1
Kommunebilde Steinkjer
07. mai 2015
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 9
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 10
4. Økonomi og økonomistyring ... 11
5. Sosial, helse og barnevern ... 12
6. Oppvekst og utdanning ... 18
7. Miljøvern ... 25
8. Reindrift ... 30
9. Landbruk ... 34
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Steinkjer kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 7. mai 2015.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Kommunen beskriver økonomien som anstrengt, men nøkkeltallene viser også god kontroll. Driftsmarginene er omtrent på anbefalt nivå 2-3 %.
Kommunen har økt disposisjonsfondet de siste årene, mens arbeidskapitalen er noe redusert.
Gjeldsnivået er innenfor anbefalte normtall, og forholdet mellom gjeld og inntekter er bedret de siste 3 årene. Det finansielle bildet er totalt sett klart bedre enn i forrige kommunebildet (pr 2012).
Samfunnssikkerhet og beredskap: Steinkjer kommune har en del utfordringer når det gjelder samfunnssikkerhet. Dette gjelder både risiko for store naturbaserte og
virksomhetsbaserte uønskede hendelser. Det er også påvist flere kvikkleireområder i kommunen. Deler av områdene rundt Steinkjervassdraget er også flomutsatt, og stormflo representerer også en risiko.
Sosial helse og barnevern: Steinkjer har høy andel fagutdannet personell i pleie og
omsorgstjenesten og bra legedekning i sykehjem, men har et høyt sykefravær. Kommunen har også en høy andel fagutdannede i barneverntjenesten. Kommunen har et differensiert tilbud innenfor sykehjemsomsorgen og god omstillings og utviklingskraft i tjenestene, og er aktive på prosjekt/utviklingsarbeid. Det er en økende andel av sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde og økende antall mottar stønad over 6 mnd. Psykiske lidelser er mer utbredt enn landsgjennomsnittet, men det er og det er færre menn og kvinner som vurderer sin helse som dårlig. Kommunen har flere har personer med diabetes og
muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet.
Oppvekst og utdanning: Steinkjer deltar i prosjektet Kompetanse for mangfold og har gode introresultater etter endt introduksjonsprogram for voksne nyankomne flyktninger.
Kommunen har også en stor andel av minoritetsspråklige barn i barnehage er barn av
arbeidsinnvandrere. Kommunen har gode resultater i Elevundersøkelsen, men svake resultater i nasjonale prøver. Det er ikke tilstrekkelig med pedagogisk personale i barnehagene (i følge BASIL)
Miljø: På den positive siden, registreres det at Steinkjer kommune har god plankompetanse og håndterer arealforvaltningen på en bra måte. Det er videre positivt at kommunen har inntatt rollen som lokal forsøplingsmyndighet, med godt etablerte avfallsordninger, og en nylig utarbeidet avfallsplan. Steinkjer har utarbeidet tiltaksanalyser for å oppnå god økologisk
4
tilstand i vannforekomstene, og forankret dette arbeidet politisk. Steinkjer kommune og Steinkjer kommuneskoger driver aktiv tilrettelegging for brukere av landskapsvernområde og nasjonalpark. Det burde også klima- og energiplanen i kommunen. Kommunen bør videre jobbe aktivt på avløpssektoren for å unngå nye kloakkutslipp til Steinkjerelva. Det er også økte utfordringer med håndtering av motorferdsel i utmark.
Reindrift: Reinbeitedistriktene som bruker arealene i Steinkjer kommune har alle et stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget. Reindriften er økonomisk robust og det satses også en del på reindriftsrelatert næringsutvikling. Det er utfordringer med tap av beitearealer i form av inngrep og forstyrrelser, noe som fører til at gjenværende reinbeite i Steinkjer får større verdi. Det er fortsatt store tap av rein til rovvilt og for Skæhkere sijte sin del en god del tap til jernbanen i enkelte år.
Landbruk: Steinkjer er en av landets største jordbrukskommuner, og er størst i fylket både når det gjelder jordbruksareal og husdyrproduksjon. De senere årene har det vært en sterk produksjonsvekst innenfor slaktekylling og eggproduksjon. Investeringene har for en stor del kommet på eksisterende husdyrbruk, og har bidratt til å opprettholde husdyrmiljøene.
Utbygging innenfor fjørfeproduksjon har dermed bidratt til å opprettholde også andre husdyrproduksjoner. Administrativt i kommunen er det over tid arbeidet godt, og miljøet preges av god kompetanse og evne til å ta initiativ både innenfor jordbruk og skogbruk.
Kartleggingsundersøkelser foretatt av Fylkesmannen viser at det er betydelig etterslep og behov for investeringer i driftsbygninger innenfor husdyrproduksjonen. Dette gjelder spesielt innenfor melkeproduksjon og i saueholdet. Kort levetid på driftsbygninger betyr at det er mange produsenter som er i prosess for å ta valg for framtida. I samarbeid med Tine er det gjennomført et større vegvalgsprosjekt for melkeprodusenter for å følge opp denne
utfordringen. Det er behov for tiltak som gir økt aktivitet innenfor skogkultur for å sikre framtidsskogen. Potensialet for økt bruk av bioenergi i forbindelse med nye boligområder i sentrum er stort og utnyttes ikke per i dag.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Steinkjer ble egen kommune 23. januar 1858. Kommunen ble den gangen skilt ut fra Stod kommune og hadde ved opprettelsen 1 150 innbyggere.
I 1964 ekspanderte kommunen da bygdene Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod, Kvam og Steinkjer ble det nye Steinkjer kommune med til sammen 19 582 innbyggere.
Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk. Steinkjer kommune dekker i overkant av 1500 km2.
Steinkjer by er fylkets største tettsted og kommunen er fylkets nest mest folkerike etter den ble passert av Stjørdal i 2008. Byen er også administrasjonssted for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Steinkjer ligger innerst i Trondheimsfjorden og grenser i nord mot
Namdalseid, Namsos og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Inderøy og Verran.
Steinkjer by er fylkets største tettsted og kommunen er fylkets nest mest folkerike etter den ble passert av Stjørdal i 2008. Byen er også administrasjonssted for Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Det er ca. 62 % som bor i et tettsted (SSB’s tettstedsdefinisjon) og innbyggernes
gjennomsnittlige reisetid til kommunesenteret er ca 7 minutter, bare marginalt lavere enn snittet for ”distriktsfylket” Nord-Trøndelag.
Ledelse
Ordfører er Bjørn Arild Gram og rådmann er Torunn Austheim.
Interkommunalt samarbeid
Kommunen er med i det interkommunale Inn-Trøndelagssamarbeidet sammen med Inderøy, Verran og Snåsa (som gikk ut av Indre Namdal fra 1.1.2015). Samarbeidet er regulert gjennom et styringsdokument, og det er etablert både en politisk og administrativ styringsgruppe (hhv ordførere og rådmenn), samt at det er tilsatt en prosjektleder for samarbeidet. Det arrangeres årlig felles formannskapsmøte.
Kommunesamarbeidet er organisert på ulike måter; både gjennom IKS og
verskommunesamarbeid. Det er samarbeid på skatteoppkrever, lønn- og regnskap, IKT og
6
DMS. Det planlagte helse- og beredskapshuset er også en del av samarbeidet mellom kommunene i Inn-Trøndelag.
Befolkningsutvikling
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB)
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB) 19 500
20 000 20 500 21 000 21 500 22 000
1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Innbyggere 1.1. Innbygger
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000
2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 2 022 2 023 2 024 2 025 2 026 2 027 2 028 2 029 2 030 2 031 2 032 2 033 2 034 2 035 2 036 2 037 2 038 2 039 2 040
Lavalternativ Mellomalternativ Høyalternativ
7
Aldersgrupper - del av befolkninga
2014 2020 2040
Steinkjer Landet Steinkjer Landet Steinkjer Landet
0-5 år 7,02 % 7,50 % 7,40 % 7,80 % 6,96 % 6,80 %
6-19 år 17,37 % 17,60 % 17,17 % 16,80 % 18,69 % 16,90 %
20-66 år 58,81 % 61,70 % 56,94 % 60,70 % 52,76 % 56,70 %
67-79 år 11,38 % 8,70 % 13,21 % 10,70 % 13,30 % 12,50 %
80 år + 5,42 % 4,40 % 5,27 % 4,10 % 8,29 % 7,10 %
Figur 3: Alderssammensetning nå og i framtiden
Figur 4: Antall innvandrere i kommunen 0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år +
2014 2020 2040
8
Steinkjer kommune har ved inngangen til 2014, 21 555 innbyggere totalt. Innbyggertallet har økt noe de siste 8 årene. Andel innvandrere utgjorde i overkant av 6,5 prosent i 2013. En betydelig andel av dette utgjør arbeidsinnvandring. Steinkjer kommune bosetter flykninger hvert år. I 2014 ble det bosatt 35 nye flykninger. Kommunen bosetter også enslig mindreårige flykninger.
Asylmottaket på Steinkjer som ble drevet av Hero ble i 2014 avviklet.
Befolkningsprognoser viser positiv vekst for Steinkjer kommune.
Kommunen har i dag 58,81 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen dvs.
andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 3,7 men denne vil reduseres til 2,9 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3.
9
2. Kommuneplan
Arealdelen
Steinkjer vedtok kommuneplanens arealdel i 2009. I kommunens gjeldende planstrategi ble det konkludert med at revisjon av arealdelen ikke var nødvendig.
Samfunnsdelen
Steinkjer vedtok kommuneplanens samfunnsdel i mars 2014. Planen er lagt opp slik at fire gjennomgående tema (samfunnssikkerhet, folkehelse, klima/energi/miljø og
integrering/mangfold) gjennomsyrer hele planen. De seks valgte temaene som behandles i planen vurderes med hensyn til om de har positiv, negativ eller ingen effekt på disse fire.
Steinkjer kommune har valgt å se på følgende temaer: Regional utvikling/strategi, Samferdsel, Næringsliv/- utvikling, stedsutvikling, velferdsutfordringer og kommunale tjenester.
Folkehelse
Kommunen har en høyere andel personer med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Kols, Astma og diabetes type 2 ser derimot ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter legemiddelbruk. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Det er færre menn og kvinner i kommunen som vurderer sin egen helse som dårlig enn
fylkesgjennomsnittet, vurdert etter HUNT 3 data.
10
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Steinkjer kommune er utsatt for en del utfordringer når det gjelder samfunnssikkerhet. Dette gjelder både risiko for store naturbaserte og virksomhetsbaserte uønskede hendelser. Siste beredskapstilsyn ble gjennomført 28.november 2014. Det ble gitt ett avvik på at kommunen har en ROS-analyse som ikke oppfyller kravene til helhetlig ROS etter forskrift om
kommunal beredskapsplikt.
Siste øvelse ble arrangert 26.april 2013. Øvelsen ble gjennomført i samarbeid med NTE, og scenarioet var et omfattende og langvarig strømutfall. Hovedinntrykket var at kriseledelsen i kommunen hadde oversikt over avhengigheten av strøm. Kommunen ble anbefalt å utarbeide en samlet plan for langvarig strømbortfall, og at man bør sikre at kommunenes lokasjoner med behov for nødstrøm har batteri/aggregat eller at de har tilrettelagt for at aggregat kan tilkobles raskt.
Det er påvist flere kvikkleireområder i kommunen. Deler av områdene rundt
Steinkjervassdraget er også flomutsatt, og stormflo representerer også en risiko. Episoder med ekstremnedbør har også medført en del problemer ift overvann (vann- og avløpssystemer som ikke klarer å ta unna).
Virksomhetsbaserte risikoer i kommunen: Tankanlegg ved Bogen (omfattet av
storulykkesforskriften) medfører en viss risiko. Jernbanestasjon i sentrum og E6 gjennom sentrum med farlig gods representerer også en risiko.
11
4. Økonomi og økonomistyring
Kommunen har aldri vært registrert i ROBEK. Kommunen beskriver økonomien som
anstrengt, men nøkkeltallene viser også god kontroll. Driftsmarginene er omtrent på anbefalt nivå 2-3 %. Kommunen har økt disposisjonsfondet de siste årene, mens arbeidskapitalen er noe redusert. Gjeldsnivået er innenfor anbefalte normtall, og forholdet mellom gjeld og inntekter er bedret de siste 3 årene. Det finansielle bildet er totalt sett klart bedre enn i forrige kommunebildet (pr 2012).
Kommunen fikk distriktstilskudd Sør-Norge etter siste omlegging av inntektssystemet.
Kommunen har ca. 26 mill. kr i årlig inntekt fra eiendomsskatt. Investeringsnivået (målt i i totalt finansieringsbehov) ligger på 130-175 mill. kr årlig i perioden 2010-2013. Årlige bruk av lånemidler har ligget på 120-140 mill. kr i samme periode.
I 2015 har kommunen fått tildelt 3,8 mill. kr i skjønnsmidler. Dett er begrunnet i «Levekår og regionsenter» 2,264 millioner, «Barnevern» 1, 081 millioner, «miljø» 200 tusen og « naturgitt risiko» 214 tusen.
Kommunen har også senere år fått tildelt skjønnsmidler til utviklingsprosjekter, blant annet innenfor velferdsteknologi.
12
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Høy fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten og bra legedekning i sykehjem.
Differensiert tilbud innenfor sykehjemsomsorgen
Høyere andel av årsverk er fagutdannet i barneverntjenesten
Færre menn og kvinner vurderer sin helse som dårlig
God omstillings og utviklingskraft i tjenestene – aktive på prosjekt/utviklingsarbeide Utfordringer
Noe høyt legemeldt sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten (9.8% - siste kosta tall) - ca. 50 årsverk
Økende andel av sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde og økende antall mottar stønad over 6 mnd.
Psykiske lidelser er mer utbredt enn landsgjennomsnittet
Flere har diabetes og muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet.
Sosiale tjenester i NAV
Av netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger, går det frem at kommunen har en høyere utgift
sammenlignet med fylket. Det kan også se ut som at kommunen bruker mer penger til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år.
Av kommunens 514 sosialhjelps- tilfeller er det 219 stykker som har sosialhjelp som
hovedinntektskilde. 133 av sosialhjelpsmottakerne har mottatt stønad i 6 mnd eller mer. 156 av de 514 er under 24 år, et tall som vi ser er økende. 136 av sosialhjelpsmotakerne har forsørgingsplikt for barn, noe som har økt fra rundt 100 i 2010. Gjennomsnittlig stønadslenge for gruppen under 24 år er 3.5 mnd, noe som er mindre enn sammenlignbare kommuner i
13
fylket (Levanger 4.3 og Verdal 4.4). Stjørdal er imidlertid på 3.5 mnd stønadslengde.
Stønadslengde har stor betydning for den enkelte bruker men også for de økonomiske utgifter kommunen får.
Barnevern
Barnevernstjenesten i Steinkjer har under flere år vært under stort press. Noen nøkkeltall viser utviklingen fra 2011-2014:
Barn under omsorg har økt fra 49 til 74
Antall gjennomgåtte meldinger har økt fra 168 til 313
Fristoversittelse på undersøkelsessaker er redusert fra 45 % til 34,5 % (men økende i 2014)
Status for hovedområder - 2014:
Fylkesmannen er kjent med og har hatt jevnlig kontakt med Steinkjer kommune i forhold til utfordringer som barnevernstjenesten har hatt. Flere forhold tyder på at det nå gjøres en god jobb for å få tjenesten på bedre spor. Økte utfordringer og flere barn med behov for hjelp har naturlig nok medført stort press på tjenesten og økte kostnader til barnevernstjenesten. Vi registrerer en betydelig innstas både administrativt og politisk for å bedre denne situasjonen.
Fylkesmannen registrerer at dette gir resultater på noen områder, men at det fortsatt vil være behov for betydelig innsats, både fra tjenesten selv, administrasjonen og politisk for å sikre en god videre utvikling. Vi ser av fristoversittelsene på undersøkelsessaker at det i 2014 er
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal
14
fristbrudd i 34.5 % av sakene. Dette tallet er imidlertid redusert fra 45 % i 2011. Det er fortsatt høyt og mø følges opp tett for å sikre at denne utviklingen fortsetter i riktig retning.
Det er heller ikke tilstrekkelig å se på barnevernet alene med tanke på å ivareta de
utfordringer knyttet til barn og unge generelt og utsatte grupper spesielt. Skole, barnehager, helse, Nav, frivillige er alle sentrale og viktige aktører for å bidra til at flere kan mestre mere og at forebygging derved blir hovedinnsatsen og ikke reparerende tiltak.
Pleie og omsorg Institusjon
Kommunen har 130 plasser i institusjon inkl. barne- og avlastningsboliger. Av de 160 beboere på institusjon er 113 av disse over 80 år.
Andel innbygger over 80 år som
er beboere på institusjon er lavere enn landsgjennomsnittet på 13,5 pst.
Kommunen tilbyr 198 omsorgsboliger.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Steinkjer kommune ligger lavere enn fylkesgjennomsnittet.
I institusjon er det 37 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, 9 plasser til rehabilitering og 20 plasser til skjermet enhet for demens. Det kan se ut som at kommunen har et variert og differensiert tilbud innenfor sykehjem.
Kommunen er i tillegg vertskommune for Distrikts medisinsk senter. DMS Inn-Trøndelag er et samarbeidsprosjekt mellom Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer kommune, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge. Det medisinske sentret har 10 intermediære, 4 øyeblikkelig hjelp-senger samt 2 kommunale senger forbeholdt pasienter med palliativt behandlingsbehov fra Steinkjer kommune. Det innehar også et poliklinisk tilbud for pasienter som kan bo hjemme og få behandling. I tillegg til sengeposten har DMS Inn-Trøndelag egen dialyseavdeling, røntgen og ortopedisk poliklinikk.
2009 2010 2011 2012 2013 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst.,
konsern 125 143 130 128 130
Beboere i institusjon i alt 166 167 162 178 160
Beboere i institusjon 80 år og over 115 114 102 119 113
Andel innbyggere 80 år og over som
er beboere på institusjon 9,7 9,6 8,7 10,2 9,7
Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år over 12,0 13,1 12,1 12,1 12,2
15 Hjemmetjenesten
I 2013 var det 1285 personer som var mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Av disse mottar 1133 stykker hjelp fra hjemmetjenesten. Kommunen har en høyere andel pleie og omsorgsmottakere enn landsgjennomsnittet.
Andelen av brukere med avgrenset bistandsbehov er på 44 pst og det er sammenlignet med
landsgjennomsnittet på 43,8 pst. Når det gjelder brukere med omfattende bistandsbehov så har kommunen flere brukere. Det tildeles et lavere antall
timer pr uke på praktisk bistand i forhold til hjemmesykepleie. Hvis man ser på totalt tildelte timer i hjemmetjenesten ligger kommunen lavere enn landsgjennomsnittet på 10,2.
Driftsutgifter i pleie og omsorg
Målt som andel av
nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 28 pst i 2013.
Kommunen bruker en lavere andel driftsutgifter
sammenlignet med både fylket og landet. Netto driftsutgifter pr innbygger er lavere enn lands-
gjennomsnittet. Kommunen har redusert sine driftsutgifter fra 2009.
2009 2010 2011 2012 2013
Mottakere av pleie- og
omsorgstjenester 1188,0 1236,0 1254,0 1228,0 1285,0 Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år 191 186 179 177 208
Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år 653 652 645 645 684
Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
462 466 466 468 476
Mottakere av
hjemmetjenester i alt 1041 1071 1102 1078 1133
2009 2010 2011 2012 2013 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov 48,2 47,0 48,2 46,1 44,1 Andel av alle brukere som har
omfattende bistandsbehov 27,2 27,3 26,3 26,4 26,0 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, praktisk bistand 4,0 4,1 4,0 4,2 4,0 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, hjemmesykepleie 7,8 6,7 6,6 6,1 5,6 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer i uken. Brukere utenfor institusjon
10,0 9,1 8,9 8,7 8,0
16
Når man ser på tjenesteprofilen for kommunen kan man se at andelen driftsutgifter til institusjoner er lavere enn tjenester til hjemmeboende.
Personell
Kommunen har flere årsverk med fagutdanning i tjenesten sammenlignet med fylket.
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet og for Steinkjer kommune ligger prosenten på 9,8 pst i 2013 sammenlignet med landsgjennomsnittet på 8,6 pst.
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det nasjonale måltallet på 0,39 timer pr uke nådd i 2011. For Steinkjer kommune ligger andelen legetimer i sykehjem litt lavere enn landsgjennomsnittet men ligger på det nasjonale måltallet. Det er et lavere andel
fysioterapitimer i sykehjem sammenlignet. Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en
demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre.
2009 2010 2011 2012 2013 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning 82,0 81,0 82,0 79,0 81,0
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall
kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste 11,4 10,4 9,5 9,0 9,8
17 Kommunehelsetjenesten
Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Steinkjer kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid. Dette kan sammenlignes med fylkessnittet og landsgjennomsnittet.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag Landet Netto driftsutgifter i prosent av
samlede netto driftsutgifter, konsern 5,1 5,2 4,4 4,2 4,2 4,3 4,3 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten, konsern 1749,0 1915,0 2011,0 2065,0 2049,0 2 282,0 2 160,0
Lege og fysioterapidekningen i kommunen viser at kommunen ligger lavere sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kommunen har private tilbydere innen fysioterapi som ses i sammenheng med dette.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag Landet Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 8,2 8,8 8,7 8,7 8,8 10,1 10,2
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 8,9 8,9 9,8 8,5 7,6 8,6 8,9
18
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Deltar i Kompetanse for mangfold
Gode introresultater etter endt introduksjonsprogram for voksne nyankomne flyktninger.
Gode resultater i Elevundersøkelsen
Har kompetanse både på barnehage og skole på kommunenivået
Utfordringer
Ikke tilstrekkelig med pedagogisk personale i barnehagene (i følge BASIL)
Resultater på nasjonale prøver
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Steinkjer kommune har 33 barnehager, 8 kommunale og 25 ikke-kommunale barnehager. Av de ikke-kommunale barnehagene er det 3 familiebarnehager.
Per 15.12.14 går det 277 barn i de kommunale barnehagene og 906 barn i de ikke-kommunale barnehagene. Av disse (906 barn) går 16 barn i familiebarnehager.
Antall barnehager i Steinkjer kommune har i de siste 5 årene vært stabilt. En ny privat ordinær barnehage er etablert og en familiebarnehage har lagt ned virksomheten i denne perioden.
I løpet av de siste 5 årene har antall barn i barnehage gått opp fra 1125 barn i 2010 til 1191 barn per 15.12.14.
Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene har økt fra 46 barn i 2010 til 76 barn per 15.12.14. Barna er fordelt på flere barnehager i sentrum og distrikt. De minoritetsspråklige barna er barn av både flyktninger og arbeidsinnvandrere. Fylkesmannen har grunn til å tro at flere barnehager i distriktet har barn av arbeidsinnvandrere, men i dialog med kommunen blir sentrumsbarnehagene med barn av flykninger synliggjort mest. Andelen minoritetsspråklige barn med tilbud om særskilt språkopplæring har i samme periode gått opp fra 23 til 30 barn.
Antall årsverk i barnehagene har økt fra 396 årsverk totalt i barnehagene i 2010 til 409 årsverk per 15.12.14.
19
Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale og ikke-kommunale barnehager, har godkjent utdanning. Kun en barnehagelærer har fordypning i småbarnspedagogikk (i privat barnehage).
Andel ansatte med utdanning i barne- og ungdomsarbeiderfaget har økt fra 38 i 2010 til 56 per 15.12.14. Det er flere assistenter som følger utdanningen «Fagbrev i barnehagen».
I de kommunale barnehagene er det 16 ansatte med fagbrev, i de ordinære ikke-kommunale barnehagene er det 39 ansatte med fagbrev og i familiebarnehagene er det en som har fagbrev.
To av sju kommunale barnehager, seks av 22 ikke-kommunale ordinære barnehager og to av tre familiebarnehager har ikke ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.
En oversikt over årsverk til pedagogisk leder sett i forhold til antall barn (barn 0-2 år teller dobbelt) regulert i forskrift om pedagogisk bemanning Kilde: Basil
Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn
(pedagogiske ledere med godkjent utdanning) 17
Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn
(pedagogiske ledere med godkjent utdanning) 8
Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn
(pedagogiske ledere med godkjent utdanning) 5
Gjennomsnittlig leke- og oppholdsareal per barn (m2) har gått ned fra 5,71 i 2010 til 5,48 per 15.12.14.
Steinkjer kommune har tolv skoler med 2473 elever, 1918 elever på barnetrinnet og 891 på ungdomstrinnet. Steinkjer ungdomsskole har 471 elever, mens de to minste skolene Skarpnes skole og Ogndal skole har henholdsvis 69 og 70 elever. Kommunen har hatt en nedgang i elevtallet fra skoleåret 2004/05. Da var det 2809 elever i grunnskolen i kommunen, 336 elever flere enn i dag. Elevtall fra 2014 (GSI) viser at Steinkjer kommune har store variasjoner i antall elever per årskull på skolene, fra 4 til 167 elever.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2013/14 på gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (NT=39,5). Vi ser at Steinkjer kommune har hatt variasjoner i grunnskolepoeng.
20
Indikator og
nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt 39,4 40,0 39,5
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk og regning for 5., 8. og 9. trinn.
Steinkjer kommune ligger under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag i lesing og engelsk på 5.
trinn i 2014/15. Jenter har bedre resultater i engelsk og lesing. Det er knyttet en del usikkerhet mellom disse forskjellene. Dette gjelder spesielt engelsk. I regning skårer både gutter og jenter 4,8 poeng. Kommunen ligger på fylkesgjennomsnittet i regning.
Det er store forskjeller mellom skolene. Vi ser imidlertid at Steinkjer skole har gode resultater i samtlige prøver og særlig i regning. Vi ser også at både jenter og gutter skårer jevnt bra på alle prøver ved Steinkjer skole.
Ser vi på resultater på 8. trinn for 2014/15, ligger Steinkjer kommune på fylkesgjennomsnittet i lesing. I engelsk og regning ligger de under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Jenter gjør det bedre i engelsk og lesing. I regning skårer jenter og gutter jevnt.
Resultater på nasjonale prøver på 9. trinn i regning viser at Steinkjer kommune ligger på fylkesgjennomsnittet, mens resultater i lesing ligger over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag.
Resultater fra elevundersøkelsen i 2013/14 for 7. trinn viser gode resultater på alle områder.
Det er lave mobbetall. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere ligger på 3,2 %, mens tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 5,3 %.
Resultater på 10. trinn viser det samme. Kommunen ligger på eller over fylkesgjennomsnittet på samtlige områder.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning 36 barn får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7.
Antall barn som er tatt opp i barnehage etter prioritet iht. barnehageloven § 13 andre ledd (barnevern), har fra 2010 til 15.12.14 gått ned.
21 Spesialundervisning
Navn År Andel elever med
enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes.
underv. av totalt timetall
Nord-Trøndelag 2014-15 9,7 20,7
2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
Steinkjer 2014-15 9,5 19,6
2013-14 9,6 20,25
2012-13 10,5 20,36
Andel timer med undervisningspersonale
Navn År 1-75 76-190 191-270 271-
Nord-Trøndelag 2014-15 7,20 42,23 19,86 28,73
2013-14 4,31 46,70 21,94 25,77
2012-13 3,90 43,58 24,60 25,88
Steinkjer 2014-15 23,83 45,96 15,32 13,62
2013-14 11,06 47,66 13,62 23,83
2012-13 9,20 46,36 19,92 23,37
I følge GSI-tall (se tabell) har Steinkjer kommune 232 elever med enkeltvedtak om
spesialundervisning. Det er 152 gutter og 82 jenter som mottar spesialundervisning. Antall elever med enkeltvedtak i spesialundervisning har holdt seg stabilt siste to år. Lærertimer til spesialundervisning er redusert siste året. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får spesialundervisning i Steinkjer kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre
undervisningstimer, 70 % av elevene med enkeltvedtak. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 49,5 %. Vi ser en dobling av antall elever som har en eller to uketimer med
spesialundervisning det siste året.
22 Klager og klagesaksbehandling
Vi har mottatt få henvendelser fra kommunen.
Fylkesmannen har behandlet to klager på spesialundervisning i 2014. Begge klagene fikk medhold.
Fylkesmannen hat mottatt 6 klager på standpunktkarakter fra Egge ungdomsskole. Alle sakene ble sendt tilbake for ny vurdering.
Tre klagesaker på psykososialt skolemiljø ble gitt delvis medhold i 2013.
Videre behandlet Fylkesmannen en klagesak etter introduksjonsloven, og en klagesak vedrørende skyss i 2014. Klagene ble ikke gitt medhold.
Etter barnehageloven har vi hatt to klager til behandling i 2014. Den ene klagen fikk medhold, den andre fikk ikke medhold.
Skoleeierfunksjon
Steinkjer kommune har skolefaglig kompetanse på kommunenivået. De har flere tilsatte som jobber på dette fagområdet. Det oppleves som kommunen har en stabil stab på dette området.
Tilsyn
Fylkesmannen har varslet tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet våren 2015. Det er videre varslet tilsyn med kommunens gjennomføring av introduksjonsprogrammet våren 2015.
Utviklingstiltak
Kompetanse for mangfold
Kommunen deltar som en av fire kommuner i Nord-Trøndelag i den statlige satsingen
«Kompetanse for mangfold».
Arbeidslivsfag
Steinkjer kommune har deltatt (2010-2013) i utprøvingen av nytt fag på ungdomstrinnet, arbeidslivsfag. Det er Egge ungdomsskole som har vært med i forsøket. De har deltatt i fylkesnettverket sammen med de fem andre skolene fra Nord-Trøndelag.
Vurdering for læring
Steinkjer deltok med fire av sine skoler i den statlige satsingen Vurdering for læring (VfL).
Dette var følgende skoler: Lø skole, Egge ungdomsskole, Egge barneskole og Steinkjer skole.
23
Kommunen har hatt en aktiv rolle i fylkesnettverket vårt, og er blant deltakerne i pulje 3 som ønsker å videreføre nettverket utover «pulje-perioden». Skoleeierrepresentanten fra Steinkjer kommune har i samarbeid med Fylkesmannen koordinert nettverket i fylket.
Veilederkorps
Steinkjer kommune deltok i den statlige satsningen med veilederkorps i perioden 2011 – 2012.
Ungdomstrinn i utvikling
Kommunen deltok i pulje 1 i denne satsingen som tilbys alle skoler med ungdomstrinn i landet i perioden 2013-2017. Steinkjer deltok i perioden 2013-2014. Satsingen legger vekt på skolebasert kompetanseutvikling for å støtte opp om en mer praktisk, variert og relevant undervisning.
Ungdomstrinn i utvikling – Utviklingsveileder
Steinkjer kommune har tatt på seg å være arbeidsgiver for de tre utviklingsveilederne som Nord-Trøndelag har fått midler til gjennom Ungdomstrinn i utvikling.
Den gode barnehagemyndighet og skoleeier
Steinkjer kommune deltar dette programmet som tilbys i regi av Oppvekstprogrammet, KS og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Programmet skal bidra til å videreutvikle eierstyring for økt kvalitet i barnehage og skole.
Regionalt samarbeid
Samarbeid mellom Skoglyen barnehage i Namsos og barnehagene Sannan og Barnas Hus vedrørende minoritetsspråklige barn i barnehage har foregått i flere år.
Videreutdanning for lærere gjennom statlig ordning Kompetanse for kvalitet:
År 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall lærere 7 7 4 0 1 11
24 Voksenopplæring
Steinkjer voksenopplæring er en av de største voksenopplæringsenhetene i fylket. Tall for høsten 2013 viste at de hadde ca 200 deltakere/elever på ordinær norskopplæring og 17,7 årsverk. Tall fra GSI viser at skolen høsten 2014 hadde 46 deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Steinkjer voksenopplæring tar også i mot elever fra nabokommuner. Skolen deltar aktivt i nettverk, på samlinger og i andre kompetansetiltak for målgruppen. De har tatt en koordinerende rolle når det gjelder nettverket som er etablert for lærere i
grunnskoleopplæring for voksne. To av Steinkjer VO sine lærere er skolert av Vox som ressurslærere innenfor vurdering. Fylkets ressurslærere bidrar som sensorer og i skolering av andre lærere innenfor vurderingsfeltet.
IMDi forvalter regjeringens tilskuddsordning med utviklingsmidler til kommuner for å styrke deres arbeid med opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tiltakene skal bidra til å styrke overgangen fra introduksjonsordning til arbeid eller utdanning. Steinkjer har mottatt midler for to prosjekter i 2013.
25
7. Miljøvern
Styrker
Steinkjer kommune har god plankompetanse og håndterer arealforvaltningen på en bra måte
Steinkjer har inntatt rollen som lokal forsøplingsmyndighet på en god måte
Steinkjer har etablert gode avfallsordninger, og har nylig utarbeidet avfallsplan
Steinkjer har utarbeidet tiltaksanalyser for å oppnå god økologisk tilstand i vannforekomstene, og forankret dette arbeidet politisk
Steinkjer kommune / Steinkjer kommuneskoger driver aktiv tilrettelegging for brukere av landskapsvernområde og nasjonalpark
Utfordringer
Steinkjer bør jobbe aktivt på avløpssektoren for å unngå nye kloakkutslipp til Steinkjerelva
Steinkjer har økende utfordringer med håndtering av motorferdsel i utmark
Steinkjer bør revidere klima og energiplanen
Arealforvaltning
Steinkjer kommune har god plankompetanse og håndterer arealforvaltning på en bra måte.
Det er få konfliktfylte arealsaker i forhold til miljøverdier. Kommunen har få dispensasjonssaker og de fleste planer og byggesaker er i tråd med overordnet plan.
Kommunen praktiserer å sende planer som ikke er i tråd med overordnet plan på en
«sonderingsrunde» hos statlige etater og regionale etater for innspill. Dette har bidratt til å avklare mulige konflikter tidlig. FM har tidligere hatt fokus på bortfall av grøntstruktur.
Grønne lunger/«hundremetersskoger», grønne flater og nærturområder må ivaretas i
byutviklingen. Disse områdene er svært viktige for folks helse og velvære. Mennesker med nedsatt mobilitet bruker disse områdene som sine «friluftsområder». Også for
overvannshåndtering er grønne flater viktige. Fylkesmannen ber kommunen være
oppmerksom på de utfordringer som kan ligge i boligbygging i sentrumsområdene, dersom arealformål blandes, f.eks. dersom boliger blir liggende nært næringsvirksomheter og industri (eks. tankanlegg i Eggebogen).
26 Nasjonalparker
Deler av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark og Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde ligger i Steinkjer kommune. Steinkjer kommune er med i Blåfjella- Skjækerfjella/Lierne nasjonalparkstyre som er forvaltningsmyndighet for disse områdene.
Steinkjer kommune / Steinkjer kommuneskoger driver aktiv tilrettelegging for brukere av landskapsvernområdet og nasjonalparken. Steinkjer har en av de viktigste innfallsportene i Nord-Trøndelag. En ferdselsteller oppi Litjfjordhalla viser ca. 14.000 passeringer ut og inn i løpet av et år.
Andre verneområder
Kommunen har lokal forvaltning av naturreservater vernet før 2002, noe som fungerer
tilfredsstillende. Dette gjelder: Vallemsberga og Langøya, Okstadmyra, Hammeren, Byahalla, Kvitmyra, Klingsundet, Figgaoset, Bågåmya, Breivatnet, Høgmannen. For Vellamelen og Lundleiret fuglefredningsområder og Bangsjøan naturreservater er FM
forvaltningsmyndighet. I forbindelse med Statskogvernet er 4 forslag i Steinkjer til behandling i KLD: Høgmannen/Kjesbu, Høgmannnen/Malså, Møytla, Møytlaskardet.
Det foreligger tilbud om frivillig skogvernområder. Det pågår en prosess om marin verneplan for Børgin. Kommunen er involvert i referansegruppe og i utarbeidelse av forslag til
forvaltningsplan, verneforskrift og verneområde.
Verna vassdrag
Steinkjer kommune har 4 verna vassdrag innenfor kommunegrensene; Ogna (1986), Skjækra (1986), Aursunda (1973) og Årgårdsvassdraget (1993). Kommunen har utarbeidet
”Forvaltningsplan for Ognavassdraget”, som er vedtatt som kommunedelplan (1998). Denne planen danner fortsatt et godt faggrunnlag og bør brukes aktivt i arealforvaltningen i og langs Ognavassdraget. Forvaltningsplanen bør også inkluderes i kommende revisjon av
kommuneplanens arealdel.
100 m- sonen langs sjø
Det har vært relativt få konfliktfylte arealsaker i 100-metersbeltet langs sjø. Kommunen håndterer plansaker i 100-metersbeltet på en bra måte og i tråd med gjeldende
regelverk/føringer.
27 Inngrepsfrie naturområder
Steinkjer kommune innehar deler av et av de største ”Villmarks-områdene” i Sør-Norge;
Skjækra/-Blåfjell/Brandsfjell, samt et villmarksområde ved Brandheia. Videre er det et stort område, sone 1 (3-5 km) opp mot Bangsjøene, og et område sørvest for Mokkavatnet. Store deler av disse inngrepsfrie områdene inngår i nedslagsfeltet til verna vassdrag.
Naturmangfold
Steinkjer kommune benytter tilgjengelig data på en systematisk måte, men kommunen har satt av lite ressurser til å innhente ny kunnskap om arter og naturtyper. Kommunen har god
registrering av Biologisk Mangfold i ferskvatn. I 2013 ble verdens nordligste storsalamander funnet på Byafjellet.
I samarbeid med FM og Egge Museum har Steinkjer kommune bygget en
salamanderdam/gardsdam. Områder er et populært friluftsområde. Steinkjer er en av landets viktigste kommuner for elvemusling (Steinkjervassdraget/Figga). I 2014 døde mer enn 1500 muslinger i Steinkjerelva pga kloakkutslipp.
Utvalgte naturtyper
Kommunen har et stort antall slåttemyrer i Kvam. Det foregår ikke aktiv skjøtsel på myrene, noe som er avgjørende for å opprettholde verdiene i området. Kommunen oppfattes som passiv på dette feltet. Grunneiere og rettighetshavere søker ikke tilskudd til skjøtsel for å slå deler av myrene.
Rovdyr
Yngleområder for gaupe og jerv ligger innenfor kommunens grenser. Det er årlige tap av sau på beite, hovedsakelig til gaupe og jerv, samt noe til bjørn (i øst). Enkelte besetninger har til dels store, men udokumenterte tap. Dette gjelder spesielt i Stod. Skjækerfjell reinbeitedistrikt har vinterbeite i kommunen og det er dokumentert tap til gaupe, kongeørn og jerv.
Forebyggende tiltak mot rovviltskader blir i noe større grad enn før utprøvd i Steinkjer, men det bør fortsatt motiveres til forebyggende tiltak. Det foregår kvotejakt på gaupe i kommunen, samt lisensfelling av jerv og bjørn.
Laksefisk
Lakse- og sjøaurebestandene er under oppbygging i Steinkjervassdraget og Figga etter rotenonbehandlinger for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. Mæreskanalen ble registrert fisketom i 2012, noe som er en negativ utvikling siden 2010 da det var fisk her.
28 Svartlistearter
Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris, en innført art, er forsøkt utryddet ved gjentatte
kjemiske behandlinger. Høsten 2014 ble Steinkjervassdraget og Figga endelig erklært gyrofrie og friskmeldt.
Fremmede planter (lupiner, springfrø, rynkerose, slire-kne) sprer seg og fortrenger lokale arter.
Jakt, fiske og friluftsliv
Allmennhetens adgang til jakt og fiske i kommunen er god.
Vannmiljø, forurensing, avfall og gjenvinning
Steinkjer kommune har gjennomført tiltaksanalyser og foreslått tiltak for å oppnå god økologisk tilstand i vannforekomstene, samt forankret dette arbeidet politisk. Det er viktig at Steinkjer kommune jobber aktivt for å unngå nye kloakkutslipp til Steinkjerelva. Kommunen bør fortsette arbeidet med å føre tilsyn med forsøpling/ulovlig avfallsbehandling
(dumping/brenning) og landbruksforurensning. Det bør stilles krav til avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker og kartlegge nedgravde oljetanker. Kommunen bør sørge for å få kontroll over fremmedvann til og overløp på avløpsnettet. Kommunen må sørge for at mindre avløpsanlegg innen kommunalt myndighetsområde overholder utslippskravene.
Motorferdsel i utmark
Steinkjer kommune synes å håndtere dette utfordrende saksfeltet på en ryddig måte i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer. Det registreres imidlertid et økende press for
dispensasjoner, både for snøskuter og barmarkskjøring som i enkelte saker synes å ha vært utfordrende politisk.
Energi og klimaplan
Steinkjer kommune vedtok i 2010 kommunedelplan for klima og energi 2010-2013.
Kommunen har også utarbeidet en parkeringsnorm. I forbindelse med nye statlige
planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP) bør det vurderes å revidere både klima- og energiplan og parkeringsnorm i løpet av kommende år. Vi tilrår at kommunen å bruke ny parkeringsnorm sammen med SPR-BATP aktivt i arealplanarbeidet.
Dette vil være viktige verktøy i klimaarbeidet. Andre virkemiddel kommunen har og benytter i tiltaksplan i klima- og energiplan bør vises i kommunens andre planer der det passer.
29 GIS/digitale planer
Steinkjer er en foregangskommune i Nord-Trøndelag på GIS og har etablert digitalt planregister.
30
8. Reindrift
Styrker
Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget.
Satsing på reindriftsrelatert næringsutvikling.
Utfordringer
Tap av beitearealer ved inngrep og forstyrrelser, noe som fører til at reinbeitene i Steinkjer får større verdi.
Fortsatt store tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Påkjørsler av rein i Skæhkere sjite.
Reindrift i Steinkjer kommune
Kartfestet informasjon om reindriftens arealbruk i Steinkjer finnes på http://www.gint.no eller http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden.
Tre reinbeitedistrikt driver reindrift innenfor Steinkjer kommune: Tjåehkere sijte, Fovsen Njaarke sijte og Skæhkere sijte. Området Beistad/Følling ligger utenfor reinbeiteområdet.
Tjåehkere sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt har i vinterbeiter nordøst i Steinkjer
kommune. Bangsjøområdet er det viktigste vinterbeitet for to driftsgrupper i Tjåehkere. All rein på vestsida av E6 flyttes hver vår (ca. medio april) over E6 ved Bjørgan, til
sommerbeitene i Børgefjell. På høst/tidlig vinter fraktes reinen med bil ned til vinterbeitene i Bangsjøområdet. Det vi derfor være rein på beite innenfor dette området av kommunen fra november/desember til april.
Grensa mot Fovsen Njaarke går etter RV 17.
Distriktet har gjeterhytte ved Ytre Bangsjø. Her finner vi også viktige flytteleier (på grensen mot Snåsa), med tilhørende oppsamlingsområder på Spøtthatten og Saursheia.
Reindriftslovens § 62 pålegger reinbeitedistriktene å utarbeide distriktsplaner med
informasjon som er viktig for den offentlige planlegging. Gjeldene distriktsplan for Tjåehkere er utarbeidet i henhold til den gamle reindriftsloven og har behov for en revidering.
31
Tjåehkere sijte består totalt av 12 siidaandeler fordelt med 6 i Jåma/Dærga-gruppen og 5 i Steinfjellgruppen. De fleste reineierne i de to driftsgruppene er hjemmehørende i Røyrvik kommune. Den siste siidaandelen driver i samarbeid med svensk reindrift (Hartkjølen, Lierne).
Høyeste reintall for de driftsgruppene som har deler av vinterbeitet sitt i Steinkjer kommune er fastsatt til 4200. Samlet reintall før kalving våren 2014 var like i overkant av 4200
(ukorrigert tall pr 31.03.).
Takket være svært gode sommerbeiter i Børgefjell og god tilgang på vinterbeiter, har
produksjonen i reinflokkene i Tjåehkere tradisjonelt vært høy. Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag.
Langtidsserier viser at produksjonen pr livrein i distriktet var oppe i hele 14 – 15 kg på slutten av 1980-tallet. Produktiviteten er i dag under halvparten av dette.
Som resten av reindriften i fylket melder også reineierne i Tjåehkere sijte om store tap av rein, og at tapene er økende. For driftsåret 2012/13 viser tallene 52 % tap av kalv og 9 % tap av voksne (28 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr.
Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er helt nede på 6,8 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 27 %. Slaktet kvantum var på ca 30,4 tonn.
Fovsen Njaarke sijte/Fosen reinbeitedistrikt har vinterbeite mot Sprova, i den delen av Steinkjer som ligger vest for RV 17. Distriktet har ingen gjeterhytter eller anlegg i dette området. Fovsen Njaarke har en oppdatert distriktsplan. Høyeste reintall er 2100. Distriktet er delt i to driftsgrupper og det er Nordfosen-gruppen som har beiteområder i Steinkjer.
Reintallet for driftsgruppen pr 31.03.2014 var 1021.
Skæhkere sijte/Skjækerfjell reinbeitedistrikt har i hovedsak vinter- og vårbeiter i Steinkjer. I Brandheia-området finner vi også kalvingsområder, mens størstedelen av kalvingsområdet ligger i Snåsa kommune. I sørøst har vi også høstbeiter og her finner vi også en del viktige flyttesystemer (drivingsleier og oppsamlingsområder). Distriktet har et gjerdeanlegg på Suseggvola.
32
Distriktsplanen for Skæhkere er utarbeidet etter den gamle reindriftsloven og har behov for revidering. Distriktet har 5 siidaandeler. Alle siidaandelene driver i lag. Høyeste reintall er satt til 2000 rein (før kalving). Reintallet pr 31.03.2014 var 1986.
Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet de siste ti årene har ligget litt under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Skæhkere er det eneste distriktet i området som har prøvd med en del tidligslakt (september) de siste årene.
Som resten av reindriften i fylket melder også reineierne i Skæhkere sijte om store tap av rein.
For driftsåret 2012/13 viser tallene 33 % tap av kalv og 8 % tap av voksne (19 % totaltap).
Tapet har variert en del de siste årene. Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) var på 11,5 kg i driftsåret 2012/13, mot bare 5,2 kg året før. Slakteprosenten i 2012/13 (% av
vårflokk) er på 39 %, og slaktet kvantum på knapt 25 tonn. Reineierne har slaktet litt hardere på flokken de siste årene, noe vi kan lese ut av både slakteprosent og slaktekvantum. Hard avskyting av gaupe i perioden 2010 – 2012 er trolig medvirkende årsak til denne utviklingen.
Nærmere informasjon om produksjon og tap finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside;
http://Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2012/13
Noen betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.
Reintallet i alle tre reinbeitedistriktene synes å være i god balanse med beitegrunnlaget, og det er ingen indikasjoner på at beitene spesielt i Steinkjer kommune er utnyttet for mye.
Det er store tap av rein til rovdyr gjør at det næringsmessige potensialet som ligger i
reindriften i dette området ikke kan utnyttes på en optimal måte. Både Skæhkere og Tjåehkere har fortsatt utfordringer knyttet til radioaktivitet, selv om det nå er flere år siden det var nødvendig med nedforingstiltak.
Skæhkere sijte har utfordringer i forhold til at jernbanen går gjennom det tradisjonelt viktigste vinterbeitet. År om annet tapes mye rein pga påkjørsler. Det har vist seg vanskelig å få
Jernbaneverket med på effektive tiltak for å minske faren for påkjørsler.
33
Alle tre reinbeitedistrikter har over tid hatt store utfordringer med inngrep i sine beiteområder.
Dette gjelder kraftutbygginger (spesielt vannkraft i Tjåehkere sijte), vei- og hytteutbygginger.
NVE har til behandling flere planer om vindkraftverk. I Fovsen Njaarke er det gitt konsesjon til, eller er under behandling, mange vindkraftverk i vinterbeitene til Nordfosen-gruppen, både i Namdalseid, Flatanger, Roan, Osen og Åfjord kommuner. I Tjåehkere er det planer på Mariafjellet (Lierne og Røyrvik) og Grønlifjellet (Namsskogan). I Skæhkere er til behandling i NVE planer om vindkraft i Verdal kommune. Selv om ingen av utbyggingene berører arealer i Steinkjer kommune er dette utbygginger som vil kunne føre til at beiteområdene her får større verdi for reindriften i framtiden. Det er viktig at kommunen legger dette til grunn for sitt planarbeid.
Reineiere både i Skæhkere og Tjåehkere sijte satser en del på reindriftsrelatert
næringsutvikling og her kan det etter fylkesmannens vurdering være samarbeidsmuligheter både i forhold til kommunal virksomhet og privat næringsvirksomhet i kommunen.
34
9. Landbruk
Styrker
Sterk vekst innenfor slaktekylling og eggproduksjon på 2000-tallet. Dette har for en stor del kommet på tidligere husdyrbruk, og har bidratt til å opprettholde sterke husdyrmiljø
Produksjonsvekst innenfor alle husdyrproduksjonene med uttak av i produksjon av lammekjøtt
Det er arbeidet målrettet og godt med kartlegginger og planlegginger i forhold til vannforskriften
Stor landbrukskommune med et landbrukskontor som har ressurser til å ta nye og utradisjonelle initiativ
Utfordringer
Kartlegginger viser at det er betydelige etterslep og behov for investeringer i flere av husdyrproduksjonene
Behov for økt aktivitet innenfor skogkultur for å kvalitetssikre framtidsskogen
Noe satsing på utbygging av biovarme i sentrum, men et stort potensial er ikke utnyttet i forbindelse med ny boligbygging
Sysselsetting, areal og ressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk beregnet av NILF (notat 2013-4), viser at landbrukets andel utgjør 6,8 % av samlet sysselsetting i Steinkjer (2010). Kommunen har totalt 160 939 dekar jordbruksareal i drift, fordelt på 484 foretak. Samlet er det 516 foretak som søker om produksjonstillegg. Steinkjer er den største jordbrukskommunen i fylket målt i dyrket areal (19 % av samlet areal). Samlet jordbruksareal i drift er redusert med 2 % de siste 10 år.
Nedgangen er hovedsakelig av teknisk ark i forbindelse med oppmåling. Dette førte til
«bortfall» av 7 000 da dyrka mark. Det er senere foretatt en betydelig nydyrking, som har redusert nedgangen i areal.
Jordbruk og husdyrhold
50 % av det produktive jordbruksarealet utnyttes til grovfôrproduksjon, og 49 % til korn og 1
% til bær- og grønnsaksdyrking. Over den siste 10-årsperioden er grovfôrarealet noe redusert (4 %), mens kornarealet er økt tilsvarende. Arealet til bær og grønnsaksdyrking er tilnærmet
35
uendret. I Steinkjer er 8 % av det dyrka arealet omlagt til økologiske drift. Dette er på samme nivå som gjennomsnittet for fylket.
I perioden 2005-2014 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 18 %, mens tilbakegangen i Steinkjer er 17 %. I likhet med utviklingen for fylket, er det også en tilbakegang i antall produsenter i Steinkjer. Melkeproduksjon er den klart viktigste
produksjonen i Steinkjer mål i sysselsetting og verdiskaping. Volummessig har produksjonen hatt en svak vekst i løpet av de siste 8 årene. 145 foretak har en gjennomsnittlig kvote på 226 tonn i 2014. Antall ammekyr øker også, veksten er på 27 % i perioden 2005-2014. Antall foretak er uendret, og produksjonsøkningen betyr økt omfang per foretak. Innenfor saueholdet er også antall foretak stabilt, men her er det en markert nedgang i antall søyer (21 %) i
perioden, noe som betyr at besetningsstørrelsene går ned.
Tall fra organisert beitebruk for 2014, viser at det er sluppet 2 063 sau og 3 291 lam på beite. Det er 5 beitelag som har rapportert, med til sammen 33 medlemmer. Tapsprosenten for kommunen for beitesesongen 2014 var på 3,78 % på sau og 10,45 % hos lam. Det er stor nedgang i tapte sau fra 2013, hvor tapstallene var 12,06 % og 12,64 for henholdsvis sau og lam. Tapstallene i Steinkjer ligger litt lavere enn gjennomsnittet for fylket i 2014 (5,88 % og 12,65 %).
Produksjonen målt i antall slaktegris har vært stabil i den siste 10-årsperioden. Antall foretak med gris er halvert (fra 58 til 31) og dette viser at det også innenfor svineholdet har vært en betydelig strukturrasjonalisering. I Steinkjer var det stor oppbygging innenfor slaktekylling i perioden 2005-2009. Antall produsenter har vært stabil etter 2009 (ca 35), og det produseres årlig ca 4,0 millioner kyllingslakt. I perioden etter 2009 har det vært en betydelig vekst i antall produsenter med verpehøner. Det var i 2014 38 produsenter med en samlet dyretall i overkant av 200’ verpehøner. Oppbyggingen av kapasitet innenfor produksjon av slaktekylling og egg har for en stor del kommet på bruk med andre husdyrproduksjoner fra før, og har bidratt til å styrke brukene og opprettholdt andre produksjoner f.eks melkeproduksjon.
I løpet av årene2009-2013 er det gitt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til 57 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (24,0 millioner kroner) og til 27 utviklingstiltak/nye næringer (4,7 millioner kroner). I tillegg er det i som tidligere vist investert betydelig innenfor
eggproduksjon og tidligere slaktekylling. , som ikke er en produksjon som prioriteres og gis mulighet for tilskudd fra Innovasjon Norge. Investeringene innen produksjonene slaktekylling og verpehøner er i sin helhet gjennomført uten bruk av offentlige investeringsvirkemidler.
36
Investeringsvirkemidlene brukt innenfor tradisjonelt landbruk i Steinkjer er i stor grad knyttet til melkeproduksjon.
Landbruksavdelingen har i perioden 2011 til 2014 gjennomført spørreundersøkelser til alle foretak i fylket med melkeproduksjon, svinehold og sau. Svineprodusentene i Steinkjer har vesentlig større behov for å investere i nye driftsbygninger sammenlignet med gjennomsnittet for fylket. Antall enheter er redusert dramatisk, og for å opprettholde produksjonen må en stor andel av de som er igjen fornye driftsapparatet. Landets største svineslakteri ligger i Steinkjer, og kort inntransport er ett av argumentene for fortsatt slakterivirksomhet i kommunen.
Sammenlignet med resten av fylket er det også innenfor saueholdet et etterslep når det gjelder investeringer i driftsbygninger i Steinkjer. Hele 44 % sier at bygningen er formålstjenlig å bruke til formålet i mindre enn 5 år. Undersøkelsen til melkeforetakene ble gjennomført så tidlig som i 2011. Også denne kartleggingen avdekker et større etterslep i investeringer i driftsbygning sammenholdt med gjennomsnittet for fylket. I samarbeid med Tine og Norsk landbruksrådgivning, er det gjennomført et vegvalgsprosjekt. Prosjektet har gitt et tilbud om rådgivningssamtaler for å ta valg for framtida til alle melkeprodusenter i kommunen.
Landbrukskontoret i kommunen har tatt initiativ til og gjennomført flere utviklingsprosjekter.
I denne sammenheng trekkes fram opprettelsen av et samarbeidsforum mellom kommunen, familievernkontoret, landbrukets HMS-tjeneste, NAV og Mattilsynet for å bistå og hjelpe gårdbrukere i akutte krisesituasjoner.
Miljøvirkemidler i jordbruket
Spesielle miljøtiltak i landbruket -SMIL: Steinkjer kommune er blant de kommunene som tar ut mest SMIL-midler i fylket. Det bemerkes at det benyttes en høy sats på tilskudd til gammel kulturmark, og at satsene bør korrigere til et lavere nivå som utløser prosjekt og stimulerer til aktivitet. Dette ville samlet sett gitt større aktivitet. I tiltaksstrategien for Steinkjer nevnes det bruk av SMIL-midler for utbedring, utvidelse og bygging av gjødsellager. I søknadsomgangen 2015 har kommunen lagt inn nesten halve søknadssummen på særskilt bygningsmessige tiltak. Under særskilt bygningsmessige tiltak ligger det at man gir tilskudd til utbedring og utvidelse av gjødsellager. Dette ligger utenfor forskriftas virkeområde, og bør tas ut.
Regionale Miljøprogram (RMP): Steinkjer kommune bruker miljøtilskuddene godt på de ordningene som er aktuelle i kommunen. 5, 6 millioner kroner av de totalt 29,6 millioner i fylket benyttes av gårdbrukere i Steinkjer. Steinkjer kommune gjør her et meget godt arbeid.
Det er viktig at kommunen også framover prioriterer slik at man henter ut de tiltenkte
