3 Utslipp til sjø

(1)

(2)

PL510-M ONAS-S-0089 Rev. 1.0 Søknad om virksomhet ette r forurensningsloven ved boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør i PL510

Maersk Oil Norway AS Page 2 of 52

Innholdsfortegnelse

0 Sammendrag ... 4

1 Innledning ... 5

1.1 Generell informasjon ... 5

2 Boreplan... 7

3 Utslipp til sjø ... 8

3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 8

3.2 Borekjemikalier ... 10

3.3 Sementkjemikalier ... 11

3.4 Riggkjemikalier ... 12

3.5 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer ... 13

3.6 Beredskapskjemikalier ... 13

3.7 Bruk av kjemikalier til rensing av oljeholdig vann ... 14

3.8 Utslipp av borekaks ... 14

3.9 Utfasingsplaner for kjemikalier ... 15

3.10 Rapportering av forbruk og utslipp ... 15

4 Utslipp til luft ... 16

4.1 Utslipp i forbindelse med kraftgenerering ... 16

5 Avfallshåndtering ... 16

5.1 Sanitæravløpsvann og organisk kjøkkenavfall ... 16

6 Utslippsreduserende tiltak ... 16

6.1 Utforming av riggen ... 17

7 Miljøressurser som kan bli berørt av boringen ... 18

7.1 Vernede, verdifulle eller sårbare ressurser ... 18

7.2 Plankton ... 19

7.3 Fiskeegg og -larver ... 19

7.4 Sjøfugl ... 19

7.5 Sjøpattedyr og oter ... 20

7.6 Strandhabitater ... 21

7.7 Fiskeri og akvakultur ... 21

8 Grunnlagsundersøkelsen ... 21

8.1 Metodikk ... 21

8.2 Kartleggingskriterier for Lophelia pertusa ... 22

8.3 Kartleggingskriterier for korallskog ... 23

8.4 Kartleggingskriterier for svampforekomster ... 23

(3)

8.5 Resultater fra undersøkelsen ... 24

8.6 Akseptkriterier for miljørisiko... 27

9 Tiltak for å redusere påvirkningen på koraller og svamp ... 27

9.1 Håndtering og utslipp av kaks ... 27

9.1.1 Begrunnelse for valgt løsning ... 27

9.2 Ankerhåndtering ... 30

9.3 Miljøovervåking ... 31

10 Miljørisikoanalyse ... 31

10.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 31

10.2 Utslippsegenskaper ... 32

10.3 Dimensjonerende hendelse ... 32

10.4 Bestandsinndeling og utvalg av na turressurser (dok umentasjon og begrunnelse av valg) ... 33

10.5 Drift og spredning av olje ... 33

10.6 Massebasert influensområde ... 34

10.7 Konsentrasjonsbasert influensområde: Hy drokarboner i vannkolonnen ... 35

10.8 Stranding ... 35

10.9 Miljørisikoanalysen ... 35

10.9.1 Beregnet miljørisiko ... 36

11 Beredskapsanalysen ... 39

11.1 Dimensjoneringskrav ... 39

11.2 Systemeffektivitet ... 40

11.3 Bekjempelse på åpent hav (barriere 1 og 2) ... 40

11.4 Bekjempelse i kyst- og strandsone (barriere 3 og 4) ... 40

11.5 Åpent hav (barriere 1 og 2) ... 41

11.6 Bruk av dispergeringsmidler ... 41

11.7 Deteksjon og overvåkning ... 41

11.8 Miljøundersøkelser etter hendelse ... 42

Referanser ... 43

12 Definisjoner og forkortelser ... 44

Vedlegg A - Omsøkte kjemikalier Vedlegg B - Beredskapskjemikalier

Vedlegg C –Sikkerhetsdatablad kjemikalier

Vedlegg D – PL510-M ON AS-S-0100 Possible impact on corals from sedimentation of cuttings during drilling of Tvillingen Sør in PL510

(4)

0 Sammendrag

Søknaden omfatter

Maersk Oil Norway AS (heretter kalt MONAS) søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av letebrønn 6406/6-4 i utvinningstillatelse PL 510.

Om boreoperasjonen

Brønnen er lokalisert i Norskehavet, ca 15 NM sørøst for Kristinfeltet og 23 NM vest for Mikkelfeltet. Korteste avstand til land er ca 76 NM til Frøya i Sør-Trøndelag. Havdypet er ca 260 meter. Området karakteriseres som modent, med flere produksjonsfelt i nærheten.

Letebrønnen skal bores med riggen Leiv Eirik sson, og oppstart er antatt å være august 2014. Planlagt varighet er estimert til ca 120 døgn. Ved funn forventes en kodensat/gass av type Lavrans.

Boreoperasjonen planlegges gjennomført ved bruk av både vannbasert og oljebasert borevæske. Brukt oljebasert borevæske skal tas til land. Det søkes om tillatelse til utslipp av totalt 1437 tonn grønne og 75 tonn gule stoffer.

Grunnlagsundersøkelsen som er gjennomført har avdekket spredte forekomster av koraller og svamp av varierende kvalitet i he le området. Ulike altern ativer for håndtering og utslipp av kaks er vurdert, og spredningsberegninger for de ulike alternativene er gjennomført. Det søkes om utslipp av borekaks til havbunnen fra pilothull, hullseksjonene 42” og 26”, og utslipp av bo rekaks fra hullseksjon 20” fra overflaten (rigg). Kaks fra de øvrige seksjonene skal fr aktes til land. Med denne løsningen vil kun et fåtall korallforekomster bli berørt av sedime ntering på 6 mm eller mer. I en samlet vurdering, hvor både tekniske hensyn, miljøpåvirkning, personellrisiko og kostnader er lagt til grunn har MONAS konkludert at dett e er den beste løsningen for håndtering av kaks. Løsningen er miljømessig forsvarlig.

Miljørisiko og beredskap

Ved et eventuelt uplanlagt utslipp vil kondensatet spres hurtig på overflaten og bare en tynn film (1-2µm) forekommer i influensom rådet. Kun et svært lite område rundt utslippslokasjon har en filmtykkelse over 10µm. Det er vurdert å være laveste grense for biologisk effekt for sjøfugl og marine pattedyr. Dette er også området der oljevernberedskap ved hjelp av lenser kan ha betydning.

Den beregnede miljøpåvirkningen og risikoen er estimert til 10% av MONAS’ akseptkriterier. Påvirkningen er karakterisert som lav, med unntak av alke, som er estimert til 12,6% i vinterperioden.

Beredskapsanalysen har estimert et behov for 2+1 NOFO systemer under sommerforhold og 3+1 NOFO systemer under vinterforhold for barriere 1 og 2. Barriere 3 er ikke ansett som nødvendig.

Bruk av dispergeringsmidler er vurdert som et alternativ til mekanisk opprenskning.

Grunnet lav filmtykkelse er miljøovervåkning og skremmetiltak mot sjøfugl ansett som de mest relevante responsenene dersom det skulle forekomme en utblåsning.

(5)

1 Innledning

I henhold til Lov om vern mot forurensning og om avfall § 11, samt HMS-forskriftene søker MONAS med partnere North Energy (2 0 %) og Edison International Norwegian Branch (30 %) om tillatelse til virksomhet i blokk 6406/6-4, produksjonslisens 510 (PL 510) for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør. Det er ikke stilt spesifikke vilkår til lisensen.

Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og utboret kaks, utslipp til luft, utslipp av oljeholdig vann og avfallshåndt ering i forbindelse med boreoperasjonen.

Søknaden er basert på en grundig kartleggi ng av havbunnen og miljøvurderinger av området og de utslippene der er søkt om.

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse er gjennomført i samsvar med veiledninger fra Norsk Olje og Gass og NOFO, samt retningslinje TA 2847 fra Klif og representerer beste praksis fra bransjen.

1.1 Generell informasjon

Brønnen som er HPHT (Høyt trykk, høy temperatur) er lokalisert i Norskehavet, ca 15 NM sørøst for Kristinfeltet og 23 NM vest for Mikkelfeltet. Korteste avstand til land er ca 76 NM til Frøya i Sør-Trøndelag. Havdypet hvor brønnen skal bores er om lag 260 meter.

Brønnen er en type S-brønn med maks vinkel på 18°. Maksimalt planlagt boredyp er ca 4700 m MD RKB. Riggen vil være oppankret med 8 anker under operasjonen. Området er modent, med flere produksjonsfelt i nærheten.

Hensikten er å undersøke potensialet for hydr okarboner i formasjonen Jura ( Garn, Ile, Åre og Tilje). Reservoaret er forventet å inneholde tørr gass/kondensat. Figur 1-2 viser lokasjonen.

(6)

Figur 1-1 Kart som viser lokaliteten til PL 510 6406/6-4 og de nærmeste feltene. NOFO’s eksempelområder langs kysten er også vist.

Operasjonen skal utføres med riggen Leiv Eiriksson fra Ocean Rig. Riggen er designet etter strenge miljøkrav der fokus er å redusere risiko for akutte ut slipp og operasjonelle utslipp. Figur 1-2 viser riggen.

Figur 1-2 Leiv Eiriksson

(7)

2 Boreplan

Boringen planlegges oppstartet i august 2014. Endelig oppstartsdato vil avhenge av når riggen blir tilgjengelig. Det er ikke planlagt testing eller sidesteg. Nærmere opplysninger om brønnen er presentert i tabell 2-1.

Type brønn Letebrønn

Område Norskehavet

Blokknummer 6406/6-4

Lisens / Operatør PL510 / MONAS

Rettighetshavere i lisensen MONAS (50 %) North Energy (20 %) og Edison (30%) Navn på brønnen Tvillingen Sør

Geografisk posisjon WGS84: 64° 38’ 29,79’’ N, 6° 46’ 14,08’’ E WGS84: 64,641°N, 6,770°E

ED50/UTM34: 7 170 565 m N, 393 473 m E Korteste avstand til kysten 76,2 NM til Frøya i Sør-Trønderlag

Vanndybde 260 m

Riggoperatør Ocean Rig

Borerigg Leiv Eiriksson

Planlagt oppstart August 2014

Beregnet varighet hovedsteg 120 døgn Tabell 2-1 Opplysninger om brønnen.

Pilothullet, 9 7/8”, topphullseksjonene 42” og 26” og 20” seksjonen skal bores med vannbasert borevæske. Borevæske og kaks fra disse seksjonene skal slippes til sjø.

Hullseksjonene 17 ½”, 12 ¼” og 8 ½” skal bores med oljebasert borevæske. Kaks og borevæske fra disse seksjonene vil bli frak tet til land. Grunnen til at det er valgt oljebasert borevæske ( OBM) er at dette gir redusert sirkulasjonstrykk ( ECD), som igjen gir lavere risiko for tapt sirkulasjon. OBM gir også en mer stabil og tett filterkake, og i tillegg bedre smøreevne. Den har også en in hibiterende virkning på reaktiv leire, noe som fører til at leiren er mer stabil. Dette vil reduserer sansynligheten for hullkollaps (stuck pipe) med påfølgende utsettelser av boreplanen.

Etter at brønnen er boret vil den bli plugge t tilbake med sement. Overflaterørene vil bli kuttet under havbunnen og området omkring borestedet vil bli sjekket med ROV før riggen forlater lokasjonen. Havbunnsundersøke lsen som er gjennomført som forberedelse til boreoperasjonen påviste fore komster av koraller. I planle gging av boreoperasjonen er det derfor lagt særlig vekt på tiltak som reduserer risiko for å skade svamp og forekomster av koraller.

Brønndesign er vist i figur 2-1.

(8)

Figur 2-1 Brønndesign for letebrønn 6406/6-4 PL510.

3 Utslipp til sjø

Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp til sjø av kjemikalier under boring, utslipp av borekaks og drenasjevann.

3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier

Søknaden omfatter bruk og utslipp av bo rekjemikalier, sementeringskjemikalier, riggkjemikalier (kjemikalier til BOP, riggvask, gjengefett) og kjemikalier til behandling av oljeholdig vann.

(9)

PL510-M ONAS-S-0089 Rev. 1.0.

Søknad om virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør i PL510

Tabell 3-1 Totale mengder omsøkte kjemikalier ved boring Tvillingen Sør.

Bruksområde Forbruk

stoff i grønn kategori (tonn)

Utslipp stoff i grønn kategori (tonn)

Forbruk stoff i gul kategori (tonn)

Utslipp stoff i gul kategori (tonn)

Forbruk stoff i rød kategori (tonn)

Utslipp stoff i rød kategori (tonn)

Forbruk stoff i svart kategori (tonn)

Utslipp stoff i svart kategori (tonn)

Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3

Vannbaserte

borekjemikalier 2 005,45 1 951,00 107,42 102,92

Oljebaserte

borekjemikalier 1 366,08 456 29 39,17

Sementeringskjemikalier 2 330,64 116,53 20,26 3,45 0,01 1,01 0,17 0,0005

Riggkjemikalier 19 19 3,7 1,7 3,4 1,7

Kjemikalier for

behandling av oljeholdig

vann 2 0,1 1 0,01

Totalt 5 723,17 2 086,63 588,38 5,15 29,02 0 107,33 1,87 0,0005 39,17

(10)

Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF datablader og i henhold til kriteriene i aktivitetsforskriftens §§ 62 til 65. Kjemikaliene er valgt på bakgrunn av tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Kjemikaliene i gul kategori med biologisk nedbrytning på mellom 20 og 60 % etter 28 dager er videre kategorisert basert på stoffene som dannes ved nedbrytning, de kategoriseres i gruppene Y1, Y2 og Y3 på bakgrunn av følgende kriterier:

Y1: kjemikaliet forventes å nedbrytes fullstendig

Y2: kjemikaliet forventes å nedbrytes til stoffer som ikke er miljøskadelige Y3: kjemikaliet forventes å nedbrytes til stoffer som kan være miljøskadelige Det er også angitt hvilke kjemikalier i gul kategori som ikke faller inn under Y1, Y2 eller Y3, denne gruppen blir benevnet som Y0.

De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF er sortert i følgende grupper:

Borekjemikalier

Sementeringskjemikalier

Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Hydraulikkvæsker i lukkede systemer

Kjemikalier for behandling av oljeholdig vann Beredskapskjemikalier

Tabellene med totale estimerte forbruks- og utslippsmengder for alle planlagte aktiviteter er presentert i vedlegg A. Beredskapskjemikalier som vil være om bord på riggen under operasjonen er listet i vedlegg B. Det vil bli utarbeidet kriterier for når disse kan tas i bruk.

Det søkes om bruk av kjemikalier i grønn, gul og rød kategori (og svart i lukkede system).

Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

Tabellen 3-1 viser de totale mengdene kjemik alier som planlegges brukt og sluppet ut / fraktet til land, samt andelen av stoffer i gr ønn, gul og rød kategori. Der et kjemikalium er kategorisert som gult, hvor 30 % er gult og 70 % er grønt, vil mengden av gult summeres i den totale mengden stoff i gul kategori, og mengden av grønt summeres i den totale mengden av stoff i grønn kategori.

Sikkerhetsdatablad for omsøkte kjemikalier er vedlagt søknaden.

3.2 Borekjemikalier

M-I Swaco er leverandør av bo revæsker og kjemikalier.

Tabell 1 og 2 i vedlegg A gir en oversikt over totalt beregnet forbruk, utslipp og hva som tas til land av vannbaserte og oljebaserte borekjemikalier. Basert på HOCNF datablader er det utført miljøvurdering av borekjemikaliene som er kategorisert som gule og røde.

Oppsummering av vurderingene og funksjon av kjemikaliene er gitt i Tabell 3-2.

(11)

PL510- MONAS- S-0089 Rev. 1.0 Søknad om virksomhet ette r forurensningsloven ved boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør i PL510

Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering (gule og røde komponenter) Bentone 42 Viskositetsregulerende

Inneholder lite vannløselige komponenter som er lite biologisk nedbrytbare. Stoffene har lite potensial for bioakkumulering, men enkelte har akutt giftighet for marine organismer.

VG Supreme Viskositetsregulerende

Lite biologisk nedbrytbart, som fører til kategorisering som rødt.

Lite potensial for bioakkumulering. Lav toksistet for marine organismer.

Ecotrol H T Væsketap

Lite potensial for bioakkumulering. Lav toksistet for marine organismer.

One-Trol HT Væsketap

Lite potensial for bioakkumulering. Moderat toksisk for marine organismer.

Glydril MC Skiferinhibitor Lett nedbrytbart, lite potensial for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Y0

Sipdril 2.0 Baseolje Lett til moderat nedbrytbart. Potensial for bioakkumulering. Lav toksistet for marine organismer. Y0.

OneMul Emulgeringsmiddel Moderat nedbrytbart. Ikke potensial for bioakkumulering. Lav toksisitet for marine organismer. Y2.

Tabell 3-2 Miljøegenskapene til borekjemikaliene som har en eller flere gule eller røde komponenter. Kjemikalier i gul kategori er kategorisert i Y0, Y1, Y2 og Y3-gruppene.

Det søkes om tillatelse til utslipp av totalt 1 951 tonn grønne og 103 tonn gule stoffer av borekjemikalier under boring med vannbasert borevæske. Oljebaserte kjemikalier og vedheftet kaks fraktes til land.

3.3 Sementkjemikalier

Schlumberger er leverandør av sementkjemikalier.

Tabell 3 i vedlegg A gir en oversikt over totalt estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier.

Tabell

3-3 viser funksjon og miljøegenskape r til de sement kjemikalier som er kategorisert som gule. Ingen av sementkj emikaliene er kategorisert som røde.

(12)

Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering (gule og røde komponenter)

Viscosifier D208 Stabiliserende Lite potensial for bioakkumulering. Moderat nedbrytbart. Lav toksisitet for vannlevende organismer. Y0

Dispersant B213 Dispergeringsmiddel Løselig i vann. Lite potensial for bioakkumulering. Lav biologisk nedbrytbarhet. 50 % Y1, forventes å nedbrytes fullstendig.

Surfactant B323 Overflateaktiv

Danner oljedråper i vann. Potensial for bioakkumulering.

Moderat biologisk nedbrytbart. Lav toksistet for vannlevende organismer. 10 % Y1, 90 % Y0.

Liquid Antifoam

B411 Antiskummiddel

Lite potensial for bioakkumulering pga. høy molekylvekt.

Mesteparten av komponentene er lett nedbrytbare, 5 % er Y1.

95 % Y0.

UNIFLAC-L D168 Væsketap Løselig i vann. Lite potensial for bioakkumulering. Lett nedbrytbart. Lav toksisitet for vannlevende organismer. Y0

Fluid Loss Control

Additive D193 Væsketap

Vannløselig. Lite potensial for bioakkumulering. Lav biologisk nedbrytbarhet. 5 % Y2, produktet forventes å brytes ned til komponenter som ikke er miljøskadelige. En av komponentene i produktet er toksisk for alger, ingen av komponentene er toksiske for andre testede vannlevende organismer. 95 % Y0 Liquid

Trifunctional Additive D194

Retarder Vannløselig. Lite potensial for bioakkumulering. Lett nedbrytbart. Lav toksistet for vannlevende organismer. Y0 Mutual Solvent

U66 Løsemiddel Vannløselig. Lite potensial for bioakkumulering. Lett biologisk nedbrytbart. Lav toksisitet for vannlevende organismer. Y0 Tabell 3-3 Miljøegenskaper til sementkjemikalier som har en eller flere gule komponenter.

Disse er kategorisert i Y0, Y1, Y2 og Y3-gruppene.

Det søkes om tillatelse til utslipp av totalt 117 tonn grønne og <2 tonn gule stoffer av sementkjemikalier.

3.4 Riggkjemikalier

Riggkjemikalier omfatter rengjøringsmiddel, BOP-kontrollvæske, gjengefett til borestreng og foringsrør. Riggvaskemiddel brukes til rengjø ring av dekk, olje- og fettholding utstyr, og lignende. Under boring med oljebasert borevæske er avløpene fra dekk lukket, dermed slippes ikke riggvaskemiddel og vaskevann til sjø. Når det bores med vannbaserte borekjemikalier går vask emiddel og vaskevann til sjø.

Tabell 4 i vedlegg A gir en oversikt over totalt beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier i forbindelse med boring av brønnen.

Gjengefett benyttes ved sammenkobling av borestreng og foringsrør.

Gjengefettproduktene Jet Lube NCS 30 ECF vil bli brukt på borestrengen og Jet-Lube Seal-Guard ECF vil bli brukt på foringsrør. Utslipp av gjengefett er ut fra bransjestandard beregnet til 10 % av forbruket.

Riggen er i ferd med å bytte produkt for riggvask fordi produktet som er i bruk nå ikke har tilfredsstillende effekt. Tri Star Eco Rig Wash HD E som er kategorisert grønt, ønskes erstattet med Clean Rig HP som er kategorisert som gult (13 % gult og 87 % grønt).

Tidspunktet for bytte av riggvaskemiddel er ikke kjent, og dermed er det også ikke kjent hvilket vaskemiddel som brukes når Tvillingen Sør skal bores. I tabellen med mengder av riggkjemikalier inngår begge riggvaskemidlene med de mengder som vil bli brukt. Siden det er vanskelig å beregne mengden riggvaskemiddel som brukes under boring med hhv oljebaserte og vannbaserte borekjemikalier søkes det om utslipp av den totale mengden riggvaskemiddel.

(13)

Clean Rig HP er miljøvurdert og er oppført i tabellen nedenfor.

Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering (gule og røde komponenter) Jet lube alco EP ECF Gjengefett

Uløselig i vann. Lite potensial for bioakkumulering pga høy molekylvekt. Lett nedbrytbart. Y0. Lav toksistet for marine organismer.

JET LUBE SEAL GUARD ™

ECF Gjengefett Uløselig i vann. Lite potensial for bioakkumulering. Lett nedbrytbart. Lav toksisitet for marine organismer. Y0.

Jet Lube NCS 30 ECF Gjengefett Uløselig i vann. Lite potensial for bioakkumulering. Lett nedbrytbart. Lav toksisitet for marine organismer. Y0.

Bestolife 3010 NM SPECIAL Gjengefett for borestreng

Uløselig i vann. Potensial for bioakkumulering. Lett nedbrytbart Y0. Lav toksisitet for marine organismer.

Pelagic 50 BOP Fluid

concentrate Hydraulikkvæske

Lite potensial for bioakkumulering. Moderat biologisk nedbrytbart. Y1 for 35 %, fordi stoffene antas å degraderes fullstendig. Lav toksistet for marine organismer.

Clean Rig HP Riggvaskemiddel Lite potensial for bioakkumulering. Lett nedbrytbart Y0.

Toksisk for marine organismer.

Tabell 3-4 Miljøegenskapene til riggkjemikalie r som har en eller flere gule komponenter.

Kjemikaliene er klassifisert i Y-gruppene.

Det søkes om tillatelse til utslipp av totalt 19 tonn grønne og 5,1 tonn gule stoffer av riggkjemikalier.

3.5 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer

Hydraulikkvæsken Shell Tellus brukes det mer enn 3000 kg av pr år i lukkede system på Leiv Eiriksson. Væsken er vurdert med hensyn til miljøegenskaper, og beskrivelse av funksjon, miljøvurdering og mengde brukt pr. år er oppgitt i tabell 3-5.

Handelsnavn Funksjon Årlig

forbruk l.

Miljøvurdering (gule og røde komponenter)

Shell Tellus S2 V 32

Hydraulisk olje som brukes i alle kraner på dekk og til Davit MOB-båt.

7700

Produktet inneholder flere komponenter som har potensial for bioakkumulering, og som er tungt nedbrytbare. Stoffene har lav toksisitet. En av komponentene er ikke testet. Produktet er derfor i svart kategori.

Tabell 3-5 Kjemikalier i lukkede systemer.

Klif informert i 2011 at additivpakkene i kjemikalier i lukkede system som ikke slippes til sjø kan unntas kravet om HOCNF. Kjemikaliene vil da bli kategorisert i svart kategori.

Dette gjelder for en andel av dette produktet.

3.6 Beredskapskjemikalier

Beredskapskjemikalier er kjemikalier som må kunne benyttes i et nødstilfelle, og som derfor må være tilgjengelig under boreoperasjonen. Det er ikke planlagt forbruk og utslipp av disse kjemikaliene, og disse er listet i Vedlegg B.

(14)

3.7 Bruk av kjemikalier til rensing av oljeholdig vann

Oljeholdig avløpsvann renses før utslipp. Kjemikaliene som brukes til dette og som inneholder komponenter som er kategorisert gule er miljøvurdert. Beskrivelse av miljøvurderingen og funksjon er gitt i tabell 3-6.

Tabell 5 i vedlegg A gir en oversikt over kjemikaliene som planlegges brukt til rensing av oljeholdig vann til under 30ppm.

Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering (gule og røde komponenter)

TC Surf Demulsifier

Overflateaktivt produkt. Moderat nedbrytbart. Har ikke potensial for bioakkumulering. Akutt toksisk for vannlevende organismer. Y0.

WT-1099 Flokkulerings-

middel

Produktet er nær grensen for tungt nedbrytbart og har en LC50nær grensen for akutt toksisk for fisk. Dvs. at produktet har egenskaper som er nært opp mot kategorien rød. Y2 fordi produktet forventes å brytes ned til komponenter som ikke er miljøskadelige.

Tabell 3-6 Miljøvurdering og funksj on av kjemikalier til vannrensing.

Det søkes om tillatelse til utslipp av totalt 0,1 tonn grønne stoffer og 0,001 tonn gule stoffer av kjemikalier til re nsing av oljeholdig vann.

3.8 Utslipp av borekaks

2 874 tonn med borekaks er estimert å bli boret ut. Av dette vil 2 106 tonn slippes til sjø og 768 tonn bli tatt til land. Ved beregning av volum kaks som blir boret ut er det lagt til en sikkerhetsfaktor til hver seksjons volum, se tabell 3-7.

I tabell 3-7 er volumet av estimerte utslipp av kaks i forbindelse med boring angitt.

Hullseksjon Seksjon volum Tillagt sikkerhets faktor Totalt volum inkludert sikkerhetsfaktor

42” 76 30 % 99

9 7/8” pilot hole 48 10 % 53

26” 336 20 % 404

20” 122 20 % 146

17 ½” 101 10 % 111

12 1/4” 106 10 % 117

8 ½” 26 10 % 28

Tabell 3-7 Volum av borekaks for hver seksjon med sikkerhets faktor

For å beregne antall tonn kaks som bores ut er det benyttet en faktor 3 for omregning til volum, se tabell 3-8.

(15)

Hullseksjon Mengde borekaks boret

ut (tonn)

Mengde borekaks til sjø (tonn)

Mengde borekaks til land (tonn)

42” 297 297 0

9 7/8” pilot hole 159 159 0

26” 1212 1212 0

20” 438 438 0

17 ½” 333 0 333

12 1/4” 351 0 351

8 ½” 84 0 84

Total mengde boret ut 2874

Totalt utslipp til sjø 2106

Totalt mengde som tas til land

768 Tabell 3-8 Mengder (tonn) borekaks som slippes ut eller tas til land ved boring.

Det søkes om tillatelse til utslipp av totalt 2106 tonn kaks.

3.9 Utfasingsplaner for kjemikalier

I henhold til Produktkontrolloven § 3a om subs titusjonsplikt foretas det en vurdering med tanke på utskiftning av helse- og miljøfarlige kjemikalier på riggen. Alle kjemikaliene om bord blir vurdert med hensyn til HMS-egenskap er. Det er blitt etablert en utfasingsplan for kjemikaliene i helsefarekategori 4 og 5.

For de kjemikaliene som er kategorisert som gule har MONAS mottatt en substitusjonsplan fra kjemikal ieleverandøren. For de fire røde borekjemikaliene har leverandøren foreløpig ikke identifisert alternativer.

3.10 Rapportering av forbruk og utslipp

Miljødata blir registre rt i et det web-baserte miljøregnskapssystemet Nems accounter.

Følgende rapporteringsfrister gjelder for bore operasjonen i henhold til interne krav (N OR- HSSEQ-PRO-0012 Environmental reporting) :

• Bruk og utslipp av rigkjemikalier samt dieselforbruk skal rapporteres før den 5. i hver måned. Dieseltettheten i tankene skal noteres hver gang bunkring foretas.

o Utføres av MONAS miljørådgiver med input fra månedlig riggrapport.

• Avfallsmengder skal rapporteres før den 5. i hver måned.

o Utføres av avfallskontraktør og dokumenteres i Nems accounter

• Bruk og utslipp av borekjemikal ier (borevæske, sement osv) skal rapporteres etter hver seksjon.

o Utføres av MONAS miljørådgiver med input fra kjemikalieprodusentene.

• Teoretisk mengder produsert kaks sluppet ut og/eller sendt til land skal rapporteres av MI-Swaco etter hver seksjon.

o Utføres av MONAS miljørådgiver med input fra MI-Swaco.

(16)

4 Utslipp til luft

4.1 Utslipp i forbindelse med kraftgenerering

Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne moto rer på Leiv Eiriksson. Dieselforbruket er estimert til 30 tonn per døgn.

Forbruket av diesel ved boring av hovedbrønnen er estimert til 3 600 tonn. Tabell 4-1 viser de totale estimerte utslippene av CO2, NOx nm VOC og SO2. Norsk Olje og Gass’

utslippsfaktorer er benyttet til beregning av utslippene.

Operasjon Dieselforbruk (tonn)

CO2

(tonn) ¹

NOx

(tonn) ²

nmVOC (tonn) ³

SO2

(tonn) ⁴ Hovedsteg

(120 døgn)

3 600 11 412 252 18 10

1 CO2-faktor: 3,17 tonn/tonn; 2 NOX-faktor: 0,07 tonn/tonn; 3 nm VOC-faktor: 0,005 tonn/tonn; 4 SO2-faktor: 0,0028.

Tabell 4-1 Estimerte utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering.

Vi søker om forbruk og utslipp til luft i henhold til overnevnte tabell.

5 Avfallshåndtering

Avfallsmengden vil bli holdt på et minimum, bl .a. ved kildesortering, pakking i bulk og på annen måte redusere emballasjebruk, gjenbruke materialer og borevæske, velge produkter med lang levetid, erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier med mer. Det er etablert en egen avfallsplan for riggen.

Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) og i henhold til Norsk olje og gass’ retningslinjer for avfallsstyring ( Norsk Olje og gass, 2013).

Det er inngått kontrakt med base og godkjent avfallsmottak. Avfallsmottak er Maritime Waste Management og forsynings base er NorSea Group AS – Vestbase, Kristiansund.

5.1 Sanitæravløpsvann og organisk kjøkkenavfall Sanitæravløp vil gå som utslipp til sjø.

Organisk kjøkkenavfall vil bli oppmalt og sluppet ut til sjø.

6 Utslippsreduserende tiltak

Det er lagt vekt på miljøhensyn i planleggingsa rbeidet. Design av brønnen og barrierer er gjort i henhold til regelverk, standarder og interne prosedyrer. Det er vektlagt at designet skal være robust slik at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte.

Risikoidentifisering og –oppfølging er do kumentert i risikoregistre med tilhørende aksjonsoppfølging.

Av andre tiltak kan nevnes:

(17)

Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å hindre akutte utslipp til sjøen.

Periodisk vedlikehold og rigginspeksjon vil bli gjennomført for å verifisere barrierestatus un der operasjon.

Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp og for å begrense og samle opp utslipp dersom det skulle skje, før de går til sjø.

Bruk av gjengefett på borestreng vil bli begrenset i størst mulig grad, men innenfor operasjonelle aksepterte nivåer.

Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske- og sementkjemikalier. Gjenbruk vil gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er akseptabel.

Riggen skal opereres slik at det alltid er to barrierer, fysiske og/eller organisatoriske, mot søl av olje og kjemikalier.

6.1 Utforming av riggen

Leiv Eiriksson er utformet med fokus på en nullutslippsfilosofi. Dette betyr at ingen produkter eller kjemiske substanser med miljøskadepotensiale skal slippes ut i miljøet.

Det er et tett dreneringssystem som skal fange opp all bruk av farlige kjemikalier og oljekontaminerte væsker. Det tas prøver av alt drenasjevann som kan inneholde olje før dette slippes til sjø. Drensajevann som slippes til sjø skal ikke inneholde mer enn 30 ppm under boring.

(18)

7 Miljøressurser som kan bli berørt av boringen

Nedenfor følger en beskrivelse av naturressu rser og fiskeri langs kysten og i havområdet som kan bli påvirket av boringen. Analyseområdet omfatter Norskehavet og kyststrekningen fra Frøya i Sør-Trøndelag ti l Runde i Møre og Romsdal til Karlsøy i Nordland. Influensområdet strekker seg også noe inn i Barentshavet.

Figur 7-1 Kart over området med henvisning til områder omtalt i denne seksjonen.

7.1 Vernede, verdifulle eller sårbare ressurser

I forvaltningsplanen for Norskehavet er Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken vurdert som særlig verdifulle gyte- og oppvekstområder for norsk vårgytende sild og sei.

Haltenbanken og Sklinnabanken er i tillegg høyproduktive retensjonsområder for fiskeegg og larver. Området Lofoten til Tromsøflaket er i sin helhet definert som særlig verdifulle eller sårbare områder (SVO) i forvaltnings planen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Eggakanten er definert som sårbar på gr unn av stor biologisk produksjon og høyt biologisk mangfold.

Sularevet, Iverryggen og Røstrevet er områder med viktige forekomster av korallrev.

Området Vestfjorden/ Vesterålen er svært betydningsfullt for viktige fiskebestander og er også viktig for sjøfugl.

(19)

Områdene Karlsøyvær, Saltstraumen, Nordfjorden i Rødøy og Vistenfjorden er verdifulle kystområder. De er alle med i første pu lje av verneområder for nasjonal marin verneplan.

7.2 Plankton

Våroppblomstringen i kystområdene i Norskehavet starter i april, men årlige variasjoner forekommer. Det vil også være geografiske variasjoner for oppstart av blomstringen.

Tidspunktet for høyest biomasse av planteplankton er vanligvis mai.

Dyreplanktonbiomassen i Norskehavet varierer sterkt i løpet av året. Biomassen er generelt lav om vinteren og øker til et maksimum i april-mai. Hoppekrepsen Calanus finmarchicus (raudåte) er den dominerende arten.

På grunn av bred og varierende distribusjon, samt kort generasjonstid og hurtig immigrasjon fra uberørte områder er plankton ge nerelt sett ikke regnet å være sårbar for oljeforurensning.

7.3 Fiskeegg og -larver

Arter som er tilknyttet geografisk avgrensede lokaliteter gjennom hele eller deler av livssyklus er sårbare i forhold til petroleumsvirksomhet. I analyseområdet er dette tilfelle for nordøstarktisk torsk og vårgytende sild. Gy teproduktene fra disse er en viktig del av føden for andre arter.

Sild, nordøstarktisk torsk og sei gyter på Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken.

Torsk, sild, sei og hyse gyter utenfor Lofoten og Vesterålen.

I perioden januar til august vil det være eg g fra disse artene i området, med hovedvekt på tidsrommet januar til april.

7.4 Sjøfugl

Norskehavet er et viktig område for noen av de største sjøfuglene i nordøst Atlanteren. I hekketiden er 1.6 millioner sjøfugl knyttet til havområdet. I tillegg er området viktig næringsområde for bestander som hekker lenger nord og øst i Barentshavet. Det sentrale Norskehavet er også viktig som overvintringsområde for pelagiske arter, mens kysten huser betydelige mengder overvintrende kystbundne arter i vintermånedene.

Sjøfugl er generelt veldig sårbare for oljeutslipp. Fuglenes fjærdrakt mister sin isolerende effekt når den blir tilgriset, og ved større utslipp har sjøfugl høy dødelighet.

En rekke av artene som har tilhørighet til analyseområdet er oppført på den norske rødlisten.

Figur 7-2 viser de mest betydningsfulle koloniene langs kysten, med buffersoner rundt.

(20)

Figur 7-2 Oversikt over selbestander og sjøfuglkolonier i analyseområdet.

7.5 Sjøpattedyr og oter

En rekke hvalarter finnes i an alyseområdet, men hval er på populasjonsnivå ikke sårbare for oljesøl, kjemikaliesøl el ler operasjonelle utslipp.

Sel er sårbare i forhold til inhalering og fo rdøying av olje. På populasjonsnivå er sel sårbare i kaste-, parrings- og hårfellingsperioder da selene samles i tette konsentrasjoner.

Havert i området fra Froan til Lofoten har kaste- og parringspe riode fra midten av september til slutten av oktober. Nyfødte havertunger kan være sårbare for oljesøl, da de fødes med fosterpels. Haverten feller pelsen i februar – april.

Steinkobbe har kaste- og parringsperiode i juni- juli. Steinkobben har hårfellings- og parringsperiode etter ungene er avvend t i perioden i august- september.

Både steinkobbe og havert har en rekke ka ste- og hårfellingsplasser langs kysten av analyseområdet. Figur 7-2 viser utbredelsen.

Oterbestandene i Midt-Norge er store, og i kyststrøkene fra Sør-Trøndelag og nordover antas oteren å ha en sammenhengende utbredelse. Oter mangler et isolerende spekklag

Tvillingen sør

(21)

og er sårbare for nedkjøling og død ved ti lgrising av olje. I analyseområdet med høy tetthet vil utslipp av mindre omfang sannsynligvis ikke få langvarige, direkte innvirkninger på bestanden da reetablering fra nærliggende områder kan forventes.

Datagrunnlaget for oterbestanden i analyseområdet er ikke tilstrekkelig til å kunne gjøre statistiske modelleringer for å finne mulig best andstap på grunn av oljeutslipp, og oter er derfor ikke videre omtalt i miljørisikoanalysen med hensyn på potensielle skader og miljørisiko.

7.6 Strandhabitater

Strandhabitatet ved NOFO eksempelområder (vist i figur 1-2) består hovedsakelig av svaberg med noe sand-, grus- og steinstran d. På Lofotodden og Andøya er det også klipper.

For strandlinjehabitater er type substrat og eksponeringsgrad viktig i forhold til akkumulering av strandet ol je. Lite eksponerte områder med lav selvrenseevne er mer sårbare enn eksponerte områder med substrater med høy selvrenseevne.

7.7 Fiskeri og akvakultur

Fiske etter sild, sei, torsk, hyse og kolmule har vært det viktigste fisket i Norskehavet de siste årene. Fisket etter norsk vårgytende sild foregår i tiden februar til midten av april fra Vestfjorden og sørover til Møre. Torskefiske i området fra Storegga/Møre til Haltenbanken foregår i perioden mars – april. Det drives også med bunntrål etter uer, vassild, og også noe sei, torsk og hyse.

Det er viktige fiskeområder ved Røstbanken og Trænabanken. Fiske her foregår gjennom hele året, men høyest aktivitet i 1. kvartal. Spesielt på Røst er det høy aktivitet om vinteren under skreifisket.

Havbruk er en viktig industri og Fiskeridirektoratets statistikk for 2010 viser at

havbruksnæringen er størst i Nordland, med totalt 341 lokaliteter der omtrent halvparten er oppdrettsanlegg for laks og ørret.

8 Grunnlagsundersøkelsen

Tvillingen Sør ligger i et område der det er en rekke kjente korall- og svampforekomster, og det er derf or gjennomført en grunnlagsundersøkelse. Metodikk og oppsummering av resultatenen er samled her. For en mer detaljert beskrivelse henvises det til PL510-M ONAS-D-0110 Drilling Hazard Site Survey, PL510 Tvillingen South, NCS 6406/6-4 Environmental Habitat Assessment ( Fugro 2013).

8.1 Metodikk

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 11. april til 17. mai 2013. Et område på 7.0 km x 4.9 km ble undersøkt.

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge tilstedeværelse av verdifulle marine ressurser med spesiell fokus på norske rødlis tearter og sårbare eller truede habitater på OSPARS lister. Se Tabell 8-1 for en oversikt.

(22)

Art/Habitat Regelverk Beskrivelse Status

Lophelia pertusa

Aktivitetsforskriften Korallrev Spesielt sårbar

miljøressurs OSPARs liste over truede og/eller

nedad gående arter og habitater

Lophelia pertusa rev, korallsko g

Truet og/eller nedad gående

Norsk rødliste Lophelia pertusa Nær truet

Paragorgia arborea

OSPARs liste over truede og/eller

nedadgående arter og habitater Korallskog Truet og/eller nedadgående

Norsk rødliste Paragorgia arborea Nær truet

Dypvannssvamp OSPARs liste over truede og/eller nedadgående arter og habitater

“Deep-sea Sponge Aggregations”

Truet og/eller nedadgående

Tabell 8-1 Verdifulle marine ressurser som er særskilt kartlagt i grunnlagsundersøkelsen.

Sidesøkende sonar og batymetridata ble benytte t for å få en indikasjon på områder som kan ha korallforekomster. Det videre arbeid et med kartlegging av korallforekomster ble konsentrert innenfor en radius på 2 km (a ntatt ankringsradius) rundt borelokasjonen.

For å bekrefte tilstedeværelse av koraller i dette området ble 27 lokasjoner valgt ut for kjøring av transekter på havbunnen med video- og stillbildekamera. 20 trensekter, hver på 100 meter eller mer, ble kjørt mens resten måtte avlyses på grunn av dårlig vær. De 20 transektene dekket i alt 22 områder hvor sonar- og batymetridata indikerte korallforekomster.

Data viser at havbunnen i dette området har stort innslag av plogmerker fra isbreer.

Sedimentene i rennene og i området mellom plogmerkene består av myk, sandholdig slam med noe innslag av grus og større steiner. Erfaringsmessig går det forholdsvis sterke strømmer langs plogmerkekanter, og veksten av koraller antas å være størst der strømningsforholdene er sterkest. For å sikre god dekning av områder med potensielle korallforekomster, ble videotransektene lagt langs de lengste aksene med plogmerkekanter.

8.2 Kartleggingskriterier for Lophelia pertusa

Kaldtvannskorallen Lophelia pertusa finnes i den delen av Norskehavet hvor brønnen planlegges boret. Denne korallen er den viktigste revbyggende korallen i området, og danner et godt habitat for annen epifauna, så som hornkorall og svamp, og en rekke andre fastsittende dyr. L. pertusa ble derfor gitt spesiell fokus under kartleggingen.

For å kartlegge forekomster av Lophelia ble følgende definisjoner på kvalitet på forekomstene benyttet:

Lophelia – Bruddstykker ( Rubble): mindre bruddstykker av død korall Lophelia – Død ( Dead): Større fragmenter av død korall

Lophelia – Dårlig (Poor): som ’Lophelia – Død’ , men med små, spredte kolonier av levende korall

Lophelia – Bra ( Fair): Levende korall med eksemplarer av revstrukturer Lophelia – God (Good): kolonier av levende korallrev på inntil 2 m i diameter Lophelia – Ypperlig (Excellent): større område med levende korallrev

I klassifiseringen av områdene som kora llhabitat ble kvaliteten på de levende Lophelia - forekomstene benyttet sammen med registrert areal og tetthet. Dette er vist i tabell 8-2.

Klassifiseringen er gjort ihht DN V-veiledningen ’Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals’ (D NV 2013).

(23)

Totalt område med levende korall (m²) Tetthet

(% av levende kolonier per m²)

Dårli g Ganske bra Bra Utmerket

Dårli g Dårlig Dårlig Ganske bra Bra

Ganske bra Dårlig Ganske bra Bra Utmerket

Bra Ganske bra Bra Utmerket Utmerket

Utmerket Bra Utmerket Utmerket Utmerket

Tabell 8-2 Klassifisering av korallhabitater.

8.3 Kartleggingskriterier for korallskog

Korallskog omfatter ansamlinger av enkeltfo rekomster eller kolonier av en eller flere arter koraller. Disse kan kan opptre på både mykt og hardt substrat. Biodiversiteten er ofte høy, men revdannende koraller så som Lophelia opptrer kun i spredte forekomster.

Kriteriene som er benyttet for vurdering av kval iteten på korallskog er vist i Tabell 8-3.

Kvalitet Korallforekomster per 25 m²

Dårlig <5

Ganske bra 5 - 10

Bra 10 - 15

Utmerket >15

Tabell 8-3 Kriterier for kvalitet på forekomster av korallskog.

8.4 Kartleggingskriterier for svampforekomster

Habitatet ”Deep-sea sponge aggregations” på OSPARs liste opptrer på blandet sediment og harde overflater i område r med plogmerker fra isbreer. Det er kjent at svamp har liknende fysisk miljø som L. pertusa, og at de ofte finnes sammen. Tilstedeværelsen av svamp ble derfor også undersøkt i denne kartleggingen. Definisjonen som er benyttet for bevaringsviktighet på forekomster av svamp er satt opp i tabell 8-4.

Bevaringsviktighet Svamptetthet [%]

Ingen 0

Lav >0 - 5

Middels >5 - 10

Høy >10 - 20

Veldig høy >20

Tabell 8-4 Kriterier for bevaringsvik tighet for forekomster av svamp.

(24)

8.5 Resultater fra undersøkelsen

Resultatene fra kartlegging av havbunnen med sidesøkende sonar er vist i figur 8-1.

Mørke grå tegninger viser plogmerkene som går gjennom området. De 20 video- og stillbildetransektene som ble kjørt og resultaten e fra kartlegging med video er også vist.

Figur 8-1 Kart med signatur fra sidesøkende sonar. Mørke grå tegninger viser plogmerkene som går gjennom området.

(25)

Resultatene kan oppsummeres på følgende måte:

Signatur fra kjøring med sidesøkende sonar gir indikasjon på at det befinner seg Lophelia pertusa i ulike kvaliteter gjennom hele området.

Nærmeste indikerte korallforekomst befinner seg ca 100 m øst for borelokasjonen, den neste ca 300 m nordøst. Disse forekomstene er ikke bekreftet med video.

Det ble bekreftet i alt 19 lokasjoner med L. pertusa , 10 av disse inneholdt levende korall. Nærmeste bekreftede forekomst av levende korall ligger ca 400 m øst- sørøst for borelokasjonen. Denne foreko msten er klassifisert som ’Utmerket korallskog’.

Innenfor en radius på 500 m rundt borelokasjonen ble det kun avdekket L.

pertusa -habitater klassifisert som ’Ganske bra’ (Fair) eller ’Dårlig’(Poor).

Nærmeste observerte L. pertusa -habitat klassifisert som ’Excellent’ (Utmerket) ligger ca 1200 m nordøst for lokasjonen (Transekt 6). Det neste ligger ca 1400 m sørvest for lokasjonen (Transekt 9, se figur 8-2).

I tillegg ble hornkorallen Paragorgia arborea funnet flere steder, gjerne sammen med L. pertusa og ellers i områder identifisert som korallskog. Tre områder med korallskog er definert å være utmerkede eksempler på et OSPAR korallskog- habitat. En av disse er innenfor 500 m radius rundt lokasjonen, ref kulepunkt 4 over.

Noen eksempler på OSPAR-habitatet ‘Deep- sea sponge aggregation’ ble observer på spredte steder gjennom området. Svampsamfunn med høye tettheter av Geodia-arter ble ikke observert, og svamphabitatene er vurdert å være av lav kvalitet.

I transekter innenfor 500 m rundt bore lokasjonen er kun svampforekomster definert som ’Lav bevaringsviktighet’ og ’Middels bevaringsviktighet’ registrert (Transekt 7, se figur 8-3).

(26)

Figur 8-2 Resultatet etter kjøring av video i Tran sekt 9. Observasjoner av L. pertusa. Bilde 28 viser forekomster definert som Bruddstykker (Ruble), Bilde 24 forekomster definert som Død (Dead), Bilde 19 forekomster definert som Dårlig (Poor) og Bilde 36 forekomster definert som Bra (Good).

Figur 8-3 Resultatet etter kjøring av video i Transekt 7. Observasjoner av svamp. Bilde 4 og Bilde 13 viser området definert som ’Lav bevaringsviktighet’ (<0-5% svamptetthet), og Bilde 18 og Bilde 19 viser området som er defi nert som ’Middels bevaringsviktighet’ (<5- 10% svamptetthet).

(27)

8.6 Akseptkriterier for miljørisiko

MONAS har som mål å gjennomføre en miljøm essig forsvarlig oper asjon og minimere effekten av operasjoner på miljøet. Som følge av grunnlagsundersøkelser og funn av koraller ble opprinnelig borelokasjon flyttet til nåværende. Dette for å minimere effekten på koraller.

MONAS har etablert akseptkriterier for aktivi teten i forhold til selskapets overordnende retningslinjer og kriterer for risikostyring. Dette kommer vi nærmere inn på i kapittel kapittel 10 Miljørisikoanalyse.

9 Tiltak for å redusere påvirkningen på koraller og svamp

Forekomster av koraller i området er vurdert som en vesentlig utfordring ved planlegging av denne brønnen. Ulike alternativer for håndte ring og utslipp av ka ks under boringen er vurdert for å redusere risikoen for at korallforekomstene skal bli berørt.

Grunnlagsundersøkelsen avdekket ingen svamphab itater som som tilfredsstiller kriteriene for ”Deep sea sponge aggregations” på OSPAR lister (OSPAR 2008-6) De observerte svampforekomstene er av samme kvalitet som de som tidligere er funnet på Haltenbanken, og det er antatt lite sannsynlig at området rundt borelokasjonen har store forekomster av Geodia sp.

9.1 Håndtering og utslipp av kaks

Borekaks fra pilothull, hulseksjonene 42” og 26” slippes ut på sjøbunnen. Borekaks fra hullseksjon 20” slippes ut fra riggen.

De øvrige seksjonene bores med oljeba sert borevæske og fraktes til land.

9.1.1 Begrunnelse for valgt løsning

I en samlet vurdering har MONAS konkludert at valgt løsning er det beste alternativet for for å ivareta miljøet på havb unnen. Resultatene fra spredningsberegningene for utslipp av borekaks for valgt løsning er presentert i Figur 9-1. Underlaget for argumentasjonen er nærmere gjort rede for i PL510-M ONAS- D-0100 Possible impacts on corals from sedimentation of cuttings during drilling of the exploration well Tvillingen Sør in PL510 (Proactima, 2013), som er presentert her.

Sjøbunnen rundt installasjoner på norsk sokkel er godt undersøkt. Overvåkingen av kjemiske forhold og biodiversitet i sedime ntene har vist at områdene som dekkes av vannbasert borekaks er begrenset. Under norm ale forhold vil disse områdene restitueres etter få år.

Imidlertid er kunnskapen om sårbarhet til ko raller og svamp begrenset. Selv om noen undersøkelser har vist at noen arter av koraller kan tåle opptil 6 mm tildekking av kaks, er det ikke fastsatt noen terskelverdi for verken koraller eller svamp (Forskningsrådet, 2012).

Fra turbiditetsmålinger og visuell overvåking vet vi at det er stor variasjon i mengde partikler i vannmassene nær sjøbunnen, for eksempel fra fisk som virvler opp sediment.

I tillegg er både koraller og svamp kjent for å være i stand til å tilpasse seg slike partikkelstrømmer for å overleve.

(28)

På denne bakgrunn er det derfor lagt stor vekt på at et så lite område som mulig skal bli berørt av kaksutslipp.

Et av alternativene som ble vurdert er bruk av Riserless Mud Recovery (RM R). Det er kjørt spredningsberegninger for utslippet av kaks ved 7 alternative løsninger ( DHI 2013).

Resulatene fra disse beregningene er framstilt i rapporten PL510-M ONAS-S-0100 Possible impact on corals from sedimentation of cutt ings during drilling of the exploration well Tvillingen Sør in PL510 ( Proactima, 201 3). Rapporten følger vedlagt søknaden.

Rapporten inneholder argumentasjon for hva som er den beste løsningen for håndtering av kaks, hvor også andre miljøpåvirkninge r som energiforbruk med utslipp til luft, personellrisiko og kostnader ved bruk av RMR og transport til land er tatt med.

I vurderingen for valgt løsning er i tillegg følgende publikasjoner lagt til grunn:

Erfaringer med håndtering av borekaks i Barentshavet ( Klif, 2010)

Kostnader og nytte for miljø og samfunn ve d å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsertvann, nullutslipp av bo rekaks og borevæske og inkludere

radioaktivitet I nullutslippsmålet (S tatens strålevern/OD/SFT, 2008)

Langtidseffekter av utslipp til sjø fra pe troleumsvirksomheten. Resultater fra 10 års forskning (Forskningsrådet, 2012)

(29)

Alternativ 6

7 3 2011 11 4 2011

5 3 2012 9 4 2012

Figur 9-1 Spredningsberegningene for valgt løsning for utslipp av kaks. Hvit stjerne angir borelokasjonen, rød sirkel angir 500 m avstand fra lokasjonen. Utslipp av kaks på sjøbunnen fra pilothull, hullseksjonene 42” og 26”, og utslipp av kaks på overflaten fra hullseksjon 20”. Resulatet av utslippsimuleringer med strømdata fra 07.03.2011 (øverst til venstre), 11.04.2011 (øverst til høyre), 05.03.2012 (nederst til venstre) og 09.04.2012 (nederst til høyre).

(30)

Forventet resultat på havbunnen ved valgt løsning vil være:

Iht spredningsanalysene vil et begrense t område rundt bore lokasjonen få en sedimentering høyere enn 6 mm, og et begrenset antall potensielle/bekreftede korallforekomster i dette området (total 6 stk) vil få denne sedimenteringen.

Ingen observerte Lophelia pertusa -habitater av god kvalitet antas å bli berørt.

Ifølge spredningsberegningene vil sedimentering av kaks være 3 mm eller lavere på registrerte korallskoghabitater, og ingen av disse habitatene antas å bli nevneverdig berørt.

9.2 Ankerhåndtering

Figur 9-2 og tabell 9-1 viser et sammendrag av PL510-M ONAS-S-0103 Best fit anchor analysis at Tvillingen Sør (D NV, 2013), som har til hensikt å redusere konflikt med verifiserte og potensielle koraller.

Detaljerte resultater for hver ankerlinje er presentert i hovedrapporten fra DNV.

Plasseringene av ankerlinje 1, 7 og 8 er enda ikke tilpasset de oprasjonelle begrensningene. Videre arbeid med dett e vil være en del av den fortsatte planleggingsprosessen og vil være et samarbeid mellom rigkontraktør og Viking Sea Tech.

MONAS skal, ved hjelp av Global Maritime, ve rifisere det endelige ankersystemet. Det tilstrebes å tilpasse ankerlinjer uten risiko fo r å skade koraller For i størst mulig grad å kunne beskytte korallstrukturer på bunnen arbeides det med en plan for mulig forhåndsutlegging av alle anker med bunnlinjer assistert av ROV.

Figur 9-2 Resultater fra “best fit anchor analysis” vedt Tvillingen Sør.

(31)

Først planlagt plassering av ankerlinjer “Best fit” plassering av ankerlinjer Linje

nr.

Headin g

Areal (m ²) av korallstrukturer i ulike risikokate g orier Sanns y nli g Hø y Moderat Lav

1 249 0 0 10 249

2 289 56 163 291 407

3 334 85 151 212 232

4 22.5 0 0 0 0

5 65 0 0 0 0

6 117 0 0 0 35

7 158 10 94 237 503

8 201 360 454 554 768

Linje nr.

Headin g

Areal (m²) av korallstrukturer i ulike risikokate g orier Sanns y nli g Hø y Moderat Lav

1. 238.5 0 0 0 26

1alt. 249.5 0 0 1 110

2. 288 0 0 12 158

3. 335.5 0 0 0 0

4. 22.5 0 0 0 0

5. 65 0 0 0 0

6. 116 0 0 0 0

7. 163 0 0 0 59

8. 196 0 0 28 177

Risikokategorier: <15m: sannsynlig, 15-20: høy, 20-25: moderat, 25-30m: lav.

Tabell 9-1 “Best fit” ankerlinjer for Tvillin gen Sør. risikokategorier: Sannsynlig, Høy, moderat, Lav og ingen risiko.

9.3 Miljøovervåking

MONAS har sammen med DN V etablert et overvåkingsprogram for å dokumentere boreutslipp og andre potensielt skadelig e hendelser knyttet til boreoperasjonen.

Overvåkingsprogr ammet omfatter:

• Visuell vurdering av ikke-inspiserte koraller som ligger i nærheten av boreplassering;

• Visuelt overvåke effekter på koraller fra boreoperasjonen;

• Visuell bedømmelse av dispergering av borekaks på havbunnen etter boring;

• Markere spredning av boreavfall i området ved hjelp av barium

• Nåværende hastighet og retning under hele boreoperasjonen;

• Turbiditetsmålinger under hele boreoperasjonen.

Programmet er basert på data fra befaring i PL510-M ONAS-D-0110 Drilling Hazard Site Survey og PL510-MON AS-D-0100 Possible impact on corals, og er utformet i samsvar med NS 9435: 2009 (N S 2009) og tidligere prog rammer for lignende leteboreoperasjoner.

Ytterligere detaljer om den foreslåtte ov ervåkingsprogrammet finnes i dokumentet PL510-M ONAS-S-0112 Environmental monitori ng of the exploration well 6406/6-4 in PL510 (DN V, 2013).

10 Miljørisikoanalyse

10.1 Etablering og bruk av akseptkriterier

MONAS akseptkriterier (N O-H SE-PRO-0002 Risk Management) er etablert på basis av eksemplet beskrevet i MIRA-metoden (OLF/N OFO, 2007). Akseptkriteriene ligger på samme nivå som generelt i industrien.

MONAS akseptkriterium for liten skade er < 9,5 x 10^-4. Dette betyr at en skade per 9500 operasjoner med ”lite” omfang (som har teoretisk restitusjonstid på mindre enn 1/2 år) aksepteres.

(32)

Konsekvenskategori Varighet(Restitusjonstid) Akseptkriterium (Akseptabel frekvens)

Antall brønner per hendelse

Liten skade 1 mnd – 0,5 år < 9,5 x 10^-4 1050

Moderat skade 0,5-2 år < 2.4 x 10^-4 4200

Betydelig skade 2-10 år < 4,8 x 10^-5 21 000

Alvorlig skade >10 år < 2.4 x 10^-5 42 000

Tabell 10-1 MONAS’ akseptkriterier for leteboringer.

Akseptkriterier for miljøskade er utrykt i bl .a. restitusjonstid for habitater / bestander.

Når estimert skadeomfang skal sammenligne s med MONAS’ akseptkriterier, blir de miljøparametrene (biologisk e parametre) hvor vurderin gen av skade kan måles i restitusjonstid benyttet. Restitusjonstiden angir antall år inntil habita tet/ bestanden er på det nivået som ville ha eksistert dersom oljeutslippet ikke hadde inntruffet.

10.2 Utslippsegenskaper

Karakteriseringen av Lavranskondensatet ble gjort i 1997 ( SIN TEF 1997). Data fra PL510-M ONAS-D-0101 Blowout and Kill Simula tions Well 6406/6-4, Tvillingen S (add Wellflow 2013 b) for Tvillingen Sør og egensk aper for Lavrans kondensatet ble brukt i oljedriftsimuleringen.

PL510 er forventet å være et kondensatprosp ekt. Kondensat i reservoarene er antatt å likne Lavranskondensat, og dette er valgt som referanseolje for oljedriftsberegninger og beredskapsanalysene.

Forvitringsegenskaper for Lavranskondensat:

• Kondensatene vil ikke ta opp vann og danne emulsjon.

• Høy grad av fordampning og naturlig nedblan ding gjør at oljen ha r en relativt kort levetid på sjøen, selv ved lave vindstyrker.

• Effektivitet av mekanisk oppsamling er forventet å være lav

• Viskositeten (2 cP) vil forbli lav og kondensatet spres raskt på overflaten.

• Grunnet kondensatetes korte levetid på sjøen vil dispergering ikke være tilrådelig i de fleste tilfeller.

10.3 Dimensjonerende hendelse

Den dimensjonerende hendelsen er oljeutblåsning gjennom reservoaret Jura.

Sannsynlighet for en slik utblåsning er basert på data fra tilsvarende hendelser i Nordsjøen (britisk, nederlandsk og norsk sektor), Mexicogulfen (USA), og Canada (østlige kontinentalsokkel), og omfatter utblåsninger i perioden 1.1.88 - 31.12.12. Maksimal varighet for en utblåsning er antatt å være 54 døgn.

For oljedriftsimuleringer, miljørisikoanalys en og beredskapsanalysen er det brukt følgende oppsett:

Vektet utslipp for en utblåsning til overflaten: 2530 Sm3/d (vektet varighet = 6 døgn)

Vektet utslipp for utblåsning til havbunn: 2530 Sm3/d (vektet varighet = 20 døgn)

(33)

De vektede utblåsningsratene er validert som sannsynlige volum, og er lagt til grunn som dimensjonerende rate for beregning av systemkrav i beredskapsanalysen.

10.4 Bestandsinndeling og utvalg av naturressurser (dokumentasjon og begrunnelse av valg)

Verdifulle økosystemkomponenter er ressur ser med høy forvaltningsverdi som kan bli negativt påvirket av den planlagte boreoperasjonen. VØK-artene velges ut basert på relativ og absolutt tallrikhet i analyseomr ådet, parrings-, gyte -, og hekkeområder, overvintringsområder og næringssøksområder, samt artenes rødlistestatus, restitusjonspotensial, populasjonstrend og sannsynlighet for å bli påvirket. Nye data for naturressurser er benyttet som inngangsdata ( SEAPOP, MRDB, Naturbase, Arctic web, Miljøstatus Norge, NIN A og Fiskeridirektoratet).

Det er beregnet miljørisiko for sjøfugl på åpent hav og i kystområder, sjøpattedyr og strandhabitat.

Populasjonstap for de ulike artene er kalkuler t som prosentvis tap av totalt bestandstall for Norskehavet og Barentshavet, da influensområdet strekker seg en del inn i Barentshavet.

10.5 Drift og spredning av olje

Oljedriftssimuleringer er gjennomført, PL510-M ONAS-S-0093 Environmental risk and emergency preparedness analysis. Exploration well 6406/6-4 Tvilling Sør in the Norwegian Sea, (Proactima, 2013) ved hjelp av programvaren MIKE3 HD fra DHI.

Parametre

Geografiske koordinater, Tvillingen sør WGS84: 64° 38’ 29,79’’ N, 6° 46’ 14,08’’ E WGS84: 64,641°N, 6,770°E

ED50/UTM34: 7 170 565 m N, 393 473 m E

Brønnens navn Tvillingen sør

Lisens nummer PL510

Vanndybde (m MSL) 260 m MSL

Avstand til land (km) 141 km til Frøya i Sør-Trøndelag

Sannsynlig fordeling overflate/sjøbunn 18% / 82%

Vektet utblåsningsrate - overflate 2530 Sm3 / 6 døgn

Vektet utblåsningsrate - sjøbunn 2530Sm3 / 20 døgn

Lengste varighet (tid for å bore avlastningsbrønn, dager) 54 dager

Utblåsningsfrekvens 1,26x10 ^-4

Tabell 10-2: Inngangsdata for Tvillingen sør

Oljedriftssimuleringene består av 50 separate simuleringer som til sammen representerer distribusjonen av rater, varigheter og utslippspunkt (topside og subsea) av tre ulike sesonger (vinter, sommer og høst). For ytterligere opplysninger om oljedriftsimuleringene vises det til miljørisikovurdering og beredskapsanalysen utført av Proactima 2013.

(34)

10.6 Det ma å bli tr u Figur 10 simule r

F o v f

Masseba s ssebasert e uffet av m e 0 -1 viser sa ringer. Resu

Fig ur 10-1 M overflate og vinter etter 5 far geskalae n

s ert influ e e influenso m er enn 0,01

annsynligh ultatene er

Massebasert e sj øbunnsut s 54 da g ers u n er gitt til h

Søk bo

Mae r e nsområd e m råde er de

tonn olje p eten for en vist for he

e influenso m slipp for per i tblåsin g ute n øyre for fi gu

k nad om vi oring av let e

r sk Oil Nor w e

et område t per km². n gitt oljem

le året sam

m råder (far ge iodene høst , n tiltak. For k u rteksten.

PL5 rksomhet e ebrønn 64 0

w ay AS t som har m

engde i en m let.

et område) f , sommer og k larin g på

10-MONA S etter forur e 06/6-4 Tvill

m er en 5 %

10x10 km

f or g

S-S-0089 R ensningslo v ingen Sør i

Page 3

% sannsynli

m rute gjen n ev. 1.0 ven ved i PL510

34 of 52 ghet for

nom alle

(35)

10.7 Det ko n konsen t case”) oljefor u

F o u s m

10.8 Det va r

95% p

Akuttfo IUAom r kysten strand e Av NO strandi n 10.9 M En hel å and em Norwe g effektn ø grunnl a MONAS 2013b) Tre ses april, m

Konsentr nsentrasjo n

t rasjon av høyere en n urensning i

Fig ur 10-2 K og sj øbunns utblåsin g ut e som på et ti d m er en 100

Strandin g r lav sann s persentilen

rurensning råde Helg e

er det Ve ede mengd e FO ekse m ngsmende r M iljørisiko a

årlig miljøri m ergency p gian Sea (

økler, ska d ag for arbe S-D-0101 B

, og oljedri onger er vu m ai, juni og

asjonsba s nsbaserte i oppløst olj n 100 µg/l

vannmass e

Konsentras jo utslipp for p en tiltak. De dspunkt i sim

µg/l. Forkla r

g

synlighet fo av kort e områden eland som ega som h er i IUAom r m pelområd e r med total t a nalysen

sikoanalys e preparedn e ( Proactima, denøkler og

idet er de t Blowout an d

ftberegnin g urdert; vin t juli og hø s

Søk bo

Mae r sert influe

nfluensom r e i vannsø

(ppb). Olj ene under o

onsbaserte in periodene hø et konsentra s

m ulerin gene r in g på far ge

or strandi n este drivti

e (IUAom første st r har kortes t r åder ligge er er det

t 252 tonn.

e er gjenn o ess analysi s 2013). D g prinsippe r t benyttet r d Kill Sim u ger gjenno m

t er: nove m st: august,

k nad om vi oring av let e

r sk Oil Nor w nsområd e rådet best å

ylen (øvre j edriftsimu overflaten.

nfluensområ d øst, sommer

sj onsbasert e har en kon s eskalaen er g

ng og lang e der til de rådene) li r andingsst e t e drivtid r mellom 2

Moskenne

omført i PL s. Explora t Det er utf ø r i Norsk O r ate- og va ulations We m ført av DH m ber, dese m

septembe r

PL5 rksomhet e ebrønn 64 0

w ay AS e : Hydrok a

år av alle 1 vannlag, 0 leringene r

der (far get o og vinter et e influenso m sentras j on a g itt til høyr e

e strandin g e ulike I n

gger mell o ed. Av NO

med 14,3 ,4 og 944 t s øy og

L510-MON A t ion well 6 ørt en ska Olje og Gass

arighetsbe r ell 6406/6- 4

HI (2013B ) m ber, janu a r og oktobe

10-MONA S etter forur e 06/6-4 Tvill a rboner i v

10x10 km 0-10 m, re r esulterte i

område) for t ter 54 da ger m råde er det

av oppløst ol j e for fi g urte k

gstider lan g nterkomm u om 11 og OFO ekse m

døgn. 95 t onn fordel

Flakstadø y

AS-S-0093 E 6406/6-4 T

debasert a s-veileder regninger u

4, Tvilling e ) .

ar, februar r.

S-S-0089 R ensningslo v ingen Sør i

Page 3 v annkolo n

kartruter s presentere

små area

overflate r s

området j e på ksten.

gs hele ky unalt Utv a g 28 døg m pelområd e

% persen t t på hele o y som ha r

Environme n Tvilling Sør

analyse ba (2007-093 4 utarbeidet i

en S ( add

og mars, s ev. 1.0 ven ved i PL510

35 of 52 n nen

som har r ”worst ler med

ystlinjen.

alg mot n, med er langs t ilen for området.

r størst

ntal risk r in the asert på 4). Som

PL510- wellflow

sommer.

(36)

10.9.1 Beregnet miljørisiko

Miljørisikoen ved et akutt oljeutslipp er en funksjon av varigheten av skaden ved et utslipp (restitusjonstid) og sannsynligheten fo r at hendelsen skal inntreffe. Miljørisikoen framkommer ved at frekvensen av utslippet og den beregnede sannsynlighetsfordelingen mellom konsekvenskategoriene for restitusjonstider sammenlignes med MONAS’

akseptkriterier.

For pelagisk sjøfugl har lunde, alke, og alkekonge høyest bere gnet miljørisiko.

Miljørisikoen ligger på mellom 1 og 2,5 % av MONAS’ akseptkrit erier for liten skade gjennom året. For resterende skadekategorier er risikoen betydelig mindre.

For kystbundet sjøfugl har islom, gråstrupedykker og bergand høyest beregnet miljørisiko i sommerperioden, mens storskarv, toppskarv og tyvjo har høyest beregnet miljørisiko i høstperioden. Miljørisikoen ligger på mellom 1 og 3 % av MONAS' akseptkriterier for liten skade for disse arte ne i de nevnte periodene. For resterende skadekategorier er risi koen betydelig mindre.

For selartene havert og steinkobbe ligger miljørisikoen på ca 2% av MONAS’

akseptkriterie for mindre skade. For resterende skadekategorier er risikoen betydelig mindre.

For kystlinjen er miljørisikoen beregnet til ca 10% av MONAS’ akseptkriterier for de minst sårbare strandhabitatene og i underkant av 2% av MONAS’ akseptkriterier for de middels sårbare strandhabitatene for liten skade. For resterende skadekategorier er risikoen betydelig mindre.

Den beregnede risikoen for selartene og strandhabitat er lik for alle sesonger da risikoberegningene er gjort på helårs oljedr iftsstatistikk og fordel ingen av ressurser er den samme over hele året.

Figur 10-3 og 10-4 viser andel av akseptkriter iene for analyserte arte r i alle sesonger og med alle skadeklasser.

(37)

Figur 10-3 Miljørisiko for sjøfugl på åpent hav, prosentandel av MONAS’ akseptkriterier.

Liten skade: blå, moderat skade: rød.

0,00%

0,50%

1,00%

1,50%

2,00%

2,50%

Miljørisiko, andel av MONASakseptkriterier: sommer,åpent hav

0,00%

0,50%

1,00%

1,50%

2,00%

2,50%

Miljørisiko, andel av MONASakseptkriterier: høst,åpent hav

0,00%

0,50%

1,00%

1,50%

2,00%

2,50% Miljørisiko, andel av MONASakseptkriterier : vinter, åpent hav