1
Kommunebilde Snåsa
14. november 2013
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 4
2. Økonomi og økonomistyring ... 6
3. Plan og areal ... 7
4. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 7
5. Landbruk ... 8
6. Miljøvern ... 12
7. Sosial helse og barnevern ... 16
8. Oppvekst og utdanning ... 21
9. Vedlegg ... 25
3
Sammendrag
Samfunnssikkerhet og beredskap: Har vært tradisjonelt flink til å følge opp dette feltet.
Kommunen har ikke ennå gjennomført en helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse etter ny lov og forskrift. Har ikke spesielt høy natur- og virksomhetsbasert risiko.
Kommuneøkonomi: Kommunen har ved utgangen av 2012 et disposisjonsfond på nesten 19 millioner kroner. Det utgjør 9,3 prosent av driftsinntektene, og kommunen er dermed den kommunen i Nord-Trøndelag som har det høyeste disposisjonsfondet målt i andel av driftsinntektene.
Landbruk: Snåsa er en av de mest landbruksavhengige kommuner i Nord-Trøndelag målt i sysselsetting. Har en aktiv og god skogbruk. God utvikling innenfor melkeproduksjon. Har en gjennomført god satsing på seterdrift. Har et tradisjonelt godt miljø innenfor svinehold, som nå sliter på grunn av at det ikke gis investeringsstøtte.
Miljø: Kommunen bidrar til et godt samarbeid i nasjonalparkforvaltningen med positive og konstruktive bidrag om motorferdsel, byggesaker og bestillingsdialog. Stram dispensasjonspraksis for barmarkskjøring, som oppfattes som positivt av mange parter. God tilgang for allmenheten til jakt, fiske og friluftsliv. Ikke tilfredsstillende rapportering om kommunens forvaltning av naturreservatene. De senere år er Snåsa en av de kommunene som har hatt størst tap av sau til rovvilt, og særlig Roktdalen og Lurudalen skiller seg ut som områder med store tap.
Sosial helse og barnevern: Har et lavere fravær innenfor brukerrettet tjenesteyting enn gjennomsnittet. Har et stort frivillighetsmiljø, med tilbud for en rekke grupper. God og systematisk jobbing i barnevernstjenesten. Flere innbyggere mottar hjemmetjenester enn landsgjennomsnittet.
Oppvekst og utdanning: Snåsa har deltatt i Vurdering for Læring-satsinga, hvor alle de lokale skolene har deltatt. Har et godt resultat på Nasjonale Prøver, spesielt på lesing og regning. Har hatt noe negativ utvikling på elevundersøkelsen. Trenger litt hjelp og påminnelse for å huske frister for rapportering og søknader.
4
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Snåsa er en kommune i Nord-Trøndelag som er geografisk knyttet til Innherred. Snåsavatnet renner sørvestover gjennom Byaelva og Ogna, og renner ut i Trondheimsfjorden ved Steinkjer. Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er en stor del av kommunen, som kan titulere seg med merkevarenavnet Nasjonalparkkommune. I de senere åra har kommunen fått en pen tilvekst av industriarbeidsplasser. Omtrent halvparten av innbyggerne bor i kommunesenteret Snåsa, som ligger ved den nordøstre enden av Snåsavatnet, den sjette største innsjøen i Norge.
Fra 01.01.08 ble Snåsa kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, og er en tospråklig kommune. Snåsa blir beskrevet som et viktig senter og knutepunkt for den sørsamiske kulturen. Sameskole, sørsamisk barnehage, Saemien Sijte med reindriftsadministrasjon og Sametinget, sameradio, sørsamisk prest og etablering av Snåsa som tospråklig kommune bidrar til dette. Gjennom større fokus på det sørsamiske språket og utviklingstiltak vil kommunen bidra til å styrke både språk og kultur innenfor det samiske.
Gïelem nastedh ble etablert som språksenter januar 2012, og er organisert inn under Enhet for sørsamisk språk og kultur. Gïelem nastedh ble en fast virksomhet i Snåsa kommune fra 1.
januar 2011, etter å ha vært etablert som et treårig prosjekt fra 2008 da Snåsa kommune ble innlemmet i Sametingets forvaltningsområde for samisk språk. Enheten og Snåasen tjïelte skal fremme, vitalisere og synliggjøre sørsamisk språk og kultur i Snåsa, Nord-Trøndelag og hele det sørsamiske området.
Ledelse
Vigdis Hjulstad Belbo (SP) har vært er ordfører i kommunen siden 2003, og var varaordfører før dette. Truls Eggen er rådmann.
Interkommunalt samarbeid
Det interkommunale samarbeidet for Snåsa kommune går i to retninger – mot Indre Namdal i nord og Inn-Trøndelag kommunene i sør. Snåsa kommune har på enkeltområder utstrakt samarbeid i begge retninger. Samarbeidet mot nord er formalisert gjennom Indre Namdal regionråd og Fylkesdelplan arbeid for Indre Namdal, der regionrådet utgjør styringsgruppe.
Snåsa har også interkommunalt samarbeid og vertskommuneløsninger med kommunene i indre Namdal, samt fagnettverk.
5
Mot kommunene i sør er det etablert samarbeid blant annet med legevakt, Distriktsmedisinsk senter, Inn-Trøndelag brann- og redningsvesen, samt renovasjonstjenester.
Snåsa kommune opplever det som en kapasitetsmessig utfordring med såpass utstrakt samarbeid i «begge retninger». Kommunen ønsker å foreta et valg, og ønsker å leie inn ekstern bistand for å utarbeide et beslutningsgrunnlag. Fylkesmannen støtter et slikt prosjekt gjennom tildeling av skjønnsmidler.
Demografi
Befolkningsutviklingen har vært nedadgående de siste førti årene, hvor befolkningen i dag er på litt over 2200. Når man ser på framskrevet befolkningsutvikling, så ser man også at både mellom- og lavalternativet predikerer en nedgang.
Snåsa har en innvandrerbefolkning som utgjør 3,6 prosent, som er den fjerde laveste andelen i Nord-Trøndelag. Snåsa kommune har i 2013 vedtatt bosetting av flykninger og responderte positivt på anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av 10 flykninger i 2013.
6
2. Økonomi og økonomistyring
År Netto driftsresultat i
prosent av brutto driftsutgifter
2003 2,2
2004 -3,6
2005 -3,4
2006 4.1
2007 -1,1
2008 -0,6
2009 4,9
2010 5,1
2011 1,2
2012 7,4 -0,6 4,9 5,1 1,2 7,4
Snåsa kommunes netto driftsresultat har de siste årene variert, men i 3 av de 4 siste årene har regnskapsresultatet, målt i netto driftsresultat, vært høyt sammenlignet med mange andre kommuner i Nord-Trøndelag. Kommunen har ved utgangen av 2012 et disposisjonsfond på nesten 19 millioner kroner. Det utgjør 9,3 prosent av driftsinntektene, og kommunen er dermed den kommunen i Nord-Trøndelag som har det høyeste disposisjonsfondet målt i andel av driftsinntektene.
Store deler av disposisjonsfondet er planlagt brukt i økonomiplanperioden 2013-2016.
Snåsa kommune har ikke eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer.
Fylkesmannen opplever at innenfor økonomiområdet deltar kommunen sjelden på felles fagsamlinger i fylket arrangert av Fylkesmannen og KS. Fylkesmannen erfarer også noe manglende rutiner når det kommer til innsending av obligatoriske budsjett- og regnskapsdokumenter. Fylkesmannen har av den grunn noe mindre oversikt over kommunens økonomi enn man ideelt sett skulle ønske.
7
3. Plan og areal
Kommuneplanens arealdel for Snåsa er fra 2006. Samfunnsdelen er fra 2004.
Kommuneplanen er dermed utdatert og bør rulleres. Arbeidet med kommunal planstrategi for Snåsa er startet i oktober 2013. Den skulle ha vært vedtatt i 2012. Det er relativt få plansaker på høring den senere tid. Enkelte dispensasjonssøknader til behandling.
4. Samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunen har tradisjonelt vært bra til å følge opp arbeidet på dette området. Kommunen har ikke, i likhet med mange andre kommuner, fått på plass en helhetlig ROS etter ny lov og forskrift ennå. Det er lenge siden siste kriseøvelse i Snåsa. Beredskapstilsyn ble gjennomført 12.november 2013. Kommunen er ikke blant de mest utsatte når det gjelder naturbasert og virksomhetsbasert risiko.
8
5. Landbruk
Styrker
Aktivt skogbruk med aktive skogeiere og et framtidsrettet fokus i arbeid med vedlikehold av bruer og skogsbilveger.
God utvikling innenfor melkeproduksjon, mange har satset for framtida og Snåsa har kapret markedsandeler fra andre kommuner i Nord-Trøndelag. 8 melkeroboter i drift.
Svært aktiv satsing på seterdrift, som har gitt verdifulle bidrag i form av kulturformidling, landskapspleie og ny næringsutvikling.
Flere nyetableringer innenfor eggproduksjon og slaktekylling de senere år.
God satsing på økologisk produksjon, hvor hele 15 % av arealet drives økologisk.
Utfordringer
Snåsa har et godt miljø innenfor svinehold som det er viktig å støtte opp og utvikle videre i en situasjon hvor man opplever at markedet har gått tilbake og det ikke gis investeringsstøtte til å utvide produksjonen.
Fylkesmannen deltok i et åpent motivasjonsmøte våren 2013 med utgangspunkt i kommunens bekymring i forhold til å kunne opprettholde landbruket på dagens nivå i framtida. Hvordan følges dette opp fra kommunen?
Aktiviteten innenfor ungskogpleie bør økes i årene framover.
Areal og ressurser
Snåsa er en av de mest landbruksavhengige kommuner i Nord-Trøndelag målt i sysselsetting.
Snåsa kommune hadde i 2012 37.000 dekar dyrka jord i drift, fordelt på 142 aktive jordbruksforetak. Videre er det i kommunen 536 000 dekar skogareal. Over de siste 10 årene har det vært en betydelig nydyrking i kommunen.
Jordbruk og husdyrhold
85 % av det produktive jordbruksarealet benyttes til grôvforproduksjon og resterende 15 % til korn. Det er også noe potetproduksjon i Snåsa, men omfanget er betydelig redusert over de siste 10 år. Produksjon av korn har i samme periode økt med 34 % målt i antall dekar.
Økningen skyldes hovedsakelig tilbakegang i areal benyttet til grovfôr. Snåsa har et betydelig
9
økologisk drevet areal, og ligger i dag på målsettingen for Nord-Trøndelag på 15 % av dyrka areal omlagt til økologisk drift.
Melkeproduksjon er den klart viktigste produksjonen målt i sysselsetting og verdiskaping. I 2012 var det 58 aktive melkeprodusenter, med en gjennomsnittsbesetning på 23 kyr og er leveranse på 143 tonn. Antall melkebesetninger er redusert med 35 % de siste 10 år.
Besetningsstørrelsen og ytelsen øker, og samlet melkeleveranse har i samme periode økt fra 8,2 til 8,6 millioner liter. Snåsas relative andel av melkeproduksjonen i Nord-Trøndelag, er økt fra 5,0 % til 5,7 % de i løpet av siste 10-årsperiode. I dag er det 8 foretak i Snåsa som har etablert melkeproduksjon med melkerobot.
Snåsa har også et stort miljø innenfor svineproduksjon, med 19 slaktegris/kombinertbesetninger hvorav 10 besetninger med purker/smågrisproduksjon.
Innenfor svineholdet har det vært en halvering i antall besetninger med purker de siste 10 årene, mens nedgangen i antall slaktegrisprodusenter er på 27 %. Volumet i antall slaktegris samlet har imidlertid økt med 30 % i perioden. 17 produsenter har ammekyr – innenfor denne produksjonen er det en reduksjon både i antall besetninger og i antall ammekyr. Samlet antall ammekyr er redusert med 30 %.
Også miljøet med sau er redusert fra 41 bruk i 2002 til 27 bruk i 2012. Reduksjonen i antall søyer er på 14 % i perioden. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse har økt fra 51 til 75 vinterfôra sau. Snåsa er en av kommunene i Nord-Trøndelag med størst tap til rovvilt. Dette legger et betydelig negativt press på utvikling innenfor beitenæringa.
I tillegg har Snåsa 6 produsenter med verpehøner. Her har det vært nyetableringer, og produksjonen har i omfang økt betydelig over de siste 10 år (265 %). Det er også bygd 2 hus for slaktekylling i Snåsa, med en samlet produksjon i størrelsesorden 260 tonn i 2012.
Miljøvirkemidler i jordbruket
Miljøvirkemidlene i landbruket fordeler seg på investeringsstøtte (SMIL) og driftsstøtte (miljøtilskudd- RMP). Fylkesmannen mener at oppslutningen om begge ordningene i Snåsa er god, og at kommunenes engasjement er godt. I tillegg har Norsk landbruksrådgivnings nærvær på Snåsa bidratt positivt til at tiltak iverksettes. Tilskudd til «Spesielle miljøtiltak i jordbruket« er en investeringsstøtte til å forbedre dårlige miljøforhold eller å ta vare på gode miljøkvaliteter i jordbrukets kulturlandskap. Til søkere i Snåsa er det i årene 2008 - 2012 innvilget kr 480 000 til tekniske miljøtiltak, og kr 2,2 mill. til ulike kulturlandskapstiltak.
10
Spesielt for Snåsa er den store søknaden på tilskudd til seterdrift. Selv om en del faller fra, er setersatsinga stor, med hele 16 setre i drift i 2013. Setersatsinga er en viktig satsing for å ta vare på deler av denne driftsformen, både seterkulturen og kulturlandskapet. Setersatsinga er også et godt eksempel på at gamle og tradisjonelle driftsmåter kan gi mulighet for tilleggsnæring.
Skogbruk
Snåsa er en av kommunene i fylket med størst andel egenaktive skogeiere. Snåsa kommune er fylkets tredje største når det gjelder grad av avvirkning. De siste 10 år har gjennomsnittlig avvirkning vært på 41.500 m3/år, noe som utgjør drøye 9 % av fylkets avvirkning.
Ungskogpleieaktiviteten i Snåsa har de senere årene variert i omfang med et gjennomsnitt på 1600 daa/år de siste 10 årene. Behovet for ungskogpleie er stort og bør løftes til om lag 3000 daa/år. Skogsvegnettet i Snåsa er omfattende og er den kommunen i fylket som har hatt størst nybygging- og ombyggingsaktivitet de siste 10 årene. Snåsa kommune har, som første kommune i fylket, gjennomført en systematisk kartlegging av tilstanden på bruene på skogsbilvegnettet. Dette arbeidet danner et nødvendig grunnlag i arbeidet med å iverksette utbedringer på bruer i kommunen, og er et godt eksempel ovenfor andre kommuner på hvordan arbeidet kan gjøres.
Bygdenæringer, mat og reiseliv
På Snåsa er det to godkjente lokale matbedrifter; Urfe as og Hyllan hjemmebakeri. Snåsa har videre hele 17 aktive setre av totalt 37 i fylket i 2012. Kommunen har to større overnattingssteder, Snåsakroa og Snåsa hotell som begge er bevisste på bruken av lokale råvarer og retter i sin meny. I tillegg finnes Finsås kurssenter på Jørstad, som tilbyr kurslokaler, overnatting og aktivitetstilbud med utgangspunkt i natur. Snåsa fjellstyre er en aktiv og stor aktør med utleie av hytter. Viktigste opplevelesetilbud er jakt, og årlig felles 300 elg og 8-10 000 ryper i kommunen. Snåsa har en spesiell landbruksarv med fire fjellgårder, der to fortsatt er i drift (Gaundalen, Gjevsjøen). En spesiell tilleggsnæring til reindrift er Wilks Design, som lager tradisjonsklær og sko i ny design basert på gamle tradisjoner (etno- design), smykker og samisk håndverk (duedtie). Wilks Design deltar i Naturarvprosjektet
«Magiske og verdifulle opplevelser i Nord-Trøndersk natur» med et eget delprosjekt som heter «Sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprodukt».
11 Forvaltningskontroll
Fylkesmannen gjennomførte i 2009 forvaltningskontroll av tilskuddsordninger i Snåsa kommune. Det er totalt registret 3 avvik, og samtlige er lukket/fulgt opp. Fylkesmannen anser kontrollen som avslutta.
12
6. Miljøvern
Styrker
Kommunen bidrar til et godt samarbeid i nasjonalparkforvaltningen med positive og konstruktive bidrag innen motorferdsel, byggesaker og bestillingsdialog.
Kommunen har god adgang for allmennhetens til jakt, fiske og friluftsliv. God tilrettelegging fra Snåsa Fjellstyre sin side.
Kommunen fører en stram dispensasjonspraksis for barmarkskjøring, noe som oppfattes som positivt av mange parter.
Utfordringer
Kommunen må prioritere behandling av ulike kategorier forurensingsaker.
Kommunen må sette av ressurser til arbeid med oppfølging av vannforvaltningsforskriften.
Ikke tilfredsstillende rapportering om kommunens forvaltning av naturreservatene.
De senere år er Snåsa en av de kommunene som har hatt størst tap av sau til rovvilt, og særlig Roktdalen og Lurudalen skiller seg ut som områder med store tap.
Nasjonalparker
Snåsa kommune har en representant i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalparkstyre, som har forvaltningsmyndigheten for Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark og Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde. Godt samarbeid i nasjonalparkforvaltningen med et positiv, konstruktivt samarbeid mht motorferdsel, byggesaker og bestillingsdialog.
Andre Verna områder
Kommunen er forvaltningsmyndighet for naturreservatene Bergsåsen, Gaundalen, Stormyra, Bergsåsen plantefredningsområde og Kjenstad landskapsvernområde. Kommunen skal rutinemessig rapportere til FM om verneområdeforvaltningen. Denne rapporteringen har ikke vært tilfredsstillende. Det er viktig forvaltning av verneområdene skjer ved en god kommunal behandling. Fylkesmannen er fornøyd med at vedlikehold av Bergsåsen naturrsti ble påbegynt i 2013.
13 INON områder (Inngrepsfire naturområder)
”Del-eier” i det største ”Villmarksområdet” i Sør-Norge; Sanddøldalen, Lierne/-Blåfjella, Skjæra, Verdal. Det meste inngår i Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark.
Også et viktig ”Villmarksområde” Jørstadfjellet-Brandheiklumpen som deles med Steinkjer kommune.
Verna vassdrag
Sanddøla/Luru, Jørstadelva, Holderen/Jævsjø/Grønningen/Langvatnet.
Forvaltning skal gjennomføre iht. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPR) Vannforvaltning
Noen vannforekomster i Snåsa er i databasen Vann-nett vurdert til å ha risiko for ikke å oppnå mål om god økologisk tilstand innen 2020, bl.a. pga påvirkning fra landbruk og/eller spredte avløp. For disse miljøpåvirkningene har kommunen virkemidler og det er forventninger om at kommunen planlegger tiltak som oversendes vannregionmyndigheten H-2013. Dette gjelder bl.a. Fenningen, Bredesbekken, Skavlanbekken og Ålmobekken. Innen 1. juli 2014 skal det foreligge forslag til vannforvaltningsplan for hele Trøndelag region som skal sendes på høring.
Artsforvaltning
Biologisk Mangfold: BM-kartlegging av prioriterte naturtypeområder er gjennomført, men det er behov for supplerende kartlegging. Viltkartlegging er gjennomført. Det er svært viktig å hindre at Gjedde og Sik spres fra Fossemvatnet til Snåsavatnet og at Ørekyte spres videre (levende agn).
Kommunen har to kjente Utvalgte naturtyper (jf. naturmangfoldloven); den svært viktige slåttemarken på Mollansetera samt viktige slåttemyrer ved Gjevsjøen. Det er viktig at kommunen støtter opp om grunneiernes interesse for å ta vare på disse kulturlandskapene.
Rødlistearter i ferskvatn er godt registrert. Mange flotte dammer og tjern i kulturlandskapet.
Her er stort biologisk mangfold, bla liten salamander og den sjeldne planten myrkongle.
Svartlistearter. Kanadarøye er registrert i Klokkartjønna. Det er viktig å hindre at Kanadarøye sprer seg videre nedover i vassdraget. I forbindelse med fylkesprosjektet Kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter, er det i 2013 gjennomført møte med kommunen om behovet for kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter også i Snåsa. Dette
14
primært langs E6 i kommunen. Kommunen ble orientert om muligheten for å få økonomisk støtte til tiltaket i 2013. Det ble ikke fremmet søknad fra kommunen for 2013 og arbeidet kom derfor ikke i gang. Det er viktig at Snåsa kommune kommer i gang med tiltaket i 2014. Dette med bakgrunn i den prioritering dette arbeidet nå har i hele fylket. I 2013 ble det gjennomført kartlegging og i noen tilfeller også bekjempelse av utvalgte skadelige fremmede arter langs E6 og E14 i alle øvrige kommuner i Nord-Trøndelag.
Rovdyrproblematikk: De senere år er Snåsa en av de kommunene som har hatt størst tap av sau til rovvilt, og særlig Roktdalen og Lurudalen skiller seg ut som områder med store tap.
Skadevolder er hovedsakelig bjørn. DNA-analyser viser et innslag av hannbjørner fra Lierne og Sverige. Det er også tap til gaupe i områder nærmere bygda. Utviklingen må følges nøye.
Snåsa har også årlige skader på tamrein, de siste år har disse tapene vært økende. Skjækra reinbeitedistrikt har store tap hovedsakelig til gaupe, mens Luru reinbeitedistrikt har størst tap til jerv. Disse reinbeitedistriktene er blant de som har størst tap av tamrein til rovvilt. Med jevne mellomrom blir det gitt skadefellingstillatelse på både bjørn og gaupe i Snåsa, i tillegg til ordinære fellinger i form av kvotejakt og lisensfelling. Det er ved kvotejakt og skadefellinger gjort et forholdsvis stort uttak av gaupe i Snåsa det siste året
Lakseforvaltning: Det er ingen lakseførende vassdrag i kommunen i dag. Snåsavassdraget var tidligere lakseførende til Snåsa (Granaelva og Jørstadelva). Kommunen kan vurdere om det er ønskelig å få laksen tilbake til Snåsa gjennom bygging av laksetrapper i Byafossen og Sundfossen. Laksetrappa i Lurufossan fungerer ikke. Luru er også et surt vassdrag (lav pH) og dårlig egnet for laks.
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv er god med god tilrettelegging fra Snåsa Fjellstyre.
Motorferdsel: Fylkesmannen gjennomførte i 2010 en kommunerevisjon i Snåsa der motorferdsel i utmark var et tema. Kommunen har hatt en relativt liberal dispensasjonspraksis for snøskuter iht. regelverket. Kommunen har imidlertid ført en stram dispensasjonspraksis for barmarkskjøring, noe som oppfattes som positivt av mange parter.
Kulturmiljø og kulturlandskap
Gressåmoen er et regionalt viktig kulturlandskap.
15 Forurensing/ Avfall og gjenvinning
Kommunen må sette av ressurser til å arbeide med oppfølging av vannforvaltningsforskriften.
Kommunen må prioritere å behandle forsøplingssaker, ulovlig avfallsbehandling, rydde opp i landbruksforurensning/-avrenning i vassdrag med dårlig økologisk tilstand, og kartlegge nedgravde oljetanker. Det må stilles krav til avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker.
16
7. Sosial helse og barnevern
Styrker
Det legemeldte sykefravær i brukerrettet tjenesteyting er betydelig lavere enn for fylket: 6,9 %, mot 9,6 % i Nord-Trøndelag.
Stor innsats fra ulike frivillige aktører (Dagsenter for eldre og funksjonshemmede i regi av Snåsa pensjonistforening, Norsk Folkehjelp, Lag av Hjerte og Lunge, Snåsa Sanitetsforening og Snåsa Bondekvinnelag). I tillegg har Mental Helse egen avdeling i Snåsa og de driver «Nættværke»; et sosialt møtested lokalisert på Snåsa stasjon.
Betydelig og god innsats i tjenester innenfor psykisk helse og rus (Kafe Kløverkråa, stavgang-gruppe, friluftsgruppe, BAPP-kurs (gruppekurs for barn av psykiske syke og rusmisbrukere), Løft-kurs (foreldreveiledningskurs), Ungdommens Hus.
God utvikling på barnevernsområdet, reduksjon i frister og systematisk jobbing i tjenesten. Fikk ett avvik etter tilsyn i vår, men er allerede lukket.
Utfordringer
Kommunen har i dag 44 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Prognosen viser at denne reduksjonen vil gå nedover med en reduksjon på 4 % i 2020 og 12 % i 2030 og 16 % i 2040. Aldersbæreevnen dvs. andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 2,8 og det er 1 mindre enn fylket for øvrig. Denne vil reduseres til 1,9 i 2035 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3.
Samtidig vil man få en økning i andelen mellom 67-79 år på 7 % og 16 % økning i alderen 80+ frem mot 2040. Kommunen har ingen stor endring i andelen eldre over 80 år de neste 10 år og det vil være viktig å utnytte den stabile perioden til innovative tiltak og gradvis utbygging av omsorgstjenesten (Fig 1).
Noen nøkkeldata:
Fig 1
17
Fig 2
Fig 3
Fig 4.
18
Fig 5
Fig 6
Fig 7
19
Fig 8
Fig 9
Fig 10
20 Noen betraktninger:
I Snåsa kommune mottar flere innbyggere hjemmetjenester enn landsgjennomsnittet.
Sammenlignet med fylket ser man en annerledes aldersfordeling. Det er noe flere mottakere under 79 år og et dobbelt antall mottakere som er mellom 0-66 år.(Fig 3)
Sammenlignet med fylket ser man at det tildeles et høyere antall timer med praktisk bistand pr uke pr tjenestemottaker mens antall tildelte hjemmesykepleietimer er noe lavere. For de som mottar både praktisk bistand og hjemmesykepleie tildeles et sammenlignbart antall timer pr tjenestemottaker pr uke. (Fig 5)
Andel brukere med høy timesats er høyere sammenlignet med fylket og det kan ha en sammenheng med at det er flere mottakere under 67 år som mottar tjenester i Snåsa.
Omsorgsbolig og institusjon
Dekningsgraden av botilbud gjennom heldøgns bemannet omsorgsbolig og institusjon for Nord-Trøndelag ligger litt over landssnittet. Dette gjelder også for Snåsa kommune. Det er viktig å ha i betraktning at demografiutviklingen viser at andelen over 80 øker med 16 % som igjen sannsynligvis gi et større behov frem i tid.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Snåsa kommune har en dekningsgrad på 26 % om er langt høyere. (Fig 7) Men beleggsprosenten på sykehjem er på 103,5 som sier noe om at det er liten fleksibilitet i tildeling av sykehjemsplasser til hjemmeboende med behov.
21
8. Oppvekst og utdanning
Styrker
Snåsa kommune har deltatt i Vurdering for læring-satsinga. De har inkludert alle skolene i kommunen i satsinga, både den private Montessoriskolen, Sameskolen og sine egne skoler som etterhvert ble sammenslått til en. De fikk kun tilskudd til deltakelse for sine offentlige skoler som deltok i satsinga.
Nasjonale prøver i lesing i 2013 viser en nedgang fra 2012. Men på 5. trinn ligger de over fylkesgjennomsnittet.
Positiv utvikling i resultater i NP i 2012 i regning. Her ligger de 0,3 prosentpoeng over nasjonalt snitt
Utfordringer
Negativ utvikling på flere områder på Elevundersøkelsen på 7. trinn
Negativ utvikling på flere områder på Elevundersøkelsen på 10. trinn, spesielt mobbetall ligger ganske høyt
Snåsa kommune er en kommune som på skoleområdet må ha litt hjelp og påminnelse for å huske frister for rapportering, søknader osv. Dette gjelder f.eks. videreutdanning for lærere og vurdering for læring.
Barnehage
Snåsa kommune har 3 kommunale og 2 private barnehager, har eneste sør-samiske barnehage i landet. Denne er kommunal. De to private er en familiebarnehage, og den andre er en Montessoribarnehage.
Pr. 15.12.12 er det ingen dispensasjoner fra utdanningskravet til styrer og pedagogisk leder i Snåsa kommune. I barnehagene er det kun en mannlig ansatt.
Snåsa kommune har en sørsamisk barnehage, ÅARJEL-SAEMIEJ MAANAGIERTE.
Per 15.12.12 hadde barnehagen 10 samiske barn, 6 barn i alderen 0-2 år og 4 barn i alderen 3- 5 år. Det er også samiske barn ved Snåsa Montessoribarnehage.
Både Åarjel-saemiej maanagierte og Snåsa Montessoribarnehage får i 2013 tilskudd fra Sametinget til samisk språkopplæring.
22
Åarjel-saemiej maanagierte har søkt og fått tilskudd dette året fra Sametinget til et prosjekt om samiske leker og lekeapparater ute.
Åarjel-saemiej maanagierte har styrer i 10 % stilling (samme person er rektor ved sameskolen), pedagogisk leder i hel stilling og to assistenter i til sammen 1, 7 årsverk.
Pedagogisk leder og en av assistentene deltok siste år i sørsamisk studie ved HiNT.
I følge embetsoppdraget, skal fylkesmennene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag bidra til å følge opp aktuelle tiltak på barnehageområdet i Handlingsplan for samiske språk. Fylkesmannen skal legge til rette for kompetanseutvikling i samiske barnehager/ norskspråklige barnehager med samiske barn. I Nord-Trøndelag blir dette løst ved at Fylkesmannen i Nordland, i samarbeid med Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag har en kursrekke med kompetansehevingstiltak for ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Her deltar mange fra Snåsa, både fra administrasjonen og fra de barnehagene som har samiske barn. Nytt i år er også deltakelse fra andre barnehager i Snåsa, dette som et ledd i kunnskapsspredning.
Språkrevitalisering var tema for en studietur til Skottland høsten 2013. Seks personer fra Snåsa deltok ( 3 fra personale ved Åarjel-saemiej maanagierte, en foreldrerepresentant, varaordfører og rådgiver i Snåsa kommune). Det som ble studert var revitalisering av gælisk språk. Studieturen ble foretatt som en del av arbeidet med språkmotivering.
Fylkesmannen skal gjennomføre tilsyn på barnehageområdet i 2013. Tema er §§ 8 og 16, kommunen som barnehagemyndighet (tilsyn), belyst gjennom § 2 sjuende til niende ledd, samt § 22, opplysningsplikt til barnevernet.
Grunnskole
Snåsa kommune har to offentlige skoler, en ordinær grunnskole og en sameskole. Det er 139 elever på barnetrinnet og 93 på ungdomstrinnet. Snåsa har dessuten en privat grunnskole, Snåsa Montessori skole med 39 elever 2012/13. Elevutviklingen i kommunen viser en nedgang.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger 2012/13 høyere (41,9) enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (39,5) og nasjonalt (40,1).
23
Indikator og
nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13
Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt 40 40,4 42,3 40,5 41,9
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk lesing og regning for 5. og 8. trinn. Pr dags dato er der blitt publisert resultater for lesing og regning for 2013. Snåsa kommune ligger over fylkesgjennomsnittet i lesing på 5. trinn, men på fylkesgjennomsnittet på 8. trinn i 2013. Resultater på nasjonale prøve i engelsk på 5. trinn i 2013 er 1,8 og dette er dårligere enn fylkesgjennomsnittet som er 1,9. Snåsa kommune har også en utfordring i nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn. Der ligger de under snittet både for fylket og landet. Snåsa kommune hadde gode resultater i nasjonale prøver i regning både på 5.
og 8. trinn i 2012.
Når det gjelder Elevundersøkelsen har vi siste resultater fra skoleåret 2011/2012 pga.
omlegging av tidspunkt for gjennomføring. I forhold til siste tilgjengelige tall, har Snåsa kommune en negativ trend både på 7. trinn og 10. trinn på de fleste områdene i skoleåret 2011-2012. I forhold til mobbing ligger Snåsa på det nasjonale snittet (1,4) på 7. trinn siste år, men har tidligere vært både over og på snittet.
På 10. trinn ligger de godt over snittet for fylket og landet (2,0 mot 1,4 og 1,5).
Snåsa kommune har deltatt i Vurdering for læring-satsinga. De har inkludert alle skolene i kommunen i satsinga, både den private Montessoriskolen, Sameskolen og sine egne skoler som etterhvert ble sammenslått til en. De fikk kun tilskudd til deltakelse for sine offentlige skoler som deltok i satsinga.
Navn År Andel elever med
enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes.
underv. av totalt
Nord-Trøndelag 2012-13 10,8 20,71
2011-12 10,6 20,7
2010-11 9,3 19,75
Snåsa 2012-13 9,1 14,4
2011-12 11,2 17,4
2010-11 10,2 16,39
I følge GSI-tall (GrunnSkolens Informasjonssystem) har Snåsa hatt stabile tall, med en liten nedgang, i spesialundervisning. Andel elever som får spesialundervisning ligger under
24
fylkesgjennomsnittet. Tilsvarende dette, har også andel lærertimer til spes. under. av det totale lærertimer, gått ned siste året.
Samisk i grunnskolen Tabell 1
Navn År Sum
elever I alt Åarjel-Saemiej Skuvle 2013-14 11
2012-13 9
2011-12 10
2010-11 10
2009-10 12
2008-09 10
Tabell 2
Navn År
nordsamisk som andrespråk
2
nordsamisk som andrespråk
3
lulesamisk som andrespråk
2
sørsamisk som førstespråk
sørsamisk som andrespråk
2
sørsamisk som andrespråk
3
Snåsa 2013-14 1 0 0 11 8 0
2012-13 0 0 0 10 8 2
2011-12 5 0 0 9 10 5
2010-11 0 4 0 9 12 2
2009-10 4 0 0 8 16 0
2008-09 4 0 1 5 20 0
Tabell 1 viser antall elever på Sameskolen over 6 år. Vi kan se at antall elever er stabilt.
Tabell 2 viser antall elever i Snåsa kommune som har mottar undervisning i/på ulike samiske språk. Vi kan konkludere at negativ trendutvikling vi ser i resten av landet, gjenspeiles ikke i Snåsa kommune. Her kan tallene variere fra år til år, men holder seg ganske stabile, de siste to årene.
25
9. Vedlegg NP 5. trinn:
NP 8. trinn:
26
NP 9. trinn:
27
Elevundersøkelsen
7. trinn:
28
