Velkommen
«Utsatte barn og unge»- FMs 0-24 oppdrag
-behov for helhetlige og samordnede tjenester
Sandefjord 2.juni 2017, Kari Evensen
Til plandagen for Sandeåsen og Presterød barnehager 15.08.2013 Kari Evensen
Min agenda:
• Fylkesmannens 0-24 oppdrag om utsatte barn
• Fra tilsynserfaringer/eksempler til sviktmekanismer
• Fra sviktmekanismer til mulig læring og forbedring
fylkesmannens oppdrag, men kommunenes ansvar (som vanlig……),
……… der elevene er
Utsatte barn og 0-24 oppdraget
• Hva er 0-24 oppdraget om utsatte barn
• Hvorfor 0-24 oppdraget
• Eksempler til ettertanke
• Forpliktelser i opplæringsloven og annet lovverk
• Utsatte barns rettigheter
Hva er 0-24 oppdraget?
Felles embetsoppdrag KD, BLD, ASD og HOD (2014)
(ofte referert til som 0-24 oppdraget)
Fylkesmannen skal bidra til et godt oppvekstmiljø for barn og unge.
Fylkesmennene skal sikre intern samordning av arbeidet for barn og unge innad i embetet, innen fagområdene barnehage, opplæring, barnevern, helse og sosiale tjenester. Fylkesmannen skal være pådriver for at kommunene utvikler et
helhetlig og samordnet tilbud til utsatte barn og unge og deres familier. Med utsatte barn og unge menes barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og framtidig
marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder spesielt barn og unge utsatt for flere eller alvorlige risikofaktorer. Eksempler på risikofaktorer er
levekårsutfordringer, sosiale problemer, helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon og språkutfordringer.
Fra tildelingsbrevet 2017
• Det er høy erkjennelse innenfor de ulike sektorene om at det er viktig og nødvendig å samhandle mer helhetlig om barn og unges utvikling og læring. Det gjelder særlig i tilfeller der det er behov for innsats fra flere faginstanser samtidig og over lengre
perioder. Samhandling er også svært viktig i et generelt forebyggende perspektiv. Fylkesmannen har en viktig rolle som samordningsorgan og skal være pådriver for at kommunene utvikler et
helhetlig og samordnet tilbud til barn og unge og
deres familier. (s.5)
Noen viktige eksempler
• Christoffersaken (Vestfold)
• «To brødre-saken» (Vestfold)
• Knusende rapport om skole (Vestfold)
• Glassjentesaken, en historie om Ida
• Valdressaken
Valdressaken
De tre Vestfoldhistoriene – hva var felles?
• Voksne bryr seg om barn
• Voksne snakker pent om barn
• Voksne lytter i en grad til barn
• Voksne lytter i liten grad ut barn
Sviktmekanismer – hva er å lære?
Erkjennelse 1: Svikten skjer til tross for god vilje og gjerne også kompetanse
Erkjennelse 2: Svikten skyldes oftest blindhet el. blind sone
Erkjennelse 3: Barna blir ofte sett, men ikke tilstrekkelig lyttet til
Erkjennelse 4: Og blir de lyttet til, blir de ofte omfortolket
Erkjennelse 5: Hadde de blitt lyttet til, og trodd, hadde mye sett annerledes ut
Glassjentesaken
Jenta som spiste glass – hvorfor?
Jenta som tente på institusjonen – hvorfor?
Jenta som sitter i fengsel – hvorfor?
Ida – en historie om svikt
Karmøy kommune: ikke forsvarlige barneverntjenester Bufetat: ikke oppfylt bistandsplikten
Aleris Nymogården: ikke fullt ut omsorg, ikke tett nok samarbeid Stavanger Akuttsenter: ikke fullt ut omsorg, ikke tett nok samarbeid N-N HHF, Ungdomspsykiatrisk: ikke tett nok samarbeid
Samhandlingssvikt sentralt
Ida – en historie om svikt
Svikt hos Fylkesmannen
Ida ble ikke forstått
Omfang tvangsbruk ikke fanget opp Har ikke godt nok forstått Idas behov
Mangler kompetanse i å forstå ulike måter å uttrykke behov Behov for utviklingsarbeid i Htil
Samhandlingssvikt også sentralt
Valdressaken – en tragedie
Hver for seg gjorde mange jobben sin, men de klarte ikke å hindre en tragedie
Men, barnevernet brøt
Samhandlingssvikt sentralt
Utsatte barn
Samarbeid Ansvar Koordinering Tid Helse
Struktur
System
Prosess Fange opp
Samhandling
Følge opp
Barnevern Bekymringsmelding
Skole Barnehage
Politi
Kommunenes ansvar for utsatte barn
Kan kanskje forenkles til:
• Fange opp
• Følge opp
• men,
• Å fange opp krever kompetanse m.m., og
• Å følge opp krever kompetanse m.m.
Forpliktelser i lovverket
• Gjennom definisjon av «utsatte»-gruppa
• Gjennom aktsomhetsplikter
• Gjennom formålsparagrafen
• Gjennom FNs barnekonvensjon
Og loven (er) var streng……….
Opplæringsloven § 9a-3 (gjeldende). Det psykososiale miljøet
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller
rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i
forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.
Og loven er nå enda strengere
«Nulltoleranse»
Og det nye forslaget er enda strengere…….
Prop. 57 L (2016-2017) – Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø):
Forslag til ny § 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø¨
Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og
gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.
Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen
snarast undersøkje saka.
Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak
sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø.
Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.
Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.
Og det gjelder også for spesialundervisning…
Opplæringsloven
§ 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning
Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er
nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva
opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng
spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.
Og ikke minst for meldeplikten……
Barnehageloven § 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger.
Opplysninger skal normalt gis av styrer.
Samarbeid og samordning
• Vi samarbeider mye, også med andre
• Vi samordner mindre…..?
Samarbeid – så enkelt og så vanskelig
• Samarbeidets hva, hvem, hvordan og hvorfor
• Samarbeid rundt barnevernsbarn
• Samarbeid rundt «andre»
• Hva hindrer godt samarbeid
Samordning – noe annet enn samarbeid
• Ansvarsoverlapping gir ansvarshull
• Samordning for å bidra til koordinert innsats
• Samordning for å bidra til helhetlig innsats
• Samordning for å bidra til god kommunikasjon
• Samordning først og fremst for elevens skyld
Kort oppsummert (og noen råd)
• Christoffer, de to brødrene, «Ida», Valdresjenta bodde alle i en kommune, kunne de bodd i din kommune, gått på din skole?
• Antakelig ja. Og derfor er spørsmålet, hvordan kan din kommune, din skole, bli enda flinkere til å fange opp?
• Hvordan kan din kommune bli enda flinkere til å følge opp?
• Kompetanse, samarbeid og samhandling er sentralt
• Og kanskje aller viktigst, hør barnet!!!
Nytt og varslet nytt - 9a
Endringene i lovverket skal etter planen gjelde fra 1. august 2017
Prop. 57 L (2016-2017):
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-57-l- 20162017/id2539013/
Innstilling 302 L (2016-2017): https://www.stortinget.no/no/Saker- og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016- 2017/inns-201617-302l/
Lovvedtak 82 (2016-2017): https://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2016-
2017/vedtak-201617-082/
Nyheter fra KD 29.5.2017:
ttps://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mer-effektivt-regelverk- mot-mobbing/id2554156/
Plikt til tidlig innsats – lovforslag - meld.st.21. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 13.6.17:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/
ttps://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68392
Regjeringen foreslår å gi kommunene en plikt til å tilby intensiv
opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på 1.
– 4. trinn.
Vurdere å innføre krav om at skolene på barnetrinnet skal ha tilstrekkelig tilgjengelige ressurser med faglig fordypning i spesialpedagogikk.
Departementet vil sende ut til høring et lovforslag om en plikt for skoler til å samarbeide med relevante helse- og omsorgstjenester,
barnevernstjenesten og andre kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av elever med personlige, sosiale og emosjonelle vansker knyttet til opplæringen
Nytt og varslet nytt – tidlig innsats
Ny generell del Læreplan – høringsfrist 12.6.2017
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-forslag-til-ny- generell-del-av-lareplanverket-for-grunnopplaringen-som-skal-
erstatte-gjeldende-generell-del-og-prinsipper-for- opplaringen/id2542076/
Ferdighetsprøven i svømming for elever på 1.-4. årstrinn blir
obligatorisk fra skoleåret 2017/18. Det er sendt på høring et forslag om endring i forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven, hvor det foreslås at ferdighetsprøven i svømming hjemles i § 2-4.
Frist 8.6.2017 https://www.udir.no/om-udir/hoyringar/#127
Presisering i veiledningen om § 8-2, kjønnsdelt undervisning
https://www.regjeringen.no/contentassets/15689bba8b0d44a09564908 6b0357531/veiledning-om-organisering-av-elevene_oppdatert-april-
2017.pdf
Nytt og varslet nytt - Diverse
Prop.79 L (2016-2017) - Stortinget har behandlet lovforslaget. : https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-79-l-
20162017/id2546553/ Det ligger flere endringer i opplæringslova i det vedtatte lovforslaget:
• Retten til grunnskoleopplæring for barn som kommer til Norge skal oppfylles så raskt som mulig og senest innen en måned.
• Innføringen av en rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet og ikke får den godkjent som
studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge.
• Retten til videregående gjelder ut det skoleåret som begynner det året man fyller 24. En utvidelse av ungdomsretten til videregående
opplæring slik at det i tid blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring.
Minne om: Digital veileder for samarbeid mellom skole-barnevern