Fylkesmannens kommunebilde Arendal kommune 2012

(1)

Fylkesmannens kommunebilde

Arendal kommune 2012

(2)

Innhold:

1. Innledning ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Demografi ... 4

2.2. Likestilling ... 5

2.3. Økonomi og økonomistyring ... 6

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 11

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 12

3.1. Arealplanlegging ... 12

3.2. Naturforvaltning ... 13

3.3. Forurensning ... 14

3.4. Landbruk ... 16

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ... 19

4.1. Barnehage ... 19

4.2. Grunnskole ... 21

4.3. Kommunehelse ... 23

4.4. Pleie og omsorg ... 29

4.5. Sosialtjenesten ... 31

4.6. Barnevern ... 32

Lenker: ... 34

Vedlegg: ... 34

(3)

1. Innledning

Kommunebildene er viktige elementer i styringsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebildene

Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket. De utformes årlig for alle kommunene i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet:

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men at Kommunebildet har fokus på forhold hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi Befolkningsutvikling:

Framskrevet folkemengde

38 715 38 742

38 958 39 051 39 144 39 247

39 432 39 562 39 541 39 486 39 469 39 676 39 826 40 057

40 701 41 241

41 655 42 229

42 801 43 079

36 000 37 000 38 000 39 000 40 000 41 000 42 000 43 000 44 000

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12

Arendal

Arendal

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

Lav nettoinnva ndring (Alternativ MMML)

Høy nettoinnva ndring (Alternativ MMMH)

Sterk aldring (Alternativ LHML)

Svak aldring (Alternativ HLMH)

Ingen nettoinnva ndring (Alternativ MMM0)

Ingen flytting (Alternativ MM00)

2012 0906 Arendal 0-5 år 3 129 3 129 3 129 3 129 3 129 3 129 3 129 3 129 3 129

6-15 år 5 243 5 243 5 243 5 243 5 243 5 243 5 243 5 243 5 243

16-66 år 28 674 28 674 28 674 28 674 28 674 28 674 28 674 28 674 28 674

67 år eller eldre 5 755 5 755 5 755 5 755 5 755 5 755 5 755 5 755 5 755

42 801 42 801 42 801 42 801 42 801 42 801 42 801 42 801 42 801

2020 0906 Arendal 0-5 år 3 441 3 112 3 751 3 309 3 540 3 119 3 746 3 050 2 768

6-15 år 5 967 5 821 6 083 5 845 6 057 5 823 6 081 5 610 5 053

16-66 år 31 151 30 395 31 704 30 422 31 680 30 449 31 653 29 180 28 221

67 år eller eldre 7 402 7 298 7 500 7 396 7 406 7 488 7 312 7 385 7 365

47 961 46 626 49 038 46 972 48 683 46 879 48 792 45 225 43 407

2030 0906 Arendal 0-5 år 3 602 2 984 4 352 3 343 3 942 2 994 4 333 2 930 2 739

6-15 år 6 601 5 740 7 554 6 199 7 063 5 754 7 535 5 500 4 605

16-66 år 33 407 31 696 35 539 31 817 35 418 31 885 35 327 29 387 27 248

67 år eller eldre 9 632 9 206 10 045 9 597 9 664 9 977 9 274 9 545 9 379

53 242 49 626 57 490 50 956 56 087 50 610 56 469 47 362 43 971

2040 0906 Arendal 0-5 år 3 622 2 924 4 752 3 309 4 281 2 948 4 723 2 886 2 644

6-15 år 6 701 5 479 8 481 6 117 7 738 5 510 8 437 5 277 4 531

16-66 år 34 839 31 565 39 955 32 246 39 270 31 923 39 548 28 647 25 696

67 år eller eldre 11 744 10 754 12 662 11 631 11 879 12 407 10 993 11 460 10 854

56 906 50 722 65 850 53 303 63 168 52 788 63 701 48 270 43 725

(5)

2.2. Likestilling

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Figur 2 Likestilling 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

2011 Andel kvinner av kommunestyrerep.

Andel sysselsatte

kvinner som jobber

deltid

Andel fedre som tar ut fedrekvote

Hele landet 38,2 36,4 62

Aust-Agder 31,3 46,3 60,8

Risør 37,9 47,4 65,5

Grimstad 37,1 47,2 63,8

Arendal 28,2 43,1 58,9

Gjerstad 28,6 53,4 57,1

Vegårshei 42,9 53,1 61

Tvedestrand 20 48,7 54,1

Froland 26,3 48 61,7

Lillesand 22,2 44,7 70,5

Birkenes 33,3 53 59,5

Åmli 41,2 52,7 58,1

Iveland 29,4 54,3 58,6

Evje og

Hornnes 28,6 52,4 46,4

Bygland 33,3 53,4 46,7

Valle 46,7 44,2 65,2

Bykle 15,4 39,8 64,7

(6)

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og balanse, herunder:

- driftsresultat - lånegjeld - fondsreserver

 Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall

 Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko.

Fylkesmannens bilde av kommunen Driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Fylkesmannens anbefaling for god kommune økonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3-5 %

Arendal kommune har ligget innenfor anbefalt grense på 3-5 % i 2006, mens i perioden 2007 til 2011 var kommunen under anbefalt grense (se tabell). Arendal kommune ligger nest

dårligst når det gjelder netto driftsresultat i Aust-Agder i 2007, dårligst i 2008, tredje dårligst i 2009, sjette dårligst i 2010 og fjerde dårligst for 2011. Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder

-150 000 -100 000 -50 000 0 50 000 100 000 150 000

2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett

2010

2010 Budsjett 2011

2011 Budsjett 2012 -40 691

69 518 50 923

80 870

3 744

-72 734 25 086

100 228 84 265

32 337

-70 071 -62 566 45 932

75 122 34 348

59 974

-11 860

-129 741 -1 227

-22 719 49 625

-17 970 -13 046 -16 214

År

Hovedoversikt drift

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012

1 Skatt på inntekt og formue 566 034 606 916 642 276 660 130 741 085 734 446 764 063 830 632 871 636 849 147 878 000

+2 Eiendomsskatt 7 998 15 327 22 547 26 312 27 242 27 644 37 205 37 899 99 778 83 776 84 900

+3 Ordinært rammetilskudd 331 831 309 585 290 046 272 547 316 332 346 344 387 037 446 751 483 544 817 324 932 780

=4 Sum frie inntekter 905 863 931 828 954 869 958 989 1 084 659 1 108 434 1 188 305 1 315 282 1 454 958 1 750 247 1 895 680 +5 Øvrige driftsinntekter 544 133 555 910 652 364 669 770 682 864 752 700 859 995 940 950 934 177 787 094 655 606

=6 Sum driftsinntekter 1 449 996 1 487 738 1 607 233 1 628 759 1 767 523 1 861 134 2 048 300 2 256 232 2 389 135 2 537 341 2 551 286 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 1 401 301 1 414 607 1 489 868 1 524 333 1 630 271 1 794 127 2 055 046 2 156 149 2 228 320 2 566 735 2 573 852

=8 Brutto driftsresultat 48 695 73 131 117 365 104 426 137 252 67 007 -6 746 100 083 160 815 -29 394 -22 566 -9 Netto renter og avdrag -2 763 -57 631 -42 243 -70 078 -77 276 -78 865 -122 994 -101 309 -111 189 16 350 6 352 10 Netto driftsresultat 45 932 15 500 75 122 34 348 59 976 -11 858 -129 740 -1 226 49 626 -13 044 -16 214 10 i % av 6 (handlefrihet) 3,17 % 1,04 % 4,67 % 2,11 % 3,39 % -0,64 % -6,33 % -0,05 % 2,08 % -0,51 % -0,64 %

(7)

(0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Arendal (-0,5 %) under snittet i Aust- Agder og på landsbasis.

Arendal kommune følger trenden som resten av Aust-Agder og landet har fulgt ved å ha en negativ utvikling fra 2006 til og med 2008 for deretter stige i 2009. Arendal og Aust-Agder fortsetter å stige i 2010, mens landsgjennomsnittet får en liten nedgang. Det som er ulikt for Arendal er at de har hatt en kraftigere nedgang og oppgang enn resten av landet i denne perioden. Netto driftsresultatet i 2011 ble 4,9 millioner bedre enn opprinnelig budsjett.

Ser vi på inntekten fra momskompensasjon fra investeringer så har kommunen ikke brukt den inntekten til å finansiere kommunens drift. De har overført minst 40 % til investeringer, som pålagt for 2011. Hvis vi trekker fra moms kompensasjon, så ville kommunens netto

driftsresultat vært i 2007, -8,7 % (reelt -6,3 %) i 2008, -1,9 % (reelt -0,1 %) i 2009, 1,4 % (reelt 2,1 %) 2010 og -1,1 % (reelt -0,5 %) i 2011.

Inntekten momskompensasjon fra investeringer er avhengig av hvor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr dags dato kan kommunen bruke 40 % av denne inntekten på drift, men i fra 2013 skal minst 80 % overføres til investeringsregnskapet. Fra regnskapsår 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer regnskapsføres i

investeringsregnskapet.

Ut i fra siste prognosene fra Børre Stolp (prok1205ks) vil Arendal få ca 9,7 millioner kroner mindre i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

3,2 %

1,0 %

4,7 %

2,1 %

3,4 %

-0,6 %

-6,3 %

-0,1 %

2,1 %

-0,5 % -0,6 %

0,1 %

0,7 %

2,0 %

3,5 %

5,2 %

1,9 %

-0,6 %

2,7 %

2,3 % 2,2 %

2,9 %

2,5 %

3,0 % 2,9 %

4,1 %

2,3 %

-1,6 %

1,4 %

2,5 %

0,9 %

0,5 %

-8,0 % -6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Arendal Landet eksl. Oslo Aust-Agder

(8)

Lånegjeld

Arendal kommune har kr 65 134,- pr innbygger i netto lånegjeld i 2011 mot kr 58 666,- i 2010, det er en økning på kr. 6 468,- pr innbygger fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,- (økning på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økning på 3 197,-) pr innbygger i 2011. Kommunene Valle, Birkenes, Lillesand og Gjerstad har høyere lånegjeld per innbygger enn Arendal kommune.

6 916

34 132 40 990 28 202

36 645 45 129

51 651 58 706 54 339

56 611 64 004 49 803

58 666 66 416

80 792 76 038

99 471

5 863

33 152 33 988

34 806 37 326

48 326 57 624

57 970 58 072 58 083

61 463 64 092

65 134 73 100

75 432 81 710

100 738

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

Iveland Tvedestrand Bykle Evje og Hornnes Grimstad Landet uten Oslo Vegårshei Bygland Aust-Agder Risør Froland Åmli Arendal Birkenes Valle Lillesand Gjerstad

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(9)

Frie inntekter

I 2011 ligger Arendal under gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Arendal har kr.

38 935,- pr innbygger mens snittet i Aust- Agder er kr. 41 753,- og landet er på kr. 42 636,- Arendal har laveste frie inntekter per innbygger i Aust-Agder.

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

Arendal Grimstad Lillesand Froland Aust-Agder Tvedestrand Birkenes Landet uten Oslo Risør Evje og Hornnes Gjerstad Vegårshei Iveland Valle Åmli Bygland Bykle

32 091 31 439

33 419 32 417

34 642 35 612 34 171

35 271 37 926 36 522

44 286 43 643

46 801 52 104 52 238

54 970

62 983

38 935 39 342

39 896 41 020

41 753 42 380

42 564 42 636 44 111 44 245

51 187 51 367

55 512 57 798

58 052 62 403

68 576

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(10)

Finansforvaltningen

Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep)

Vedtatt innen 30. juni 2010

Kommune

Vedtatt i kommunestyret

Kvalitetssikret reglement før vedtak (jf. § 5)

Utarbeidet rutiner for sin

finansforvaltning (jf. § 8)

Rutinene er kvalitetssikret av en uavhenig

instans Notat

Arendal 17.06.2010Ok ^Ja ^Nei

Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet av november. Sendt purremail 17.01.11

Birkenes 22.06.2010Ok Ok Ok

Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding 2. des 2010

Bygland 22.06.2010Ok OK OK

Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010

Bykle 24.06.2010Ok OK Ok

Evje og Hornnes 11.06.2010Ok OK Ok

Froland Ikke vedtatt

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring 28. februar 2011

Gjerstad 15.12.2010ok ok ok

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10

Grimstad 21.06.2010Ok Ok Ok

Iveland 09.06.2010Ok OK Ok

Lillesand 16.06.2010Ok Ok Ok

Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi sendte brevet til dep

Risør 09.12.2010Ok OK Ok

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12.

Tvedestrand 14.09.2010Ok OK Ok

Valle 30.06.2010Ok OK Ok

Vegårshei 15.06.2010Ok Ok OK

Kommunen har ikke etablert administrative rutiner.

Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28.

februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011

Åmli 25.11.2010Ok Ok ok

Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative rutinene

(11)

Skjønnstildeling

Fondsmidler

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012 Kommune

Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

7 mill til inntekt s svake kom i Sør- Norge

Diff hoved og innt.

svake 2012- 2011

Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100

Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650

Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350

Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50

Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150

Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100

Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100

Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100

Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0

Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10

Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10

Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100

Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100

Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0

Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0

Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100

Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300

30 200 31 500 30 800 33 100

2012 2011

2009 2010

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Disposjonsfond 67 713 73 948 123 287 134 914 161 844 137 904 41 519 21 167 70 060 54 338 Bundne driftsfond 64 380 67 574 76 178 86 129 95 399 108 636 80 689 88 705 75 937 75 373 Ubundne investeringsfond 307 186 100 172 85 674 72 644 57 148 45 056 50 942 57 877 72 850 76 679

Bundne investeringsfond 5 185 3 765 3 782 3 553 3 709 3 877 4 358 5 966 6 370 6 664

Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 0 15 932 5 869 0 0 6 074 0

Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 -15 164 0 0 0

Likviditetsreserve -44 045 -43 911 -43 779 -43 779 4 710 4 709 0 0 0 0

Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal

beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Er helhetlig ROS behandlet i kommunestyret (jf forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2)?

Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja

Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei

Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei

Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja

Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei

Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja

(12)

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging

Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen.

- Strandsonen langs sjøen skal forvaltes i samsvar med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

- Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

- Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern.

- Barn og unges interesser skal sikres i arealforvaltningen.

- Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen.

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens planarbeid.

- Kommuneplanen ble rullert i 2011, meldt oppstart om ny rullering i 2012. God dialog ifm. rullering av kommuneplanen.

- Fylkesmannen mener kommunen følger godt opp Regionplan for Agder 2020.

- Planer det meldes oppstart om er stort sett i tråd med kommuneplanen.

- Fylkesmannen er positiv til at kommunen har satt i gang arbeid med Byplan for Arendal frem mot 2020. Kommuneplanens samfunnsdel peker på klima som viktig premiss i plansaker. Viktig at dette også synliggjøres i planarbeidet, f.eks. i byplanen med hensyn til begrensning av biltrafikk og tilrettelegging for kollektiv, fotgjengere og syklister.

- Klagesaker – antall 2011: 6. (2010: 14).

- Vurdering av dispensasjonsbruk: Ingen vesentlige merknader.

- FMs innsigelser – antall 2011: innsigelse til 7 planer (alle avdelinger) + 8 innsigelser til kpl.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Lokalisering av seilsportsenter: Fylkesmannen understreker at Hove anses som meget

problematisk jfr. eget brev til kommunen om dette.

- Fortsatt sterkt fokus på utbygging langs kollektivaksen, bruke virkemidler for å begrense bilkjøring (lav parkeringsdekning, køprising ol.) Streng linje i kpl med tanke på utlegging av boligfelt. Store boligreserver gjør det vanskeligere å lykkes med fortetting og transformasjon.

- Utlegging av hyttefelt på arealer som på sikt vil få økt verdi for befolkningen med tanke på rekreasjon, ettersom kommunen vokser og det bygges tettere.

(13)

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold.

- Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse.

- Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land, i ferskvann og i sjø.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene.

- Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften.

- Vann- og vassdragsforvaltningen må ha særlig fokus på laks- og sjøørretførende vassdrag.

Naturmangfold

- Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen synes å mangle kompetanse på dette området, og vurderingene etter naturmangfoldloven som fremgår i enkeltvedtak er ofte overordnede, særlig i plansaker.

- Kommunen har vært en foregangskommune for kartlegging av viktige marine naturtyper, men det gjenstår en del på kvalitetssikring av simulerte data.

- Kommunens landarealer har rimelig god dekning av kartlegging av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13) mellom grensa mot sjø og E18, og generelt lav dekning innenfor E18. Siste naturtypekartlegging ble gjennomført i 2010, og kvaliteten på dataene er god.

Kommunen bør vurdere behovet for supplerende kartlegging i alle nye byggeområder som foreslås, særlig innenfor E18, og bør bidra til at kartleggingsdekningen av viktige

naturtyper innenfor E18, også i skog, på sikt bedres vesentlig. Ivaretakelse av

naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar. Etter Fylkesmannens vurdering tillates det for ofte skadelige inngrep i slike områder, noe kommunen bør søke å redusere.

- Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper; per 2012 omfatter dette hule eiker, samt noe forekomst av slåttemark. Naturmangfoldloven § 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt.

Forslag om å gi ålegressenger (og høstingsskoger) status som utvalgt naturtype er for tiden på høring, og et vedtak om dette vil kreve økt fokus på Arendal sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av planlagte inngrep i slike forekomster.

- Kommunen utviser godt samarbeid med Fylkesmannen gjennom Hove drift og

utviklingsselskap AS om ulike tiltak i Raet landskapsvernområde og ved drift av Hove camping.

- Damfrosk: Arendal har Norges eneste kjente populasjon av arten, og kommunen har bidratt i gjennomføring av den nylig avslutta 5-årige arbeidsplanen for nasjonal

handlingsplan for arten. Selv om handlingsplanarbeidet nå tones ned er arten fremdeles et av Norges mest truede virveldyr. Kommunen har et stort ansvar for å bidra til å sikre

(14)

langsiktig ivaretakelse av arten. Dette innebærer at det ikke må gjennomføres tiltak som virker negativt på leveområdene til arten og/eller gir negativ konsekvens for artens overlevelse og reproduksjon.

- Arendal har rike forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i friluftsområder som kommunen drifter, langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning Ansvarlig: Dag Matzow

- Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen, med særlig vekt på laks- og sjøørretførende vassdrag.

Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven.

- Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag - Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på

vannområdenivå.

- Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området

- Arendal har tiltaksplan for fisk i kommunen. Fylkesmannen ber om at denne følges opp.

- Viktig at Arendal følger opp handlingsplan mot fremmede arter, også i ferskvann.

Forhindre videre spredning av bl.a. sørv.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle

3.3. Forurensning Ansvarlig: Eva Boman

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet.

Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene.

- Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv.

- Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning.

- Forurensning i småbåthavner – i sjø og på opplagsområder.

- Behandling av forurenset grunn og forurensede sedimenter.

(15)

- Kommunen synes å ha god kompetanse på forurensningsområdet og Fylkesmannen opplever godt samarbeid med kommunen på området.

- Fylkesmannen er tilfreds med måten kommunen følger opp saker med ulovlig avfallshåndtering/forsøplingssaker.

- Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at dette blir forsvarlig håndtert etter at ansvaret ble flyttet fra teknisk/forurensning til plan- og byggesaksavdelingen?

- Fylkesmannen er kjent med at kommunen fører tilsyn med avløpsanlegg, men ønsker enda større aktivitet på dette området.

- Kommunen har god avfallsplan for havner.

- Kommunen har flere områder med forurenset grunn, og kjenner godt til dem. Likevel må områdene følges opp bedre. Tilsvarende gjelder områder i sjø med forurensede sedimenter, hvor Arendal har et særlig ansvar ettersom indre havn er på nasjonal prioriteringsliste.

- Kommunen må være forberedt på å sette av penger til å rydde opp på Høgedal deponi og gamle Phillips lampefabrikk.

- Avløpsrenseanlegget må fornyes. Det er viktig at vilkårene i ny utslippstillatelse oppfylles.

- Fylkesmannen er usikker på kommunens håndtering av feieavfall (fra gatefeiing).

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Avløpsrenseanlegget i Arendal kommune må fornyes for å oppfylle vilkårene i ny

utslippstillatelse. Hva er status i arbeidet med fornyelse?

- Hvordan sikrer kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig håndtert?

- Hvordan vil kommunen forbedre oppfølgingen av områder med forurenset grunn og forurensede sedimenter (sjø)?

(16)

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

(17)

(18)

Tabellene under viser fordeling av ulike tilskuddordninger i jord- og skogbruket i kommunene i Aust-Agder i 2011.

ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE

EVJE OG HORNNES

Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000

SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000

Skogsvei 45000 325000 390000

Produksjonstilskudd 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354

Avløser 2281649 802168 890646 225653 975148

RMP 623780 172180 258160 121900 290600

Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND

Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000

SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000

Skogsvei 410000 100000 435000 125000

Avløser 616815 418632 2141601 511579 440369

RMP 170250 131811 448385 124700 173600

Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI

Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000

SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000

Skogsvei 421000 175000 530000 250000

Avløser 294722 592655 1259246 201353 997084

RMP 72440 122930 421575 54505 413542

Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

(19)

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage

Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

Figur 7 Fordeling offentlig / privat 0

1020 30 40 50 6070 80 90 100

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011

(20)

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass

Figur 9 Fulltid / deltid 0

20 40 60 80 100 120 140

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

0 20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011

(21)

4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker

Figur 10 Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11

Figur 11 Nasjonale prøver 5. trinn off. 2011-12

Offentleg

39,8 39,3 39,8 40 45 42,7 38,7 39 37,1 39,3 38,9 38,7 37,9 39 39,6 38,4 34,9 Indikator og nøkkeltall

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune

(22)

Figur 12 Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 0

2 4 6 8 10 12 14 16 18

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12

(23)

Figur 13 Læringsmiljø - Elevundersøkelse 7. trinn

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovedtrekk i kommunens folkehelse

All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene er valgt ut i fra et

forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning.

Om befolkningen

 Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010.

(24)

 Andelen eldre over 80 år er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levekår

 Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig.

 Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet forøvrig.

 Arbeidsledigheten er høyere enn landsgjennomsnittet.

 Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig.

Miljø

 Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende

analyseresultat mhp E. coli, i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være lavere enn ellers i landet. Kan skyldes manglende rapportering.

 Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Skole

 Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet for øvrig.

 Færre fullfører videregående skole enn det som er vanlig i landet for øvrig.

Levevaner

 Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.

 Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Helse og sykdom

 Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.

 Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.

 KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).

 Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år).

Sosial ulikhet i helse

De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne.

Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.

(25)

Figuren er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet.

Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.

Arbeidsdeltakelse og sykefravær

Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen.

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til.

Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid.

De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land.

Skolemiljø og utdanning

Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi.

Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet.

Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet.

Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole.

Figuren viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er

(26)

sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Skader og ulykker

Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010.

Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr

her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008- 2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Statistikk over dødsårsaker og

sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge.

Levevaner

Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer.

Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også punktet ”helse og sykdom” nedenfor.

Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt,

standardisert for alder). Året

2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001- 2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte.

Helse og sykdom

(27)

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år.

Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et

gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt.

Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer.

Folkehelsebarometer for din kommune

I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall.

Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.

Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn

200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa

(28)

Utfordringsbilde

Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved

folkehelserådgiverne en runde til alle kommunene for å kartlegge status i folkehelsearbeidet.

Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på forebygging, ny folkehelselov og fylkeskommunens samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder. Temaene vi fokuserte på var om kommunene hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deres organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det forelå en egen folkehelseplan. I tillegg om kommunene er i gang med helseovervåkning etter den nye loven og hvilke satsingsområder som nå er aktuelle.

Arendal kommune har en folkehelsegruppe bestående av fagfolk fra helse, kultur og plan. De har en folkehelsekoordinator i 60 % stilling, som er plassert i staben til kommunalsjef for helse og omsorg. Ett delmål i kommuneplanen vedtatt i 2011, er at de skal ha

folkehelseperspektiv i all samfunnsutvikling. Kommunen har ett folkehelseprogram fra 2010, som gjelder til 2013. Kommunens folkehelsesatsing er nå fysisk aktivitet, både tiltak og i planarbeid, fokus på forebygging i omsorgs- og rehabiliteringstjenestene og deltagelse i prosjektet «Tidlig innsats for en god start». I tillegg gjøres det i «Arendalsmodellen» mye forebyggende aktivitet for barn og unge. Det er nedsatt en gruppe som nå jobber med

helseovervåkning, og det er ansatt en samfunnsmedisiner for Østre Agder. Arendal kommune ønsker også å jobbe systematisk med UngData-undersøkelser.

(29)

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklingen i Aust- Agder

Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010.

Ser vi isolert på perioden fra 2009 til 2010 har det vært en liten økning på 36 årsverk for fylket som helhet. Blant de større kommunene er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt økning, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært en reduksjon i hele perioden.

De mindre kommunene har til dels en betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % økning.

(30)

Figur 15 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer

0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 %

0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 %

0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 %

0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 %

0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 %

0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 %

0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 %

0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 %

0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 %

0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 %

0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 %

0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 %

0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 %

0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 %

0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 %

Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 %

Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 %