Fylkesmannens kommunebilde Tvedestrand kommune 2012

(1)

Fylkesmannens kommunebilde

Tvedestrand kommune 2012

(2)

Innhold:

1. Innledning ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Demografi ... 4

2.2. Likestilling ... 5

2.3. Økonomi og økonomistyring ... 6

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 11

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 12

3.1. Arealplanlegging ... 12

3.2. Naturforvaltning ... 12

3.3. Forurensning ... 14

3.4. Landbruk ... 15

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ... 18

4.1. Barnehage ... 18

4.2. Grunnskole ... 20

4.3. Kommunehelse ... 23

4.4. Pleie og omsorg ... 28

4.5. Sosialtjenesten ... 30

4.6. Barnevern ... 31

Lenker: ... 33

Vedlegg: ... 33

(3)

1. Innledning

Kommunebildene er viktige elementer i styringsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebildene

Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket. De utformes årlig for alle kommunene i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet:

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men at Kommunebildet har fokus på forhold hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi Befolkningsutvikling:

Framskrevet folkemengde

5 837 5 879

5 870 5 881 5 929

5 914 5 985

5 934 5 957

5 920

5 895 5 889

5 838 5 822

5 874

5 939 5 939 5 969

6 019 6 037

5 700 5 750 5 800 5 850 5 900 5 950 6 000 6 050 6 100

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12

Tvedestrand

Tvedestrand

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

Lav nettoinnva ndring (Alternativ MMML)

Høy nettoinnva ndring (Alternativ MMMH)

Sterk aldring (Alternativ LHML)

Svak aldring (Alternativ HLMH)

Ingen nettoinnva ndring (Alternativ MMM0)

Ingen flytting (Alternativ MM00)

2012 0914 Tvedestrand 0-5 år 410 410 410 410 410 410 410 410 410

6-15 år 715 715 715 715 715 715 715 715 715

16-66 år 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976

67 år eller eldre 918 918 918 918 918 918 918 918 918

6 019 6 019 6 019 6 019 6 019 6 019 6 019 6 019 6 019

2020 0914 Tvedestrand 0-5 år 471 425 516 455 487 425 515 417 414

6-15 år 807 787 823 789 821 788 823 760 684

16-66 år 4 016 3 920 4 085 3 924 4 082 3 929 4 078 3 762 3 784

67 år eller eldre 1 200 1 188 1 213 1 200 1 200 1 211 1 188 1 200 1 197

6 494 6 320 6 637 6 368 6 590 6 353 6 604 6 139 6 079

2030 0914 Tvedestrand 0-5 år 472 390 572 438 519 391 569 383 414

6-15 år 902 782 1 030 844 963 783 1 028 747 700

16-66 år 4 121 3 900 4 394 3 928 4 369 3 937 4 359 3 625 3 577

67 år eller eldre 1 490 1 418 1 550 1 486 1 494 1 542 1 427 1 476 1 453

6 985 6 490 7 546 6 696 7 345 6 653 7 383 6 231 6 144

2040 0914 Tvedestrand 0-5 år 474 382 625 430 562 385 619 376 385

6-15 år 879 720 1 119 804 1 017 722 1 110 692 678

16-66 år 4 302 3 891 4 942 3 980 4 854 3 938 4 892 3 528 3 506

67 år eller eldre 1 613 1 473 1 753 1 599 1 632 1 719 1 505 1 576 1 499

7 268 6 466 8 439 6 813 8 065 6 764 8 126 6 172 6 068

(5)

2.2. Likestilling

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Figur 2 Likestilling 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

2011 Andel kvinner av kommunestyrerep.

Andel sysselsatte

kvinner som jobber

deltid

Andel fedre som tar ut fedrekvote

Hele landet 38,2 36,4 62

Aust-Agder 31,3 46,3 60,8

Risør 37,9 47,4 65,5

Grimstad 37,1 47,2 63,8

Arendal 28,2 43,1 58,9

Gjerstad 28,6 53,4 57,1

Vegårshei 42,9 53,1 61

Tvedestrand 20 48,7 54,1

Froland 26,3 48 61,7

Lillesand 22,2 44,7 70,5

Birkenes 33,3 53 59,5

Åmli 41,2 52,7 58,1

Iveland 29,4 54,3 58,6

Evje og

Hornnes 28,6 52,4 46,4

Bygland 33,3 53,4 46,7

Valle 46,7 44,2 65,2

Bykle 15,4 39,8 64,7

(6)

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og balanse, herunder:

- driftsresultat - gjeldssituasjon - fondsreserver

 Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall

 Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko.

Fylkesmannens bilde av kommunen Hovedoversikt drift

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Fylkesmannens anbefaling for god kommune økonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3-5 %

Tvedestrand kommune har ligget langt under anbefalt grense på 3-5 % fra 2003 frem til 2011.

Kommunen har snudd trenden ved å ha negativ netto driftsresultat 2003 til 2005 for deretter å komme på den positive netto driftsresultat fra 2006 til 2010, mens for 2011 har Tvedestrand igjen fått negativ netto driftsresultat. For budsjett 2012 vil den negative utviklingen fra 2009

-15 000 -10 000 -5 000 0 5 000 10 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett

2010

2010 Budsjett 2011

2011 Budsjett 2012 -6 393

-8 350 -2 135

-474 1 184

-4 476 -2 325

1 087

-6 992 -5 148

-6 829

-11 569 -8 828 5 008

-1 814 -865 -3 114

743 1 347

3 684 9 525

1 445 4 012

1 061

-3 067 -4 047

År

Hovedoversikt drift

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012

1 Skatt på inntekt og formue 79 433 83 889 88 306 91 963 101 592 98 137 102 966 111 824 117 548 110 400 116 019

+2 Eiendomsskatt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

+3 Ordinært rammetilskudd 70 023 69 820 65 198 64 459 68 676 76 133 78 176 90 758 95 020 144 687 159 481

=4 Sum frie inntekter 149 456 153 709 153 504 156 422 170 268 174 270 181 142 202 582 212 568 255 087 275 500 +5 Øvrige driftsinntekter 86 413 82 678 94 345 101 402 104 610 115 553 127 489 140 089 145 385 111 858 102 250

=6 Sum driftsinntekter 235 869 236 387 247 849 257 824 274 878 289 823 308 631 342 671 357 953 366 945 377 750 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 233 099 236 448 242 043 253 962 269 453 283 245 299 135 328 813 349 086 363 028 370 219

=8 Brutto driftsresultat 2 770 -61 5 806 3 862 5 425 6 578 9 496 13 858 8 867 3 917 7 531

-9 Netto renter og avdrag 2 238 -1 753 -6 671 -6 976 -4 682 -5 231 -5 810 -4 330 -4 854 -6 982 -11 578

10 Netto driftsresultat 5 008 -1 814 -865 -3 114 743 1 347 3 686 9 528 4 013 -3 065 -4 047

10 i % av 6 (handlefrihet) 2,12 % -0,77 % -0,35 % -1,21 % 0,27 % 0,46 % 1,19 % 2,78 % 1,12 % -0,84 % -1,07 %

(7)

bare vedvare. Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Tvedestrand (-0,8 %) godt undersnittet i Aust-Agder og på landsbasis.

Ser at kommunen bruker all momskompensasjon fra investeringer for å finansiere driften helt fra 2004 frem til 2007. For 2008, 2009 og 2010 ser det ut for at kommunen setter hele

kompensasjonen på disposisjonsfond, mens for 2011 er alt gått inn i driften igjen (minus lovpålagt overføring til investeringsregnskapet)

Inntekten momskompensasjon fra investeringer er avhengig av hvor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr dags dato kan kommunen bruke 40 % av denne inntekten på drift, men i fra 2013 skal minst 80 % overføres til investeringsregnskapet. Fra regnskapsår 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer regnskapsføres i

investeringsregnskapet.

Ut i fra siste prognosene fra Børre Stolp (prok1205ks) vil Tvedestrand få 1,4 millioner mer i skatte- og rammetilskudd for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

2,1 %

-0,8 %

-0,3 %

-1,2 %

0,3 % 0,5 %

1,2 %

2,8 %

1,1 %

-0,8 %

-1,1 % 0,1 %

0,7 %

2,0 %

3,5 %

5,2 %

1,9 %

-0,6 %

2,7 %

2,3 % 2,2 %

2,9 %

2,5 %

3,0 % 2,9 %

4,1 %

2,3 %

-1,6 %

1,4 %

2,5 %

0,9 %

0,5 %

-2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Tvedestrand Landet eksl. Oslo Aust-Agder

(8)

Lånegjeld

Tvedestrand kommune har kr 33 152,- pr innbygger i netto lånegjeld i 2011 mot kr 34 132,- i 2010, det er en nedgang på kr 980,- pr innbygger fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,- (økning på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økning på 3 197,-) pr innbygger i 2011. Tvedestrand kommune har nest laveste lånegjeld pr

innbygger i Aust-Agder. Det er bare Iveland kommune som har lavere lånegjeld.

6 916

34 132 40 990 28 202

36 645 45 129

51 651 58 706 54 339

56 611 64 004 49 803

58 666 66 416

80 792 76 038

99 471

5 863

33 152 33 988

34 806 37 326

48 326 57 624

57 970 58 072 58 083

61 463 64 092

65 134 73 100

75 432 81 710

100 738

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

Iveland Tvedestrand Bykle Evje og Hornnes Grimstad Landet uten Oslo Vegårshei Bygland Aust-Agder Risør Froland Åmli Arendal Birkenes Valle Lillesand Gjerstad

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(9)

Frie inntekter

I 2011 ligger Tvedestrand under gjennomsnittet i landet og over snittet i Aust-Agder.

Tvedestrand har kr 42 380,- pr innbygger mens snittet i Aust- Agder er kr 41 753,- og landet er på kr 42 636,-

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

Arendal Grimstad Lillesand Froland Aust-Agder Tvedestrand Birkenes Landet uten Oslo Risør Evje og Hornnes Gjerstad Vegårshei Iveland Valle Åmli Bygland Bykle

32 091 31 439

33 419 32 417

34 642 35 612 34 171

35 271 37 926 36 522

44 286 43 643

46 801 52 104 52 238

54 970

62 983

38 935 39 342

39 896 41 020

41 753 42 380

42 564 42 636 44 111 44 245

51 187 51 367

55 512 57 798

58 052 62 403

68 576

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(10)

Finansforvaltningen

Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep)

Vedtatt innen 30. juni 2010

Kommune

Vedtatt i kommunestyret

Kvalitetssikret reglement før vedtak (jf. § 5)

Utarbeidet rutiner for sin

finansforvaltning (jf. § 8)

Rutinene er kvalitetssikret av en uavhenig

instans Notat

Arendal 17.06.2010Ok ^Ja ^Nei

Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet av november. Sendt purremail 17.01.11

Birkenes 22.06.2010Ok Ok Ok

Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding 2. des 2010

Bygland 22.06.2010Ok OK OK

Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010

Bykle 24.06.2010Ok OK Ok

Evje og Hornnes 11.06.2010Ok OK Ok

Froland Ikke vedtatt

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring 28. februar 2011

Gjerstad 15.12.2010ok ok ok

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10

Grimstad 21.06.2010Ok Ok Ok

Iveland 09.06.2010Ok OK Ok

Lillesand 16.06.2010Ok Ok Ok

Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi sendte brevet til dep

Risør 09.12.2010Ok OK Ok

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12.

Tvedestrand 14.09.2010Ok OK Ok

Valle 30.06.2010Ok OK Ok

Vegårshei 15.06.2010Ok Ok OK

Kommunen har ikke etablert administrative rutiner.

Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28.

februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011

Åmli 25.11.2010Ok Ok ok

Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative rutinene

(11)

Skjønnsmidler

Fondsmidler

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012 Kommune

Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

7 mill til inntekt s svake kom i Sør- Norge

Diff hoved og innt.

svake 2012- 2011

Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100

Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650

Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350

Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50

Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150

Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100

Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100

Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100

Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0

Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10

Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10

Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100

Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100

Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0

Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0

Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100

Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300

30 200 31 500 30 800 33 100

2012 2011

2009 2010

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Disposjonsfond 4 991 6 846 4 699 2 999 1 930 2 317 5 073 14 116 13 065 8 412

Bundne driftsfond 3 324 3 040 3 766 4 256 6 087 5 529 6 719 6 731 8 690 10 225

Ubundne investeringsfond 113 549 90 459 52 778 19 459 15 167 8 896 5 928 6 692 5 066 5 864

Bundne investeringsfond 3 968 2 621 4 110 4 889 6 371 4 101 3 015 2 428 593 223

Regnskapsmessig mindreforbruk 5 284 745 1 123 0 0 240 0 0 563 0

Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 -896 -1 014 0 0 0 0 -1 605

Udisponert i investeringsregnskapet 0 873 35 345 0 203 0 431 0 0

Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 -503 0 0 0 0 0

Likviditetsreserve -6 878 -7 292 -6 789 -6 859 -6 222 -6 222 0 0 0 0

Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal

beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Er helhetlig ROS behandlet i kommunestyret (jf forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2)?

Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja

Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei

Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei

Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja

Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei

Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja

(12)

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging

Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen.

- Strandsonen skal forvaltes i samsvar med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.

- Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

- Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern.

- Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen.

- Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen.

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Fylkesmannen opplever samarbeidet med kommunen som positivt.

Kommunedelplanen for kystsonen i Tvedestrand har vært viktig for kommunen og fylket, og et eksempel på god dialog mellom kommune og fylkesmann.

- Fylkesmannen forventer at kommunen forholder seg til kommunedelplanen for

strandsonen, f.eks. ved at antallet dispensasjonssaker utenfor byggegrensene holdes på et minimum (har vært et noe høyt antall slike saker under planprosessen og etter).

- Kommuneplanen er fra 2007, men kystarealene er omfattet av kommunedelplanen for kystsonen som ble rullert i 2011.

- Minner om at alle saker som innebærer dispensasjon fra PBL § 1-8 skal oversendes Fylkesmannen til uttalelse.

- Planer det meldes oppstart om er stort sett i tråd med kommuneplanen.

- Det var ingen klagesaker i Tvedestrand kommune i 2011.

- Vurdering av dispensasjonsbruk: Ok.

- FMs innsigelser – antall: 2 i 2011.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

(13)

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold.

- Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse.

- Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land, i ferskvann og i sjø.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å ta særskilt hensyn til forekomster av prioriterte arter (per i dag kun klippeblåvinge som er aktuell).

- Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften.

- Vann- og vassdragsforvaltningen må ha særlig fokus på laks- og sjøørretførende vassdrag.

- Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

Naturmangfold

- Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har egen miljørådgiver med god kompetanse på naturmangfold, noe som er svært positivt.

- Kommunen arbeider målrettet med å sikre gode vurderinger etter naturmangfoldloven i sin saksbehandling.

- Kommunen har vært en nasjonal foregangskommune med kartlegging av viktige marine naturtyper, og datasettet er blant landets beste.

- Kommunens landarealer har rimelig god dekning av kartlegging av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13) utenfor E18, og generelt lav dekning innenfor E18. Det er gjennomført to runder med naturtypekartlegging, hvor av den siste i 2010. Kvaliteten på dataene er generelt rimelig god. Kommunen bør vurdere behovet for supplerende

kartlegging i alle nye byggeområder som foreslås, særlig innenfor E18, og bør bidra til at kartleggingsdekningen av viktige naturtyper innenfor E18, også i skog, på sikt bedres vesentlig. Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar.

Omfanget av tillatelser til inngrep i slike områder bør søkes redusert.

- Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper; per 2012 omfatter dette “hule eiker”

og “slåttemark”. Naturmangfoldloven § 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt. Forslag om å gi ålegressenger status som utvalgt naturtype er sendt på offentlig høring med frist 31.august 2012, og et vedtak om dette vil kreve økt fokus på Tvedestrand sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av foreslåtte inngrep i slike forekomster.

- Kommunen har forekomster av sommerfuglarten klippeblåvinge som har status som prioritert art, og har et særskilt ansvar for ivaretakelse av arten. Det er i dag et aktivt og positivt samarbeid mellom Fylkesmannen og kommunen om forvaltning av artens leveområder og oppfølging av nasjonal handlingsplan for arten.

(14)

- Tvedestrand har rike forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i friluftsområder som kommunen drifter, langs kommunale veier og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning

- Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar kommunen denne oppgaven for tiden på en god måte.

- Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag.

- Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på

vannområdenivå. Etter Fylkesmannens vurdering bidrar kommunen på en god måte.

- Videreføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag.

- Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området.

- Viktig at Tvedestrand følger opp handlingsplan mot fremmede arter, også i ferskvann.

Forhindre videre spredning av bl.a. sørv.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle

3.3. Forurensning Ansvarlig: Eva Boman

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet.

Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene.

- Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv.

- Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning.

- Forurensning i småbåthavner – i sjø og på opplagsområder.

- Behandling av forurenset grunn og forurensede sedimenter.

- Kommunen synes å ha god kompetanse på forurensningsområdet.

- Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at dette blir forsvarlig håndtert etter at ansvaret ble flyttet fra teknisk/forurensning til plan- og byggesaksavdelingen?

(15)

- Fylkesmannen ønsker at kommunen øker sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshåndtering/forsøplingssaker.

Fylkesmannen kjenner ikke til kommunens innsats på disse områdene.

- Kommunen har få områder med forurenset grunn, og kjenner godt til områdene.

- Indre Oksefjord har forurensede sedimenter. Fylkesmannen ønsker at kommunen tar initiativ til å få ryddet opp i dette.

- Så vidt Fylkesmannen forstår er det en aktiv kilde til tilførsel av PCB til Indre Oksefjord. Kommunen bør øke innsatsen for å finne og begrense denne.

Fylkesmannen minner om at det kan søkes om tilskudd til dette (forutsetter spleiselag).

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Hvordan utfører

kommunen tilsyn med forurensing og avfallsdisponering?

- Hvordan sikrer kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig håndtert?

- Fylkesmannen ønsker at kommunen tar initiativ til å bedre miljøtilstanden i Indre Oksefjord.

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

(16)

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

(17)

Tabellene under viser fordeling av ulike tilskuddordninger i jord- og skogbruket i kommunene i Aust-Agder i 2011.

ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE

EVJE OG HORNNES

Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000

SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000

Skogsvei 45000 325000 390000

Produksjonstilskudd 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354

Avløser 2281649 802168 890646 225653 975148

RMP 623780 172180 258160 121900 290600

Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND

Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000

SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000

Skogsvei 410000 100000 435000 125000

Avløser 616815 418632 2141601 511579 440369

RMP 170250 131811 448385 124700 173600

Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

(18)

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI

Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000

SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000

Skogsvei 421000 175000 530000 250000

Avløser 294722 592655 1259246 201353 997084

RMP 72440 122930 421575 54505 413542

Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage

Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

(19)

Figur 7 Fordeling offentlig / privat

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass 0

10 2030 40 50 60 7080 90 100

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011

0 20 40 60 80 100 120 140

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

(20)

Figur 9 Fulltid / deltid

4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker

Figur 10 Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011

Offentleg

39,8 39,3 39,8 40 45 42,7 38,7 39 37,1 39,3 38,9 38,7 37,9 39 39,6 38,4 34,9 Indikator og nøkkeltall

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune

(21)

Figur 11 Nasjonale prøver 5. trinn off. 2011-12

Figur 12 Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 0

2 4 6 8 10 12 14 16 18

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12

(22)

Figur 13 Læringsmiljø - Elevundersøkelse 7. trinn

(23)

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovedtrekk i kommunens folkehelse

All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene er valgt ut i fra et

forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning.

Om befolkningen

 Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010.

 Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet.

 Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levekår

 Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig.

 Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt.

 Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig.

Miljø

 Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende

analyseresultat mhp E. coli, i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være lavere enn ellers i landet. Kan skyldes manglende rapportering.

 Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Skole

 Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing.

 Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levevaner

 Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.

 Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Helse og sykdom

 Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.

 Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.

 Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).

(24)

 Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år).

Sosial ulikhet i helse

De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne.

Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.

Figuren er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet.

Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det

ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i

kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.

Arbeidsdeltakelse og sykefravær

Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen.

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser andel uføretrygdede under 45 år i

kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne

levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land.

Skolemiljø og utdanning

Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi.

(25)

Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet.

Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet.

Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole.

Figuren viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig

gjennomsnitt for perioden 2007-2011.

Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Skader og ulykker

Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010.

Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr

her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008- 2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Statistikk over dødsårsaker og

sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge.

Levevaner

Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer.

Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også punktet ”helse og sykdom” nedenfor.

(26)

Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen

sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001-2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper.

Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode

nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte.

Helse og sykdom

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år.

Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et

gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt.

Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer.

Folkehelsebarometer for din kommune

I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall.

Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.

Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn

200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa

(27)

Utfordringsbilde

Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved

folkehelserådgiverne en runde til alle kommunene for å kartlegge status i folkehelsearbeidet.

Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på forebygging, ny folkehelselov og fylkes-kommunens samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder. Temaene vi fokuserte på var om kommunene hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deres organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det forelå en egen folkehelseplan. I tillegg om kommunene er i gang med helseovervåkning etter den nye loven og hvilke satsingsområder som nå er aktuelle.

Tvedestrand kommune er nå i gang med å sette sammen en ny bredere representert

folkehelsegruppe. De har folkehelsekoordinator i en 20 % stilling, plassert i enhet omsorg og rehabilitering. Kommuneplanen har fokus på levekår, og de har laget en godt forankret «Plan

(28)

for tidlig innsats» fra 2011. Kommunen er i gang med hvordan møte kravet om

helseovervåkning, og ser til spesialisthelsetjenesten og Østre Agder for ett mulig samarbeid her.

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklingen i Aust- Agder

Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010.

Ser vi isolert på perioden fra 2009 til 2010 har det vært en liten økning på 36 årsverk for fylket som helhet. Blant de større kommunene er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt økning, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært en reduksjon i hele perioden.

De mindre kommunene har til dels en betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % økning.

(29)

Figur 15 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer

0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 %

0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 %

0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 %

0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 %

0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 %

0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 %

0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 %

0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 %

0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 %

0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 %

0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 %

0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 %

0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 %

0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 %

0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 %

Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 %

Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 %

(30)

4.5. Sosialtjenesten Ansvarlig: Knut Kleven

VELFERDSPROFIL TVEDESTRAND

høy andel mottar sosialhjelp mer en 6.mnd. Andelen med sosialhjelp som hovedinntektskilde er nå på fylkesnivå.

Andelen sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt er lav målt i forhold til landet, KOSTRA gruppe og fylke. Høy andel uføretrygdede.

Kommunen ligger under måltall for KVP

0 2 4 6

2009 2010 2011

Aksetittel

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

0914 Tvedestrand EKA09 Aust-Agder EKG10 Kostragruppe 10 EAK Landet

0 20 40 60

2009 2010 2011

Aksetittel

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

0 10 20 30 40 50

2009 2010 2011

Aksetittel

Fylkesmannens kommunebilde Tvedestrand kommune 2012