Fylkesmannens kommunebilde Vega rshei kommune 2012

(1)

Fylkesmannens kommunebilde

Vega rshei kommune 2012

(2)

Innhold:

1. Innledning ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Demografi ... 4

2.2. Likestilling ... 5

2.3. Økonomi og økonomistyring ... 6

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 11

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 12

3.1. Arealplanlegging ... 12

3.2. Naturforvaltning ... 13

3.3. Forurensning ... 14

3.4. Landbruk ... 15

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ... 18

4.1. Barnehage ... 18

4.2. Grunnskole ... 20

4.3. Kommunehelse ... 22

4.4. Pleie og omsorg ... 28

4.5. Sosialtjenesten ... 30

4.6. Barnevern ... 32

Lenker: ... 33

Vedlegg: ... 33

(3)

1. Innledning

Kommunebildene er viktige elementer i styringsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebildene

Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket. De utformes årlig for alle kommunene i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet:

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men at Kommunebildet har fokus på forhold hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi

Befolkningsutvikling:

Framskrevet folkemengde

1 829 1 862

1 857 1 860 1 851

1 828 1 833 1 838 1 831

1 840

1 850 1 854 1 849

1 864

1 884 1 881 1 886 1 922

1 933 1 962

1 750 1 800 1 850 1 900 1 950 2 000

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12

Vegårshei

Vegårshei

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

Lav nettoinnva ndring (Alternativ MMML)

Høy nettoinnva ndring (Alternativ MMMH)

Sterk aldring (Alternativ LHML)

Svak aldring (Alternativ HLMH)

Ingen nettoinnva ndring (Alternativ MMM0)

Ingen flytting (Alternativ MM00)

2012 0912 Vegårshei 0-5 år 160 160 160 160 160 160 160 160 160

6-15 år 273 273 273 273 273 273 273 273 273

16-66 år 1 225 1 225 1 225 1 225 1 225 1 225 1 225 1 225 1 225

67 år eller eldre 275 275 275 275 275 275 275 275 275

1 933 1 933 1 933 1 933 1 933 1 933 1 933 1 933 1 933

2020 0912 Vegårshei 0-5 år 138 123 151 133 143 124 151 122 126

6-15 år 297 289 303 290 302 289 303 281 255

16-66 år 1 328 1 290 1 349 1 290 1 345 1 292 1 344 1 239 1 266

67 år eller eldre 300 296 305 299 300 304 296 299 299

2 063 1 998 2 108 2 012 2 090 2 009 2 094 1 941 1 946

2030 0912 Vegårshei 0-5 år 149 123 182 137 163 124 181 119 147

6-15 år 269 233 310 251 289 233 310 222 216

16-66 år 1 387 1 313 1 475 1 319 1 469 1 321 1 468 1 213 1 246

67 år eller eldre 414 396 430 414 418 427 399 412 404

2 219 2 065 2 397 2 121 2 339 2 105 2 358 1 966 2 013

2040 0912 Vegårshei 0-5 år 157 128 206 144 186 128 206 125 145

6-15 år 283 230 350 255 330 230 350 220 246

16-66 år 1 385 1 250 1 595 1 273 1 568 1 265 1 579 1 133 1 186

(5)

2.2. Likestilling

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Figur 2 Likestilling 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

2011 Andel kvinner av kommunestyrerep.

Andel sysselsatte

kvinner som jobber

deltid

Andel fedre som tar ut fedrekvote

Hele landet 38,2 36,4 62

Aust-Agder 31,3 46,3 60,8

Risør 37,9 47,4 65,5

Grimstad 37,1 47,2 63,8

Arendal 28,2 43,1 58,9

Gjerstad 28,6 53,4 57,1

Vegårshei 42,9 53,1 61

Tvedestrand 20 48,7 54,1

Froland 26,3 48 61,7

Lillesand 22,2 44,7 70,5

Birkenes 33,3 53 59,5

Åmli 41,2 52,7 58,1

Iveland 29,4 54,3 58,6

Evje og

Hornnes 28,6 52,4 46,4

Bygland 33,3 53,4 46,7

Valle 46,7 44,2 65,2

Bykle 15,4 39,8 64,7

(6)

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og balanse, herunder:

- driftsresultat - gjeldssituasjon - fondsreserver

 Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall

 Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko.

Fylkesmannens bilde av kommunen Hovedoversikt drift

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Fylkesmannens anbefaling

-10 000 -8 000 -6 000 -4 000 -2 000 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett

2010

2010 Budsjett 2011

2011 Budsjett 2012 -5 961

-1 463 -1 231 1 360

2 485 644

-7 596 -8 740

-605

-9 284 3 491

-2 604 8 670

0

1 612 1 809 5 038

6 178 5 820

-1 849

-2 746 -2 091

-5 361

1 489 1 498 1 505

År

Hovedoversikt drift

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012

1 Skatt på inntekt og formue 20 380 22 354 23 749 24 813 27 380 27 091 27 670 32 004 32 473 34 009 32 328

+2 Eiendomsskatt : 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

+3 Ordinært rammetilskudd 35 183 35 719 35 925 36 687 41 522 45 646 47 289 47 648 51 408 65 284 75 971

=4 Sum frie inntekter 55 563 58 073 59 674 61 500 68 902 72 737 74 959 79 652 83 881 99 293 108 299

+5 Øvrige driftsinntekter 27 734 29 542 35 950 38 451 42 874 48 590 48 285 55 534 55 508 58 071 44 186

=6 Sum driftsinntekter 83 297 87 615 95 624 99 951 111 776 121 327 123 244 135 186 139 389 157 364 152 485 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 86 459 85 784 93 260 94 592 105 150 116 354 125 402 138 226 142 690 153 578 143 815

=8 Brutto driftsresultat -3 162 1 831 2 364 5 359 6 626 4 973 -2 158 -3 040 -3 301 3 786 8 670

-9 Netto renter og avdrag 3 162 -219 -555 -321 -445 847 309 294 -2 061 -2 289 -7 166

10 Netto driftsresultat 0 1 612 1 809 5 038 6 181 5 820 -1 849 -2 746 -5 362 1 497 1 504

10 i % av 6 (handlefrihet) 0,00 % 1,84 % 1,89 % 5,04 % 5,53 % 4,80 % -1,50 % -2,03 % -3,85 % 0,95 % 0,99 %

(7)

-1,2 prosent i 2007, ikke 4,8 prosent som endelige tall viste. Det ser ut for at 2007 er det år som nedgangen begynte for kommunen. Netto driftsresultat hadde kanskje vært nærmere 0 millioner enn 5,8 millioner i et “normalt år”. I 2008 faller kommunen kraftig i netto

driftsresultat, mye kraftigere enn resten av landet. Kommunen får svi for den høyere aktivitetsveksten kommunen har hatt de siste årene, samtidig som inntektene ikke har vært tilsvarende. Fra 2006 frem til 2010 har utgiftene steget i prosent høyere enn kommunens driftsinntekter. Og i tillegg har kommunens finansutgifter (renter og avdrag) nesten fordoblet seg fra 2005 til 2010. Kommunen fikk en positiv resultatet for 2011 med et netto driftsresultat på 1 %, som er innertier treff i forhold til opprinnelig budsjett.

Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Vegårshei kommune (1 %) litt over snittet i Aust-Agder og under snittet på landsbasis.

Vis vi trekker vekk momskompensasjon fra investeringer så ville kommunens netto

driftsresultat ha vært i 2008 -3,6 % (reelt -1,5 %), -3,3 % i 2009 (reelt -2,0 %), -6 % i 2010 (reelt -3,9 %) og -0,8 % (reelt 1 %) i 2011.

Inntekten momskompensasjon fra investeringer er avhengig av hvor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr dags dato kan kommunen bruke 40 % av denne inntekten på drift, men i fra 2013 skal minst 80 % overføres til investeringsregnskapet. Fra regnskapsår 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer regnskapsføres i

investeringsregnskapet.

Ut i fra siste prognosene fra Børre Stolp (prok1205ks) vil Vegårshei få ca 0,6 millioner kroner mer i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

0,0 %

1,8 % 1,9 %

5,0 %

5,5 %

4,8 %

-1,5 %

-2,0 %

-3,8 %

1,0 % 1,0 %

0,1 %

0,7 %

2,0 %

3,5 %

5,2 %

1,9 %

-0,6 %

2,7 %

2,3 % 2,2 %

2,9 %

2,5 %

3,0 % 2,9 %

4,1 %

2,3 %

-1,6 %

1,4 %

2,5 %

0,9 %

0,5 %

-6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Vegårshei Landet eksl. Oslo Aust-Agder

(8)

Lånegjeld

Vegårshei kommune har kr 57 624,- pr innbygger i netto lånegjeld i 2011 mot kr 51 651,- i 2010, det er en økning på kr. 5 973,- pr innbygger fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,- (økning på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økning på 3 197,-) pr innbygger i 2011.

6 916

34 132 40 990 28 202

36 645 45 129

51 651 58 706 54 339

56 611 64 004 49 803

58 666 66 416

80 792 76 038

99 471

5 863

33 152 33 988

34 806 37 326

48 326 57 624

57 970 58 072 58 083

61 463 64 092

65 134 73 100

75 432 81 710

100 738

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

Iveland Tvedestrand Bykle Evje og Hornnes Grimstad Landet uten Oslo Vegårshei Bygland Aust-Agder Risør Froland Åmli Arendal Birkenes Valle Lillesand Gjerstad

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(9)

Frie inntekter

I 2011 ligger Vegårshei over gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Vegårshei har kr.

51 367,- pr innbygger mens snittet i Aust- Agder er kr. 41 753,- og landet er på kr. 42 636,-

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

Arendal Grimstad Lillesand Froland Aust-Agder Tvedestrand Birkenes Landet uten Oslo Risør Evje og Hornnes Gjerstad Vegårshei Iveland Valle Åmli Bygland Bykle

32 091 31 439

33 419 32 417

34 642 35 612 34 171

35 271 37 926 36 522

44 286 43 643

46 801 52 104 52 238

54 970

62 983

38 935 39 342

39 896 41 020

41 753 42 380

42 564 42 636 44 111 44 245

51 187 51 367

55 512 57 798

58 052 62 403

68 576

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(10)

Finansforvaltningen

Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep)

Vedtatt innen 30. juni 2010

Kommune

Vedtatt i kommunestyret

Kvalitetssikret reglement før vedtak (jf. § 5)

Utarbeidet rutiner for sin

finansforvaltning (jf. § 8)

Rutinene er kvalitetssikret av en uavhenig

instans Notat

Arendal 17.06.2010Ok ^Ja ^Nei

Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet av november. Sendt purremail 17.01.11

Birkenes 22.06.2010Ok Ok Ok

Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding 2. des 2010

Bygland 22.06.2010Ok OK OK

Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010

Bykle 24.06.2010Ok OK Ok

Evje og Hornnes 11.06.2010Ok OK Ok

Froland Ikke vedtatt

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring 28. februar 2011

Gjerstad 15.12.2010ok ok ok

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10

Grimstad 21.06.2010Ok Ok Ok

Iveland 09.06.2010Ok OK Ok

Lillesand 16.06.2010Ok Ok Ok

Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi sendte brevet til dep

Risør 09.12.2010Ok OK Ok

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12.

Tvedestrand 14.09.2010Ok OK Ok

Valle 30.06.2010Ok OK Ok

Vegårshei 15.06.2010Ok Ok OK

Kommunen har ikke etablert administrative rutiner.

Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28.

februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011

Åmli 25.11.2010Ok Ok ok

Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative rutinene

(11)

Skjønnsmidler

Fondsmidler

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012

Vegårshei kommune har ikke svart på kommuneundersøkelsen for 2012.

Kommune

Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

7 mill til inntekt s svake kom i Sør- Norge

Diff hoved og innt.

svake 2012- 2011

Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100

Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650

Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350

Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50

Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150

Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100

Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100

Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100

Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0

Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10

Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10

Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100

Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100

Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0

Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0

Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100

Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300

30 200 31 500 30 800 33 100

2012 2011

2009 2010

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Disposjonsfond 0 0 468 2 614 3 437 10 936 9 661 7 767 1 701 1 217

Bundne driftsfond 694 933 3 230 6 428 8 744 6 875 6 643 7 411 6 057 6 613

Ubundne investeringsfond 50 372 50 681 51 470 51 822 50 379 33 092 36 198 38 200 37 274 37 087

Bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Regnskapsmessig mindreforbruk 0 418 1 826 957 3 626 1 798 896 0 0 0

Regnskapsmessig merforbruk -925 0 0 0 0 0 0 -724 0 0

Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Udekket i investeringsregnskapet 0 -301 -15 -22 -492 -1 789 -1 458 -2 729 627 -520

Likviditetsreserve -2 948 -2 934 -7 193 -1 706 -1 645 -1 644 22 0 0 0

Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal

beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Er helhetlig ROS behandlet i kommunestyret (jf forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2)?

Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja

Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei

Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei

Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja

Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei

Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja

(12)

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging

Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen.

- Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

- Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern.

- Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen.

- Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen.

- Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder (INON-områder).

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Kommuneplanen ble sist revidert i 2006. Planer har stort sett vært i tråd med kpl.

Planen bør imidlertid revideres og oppdateres slik at den er i tråd med gjeldende lov og som følge av problemstilling rundt gamle disposisjonsplaner og byggeforbud langs Vegår. For øvrig relativt lav aktivitet på planområdet i kommunen.

- Fylkesmannen er ikke kjent med at arbeidet med planstrategi er igangsatt. Dette er kommunen forpliktet av loven til å gjøre innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre, hvilket vil si høsten 2012.

- Ingen klagesaker i Vegårshei i 2011.

- Ingen vesentlige merknader til dispensasjonsbruken, godt opplyste dispensasjonssaker.

- Det ble ikke fremmet innsigelser til planer i kommunen i 2011.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle.

(13)

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold.

- Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse.

- Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land og i ferskvann.

- Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å ta særskilt hensyn til forekomster av prioriterte arter (per i dag ingen aktuelle arter).

- Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften.

- Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltningen av vann og vassdrag.

- Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

Naturmangfold

- Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har et aktivt forhold til temaet og arbeider målrettet med å sikre gode vurderinger etter

naturmangfoldloven i sin saksbehandling. Vurderingene som fremgår i enkeltvedtak bør imidlertid på noe sikt bli en del bedre. Kommunen bør styrke kompetansen på

naturmangfold og naturforvaltning (eventuelt sammen med annen kommune).

- Kommunens landarealer har relativt lav kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13). Det er gjennomført en runde med naturtypekartlegging (fra 2003).

Kvaliteten på dataene er middels bra. Det bør gjennomføres supplerende kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett slik at kartleggingsdekningen av viktige naturtyper bedres vesentlig. Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar.

- Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper; per 2012 omfatter dette “hule eiker”

og “slåttemark”. Naturmangfoldloven § 53 krever at kommunen i all sin

myndighetsutøvelse utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt.

- Vegårshei har forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser).

(14)

Vann- og vannressursforvaltning

- Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven. Fylkesmannen er tilfreds med måten kommunen ivaretar denne oppgaven for tiden.

- Viktig at Vegårshei følger opp handlingsplan mot fremmede arter, også i ferskvann.

Forhindre videre spredning av bl.a. sørv.

- Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag.

- Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på vannområdenivå. Kommunen yter god innsats på området.

- Videreføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag.

- Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Kommunens tanker om ny runde med naturtypekartlegging.

- Plan for styrking av den miljøfaglige kompetansen i kommunen.

3.3. Forurensning Ansvarlig: Eva Boman

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet.

Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene.

- Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv.

- Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning.

- Behandling av forurenset grunn.

- Kommunen synes å ha god kompetanse på forurensningsområdet, men Fylkesmannen har lite kontakt, og således begrenset kunnskap om kommunens innsats på feltet.

- Fylkesmannen understreker kommunens ansvar for tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshåndtering/forsøplingssaker.

- Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at dette blir forsvarlig håndtert

(15)

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Hvordan utfører

kommunen tilsyn med forurensing og avfallsdisponering?

- Hvordan sikrer kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig håndtert?

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

(16)

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF

(17)

Tabellene under viser fordeling av ulike tilskuddordninger i jord- og skogbruket i kommunene i Aust-Agder i 2011.

ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE

EVJE OG HORNNES

Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000

SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000

Skogsvei 45000 325000 390000

Produksjonstilskudd 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354

Avløser 2281649 802168 890646 225653 975148

RMP 623780 172180 258160 121900 290600

Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND

Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000

SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000

Skogsvei 410000 100000 435000 125000

Avløser 616815 418632 2141601 511579 440369

RMP 170250 131811 448385 124700 173600

Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

(18)

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI

Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000

SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000

Skogsvei 421000 175000 530000 250000

Avløser 294722 592655 1259246 201353 997084

RMP 72440 122930 421575 54505 413542

Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage

Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

(19)

Figur 7 Fordeling offentlig / privat

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass 0

10 2030 40 50 60 7080 90 100

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011

0 20 40 60 80 100 120 140

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

(20)

Figur 9 Fulltid / deltid

4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker

Figur 10 Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011

Offentleg

39,8 39,3 39,8 40 45 42,7 38,7 39 37,1 39,3 38,9 38,7 37,9 39 39,6 38,4 34,9 Indikator og nøkkeltall

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune

(21)

Figur 11 Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 0

2 4 6 8 10 12 14 16 18

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12

(22)

Figur 12 Læringsmiljø - Elevundersøkelse 7. trinn

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI) Hovedtrekk i kommunens folkehelse

(23)

 Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet.

 Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levekår

 Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig.

 Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt.

 Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig.

Miljø

 Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende

analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Skole

 Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing.

 Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levevaner

 Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.

 Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Helse og sykdom

 Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.

 Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.

 Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).

 Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år).

Sosial ulikhet i helse

De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne.

Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.

(24)

Figuren er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet.

Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det

ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i

kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.

Arbeidsdeltakelse og sykefravær

Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen.

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til.

Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid.

De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land.

Skolemiljø og utdanning

Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi.

Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet.

Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet.

Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å

(25)

standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig

gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Skader og ulykker

Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010.

Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008-2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Statistikk over dødsårsaker og

sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge.

Levevaner

Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer.

Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også punktet ”helse og sykdom” nedenfor.

Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt,

standardisert for alder). Året

2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001- 2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte.

(26)

Helse og sykdom

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år.

Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidendegjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et

gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt.

Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer.

Folkehelsebarometer for din kommune

I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall.

Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.

Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn

200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa

(27)

Utfordringsbilde

Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved

folkehelserådgiverne en runde til alle kommunene for å kartlegge status i folkehelsearbeidet.

Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på forebygging, ny folkehelselov og fylkes-kommunens samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder. Temaene vi fokuserte på var om kommunene hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deres organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det forelå en egen folkehelseplan. I tillegg om kommunene er i gang med helseovervåkning etter den nye loven og hvilke satsingsområder som nå er aktuelle. Vegårshei kommune har en egen folkehelsegruppe bestående av fagfolk fra helsesektoren, rektor og representanter fra frivillige organisasjoner. Folkehelsekoordinator er en del av helsesøster-stillingen, som er plassert i helseavdelingen. Kommuneplan som ble vedtatt i 2006, inneholder noen folkehelse-mål og - tiltak. Tiltakene de nå satser på er fysisk aktivitet og forebyggende arbeid innenfor psykisk helse.

(28)

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 13 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklingen i Aust- Agder

Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010.

Ser vi isolert på perioden fra 2009 til 2010 har det vært en liten økning på 36 årsverk for fylket som helhet. Blant de større kommunene er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt økning, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært en reduksjon i hele perioden.

De mindre kommunene har til dels en betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % økning.

(29)

Figur 14 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer

0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 %

0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 %

0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 %

0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 %

0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 %

0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 %

0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 %

0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 %

0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 %

0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 %

0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 %

0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 %

0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 %

0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 %

0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 %

Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 %

Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 %

(30)

4.5. Sosialtjenesten Ansvarlig: Knut Kleven

VELFERDSPROFIL VEGÅRSHEI

Økning i andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 mnd. eller mer og andelen sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar.

0 1 2 3 4

2009 2010 2011

Aksetittel

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

0912 Vegårshei EKA09 Aust-Agder EKG05 Kostragruppe 05 EAK Landet

0 10 20 30 40 50

2009 210 2011

Aksetittel

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

0 10 20 30 40

2009 2010 2011

Aksetittel

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer

(31)

UTFORDRINGSBILDE

VEGÅRSHEI var blant de 100 kommunene med henholdsvis høyest andel fattige barn og høyest andel barn i familier med sosialhjelp. Fafo-rapport 2009:38. Fattigdommen blant barn har økt, og det er en klar utvikling at fattigdom i barnefamilier blir langvarig.

Sosialhjelp er en av flere indikatorer på fattigdom. Barn i familier som mottar sosialhjelp har stor sannsynlighet for å være fattige. Omtrent 1/3 av de fattige barna bor i hush old som mottar sosialhjelp.

Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen nærmere seg nivået i kostra -gruppen men er fortsatt lavere enn fylkesnivået. Statistikken viser en markant økning i andelen

sosialhjelpsmottakere som forsørger barn og i andelen som mottar sosialhjelp mer en 6.mnd.

Et annet fattigdomsmål er andel personer som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av medianinntekt (EU), 2009. (folkehelseinstituttet, folkehelseprofiler).

Folkehelseprofilen viser at det er usikkert om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn landet i forhold til lavinntekt.

Barn i familier med bare en forsørger har nesten 2,5 ganger så stor sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen som barn som bor sammen med 2 voksne. Profilen viser at kommunen ligger bedre an enn landet når det gjelder barn av enslige forsørgere Den mest markante indikatoren i forhold til folkehelseprofilen er andelen uføretrygdede.

Kommunen har ingen deltagere på KVP

0 5 10 15 20 25 30 35

2009 2010 211

Aksetittel

andel forsørgere

EAK Landet 0912 Vegårshei EKA09 Aust-Agder EKG05 Kostragruppe 05

0 1 2

Jan Feb Mars Apr Mai Jun

Aksetittel

Deltakere KVP

0912 Vegårshei Måltall