Fylkesmannens kommunebilete Valle kommune 2012

(1)

Fylkesmannens kommunebilete

Valle kommune 2012

(2)

Innhald:

1. Innleiing ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Demografi ... 4

2.2. Likestilling ... 5

2.3. Økonomi og økonomistyring ... 6

2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap ... 11

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 11

3.1. Arealplanlegging ... 11

3.2. Naturforvaltning ... 12

3.3. Forureining ... 13

3.4. Landbruk ... 14

4. Tenesteyting og velferdsproduksjon ... 17

4.1. Barnehage ... 17

4.2. Grunnskule ... 19

4.3. Kommunehelse ... 21

4.4. Pleie og omsorg ... 27

4.5. Barnevern ... 30

Lenker: ... 33

Vedlegg: ... 33

(3)

1. Innleiing

Kommunebileta er viktige elementet i styringsdialogen mellom kommunane i fylket og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebileta

Kommunebileta er dokument som på eit overordna nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunane i fylket. Dei vert utforma årleg for alle kommunane i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet:

1. Innleiing

2. Planlegging og styring av kommunen

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tenesteyting og velferdsproduksjon

Kvart underpunkt i denne strukturen har følgjene oppbygning:

 Fylkesmannens fokusområder – konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk i tillegg til Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

 Fylkesmannens bilete av kommunen – kort oppsummert statusen til kommunen innan Fylkesmannens fokusområde og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebiletet ikkje uttømmande gjengir

Fylkesmannens bilete av kommunen, men at Kommunebiletet har fokus på forhold der kommunen har eit handlingsrom eller utviklingspotensial.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi Befolkningsutvikling:

Framskriven folkemengde

1 460 1 447

1 459 1 458 1 453

1 421 1 439

1 454 1 437

1 425 1 403

1 384

1 348

1 320 1 326

1 292 1 289 1 284 1 293 1 284

1 150 1 200 1 250 1 300 1 350 1 400 1 450 1 500

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12

Valle

Valle

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

Lav nettoinnva ndring (Alternativ MMML)

Høy nettoinnva ndring (Alternativ MMMH)

Sterk aldring (Alternativ LHML)

Svak aldring (Alternativ HLMH)

Ingen nettoinnva ndring (Alternativ MMM0)

Ingen flytting (Alternativ MM00)

2012 0940 Valle 0-5 år 74 74 74 74 74 74 74 74 74

6-15 år 167 167 167 167 167 167 167 167 167

16-66 år 845 845 845 845 845 845 845 845 845

67 år eller eldre 207 207 207 207 207 207 207 207 207

1 293 1 293 1 293 1 293 1 293 1 293 1 293 1 293 1 293

2020 0940 Valle 0-5 år 78 71 85 72 84 71 84 69 69

6-15 år 136 132 142 133 142 132 142 127 119

16-66 år 845 825 854 829 853 829 851 787 836

67 år eller eldre 246 242 248 246 246 247 242 246 247

1 305 1 270 1 329 1 280 1 325 1 279 1 319 1 229 1 271

2030 0940 Valle 0-5 år 84 70 103 78 94 71 103 68 87

6-15 år 147 125 171 139 159 125 171 120 123

16-66 år 815 773 873 776 873 778 868 713 761

67 år eller eldre 315 302 327 315 316 327 302 314 305

1 361 1 270 1 474 1 308 1 442 1 301 1 444 1 215 1 276

2040 0940 Valle 0-5 år 74 59 100 68 90 59 99 59 66

6-15 år 150 119 195 134 176 119 194 116 140

16-66 år 787 712 919 724 905 718 910 639 708

67 år eller eldre 364 331 390 360 368 380 339 355 339

1 375 1 221 1 604 1 286 1 539 1 276 1 542 1 169 1 253

(5)

2.2. Likestilling

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Figur 2 Likestilling 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

2011 Andel kvinner av kommunestyrerep.

Andel sysselsatte

kvinner som jobber

deltid

Andel fedre som tar ut fedrekvote

Hele landet 38,2 36,4 62

Aust-Agder 31,3 46,3 60,8

Risør 37,9 47,4 65,5

Grimstad 37,1 47,2 63,8

Arendal 28,2 43,1 58,9

Gjerstad 28,6 53,4 57,1

Vegårshei 42,9 53,1 61

Tvedestrand 20 48,7 54,1

Froland 26,3 48 61,7

Lillesand 22,2 44,7 70,5

Birkenes 33,3 53 59,5

Åmli 41,2 52,7 58,1

Iveland 29,4 54,3 58,6

Evje og

Hornnes 28,6 52,4 46,4

Bygland 33,3 53,4 46,7

Valle 46,7 44,2 65,2

Bykle 15,4 39,8 64,7

(6)

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannen sin fokusområde

 Økonomisk status og balanse:

- driftsresultat - lånegjeld - fondsreservar

 Økonomistyring, bruk av KOSTRA-tal

 Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunane minst ein gong i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet.

Fylkesmannens bilete av kommunen Driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat kan brukast til finansiering av investeringar eller avsetjast til seinare bruk og er dermed ein indikasjon på den økonomiske handlefridomen til kommunen.

Fylkesmannen si tilråding for god kommuneøkonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3–5 %.

Valle kommune har legget ovanfor anbefalt grense på 3-5 % i perioden 2003 til 2010 med unntak av 2006 og 2011, der kommunen tatt ned til 1,4 % i netto driftsresultat for 2006 og 1,1

% for 2011. Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligg Valle (6 %) over snittet i Aust-Agder og under snittet på landsbasis.

-10 000 -8 000 -6 000 -4 000 -2 000 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett

2010

2010 Budsjett 2011

2011 Budsjett 2012 -3 445

3 008

-962 1 307

-3 595 3 185

-8 918 -4 620

-8 823 -3 169

-7 159 -7 535 -3 585 2 270

10 374

7 366 7 046

1 778 10 125

-571 7 278

-218 5 822

-474

1 943 2 283

År

Hovedoversikt drift

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012

1 Skatt på inntekt og formue 19 819 21 544 20 290 18 980 26 304 25 122 25 872 26 192 28 028 24 635 26 431

+2 Eiendomsskatt 12 091 13 055 13 356 17 224 19 088 23 571 23 400 23 067 25 018 26 816 26 305

+3 Ordinært rammetilskudd 21 044 19 922 20 770 17 286 15 517 19 284 20 134 26 648 26 147 37 151 38 936

=4 Sum frie inntekter 52 954 54 521 54 416 53 490 60 909 67 977 69 406 75 907 79 193 88 602 91 672

+5 Øvrige driftsinntekter 53 571 64 923 77 469 77 180 67 934 73 852 78 355 85 181 84 392 89 751 72 351

=6 Sum driftsinntekter 106 525 119 444 131 885 130 670 128 843 141 829 147 761 161 088 163 585 178 353 164 023 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 103 349 109 317 125 607 122 683 125 313 131 129 148 653 157 098 157 956 176 269 160 498

=8 Brutto driftsresultat 3 176 10 127 6 278 7 987 3 530 10 700 -892 3 990 5 629 2 084 3 525

-9 Netto renter og avdrag -906 247 1 088 -941 -1 754 -574 306 3 287 192 -142 -1 242

10 Netto driftsresultat 2 270 10 374 7 366 7 046 1 776 10 126 -586 7 277 5 821 1 942 2 283

10 i % av 6 (handlefrihet) 2,13 % 8,69 % 5,59 % 5,39 % 1,38 % 7,14 % -0,40 % 4,52 % 3,56 % 1,09 % 1,39 %

(7)

Valle kommune har hatt mye betre resultat enn resten av Aust-Agder i perioden 2003 til 2005 for deretter falle kraftig ned i 2006 der resten av landet var på topp. Kommunen har vært litt jo-jo tendensar.

Ser vi på inntekta frå momskompensasjon fra investeringar så har kommunen overført hele beløpet til å finansiere investeringar i 2009, 2010 og 2011, i 2008 ble hele beløpet (2,9 mill) brukt til å finansiere drifta. Viss vi trekker denne inntekta frå så ville kommunens netto

driftsresultat vært 2,5 % (reelt 4,5 %) i 2009, 3,1 % (reelt 3,6 %) i 2010 og 0,8 % (reelt 1,1 %) i 2011.

Inntekta frå momskompensasjon frå investeringar er avhengig av kor mye kommunen

investerer i investeringsregnskapet. Pr. dags dato kan kommunen bruke 40 % denne inntekta på drift, men i frå 2013 skal minst 80 % overføras til investeringsregnskapet. Frå

rekneskapsår 2014 skal all momskompensasjon frå investeringar rekneskapsførast i investeringsregnskapet.

Ut i frå siste prognosen frå Børre Stolp (prok1205ks) vil Valle få ca. 13,5 millionar kroner meir i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

2,1 %

8,7 %

5,6 % 5,4 %

1,4 %

7,1 %

-0,4 %

4,5 %

3,6 %

1,1 % 1,4 %

0,1 %

0,7 %

2,0 %

3,5 %

5,2 %

1,9 %

-0,6 %

2,7 %

2,3 % 2,2 %

2,9 %

2,5 %

3,0 % 2,9 %

4,1 %

2,3 %

-1,6 %

1,4 %

2,5 %

0,9 %

0,5 %

-4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Valle Landet eksl. Oslo Aust-Agder

(8)

Lånegjeld

Valle kommune har kr 75 432,– pr. innbyggar i netto lånegjeld i 2011 mot kr 80 792,– i 2010.

Det er ein nedgang på kr 5 360,– pr. innbyggar frå 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,– (økte 3 733,–) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,– (økte 3 197,–

) pr. innbyggar i 2011. Valle ligg over snittet i Aust-Agder for 2011.

6 916

34 132 40 990 28 202

36 645 45 129

51 651 58 706 54 339

56 611 64 004 49 803

58 666 66 416

80 792 76 038

99 471

5 863

33 152 33 988

34 806 37 326

48 326 57 624

57 970 58 072 58 083

61 463 64 092

65 134 73 100

75 432 81 710

100 738

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

Iveland Tvedestrand Bykle Evje og Hornnes Grimstad Landet uten Oslo Vegårshei Bygland Aust-Agder Risør Froland Åmli Arendal Birkenes Valle Lillesand Gjerstad

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(9)

Frie inntekter

I 2011 ligg Valle over gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Valle har kr

57 798,– pr. innbyggar mens snittet i Aust-Agder er kr 41 753,– og landet er på kr 42 636,–

Skjønnstildeling

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

Arendal Grimstad Lillesand Froland Aust-Agder Tvedestrand Birkenes Landet uten Oslo Risør Evje og Hornnes Gjerstad Vegårshei Iveland Valle Åmli Bygland Bykle

32 091 31 439

33 419 32 417

34 642 35 612 34 171

35 271 37 926 36 522

44 286 43 643

46 801 52 104 52 238

54 970

62 983

38 935 39 342

39 896 41 020

41 753 42 380

42 564 42 636 44 111 44 245

51 187 51 367

55 512 57 798

58 052 62 403

68 576

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

Kommune

Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

7 mill til inntekt s svake kom i Sør- Norge

Diff hoved og innt.

svake 2012- 2011

Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100

Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650

Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350

Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50

Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150

Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100

Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100

Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100

Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0

Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10

Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10

Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100

Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100

Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0

Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0

Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100

Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300

30 200 31 500 30 800 33 100

2012 2011

2009 2010

(10)

Finansforvaltninga

Fondsmidlar

Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep)

Vedtatt innen 30. juni 2010

Kommune

Vedtatt i kommunestyret

Kvalitetssikret reglement før vedtak (jf. § 5)

Utarbeidet rutiner for sin

finansforvaltning (jf. § 8)

Rutinene er kvalitetssikret av en uavhenig

instans Notat

Arendal 17.06.2010Ok ^Ja ^Nei

Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet av november. Sendt purremail 17.01.11

Birkenes 22.06.2010Ok Ok Ok

Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding 2. des 2010

Bygland 22.06.2010Ok OK OK

Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010

Bykle 24.06.2010Ok OK Ok

Evje og Hornnes 11.06.2010Ok OK Ok

Froland Ikke vedtatt

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring 28. februar 2011

Gjerstad 15.12.2010ok ok ok

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10

Grimstad 21.06.2010Ok Ok Ok

Iveland 09.06.2010Ok OK Ok

Lillesand 16.06.2010Ok Ok Ok

Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi sendte brevet til dep

Risør 09.12.2010Ok OK Ok

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12.

Tvedestrand 14.09.2010Ok OK Ok

Valle 30.06.2010Ok OK Ok

Vegårshei 15.06.2010Ok Ok OK

Kommunen har ikke etablert administrative rutiner.

Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28.

februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011

Åmli 25.11.2010Ok Ok ok

Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative rutinene

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Disposjonsfond 2 821 6 040 8 833 6 270 8 159 15 741 19 379 12 811 14 703 12 711

Bundne driftsfond 18 725 24 426 22 783 24 854 19 653 20 916 20 495 21 055 24 675 25 071

Ubundne investeringsfond 9 352 8 835 4 279 4 594 2 368 1 996 3 427 2 689 4 636 4 469

Bundne investeringsfond 650 407 490 573 520 901 799 769 627 769

Regnskapsmessig mindreforbruk 1 454 1 471 1 353 0 2 516 2 533 0 3 284 1 589 2 050

Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 840 0 1 417 1 178 0

Udekket i investeringsregnskapet 0 -39 -2 0 0 0 -1 821 0 0 0

Likviditetsreserve 5 181 5 181 6 002 6 099 5 959 5 858 0 0 0 0

(11)

2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhets analyse (ROS)

Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging

Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdiar og friluftsliv skal ivareta gjennom arealforvaltninga.

- Arealforvaltninga skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging.

- Landbruksarealene skal ha sikras gjennom aktivt jordvern.

- Barn og unges interesser skal ha sikras gjennom arealforvaltninga.

- Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivareta i arealplanlegginga.

- Ivareta villreinens leveområder i et langsiktig perspektiv.

- Bevare inngrepsfri natur (INON-områder).

Fylkesmannen sin bilete av kommunen – kort opp summert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Kommuneplanen ble sist revidert i 2006 og bør revideras. Heiplanen må reflekteras i ny kommuneplan.

- Ingen klagesaker i Valle i 2011.

- Vurdering av dispensasjonsbruk: Det er mange saker kor kommunen ønskjer å gi dispensasjon frå reguleringsplaner, også nylig vedtatt planer. Etter Fylkesmannens

Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal

beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Er helhetlig ROS behandlet i kommunestyret (jf forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2)?

Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja

Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei

Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei

Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja

Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei

Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja

(12)

vurdering bør det være en streng praksis for dispensasjonar frå reguleringsplaner, særlig de som nylig er vedtatt. Kommunen bør stramme inn dette, eventuelt vurdere mindre endring av planer framfor dispensasjon.

- Fylkesmannen fremma ikkje innsigelser til planer i Valle i 2011.

- Fylkesmannen forventar at kommunen følgjer den vedtatt Heiplanen.

- Fylkesmannen opplever å ha god dialog med saksbehandlarar i kommunen .

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen bør bli meir restriktiv på å gi dispensasjon frå nylig vedtatt reguleringsplaner, da utstrakt bruk av dispensasjonar kan uthola planenes intensjon.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og merksemd på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold.

- Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlova sin prinsipp i sin myndighetsutøvelse.

- Kommunen har et eiget ansvar for supplerande kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land og i ferskvann.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å klarlegge sakens konsekvens for førekomstar av utvalt naturtyper og ta særskilt omsyn til førekomstane.

- Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å ta særskilt omsyn til

førekomstar av prioriterte arter (per i dag ingen aktuelle arter, men solblom kan på sikt få slik status).

- Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltninga.

- Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

Naturmangfold

- Kommunen har til dels store naturverdiar, særlig knytet til kulturlandskap, løvskogsliene i hovuddalføret og villrein, og har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all

arealforvaltning. Kommunen må sikre et aktivt forhold til temaet og sikre gode

vurderingar etter naturmangfoldlova i all relevant saksbehandling. Vurderingane som frem går i enkeltvedtak bør betras. Kommunen bør styrke kompetansen på naturmangfold og naturforvaltning (eventuelt samen med annen kommune).

(13)

- Kommunens landarealer har lav kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DN- handbok 13). Det er gjennomført en runde med naturtypekartlegging (fra 2003).

Kvaliteten på data er god. Det bør gjennomføras supplerande kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett slik at kartleggingsdekninga betras vesentlig.

Ivaretakas av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar, og omfanget av inngrep i slike lokaliteter må begrenses.

- Kommunen har registrerte førekomstar av utvalt naturtyper “slåttemark” og “slåttemyr”.

Naturmangfoldlova § 53 krevjar at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt omsyn til slike førekomstar, og kommunen må derfor være oppdatert med omsyn til korleis naturtyper som har status som utvalt.

- Valle har forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å be kjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmande arter vil være klar hausten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krevjar oppfølging både med konkret nedkjemping, for eksempel i vassdragsforvaltning, langs kommunale vear, og i

arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning

- Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltninga, med særlig vekt på bleka. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksamheit på denne oppgåva. Fylkesmannen er tilfreds med

kommunens ivaretakas av denne oppgåva.

- Kommunen må bidra til å forhindre forureininga i vann og vassdrag.

- Fylkesmannen er tilfreds med måten vassdragsforvaltninga forgår gjennom vassdragsstyret for Øvre Otra, og ber om at dette videreføres.

- Kommunen skal i høve til vannforskrifta bidra i vannforvaltninga på vannområdenivå.

Kommunen yter god innsats på området.

- Vidareføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag.

- Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle

3.3. Forureining Ansvarlig: Eva Boman

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet.

Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene.

- Kommunens evne til å følgje opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv.

- Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forureining.

(14)

- Behandling av forureina grunn.

- Kommunen har etter Fylkesmannens vurdering god kompetanse på forureiningsområdet, men vi har få saker/lite kontakt.

- Fylkesmannen ønskjer at kommunen aukar sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshandtering/forsøplingssaker.

- Bygge- og rivningsavfall. Korleis sikrar kommunen at dette blir forsvarlig handtert etter at ansvaret ble flyttet frå teknisk/ forureining til plan- og byggesaksavdelingen?

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forureiningslova. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følgjer opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Korleis utfører kommunen tilsyn med forureining og avfallsdisponering/forsøpling?

- Korleis sikrar kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig handtert?

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunane i 2009. Kilde: NILF.

(15)

Figur 5 Sysselsettinga i jordbruket i kommunane i 2009. Kilde: NILF.

(16)

Tabellane under viser fordeling av ulike tilskotsordningar i jord- og skogbruket i kommunane i Aust-Agder i 2011.

ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE

EVJE OG HORNNES

Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000

SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000

Skogsveg 45000 325000 390000

Produksjonstilskot 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354

Avløyser 2281649 802168 890646 225653 975148

RMP 623780 172180 258160 121900 290600

Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND

Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000

SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000

Skogsveg 410000 100000 435000 125000

Avløyser 616815 418632 2141601 511579 440369

RMP 170250 131811 448385 124700 173600

Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

(17)

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI

Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000

SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000

Skogsveg 421000 175000 530000 250000

Avløyser 294722 592655 1259246 201353 997084

RMP 72440 122930 421575 54505 413542

Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

4. Tenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage

Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

(18)

Figur 7 Fordeling offentlig / privat

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass 0

10 2030 40 50 60 7080 90 100

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011

0 20 40 60 80 100 120 140

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

(19)

Figur 9 Fulltid / deltid

4.2. Grunnskule Ansvarlig: Karen Junker

Figur 10 Grunnskulepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011

Offentleg

39,8 39,3 39,8 40 45 42,7 38,7 39 37,1 39,3 38,9 38,7 37,9 39 39,6 38,4 34,9 Indikator og nøkkeltall

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune

(20)

Figur 11 Nasjonale prøver 5. trinn off. 2011-12

Figur 12 Grunnskule - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 0

2 4 6 8 10 12 14 16 18

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12

(21)

Figur 13 Læringsmiljø – Elevundersøkelse 7. trinn

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovudtrekk i folkehelsa i kommunen

All statistikk er basert på dagens kommunegrenser. Temaområde er valt ut frå eit

førebyggingspotensial, det gjeld også området helse og sjukdom. Indikatorane tar høgde for alders- og kjønnssamansetninga i kommunen.

Om befolkninga

 Det har vore ein reduksjon i befolkninga i kommunen i 2010.

 Prosentdelen eldre over 80 år i kommunen er høgare enn landsgjennomsnittet.

 Forventa levealder for menn er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

(22)

Levekår

 Prosentdelen med grunnskule som høgaste utdanning er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

 Prosentdelen personar i hushald med låg inntekt er høgare enn elles i landet.

 Arbeidsløysa er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

 Prosentdelen uføretrygda under 45 år er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Miljø

 Andel personar tilknytta vassverk med forskriftsmessig tilfredsstillande analyseresultat m.o.t. E.coli, i prosent av befolkning tilknytta rapportpliktig vassverk, ser ut til å vere lågare enn elles i landet. Kan skuldast manglande rapportering.

 Talet på dei som blir lagt inn på sjukehus for personskadar etter ulykker, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Skule

 Skuletrivsel hos 10.-klassingar er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

 Talgrunnlaget for meistringsnivå i lesing er utilstrekkeleg for statistisk testing.

 Fråfallet i vidaregåande skule er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Levevanar

 Røyking i kommunen er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet, vurdert etter prosentdelen gravide som røykjer ved første svangerskapskontroll. Vi har ikkje tal for resten av befolkninga.

 Tal for overvekt på kommunenivå er under utarbeiding.

Helse og sjukdom

 Talet på personar som brukar legemiddel mot psykiske lidingar, som blant anna angst og depresjon, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

 Hjarte- og karsjukdom ser ut til å vere mindre utbreidd enn elles i landet, vurdert etter talet på pasientar behandla i sjukehus.

 KOLS og astma hos vaksne ser ut til å vere mindre utbreidd enn elles i landet, basert på bruk av legemiddel (45-74 år).

 Utbreiinga av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemiddel, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet (30-74 år).

Sosial ulikskap i helse

Dei siste 30 åra har alle grupper i landet fått betre helse, men helsegevinsten har vore størst for personar med lang utdanning og høg inntekt. For eksempel har denne gruppa lengre forventa levetid enn personar med lågare utdanning og inntekt. Særleg dei siste ti åra har helseforskjellane auka, det gjeld både fysisk og psykisk helse, og både barn og vaksne.

Utjamning av sosiale helseforskjellar er derfor ei viktig målsetjing i folkehelsearbeidet.

Store sosiale forskjellar kan vere ein peikepinn på at det også er store sosiale helseforskjellar i kommunen.

Figuren er eit bilete på inntektsforskjellar i kommunen samanlikna med landet i 2009.

Målet for inntektsforskjellar (Gini-

(23)

koeffisienten) varierer mellom 0, som vil seie at det ikkje er inntektsforskjellar, og 1, som vil seie at éin person eig all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påverka av ekstremverdiar, for eksempel dersom få personar har svært høg inntekt. Den må derfor tolkast med varsemd.

Arbeidsdeltaking og sjukefråver

Lange sjukemeldingar aukar risikoen for seinare uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å kome tilbake til arbeidslivet igjen. Årsakene til sjukefråver og

uførepensjon er ofte samansette. Det er derfor viktig å tolke arbeidsløyse, sjukefråver og uføre i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser prosentdelen uføretrygda under 45 år i kommunen samanlikna med landet (treårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordningar gir den enkelte eit viktig sikkerheitsnett, men det kan òg vere uheldig for helsa dersom ein ikkje lenger har eit arbeid å gå til. Ein mistar blant anna det sosiale nettverket som ein har på jobben. Grupper som står utanfor arbeidsliv og skule har ofte dårlegere psykisk helse og meir usunne levevanar enn personar som er i arbeid. Dei siste

ti åra har prosentdelen som får sjukemelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD-land.

Skulemiljø og utdanning

Trivsel i undervisningssituasjonen påverkar elevane sin motivasjon for læring og dermed deira evne til å meistre faglege utfordringar. Trivsel og skuleprestasjonar i grunnskulen påverkar derfor moglegheitene til å fullføre vidaregåande utdanning. Grupper som fell ut av vidaregåande skule, har oftare dårlegare helse, mindre sunne levevanar og dårlegare økonomi.

Utdanning bidrar til å fremme helse vidare i livet gjennom arbeid og deltaking i samfunnet.

Skulen er dessutan ein viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og kjensle av å høyre til.

Data om faglege ferdigheiter, trivsel og fråver av mobbing i barne- og ungdomsskulen kan saman gi ei breiare forståing av skulemiljøet i kommunen og peike på område for å

førebyggje fråfall i vidaregåande skule.

Figuren viser prosentdelen elevar på 10. trinn som trivst på skulen i 2011. Kommunen er samanlikna med landet, og tala er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her eit femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje blir vist.

Skadar og ulykker

(24)

Dødelegheita av skadar og ulykker har gått jamt ned sidan 1950-talet. Likevel er skadar og ulykker framleis eit betydeleg helseproblem, særleg blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrot spesielt alvorleg fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Ei sterkt medverkande årsak til brot blant eldre, særleg for kvinner, er låg beinmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn er trafikkulykker årsak til både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskadar etter ulykker behandla i sjukehus (alle aldrar) i 2010. Kommunen er

samanlikna med landet, og tala er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her eit

treårig gjennomsnitt for perioden 2008-2010. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje kan visast.

Statistikk over dødsårsaker og sjukehusbehandla personskadar viser berre omfanget av dei mest alvorlege ulykkesskadane. I tillegg er det mange mindre alvorlege ulykkesskadar. Det blir arbeidd med å få betre oversikt over ulykker og skadar i Noreg.

Levevanar

Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Sjølv om

prosentdelen røykjarar har gått ned, røykjer framleis ein stor del av befolkninga. Hos eldre ser vi at mange blir ramma av røykjerelaterte sjukdommar som lungekreft, kols og hjarte- og karsjukdommar. Førekomsten av slike sjukdommar i kommunen seier noko om levevanane for tidlegare år, sjå også punktet ”helse og sjukdom” nedanfor.

Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen samanlikna med landet (tiårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2001-2010. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje blir vist.

Fysisk aktivitet, kosthald, sosiale aktivitetar og bruk av rusmiddel er eksempel på andre levevanar som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Å leggje til rette for fysisk aktivitet, gode nærmiljø og stimulering av sosiale aktivitetar er eksempel på område der det er mogleg for kommunen å påverke folkehelsa på ein positiv måte.

Helse og sjukdom

Førekomsten av hjarte- og karsjukdommar, kols, diabetes og røykjerelaterte kreftsjukdommar seier noko om tidlegare levevanar. Vi har dessverre lite statistikk om førekomst av

livsstilssjukdomar i kommunane.

(25)

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklinga i dødelegheit av hjarte- og

karsjukdommar i aldersgruppa 0-74 år. Kommunen er samanlikna med landet (tiårig glidande

gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2000- 2009. Dersom dødelegheita er høg, er det ofte eit signal om at mange er sjuke på grunn av bl.a.

infarkt og hjerneslag. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje blir vist.

Legemiddelstatistikken kan indirekte òg seie noko om førekomsten av livsstilssjukdomar, men data frå Reseptregisteret må tolkast med varsemd.

Føreskrivingspraksis kan variere mellom kommunar, og eitt legemiddel blir ofte brukt mot fleire ulike sjukdommar.

Folkehelsebarometer for din kommune

I oversikta nedanfor blir nokre nøkkeltall i kommune og fylke samanlikna med tal for heile landet. Kommunar og fylke kan ha ei anna alders- og kjønnsfordeling enn

landsgjennomsnittet, og det er korrigert for dette både i figuren og i dei to talkolonnane til venstre. I dei tre kolonnane heilt til høgre finn du nøkkeltalet utan alders- og

kjønnskorrigering.

Figuren viser forholdstala på ein skala som aukar frå 50 til 200 eller fell frå 200 til 50,

avhengig av indikator. Forholdstal som er lågare enn 50 eller høgare enn 200 blir vist som ein halvsirkel i ytterkant av figuren. Forskjellen mellom kommunen og landet er testa for

statistisk signifikans, sjå www.fhi.no/kommunehelsa

(26)

Utfordringsbilete

Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved folkehelserådgjevarane en runde til alle kommunane for og kartleggje status i

folkehelsearbeidet. Dette i samanheng med samhandlingsreformens fokus på førebyggjande arbeid, ny folkehelselov og fylkeskommunens samarbeidsavtalar med alle kommunane i Aust- Agder. Tema vi set fokus på var om kommunane hadde eigne folkehelsegrupper og

folkehelsekoordinator, kor dei var organisatorisk plassert, om folkehelse var tema i

kommuneplanen og om dei hadde ein eigen plan for folkehelse. I tillegg om kommunane er i gang med oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar, etter den nye loven, og dei områdar som har interesse no i kommunen. Valle har ein folkehelsegruppe med fagfolk frå helse, kultur, oppvekst, frivillige og frå plan. Folkehelsekoordinator sit i den nye

helseavdelinga i kommunen, som dei har saman med Bykle kommune. Dei vil no lage ein eigen folkehelseplan, og arbeider no med forankring av folkehelse og fysisk aktivitet. Dei vil også forsøke å lage eit interkommunalt lærings- og mestringstilbod/Frisklivsstilbod i Setesdal.

(27)

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklinga i Aust- Agder

Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010.

Ser vi isolert på perioden frå 2009 til 2010 har det vært ein liten auke på 36 årsverk for fylket som heilheit. Blant de større kommunane er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt auke, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært ein reduksjon i hele perioden. Dei mindre kommunane har til dels ein betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % auke.

(28)

Figur 15 Hjelpepleiarar, omsorgsarbeidarar og helsefagarbeidarar i brukerretta pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer

0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 %

0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 %

0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 %

0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 %

0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 %

0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 %

0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 %

0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 %

0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 %

0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 %

0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 %

0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 %

0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 %

0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 %

0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 %

Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 %

Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 %

(29)

4.5. Sosialtenesta

VELFERDSPROFIL VALLE

Lav andel som mottar sosialhjelp over lengre tid sett i forhold til fylket og landet. kvar fjerde mottakarar av sosialhjelp er også forsørgjer (lik landstall og fylkestall).

0 1 2 3 4

2009 2010 2011

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

0940 Valle EKA09 Aust-Agder EKG16 Kostragruppe 16 EAK Landet

0 10 20 30 40 50

2009 2010 2011

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

0 10 20 30 40

2009 2010 2011

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer

0 5 10 15 20 25 30

2009 2010 2011

andel forsørgere av stønadsmottaker

(30)

UTFORDRINGSBILDE

Fattigdommen blant barn har økt, og det er en klar utvikling at fattigdom i barnefamiliar blir langvarig. Sosialhjelp er en av fleire indikatorar på fattigdom. Barn i familiar som mottar sosialhjelp har stor sannsynlighet for å være fattige. Omtrent 1/3 av dei fattige barna bor i hushold som mottar sosialhjelp. Kvar fjerde mottakar av sosialhjelp er også forsørgjer (lik landstall og fylkestall).

Et anna fattigdomsmål er andel personer som bor i husholdningar med inntekt lavere enn 60 % av medianinntekt (EU), 2009. (folkehelseinstituttet, folkehelseprofiler).

Folkehelseprofilen viser kommunen ligger dårlegare an enn landet i forhold til lavinntekt.

Barn i familiar med bare en forsørgjer har nesten 2,5 gangar så stor sannsynlighet for å tilhøra lavinntektsgruppa som barn som bor samen med 2 vaksne. Folkehelseprofilen i forhold til barn av einslege forsørgjarar er ikkje testa for statistisk signifikans.

Kommunen har svart god KVP deltaking i 2012

4.6. Barnevern Ansvarlig: Hans Ganes

Valle kommune som vertskommune for barnevernsamarbeidet i Setesdal.

Sidan sist har BLD satt i verk Barnevernsløftet der til saman 10 stillingar er fordelt til 12 kommunar i vårt fylke. Barnevernsamarbeidet fekk i den samanhengen 0,5 stilling til barnevern teneste fordelt på dei tre kommunane.

Kompetanseheving er ein viktig del av kompetanseløftet, og frå barnevernsamarbeidet deltok kommune med 2 personar på vidareutdanninga som blei satt i gong av Fylkesmannen i samarbeid med Universitetet i Nordland.

I fjor og i år har Fylkesmannen og gjennomført tilsyn med fleire kommunar som ledd i eit landsomfattande tilsyn i regi av Statens helsetilsyn. Tema for tilsynet var undersøking og evaluering av hjelpetiltak for heimebuande barn. De har ikkje vore blant desse kommunane.

Fylkesmannen har ved hjelp av rapporteringsbanken til BLD laga ein oversikt over kva som er rapportert frå kommunane sidan første halvår 2010:

Meldingar: Bygland

0 1 2 3 4 5 6

Jan Feb Mars Apr Mai Jun

Deltakere KVP

0940 Valle Måltall