1
Kommunebilde Røyrvik
30. oktober 2014
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 8
4. Økonomi og økonomistyring ... 8
5. Sosial, helse og barnevern ... 11
6. Oppvekst og utdanning ... 18
7. Miljøvern ... 21
8. Reindrift ... 24
9. Landbruk ... 27
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Røyrvik kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 30. oktober 2014.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Røyrvik kommune er en av landets minste kommuner i innbyggere, men blant de største målt i areal. Kommunen har utfordringer knyttet til befolkningsutvikling og omstillingsbehov i økonomi som følge av befolkningsendringene.
Kommunen har status både som nasjonalparkkommune og samisk forvaltningsområde.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunen har få utfordringer på samfunnssikkerhetssiden i forhold til virksomhetsbasert risiko. Kommunen har ikke ferdigstilt helhetlig ROS, men har etterspurt veiledningshjelp fra oss til dette. Fylkesmannen arrangerte en spill-øvelse for kommunens kriseledelse og servicetorg 18.juni 2012.
Sosial helse og barnevern: Det er godt utdannet personell i pleie og omsorg og kommunens omsorgstjenester har et lavere sykefravær. Kommunen har i tillegg god dekning av helsesøster og det rapporteres høy årsverksinnsats i sosialtjenesten. Kommunen har en lavere andel av sosialhjelpsmottakere. I barnevernstjenesten har kommunen en høyere andel med barn med barnevernstiltak. Det er god dekning av sykehjemsplasser men det rapporteres ingen plasser avsatt tilrettelagt for personer med demens og det er en lav dekning av legetimer i sykehjem.
Folkehelseprofilen viser at kommunen har en lavere andel med psykiske lidelser men en høyere forekomst av hjerte og kar sykdommer og kols og astma.
Oppvekst og utdanning: God kompetanse i barnehagen, hvor alle assistentene har utdanning som barne- og ungdomsarbeider. Kommunen har gjennom flere år deltatt i kompetansenettverket for barnehager med samiske barn, da kommunen er en del av samisk språkforvaltningsområde. Røyrvik har regionsamarbeid med Indre- og Midtre Namdal på oppvekstområdet. Kommunen har en generell nedgang i barne- og elevtall
Miljø: Det er lagt godt til rette for naturbasert reiseliv i Røyrvik, blant annet med Destinasjon Derga. Kommunen og flere grunneiere følger opp skjøtsel og tiltak av slåttemyrer på en bra måte. Det er inngått avtale med nabokommuner om felles plankontor. Kommuneplanens arealdel er svært gammel (1995) og moden for revisjon/rullering. Kommunen må sette av ressurser til å arbeide med oppfølging av vannforskriften. Kommunen opplyser om at det i arbeidet med vannforskriften er inngått samarbeid med Grong kommune
Reindrift: Kommunen har et reintall i god balanse med beitegrunnlaget og gode slaktevekter, med potensial for høy produksjon. Det har også vært en satsing på reindriftsrelatert
4
næringsutvikling. Næringen har utfordringer med tap av beitearealer på grunn av inngrep og forstyrrelser, samt manglende avklaring i forhold til grenseoverskridende reindrift. De har hatt økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Landbruk: Kommunen har igangsatt et reiselivsprosjekt, hvor det settes fokus på reisemålet Røyrvik og for å styrke lokalmaten som en del av reiselivsproduktet. De har også betydelig drivkraft knyttet til Fjellandbruksprosjektet, som tar sikte på vekst innenfor grovfôrbasert produksjon av melk og storfekjøtt. Kommunen har utfordringer med areal jfr. regionalt miljøprogram og avgang av arealer i marginale områder. De har lang transportavstand til aktive driftsenheter, men har en utfordring med for få husdyr som utnytter grovfôrarealene.
Det er også få aktive produsenter gir utfordringer i forhold til å opprettholde gode
produsentmiljø. Antall bruk i Røyrvik, som søker om produksjonstillegg opprettholdes i større grad enn utviklingen ellers i fylket, men kommunen har liten etterspørsel etter gode
virkemidler.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Røyrvik er en fjellkommune i Indre Namdal og grenser til Namsskogan i vest, Lierne i sør, Grane og Hattfjelldal kommuner i Nordland i nord og Sverige i øst. Røyrvik inngår i
Forvaltningsområdet for samisk språk og det samiske språket i kommunen er sørsamisk. Med en befolkningstetthet på 0,32 innbyggere per km² er Røyrvik landets nest minst tettbefolkede kommune, kun Kautokeino har større areal per innbygger. Grong Gruber la ned sin
virksomhet i Røyrvik i 1998. Offentlig virksomhet og primærnæring (reindriftsnæringen sentral) utgjør de fleste arbeidsplassene i kommunen, men det er også noen private firma.
Joma Næringspark er stadig under utvikling. Den ble etablert i 1998 og er fortsatt en viktig del av næringsapparatet i kommunen.
Røyrvik er en fjellrik kommune og har blant annet Nord-Trøndelags høyeste fjell, Jetnamsklumpen og innsjøene Limingen og Tunnsjøen, som begge er blant de ti største innsjøene i landet. Bosetningen i kommunen er spredt på grendene i Namsvatnet,
Huddingsdalen, Gjersvika, Nyvika, Tunnsjørøyrvik og Stallvika, samt kommunesenteret Røyrvik.
Fra 2008 er Røyrvik en av 23 kommuner i landet som har status som nasjonalparkkommune (Børgefjell nasjonalpark), og kommunen ble i 2012 innvilget status som samisk
forvaltningsområde.
Ledelse
Ordfører er Arnt Mickelsen og nytilsatt rådmann er Ola Peder Tyldum.
Interkommunalt samarbeid
Røyrvik kommune inngår i Indre Namdal regionråd. Kommunene i Indre Namdal samarbeider blant annet om PPT, barnevern og IKT. Det er atablert samarbeid med Namsskogan på landbruksområdet og det er vertskommunesamarbeid med Grong på plan- og bygningslov. Røyrvik deltar gjennom interregprosjektet Vaajma. Røyrvik kommune skal videreføre det sørsamiske språkarbeidet i samarbeidskommunene.
6 Befolkningsutvikling
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB)
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB)
Figur 3: Alderssammensetning nå og i fremtiden
7
Røyrvik kommune har ved inngangen til 2014, 498 innbyggere totalt. Innbyggertallet har hatt en betydelig nedgang. Andel innvandrere utgjorde i overkant av 7,2 prosent i 2013, som i all hovedsak er utenlands arbeidsinnvandring.
Kommunen har i dag 56,4 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen dvs.
andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 2,7 men denne vil reduseres til 1,5 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3.
Omsorgsevnen i kommunen, dvs. andel 45-66 år pr 80 +, er i dag på 4,8 men vil bli redusert til 1,8
Samtidig vil man få en økning i andelen mellom 67-79 år på 40 %, og 91 % i alderen 80+
frem mot 2040.
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Kommuneplanens arealdel er svært gammel (1995) og moden for revisjon/rullering. Røyrvik kommune sendte i 2009 ut planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel på høring.
Arbeidet ser ikke ut til å ha blitt videreført. Det er begrenset aktivitet på plan- og byggesaker.
Næringsprosjektet Destinasjon Derga på Bjørkmoen videreføres. Røyrvik kommune har et plansamarbeid med Grong som innebærer at de fleste saker etter plan- og bygningsloven behandles av Grong kommune. Det er igangsatt reguleringsarbeid for fritidsboliger i Skorovas. En del av denne utbyggingen vil kunne skje i Røyrvik kommune.
Samfunnsdelen
Kommuneplanens samfunnsdel er også gammel og var opprinnelig tenkt revidert i 2012.
Kommunen sendte ut varsel om oppstart av planarbeid/planprogram for kommuneplanens samfunnsdel i februar 2014. Røyrvik deltok på kurset «Kommunal samfunnsplanlegging»
med kommuneplanens samfunnsdel som case. Sluttbehandling forventes vinter 2014/15.
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunen har få utfordringer på samfunnssikkerhetssiden i forhold til virksomhetsbasert risiko. Når det gjelder naturbasert risiko så viste stormene i vinter at kommunen er utsatt i forhold til ekstrem vind når det gjelder strøm- og teleutfall. Kommunen har ikke ferdigstilt helhetlig ROS i tråd med lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt, men har etterspurt veiledningshjelp fra Fylkesmannen til dette. Fylkesmannen har sagt at vi kan bidra med veiledning i hva som kreves av en helhetlig ROS, men at Fylkesmannen på grunn av vår tilsynsrolle; ikke kan delta i selve utarbeidelsen. Fylkesmannen arrangerte en spill-øvelse for kommunens kriseledelse og servicetorg 18.juni 2012. Scenario var en gisselsituasjon ved en barnehage.
4. Økonomi og økonomistyring
Røyrvik kommune er en av landets ”rikeste kommuner” når inntekter måles pr innbygger. I Røyrviks tilfelle er tallene pr innbygger både et mål på ekstrainntekter fra kraftproduksjon og
9
at folketallet er lavt. Ekstrainntektene kommer i form av eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonskraft-inntekter. Kommunens høye inntektsnivå i kombinasjon med et lavt folketall, påvirker mange av kommunens nøkkeltall. Høye inntekter gir rom for å bruke mer penger på tjenestene, mens et lavt folketall betyr at det er få brukere av tjenestene. Kommunen har svært høye administrasjonskostnader pr innbygger, også når vi måler i forhold til KOSTRA-gruppe 16 (sammensatt av de kommunene i landet med høyest inntekter)
Kommunen er tettbygd og har en effektiv kommunal infrastruktur. Dette har sammenheng med at en stor del av innbyggerne bor i kommunesenteret. Samtidig er det slik at de som ikke bor i tettstedet, bor mer spredtbygd enn i mange andre kommuner. Avstanden fra kommunesenteret til sentra i andre kommuner er lang. Geografi har stor betydning for hvordan vi bør analysere kommunen. Kommunen har mistet mange innbyggere over lang tid.
Spesielt var nedgangen stor i forbindelse med nedlegging av Grong gruber.
Kommunen har hatt svake driftsmarginer de to siste årene. Kommunen har bedre likviditet enn snittet i fylket, men ikke høyere enn landssnittet. I forhold til snittet i kommunegruppe 16 har kommunen klart svakere likviditet.
Gjeldsnivået har vist en synkende tendens siste 3 år, og ligger nå under både landssnitt, fylkessnitt og kommunegruppe. Renter og avdrag i forhold til inntektsnivå ligger likevel høyere enn de andre snittene. Det kan skyldes sammensetningen av gjeld (dess mer kortsiktige investeringer, dess høyere minsteavdrag jfr. kommuneloven § 50) eller det kan skyldes at kommunen har valgt å betale ned raskere enn minsteavdraget.
Kommunen har aldri vært i ROBEK. Det er relativt lite kontakt mellom Fylkesmann og kommunen på økonomiområdet. Kommunens fagmiljø på økonomi/regnskap består av få personer.
Kommunen fikk Namdalstillegg fra 2009. Noe av denne effekten er redusert etter omleggingen av inntektssystemet fra 2011.
En konklusjon i forhold til kommunens økonomi er at kommunen har en klart svakere økonomi enn inntektsforutsetningene skulle tilsi. Dette blir tydelig når en sammenligner med kommunegruppe 16. Kommunens plandokumenter de siste årene har også gitt uttrykk for at kommunen har et stort økonomisk omstillingsbehov.
10
Kommunen har hatt nedgang i folketallet, og framskrivningen fra SSB sier at nedgangen vil fortsette (middels og lavalternativet).
Tabell 1: Netto driftsresultat av brutto driftsinntekter 2003-2013, ikke konsern (KOSTRA)
Tabell 2: Gjeldsnivået 2011-2013 (KOSTRA)
11
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Lavere andel av sosialhjelpsmottakere og høy årsverksinnsats i sosialtjenesten.
Høy prosent av fagutdannet personell i pleie og omsorg og et lavere sykefravær.
Høy andel med helsesøstertjeneste
God dekning av sykehjemsplasser
Folkehelseprofilen viser en lavere andel med psykiske lidelser
Utfordringer
Høyere andel av befolkningen 0 – 17 år er omfattet barneverntiltak
Ingen plasser avsatt til personer med demens
Lav dekning av legetimer i sykehjem
Høyere andel barn har barneverntiltak
Folkehelseprofilen viser en høyere forekomst av overvekt og fedme, hjerte og kar sykdommer samt kols og astma.
Sosialtjenesten
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger og driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger i kroner, viser at kommunen bruker sammenlignbart med penger med fylket men noe lavere enn landsgjennomsnittet.
12
Kommunen har en lavere andel sosialhjelpsmottakere sammenlignet.
Kommunen bruker langt mindre penger til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år målt i netto driftsutgifter. Gjennomsnittlig stønadslengde 25-66 år viser om voksne mottakere kommer raskt videre til jobb eller andre tiltak og her ligger kommunen sammenlignbart med andre kommuner i fylket.
Barnevern
Indre Namdal barnevern er samlokalisert og yter tjenester til kommunene Grong, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik, Lierne og Snåsa. Grong kommune er vertskommune for tjenesten.
Kommunen har i antall stillinger med fagutdanning pr 1000 barn 0-17 år en lavere andel sammenlignet med fylket og landsgjennomsnittet. Sum årsverk er 0,2 årsverk. Dette må ses opp mot interkommunalt samarbeid med andre kommuner.
I 2009 var 5,1 pst av befolkningen 0 – 17 omfattet av barneverntiltak og i 2013 var det 5,7 pst.
Sammenlignet med landet har man da en høyere andel i Røyrvik kommune. I kommunen har prosenten variert fra 3,8 pst til 5,7 pst i årene fra 2009.
Selv om driftsutgifter pr innbygger har økt viser netto driftsutgifter pr innbygger i
barnevernstjenesten at kommunen ligger langt lavere enn fylket og landsgjennomsnittet og det brukes mindre penger pr innbygger 0-17 år i barnevernstjenesten sammenlignet.
13
Kommuner med få innbyggere har barneverntjenester med relativt sett få ansatte og få barn med undersøkelse eller tiltak. De vil dermed kunne få store variasjoner når det gjelder andeler og kostnader fra det ene året til det andre.
Pleie og omsorg Institusjon
Kommunen har 19 plasser i institusjon inkl. barne- og avlastningsboliger. Av de 13 beboere på institusjon er 8 av disse over 80 år.
Det har vært en reduksjon av andel
innbygger over 80 år som er beboere på institusjon men kommunen har en større andel av kommunens innbygger over 80 år som er beboere på institusjon. Landsgjennomsnittet er på 13,5 pst.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Røyrvik kommune ligger langt høyere enn fylkesgjennomsnittet. Dette henger sammen med at prioriteringsprofilen som viser at kommunen bruker mere penger på institusjonsomsorg enn hjemmebasert omsorg.
Det er ikke rapportert plasser avsatt til personer med demens. På bakgrunn av forventet økning i antall demente i forhold til alderssammensetning vil kanskje kommunen oppleve en
2009 2010 2011 2012 2013 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst., konsern
19,0
19,0
19,0
19,0
19,0 Beboere i institusjon i alt
15,0
11,0
11,0
17,0
13,0 Beboere i institusjon 80 år og over
12,0
8,0
8,0
12,0
8,0
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
36,4
25,0
25,0
32,4
24,2 Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år over
54,5
59,4
59,4
51,4
58,8
14
utfordring med å innleggelse av demente i somatiske sykehjemsavdelinger. Disse behøver ekstra oppfølging noe som ikke nødvendigvis er tilrettelagt for somatiske plasser.
Fremtidens demensutfordringer krever at kommunen retter fokus mot dagaktivitetstilbud, bedre tilpassede botilbud, samt å øke kunnskap og kompetanse blant kommunens
helsearbeidere. Kommunen burde i tillegg etablere gode rutiner for utredning og behandling av personer med demens.
Ellers er institusjonsplassene differensiert med 4 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, 2 plasser til rehabilitering.
Hjemmetjenesten
I 2013 var det 49 personer som var mottaker av pleie og omsorgstjenesten.
Av disse mottar 30 stykker hjelp fra hjemmetjenesten.
Kommunen har en vekst i antall mottakere under 67 år. Denne utviklingen ser vi også i landsstatistikken.
Andelen av brukere med avgrenset bistandsbehov er på 60,7 pst og det er høyere enn landsgjennomsnittet på 43,8 pst. Det er ikke rapportert på brukere med omfattende
bistandsbehov. Det tildeles et høyere antall timer pr uke på praktisk bistand
i forhold til hjemmesykepleie og kan forklares i den høye prosenten av brukere med avgrenset bistandsbehov. Hvis man ser på totalt tildelte timer i hjemmetjenesten ligger kommunen langt lavere enn landsgjennomsnittet på 10,2.
2009 2010 2011 2012 2013 Mottakere av pleie- og
omsorgstjenester
40,0
46,0
46,0
44,0
49,0 Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år
5,0
8,0
7,0
-
11,0 Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år
17,0
19,0
20,0
-
19,0 Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
9,0
13,0
11,0
-
14,0 Mottakere av
hjemmetjenester i alt
22,0
27,0
27,0
25,0
30,0
2009 2010 2011 2012 2013 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov
67,5
67,4
63,0
63,6
60,7 Andel av alle brukere som har
omfattende bistandsbehov
-
-
-
-
- Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, praktisk bistand
1,6
1,4
4,6
4,5
5,3 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, hjemmesykepleie
8,0
5,0
5,0
7,0
3,0 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer i uken. Brukere utenfor institusjon
5,2
3,9
5,9
7,5
4,6
15 Driftsutgifter i pleie og omsorg
Målt som andel av nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 33,2 pst i 2013. Kommunen bruker en høyere andel driftsutgifter sammenlignet med både fylket og landet.
Netto driftsutgifter pr innbygger er langt høyere enn landsgjennomsnittet.
Kommunen har redusert sine driftsutgifter med 2,7 pst fra 2009.
Når man ser på tjenesteprofilen for kommunen kan man se at andelen
driftsutgifter til institusjoner er høyere enn tjenester til hjemmeboende. Kommunen har en lav andel til aktivisering.
Personell
Kommunen har flere årsverk med fagutdanning i tjenesten og har hatt økning siden 2009.
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet og for Røyrvik kommuner ligger prosenten på 7,3 pst i 2013 sammenlignet med landsgjennomsnittet på 8,6 pst.
2009 2010 2011 2012 2013 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning
63,0
80,0
79,0
86,0
84,0 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall
kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste
8,8
12,1
7,2
9,0
7,3
16
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det nasjonale måltallet på 0,39 timer pr uke nådd i 2011. For Røyrvik kommune ligger andelen legetimer i sykehjem langt lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder også for fysioterapitimer i sykehjem. Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt
vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre.
Kommunehelsetjenesten
Røyrvik kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid. Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin høyere enn landsgjennomsnittet og bruker mere penger pr innbygger.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord- Trøndelag
Landet Netto driftsutgifter i prosent av samlede
netto driftsutgifter, konsern 7,2
7,4
7,2
7,3
6,2
4,3
4,3 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten, konsern 5622 5826 5905 6865 6223 2 282 2160
Helsesøstre pr 10000 innbyggere 0-5 år viser at kommunen har god dekning av helsesøstre i kommunen.
Legedekningen i kommunen viser at kommunen ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet mens kommunen har en større dekning av fysioterapiårsverk.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag Landet Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 8,1 8,0 8,1 8,0 8,0 10,1 10,2
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 24,4 24,2 24,5 24,0 24,3 8,6 8,9
Årsverk av helsesøstre pr. 10 000
innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 - - 258,1 242,4 220,7 78,2 59,6
17 Folkehelse
For Røyrvik kommune viser folkehelseprofilen at andelen med videregående eller høyere utdanning er litt høyere enn
fylkesgjennomsnittet. Det har for kommunen vært en nedgang i andelen lavinntekt
husholdninger siden 2009 og ligger pr i dag lavere enn landet som helhet.
Innbyggerne i Røyrvik kommune vurderer sin egen helse dårligere enn fylkesgjennomsnittet Det er en høyere forekomst av overvekt og fedme i kommunen sammenlignet med fylket Andelen med psykiske lidelser er lavere enn
landet som helhet, vurdert etter data fra legemiddelbruk.
Utbredelse av hjerte- og karsykdommer er noe høyere enn landsnivået, vurdert etter
legemiddelbruk. Det har vært en økning i brukere av legemidler til behandling av type 2 diabetes og andelen er høyere enn
landsgjennomsnittet.
Andelen med Kols og astma sykdommer er også høyere enn landsnivået vurdert etter data fra legemiddelbruk.
18
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Alle assistentene i barnehagen har utdanning som barne- og ungdomsarbeider
Røyrvik kommune har gjennom flere år deltatt i kompetansenettverket for barnehager med samiske barn
Regionsamarbeid med IN/MN på oppvekstområdet Utfordringer
Nedgang i barne- og elevtall
Røyrvik kommune som samisk forvaltningsområde Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Røyrvik kommune har en kommunal barnehage. I løpet av de siste 5 årene har antall barn i barnehage gått ned fra 28 barn i 2008 til 19 barn per 15.12.13. Det er i dag 14 barn over 3år og 5 barn under 3 år mot henholdsvis 19 og 9 barn i 2009.
Antall ansatte i barnehagen viser også en nedgang, fra 11 i 2009 til 8 i dag. Styrer og de pedagogiske lederne har godkjent utdanning. Alle assistentene har i dag fullført barne- og ungdomsarbeiderfagutdanning. Ingen av assistentene i 2009 hadde slik utdanning.
Røyrvik kommune har en skole med 59 elever, 44 elever på barnetrinnet og 15 elever på ungdomstrinnet. Kommunen har hatt en nedgang i elevtallet fra skoleåret 2000/01. Da var det 75 elever i grunnskolen i kommunen, 16 elever flere enn i dag. Elevtall fra 2013 (GSI) i Røyrvik kommune viser variasjoner i årskull, fra 2 til 9 elever.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2013/14 over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (Røyrvik=40,4; NT=39,5).
Vi ser at Røyrvik kommune har hatt en økning i grunnskolepoeng siden 2011/12.
Indikator og
nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt 38,2 44,2 39,3 41,1 42,9
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk lesing og regning for 5., 8. og 9. trinn
19
Det er knyttet en del usikkerheter i tolking av resultater i nasjonale prøver pga. få elever.
Resultater fra elevundersøkelsen er ikke tilgjengelige pga. publiseringsgrensen på 5. elever.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning
Røyrvik kommune har tradisjonelt ligget lavt i forhold til andel elever med enkelt vedtak i spesialundervisning.
Barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon
Røyrvik kommune har hatt en kombinert rektor og skolefaglig ansvarlig. Fra skoleåret 2013/14 har kommunen tilsatt ny rektor. De har nå en egen stilling som ivaretar oppgaver i tilknytting til barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon.
Klager og klagesaksbehandling
Fylkesmannen har hatt henvendelser fra foresatte knyttet til gjennomføring av opplæring (inkludert samisk), men har hatt få klagesaker fra kommunen.
Tilsyn
Det ble sommeren 2014 gjennomført tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet.
Sluttmøte er ikke gjennomført, og endelig tilsynsrapport er ikke ferdig.
Det er varslet tilsyn med Røyrvik kommune høsten 2014. Det stedlige tilsynet gjennomføres 24.10.14. Dette er en del av det felles nasjonale tilsynet, og tema for tilsynet er «Elevenes utbytte av opplæringen».
Utviklingstiltak
Røyrvik kommune har gjennom flere år deltatt i Kompetansenettverket for barnehager med samiske barn. Selv i perioder hvor det ikke har vært samiske barn i barnehagen, har Røyrvik kommune deltatt. Fylkesmannen vurderer dette som viktig nå når kommunen er blitt samisk forvaltningskommune. Barnehagen har gjennom nettverket fått kompetanse og etablert kontakt med kommuner med samiske barn i barnehager.
Kommunen har i de senere år ikke deltatt i noen statlige utviklingstiltak på skolesiden.
Regionalt samarbeid
Røyrvik kommune er en del av det interkommunale samarbeidet i Indre Namdal. På
barnehageområdet blir dette arbeidet i stor grad styrt fra Lierne kommune. Dette samarbeidet
20
mellom barnehagene i Indre Namdal fungerer godt, og Fylkesmannen får mange positive tilbakemeldinger om dette arbeidet.
Røyrvik kommune har felles regionkonsulentstilling i samarbeid med kommunene i Midtre Namdal på skoleområdet.
Videreutdanning for lærere
Røyrvik kommune har de siste årene søkt og fått kompetansemidler for barnehageområdet sammen med de andre kommunene i Indre Namdal. Røyrvik kommune har deltatt med `en lærer i den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet siden oppstarten i 2009.
Ungdomstrinn i utvikling
Det ser ut til at de får tilbud om deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling i pulje 4 i perioden 2016-17. Det legges opp til at Røyrvik og Namsskogan kommuner deltar i samme pulje.
Barnehagemyndighets- og skoleeierrollen
Røyrvik kommune deltar på satsningen knyttet til barnehagemyndighets- og skoleeierrollen.
Introduksjonsordningen - voksenopplæring for innvandrere
Røyrvik kommune hadde ingen deltakere på norskopplæring for nyankomne innvandrere i 2013.
21
7. Miljøvern
Styrker
Det er lagt godt til rette for naturbasert reiseliv i Røyrvik (bl.a. Destinasjon Derga).
Kommunen og flere grunneiere følger opp skjøtsel og tiltak av slåttemyrer på en bra måte.
Det er inngått avtale med nabokommuner om felles plankontor.
Utfordringer
Kommuneplanens arealdel er svært gammel (1995) og moden for revisjon/rullering.
Kommunen må sette av ressurser til å arbeide med oppfølging av vannforskriften.
Nasjonalparker
Røyrvik kommune innehar store deler av Byrkije/Børgefjell nasjonalpark som er en av Norges største nasjonalparker. Nasjonalparkstyre for Byrkije/Børgefjell nasjonalpark er etablert med egen parkforvalter med kontorsted Røyrvik. Røyrvik kommune har en representant i styret for Byrkije/Børgefjell nasjonalpark.
Andre verneområder
Kommunen er forvaltningsmyndighet for Husvika-Vektarbotn og Staldvikmyran naturreservater, mens Gudfjelløya forvaltes av Fylkesmannen. Et prosjekt er igangsatt mht.
næringsutvikling tilknytta verneområder. Destinasjon Dærga (Bjørkmoen) er en del av prosjektet ”Naturarven som verdiskaper”. Verneprosessen for utvidelse av Gudfjelløya naturersrevat er i sluttfasen (er oversendt Klima- og miljødepartementet). Verneområdene i Røyrvik preges av store fjell- og utmarksområder, samt en del kalkrike skogområder.
Rennselvatnet (jf. rapport: Biofokus Rapp.2009-9) og Lybekkdalen framstår også som verneverdige områder.
Verna vassdrag
Verna vassdrag i Røyrvik omfatter Børgefjell (oppstrøms Store Namsvatn), Rekarvassdraget og Rennselelva.
22 Inngrepsfrie naturområder (INON-områder)
Det er flere store villmarksområder (dvs. mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep) i kommunen, med Børgefjellområdet som et av de største i Sør-Norge. Området deles med Namsskogan kommune og Grane kommune i Nordland. Røyrvik har også deler av et stort villmarksområde (Nesådalsområdet), sør i kommunen. Kommunen har videre et
villmarksområde (Jåmafjell-området), øst i kommunen og som strekker seg inn i Sverige. I vest ligger et mindre villmarksområde (Steinfjell-området), som deles med Namsskogan kommune.
Motorferdsel
Røyrvik synes å ha god styring på motorferdsel i utmark i tråd med regelverket. Kommunen arbeider med oppstart planlegging for snøskuterløyper til rekreasjonskjøring etter foreslåtte endringer i regelverket.
Naturmangfold
Røyrvik kommune har gjennomført kartlegging av prioriterte naturtyper og viltområder, men supplerende kartlegging er nødvendig for å få en god dekning og kvalitetssikre data. Det er middels god registrering av biologisk mangfold i ferskvatn, med behov for supplering kartlegging i fisketomme vatn/tjern. Det er gjennomført kartlegging av slåttemyr i regi av Fylkesmannen i 2011. Kommunen og flere grunneiere følger opp skjøtsel og tiltak på en bra måte.
Utvalgte naturtyper
Røyrvik har flere utvalgte naturtyper jf. naturmangfoldloven. Dette er slåttemyrer med både nasjonal og regional verdi. Langslåtten og slåttemyrer på Myrmo er skjøttet i henhold til skjøtselsplan og Fylkesmannen har inngått skjøtselsavtale med grunneierne.
Rovdyr
Røyrvik ligger innenfor område med mål om yngling av jerv og bjørn, men ikke mål om yngling av gaupe. I Røyrvik kommune dokumenteres det årlig tap av rein til rovvilt, men her er tapene lavere enn i andre kommuner. Det er lite sau på fritt utmarksbeite i Røyrvik (det er et rovdyrsikkert gjerde i Staldvika). Det foregår lisensfelling av jerv og kvotejakt på gaupe i Røyrvik.
23 Jakt, fiske og friluftsliv
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv i Røyrvik er meget god.
Fremmede, skadelige arter (svartlistearter)
Ørekyte sprer seg. Det er svært viktig at arten ikke spres til fiskevatn i Børgefjell. Karuss er utsatt i Vekteren og bør fjernes. Ferskvannsulke er funnet i Limingen. Det er usikkert om denne er en introdusert art. Svartelisteplanter er ikke registrert.
Kulturmiljø og kulturlandskap
Bukta og Strandvika er regionalt viktige kulturlandskap. Kommunen har ikke områder som er registrert som nasjonalt viktige kulturlandskap.
Forurensing og avfall
Kommunen må sette av ressurser til å arbeide med oppfølging av vannforskriften.
Vannmiljøtilstanden i det meste av kommunen anses for å være god. Utfordringene mht.
vannmiljø er knyttet til forurensning fra nedlagte gruver, vannkraftreguleringer og spredning av fremmede arter. Her har ikke kommunen myndighet, men det er viktig at kommunen følger med eventuelle endringer. Kommunen må bruke sin myndighet etter forurensningsloven, og behandle forsøplingssaker og ulovlig avfallsbehandling (dumping og brenning av avfall). Der det er relevant, bør kommunen stille krav om avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker, og kartlegge nedgravde oljetanker.
Kommunen opplyser om gratis innlevering av avfall på godkjent avfallsmottak.
Klima- og energiplan
Kommunens klima- og energiplan er fra 2012. Denne beskriver på en bra måte hvordan kommunen kan løse egne utfordringer (kommunens bygningsmasse osv.). Kommende revisjon bør koble planen mer mot nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). Utfordringer med klimatilpasning bør tas med i kommunens planverk.
24
8. Reindrift
Styrker
Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget.
Gode slaktevekter og potensial for høy produksjon.
Satsing på reindriftsrelatert næringsutvikling.
Utfordringer
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser.
Økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Manglende avklaring i forhold til grenseoverskridende reindrift.
Reindrift i Røyrvik kommune
Det er Tjåehkere sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt som utøver reindriftsretten i Røyrvik kommune. Distriktet er delt i tre driftsgrupper. Jåma/Dærga-gruppen og Steinfjell-gruppen har begge en stor andel av sine barmarksbeiter (vår-, sommer og høstbeiter) innenfor kommunen.
Den tredje driftsgruppen har reindrift i samarbeid med en svensk sameby og har ikke beiter i Røyrvik kommune.
Tjåehkere sijte har også beiterettigheter i Sverige (konvensjonsområder) og svensk reindrift (Frostviken Norra sameby) har tilsvarende rett til en del beiter på norsk side. I henhold til norsk-svensk reinbeitekonvensjon er det satt opp sperregjerder som avgrenser disse områdene, jf nedenfor.
Lengst sør i kommunen er det også verdifullt vinterbeite og den ene driftsgruppen har delvis hatt rein på beite her de siste vintrene. Mesteparten av vinterbeitene er imidlertid i Bangsjøområdet. Reinen fraktes med bil ned til vinterbeitet etter slakting på sein høst/tidlig vinter, men returnerer til kalvingsområdene på bakken om våren.
De to driftsgruppene deler barmarksbeitet slik at Jåma/Dærga bruker beitene inn mot riksgrensa, mens Steinfjellgruppen bruker beitene mot Namsen. Hver gruppe er avhengig av et flyttesystem, på hver sin side av de store sjøene. I tilknytning til dette flyttesystemet ligger slakte- og skilleanleggene. Jåma/Dærga har et forholdsvis nytt anlegg på Bjørkmoen, mens Steinfjellgruppen har hovedanlegget sitt på Tunnsjøflyan.
25
Begge driftsgruppene har kalvemerkingsgjerder, andre gjerdeplasser, gjeterhytter mv innenfor kommunen.
Distriktet har under planlegging et felles skilleanlegg knyttet til den nybygde veien inn til dammen i Namssvatnet (samarbeide med kraftutbyggeren NTE).
Reindriftslovens § 62 pålegger reinbeitedistriktene å utarbeide distriktsplaner med informasjon som er viktig for den offentlige planlegging. Gjeldene distriktsplanen for Tjåehkere er utarbeidet i henhold til den gamle reindriftsloven og har behov for en revidering.
Kartfestet informasjon om reindriftens arealbruk i Røyrvik finnes på http://www.gint.no eller http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden
Tjåehkere sijte består totalt av 12 siidaandeler fordelt med 6 i Jåma/Dærga-gruppen og 5 i Steinfjellgruppen. De fleste reineierne i de to driftsgruppene er hjemmehørende i Røyrvik kommune. Den siste siidaandelen driver i samarbeid med svensk reindrift (Hartkjølen, Lierne).
Høyeste reintall for de driftsgruppene som driver i Røyrvik er fastsatt til 4200. Samlet reintall før kalving våren 2014 var like i overkant av 4200 (ukorrigert tall pr 31.03.).
Takket være svært gode sommerbeiter i Børgefjell har produksjonen i reinflokkene i Tjåehkere tradisjonelt vært høy. Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag.
Langtidsserier viser at produksjonen pr livrein i distriktet var oppe i hele 14 – 15 kg på slutten av 1980-tallet. Produktiviteten er i dag under halvparten av dette.
Som resten av reindriften i fylket melder også reineierne i Tjåehkere sijte om store tap av rein, og at tapene er økende. For driftsåret 2012/13 viser tallene 52 % tap av kalv og 9 % tap av voksne (28 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr.
Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er helt nede på 6,8 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 27 %. Slaktet kvantum var på ca 30,4 tonn.
26 Noen betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur. Røyrvik kommune er som en av to kommuner i Nord-Trøndelag med i forvaltningsområdet for samisk språk. Spesielt i de sørsamiske områdene er ivaretakelsen av reindriftstradisjonene et viktig grunnlag for utviklingen av samisk språk.
Reintallet i Tjåehkere sijte er i god balanse med beitegrunnlaget, og det er ingen indikasjoner på at beitene spesielt på Røyrvik kommune er utnyttet for mye.
Reinbeitedistriktet har over tid hatt store utfordringer med inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger (spesielt vannkraft), vei- og hytteutbygginger. NVE har til behandling planer om vindkraftverk på Mariafjellet (Lierne og Røyrvik) og Grønlifjellet (Namsskogan). Det foreligger også store utbyggingsplaner knyttet til Skorovass (Namsskogan).
Frostviken norra sameby har iht norsk/svensk reinbeitekonvensjon av 1972 beiterettigheter innenfor Røyrvik kommune. Beiteområdet er avgrenset av et sperregjerde satt opp iht konvensjonen. Det var i utgangspunktet svenske myndigheter som hadde ansvaret for vedlikehold av gjerdet. Reinbeitekonvensjonen ble sagt opp av svenske myndigheter i 2005 og de frasa seg da også ansvaret for vedlikehold av gjerdet. Landbruks- og matdepartementet har fra år til år stilt midler til disposisjon for tidligere Reindriftsforvaltningen i Nord- Trøndelag, nå Fylkesmannen, til årlig vedlikehold. Reineierne på begge sider er klar på at det er meget viktig at gjerdet fungerer. Fylkesmannen arbeider opp mot statlige myndigheter for å få en mer forutsigbar situasjon uavhengig av om og når en ny reinbeitekonvensjon kommer på plass. Det er for øvrig et godt samarbeid mellom norsk og svensk reindrift i området.
Reindriften er en viktig næringsaktør i Røyrvik kommune. De siste årene ikke bare gjennom kjernevirksomheten (produksjon av reinkjøtt), men også gjennom annen reindriftsrelatert virksomhet. Utviklingen av en sørsamisk temapark, Vaekie, der et av hovedfokusene er formidling av sørsamisk kultur, er et meget interessant prosjekt.
27
9. Landbruk
Styrker
Et viktig reiselivsprosjekt er igangsatt, hvor det settes fokus på reisemålet Røyrvik.
Forprosjekt igangsatt for å styrke lokalmaten som en del av reiselivsproduktet
Betydelig drivkraft knyttet til prosjektet Fjellandbruket, som tar sikte på vekst innenfor grovfôrbasert produksjon av melk og storfekjøtt
Antall bruk som søker om produksjonstillegg opprettholdes i større grad enn utviklingen ellers i fylket
Utfordringer
Vesentlig avgang av dyrka areal grunnet lav etterspørsel og lang transportavstand til nærmeste driftsenhet. Hovedutfordringen er for få husdyr som utnytter
grovfôrarealene
Store arealer som mottar støtte (berettiget) fra regionalt miljøprogram, men som er passive virkemidler sett opp mot målet om økt matproduksjon
Få aktive produsenter gir utfordringer i forhold til å opprettholde gode produsentmiljø
Liten etterspørsel etter gode virkemidler (SMIL, drenering)
Ungskogpleie bør økes i årene framover Sysselsetting, areal og ressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk (NILF notat 2013-4), utgjør 14,5 % av samlet sysselsetting i Røyrvik kommune (2010). Kommunen har totalt 4 016 dekar jordbruksareal i drift, fordelt på 19 foretak. Samlet er det 21 foretak som søker om produksjonstillegg. Totalarealet i aktiv drift i kommunen har gått noe ned i løpet av de siste 10 år (- 17 %). Dette skyldes at arealer i marginale områder utgår. Lang transportavstand til aktive driftsenheter gjør at ledige arealer i enkelte områder er lite etterspurt som leiejord. Røyrvik kommune har 166 000 dekar med produktiv skog.
Jordbruk og husdyrhold
Alt produktivt jordbruksareal i Røyrvik benyttes til grovfôrproduksjon eller mottar regionalt miljøtilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer. Det er overskudd av grovfôrareal i Røyrvik, og regionalt miljøtilskudd gis for å holde i hevd jordbruksareal som tidligere er
28
benyttet til slått og beite. Dette er areal som er prega av lang tids bruk og som har innslag av planter som er karakteristiske for gammel kulturmark. Ordningen omfatter betydelige arealer i Røyrvik, som kunne vært utnyttet mer intensivt til matproduksjon. Det er betydelige arealer i Areal som mottar Andelen 12 % av jordbruksarealet i Røyrvik er omlagt til økologiske drift, gjennomsnittet for fylket samlet er 9 %.
I perioden 2003-2013 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 21 %. I Røyrvik kommune er antall aktivt drevne bruk så godt som opprettholdt i denne perioden. En avgang på 2 bruk utgjør en reduksjon på 10 %.
I Røyrvik er det 6 melkeforetak i 2014, med en gjennomsnittlig melkekvote på 100 tonn (fylket 193 tonn). Antall melkeforetak har gått ned fra 9 i 2003. Det er 1 samdrift innenfor melkeproduksjon. Volummessig har melkeproduksjonen målt i disponibel kvote blitt redusert med 18 % i perioden 2004-2014. I Røyrvik er det videre 3 produsenter med melkegeiter, med en gjennomsnittlig kvote på 43 tonn. Samlet kvote har økt med 4 % i perioden 2004-2014.
Deler av melka blir ystet lokalt i Skånaliseter gårdsysteri.
I Røyrvik er det 3 produsenter med verpehøner, dette har vært en stor satsing for Røyrvik de siste årene. Saueholdet er halvert i omfang fra 2003 til 2013 og antall produsenter er redusert fra 7 til 2. Tap til rovvilt er en stor utfordring for beitenæringa i kommunen.
Kommunen opplyser om at de var aktivt med i et beiteprosjekt på 2000-tallet som resulterte i at bønder fra Steinkjer leier jordbruksareal i Røyrvik til beiting av sin buskap.
I løpet av de siste 5 år (2009-2013) er det gitt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til 5 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (1,7 millioner kroner), mens det er gitt investeringsstøtte til 8 utviklingstiltak/nye næringer i samme periode (1,5 millioner kroner).
Røyrvik kommune utgjør sammen med Lierne og Namsskogan deltakerkommunene i Fjellandbruksprosjektet i Indre Namdal (2014-2016). Prosjektet har klare ambisjoner om blant annet å øke grovfôrbasert produksjon av melk og storfekjøtt. Prosjektet har sterk lokal forankring og drivkraft, og det er ambisjoner om betydelig produksjonsøkning i regionen.
Fylkesmannen har støttet satsingen gjennom tilretteleggende BU-midler til prosjektgjennomføring og gjennom å bidra til å innrette investeringsvirkemidler som spesielt understøtter tiltak i denne regionen.
29 Miljøvirkemidler i jordbruket
Spesielle miljøtiltak i landbruket -SMIL: Det er ikke innvilget tilskudd til tiltak hittil i 2014. I 2013 ble gitt støtte til rydding av gammel kulturmark (1 sak/18’).
Drenering: Det er ikke søkt støtte til å gjennomføre dreneringstiltak verken i 2013 eller i 2014.
Regionale Miljøprogram -RMP: I 2013 er det samlet gitt 546’ i tilskudd. Av dette er det gitt støtte til slått av biologisk verdifulle areal (691 dekar) og beite av biologisk verdifulle areal (1 081 dekar). Videre er det gitt støtte til vegløse områder, drift av beitelag, skjøtsel av slåttemark og slåttemyr og til setring.
Generelt er det lav etterspørsel etter virkemidler innenfor SMIL-ordningen. Det samme gjelder også tilskudd til vedlikehold av tidligere grøfta areal, dreneringstilskudd. Dette vurderes av fylkesmannen til å være bekymringsfullt over tid.
Skogbruk
Røyrvik kommune har om lag 166 000 dekar produktiv skog. En betydelig andel av det produktive arealet ligger over verneskoggrensa og for disse arealene er avvirkning meldepliktig. Avvirkningsvolumet varierer noe fra år til år, men gjennomsnittlig er det avvirket 4 300 m3/år de siste 10 årene. Planteaktiviteten har vært god, mens ungskogpleieaktiviteten bør økes i årene framover.
Privatskogeierne i Røyrvik har nylig fått utarbeidet skogbruksplaner med nøkkelbiotopregistreringer. Erfaringsvis vil dette gi en aktivitetsøkning i skogbruket i kommunen. Røyrvik kommunen har i den senere tid innledet et samarbeid med Namsskogan kommune om skogbrukskompetanse i administrasjonen.
Kommunen deltar i skogprosjektet for Indre Namdal.
Plan og areal
Røyrvik kommune sendte i 2009 ut planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel på høring. Arbeidet ser ikke ut til å ha blitt videreført. Gjeldende arealdel er fra 1995, og bør revideres. Kommunen sendte ut varsel om oppstart av planarbeid/planprogram for kommuneplanens samfunnsdel i februar 2014. Røyrvik deltok på kurset «Kommunal
30
samfunnsplanlegging» med kommuneplanens samfunnsdel som case. Sluttbehandling forventes vinter 2014/15.
Røyrvik deltar i vertskommunesamarbeidet i Indre Namdal, og henter kompetanse innenfor planleggingstjenester fra blant annet Grong kommune.
Bygdenæringer, mat og reiseliv
Det gjennomføres et forprosjekt i kommunen innenfor reisemålsutvikling. Prosjektet er blant annet finansiert av Innovasjon Norge. Prosjektet har som hovedmål å få reiselivsaktørene i Røyrvik til å utvikle seg sammen og se nytten av hverandre. Forprosjektet avsluttes i november 2014, og da skal det foreligge en tiltaksplan med forslag til fellestiltak og enkeltbedriftstiltak.
Storgamma på Vaegkie AS (Dærga) er under bygging og skal være ferdig til 10. februar 2015.
Innovasjon Norge har bidratt med midler både til bygging av gamma og til utvikling av reiselivsproduktet Vaegkie AS. Det skal i tillegg bygges 5-6 tradisjonsgammer som skal brukes til overnatting.
En tursti mellom Røyrvik sentrum og Børgefjellsenteret som kan brukes både sommer og vinter, er under bygging. Her satses det både på vandrer- og sykkelturister.
Lokalmaten i Røyrvik er naturlig nok preget av rein og vilt, som foredles av Livilt As i Lierne. Skånaliseter gårdsysteri har drevet foredling siden tidlig 90-tallet. Melken kjøpes i dag inn fra en annen bruker i Røyrvik og det ystes av ca. 35 tonn melk til ni forskjellige ostetyper.
Her er det både gårdsbutikk og gårdsrestaurant. For å bidra til å utvikle mer lokalmatprodukter opp mot reiselivssatsinga i området, er det igangsatt et forprosjekt finansiert blant annet med BU-midler fra Fylkesmannen. Prosjektet ledes av Joma næringspark.
To gårder i kommunen driver «Inn på tunet».
Forvaltningskontroll
Fylkesmannen gjennomførte forvaltningskontroll av Røyrvik kommune i 2009. Kommunens forvaltning av tilskudd til jord og skogbruk ble kontrollert. Det ble registret ettavvik og fire merknader. Kontrollene er avsluttet.
