Fylkesmannens kommunebilete Å mli kommune 2012

(1)

Fylkesmannens kommunebilete

Å mli kommune 2012

(2)

Innhald:

1. Innleiing ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Demografi ... 4

2.2. Likestilling ... 5

2.3. Økonomi og økonomistyring ... 6

2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap ... 11

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 12

3.1. Arealplanlegging ... 12

3.2. Naturforvaltning ... 12

3.3. Forureining ... 14

3.4. Landbruk ... 15

4. Tenesteyting og velferdsproduksjon ... 18

4.1. Barnehage ... 18

4.2. Grunnskule ... 20

4.3. Kommunehelse ... 22

4.4. Pleie og omsorg ... 27

4.5. Sosialtenesta ... 29

4.6. Barnevern ... 31

Lenker: ... 33

Vedlegg: ... 33

(3)

1. Innleiing

Kommunebileta er viktige elementet i styringsdialogen mellom kommunane i fylket og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebileta

Kommunebileta er dokument som på eit overordna nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunane i fylket. Dei vert utforma årleg for alle kommunane i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet:

1. Innleiing

2. Planlegging og styring av kommunen

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tenesteyting og velferdsproduksjon

Kvart underpunkt i denne strukturen har følgjene oppbygning:

 Fylkesmannens fokusområder – konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk i tillegg til Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

 Fylkesmannens bilete av kommunen – kort oppsummert statusen til kommunen innan Fylkesmannens fokusområde og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebiletet ikkje uttømmande gjengir

Fylkesmannens bilete av kommunen, men at Kommunebiletet har fokus på forhold der kommunen har eit handlingsrom eller utviklingspotensial.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi Befolkningsutvikling:

Framskriven folkemengde

1 935

1 912

1 891 1 900

1 876 1 866

1 874

1 854 1 853

1 830 1 877

1 801 1 785

1 815 1 836

1 855 1 861

1 829 1 825

1 821

1 700 1 750 1 800 1 850 1 900 1 950

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12

Åmli

Åmli

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

Lav nettoinnva ndring (Alternativ MMML)

Høy nettoinnva ndring (Alternativ MMMH)

Sterk aldring (Alternativ LHML)

Svak aldring (Alternativ HLMH)

Ingen nettoinnva ndring (Alternativ MMM0)

Ingen flytting (Alternativ MM00)

2012 0929 Åmli 0-5 år 98 98 98 98 98 98 98 98 98

6-15 år 249 249 249 249 249 249 249 249 249

16-66 år 1184 1184 1184 1184 1184 1184 1184 1184 1184

67 år eller eldre 294 294 294 294 294 294 294 294 294

1825 1825 1825 1825 1825 1825 1825 1825 1825

2020 0929 Åmli 0-5 år 131 117 142 126 133 117 142 117 117

6-15 år 229 224 234 226 233 224 234 214 172

16-66 år 1223 1187 1240 1189 1240 1192 1239 1138 1180

67 år eller eldre 366 361 370 366 366 370 361 366 364

1949 1889 1986 1907 1972 1903 1976 1835 1833

2030 0929 Åmli 0-5 år 140 115 168 130 153 116 168 113 131

6-15 år 264 231 307 248 283 231 306 219 202

16-66 år 1225 1160 1306 1166 1302 1173 1294 1079 1092

67 år eller eldre 440 413 454 439 441 453 415 437 428

2069 1919 2235 1983 2179 1973 2183 1848 1853

2040 0929 Åmli 0-5 år 144 114 188 129 169 116 185 113 111

6-15 år 271 221 342 246 314 223 341 211 213

16-66 år 1236 1116 1420 1140 1400 1126 1406 1015 1043

67 år eller eldre 499 451 540 496 503 531 462 490 464

2150 1902 2490 2011 2386 1996 2394 1829 1831

(5)

2.2. Likestilling

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Figur 2 Likestilling 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

2011 Andel kvinner av kommunestyrerep.

Andel sysselsatte

kvinner som jobber

deltid

Andel fedre som tar ut fedrekvote

Hele landet 38,2 36,4 62

Aust-Agder 31,3 46,3 60,8

Risør 37,9 47,4 65,5

Grimstad 37,1 47,2 63,8

Arendal 28,2 43,1 58,9

Gjerstad 28,6 53,4 57,1

Vegårshei 42,9 53,1 61

Tvedestrand 20 48,7 54,1

Froland 26,3 48 61,7

Lillesand 22,2 44,7 70,5

Birkenes 33,3 53 59,5

Åmli 41,2 52,7 58,1

Iveland 29,4 54,3 58,6

Evje og

Hornnes 28,6 52,4 46,4

Bygland 33,3 53,4 46,7

Valle 46,7 44,2 65,2

Bykle 15,4 39,8 64,7

(6)

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannen sin fokusområder

 Økonomisk status og balanse:

- driftsresultat - lånegjeld - fondsreservar

 Økonomistyring, bruk av KOSTRA-tal

 Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunane minst ein gong i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet.

Fylkesmannens bilete av kommunen Driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat kan brukast til finansiering av investeringar eller avsetjast til seinare bruk og er dermed ein indikasjon på den økonomiske handlefridomen til kommunen.

Fylkesmannen si tilråding for god kommuneøkonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3–5 %

Åmli kommune har legget over anbefalt grense på 3-5 % i 2006, 2007 og 2010, men for 2008, 2009 og 2011 ligger kommunen under grensa. For de igjen i 2010 kommer over grensa.

-10 000 -5 000 0 5 000 10 000 15 000 20 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett

2010

2010 Budsjett 2011

2011 Budsjett 2012 -4 702

-6 735 -364

-2 890 6 468

8 441

-6 146 -8 783

-1 971 -632

-4 358 -3 659 5 425

557

-1 854 4 640

1 593 11 344

15 543

1 213 999 481

6 465

-1 780 4 180

2 331

År

Hovedoversikt drift

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012

1 Skatt på inntekt og formue 23 763 27 537 25 858 29 989 28 295 30 892 31 025 33 480 34 424 30 611 34 400

+2 Eiendomsskatt 3 801 3 799 3 898 4 642 5 043 5 771 5 957 5 544 6 874 6 905 7 150

+3 Ordinært rammetilskudd 34 250 33 582 35 775 33 658 41 702 44 583 46 767 56 420 61 119 75 333 78 455

=4 Sum frie inntekter 61 814 64 918 65 531 68 289 75 040 81 246 83 749 95 444 102 417 112 849 120 005 +5 Øvrige driftsinntekter 27 052 26 977 38 339 39 316 44 296 54 366 54 010 54 352 54 837 50 178 42 562

=6 Sum driftsinntekter 88 866 91 895 103 870 107 605 119 336 135 612 137 759 149 796 157 254 163 027 162 567 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 90 055 95 277 100 302 107 054 109 355 122 925 139 263 154 476 153 321 161 744 157 142

=8 Brutto driftsresultat -1 189 -3 382 3 568 551 9 981 12 687 -1 504 -4 680 3 933 1 283 5 425

-9 Netto renter og avdrag 1 746 1 528 1 071 1 042 1 362 2 857 2 715 5 681 2 517 2 880 -3 094

10 Netto driftsresultat 557 -1 854 4 639 1 593 11 343 15 544 1 211 1 001 6 450 4 163 2 331

10 i % av 6 (handlefrihet) 0,63 % -2,02 % 4,47 % 1,48 % 9,51 % 11,46 % 0,88 % 0,67 % 4,10 % 2,55 % 1,43 %

(7)

Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligg Åmli (2,6 %) over snittet i Aust-Agder og på landsbasis.

Åmli kommune følgjer ikkje trenden som resten av Aust-Agder og landet har følgt ved å ha ein negativ utvikling frå 2006 til 2007. Kommunen hadde ein fortsatt oppgang, men frå 2007 til 2008 falt kommunen ned med 10,6 % poeng mot et fall på landsbasis på 2,5 % og for Aust- Agder et fall på 3,9 %. Frå 2009 til 2010 har Åmli kommune fått eit betre oppgang enn resten av fylket. For 2011 Åmli kommune fått ein tilsvarande nedgang som resten av fylket.

Inntekta frå momskompensasjon frå investeringar er avhengig av kor mye kommunen

investerer i investeringsregnskapet. Pr. dags dato kan kommunen bruke 40 % denne inntekta på drift, men i frå 2013 skal minst 80 % overføras til investeringsregnskapet. Frå

rekneskapsår 2014 skal all momskompensasjon frå investeringar rekneskapsførast i investeringsregnskapet.

Mye av den kraftige oppsvingen i 2006, 2007 og 2010 skylder økte inntekter til kommunen, som eks 2,8 mill, 7,6 mill og 2,6 mill i moms kompensasjon i 2006, 2007 og 2010. Vis vi trekker denne inntekta frå så ville kommunens netto driftsresultat vært i desse årane 7,3 % (reelt 9,5 %) i 2006, 6,2 % (reelt 11,5 %) i 2007 og 2,5 % (mot 4,1 %) i 2010. For årene 2008 til 2011 har kommunen høgare driftsutgifter enn driftsinntekter.

Ut i frå siste prognosen frå Børre Stolp (prok1205ks) vil Åmli få ca. 1 millionar kroner meir i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

0,6 %

-2,0 %

4,5 %

1,5 %

9,5 %

11,5 %

0,9 % 0,7 %

4,1 %

2,6 %

1,4 % 0,1 %

0,7 %

2,0 %

3,5 %

5,2 %

1,9 %

-0,6 %

2,7 %

2,3 % 2,2 %

2,9 %

2,5 %

3,0 % 2,9 %

4,1 %

2,3 %

-1,6 %

1,4 %

2,5 %

0,9 %

0,5 %

-4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Åmli Landet eksl. Oslo Aust-Agder

(8)

Lånegjeld

Åmli kommune har kr 64 092,- pr. innbyggar i netto lånegjeld i 2011 mot kr 49 803,- i 2010.

Det er ein oppgang på kr 14 289,- pr. innbyggar frå 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,- (økte 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økte 3 197,-) pr. innbyggar i 2011. Åmli ligg over snittet i Aust-Agder for 2011.

Åmli har den største auke i netto lånegjeld pr. innbyggar i Aust-Agder frå 2010 til 2011

6 916

34 132 40 990 28 202

36 645 45 129

51 651 58 706 54 339

56 611 64 004 49 803

58 666 66 416

80 792 76 038

99 471

5 863

33 152 33 988

34 806 37 326

48 326 57 624

57 970 58 072 58 083

61 463 64 092

65 134 73 100

75 432 81 710

100 738

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

Iveland Tvedestrand Bykle Evje og Hornnes Grimstad Landet uten Oslo Vegårshei Bygland Aust-Agder Risør Froland Åmli Arendal Birkenes Valle Lillesand Gjerstad

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(9)

Frie inntekter

I 2011 ligg Åmli over gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Åmli har kr

58 052,- pr. innbyggar mens snittet i Aust-Agder er kr 41 753,- og landet er på kr 42 636,-

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

Arendal Grimstad Lillesand Froland Aust-Agder Tvedestrand Birkenes Landet uten Oslo Risør Evje og Hornnes Gjerstad Vegårshei Iveland Valle Åmli Bygland Bykle

32 091 31 439

33 419 32 417

34 642 35 612 34 171

35 271 37 926 36 522

44 286 43 643

46 801 52 104 52 238

54 970

62 983

38 935 39 342

39 896 41 020

41 753 42 380

42 564 42 636 44 111 44 245

51 187 51 367

55 512 57 798

58 052 62 403

68 576

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(10)

Finansforvaltninga

Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep)

Vedtatt innen 30. juni 2010

Kommune

Vedtatt i kommunestyret

Kvalitetssikret reglement før vedtak (jf. § 5)

Utarbeidet rutiner for sin

finansforvaltning (jf. § 8)

Rutinene er kvalitetssikret av en uavhenig

instans Notat

Arendal 17.06.2010Ok ^Ja ^Nei

Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet av november. Sendt purremail 17.01.11

Birkenes 22.06.2010Ok Ok Ok

Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding 2. des 2010

Bygland 22.06.2010Ok OK OK

Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010

Bykle 24.06.2010Ok OK Ok

Evje og Hornnes 11.06.2010Ok OK Ok

Froland Ikke vedtatt

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring 28. februar 2011

Gjerstad 15.12.2010ok ok ok

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10

Grimstad 21.06.2010Ok Ok Ok

Iveland 09.06.2010Ok OK Ok

Lillesand 16.06.2010Ok Ok Ok

Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi sendte brevet til dep

Risør 09.12.2010Ok OK Ok

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12.

Tvedestrand 14.09.2010Ok OK Ok

Valle 30.06.2010Ok OK Ok

Vegårshei 15.06.2010Ok Ok OK

Kommunen har ikke etablert administrative rutiner.

Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28.

februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011

Åmli 25.11.2010Ok Ok ok

Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative rutinene

(11)

Skjønnstildeling

Fondsmidlar

2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhets analyse (ROS)

Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012 Kommune

Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

7 mill til inntekt s svake kom i Sør- Norge

Diff hoved og innt.

svake 2012- 2011

Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100

Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650

Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350

Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50

Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150

Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100

Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100

Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100

Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0

Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10

Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10

Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100

Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100

Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0

Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0

Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100

Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300

30 200 31 500 30 800 33 100

2012 2011

2009 2010

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Disposjonsfond 6 167 2 893 3 146 5 034 8 233 9 301 7 457 10 263 8 136 6 147

Bundne driftsfond 4 181 3 813 4 021 3 740 5 850 10 171 10 073 6 269 8 840 7 069

Ubundne investeringsfond 1 992 12 011 11 181 10 676 10 664 1 429 1 732 2 590 4 327 2 999

Bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 2 709 742 2 268 1 005 2 081 253 561 2 558

Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Likviditetsreserve -5 040 -3 834 -4 770 -4 475 -2 855 -2 636 -1 599 -2 500 0 0

Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal

beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Er helhetlig ROS behandlet i kommunestyret (jf forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2)?

Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja

Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei

Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei

Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja

Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei

Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja

(12)

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging

Ansvarlig: Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E.

Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdiar og friluftsliv skal ivareta gjennom arealforvaltninga.

- Arealforvaltninga skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging.

- Landbruksarealene skal ha sikras gjennom aktivt jordvern.

- Barn og unges interesser skal ha sikras gjennom arealforvaltninga.

- Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivareta i arealplanlegginga.

- Ivareta villreinens leveområder i et langsiktig perspektiv.

- Bevare inngrepsfri natur (INON-områder).

Fylkesmannen sin bilete av kommunen – kort opp summert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Kommuneplanen blei sist revidert i 2007. Planer har stort sett vert i tråd med kpl, men foreslått hyttefelt i 2011 var i strid med kpl, og antyder behov for revisjon. For øvrig relativt lav aktivitet på planområdet i kommunen.

- Fylkesmannen er positiv til at arbeidet med planstrategi er i gangsatt.

- Ingen klagesaker i Åmli i 2011.

- Kommunen har ofte akseptert søknader om masseuttak som dispensasjonssaker.

Fylkesmannen ønskjer at masseuttak reguleras. Seinaste søknad om masseuttak ble fremma som plan, noe Fylkesmannen vurderer som positivt. For øvrig ingen vesentlige merknader til dispensasjonsbruken

- Fylkesmannen fremma ein innsigelse i 2011.

- Fylkesmannen forventar at kommunen følgjer den vedtatt Heiplanen.

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

(13)

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og merksemd på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold.

- Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlova sine prinsipp i sin myndighetsutøvelse.

- Kommunen har et eiget ansvar for supplerande kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land og i ferskvan.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å klarlegge sakens konsekvens for førekomstar av utvalt naturtyper og ta særskilt omsyn til førekomstane.

- Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å ta særskilt omsyn til førekomstar av prioriterte arter (per i dag ingen aktuelle arter).

- følgje opp vannforvaltninga i høve til vannforskrifta.

- Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltningen av vann og vassdrag.

Naturmangfold

- Kommunen har til dels store naturverdiar, særlig knytet til skog, og har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen må sikre et aktivt forhold til temaet og gode vurderingar etter naturmangfoldlova i all relevant saksbehandling.

Vurderingane som frem går i enkeltvedtak bør bli betre. Kommunen bør styrke kompetansen på naturmangfold og naturforvaltning (eventuelt saman med annen kommune).

- Kommunens landarealer har lav kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DN- håndbok 13). Det er gjennomført ein runde med naturtypekartlegging (frå 2003).

Kvaliteten på data i hovudnaturtype skog er generelt god. Data for resterende

hovudnaturtype tilfredsstiller ikkje krava for innlegging i “Naturbase” som er nasjonal database for naturmangfolddata. Det må så snart som mulig gjennomføras supplerande kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett slik at kartleggingsdekning av viktige naturtyper betras vesentlig, og at informasjonen kan publiseras i ”Naturbase”. Ivaretakast av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar.

- Kommunen har førekomstar av utvalt naturtyper; per 2012 omfattar dette “hule eiker”.

Det er per 2012 ikkje registrert lokaliteter med “slåttemark” med verdi A eller B som kvalifiserer som utvalt naturtype i “Naturbase”, men slike førekomstar vil kunne framkomme i ny kartlegging. Naturmangfoldlova § 53 krevjer at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt omsyn til slike førekomstar, og kommunen må derfor være oppdatert med omsyn til kva for naturtyper som har status som utvalt. Forslag om å gi høstingsskoger status som utvalt naturtype er sendt på offentlig høring med frist 31.august 2012. Åmli kan potensielt ha førekomstar av høstingsskog, men det er per i dag ingen registreringer i offentlige databaser. Dersom naturtypen blir utvalt og det registreres førekomstar i kommunen vil krevje økt fokus på Åmli sitt ansvar for å klarlegge

konsekvensar av foreslått inngrep i slike førekomstar.

- Åmli har førekomstar av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike

(14)

arter. Regional handlingsplan for fremmende arter vil være klar hausten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krevjar oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning

- Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltninga. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og merksemd på denne oppgåva.

- Kommunen må bidra til å forhindre forureiningar i vann og vassdrag.

- Kommunen skal i høve til vannforskrifta bidra i vannforvaltninga på vannområdenivå.

Kommunen har god aktivitet på området. Sekretæren for vannområdene i Aust-Agder har stilling i Åmli kommune.

- Vidareføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag.

- Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Fylkesmannen vil be kommunen bidra og delta i prosjekt for å kartlegge naturverdier i kommunen.

- Plan for styrking av den miljøfaglige kompetansen i kommunen.

3.3. Forureining Ansvarlig: Eva Boman

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forureiningsmyndighet. Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene.

- Kommunens evne til å følgje opp sin myndighet på forureiningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv.

- Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forureining.

- Behandling av forureina grunn.

- Fylkesmannen er ikkje kjent med kommunens kompetanse på forureiningsområdet pga. få saker/lite kontakt. Ønskelig med statusoppdatering.

- Fylkesmannen minner om kommunens ansvar med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshandtering/forsøplingssaker.

- Bygge- og rivningsavfall. Korleis sikrar kommunen at dette blir forsvarlig handtert?

- Kommunen har få tilfelle av forureina grunn.

(15)

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forureiningslova. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følgjer opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Korleis utfører kommunen tilsyn med forureininga og avfallsdisponering/forsøpling?

- Korleis sikrar kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig handtert?

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunane i 2009. Kilde: NILF.

(16)

Figur 5 Sysselsettinga i jordbruket i kommunane i 2009. Kilde: NILF.

(17)

Tabellane under viser fordeling av ulike tilskotsordningar i jord- og skogbruket i kommunane i Aust-Agder i 2011.

ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE

EVJE OG HORNNES

Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000

SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000

Skogsveg 45000 325000 390000

Produksjonstilskot 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354

Avløyser 2281649 802168 890646 225653 975148

RMP 623780 172180 258160 121900 290600

Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND

Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000

SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000

(18)

Skogsveg 410000 100000 435000 125000 Produksjonstilskot 4274503 3553092 13131796 3341700 4285588

Avløyser 616815 418632 2141601 511579 440369

RMP 170250 131811 448385 124700 173600

Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI

Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000

SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000

Skogsveg 421000 175000 530000 250000

Produksjonstilskot 2022272 4203983 7773365 1161628 7690708

Avløyser 294722 592655 1259246 201353 997084

RMP 72440 122930 421575 54505 413542

Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

4. Tenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage

Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

(19)

Figur 7 Fordeling offentlig / privat

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass 0

10 2030 40 50 60 7080 90 100

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011

0 20 40 60 80 100 120 140

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

(20)

Figur 9 Fulltid / deltid

4.2. Grunnskule Ansvarlig: Karen Junker

Figur 10 Grunnskulepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011

Offentleg

39,8 39,3 39,8 40 45 42,7 38,7 39 37,1 39,3 38,9 38,7 37,9 39 39,6 38,4 34,9 Indikator og nøkkeltall

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune

(21)

Figur 11 Grunnskule - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 0

2 4 6 8 10 12 14 16 18

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12

(22)

Figur 12 Læringsmiljø – Elevundersøkelse 7. trinn

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovudtrekk i folkehelsa i kommunen

All statistikk er basert på dagens kommunegrenser. Temaområde er valt ut frå eit

førebyggingspotensial, det gjeld også området helse og sjukdom. Indikatorane tar høgde for alders- og kjønnssamansetninga i kommunen.

Om befolkninga

 Det har vore ein reduksjon i befolkninga i kommunen i 2010.

 Prosentdelen eldre over 80 år i kommunen er høgare enn landsgjennomsnittet.

 Forventa levealder for menn er lågare enn landsgjennomsnittet.

Levekår

(23)

 Prosentdelen med grunnskule som høgaste utdanning er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

 Prosentdelen personar i hushald med låg inntekt er høgare enn elles i landet.

 Arbeidsløysa er lågare enn landsgjennomsnittet.

 Prosentdelen uføretrygda under 45 år er høgare enn elles i landet.

Miljø

 Andel personar tilknytta vassverk med forskriftsmessig tilfredsstillande analyseresultat m.o.t. E. coli, i prosent av befolkning tilknytta rapportpliktig vassverk, er ikkje

eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

 Fleire personar blir lagt inn på sjukehus for personskadar etter ulykker samanlikna med resten av landet.

Skule

 Ungdom trivst dårlegare på skulen enn det som er vanleg elles i landet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassingar.

 Talgrunnlaget for meistringsnivå i lesing er utilstrekkeleg for statistisk testing.

 Fråfallet i vidaregåande skule er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Levevanar

 Røyking i kommunen er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet, vurdert etter prosentdelen gravide som røykjer ved første svangerskapskontroll. Vi har ikkje tal for resten av befolkninga.

 Tal for overvekt på kommunenivå er under utarbeiding.

Helse og sjukdom

 Fleire personar brukar legemiddel mot psykiske lidingar, som blant anna angst og depresjon, samanlikna med resten av landet.

 Hjarte- og karsjukdom, vurdert etter talet på pasientar behandla i sjukehus, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

 KOLS og astma hos vaksne ser ut til å vere meir utbreidd enn elles i landet, basert på bruk av legemiddel (45-74 år).

 Utbreiinga av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemiddel, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet (30-74 år).

Sosial ulikskap i helse

Dei siste 30 åra har alle grupper i landet fått betre helse, men helsegevinsten har vore størst for personar med lang utdanning og høg inntekt. For eksempel har denne gruppa lengre forventa levetid enn personar med lågare utdanning og inntekt. Særleg dei siste ti åra har helseforskjellane auka, det gjeld både fysisk og psykisk helse, og både barn og vaksne.

Utjamning av sosiale helseforskjellar er derfor ei viktig målsetjing i folkehelsearbeidet.

Store sosiale forskjellar kan vere ein peikepinn på at det også er store sosiale helseforskjellar i kommunen.

Figuren er eit bilete på inntektsforskjellar i kommunen samanlikna med landet i 2009.

Målet for inntektsforskjellar (Gini- koeffisienten) varierer mellom 0, som vil seie at det ikkje er inntektsforskjellar, og 1,

(24)

som vil seie at éin person eig all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påverka av ekstremverdiar, for eksempel dersom få personar

har svært høg inntekt. Den må derfor tolkast med varsemd.

Arbeidsdeltaking og sjukefråver

Lange sjukemeldingar aukar risikoen for seinare uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å kome tilbake til arbeidslivet igjen. Årsakene til sjukefråver og

uførepensjon er ofte samansette. Det er derfor viktig å tolke arbeidsløyse, sjukefråver og uføre i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser prosentdelen uføretrygda under 45 år i kommunen samanlikna med landet (treårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordningar gir den enkelte eit viktig sikkerheitsnett, men det kan òg vere uheldig for helsa dersom ein ikkje lenger har eit arbeid å gå til. Ein mistar blant anna det

sosiale nettverket som ein har på jobben. Grupper som står utanfor arbeidsliv og skule har ofte dårlegere psykisk helse og meir usunne levevanar enn personar som er i arbeid. Dei siste ti åra har prosentdelen som får sjukemelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD- land.

Skulemiljø og utdanning

Trivsel i undervisningssituasjonen påverkar elevane sin motivasjon for læring og dermed deira evne til å meistre faglege utfordringar. Trivsel og skuleprestasjonar i grunnskulen påverkar derfor moglegheitene til å fullføre vidaregåande utdanning. Grupper som fell ut av vidaregåande skule, har oftare dårlegare helse, mindre sunne levevanar og dårlegare økonomi.

Utdanning bidrar til å fremme helse vidare i livet gjennom arbeid og deltaking i samfunnet.

Skulen er dessutan ein viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og kjensle av å høyre til.

Data om faglege ferdigheiter, trivsel og fråver av mobbing i barne- og ungdomsskulen kan saman gi ei breiare forståing av skulemiljøet i kommunen og peike på område for å

førebyggje fråfall i vidaregåande skule.

Figuren viser prosentdelen elevar på 10.

trinn som trivst på skulen i 2011.

Kommunen er samanlikna med landet, og tala er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her eit femårig

gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje blir vist.

(25)

Skadar og ulykker

Dødelegheita av skadar og ulykker har gått jamt ned sidan 1950-talet. Likevel er skadar og ulykker framleis eit betydeleg helseproblem, særleg blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrot spesielt alvorleg fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Ei sterkt medverkande årsak til brot blant eldre, særleg for kvinner, er låg beinmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn er trafikkulykker årsak til både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskadar etter ulykker behandla i sjukehus (alle aldrar) i 2010. Kommunen er samanlikna med landet, og tala er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her eit

treårig gjennomsnitt for perioden 2008-2010. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje kan visast.

Statistikk over dødsårsaker og sjukehusbehandla personskadar viser berre omfanget av dei mest alvorlege ulykkesskadane. I tillegg er det mange mindre alvorlege ulykkesskadar. Det blir arbeidd med å få betre oversikt over ulykker og skadar i Noreg.

Levevanar

Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Sjølv om

prosentdelen røykjarar har gått ned, røykjer framleis ein stor del av befolkninga. Hos eldre ser vi at mange blir ramma av røykjerelaterte sjukdommar som lungekreft, kols og hjarte- og karsjukdommar. Førekomsten av slike sjukdommar i kommunen seier noko om levevanane for tidlegare år, sjå også punktet ”helse og sjukdom” nedanfor.

Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen samanlikna med landet (tiårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her eit gjennomsnitt for

perioden 2001-2010. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje blir vist.

Fysisk aktivitet, kosthald, sosiale aktivitetar og bruk av rusmiddel er eksempel på andre levevanar som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Å leggje til rette for fysisk aktivitet, gode nærmiljø og stimulering av sosiale aktivitetar er eksempel på område der det er mogleg for kommunen å påverke folkehelsa på ein positiv måte.

Helse og sjukdom

Førekomsten av hjarte- og karsjukdommar, kols, diabetes og røykjerelaterte kreftsjukdommar seier noko om tidlegare levevanar. Vi har dessverre lite statistikk om førekomst av

livsstilssjukdomar i kommunane.

(26)

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklinga i dødelegheit av hjarte- og karsjukdommar i aldersgruppa 0-74 år. Kommunen er samanlikna med landet (tiårig glidande

gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2000- 2009. Dersom dødelegheita er høg, er det ofte eit signal om at mange er

sjuke på grunn av bl.a. infarkt og hjerneslag. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje blir vist.

Legemiddelstatistikken kan indirekte òg seie noko om førekomsten av livsstilssjukdomar, men data frå Reseptregisteret må tolkast med varsemd. Føreskrivingspraksis kan variere mellom kommunar, og eitt legemiddel blir ofte brukt mot fleire ulike sjukdommar.

Folkehelsebarometer for din kommune

I oversikta nedanfor blir nokre nøkkeltall i kommune og fylke samanlikna med tal for heile landet. Kommunar og fylke kan ha ei anna alders- og kjønnsfordeling enn

landsgjennomsnittet, og det er korrigert for dette både i figuren og i dei to talkolonnane til venstre. I dei tre kolonnane heilt til høgre finn du nøkkeltalet utan alders- og

kjønnskorrigering.

Figuren viser forholdstala på ein skala som aukar frå 50 til 200 eller fell frå 200 til 50,

avhengig av indikator. Forholdstal som er lågare enn 50 eller høgare enn 200 blir vist som ein halvsirkel i ytterkant av figuren. Forskjellen mellom kommunen og landet er testa for

statistisk signifikans, sjå www.fhi.no/kommunehelsa

(27)

Utfordringsbilete

Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved folkehelserådgjevarane en runde til alle kommunane for å kartleggje status i

folkehelsearbeidet. Dette i samanheng med samhandlingsreformens fokus på førebyggjande arbeid, ny folkehelselov og fylkeskommunens samarbeidsavtalar med alle kommunane i Aust- Agder. Tema vi set fokus på var om kommunane hadde eigne folkehelsegrupper og

folkehelsekoordinator, kor dei var organisatorisk plassert, om folkehelse var tema i

kommuneplanen og om dei hadde ein plan for folkehelse. I tillegg om kommunane er i gang med oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar denne, etter den nye loven, og dei områdar som no har interesse i kommunen. Åmli kommune har ein folkehelsegruppe med fleire fagfolk og ein politikar. Ny folkehelsekoordinator er tilsetje no, med ein 20 % stilling.

Ho sit i helseavdelinga i kommunen. Åmli har ikkje folkehelse i kommuneplanen frå 2008.

Kommunen er med i prosjektet «Tidlig innsats -for en god start», med fokus på barn og unges levekår.

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

(28)

Figur 13 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklinga i Aust- Agder

Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010.

Ser vi isolert på perioden frå 2009 til 2010 har det vært ein liten auke på 36 årsverk for fylket som heilheit. Blant de større kommunane er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt auke, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært ein reduksjon i hele perioden. Dei mindre kommunane har til dels ein betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % auke.

(29)

Figur 14 Hjelpepleiarar, omsorgsarbeidarar og helsefagarbeidarar i brukerretta pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

4.5. Sosialtenesta VELFERDSPROFIL ÅMLI

Lav andel sosialhjelpsmottakarar. Lav andel mottakarar med sosialhjelp som hovudinntektskilde. Manglande statistikk på langtids sosialhjelp. Andelen

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer

0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 %

0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 %

0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 %

0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 %

0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 %

0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 %

0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 %

0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 %

0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 %

0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 %

0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 %

0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 %

0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 %

0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 %

0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 %

Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 %

Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 %

(30)

sosialhjelpsmottakarar med forsørgelsesplikt auka litt frå 2010 til 2011. Høy andel uføretrygdene. Når ikkje måltall KVP

0 1 2 3 4

2009 2010 2011

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

0929 Åmli EKA09 Aust-Agder EKG05 Kostragruppe 05 EAK Landet

0 10 20 30 40 50

2009 210 2011

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

0 10 20 30 40

2009 2010 2011

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer

0 10 20 30 40

2009 2010 2011

Fylkesmannens kommunebilete Å mli kommune 2012