefisket i Finnmark ligger endel tilbake for fjorårets, men det har vært dårlig vær. Det foregår forøvrig litt torske- fiske i Vesterålen. Levendefiskomsetningen har ligget langt nede i siste uke. Det er så godt som slutt på torsken, mens småseifisket var hindret av kuling. På Mørekrsten foregår en del snurrevadfiske, likedan fåes en del storsei på snøre. V estlandsfiskeriene el1ers var forholdsvis bra.

· Makrellfisket er såvidt begynt, og det tas bra med reker. Sildefisket var mindre enn ·i de nærmest foregående uker.

Vårtorskefisket i Finnmark:

Det var dårlig vær i uken og ukefangsten av torsk ble ikke større enn 1021 tonn 1not 2913 tonn i til- svarende uke i fjor. I alt er det fisket 3742 tonn loddetorsk mot 7356 tonn i fjor. Det er hengt 1795, saltet 1236 og iset etc. 711 tonn, produsert 1319 hl dam p tran, saltet av rogn 27 4 og iset 19 hl. I fisket deltar det nå 842 båter, hvorav 76 småtrålere 1ned tils. 3607 1nann. Det er fre1n1nØtt l 08 fiskekjøpere og er i drift 48 trandamperier. Fisken veier nå 190 til 400 gjennon1snittlig 270 kg pr. 100 stk. Lever- holdigheten er 900-1500 1ned tranprosent 43.

U ten om torsk ble det i uken i Finnmark fisket 662 tonn hyse, l 0;7 tonn sei, l tonn brosme, 4,3 tonn kveite, 1,3 tonn flyndre, 26,3 tonn steinbit, 38 tonn uer, l tonn blåkveite. Den sa1nlede ukefangst ble dermed 1766 tonn 1not 948 tonn uken før.

Vesterålen-Yttersiden hadde litt torskefiske i uken. Således ble det for Andøya fisket 4,2 tonn, Nyksund 9 tonn, Bø 23,3 tonn, Borge 41 tonn.

Fisket er nå avsluttet både for Andøya og Borge.

Det samlede parti for Vesterålen utgjør nå 3038 tonn, for Yttersiden 1351 tonn - tils. 4389 tonn

mot 4104 tonn i fjor. Det er hengt 1037, saltet 1945, iset etc. 1407 tonn og produsert 2612 hl damp- tran.

Det foreligger sluttoppgave for Viknafisket) smn i år har gitt 396 tonn torsk 1not 347 tonn i fjor.

Det er hengt 142, saltet l O og iset etc. 244 tonn, prod. 162 hl. damptran, saltet 49 og iset 134 hl rogn.

I Sør- TrØndelag er fisket nå slutt 1ned sa1nlet fangst på 285 tonn 1not 104 tonn i fjor. For tiden fiskes det en del storsei på snøre.

Landets torskefiskerier har gitt tils. 64.635 tonn 1not 74 955 tonn i fjor og 125 34,! tonn i 1952. Det er i år hengt 23 141, saltet 28 296, iset etc. '13 198 tonn, prod. 37 744 hl da1nptran, saltet av rogn 24 228 hl (derav sukkers. 6551), iset etc. 11 126 hl mot i fjor henholdsvis: 27 865 - 36 220 - 10 870 - 40 467 - 15 049 (6387) - 10 933.

Fisket i Troms:

Det er meldt mn fangst av 44 tonn fisk i fylkets

kystdistrikter i uken. Således ble det tatt l tonn

201

(2)

Nr. 17, 29. april 1954.

hyse, lO tonn brosme, l. tonn kveite, 20

ton~1.

uer,

LJ

tonn steinbit og 8 tonn sei. Hertil kon1.mer en del torsk, son1 det fretnkommer oppgave over neste uke.

Levendefisk:

Trondheitn hadde ingen tilførsler av· levende fisk i forløpne uke. Det er så godt som slutt tned torsken nå og været tillot ikke seifisket med not.

Bergen på sin side tnottok fra Levendefisklagets distrikt 6 tonn lev. stnåsei og fra Sogn og Fjordane 1000 kg lev. torsk. Fra Hordaland ble det tilført 3500 kg lev. torsk, l 000 kg· lev. stnåsei og 500 kg diverse lev. fisk.

Kyst- og bankfisket:

Det synes å gå tregt med å få i gang bankfisket i år, fremholdes det fra Ålesund. Fjorårets fiske var jo noe tregt, og det ser også ut til at den mislykte Lofot-turen har Tedusert innsatslysten. FTemover mot n1idten av 1nai kmntner itnidlertid en Tekke fartøyer å gå på torskefiske ved Island. Til Vest- Grønland eT det fra lVIøre og Ron1sdal og V:estlan- det avgått om lag 40 faTtØyer, tnens to fartØyer gikk fra Trmnsø den 27. april. På kysten foTegikk det en del snuTrevadfiske. Det ble også tatt en del fisk på Botnane tned line. Fylkets ukefangst ble på 202 tonn, hvoTav 66 tonn torsk, 45 tonn sei .(snøre- sei), 4 tonn lange, 7 tonn brostne, 35 tonn hyse, 2, 7 tonn kveite, 3 tonn skate og 31,5 tonn pigghå .

,)'ogn og Fjordane:

Til lVIålØy og on1egn ble det i uken innbTakt 3 tonn toTSk, 5 tonn sei, l tonn lange, 3 tonn brostne, 2 tonn hyse og 0,4 tonn kveite - tils. 14,4 tonn.

1-T onlaland:

Ukefangsten ble på 31,5 tonn, hvorav tidligere mntalte 5 tonn lev. fisk, dessuten 21 tonn sei, 4 tonn lange og brostne og n1indTe n1engder av

andr~

sorter.

Hogaland:

Det var bra fiske n1ed 120 tonn ukefangst - n1est lyr og torsk.

S'hagerakkysten:

Det ble ukefangst på 65 tonn fisk (tnest lyr) og l O tonn fjordsild.

Oslofjorden hadde 5000 kg fisk.

Niakrellfisket har gjort en begynnelse, tnen har ikke gitt større fangster på grunn av det kjØlige vær.

Drivere har vært ute både for Haugesund og for KTistiansand S. I foTrige uke ble det tatt blant annet en fangst på 257 kg på U tsirahavet. Den 27.

april kmn det fra Utsirahavet inn 12-15 båteT med opptil 14-1500 kg (3700 stkr.), tnens 25 båter son1 var ute for Kristansand S hadde 15 til 200 kg, tils.

2000 kg.

r-Tiibrann:

En hel Tekke kuttere er nå ute på feltene, og etter hva det beTettes har de også fått noe fisle

ShalldyT:

Av 1·eker hadde Oslofjorden 3200 kg kokte og 2000 kg rå, Skagerakkysten lO tonn kokte og 15 tonn rå, Rogaland 35 tonn rå og 6 tonn kokte.

Humnwrfisket er nå så s1nått begynt igjen. Roga- land hadde i uken 500 kg tnakrell, Skagerakkysten også et 1nindre kvanttl11.1.

Loddefisket:

Kuling hindt·et loddefisket i ØstFirunnark. Ved Vadsø ble imidleTtid alle landnotlås tØmte i ukens løp. Den 27. apriltneldtes det fra VadsØ at lodden på ny seg inn.

Sildefisket:

Det kjølige og noe uværspregede vær nordpå har bevirket at silden står dypt. I uken ble det i Nord- Norge fisket 30 043 hl tnot 26 800 hl uken før.

Av ukefangsten ble 400 hl tatt på Astafjord i Troms og 29 643 hl i Nordland, derav på Ofoten 4333, Tysfjord 23 310, Sagfjord i HatnaTØY 1000 og Aust- nesfjord, Lofoten l 000 hl. Alt var sn1åsild.

Distriktet Stad-Buholmsråsa hadde ukefangst på 31 738 hl forfangstsild, hvorav til fersk eksport 3183, fabrikker 21 363, agn 7192 hl. Fisket fore- gikk på Sunnmøre omkring Ålesund.

Sør for Stad foregikk det også en del forfangst- sildfiske.

Selfangsten:

Fra Vesterisen innkmn i uken til Ålesund føl-

gende skuter: Signalhorn 2000 dyr og 40 tonn

spekk, Gandal 2225 dyr og 40 tonn spekk, Grande

1600 dyr og 38 tonn spekk, Polstraum 1600 dyr og

30 tonn spekk, Sjannøy 2000 dyr og 35 tonn spekk,

Fortsettes side 214.

(3)

Nr. 17, 29. april 1954.

Rapport nr. 12 om skrei- og loddetorskfisket pr. 24/4 1954.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An-tal'! An- Total- Fersk Damp- til Fersk

Distrikt

finnmarkvinterfiske Finnmarkvårfiske Troms ...

Lofotens opps.d ....

Lofoten forøvrig .. \ Vesterålen ... .

J

Helgeland-Salien ...

ord-Trøndelag ..

N

s

ør Trøndelag ...

Møre og Romsdal.

Tils.

fangst tonn

- 1021

-

- 77

14)396

-

~~

14961 Finnmark

100 stk.

fisk sløyd

l

190- 400

-

-

-

330- 400

- -

-

-

-

pro- fiske- tall fangst Hengt hl lever sent fark. mann

tonn tonn

l l l

-

- - - 6828 1269

900 - 1500 43 1) 842 3607 3742 1795

- -

-

--

5169 427

- - -

42068 13

)18 443

1200- 1300 45- 50 124

-

4389 1037

-

- -

- 63 28

- -

-

- 396 142

-

-

- - 285

-

- - - - - -

- -

1695

-

- l

-

- l

- 64635

l

23141

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Lofoten

Saltet fross. tran annen Saltet

tran m.m.

tonn tonn hl. hl. hl. hl.

l l

3090 2469 3191

-

959 850

1236 711 1319

-

274 19

3305 1437 2339

-

1234 974

12)18675 4950 27485

-

2)20888 8)6419

1945 1407 2612 94 4)730 5)1854

- 35 18 11)- 9 17

10 244 162

-

49 134

- 285

-

8) 47

-

9)160

35 10)1660 618

-

85 7)699 - - - - - - -

28296

l

13198 377441 141 242281 11126

Anvendelse torsk -- Fersk

År Helge- Møre

Lofotens forøvrig Nord- Sør- Hengt Saltet

l

Vårf. Troms land- og Tils. og

954 til24 / 4

953 -18/4

952 -19/4

951 -14/4

950 -15j4

949 -16/4

948 -17/4

947 -19/4

1 1 l l l 1 l 1 1 1

946 -20/4

l l

945 -14f4 954 -24/4

953 -18/4

Vinterf.

6828 7087 13625 10819 11968 8246 10210 12667

-

916

1917 2052

opps.d.

3742 5169 4~068

4443 3298 49248 2511 5137 86344 3682 5399 113081 5182 9707 69119 1742 4672 65678 2268 9911 69721 1428 18141 145897 137 112164 1128769 - 3685 65518

11415113191

1360 834 11768 10131

!

Anvendelse biprodukter År

954til24/4

953 -18/4

952 -19/4

951 -14f4

950 -15j4

949 -16/4

948 -17/4

l l l l l l l l l l

947 -19j4

l l

946 -20/4

945 -14f4

954 -24,4

953 -18/4

·- :E

~·;.el ~~

~..c:

~ ~

~ ~ ~

o b.O+>

Q)

~el ~~~ p::j;:!:::l ...:l~ ...

«!

-+-' m

37744 141 124228 38751 184 15057 74874 509 27236 107507 1077 45595 67236 296 36512 49166 137 25652 47449 1985 20523 105551 4230 39387 959451 2320 68147 40916 415 27469

-

l

-

l

- - - --

~~

t,~ ~ ~

o+>

a.>

o

p::jÆ

::q+>

11126,18443 10921 20402 21536 24083 25395 42016 17453 26354 17991 10699 25652 10162 30014 44637 18824 39711

l

24614 14642

l

- 144741

-

4901

og Vester- ålen

4389 4011 8408 10196 10624 7206 11522 24133

l

20001 9777

l

1097 889

l

...,

;:!:l~ Q)~

Cf)+>

«!o

18675

l

24102 51350 62944 36238 29528 43217 86380 77690 20179 4477 5737

l

Salten Trøndel. Trøndel.

Romsdal

63 396 285 1695 64635

96

-

86 2797 71066

.101 - 151 1961 118238

119 423 222 3309 147250

178

-

358 2299 107639

225 54 423 2681 90927

448 112 634 3616 108442

598 303 1314 2505 206986

722

l

301 1888 4449

l

169347

l 1103 390 1688 6958 89119

1000 stk.

23

l

114

l

81

l

473

l 16570 11

21

-

23 790 17737

Lofoten

~

·- ~~

.!4~ Kg fisk J

.!4~§

mm ~

8 o

~...el s~

o

Q)

~ ~

100 stk. sløyd

pr.

hl l

~'+-l+>

b.O

~-l:l ~~ p::j;:!:::l ~ ~g,n fisk veier lever

'"'

o

m

4950 27485 /20888 64191

-

-

l

4744 28939 12335 5608 370/440 920/10601 l

10911 58833 22327 12273

-

8121 87867 40908 14804 340/420 830/102(}

6527 47116 28765 7713 350/450 800/10001 25451 38583 21170 10842 380/430 1080/11001 16342 31032 16966 13734 370/410 950/10801 14880 79196 27773 15437 360/400 940/1090 11033 77204 54171 9488

390/330 11000/1160!

30697 32529 23481 15132 1000 stk.

1180

l -

l

-

l

-

l

-

l

-

1130

- - - - - li

1) Herav 753 motorbåter og derav 76 småtrålere. Det er fremmøtt 108 kjøpere.

tonn tonn ftoss.

tonn 23141 28296

l

13198

25326 35149 10591 28488 69073 20677 48546 82160 16544 32273 60970 14396 13430 35069 42428 12995 58228 37219 50535 120201 36250 44167 100852 23993 15964 22723 50432

59421

7150

l

3478 6272 8738 2727

Deltakelse

l l .

Kjøp~

fart •

l

Fiske-fark. Ftskere .

~ ~

l 1::1

-l

2

-

686

l

-2506

-

49

-

- - -

14 1572 5753 50 4 791 2816 50 3 849 3274 49 2 775 3185 49 8 738 2995 47

- -

87921

-

13 2580 45

-

l

-

l

-

l

- - - - -

2) Herav skarpsaltet 14819 hl, sukkersaltet 6069 hl. 3)Herav iset 3040 hl, frosset 355 hl, til hermetikk 3024 hl.

') Herav sukkersaltet 482 hl. 5) Herav til hermetikk 172 hl. 7) Herav til hermetikk 202 hl. 8) Dessuten videresendt 267 hl fersk levet og anvendt 15 h1 lever til hermetikk. 9) Herav 10 hl til hermetikk. 10) Herav til hermetikk 222 tonn.

11) 27 hl lever oppgis å være iset. 12) Herav 31 to_nn saltet som filet. 13) Herav 86 tonn hengt som rotskjær.

14)Fangsten tatt i hele sesongen.

(4)

Nr. 17, 29. april 1954.

Fetsild- og småsildfisket l l l -24/4 1954.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad

l

Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

hl Fersk ek~port ... 92 Saltet ... 1566 Hermetikk ...

-

Fa brikksild ....

...

92 976

Agn •... 18 Fersk innenlands ... 8 I alt 94660 Lodde til fabrikk 132020 hl.

Svensk fiskerioversikt.

Småsild Fetsild

hl hl

168 9753

2 599 12

12 933 24

576 451 311 371

20 21572

16 144

592 157 342 876

Ut-

landet.

I fi·>keriover~lkten i «Svenska Våo;tkustfiskaren» Jen 10. april, skrives det at ve~,tsvrnske fartøyer u:l er opptatt med forskje1lige fiskerier fra Viking- og Wa1kerlxmkene i Nordsjøen til langt Øst for Kristiansø. DPt d0m~nerr::nde rrdskapet nå er fisketrftlen.

Dessverre er fiskemangden i Skagerak og på de nærmeste bankene i Nordsjøen markant, men derimot har det i det :;iste vært rapportert om fangstbedring i Østersjøen. Tross det stom1.- fulle vær har det også vært tatt gode fangster ved vV~ lker H<t11k og i fiskef:arvann omkring Patch.

Det som i første rekke har lokker fiskerne dertil er makrel- len, som det enkelte dager har vært meget av, og som har hatt godt marked ikke bare hjemme, men også i Storbritannia. Ved

"\Valker Bank har det også vært fisket en del sild _sammen med de vanlige fiskesorter - torsk, gråsei og hyse. Som en kur!_<;>site~

kan nevnes, at flere båter derfra har fått liket meget av iisk, makrell og sild i fangstene.

På Vastbank og andre mer nærliggende banker og ved Hanst- holm har som nevnt fangstene i trål og snurrevad vært ganske minimale. Ved Hanstholm har elet hittil mest dreiet seg om småfisk - hvitting og hyse - men de siste dagene fikk man også mindTe mengder makrell.

Lysingen glimrer fremdeles med sin fraværelse både fra Hanstholm og andre fiskeplasser. Tunge og annen flatfisk har heller ikke enda gitt foranledning til noe større fiske hverken i Nordsjøen eller Skagerak selv om det er blitt gjort forsøk på flere 5teder.

I Kattegat har elet i uken som endte 3. april atter Øket på med fisket. Det fiskes nå mest sør for Anholt.

Fisket i Østersjøen begynte beskjedent. I de siste ukene har elet imidlertid bedret seg betraktelig omkring MiclsjØbankene med gode torskefangster. Etter noen dagers fiske er det lykkes de fleste båtene å ilanclbringe den fastsatte fangstrasjon.

Sildefisket er nå bortsett fra mindre fangster i Nordsjøen begrenset til en del trålfiske etter småsild med levering til industrien og til garnfiske etter såkalt Yårsild.

204

. ...-....--

l

Småsild j Fetsild / Småsild Fetsild

l

Småsild

-

hl hl hl hl hl

- -

- 9 845 168

- - -

1578 2 599

1 323 -

-

24 14 256

398

- -

404 347 576 819

160

- -

21 590 180

- - -

152 16

1881

--

- 437 536 594 038

Den siste har vist seg· fle1e steder langs nordre og midtre Bohuslenkysten, men det beste fisket synes å h<J forekommet på kyststrekningen mellom Måseskår og Hamneskar. Et større antall fartøyer har samlet seg på dette felt og i flere tilfe1ler hin garnene v<crt fullstendig fulle av sild. Dagsfangster på 6-700 kasser har ikke vært uvanlig·e. Silden er blitt overtatt av Vastkustfisk til eksport.

Fisket etter 1 eker foregår som vanlig, men elet er ikke blitt noen større fangster. En del båter holder til ved den svenske kyst, andre fisker pft revkanten sydvest for Egersund.

Televisjon og fiskepropaganda.

For nylig ble det strykende avsetning på torsk i den vest- tyske byen Dlisselclorf, og snart ble byens fiskeforretninger helt lenset. Saken var, at det dagen fØr ~ televisjon var blitt demon- strert en ny og appetittvekende måte å tilberede den på. DUssel- dorf skal ha flest televisjonsapparatinnehavere i Vest-Tyskland.

«Svenska Vastkustfiskaren», hvorfra vi har sakset ovenstående tilføyer at dette gir foranledning til spekulasjoner over hvilke muligheter televisjonen byr propagandaen for Økt fiskekonsum.

Ingen prisregulering for svenskfanget islands- sild.

FØlgende gjengis fra <<Syenska Våslkustfiskaren»:

Bohuslåns islanclsfiskares f()rening har i en henvendelse til Statens jorclbruksnamncl sØkt om at nåmnclen måtte innføre prisregulering for svenskfanget islandssild i overensstemmelse med de premisser, som gjelder for prisregulering· på annen fisk.

På anmodning av Jordbruksnåmnclen har Våstkustfisk for- ening i samråd med Bohuslens islandsfiskares fOrening senerehen avgitt forslag til utformning av prisregulering på den svenske islanclssilclen. I tilslutning hertil ,,_ktualisertes spØrsmålet om ilegging av en int1førselsavgift på importert islandssild.

Jorclbruksnåmnclen har ikke funnet å kunne godkjenne elet fremlagte forslag til prisregulering, men meddelt at elet ikke står noe i veien for at Våstkustfisk cm nødvendig støtter avset- ningen av omspurte sild. Dog bØr den nærmere utformingen av denne stØtte undergis nåmnclen. Denne har enn videre be- sluttet for tiden ikke å aktualisere spørsmålet om innfØrsels- avgift på importert islandssild.

For tiden foregår elet forhandlinger mellom Våstkustfisk og islandsfiskerne om en eventuell stØtte til islandssilclen.

Abonner på "Fiskets Gang"!

(5)

~ Eneste spesialfirma i Danmark for Transport og Spedisjon av fisk.

NISSEN & PETERSEN

PADBORG - DANMARK

Tlf. 9030 - Telegram: NIP

Etterising med råis og tørris samt kontroll ved den dansk-tyske grense. - Samlevogn-

transporter til det sydlige utland.

Oljefyrt rekekjel.

~

«Dansk Fiskeritidende» for 23. april opplyser at rekefisket ytterligere er blitt rasjonalisert ved hjelp av en oljefyrt kjel for rekekoking til erstatning for den gamle kullfyrte kjel. En fabrikk i \Vorkden i den holstenske vestkystlandsdel Dittmarsken har nemlig uteksperimentert en sådan kjel, som er blitt prøvet med utmerket resultat av fleæ Nordsjø-kuttere.

Livlig omsetning og større produksjon av herm.

størje i U.S.A.

Ifølge april-utgaven av «Pacific Fisherman» lå omsetningen av hern1. størje i USA før fastetidens inntreden etter hva bransje- kretser i Syd-California fremholdt, betraktelig høyere enn i samme periode i 1953. Anslagsvis ble engrosomsetningen i årets første to måneder satt til 1,5 mill. kasser.

Pakkerne fortsatte å notere 1953-engrospriser helt til l. mars.

En pr. l. januar kunngjort prisøkning på $ l pr. kasse fob.

kaliforniske lasteplasser betydde lite eller intet. Med de volum kjøpene antok ved begynnelsen av fastetiden ble den forsinkede prisøkningen uunngåelig, og pakkerne voktet nøye på april- barometerets tale for å få syn for hvilken Yirkning den bereg- nede prisøkning med 2 cents pr. boks ville få på detaljhandelen.

Mottaket av råfisk-størje ved Syd-California-fabrikkene lå 67 pst. foran januar- og februarmottakene i 1953, men ekspertene regnet ikke med at produksjonen ville ligge noe utover 500 000 kasser foran 1953 pr. 30. juni, og det tiltross for meget dårlige fiskeforhold i dette tidsrom av fjoråret.

Britiske kjøp påvirker det amerikanske ,,red sal mon "-marked.

Følgende hitsettes fra «Pacific Fishennan•s aprilutgave:

Sir Andrew Jones fra British Ministry of Food kom i februar til Seattle med en million dollars til disposisjon og med disse tok han slakken inn på det amerikanske marked for hern1. laks.

Han siktet på 40 000 kasser Alaska Red talls, men var ikke i stand til å få tak i mer enn 32 000 kasser av den forønskede sort. Men denne uvRntede eksportforretningen viste seg å bringe fasthet over det noe avfallende marked. KjØpet sies å ha lagt beslag på om lag 20 pst. av de usolgte kvantiteter av Red talls.

Det er sikkert at britten fikk i stand et godt kjØp; mange amerikanske pakkere var ikke ·interesserte, men denne betrakte-

Nr. 17, 29. april 1954.

Fisk brakt

i

land

i

Møre og Ro ms dal fylke

i

tiden

l.

januar -

17.

april

1954.

Anvendelse

Fiskesort Mengde Ising ogfry- l Sal-l He:-~ Hen-1 Fiske ting Bkk ging mel_

sing

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk .. ...

384 371 l 13

- -

Sei ...

3 435 1422 1350 65 598

-

Lyr ...

97 80

-

17

- -

Lange ...

53 40 8 l 4

-

Blålange ... - - - - - -

Brosme .. ...

85 54 9 l 21

-

Hyse ...

237 237

-

-

- -

Kveite ...

13 13

- - -

-

Rødspette ...

5 5

- - - -

Mareflyndre ... - - - - - -

Uer ...

l l

- - - -

Skate og rokke

42 42

- - - -

Annen fisk

31 28 l l l

-

Håbrann ...

35 35

- - - -

Pigghå

'

...

842 842

- - - -

Makrellstørje ..

20 20

- - - -

Hummer . .

~

.

. 2 2

-

-

- -

Reker_ .... ...

32 32

- - - -

Krabbe

t f • • • •

- - - - - -

- - - -- - -

I alt

5 315 3 224 1369 98 624

-

Herav til:

Ålesund ...

3 088 1581 1334

-

173

-

Kristiansund N.

439 439

- - - -

Smøla

... 42 29

- -

13

-

Bud-Hustad

48 36 4

-

8

-

Ona- Bjørnsund

148 143 l

-

4

-

Bremsnes . ..

109 93

-

2 14

-

Haram ... . .

25 22 - 3

- -

Søre Sunnmøre

892 398 29 93 372

-

Grip ...

180 140

- -

40

-

Kornstad ...

344 343 l

- - -

Leverkvantum 2

495

hl.

lige transaksjon, hurtig og smukt turnert, ble betraktet som god forretning av en rekke mer uavhengige selgere.

Den innkjØpte vare var blitt pakket av fersk fisk i Alaska, hvilket også brittene forlangte.

Tilfreds med å ha fått tak i all den Red Sahnon av den sort han Ønsket, som også var erholclelig· til den pris han ville betale, vendte Sir Andrew tilbake til Canada med 200 000 dollars i behold. Disse benyttet han til ytterligere kjøp av Sockeyes, hvilket brakte United Kingdoms laksekjØp i British Columbia i år opp i $ 4 200 000.

I Canada sies hans kjØp å ha omfattet om lag 89 000 kasser Pinks, ll'J, 000 kasser Sockeyes og de forsyninger av Medium Reds og Steelheads som var

tt

få.

Rekordmessig sildefiske 1 953/54-sesongen.

British Columbia

Mot slutten av mars var man temmelig forvisset om at silde- fisket i British Columbia i 1953j54-sesongen ville slå alle tid- ligere rekorder.

lOS

(6)

Nr. 17, 29. april 1954 •

. Ilandbrakt fisk til Må l ø y og qmegn i tiden

l.

januar

24.

april

1954.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising ogl frysing

Salting l Henging l Fiskemel

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ...

103 103

-

-

-

Sei

, t ~ l 231 730. 9 492

-

Lange ....

43 27 16 -

-

Brosme ...

57 48 9 -

-

Hyse ...

16 16 - -

-

Kveite ....

l l - -

-

Rødspette .. - -

-

- -

Skate ...

3 3

- -

-

Annen fisk.

l l - -

-

Størje ... - -

- -

-

Håbrann ... - -

- -

-

Pigghå ....

4456 4439 - - 17

Hummer ... - - -

-

-

Reker ...

5 5 -

-

-

Krabbe ... - - - - -

I alt

5 916 5 373 34 492 17

Iland brakt fisk

Tro ms

tiden

l.

januar-

24.

april

1954.

Anvendelse Meng-

Fiskesort

l Hengi11g l

de Ising og l Sal- Her-

frysing

ti~g

metikk

tonn tonn l tonn l tonn l tonn

Torsk ...

239 127 28 84

Skrei

1) • • • l 5169 1437 3 305 427

Sei .... · ..

248 241 2 5

Brosme ....

305 5 l 299

Hyse ...

1312 1214 2 96

Kveite ...

91 91

Blåkveite ..

Flyndre ....

11 11

Uer ...

597 597

Steinbit ..

28 28

Makr .størje .

Annen ...

20 3 17

Reker ...

137

l

52 85

I alt

18157 l 3 806 3 338 928 85

1)

Tran

2339

hl. Lever

175

hl. Rogn

2208

hvorav iset

974

hl, saltet

1234

hl.

:206

NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD.

OSLO· NORWAY

FRIONOR DYPFROSSEN FISKEFILET

Da det bare var en uke igjen å fiske i f9.>r innstillingen av vårfisket var det blitt tatt om lag 195 000 tonn sild. Dette er atskillig mer enn i de nærmest fOl'egående sesonger, som alle med unntakelse av 1952j53 med en langvarig streik var tilfreds- stillende.

I lØpet av de siste 6 år er det blitt tatt tils. ca. l mill. tonn sild i farvann i British Columbia. Som. vanlig ytet det nedre Østkystområde også i 1953j54 størst fangst, nemlig ca. 53 000 tonn, men vestkysten viser slående tegn på bedring, idet over 40 000

tonn ble tatt før sesongens avslutning.

Meldinger tydet · på at det ville bli hermetisert ca. 86 000 kasser sild, og at hovedtyngden av den senfangede sild ville bli anvendt til mel og olje. Det er blitt produsert over 31 0~0 tonn mel og over 3 200 000 imp. gallons sildeolje (imp. gallons 4,54 liter). (Pacific Fisherman).

"Fairtry" på innledende prøvetur. "Fairfree" til opphugning?

Fryseritråleren «Fairtr)"> la ut på sin (~lrste innledende prøvc- tm den 8. april og skal ta neste prv.>vetur 27. april. Et selskap av representanter for statsmyndighetene og medlem.mer av fiskeri- næringen· har inspisert skipet.

Etter prøveturen 27. april fØlger første fangsttur - hvortil er ikke bekjentgjort. Dermed settes elet i drift et skip, som det har vært ofret flere års arbeid på, og som på lovende måte har betraktelig betydning for de skotske fiskeriers fremtid.

Om andre firmaer kan bygge og drive et skip av denne skala er mer tvilsomt, men for Salvesen er det en rutinesak, fordi firmaet allerede på forhånd driver hvalfangst i meget større

1~1ålestokk. «Fairfree» som gjorde meget av forarbeidet, som

<<Fairtry» bygges på, ligger 11å i Leith og vil sannsynligvis bli hugget opp fordi det ikke har meldt seg noen kjØpere. (Fish Trades Gazette - 17. april.))

Fisheries Year Book And Directory 1953-54.

Nok en ru·gang· av denne fiskerienes <<HVElVI HVAD HVOR»

er utkommet. Fiskeriårbokens omfang er øket på ny, likedan artikkelvolumet og bokens avdeling for henvisninger.

Kapitlet <<Fish Varieties on the Market» gir en beskrivelse med illustrasjoner av 90 av verdens ledende konsumfiskearter.

Det er blitt bearbeidet på ny, og må sies f1 ha sin store interesse for alle i fiskehandelen beskjeftigede.

Boken inneholder også kapitler om resultatene av fiskeriforsk- ningen, blant annet om makrellens vandringer. Konstruksjon og utstyring av fiskefartØyer er blitt viet bred plass med tallrike illustrasjoner.

Som vanlig bringer boken også melding om de enkelte lands fiskeproduksjon. I tilslutning til denne inneholder årboken en spesiell « Fish Supply Calendar» med sesongmessig· fordeling· av produksjonen for de viktigste arter innen de enkelte produ- serende land.

«Hvem er Hven1»-avdelingen inneholder en verdensomspen- nende fortegnelse over personer og firmaer i de enkelte lands fiskerinæringer ordnet bransjevis.

Vi tØr anbefale Fisheries Year Book And Directory til alle i fiskeribransjen. Boken kombinerer det interessevekkende og nyttige med det praktiske. Den koster l pundsterling portofritt tilsendt fra British Continental Tmde Press Ltd., 222, Strand,

Lohdon~ 'i>\7. C.

(7)

Nr,' 17, 29. april 1954.

Brislingens gyting

l. Undersøkelser Skagerak og Ryfylke Av jiskerikonsulent Gunnar Dannevig.

For forståelsen av fiskerienes naturgrunnlag er det Yiktig å ha kjennskap dl når og hvor fisken gyter. Først da er det mulig å få en oversikt over hvorledes bestanden blir fornyet.

Dette gjelder like meget for brislingen som for andre fiskeslag.

:Men nettopp for brislingen har våre kunnskaper vært nokså mangelfulle på dette punkt. I 19:50 satte vi derfor i gang under- søkelser 1ned sikte p:"t å kartlegge brislingens gytefelter, og der- Yed skaffe oss hedre kjennskap til hvorledes bestanden i v~tre

farvann blir fornyel. I denne og i en fØlgende artikkel av min kollega Kaare R. Gundersen, vil det bli gjort rede for en del av de hittil oppnådde resultater.

Det kan i mange tilfelle synes nokså enkelt å få rede på hvor de forskjellige fiskeslag gyter. Ingen behøver å være i tvil om at torsken gyter i Lofoten, eller at brislingen gyter i Kattegat, hvor der blir tatt store kvanta fisk med rinnencle rogn og melke.

Det er dog ikke sikkert at vi ut fra erfaringene fra elet prakti~ke

fiske får rede på den hele og fulle sannhet. På andre felter kan eler også opptre gytende fisk som ikke blir beskattet i elet hele

Fig. l. Håv som nyttes til fangst av fiskyngel.

tatt på den årstid. - F01 brislingen vil kanskje enkelte foreslå at man leter opp gvtestimene med ekkolodd og leier en snurper til å &katfe oss prøver av fisken. Heller ikke dette vil være tilstrekkelig; vi har nemlig sikre erfaringer for at eler på et felt kan være meget gyte brisling som opptrer slik at den ikke registreres på ekkoloddet.

I stedet for å lete etter clcn gytende brislingen kan vi sr)ke etter yngelen på den tid av året da gytingen nellopp har funnet sted. Brislingens egg og yngel dri\'er nemlig fritt omkring i sj!'>en i de r)vr~ 50 eller kanskje 100 m. Disse kan vi lett få tak i ved å fiske med store håver av fin silkeduk, maskene er så små at egg og yngel blir holdt tilbake (fig. l). Ved mine under- S91ke1ser er der nyttet en håv med l m diameter; denne blir senket necl til .JO m og halt rett opp igjen. Fangsten blir selv- fØlgelig en herlig blanding av alt det småtteriet som driver omkring i sjøen. Men brislingens yngel er heldigvis lett kjenne- lig fra alt det andre. Med litt tålmodighet kan vi derfor telle opp hvor mange brislinglarver vi har fått i hvert enkelt håv- trekk. Ved nå systematisk å avsøke et bestemt havområde kan vi skaffe oss en oversikt over forekomstene av nyklekket yngel.

Derved har vi et godt grunnlag for å avgjØre hvor gytingen har funnet sted. - Slike undersøkelser må foretas om forsom·

meren som er den viktigste gytetid.

Arbeidet med ;1 kartlegge brislingens gyteplasser ble som nevnt tatt opp i 1950. Det har imidlertid vært nødvendig å legge opp et litt langsiktig program, og dette er ennå ikke helt gjen- nomført. l'or det første har det ikke vært mulig å dekke hele det angjeldende farvann i løpet av en sesong. Dertil kommer at forholdene i naturen er nokså variable slik at det er nødven- dig å arbeide på samme strØk gjennom flere år for å få et bilde av de alminnelige forhold.

I 1950 arbeidet vi i Skagerak, fra Kattegat og svenskekysten vestover til Kristiansand, se fig. 2. l'å denne kartskissen er de undersøkte lokaliteter avmerket med kryss; de vedstående tall angir hvor mange larver som er funnet i et enkelt vertikaltrekk fra 50 m dyp til overflaten. Enkelte lokaliteter ble undersøkt 2 ganger; resultatet av prøve nr. 2 er satt i parentes. - Øst for Skagen var der mange nyklekte larver, opptil 90 i et enkelt trekk.

Her måtte det derfor ha foregått en meget rik gyting, slik som tidligere påvist ved danske og svenske undersøkelser. Det kan i denne forbindelse nevnes at danske fiskere tok svære trålfang- ster av gytende brisling i juni måned. - Utenfor Sveriges vest- kyst ble der funnet litt yngel, men den forekmn aldri i større mengder. - I ytre Oslofjord og i det tilgrensende farvann mot vest til KragerØ, var der imidlertid store forekomster av nyklek- ket yngel. Også i dette området måtte det derfor ha foregått en meget rik gyting I mindre utstrekning Yar dette tilfelle også i kystfarvannet lenger vest, like til Kristiansand, hvor undersØkelsene ble avsluttet det året. - I de sentrale deler av Skagerak ble det derimot ikke funnet brislingyngel i det hele tatt.

I 1951 ble undersøkelsene konsentrert til de norske kystfar- vann mellom Oslo og Egersund. Oslofjorden tok vi for oss meget grundig, og der ble funnet brislinglarver over hele fjorden (se fig. 3). De største forekomster opptrådte i Holmestrandsfjor-

207

(8)

Nr. 17, 29. april 1954.

den og tvers av denne, samt i Bunnefjorden. - Resultatene for øvrig vil fremgå av tab. l. I denne angir <,antall stasjoner»

hvor mange lokaliteter som blie undersøkt innenfor hvert om- råde. Likeså er oppgitt hvor mange larver det gjennomsnittlig ble funnet pr. håvtrekk innenfor hvert område.

LANGE .SUND

ARENb.AL-

+ o

.: .~ .,.,'

.

t

+

Det største antall larver ble funnet i Oslofjorden nord for Ferder. Ivien også sør for Ferder fikk vi jevne og gode fangster.

Det samme var tilfelle i farvannet mellom Larvik og Kristan- sand, hvor der opptrådte brislingyngel såvel i fjordene som utenskjærs. Over hele dette strøk måtte det derfor ha foregått en betydelig gyting, kanskje med størst intensitet i Oslofjorden.

+

l)

+

~~

+ + + + +

Jll +11 6 n ~ (6) lq

+

o

+ +

o

o

(O) (J)

o+ + +

1+

1

o+

o

+ ++

+ + 19

41 9

" 11 qo

Fig. 2. Forekomsten av brislinglarver i 1950, se teksten.

Tab. 1. Antall yngel pr. håvtrekk, 7. juni 2. juli 1951.

Område

Oslofjorden nord for Ferder ..

Oslofjorden sør for Ferder ..

Fjordene Larvik-Kristiansand Kystfarvannet Larvik-Kristiansand Kystfarvannet Kristiansand-Egersund.

Fjordene Lindesnes-Flekkefjord ..

Anta!

l

stasjoner

17 8 12 25 8 15

Antall larver pr. trekk

12,0 3,0 2,9 1,1 0,9 0,3

Dette er ingen tilfeldighet. Undersøkelsene som har vært utfØrt i annen forbindelse av Alf Dannevig, har vist at brislingen nor- malt gyter på disse områder. - I 1951 ble det imidlertid funnet relativt få larver i farvannet vest for Kristiansand. De opp- trådte aldri i så stort antall i håtrekkene som på den Østlige del av Skagerakkysten og i Oslofjorden.

I 1952 tok vi for oss Ryfylkefjordene og de utenforliggende kystfarvann som nytt arbeidsfelt. Samtidig ble undersøkelsene gjentatt på Skagerakkysten slik at vi kunne få et godt grunnlag

208

for sammenlikning. Resultatene er gjengitt i tab. 2. ·- Brisling·- larvene forekom alminnelig i Oslofjorden og i farvannet mellom Larvik og Kristiansand. Her hadde det derfor foregått gyting slik som i de to foregående sesonger. - I fjordene mellom Lin- desnes og Farsund var det atskillig mer yngel enn i 1951, spe- selt i 'Rosfjorden hvor der ble tatt opptil 18 larver pr. håvtrekk.

Dette er meget interessant sett i relasjon til utbyttet av som- merfisket etter brisling, som jo er basert på forekomstene av l år gammel fisk. I 1953 var nemlig utbyttet av fisket i Rosfjor-

Tab. 2. Antall yngel pr. håvtrekk, 27. mai - 19. juni 1952.

Område

Oslofjorden . . . .

Kystfarvannet Larvik-Kristiansand Fjordene Lindesnes-Farsund. . . . . . Fjordene ved Flekkefjord ..

Ytre kystfarvann Lindesnes-Karmøy.

Ryfylkefjordene . . . . . . . . . . . . .

Antall

l

Antall larver stasjoner pr. trekk

7

26

9 8 14 50

1,6 6,6 2,4 0,3 0,3 0,04

Fortsettes side 214.

(9)

Nr. 17, 29. april 1954.

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter Jan. 1954 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

---~---~---~---~---~--- Januar

Vare og land Vare og land Januar

Mengde

l

Verdi Mengde

l

Verdi

---~~----~---+---~--- Fersk og iset sild

i alt ... . Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..

Vest-Tyskland ..

BelgiaogLuxemb.

Nederland ... . Storbr. og N.-Irl. . Andre land i Eur.

Frossen sild i alt.

Finnland ... . Polen ... . Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..

Vest-Tyskland ..

BelgiaogLuxemb.

Frankrike ... . Nederland ... . Portugal. ... . Andre land i Eur.

Israel ... . Andre land ... . Fersk og iset fisk

i alt ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Belgia ogLuxemb.

Danmark ... . Frankrike Nederland ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Fersk og iset filet i alt ... . Sverige ... . Vest-Tyskland Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Rundfrossen fisk i alt ... . Tsjekkoslovakia . Øst-Tyskland ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Frankrike Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Andre land ....

Frossen filet i alt Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike ... . Andre land i Eur.

Sambandsstatene Israel ... . Andre land ... .

Tonn 10 862

745 2 006 5 378 171 243 2 252 61

446

330

40 25 31 20

1 745

112 61 110 41 540 15 854 12

43

17 26

290

101 14 60

5

49 41 20

1 642

40 17 29 96 100 848 512

1000 kr.

4 531

316 855 2 215 89 121 908 27

271

199

22 14 22 14

2 617

173 238 150 63 656 21 1 297 19

88

43 44 1

975

363 57 86 24

363

60 22

3 877

113 48 49 188 236 2 064 1179

Tørrfisk i alt ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Belgia ogLuxemb.

Nederland ... . Andre land i Eur.

Fransk Ekv.-Afr.

Britisk V.-Afrika Sambandsstatene Andre land ....

Klippfisk i alt ..

Spania ... . Italia ... . Portugal. ... . Andre land i Eur.

Egypt ... . Portug. Afrika ..

Cuba ... . Mexico ... . Nederl. V.-India Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... .

Saltet sild i alt ..

Finnland ... . Sovjet-Samveldet Øst-Tyskland ..

Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike ... . Danmark ... . Frankrike ... . Andre land i Eur.

Sambandsstatene Andre land ....

Saltet fisk i alt ..

Sverige ... . Andre land i Eur.

Andre land ....

Fiskehermetikk i alt Øst-Tyskland ..

Hellas ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike Belgia ogLuxemb.

Frankrike ... . Eire ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Sør-Afr.Samb. . .

Tonn 2 241

168 24 36 41

3

118 1 835 l

4

12

6 014

2 1771

33

5 139 705 36 60 1 936 60 1 267

4 417

1 772 l

921 l

935 4 163 72 55 36 449 10

35

19 16

3 468

372 5 12 19 65

9

48 1139 34 230

1000 kr.

10 060

806 110 196 186 14 498 8175 19 56

20 372 7

4 232 104 16 538 2 444 213 258 8 130 256 4·174

4 670

2 025 631 960

3

127 87 39 24 761 13

65

31 34

16 585

1413 20 114 72 262 31 158 6 947 144 953

Vare og land

Fransk Ekv.-Afr.

Britisk V.-Afrika Canada ... . Sambandsstatene Israel ... . Austral-Samb. . . New Zealand . . . Andre land ....

Sild- og fiskemjøl

i

alt ... . Øst-Tyskland ..

Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike ... . Belgia ogLuxemb.

Danmark ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Sambandsstatene Andre land ....

Saltet torskerogn i alt . ... . Sverige ... . Frankrike Andre land i Eur.

Andre land ....

Dampmedisintran

i

alt ... . Tsjekkoslovakia Italia ... . Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Danmark ... . Nederland ... . Andre land i Eur.

Sambandsstatene China ... . Andre land ... .

Annen tran i alt . Tsjekkoslovakia Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike ... . Belgia ogLuxemb.

Danmark ... . Frankrike Nederland ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Sambandsstatene Mexico ... . Colombia ... . Venezuela ... . Andre land ... .

Januar Mengde

l

Verdi

Tonn

27 18 51 1 026 260 35 118

2 223

599 89 161 954 350 70

6

6

271 7 6

12 16

5

50 47 19

1

108

917

20 60 50 24 11 51 11 37 504 101 20 11 17

1000 kr.

55 61 295 4 440 1015 165 440

2 204

553 86 155 969 378 63

6

6

700

18 17 31 39 12 124 124 54

2

279

1 836

25 110 88 35 25 96 134 88 954 155 17 19 90

209

(10)

N

o

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 3. april 1954 og uken som endte 3. april.

Fersk Fersk Fersk

F'<Sk

l

F">k Fersk for- feit- og brisling Frossen Frossen ·Frossen sild i alt st0rsild vårsild fangst- nordsjø- og små- sild i alt storsild vårsild

sild sild sild

TOLLSTEDER - - -- - - -

Stat. nr.l Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

031 01 031 031 Stat.nr. 031 031 031 031 031

.01·05 01.01 01.02 03101.03 01.04

l

01.05 01.06-11 01.06 01.07

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad ...

350 -

- - -

350

- - -

Oslo ...

57

-

57

-

-

-

l

-

l

Kristiansand S .. - -

-

-

- -

-

-

-

Egersund .•... - - - - - - -

-

-

Stavanger ...

9

-

9

- - -

l 825 1305 520

Kopervik ... - - -

-

-

- 245 210 35

Baugesund ...

3 931 - 3 931

- - -

1663 1128 535

Bergen ...

4 386 1483 2 838 65 -

-

4 663 4 322 341

Florø ...

9 820 7 282 2 399 139 - - 293 293 -

l\iåløy ...

17 756 12 085 5 630 41

-

- 1 379 1379 -

Alesund ...

10 671 4657 5 804 210

- -

4 839 4167 672

Molde ...

13

-

13 -

- -

579 453 126

Kristiansund N .. -

- - - 1579 1579 -

Trondheim ...

81

-

81 - - - 1407 1284 123

Bodø ... - -

-

- - -

- -

-

Svolvær ... - -

- -

- - -

-

Tromsø ...

41 - -

-

30 11

- - -

Hammerfest ... - -

- -

- -

-

-

-

Vardø ...

-

- -

- -

-

-

-

-

Andre ...

20 - 19

-

l -

- -

-

I alt ...

47135 25 507 20 781 455

---n

~ 18 473 16120 2 353

I uken*) ..

595 --294 278 . -

---n

1796 ~ 1106

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alt•. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

Fersk Fersk Annen Fersk Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk

ål skate pigghå håbrann makrell- fersk filet filet

og rokke størje rogn fisk i alt i alt

TOLLSTEDER - - - -- - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

031 01.15-21 Stat.nr. Stat nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 01 031

01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40. .42-56 01.88-99

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad .. - - -

-

- - - - -

Oslo ... - - - -

- -

- -

25

Kristiansand S -

11 -

-

-

-

6

- -

Egersund .... -

-

- - -

- 1

-

-

Stavanger .. -

6 8 - - - 10 -

-

Kopervik .... - - - -

-

-

-

-

1

E;augesund .. -

l 12

- - -

l - -

Bergen ... -

6 1111 3

-

34 147 28 950

Florø ... -

- 24

- - - - -

-

Måløy ... -

5 1243

- -

1 l 9 22

Ålesund ... -

11 79 17

-

13 5 - 1

Molde ... - -

4

- -

-

- - -

Kristiansund N -

15 94

- -

7 1

-

1538

Trondheim .. -

l

- - -

2 6 49 690

Bodø ... - - -

-

-

2 -

-

8

Svolvær .... - -

-

- -

31

-

9 141

Tromsø ... -

2

- -

- 26 7 39 327

Hammerfest . - -

-

- -

2

- -

510

Vardø ... - - - - - - -

- 279

Andre ... -

2

-

-

-

-

-

27 117

- - -

I alt .. -

60 2 575 20

-

118 185 161. 4 609

- - -- - -

I uken*} -

3 4 -

-

- 32 4 96

Frossen Frossen Frossen Fersk

for- feit- og brisling fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

fangst- nord- og i alt torsk sd hyse kveite flyndre makrell laks

sild sjøsild småsild

- - - -- - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr; Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

01.08 01.09 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 01.22 01.25 01.28 01.33

tonn tonn tonn l tonn tonn tonn J tonn tonn tonn tonn tonn

- -

-

-

-

- - - - - -

- - -

28 18 6 2 l 1

- -

- -

- 24 -

-

7

- - - -

- - -

1

-

-

- -

-

-

-

- -

- 53 6

-

21

-

2 - -

- -

-

-

-

- - -

- -

-

- -

- 16 - - 1 - 1

- -

- - -

3 101 975 578 142 47 58

-

-

-

-

- 24

-

-

-

- - -

-

-

-

- 1266 7

-

3 2 4

-

-

-

-

-

338 83 2 101 24 3

- -

-

-

-

4

- - - -

- -

-

-

- -

161 14

-

19 6 5 -

-

- -

- 290 77 11 76 94 23

- -

- - - 29

l -

l 19 6

- -

-

-

- 188 lO - 106 15 26

- -

- - -

358 85 13 87 124 14

-

-

- - -

55 14

-

21 9 9 -

-

- -

-

- - -

-

-

- - -

-

- - 98 15

-

3 72

15~1 -

-

--=--

6034 1 305 ~ 590

-ru - -

- i 137 12 5 ~ ~ 34 -

-

---

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved uke-oppgiarets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, zr.en kommer bare med 1 tallene bitill i år.

Frossen torske- l Frossen seifilet hysefilet Frossen frossen Annen frossen Rund- frossen Rund- frossen Rund- makrell-frossen Rund- frossen Annen rund- Tørrfisk i alt Klipp-fisk

filet filet fisk i alt makrell laks i alt

størje fisk

- -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.57-73 Stat.nr. Stat.nr

031 031 031 031 031 031 031 031 .75-77.79-84 031 Q31

01..88 01.89 01.91 01.92-99 01.57-87 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-2 5-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn tonn

l

tonn tonn

-

- - - -

- -

-

-

- -

9

-

8 8 30

- - -

30

- -

-

-

- - 60 - - 7 53

-

5-

-

-

- - - - - - - - -

- -

- - 39

-

- - 39 - 4-

-

- -

l 37

- - -

37

-

-

- -

- -

-

-

-

-

-

-

-

147 127 414 262 357

-

7

-

350 3 431 90 7

- -

-

- 5

-

-

-

5

-

-

-

-

-

22 229

-

1 - 228 -

- -

- 1 172 - 2

-

170 418 5 23 (}

- -

-

-

-

- - - -

-

-

345 137 592 464 69 -

- -

69 109 6 69 ~

371 34 142 143 107

-

21 l 85 114

-

- 8 -

-

- -

-

-

- -

36 &

101 31

-

9 33

- - -

33 491

-

14 78 147 88 94 - 3

-

91 267

-

134 231 140 5 80

- -

- 80 120

-

147 30 40 62 7 - 5

-

2

- -

27 82

-

8 16 - - -- 3

-

13 174

-

12951 758 1483 1073 1335

-

42 8 1285 5124 13 22

- - -

30

l -

37 29 353

-

2

-

351 153

----yn s:

- -

z

:s

"'

...

~

.,_

IIJ

:!:.

~ tn-

-!--

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Niøre og Romsdal hadde ubetydelig fiske i påske- uken med bare 13 tonn i ukefangst.. Det opplyses at en betydelig flåte nå går i gang 1ned

År farkoster. Tonnasjen av flåten er imidlertid ikke gått så sterkt tilbake som antall farkoster. Gjennomsnittsstszirrelsen har derfor øket noe. Oppstillingen

tt·~tlere. Vårt kjennskap til den umodne delen av den norske torske- stammen er ennå svært beskjedent. Vi yet lite om vandringene og praktisk talt ingen ting om

sjrås. Svensk fiskerioversi kt. mai gis det uttrykk for at torskefisket i Østersjøen ennft pftgår i full utstrekning, og at båtene i det siste har halt bra

Vi hadde sannsynligvis kommet opp i betydelig større forekomster hvis vi hadde fortsatt 10 kvm videre nordover, men dette var vi dessverre ikke klar over før

Den totale fangst skulle bringes hjem til Spania i fersk (iset) tilstand, og forutsetningen for de konsesjoner som ble gitt, og som kunne reduseres eller

gjennomfØrt forlengst. Fiskerinæringens eksportandel er jo bare en del av Canadas eksport. Nå for tiden da alle fremmede land ordner seg med importlisenser,

Imidlertid er denne massefisking('n av uer i dette indns!ri- distrlkt blitt sinket ved at båtene etter et rikt fiske har stoppet fangsten mens de renset og