Fylkesmannens kommunebilde Gjerstad kommune 2012

(1)

Fylkesmannens kommunebilde

Gjerstad kommune 2012

(2)

Innhold:

1. Innledning ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Demografi ... 4

2.2. Likestilling ... 5

2.3. Økonomi og økonomistyring ... 6

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 11

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 11

3.1. Arealplanlegging ... 11

3.2. Naturforvaltning ... 12

3.3. Forurensning ... 14

3.4. Landbruk ... 15

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ... 18

4.1. Barnehage ... 18

4.2. Grunnskole ... 20

4.3. Kommunehelse ... 22

4.4. Pleie og omsorg ... 27

4.5. Sosialtjenesten ... 29

4.6. Barnevern ... 31

Lenker: ... 32

Vedlegg: ... 32

(3)

1. Innledning

Kommunebildene er viktige elementer i styringsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebildene

Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket. De utformes årlig for alle kommunene i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet:

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men at Kommunebildet har fokus på forhold hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi

Befolkningsutvikling:

Framskrevet folkemengde

2 557 2 549

2 533 2 555

2 561

2 532

2 499 2 487

2 494 2 511

2 541

2 500 2 506

2 513 2 519

2 496

2 478 2 497

2 478 2 484

2 420 2 440 2 460 2 480 2 500 2 520 2 540 2 560 2 580

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12

Gjerstad

Gjerstad

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

Lav nettoinnva ndring (Alternativ MMML)

Høy nettoinnva ndring (Alternativ MMMH)

Sterk aldring (Alternativ LHML)

Svak aldring (Alternativ HLMH)

Ingen nettoinnva ndring (Alternativ MMM0)

Ingen flytting (Alternativ MM00)

2012 0911 Gjerstad 0-5 år 152 152 152 152 152 152 152 152 152

6-15 år 318 318 318 318 318 318 318 318 318

16-66 år 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638

67 år eller eldre 370 370 370 370 370 370 370 370 370

2 478 2 478 2 478 2 478 2 478 2 478 2 478 2 478 2 478

2020 0911 Gjerstad 0-5 år 169 153 186 162 172 153 186 151 161

6-15 år 301 296 309 298 308 296 309 282 258

16-66 år 1 661 1 616 1 689 1 619 1 685 1 622 1 683 1 563 1 620

67 år eller eldre 468 462 475 468 468 475 463 468 463

2 599 2 527 2 659 2 547 2 633 2 546 2 641 2 464 2 502

2030 0911 Gjerstad 0-5 år 168 141 204 157 184 141 203 137 173

6-15 år 325 280 367 305 347 280 366 268 277

16-66 år 1 657 1 568 1 765 1 576 1 757 1 580 1 756 1 464 1 519

67 år eller eldre 612 583 636 610 614 633 587 609 567

2 762 2 572 2 972 2 648 2 902 2 634 2 912 2 478 2 536

2040 0911 Gjerstad 0-5 år 159 130 212 145 190 131 210 127 140

6-15 år 314 255 400 285 363 257 400 247 276

16-66 år 1 640 1 478 1 890 1 516 1 864 1 497 1 877 1 347 1 442

67 år eller eldre 748 680 805 739 753 786 701 729 643

2 861 2 543 3 307 2 685 3 170 2 671 3 188 2 450 2 501

(5)

2.2. Likestilling

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Figur 2 Likestilling 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

2011 Andel kvinner av kommunestyrerep.

Andel sysselsatte

kvinner som jobber

deltid

Andel fedre som tar ut fedrekvote

Hele landet 38,2 36,4 62

Aust-Agder 31,3 46,3 60,8

Risør 37,9 47,4 65,5

Grimstad 37,1 47,2 63,8

Arendal 28,2 43,1 58,9

Gjerstad 28,6 53,4 57,1

Vegårshei 42,9 53,1 61

Tvedestrand 20 48,7 54,1

Froland 26,3 48 61,7

Lillesand 22,2 44,7 70,5

Birkenes 33,3 53 59,5

Åmli 41,2 52,7 58,1

Iveland 29,4 54,3 58,6

Evje og

Hornnes 28,6 52,4 46,4

Bygland 33,3 53,4 46,7

Valle 46,7 44,2 65,2

Bykle 15,4 39,8 64,7

(6)

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og balanse, herunder:

- driftsresultat - lånegjeld - fondsreserver

 Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall

 Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko.

Fylkesmannens bilde av kommunen Driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Fylkesmannens anbefaling for god kommune økonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3-5 %

Gjerstad kommune har ligget over anbefalt grense på 3-5 % fra 2006 med unntak av 2008 og 2011. Gjerstad kommune har budsjettert for 2012 et negativ netto driftsresultat på -1,2 % (se tabell). Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Gjerstad (2,1 %) over snittet i Aust-Agder og under snittet på landsbasis.

-10 000 -5 000 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett

2010

2010 Budsjett 2011

2011 Budsjett 2012 1 848

-4 394 -1 286

0 8 377

6 996

760 5 613

8 862 18 816

864 2 032 3 084

12 507

-3 763 -3 788 0

7 315 8 335

1 624 7 977

5 493 20 611

-6 636 3 890

-2 281

År

Hovedoversikt drift

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012

1 Skatt på inntekt og formue 28 262 30 280 32 233 : 35 866 38 555 38 466 38 656 41 441 38 032 40 296

+2 Eiendomsskatt : 0 0 : 0 0 0 0 0 3 378 6 784

+3 Ordinært rammetilskudd 45 259 46 805 48 101 : 55 772 57 277 58 122 69 386 69 141 88 810 96 076

=4 Sum frie inntekter 73 521 77 085 80 334 0 91 638 95 832 96 588 108 042 110 582 130 220 143 156

+5 Øvrige driftsinntekter 35 713 36 245 39 209 #VERDI! 47 365 54 422 57 910 68 285 80 389 57 285 41 756

=6 Sum driftsinntekter 109 234 113 330 119 543 #VERDI! 139 003 150 254 154 498 176 327 190 971 187 505 184 912 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 104 269 113 358 115 879 #VERDI! 125 213 136 347 147 237 164 464 164 222 173 801 171 328

=8 Brutto driftsresultat 4 965 -28 3 664 #VERDI! 13 790 13 907 7 261 11 863 26 749 13 704 13 584

-9 Netto renter og avdrag 7 542 -3 735 -7 452 : -6 474 -5 571 -5 635 -3 886 -6 139 -9 814 -15 865

10 Netto driftsresultat 12 507 -3 763 -3 788 #VERDI! 7 316 8 336 1 626 7 977 20 610 3 890 -2 281

10 i % av 6 (handlefrihet) 11,45 % -3,32 % -3,17 % #VERDI! 5,26 % 5,55 % 1,05 % 4,52 % 10,79 % 2,07 % -1,23 %

(7)

Fra å ha minus i netto driftsresultat i 2003 og 2004 så har Gjerstad kommune fått bedre og bedre resultat frem til 2007. De følger trenden som resten av Aust-Agder og landet har fulgt ved å ha en positiv utvikling i 2006 og 2007, men kommunen fortsatte sitt gode resultat også i 2007 før de falt igjen i 2008. For 2009 og 2010 har kommunen fortsatt den positive trenden med en lik økning som landet for 2009, mens for 2010 har kommunen hatt en kraftig oppgang.

At kommune fikk såpass godt resultat i 2007, 2009 og 2010 skylder mye av at kommunen investerte mye i denne perioden og fikk dermed kompensasjon på moms fra investeringer på 3,6 mill, 6,2 mill og 15,4 mill for 2007, 2009 og 2010. Hvis vi trekker fra moms

kompensasjon, så ville kommunens netto driftsresultat vært 3,2 % (reelt 5,6 %) i 2007, -1,1 % (reelt 1,1 %) i 2008, 1 % (reelt 4,5 %) i 2009, 3 % (reelt 10,8 %) i 2010 og 0 % (reelt 2,1 %) i 2011.

Kommunen har hatt positiv utvikling i perioden fra 2007 til 2010 når vi tar vekk momskomp fra investering fra beregningen. Det som gjør at man bør være bekymret er den høye

lånegjelden kommunen har opparbeidet seg de siste årene. Hovedsakelig er det Abel skole som er den største investeringen som gjør at lånegjeld pr innbygger er blitt så høyt.

Inntekten momskompensasjon fra investeringer er avhengig av hvor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr dags dato kan kommunen bruke 40 % av denne inntekten på drift, men i fra 2013 skal minst 80 % overføres til investeringsregnskapet. Fra regnskapsår 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer regnskapsføres i

investeringsregnskapet.

Ut i fra siste prognosene fra Børre Stolp (prok1205ks) vil Gjerstad få ca 0,3 millioner kroner mer i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

11,4 %

-3,3 % -3,2 %

0,0 %

5,3 % 5,5 %

1,1 %

4,5 %

10,8 %

2,1 %

-1,2 % 0,1 %

0,7 %

2,0 %

3,5 %

5,2 %

1,9 %

-0,6 %

2,7 %

2,3 % 2,2 %

2,9 %

2,5 % 3,0 % 2,9 %

4,1 %

2,3 %

-1,6 %

1,4 %

2,5 %

0,9 %

0,5 %

-6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Gjerstad Landet eksl. Oslo Aust-Agder

(8)

Lånegjeld

Gjerstad kommune har kr 100 738,- pr innbygger i netto lånegjeld i 2011 mot kr 99 471,- i 2010, det er en nedgang på kr. 1 267,- pr innbygger fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,- (økning på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økning på 3 197,-) pr innbygger i 2011.

6 916

34 132 40 990 28 202

36 645 45 129

51 651 58 706 54 339

56 611 64 004 49 803

58 666 66 416

80 792 76 038

99 471

5 863

33 152 33 988

34 806 37 326

48 326 57 624

57 970 58 072 58 083

61 463 64 092

65 134 73 100

75 432 81 710

100 738

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

Iveland Tvedestrand Bykle Evje og Hornnes Grimstad Landet uten Oslo Vegårshei Bygland Aust-Agder Risør Froland Åmli Arendal Birkenes Valle Lillesand Gjerstad

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(9)

Frie inntekter

I 2011 ligger Gjerstad over gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Gjerstad har kr.

51 187,- pr innbygger mens snittet i Aust- Agder er kr. 41 753,- og landet er på kr. 42 636,-

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

Arendal Grimstad Lillesand Froland Aust-Agder Tvedestrand Birkenes Landet uten Oslo Risør Evje og Hornnes Gjerstad Vegårshei Iveland Valle Åmli Bygland Bykle

32 091 31 439

33 419 32 417

34 642 35 612 34 171

35 271 37 926 36 522

44 286 43 643

46 801 52 104 52 238

54 970

62 983

38 935 39 342

39 896 41 020

41 753 42 380

42 564 42 636 44 111 44 245

51 187 51 367

55 512 57 798

58 052 62 403

68 576

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(10)

Finansforvaltningen

Skjønnstildeling

Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep)

Vedtatt innen 30. juni 2010

Kommune

Vedtatt i kommunestyret

Kvalitetssikret reglement før vedtak (jf. § 5)

Utarbeidet rutiner for sin

finansforvaltning (jf. § 8)

Rutinene er kvalitetssikret av en uavhenig

instans Notat

Arendal 17.06.2010Ok Ja Nei

Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet av november. Sendt purremail 17.01.11

Birkenes 22.06.2010Ok Ok Ok

Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding 2. des 2010

Bygland 22.06.2010Ok OK OK

Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010

Bykle 24.06.2010Ok ^OK ^Ok

Evje og Hornnes 11.06.2010Ok OK Ok

Froland Ikke vedtatt

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring 28. februar 2011

Gjerstad 15.12.2010ok ok ok

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10

Grimstad 21.06.2010Ok Ok Ok

Iveland 09.06.2010Ok OK Ok

Lillesand 16.06.2010Ok Ok Ok

Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi sendte brevet til dep

Risør 09.12.2010Ok OK Ok

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12.

Tvedestrand 14.09.2010Ok OK Ok

Valle 30.06.2010Ok OK Ok

Vegårshei 15.06.2010Ok Ok OK

Kommunen har ikke etablert administrative rutiner.

Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28.

februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011

Åmli 25.11.2010Ok Ok ok

Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative rutinene

Kommune

Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

7 mill til inntekt s svake kom i Sør- Norge

Diff hoved og innt.

svake 2012- 2011

Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100

Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650

Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350

Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50

Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150

Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100

Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100

Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100

Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0

Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10

Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10

Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100

Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100

Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0

Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0

Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100

Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300

30 200 31 500 30 800 33 100

2012 2011

2009 2010

(11)

Fondsmidler

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging

Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen.

- Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

- Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern.

- Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen.

- Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen.

- Bevare inngrepsfri natur (INON-områder).

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Disposjonsfond 3 994 4 417 25 0 45 45 45 45 392 10 348

Bundne driftsfond 10 746 8 348 27 032 0 13 483 14 915 13 633 12 786 14 424 19 301

Ubundne investeringsfond 127 002 74 576 27 870 0 23 118 24 192 29 742 36 234 47 637 47 063

Bundne investeringsfond 17 382 22 607 11 002 0 7 122 6 182 6 238 6 176 6 191 6 282

Regnskapsmessig mindreforbruk 2 989 0 0 0 1 961 3 217 0 1 210 11 072 5 128

Regnskapsmessig merforbruk 0 0 -1 494 0 -7 640 -2 101 -2 926 0 0 0

Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 3 498 8 482 9 128 7 041 2 410 946

Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 -1 204 -1 378 -3 836 -1 737 -2 704 -338

Likviditetsreserve -15 893 -15 209 -20 294 0 -3 926 -4 965 -4 955 -8 365 0 0

Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal

beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Er helhetlig ROS behandlet i kommunestyret (jf forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2)?

Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja

Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei

Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei

Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja

Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei

Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja

(12)

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Kommuneplanen ble rullert i 2011. Fylkesmannen fremmet noen innsigelser i forbindelse med rulleringen, men kun til bestemmelsene og ikke arealbruken.

Gjennom god dialog ble det oppnådd enighet og innsigelsene kunne frafalles.

- Fylkesmannens inntrykk er at planer som fremmes er i tråd med kommuneplanen.

- Ingen klagesaker i Gjerstad kommune i 2011.

- Vurdering av dispensasjonsbruk: Antallet dispensasjonssaker Fylkesmannen mottar til uttalelse fra Gjerstad kommune er lavt (2 saker i 2011, 2 saker så langt i år).

Fylkesmannen minner om at alle saker som vedrører dispensasjon fra planer, plankrav og PBL § 1-8, og som direkte berører våre saksområder, skal sendes Fylkesmannen til forhåndsuttalelse.

- Det ble ikke fremmet innsigelser til reguleringsplaner i Gjerstad i 2011.

- Fylkesmannen er kjent med planene om videre utvikling av Brokelandsheia Øst.

Fylkesmannen forventer at området utvikles i tråd med gjeldende Regional plan for senterstruktur og handel.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Få oversendt alle relevante dispensasjonssaker og vedtak

- Brokelandsheia Øst må være i tråd med ny Regional plan for senterstruktur og handel.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold.

- Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse.

- Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land, i ferskvann og i sjø.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene.

- Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å ta særskilt hensyn til forekomster av prioriterte arter (per i dag kun en art: orkidéen rød skogfrue).

- Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften.

- Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltningen av vann og vassdrag.

- Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

(13)

Naturmangfold

- Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har et aktivt forhold til temaet og arbeider målrettet med å sikre gode vurderinger etter

naturmangfoldloven i sin saksbehandling. Vurderingene som fremgår i enkeltvedtak bør imidlertid bli bedre. Kommunen bør styrke kompetansen på naturmangfold og

naturforvaltning (eventuelt sammen med annen kommune).

- Kommunens landarealer har relativt lav kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13) utenom skog. Det er gjennomført en runde med naturtypekartlegging (fra 2003). Kvaliteten på dataene i skog er generelt god, og mindre god for øvrige naturtyper. Det bør gjennomføres supplerende kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett, slik at kartleggingsdekningen av viktige naturtyper bedres vesentlig. Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar.

- Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper. Per 2012 er det registrert noen

lokaliteter med “slåttemark”. Kommunen har også stort potensiale for forekomster av hule eiker”, men det er ikke foretatt systematisk kartlegging av denne naturtypen i kommunen.

Naturmangfoldloven § 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt. Forslag om å gi høstingsskoger status som utvalgt naturtype er sendt på offentlig høring med frist 31.august 2012. Gjerstad kan potensielt ha forekomster av høstingsskog, men det er per i dag ingen registreringer i offentlige databaser. Dersom naturtypen blir utvalgt og det registreres forekomster i kommunen, vil det bli økt oppmerksomhet på Gjerstad sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av foreslåtte inngrep i slike forekomster.

- Rød skogfrue: Gjerstad har Aust-Agder sin eneste kjente forekomst av denne ville orkidéen som er rødlistet som sterkt truet (EN). Arten har status som prioritert art, og kommunen har et særskilt ansvar for ivaretakelse av arten. Dette innebærer at tiltak eller skjøtsel som virker negativt på leveområdene til arten og/eller gir negativ konsekvens for arten, må unngås. Fylkesmannen i Buskerud er nasjonal koordinator for oppfølging av handlingsplanen.

- Gjerstad har forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning

- Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven.

- Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag.

- Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på

vannområdenivå. Fylkesmannen er ikke kjent med kommunens aktivitet på området.

- Viktig at Gjerstad følger opp handlingsplan mot fremmede arter, også i ferskvann.

Forhindre videre spredning av bl.a. sørv.

- Videreføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag.

(14)

- Fylkesmannen har generelt et godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Fylkesmannen vil be kommunen får gjennomført kartlegging av naturtyper i kommunen.

3.3. Forurensning Ansvarlig: Eva Boman

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet.

Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene.

- Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv.

- Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning.

- Behandling av forurenset grunn.

- Fylkesmannen mangler kunnskap om kommunens kompetanse på forurensningsområdet.

- Fylkesmannen ønsker at kommunen øker sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshåndtering/forsøplingssaker.

- Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at dette blir forsvarlig håndtert etter at ansvaret ble flyttet fra teknisk/forurensning til plan- og byggesaksavdelingen?

- Kommunen har få tilfeller av forurenset grunn.

- Fylkesmannen ber om at kommunen tar initiativ til at flere kobles til kommunens renseanlegg.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Hvordan utfører

kommunen tilsyn med forurensing og avfallsdisponering/forsøpling?

- Hvordan sikrer kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig håndtert?

- Fylkesmannen ber om at kommunen tar initiativ til at flere kobles til kommunens avløpsrenseanlegg.

(15)

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

(16)

(17)

Tabellene under viser fordeling av ulike tilskuddordninger i jord- og skogbruket i kommunene i Aust-Agder i 2011.

ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE

EVJE OG HORNNES

Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000

SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000

Skogsvei 45000 325000 390000

Produksjonstilskudd 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354

Avløser 2281649 802168 890646 225653 975148

RMP 623780 172180 258160 121900 290600

Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND

Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000

SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000

Skogsvei 410000 100000 435000 125000

Avløser 616815 418632 2141601 511579 440369

RMP 170250 131811 448385 124700 173600

Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI

Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000

SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000

Skogsvei 421000 175000 530000 250000

Avløser 294722 592655 1259246 201353 997084

RMP 72440 122930 421575 54505 413542

Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

(18)

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage

Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

Figur 7 Fordeling offentlig / privat 0

1020 30 40 50 6070 80 90 100

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011

(19)

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass

Figur 9 Fulltid / deltid 0

20 40 60 80 100 120 140

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

0 20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011

(20)

4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker

Figur 10 Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11

Figur 11 Nasjonale prøver 5. trinn

Offentleg

39,8 39,3 39,8 40 45 42,7 38,7 39 37,1 39,3 38,9 38,7 37,9 39 39,6 38,4 34,9 Indikator og nøkkeltall

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune

(21)

Figur 12 Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning

Figur 13 Læringsmiljø - Elevundersøkelse 7. trinn 0

2 4 6 8 10 12 14 16 18

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12

(22)

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovedtrekk i kommunens folkehelse

All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene er valgt ut i fra et

forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning.

Om befolkningen

 Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010.

 Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet.

 Forventet levealder for menn er lavere enn landsgjennomsnittet.

Levekår

 Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig.

 Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt.

 Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig.

Miljø

 Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være høyere enn ellers i landet.

 Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Skole

 Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassinger.

 Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing.

 Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levevaner

 Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.

 Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Helse og sykdom

 Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.

 Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.

 KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).

(23)

 Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet (30-74 år).

Sosial ulikhet i helse

De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne.

Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.

Figuren er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet. Inntektsulikhetsmålet

(Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.

Arbeidsdeltakelse og sykefravær

Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen.

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til.

Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land.

Skolemiljø og utdanning

Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed

(24)

mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi.

Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet.

Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet.

Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole.

Figuren viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn.

Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Skader og ulykker

Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008-2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Statistikk over dødsårsaker og sykehusbehandlede

personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge.

Levevaner

Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer.

Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også

(25)

punktet ”helse og sykdom” nedenfor.

Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i

kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt,

standardisert for alder). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001-2010. Begrenset

tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper.

Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte.

Helse og sykdom

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år.

Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et

gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt.

Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer.

Folkehelsebarometer for din kommune

I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall.

Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.

Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn

(26)

200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa

Utfordringsbilde

Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved

folkehelserådgiverne en runde til alle kommunene for å kartlegge status i folkehelsearbeidet.

Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på forebygging, ny folkehelselov og fylkes-kommunens samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder. Temaene vi fokuserte på var om kommunene hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deres organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det forelå en egen folkehelseplan. I tillegg om kommunene er i gang med helseovervåkning etter den nye loven og hvilke satsingsområder som nå er aktuelle.

(27)

Gjerstad har stort fokus på levekår blant barn og unge og enhetsleder for Familiehuset er kommunens folkehelsekoordinator. Kommunen har en god kommuneplan med fokus på levekår fra 2011, som følges opp med egne planer og mye forebyggende aktivitet mot barn og unge. Kommunen er med i Østre Agder-samarbeid, med blant annet felles

samfunnsmedisiner.

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklingen i Aust- Agder

Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010.

Ser vi isolert på perioden fra 2009 til 2010 har det vært en liten økning på 36 årsverk for fylket som helhet. Blant de større kommunene er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt økning, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært en reduksjon i hele perioden.

De mindre kommunene har til dels en betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % økning.

(28)

Figur 15 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer

0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 %

0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 %

0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 %

0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 %

0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 %

0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 %

0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 %

0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 %

0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 %

0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 %

0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 %

0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 %

0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 %

0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 %

0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 %

Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 %

Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 %

(29)

4.5. Sosialtjenesten Ansvarlig: Knut Kleven

VELFERDSPROFIL GJERSTAD

Høy andel sosialhjelpsmottakere. Høy andel mottakere med sosialhjelp som

hovedinntektskilde. Tydelig nedgang i andelen som mottar sosialhjelp mer enn 6 mnd.

Andelen sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt økt fra 2010 til 2011. Høy andel uføretrygdede.

0 2 4 6 8

2009 2010 2011

Aksetittel

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

0911 Gjerstad EKA09 Aust-Agder EKG02 Kostragruppe 02 EAK Landet

0 10 20 30 40 50

2009 2010 2011

Aksetittel

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

0 10 20 30 40 50

2009 2010 2011

Aksetittel

Fylkesmannens kommunebilde Gjerstad kommune 2012