1
Kommunebilde Høylandet
16. april 2015
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 9
4. Økonomi og økonomistyring ... 10
5. Sosial, helse og barnevern ... 12
6. Oppvekst og utdanning ... 17
7. Miljøvern ... 21
8. Reindrift ... 25
9. Landbruk ... 27
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Høylandet kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 16. april 2015.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Kommunen har historisk sett svært god kontroll på kommuneøkonomien, og har aldri vært i ROBEK. Kommunen har hatt positive driftsmarginer (netto driftsresultat) sammenhengende fra 2003 til 2010. Et helt marginalt unntak i 2005. I 2011 og 2012 viste regnskapet negativt netto driftsresultat, men kommunen er tilbake på anbefalt nivå i 2013 og 2014. Disposisjonsfond har nådd 11.6 millioner kr, og likviditeten er god sett i fht både fylkessnitt, kostragruppe og landet. Gjeldsnivå er lavt ifht landssnitt og fylkessnitt.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Siste beredskapstilsyn 29.oktober 2009. Står derfor for tur for tilsyn i 2015. Har ikke helhetlig ROS på plass. Kommunen har fått på plass
nødstrømløsning for Høylandet sykeheim (25.februar). Kommunehus har ikke etablert permanent nødstrømløsning, og kommunen har heller ikke alt på plass i forhold til nødstrømløsninger for vannverk.
Sosial helse og barnevern: Høylandet har høyere dekningsgrad av sykehjem for innbyggere over 80 år og et differensiert botilbud. Det er også høyere dekning av lege, fysioterapeut og helsesøster i kommunen og bra med fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten.
Kommunen har lavt antall sosialhjelpsmottakere som har mottatt stønad over 6 mnd. og høyere gjennomføringsprosent i gjennomførte helseundersøkelser i helsestasjon Høylandet har derimot utfordringer med høyt sykefravær og mindre ressurser avsatt til aktivisering hos brukere i pleie og omsorgstjenesten. Det er også lavere andel timer avsatt til fysioterapeut i sykehjem.
Oppvekst og utdanning: Kommunen har en stor andel ansatte i barnehagen med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Elevundersøkelsen viser at ingen elever på 7. trinn har rapportert om mobbing. Det leveres generelt gode resultater på ungdomstrinnet. Høylandet har utfordringer med at antall barn i barnehagene indikerer en betydelig nedgang i elevtallet i årene fremover.
Miljø: Kommunen har tatt initiativ på fagområde naturmangfold, og har kompetanse og evne til å gjennomføre prioriterte oppgaver på fagfeltet. Kommunen har et konstruktivt samarbeid med Grong med planarbeid, men kommuneplanens arealdel (KPA) er svært gammel (1991) og må revideres. Det burde også innarbeides vassdragsplan for Høylandsvassdraget i KPA.
4
Høylandet kommune bidrar aktivt med kartlegging og bekjemping av svartlistearter.
Kommunen må derimot arbeide for å hindre spredning av fremmede fiskearter og parasitter- /sjukdommer til Namsenvassdraget.
Reindrift: Det er i hovedsak Åarjel Njaarke sijte som driver reindrift innenfor kommunen.
Reintallet er i god balanse med beitegrunnlaget. Utfordringene for reindriften er knyttet til store tap av rein til rovdyr og arealtap knyttet bl.a. til vindkraftutbygginger. For kommunen vil det være utfordrende å ivareta viktige flyttesystemer for rein, spesielt over Meidalen, ved Stor-Grønningen/Almås-Grønningen og over Flått.
Landbruk: Melkeproduksjon i kommunen øker i omfang, veksten er 5 % fra 2007. Samlet jordbruksareal øker også, som følge av lite areal som omdisponeres til andre formål, samt en del nydyrkingsaktivitet. Kommunen har hele 26 % av arealet omlagt til økologisk drift og er med dette den kommunen i fylket med størst økologisk andel. Kommunen har utarbeidet en kulturminneplan som er et godt verktøy for prioritering av tiltak på dette området. Saueholdet reduseres i omfang, og en mulig forklaring kan være høye tapstall på lam sammenlignet med gjennomsnittet for fylket. Det er videre en betydelig utfordring å fornye bygningsmassen innenfor melkeproduksjon. Det er høy andel båsfjøs, som brukerne mener bør fornyes i løpet av kort tid. Innenfor skogbruket er behov for å fornye planverket. Skogbruksplanene er 20 år.
Det er videre stort behov for å utføre ungskogpleie for å sikre kvalitetsskog i framtida.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Høylandet er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Kommunen består av et dalføre langs Søråa, som renner sørover og ut i Namsen, og Kongsmoelva, som renner nordover fra vannskillet og ut i Indre Foldafjorden. Over halvparten av kommunens befolkning bor i og rundt administrasjonssenteret Høylandet.
I dag er jord- og skogbruk de viktigste næringsveiene, men tidligere var også
utskipningshavnen for gruvedriften i Skorovass på Kongsmoen betydelig. Høylandet er godt kjent for å huse Norsk Revyfaglig Senter, som arrangerer Norsk revyfestival annen hvert år.
Høylandet grenser i nord til Bindal, i øst til Namsskogan, i sørøst til Grong, i sørvest til Overhalla, og i vest til Fosnes og Nærøy.
Ledelse
Ordfører er Hege Nordheim-Viken og rådmann er Liv Elden Djokoto.
Interkommunalt samarbeid
Høylandet inngår i interkommunalt samarbeid med gjennom Indre Namdal Regionråd, og deltar også i faglig samarbeid med andre kommuner i Namdalen.
Befolkningsutvikling
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB) 1 100
1 150 1 200 1 250 1 300 1 350 1 400 1 450 1 500
1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Innbyggere 1.1. Innbygger
6
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB)
Aldersgrupper - del av befolkninga
2014 2020 2040
Høylandet Landet Høylandet Landet Høylandet Landet
0-5 år 7,08 % 7,50 % 6,25 % 7,80 % 7,64 % 6,80 %
6-19 år 19,01 % 17,60 % 19,87 % 16,80 % 17,97 % 16,90 %
20-66 år 55,05 % 61,70 % 51,44 % 60,70 % 50,33 % 56,70 %
67-79 år 13,13 % 8,70 % 15,54 % 10,70 % 13,66 % 12,50 %
80 år + 5,73 % 4,40 % 6,89 % 4,10 % 10,41 % 7,10 %
Figur 3: Alderssammensetning nå og i framtiden 0
200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600
2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 2 022 2 023 2 024 2 025 2 026 2 027 2 028 2 029 2 030 2 031 2 032 2 033 2 034 2 035 2 036 2 037 2 038 2 039 2 040
Lavalternativ Mellomalternativ Høyalternativ
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år +
2014 2020 2040
7
Høylandet kommune har 1 257 innbyggere ved inngangen til 2014, noe som har ligget relativt stabilt de siste 10 årene.
Kommunen har ikke fattet vedtak om bosetting av flyktninger verken i 2014 eller 2015, dvs at de per dags dato ikke har noen flyktninger. Høylandet er den kommunen i Nord-Trøndelag med lavest prosentandel (2,9%) innvandrerbefolkning (antall innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre).
Kommunen har i dag 55,05 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen dvs.
andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 3,2, men denne vil reduseres til 2,2 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3.
Omsorgsevnen i kommunen, dvs. andel 45-66 år pr 80 +, er i dag på 5,5 men vil bli redusert til 2,5.
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Kommuneplanens arealdel er svært gammel og fra 1991. Det er et behov for ny plan.
Planarbeidet startet opp i 2012, men etter at sektormyndigheter varslet innsigelser og
betingede innsigelser, ble arbeidet lagt til side i 2013 og har stått stille fram til nå. Kommunen jobber i disse dager med å få til et møte mellom kommunen og regionale myndigheter for å komme i gang med arbeidet igjen. Kommunen er anmodet om å melde saken inn til det nyopprettede regionale planforumet. Kommunen har bedt om at sektormyndigheter/regionale myndigheter likevel kommer ut, og det er dette som blir løsningen.
Kommunen kjøper planfaglige tjenester fra Grong kommune. Fylkesmannen har inntrykk av ordningen fungerer godt.
Samfunnsdelen
Gjeldende kommuneplan for samfunnsdelen ble vedtatt i mai 2011, og gjelder for perioden 2012-2024. Fylkesmannen kommenterte i sin høringsuttalelse til planen at Høylandet kommune har laget et oversiktlig og godt planforslag med fokus på å utnytte kommunens sterke sider i den videre utviklingen.
Folkehelse
Høylandet har en lavere andel i aldersgruppen 45 år og eldre som bor alene, enn resten av landet.
Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.
Høylandet har en lavere andel av barn i alderen 0-17 år, som bor i husholdninger med lav inntekt, enn det er i resten av landet. Det er noe høyere andel uføretrygdede i alderen 18-66 år.
Andelen med overvekt og fedme er noe høyere sammenlignet med fylket, vurdert etter HUNT 3. Kommunen har en andel med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år, som er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Det er lavere utbredelsen av hjerte- og karsykdommer enn landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser.
Det er færre som vurderer sin helse dårlig sammenlignet med fylket, vurdert etter HUNT 3 Utbredelsen av diabetes er noe lavere sammenlignet med landet, vurdert etter legemiddelbruk.
9
Folkehelseloven har en sterk kopling til overordet planarbeid, der alle kommuner skal utarbeide en oversikt over helsetilstanden i kommunen. Det skal fastsettes overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, som skal inngå i kommuneplaner etter plan- og
bygningsloven.
Både kultur og friluftsliv er viktig for folkehelse. Høylandet er en kommune der begge disse forhold er godt i varetatt. Kommunen har godt tilrettelagte turstier. I høringsuttalelsen til kommuneplanens samfunnsdel utalte Fylkesmannen at planen med fordel kunne tatt mer tak i utfordringer i planperioden når det gjelder forhold som arbeidsløshet, utdanningsnivå,
boligforhold, frafall blant skoleelever, skjev alderssammensetning, og mener også at
kommunen kanskje kunne utnyttet datamaterialet fra HUNT mer til å se hvilke utfordringer man står overfor.
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Siste beredskapstilsyn ble utført 29.oktober 2009 og kommunen står derfor for tur for tilsyn i 2015. Høylandet har ikke helhetlig ROS på plass, og skulle ha deltatt på kurs hos oss i slutten av mars for å lære seg hvordan de skal lage helhetlig ROS.
Forrige øvelse som vi hadde i kommunen var 15.november 2011. Scenario var et omfattende strømbrudd i kommunen. Det ble påpekt forbedringspunkter som, at kommune må gjøre ferdig en beredskapsplan for massivt strømbortfall (som ble påbegynt under øvelsen), samt å skaffe seg bedre oversikt over konsekvenser for kommunen av et massivt strømbortfall.
Kommunen har fått på plass nødstrømsløsning for Høylandet sykeheim (25.februar).
Kommunehus har ikke etablert permanent nødstrømsløsning, og kommunen har heller ikke alt på plass i forhold til nødstrømsløsninger for vannverk.
Kommunen ble rammet av flom i vinter, med skade på bygninger og veier, og grender som ble isolert. Dette ble håndtert godt av kommunen.
10
4. Økonomi og økonomistyring
Kommunen har historisk sett svært god kontroll på kommuneøkonomien, og har aldri vært i ROBEK.
Kommunen har hatt positive driftsmarginer (netto driftsresultat) sammenhengende fra 2003 til 2010. Et helt marginalt unntak i 2005. I 2011 og 2012 viste regnskapet negativt netto
driftsresultat, men kommunen er tilbake på anbefalt nivå i 2013 og 2014. Disposisjonsfond har nådd 11.6 millioner kr, og likviditeten er god sett i fht både fylkessnitt, kostragruppe og landet. Gjeldsnivå er lavt ifht landssnitt og fylkessnitt. Kommunen har eiendomsskatt på verker(industri) og bruk. For 2014 ga dette inntekter på ca 722.000 kr.
Kommunens korrigerte inntektsnivå er på 106% (tall fra kommuneproposisjonen for 2015).
Det betyr at kommunen har 6% høyere inntekter enn landssnitt, etter at det er korrigert for ufrivillige kostnadsforskjeller. Dette er et normalt nivå på distriktskommunene i Nord- Trøndelag. Det betyr at høye inntekter kun i mindre grad er årsaken til kommunens stabilt gode økonomi.
Kommunen scorer gjennomgående høyt på kommunebarometeret til KS og har ligget helt i toppen de siste årene.
11
Høylandet kommune har i 2015 fått 350 000 kroner i skjønnsmidler som ble fordelt i
forbindelse med statsbudsjettet. Dette er knyttet til miljøvernavdelingen kriterier. I 2014 var skjønnstildelingen noe høyere, da kommunen også fikk midler knyttet til barnevern.
Av de tilbakeholdte skjønnsmidlene har kommunen de senere årene også mottatt
skjønnsmidler til felles prosjekt «tidlig innsats i skole og barnehage», og «kulturminner i kommunene». I 2013 ble det også gitt tilsagn på et forprosjekt «Gode rammevilkår og gode resultater».
12
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Høyere dekningsgrad av sykehjem for innbyggere over 80 år og et differensiert botilbud
Høyere dekning av lege, fysioterapeut og helsesøster i kommunen
Bra med fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten
Lavt antall sosialhjelpsmottakere som har mottatt stønad over 6 mnd.
Høyere gjennomføringsprosent i gjennomførte helseundersøkelser i helsestasjon Utfordringer
Lavere andel timer avsatt til fysioterapeut i sykehjem
Mindre ressurser avsatt til aktivisering hos brukere i pleie og omsorgstjenesten
Høyt sykefravær i pleie og omsorgstjenesten
Sosialtjenesten
Av netto driftsutgifter til
sosialtjenesten pr innbygger, går det frem at kommunen ligger lavere når man sammenligner med landet og fylket. Det kan se ut som at kommunen også bruker mindre penger til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år. Av
kommunens 11 sosialhjelpstilfeller er det ingen som har sosialhjelp som hovedinntektskilde.
Lav andel sosialhjelpsmottakerne som har hatt stønad over 6 mnd.
13 Barnevern
I 2009 var 2 pst av befolkningen fra 0 – 17 omfattet av barneverntiltak og det samme i 2013.
Antall undersøkelser er økt fra 3 i 2009 til 10 i 2013.
Pleie og omsorg Institusjon
Kommunen har 53 plasser i institusjon inkl. barne- og
avlastningsboliger mens man har 21 beboere.
Av de 21 beboere på institusjon er 12 av disse over 80 år.
Kommunen tilbyr 28 omsorgsboliger.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Høylandet kommune ligger langt over med en prosent på 60, noe vi ser ofte er tilfelle for mindre kommuner.
I institusjon er det 24 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, 11 plasser til rehabilitering og 7 plasser til skjermet enhet for demens.
Kommunen har godt med dekning av institusjonsplasser og har et bredt differensiert botilbud.
2009 2010 2011 2012 2013 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst., konsern
27,0 27,0 27,0 27,0 53,0
Beboere i institusjon i alt 25,0 24,0 19,0 16,0 21,0 Beboere i institusjon 80 år og
over 22,0 20,0 15,0 11,0 12,0
Andel innbyggere 80 år og over
som er beboere på institusjon 26,8 26,3 22,1 15,9 16,7 Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år over 32,9 35,5 39,7 39,1 60,6
14 Hjemmetjenesten
Antall hjemmetjeneste-
mottakere har økt med 12,8 pst i kommunen. Den samme trenden ser man på nasjonalt nivå der veksten i hjemmetjeneste- mottakere er økt med 6,7 pst.
Den største økningen har vært for mottakere under 66 år. Yngre mottakere har større bistandsbehov og får tildelt flere timer enn hva eldre mottakere har. I Høylandet kommune mottar den yngre delen av befolkningen gjennomsnittlig antall tildelte timer på 6 timer mens den eldre delen mottar i gjennomsnitt 3,5 timer.
I 2013 var det 141 personer som var mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Av disse mottar 97 stykker hjelp fra hjemmetjenesten.
Andelen av brukere med avgrenset bistandsbehov er på 23,5 pst og ligger lavere sammenlignet med
landsgjennomsnittet på 43,8 pst.
Kommunen har noe høyere andel brukere med omfattende
bistandsbehov sammenlignet med landet på 23,8.
Driftsutgifter i pleie og omsorg Målt som andel av nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 30,5 pst i 2013.
Kommunen bruker en høyere andel driftsutgifter sammenlignet med fylket. Kommunen har redusert sine driftsutgifter med 6,9 pst fra 2009.
2009 2010 2011 2012 2013
Mottakere av pleie- og
omsorgstjenester 125,0 129,0 128,0 127,0 141,0
Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år 40,0 42,0 45,0 41,0 42,0 Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år 22,0 26,0 26,0 25,0 22,0 Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
36,0 34,0 30,0 34,0 33,0
Mottakere av
hjemmetjenester i alt 98,0 102,0 101,0 100,0 97,0
2009 2010 2011 2012 2013 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov 26,4 24,8 24,2 29,9 23,5 Andel av alle brukere som har
omfattende bistandsbehov 31,6 32,1 27,0 25,2 25,4 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, praktisk bistand 6,8 7,1 5,0 7,0 4,2 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, hjemmesykepleie 3,6 2,6 1,7 1,9 2,0 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer i uken. Brukere utenfor institusjon
7,2 6,9 6,1 6,3 4,9
15 Når man ser på tjenesteprofilen for
kommunen kan man se at andelen driftsutgifter til institusjoner er høyere enn tjenester til
hjemmeboende. Kommunen har avsatt relativt lite ressurser til aktivisering, ca. 1.3 %.
Personell
Kommunen har en høyere andel årsverk med
fagutdanning i tjenesten sammenlignet med landet.
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet. Høylandet kommune har et noe høyere sykefravær enn landsgjennomsnittet på 8,6 pst.
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det
nasjonale måltallet på 0,44 timer pr uke nådd i 2011. For
Høylandet kommune ligger andelen legetimer i sykehjem høyere enn landsgjennomsnittet.
Fysioterapitimer ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet.
Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre.
2009 2010 2011 2012 2013 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning 81,0 83,0 80,0 82,0 82,0
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall
kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste 13,3 9,0 9,0 5,5 12,4
16 Kommunehelsetjenesten
Høylandet kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid.
Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin høyere enn landsgjennomsnittet og bruker mere penger pr innbygger.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord- Trøndela g
Landet
Netto driftsutgifter i prosent av
samlede netto driftsutgifter, konsern 7,8 8,6 7,4 7,9 7,8 4,3 4,3 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten, konsern 4 079,0 4 646,0 4 938,0 5 574,0 5 594,0 2 282,0 2 160,0
Kommunen har en høyere dekning av både lege og fysioterapeut enn landsgjennomsnittet. Det samme gjelder for helsesøster.
Helsestasjonen spiller en sentral rolle i kommunens planmessige helsefremmende og
forebyggende arbeid for å sikre barn en sunn og trygg utvikling i oppveksten. Helsestasjonen er ansvarlig for å gi et tilbud til en aldersbestemt populasjon i et avgrenset geografisk område og tilbudet skal gis alle barn 0 – 6 år og deres foreldre, uavhengig av hvilke tjenester de for øvrig er knyttet til. Høylandet kommune har en høyere andel gjennomførte hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst sammenlignet med landet. Kommunen har en 100 prosent gjennomføring av helseundersøkelser for barn ved 4 årsalderen og 1. skoletrinn.
Kommunen ligger noe lavere i fullførhetsgrad for barn ved 2-3 års alderen.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag Landet Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 15,7 15,7 15,8 19,8 23,1 10,1 10,2
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 16,2 16,2 16,3 19,5 20,8 8,6 8,9
Årsverk av helsesøstre pr. 10 000
innbyggere 0-5 år. - 88,5 94,3 103,1 112,4 78,2 59,6
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag Landet Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to
uker etter hjemkomst 100,0 106,0 93,0 100,0 91,0 87,0 85,0
Andel barn som har fullført
helseundersøkelse ved 2-3 års alder 87,0 106,0 91,0 100,0 85,0 92,0 96,0 Andel barn som har fullført
helseundersøkelse ved 4 års alder 96,0 78,0 100,0 100,0 100,0 93,0 94,0 Andel barn som har fullført
helseundersøkelse innen utgangen av 1.
skoletrinn
106,0 82,0 98,0 117,0 109,0 76,0 92,0
17
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Stor andel ansatte i barnehagen med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
Elevundersøkelsen viser at ingen elever på 7. trinn har rapportert om mobbing.
Gode resultater på ungdomstrinnet Utfordringer
Antall barn i barnehagene indikerer en betydelig nedgang i elevtallet i årene fremover.
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Høylandet kommune har mange helhetlige planer, f. eks. språkplan, flerspråklig plan, plan for overgang barnehage-skole. De har startet arbeidet med helhetlig oppvekstplan.
Kommunen har 2 kommunale barnehager. Per 15.12.14 går det 71 barn i barnehagene. Det er 24 færre barn enn i 2010. Det er 50 barn over 3 år og 21 barn under 3 år. I 2010 var det 62 barn over 3 år og 31 barn under 3 år.
Det er registrert få minoritetsspråklige barn i barnehagene i Høylandet.
Antall årsverk i barnehagene har gått ned fra 27,4 årsverk totalt i barnehagene i 2010 til 20,04 årsverk per 15.12.14. Dette stemmer bra med endring i barnegruppas alder på samme tid.
Barnehagenes styrer og de pedagogiske lederne har utdanning i tråd med utdanningskravet i barnehageloven. Barnehagene har en felles styrer.
I barnehagene i Høylandet er det ingen pedagoger med fordypning i småbarnspedagogikk.
Per 15.12.14 var det registrert 12 årsverk barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i barnehagene i Høylandet. Av disse er 8,40 årsverk besatt av barne- og ungdomsarbeidere, 9 kvinner og 2 menn. Det er også registrert 1 lærling. I en annonse i Trønderavisa 14.03.15 søker Høylandet kommune etter en ny lærling.
Høylandet kommune har en skole med 194 elever, 130 elever på barnetrinnet og 64 elever på ungdomstrinnet. Kommunen har hatt en solid økning i elevtallet fra skoleåret 2004/05. Da var det 141 elever i grunnskolen i kommunen, 53 elever færre enn i dag. Antall barn i
barnehagene indikerer en betydelig nedgang i elevtallet i årene fremover.
18 Det er 25 lærere som jobber i grunnskolen.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2013/14 over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (NT=39,5). Vi ser at Høylandet kommune har nedgang i grunnskolepoeng siste året. Det er en forskjell mellom jenter og gutter i jentenes favør.
Indikator og nøkkeltall
2011-12 2012-13 2013-14 Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt
39,8 44,5 42,6
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk og regning for 5., 8. og 9. trinn
Høylandet kommune har bedre resultater i regning enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag på 5. trinn i 2014/15. Tall for gutter er unntatt offentlighet. Når det gjelder lesing og regning ligger Høylandet under gjennomsnittet for både Nord-Trøndelag og Norge.
Resultatene på 8. trinn for 2014/15 er veldig gode. Her ligger Høylandet kommune over fylkesgjennomsnittet i samtlige prøver.
Vi ser samme tendens når det gjelder resultater på 9.trinn for 2014/15. Resultater på nasjonale prøver på 9. trinn i regning viser at Høylandet kommune har resultater over
landsgjennomsnittet.
Resultater fra elevundersøkelsen i 2014/15 for 7. trinn viser at kommunen ligger over fylkesgjennomsnittet på alle områder. Elevundersøkelsen viser at ingen elever på 7. trinn har rapportert om mobbing.
Resultater på 10. trinn er også gode. Her har kommunen lave mobbetall. De ligger på 1,1, mens gjennomsnittet for NT og Norge er 1,2.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning
Få barn i barnehagealder fikk spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 i 2014.
19 Spesialundervisning
Navn År
Andel elever med enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes.
underv. av totalt timetall
Nord-Trøndelag 2014-15 9,7 20,7
2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
Høylandet 2014-15 6,2 20,94
2013-14 4,7 17,96
2012-13 4,9 13,13
%- fordeling av spes. ped. timer
Navn År 1-75 76-190 191-270 > 271 Nord-
Trøndelag
2014-15 7,20 42,23 19,86 28,73
2013-14 4,31 46,70 21,94 25,77
2012-13 3,90 43,58 24,60 25,88
Høylandet 2014-15 0 16,7 8,3 75
2013-14 0 22,2 44,4 33,33
2012-13 0 22,2 44,4 33,3
I følge GSI-tall (se tabell) har Høylandet kommune 12 elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er mange flere gutter enn jenter som mottar spesialundervisning.
Antall elever med enkeltvedtak i spesialundervisning og lærertimer til spesialundervisning har økt siste året. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får spesialundervisning i Høylandet kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre undervisningstimer, 16,7 % av elevene med enkeltvedtak. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 49,5 %.
Klager og klagesaksbehandling Ingen klagesaker de siste 3 år.
Barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon
Kommunen har samlet barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon i en stilling.
Tilsyn
Fylkesmannen hadde som del av felles nasjonalt tilsyn, forvaltningstilsyn med Høylandet kommune høsten 2014. Det ble påvist to lovbrudd. Disse ble rettet av kommunen før årsskiftet.
20 Utviklingstiltak
Ungdomstrinn i utvikling
Høylandet kommune deltok i Ungdomstrinn i utvikling i pulje 1 2013-2014.
Den gode barnehagemyndighet og skoleeier Kommunen deltar i denne satsningen.
Regionalt samarbeid
På barnehageområdet deltar Høylandet kommune i et samarbeid med de andre kommunene i Indre Namdal og i Namdalsnettverket. På skoleområdet samarbeider Høylandet med Indre og Midtre Namdal. De har felles koordinator for skoleutvikling.
Videreutdanning for lærere gjennom statlig ordning Kompetanse for kvalitet:
År 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall lærere 0 0 0 0 0 1
Annet:
Høylandet kommune er positive til å delta og bidra i ulike fora både i barnehage- og
skoleområdet Eks. holdt innlegg på Trøndelagskonferansen 2014, deltar som bidragsyter på samlingen i Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen og bidro på erfaringskonferansen om faget Utdanningsvalg og elevrådsarbeid.
Voksenopplæring
I Grunnskolens informasjonssystem (GSI) oppgis det at Høylandet kommune per 1.10.2014 ikke har noen deltakere i grunnskole for voksne.
21
7. Miljøvern
Styrker
Kommunen har tatt initiativ på fagområde naturmangfold og har kompetanse og evne til å gjennomføre prioriterte oppgaver på fagfeltet
Kommunen har et konstruktivt samarbeid med Grong med planarbeid
Høylandet kommune bidrar aktivt med kartlegging og bekjemping av svartlistearter Utfordringer
Kommuneplanens arealdel (KPA) er svært gammel (1991) og må revideres
Kommunen bør innarbeide vassdragsplan for Høylandsvassdraget i KPA
Høylandet må arbeide for å hindre spredning av fremmede fiskearter og parasitter- /sjukdommer til Namsenvassdraget
Arealforvaltning
Høylandet kommunes kommuneplanens arealdel er svært gammel (1991). Det har vært arbeidet med en revisjon av planen, men dette stanset opp i 2013. Arbeidet er nå gjenopptatt sammen med Grong som Høylandet kjøper plantjenester av. Det har de siste årene vært få plan- og dispensasjonssaker i Høylandet. Kommunen opplyser at de har 3 kommedelplaner (Vassbotna, Midtre Høylandet og Kongsmoen) som ønskes innarbeidet i ny arealdel.
Kommunen har også utarbeidet en vassdragsplan for Høylandsvassdraget (1995) som er et verna vassdrag. I planen uttales at denne bør innarbeides i kommuneplanens arealdel (KPA).
Verna områder
Kommunen er forvaltningsmyndighet for noen verneområder. Kommunen leverer årlig rapport til FM, samt oversender kopi av dispensasjoner i hht delegasjonsskriv.
Skjøtselsplan med bevaringsmål er ferdigstilt for Øie og Flakkan naturreservater.
Tilrettelegging er utført og fugletårn oppsatt ved begge naturreservatene. En
vaktmesterordning for tilretteleggingene i de to områdene fungerer godt. Skjøtsel er igangsatt iht. skjøtselsplan (2011) der Hattmoenget naturreservat inngår. Det er også laget skjøtselsplan (2011) med bevaringsmål for Grytbogen-Kubåsen naturreservat i indre del av
Follafjorden. Følgende barskogreservat er forvaltet av Fylkesmannen: Råbesdalen
naturreservat, Aundalen naturreservat, Langfjelldalen-Holmdalen naturreservat. Kommunen har imidlertid søkt om lokal forvaltning av områdene. Høylandet kommune, SNO og
Fylkesmannen har et godt samarbeid om verneområdeforvaltningen.
22 Verna vassdrag
Det er 4 vassdrag, eller deler av vassdrag som har status som Verna vassdrag i Høylandet kommune: Lindseta (Verneplan-II 1980), Høylandsvassdraget (Bjøra) (VP-III 1986), Salsvassdraget (VP-IV 1993), og Kongsmoelva m/Nordfolda (VP-V 2005). Deler av
nedbørsfeltene inngår i et av de største villmarksområdene i Midt-Norge; Almdalen - Salfjella - Grønningfjella (se INON-områder).
For å sikre verneverdiene i verna vassdrag har kommunen i samarbeid med FMNT og NVE utarbeidet ”Vassdragsplan for Høylandsvassdraget” som har status som kommunedelplan og der arealene skal forvaltes i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for Verna Vassdrag (1994).
100 m sone langs sjø
Kommunen har en kort kystlinje i Indre Foldafjord. Det har vært få dispensasjonssaker i 100 m sonen.
Inngrepsfrie naturområder (INON-områder)
Høylandet kommune er ”del-eier” i et av de største Villmarksområdene i Midt-Norge;
Almdalen - Salfjella - Grønningfjella, samt et område, Kjølstadfjellet - Lindsetfjellet mot Namsskogan. Førstnevnte område kan bli sterkt berørt av planer om skogsbilveg i Salmarka.
Dette kan medføre INON-reduksjon på ca 18 km2, herav 5 km2 ”Villmarksområder”. Dette vil i så fall innebære et av de største bortfall av ”Villmarksområder” i Norge de senere år.
For en best mulig arealforvaltning av de store sammenhengende naturområdene vil
Fylkesmannen tilrå en felles og koordinert arealforvaltning med nabokommunene for dette området.
Naturmangfold
Kommunen har tatt et positivt initiativ innen fagområdet. Kommunen har kompetanse og evne til å gjennomføre de oppgavene som prioriteres.
Biologisk mangfold
Kommunen har lagt inn et mindre antall viltobservasjoner i nasjonale databaser
(GINT/Naturbase). Disse data er ufullstendige og ikke oppdatert. Kommunen har derimot god oversikt over BM i ferskvatn og foretar på egen hånd årlig overvåking av vassdrag i
kommunen.
23 Prioriterte/Utvalgte Naturtyper
Kartlegging av prioriterte naturtypeområder er gjennomført, og det ble utført en
kvalitetssikring av kartleggingen i 2010. Kartleggingen dekker nå forholdsvis godt tettbygd strøk, men det er fremdeles store områder i kommunen som ikke er kartlagt. Kommunen har et godt samarbeid med grunneiere, SNO og FM i forvaltning av disse områdene. Kommunen har forekomst av svært viktige slåttemyrer i Rosåsenområdet. Kommunen er av de fremste i fylket når det gjelder innsats og erfaring rundt skjøtsel av slåttemyr. Kommunen har en aktiv rolle og støtter grunneiers skjøtselsarbeid på en god måte.
Rovdyr
Høylandet kommune tilhører forvaltningsområdet for gaupe, men har også fast forekomst av jerv og bjørn i de østligste områdene av kommunen (mot Grong og Namsskogan). Kommunen har årlige tap av sau på beite, hovedsakelig knyttet til områder mot Grong og Namsskogan.
Flere rovdyravvisende gjerder er satt opp på Høylandet. Enkeltbesetninger har svært høye lammetap, med varierende dokumentasjon av tapsårsak. Det foregår lisensfelling av bjørn og jerv i kommunen, samt kvotejakt på gaupe. Vestre namdal reinbeitedistrikt har beite i
kommunen og dokumentert tap til både gaupe og jerv Laksefisk
Høylandsvassdraget (Bjøra) er en viktig del av Namsenvassdraget som er et Nasjonalt laksevassdrag. Kommunen er aktiv i lakseforvaltninga i Høylandsvassdraget. Høylandet må arbeide for å hindre spredning av fremmede fiskearter og parasitter-/sjukdommer til
Namsenvassdraget Svartlistearter
Høylandet kommune har bidratt aktivt til kartlegging og bekjemping av fremmede skadelige arter (svartlistearter). I Høylandet kommune ble det i 2014 kartlagt ca. 400 lokaliteter av svartlistearter langs alle fylkesveistrekninger, kommunale veier, private veier, hager og fyllplasser. Bekjempelse av planteartene slirekne, skogskjegg, kjempebjørnekjeks og
hagelupin startet i 2014 på ca. 60 lokaliteter. De øvrige lokalitetene vil bli bekjempet i 2015 med fokus på artene hagelupin, slirekne, rynkerose og kjempespringfrø. Arbeidet er et
samarbeidsprosjekt mellom kommunen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Statens vegvesen i Nord-Trøndelag.
Jakt, fiske og friluftsliv
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv er god.
24 Kulturmiljø og kulturlandskap
Høylandet kommune har utarbeidet en kulturlandskapsplan for hele kommunen. Karienget, som ligger øst for Almåsgrønningen, og Aune, som ligger på Kongsmoen, er kategorisert som regionalt viktige kulturlandskap.
Forurensing, avfall og gjenvinning
Kommunen bør behandle forsøplingssaker og ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning av avfall). Videre må det stilles krav om avfallsplan i bygge-/rehabiliteringssaker. Kommunen må kartlegge nedgravde oljetanker og følge opp krav til Skarland slambehandlingsanlegg.
Avløpsslam må utnyttes som en ressurs (gjenvinnes) i tråd med gjødselvareforskriften.
Vassdragsforvaltning - EU’s vanndirektiv
Det forventes at Høylandet kommune setter av ressurser til oppfølging av Vannforskriften.
Dette innebærer deltagelse i Vannområdeutvalget for Namsen, bidra til å framskaffe kunnskap om økologisk tilstand i vannforekomster på Høylandet, bidra til å utarbeide miljømål, samt foreslå tiltak der kommunen er sektormyndighet. I følge databasen «vann-nett» er det enkelte vannforekomster i Høylandet som ikke oppnår god økologisk tilstand; Børstadbekken, Dalbekken og Okstadbekken. Kommunen må sette av ressurser til å følge opp disse med relevante tiltak innen kommunen sitt myndighetsområde.
Motorferdsel i utmark
Det er registrert noe press for skuterkjøring i motorsport/tursammenheng. Ellers ingen spesielle utfordringer registrert utover ”vanlig press” for økt utmarkskjøring.
Energi- og klimaplanlegging
Høylandet kommune har en energi- og klimaplan fra 2010. Man er nå halvveis i planperioden og kommunen bør evaluere tiltaksdelen av planen og vurdere om det er behov for å revidere planen.
Ved revisjon av planen bør man påse at også virkemidler som arealforvaltning,
tilskuddsordninger etc. vurderes som tiltak i klimaarbeidet. For å lykkes med klimarbeidet i kommunen er det viktig at de ulike kommuneplanene er koordinert/«snakker sammen». Tiltak som vil føre til kostnader må fremgå i kommunens økonomiplan. Tiltak innenfor
arealforvaltning må tas med i kommuneplanens arealdel.
GIS/digitale planer
Fylkesmannen mangler oppdaterte opplysninger om kommunen på dette feltet.
25
8. Reindrift
Styrker
Reintall i god balanse med beitegrunnlaget.
Utfordringer
Tap av beitearealer påp grunn av inngrep og forstyrrelser.
Store og økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Ivaretakelse av viktige flytt- og trekkleier.
Reindrift i Høylandet kommune.
Kartfestet informasjon om reindriftens arealbruk i Høylandet finnes på http://www.gint.no eller http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden.
Det er i hovedsak Åarjel Njaarke sijte/Vestre Namdal reinbeitedistrikt som har
reindriftsrettigheter i kommunen. Voengelh-Njaarke sijte/Kappfjell-Bindal reinbeitedistrikt har imidlertid rettigheter i området nord og vest for Grøtesådalen (Aunfjellet) lengst nord i kommunen. Området brukes som vårbeite.
For Åarjel Njaarke sijte ligger Høylandet svært sentralt til, med viktige vinterbeiter vest for aksen Gartland – Kongsmoen, og det tradisjonelle barmarksbeitet øst for denne aksen.
Reinbeitedistriktet er delt i to ulike sijter/driftsgrupper; Meatelen sijte (tidligere kalt Jåma/Anti-gruppen) og Toven sijte (Tovengruppen).
De to driftsgruppene (sijtene) er uenige om rettighetene til og bruken av reinbeitarealene i distriktet, også arealer innenfor Høylandet kommune.
Begge sijtene er avhengige av viktige flyttleier i kommunene. Meatelen sijte har ei sentral flyttlei over Meidalen. Denne brukes både på vår og høst og binder sammen vinter- og sommerbeitene. Sijten bruker også delvis et gjerdeanlegg i Meidalen. Det er flere gjeterhytter i Meidalen og også i Urddalen.
Toven sijte har flyttlei over Flått som binder sammen vinter- og vårbeiter i Salfjellet med barmarksområdene øst for Gartlandsveien. Områdene rundt Stor-Grønningen og Almås- Grønningen er viktige gjennomflyttingsområder. Driftsgruppen har ingen gjerdeanlegg eller gjeterhytter i Høylandet kommune.
26
Totalt er det 6 siidaandeler i distriktet, 3 i hver driftsgruppe/sijte. Høyeste reintall for hver av driftsgruppene er bestemt til 1200 rein. Reintallet pr 31.03.2014 var 2043 samlet for distriktet.
Reineierne opplyser om at tapene i distriktet er svært store. For driftsåret 2012/13 viser tallene 63 % tap av kalv og 15 % tap av voksne (33 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er svært lav, 3,0 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er
tilsvarende lav, bare 9 %. Slaktet kvantum var på 6,1 tonn.
Nærmere informasjon om produksjon og tap finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside;
http://Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2012/13
Fylkesmannens betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.
Reintallet anses å være i god balanse med beitegrunnlaget, og det er ingen indikasjoner på at beitene spesielt i Høylandet kommune er utnyttet for mye. På grunn av uenighet mellom sijtene om rettigheter til beiteområdene, utnyttes ikke reinbeitene i kommunen på en optimal måte.
Store tap av rein til rovdyr gjør at det næringsmessige potensialet som ligger i reindriften i Namdalen ikke kan utnyttes på en optimal måte.
Reinbeitedistriktet har over tid hatt store utfordringer med inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger, vei- og hytteutbygginger. NVE har til behandling flere planer om vindkraftverk. I Åarjel Njaarke er det under utbygging et vindkraftanlegg på ytre Vikna (vinterbeite for Meatelen sijte) og det er gitt konsesjon til et stort anlegg ved Kalvvatnan (sommerbeite for Tovengruppen). Utbygginger som så sterkt berører reinbeiter vil kunne føre til at beiteområder elles i distriktet får større verdi for reindriften. Dette vil også kunne gjelde beiter i Høylandet kommune.
Det vil være en utfordring for kommunen å ivareta de viktige flyttesystemene over Meidalen og Flått gjennom arealplanprosessen.
27
9. Landbruk
Styrker
Melkeproduksjonen i kommunen øker i omfang, med en vekst på 5 % fra 2007
Kommunen har hele 26 % av arealet omlagt til økologisk drift og er med dette den kommunen i fylket med størst økologisk andel
Jordbruksarealet øker som følge av lite omdisponering og en del nydyrking
Kommunen har utarbeidet en kulturminneplan som et godt verktøy for prioritering av tiltak
Utfordringer
Betydelig nedgang i saueholdet. Høye tapstall på lam sammenlignet med gjennomsnittet for fylket
Etterslep på fornying av driftsbygninger innenfor melkeproduksjon. Høy andel båsfjøs som brukerne mener bør fornyes i løpet av kort tid
Behov for å fornye planverket for skogbruket. Skogbruksplanene er 20 år
Stort behov for ungskogpleie for å sikre god kvalitet på skog i framtida
Sysselsetting, areal og ressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk (NILF:notat 2013-4), viser at landbrukets andel utgjør 14,1
% av samlet sysselsetting i Høylandet (2010). Kommunen har totalt 19 107 dekar
jordbruksareal i drift, fordelt på 75 foretak. Samlet jordbruksareal i drift har økt med 4 % de siste 10 årene. Dette betyr at det i kommunen over tid dyrkes mer enn det som går av
produksjon eller omdisponeres til andre formål. I tillegg til jordbruksarealene har Høylandet et produktivt skogareal på om lag 220 km2.
Jordbruk og husdyrhold
88 % av det produktive jordbruksarealet utnyttes til grovfôrproduksjon, og 12 % til korn. Ut over dette er det bærproduksjon på et areal i størrelsesorden 50 dekar. I løpet av den siste 10- årsperioden har grovfôrarealet økt, mens kornarealet er noe redusert. I Høylandet er hele 24 % av det dyrka arealet omlagt til økologiske drift. Dette er langt høyere enn gjennomsnittet i fylket som er på ca 8 %. Den høye andelen økologisk areal medfører også at det er en
betydelig andel av husdyrholdet som er økologisk. For melkekyr er det en økologisk andel på 16 %.
28
I perioden 2005-2014 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 18 %.
Reduksjonen i Høylandet er i samme periode 22 %. Melkeproduksjon er svært viktig for sysselsetting og verdiskaping. Volummessig har produksjonen økt over de siste årene (5 % vekst etter 2007). 33 foretak har en gjennomsnittlig kvote på 187 tonn i 2014, av disse er 5 foretak samdrifter. Antall ammekyr øker også, men dette utgjør ingen stor produksjon.
Innenfor saueholdet har det vært en markert nedgang i omfanget de siste 10 år, 28 % nedgang i antall søyer. Antall produsenter reduseres, i tillegg til at det er en reduksjon i gjennomsnittlig omfang per produsent.
Tall fra organisert beitebruk for 2014 viser at det er sluppet 953 sau, 1 541 lam og 115 storfè på beite. Det er ett beitelag med 10 medlemmer. Tapsprosenten for kommunen for
beitesesongen 2014 var på 4,42 på sau og 22,91 hos lam. Til sammenligning var
tapsprosenten på 6,72 og 24,35 på henholdsvis sau og lam i beitesesongen 2013. Tapstallene i Høylandet ligger vesentlig over gjennomsnittet for fylket for lam i 2014 (4,25 % for sau og 10,66 % for lam).
Svineproduksjonen målt i antall slaktegris og i antall purker har økt betydelig i løpet av den siste 10-årsperioden. Antall produsenter er uendret. I 2007/2008 ble det investert i
produksjonsanlegg for slaktekylling på 4 bruk, som i dag årlig produserer 0,5 millioner kyllingslakt.
I løpet av årene 2010-2014 er det gitt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til 14 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (5,0 millioner kroner) og til 2 utviklingstiltak/nye næringer (0,5 millioner kroner).
Landbruksavdelingen har i perioden 2011 til 2014 gjennomført spørreundersøkelser til alle foretak i fylket med melkeproduksjon, svinehold og sau. Innenfor melkeproduksjon er skiller Høylandet seg ut med meget høy andel som fortsatt har melkeproduksjon i båsfjøs, og hele 4 av 10 sier at driftsbygningen har en levetid under 5 år. Det positive i dette er likevel at en høy andel av produsentene ser for seg å investere for framtida.
I 2011 ble prosjektet «Hvor går IN-bonden» avsluttet. Her kommer det fram at en stor andel ønsker å utvikle og satse framover, men det er også en betydelig andel, omtrent en tredjedel som er usikre på sine framtidsvalg.
29 Skogbruk
Høylandet kommune har et produktivt skogareal på om lag 220 km2 og avvirket i 2014 nesten 23.500 m3, 4 % av avvirkningen i fylket. Siste 10 års-periode et det avvirket gjennomsnittlig 19.900 m3/ år i kommunen.
Tilplantet areal i 2014 var meget lavt sammenlignet med avvirket volum årene forut. Det er derfor grunn til å ha fokus på dette området. Det er også store utfordringer innen
ungskogpleien. Med en gjennomsnittlig ungskogpleieaktivitet de 10 siste årene på ca 1000 daa/år er ungskogpleiebehovet i kommunen stort. Som i andre kommuner bør tiltak for å øke ungskogpleieaktiviteten prioriteres høgt.
Høylandet er med i Namdal skognettverk får dermed tilført ekstra ressurser som gir gode muligheter for å utvikle skogbruket og aktiviteten i kommunen.
Gjeldende skogbruksplan for gårdsskogene i Høylandet er nærmere 20 år gammel.
Fylkesmannen er klar over at dette er uheldig men konstaterer at flere kommuner er i samme situasjoner. Med begrensede tilskuddsmidler vil prioritering av skogbruksplanlegging i Høylandet ligge 2-3 år fram i tid. Oppstart av planlegginga av et nytt takstprosjekt vil ligge nærmere i tid. Dette er et samarbeid mellom kommunen, skogeierne og Fylkesmannen. Det kan også være hensiktsmessig å vurdere samarbeid med flere nabokommuner i dette arbeidet.
30 Miljøvirkemidler i jordbruket
Høylandet gjør et godt arbeid på miljøsida. Det er blant annet laget en kulturminneplan som er til god hjelp for prioritering av tiltak innenfor SMIL-ordningen.
Dreneringstilskuddet er lite brukt, og Høylandet ligger godt under gjennomsnittet for fylket.
For kommunen utgjør tildelt tilskudd i 2013 og 2014 3 kr per dekar jordbruksareal, mens gjennomsnitt for fylket er på 10 kr per dekar.
Miljøtilskuddet (RMP) er bra utnyttet, men man ligger noe under i bruk av midler til biologisk mangfold (ugjødsla areal) sammenliknet med andre grovfôrkommuner. Dette kan ha
sammenheng med at det er knapt med areal. Kommunen har arbeidet spesielt godt med slåttemyr, der det er svært viktige arealer å ivareta.
Plan og areal
Kommuneplanens arealdel er svært gammel (1991) og det er et behov for ny plan. Det vises til omtale innledningsvis i dette kommunebildet. Det har vært få utfordrende jordvernsaker fra Høylandet.
Bygdenæringer, mat og reiseliv
Basisen for dagens tilbud innenfor bygdenæringer på Høylandet er innenfor jakt og fiske.
Flere vassdrag i kommunen har gode muligheter fiske etter laks og ørret og i elvene som renner ut i Follafjorden finnes landets sørligste stamme av sjørøye. Kommunen har tre lokale matbedrifter, som har salgsnettverket NamNamdalen som en av sine viktigste salgskanaler.
Videre er det en besøksseter som er i drift i kommunen. Per i dag er det ingen tilbydere innenfor Inn på tunet.
Innen Hattmoenget naturreservat er et større område (4-5 000 da) utpekt som pilotområde for skjøtsel av gammel slåttemark. De senere årene er det drevet aktiv skjøtsel her med det formål å ta elementer av dette i bruk til blant annet næringsformål.
Forvaltningskontroll
Fylkesmannen gjennomførte forvaltningskontroll av Høylandet kommune i 2011.
Kommunens forvaltning av tilskudd til jord og skogbruk ble kontrollert. Det ble registret seks avvik og fem merknader. Kontrollen anses som avsluttet.