1
Kommunebilde Overhalla
19. mars 2015
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 9
4. Økonomi og økonomistyring ... 10
5. Sosial, helse og barnevern ... 11
6. Oppvekst og utdanning ... 17
7. Miljøvern ... 23
8. Reindrift ... 27
9. Landbruk ... 30
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Overhalla kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 19. mars 2015.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen:
Kommunen har aldri vært registrert i ROBEK. Netto driftsresultat har vært positivt de siste årene. Kommunen er ved utgangen av 2014 i økonomisk balanse etter kommunelovens definisjon. Foreløpig regnskap for 2014 viser et netto driftsresultat på 2 prosent og et
disposisjonsfond på 4,5 prosent. Årsresultatet er på 6.1 millioner kroner. Netto lånegjeld er på ca 7 prosent av driftsinntekter. Dette er lavere enn landssnitt, kommune-gruppe og fylke.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Det er mange områder i kommunen som er utsatt både i forhold til kvikkleire og flom. Det er gjort et betydelig sikringsarbeid langs Namsen for å hindre flom og utvasking i forhold til skred, og NVE har også laget et program for reparasjon av flomvern og sikring av områder som er spesielt utsatt langs Namsen.
Sosial helse og barnevern: Overhalla har en høy andel fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten og bra fysioterapidekning i sykehjem. Kommunen har også et differensiert tilbud innenfor sykehjemsomsorgen og færre med Kols og Astma, enn landsgjennomsnittet.
Det er derimot utfordringer med høyt sykefravær i omsorgstjenesten. Kommunen har også relativt mange mottar sosialhjelp over 6 mnd. Overhalla har flere personer med diabetes og muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet. Kommunen er under oppfølging av tilsynssaken i MNS-barnevern.
Oppvekst og utdanning: Overhalla har gode resultater på nasjonale prøver, men får svake resultater i Elevundersøkelsen på 7. trinn. De har et godt regionalt samarbeid. Kommunen har et økende antall barn i barnehagealder. Det er en skeiv fordeling mellom gutter og jenter med enkeltvedtak om spesialundervisning.
Miljø: Overhalla kommune har over lang tid vist et betydelig miljøengasjement og gjennomfører arbeid med miljøsertifisering. Kommunen gjennomfører en ryddig
arealforvaltning i tråd med vedtatte arealplaner og deltar i Indre Namdal region sitt samarbeid om GIS og digitale planregistre. Kommunen må arbeide for å hindre spredning av fremmede fiskearter og parasitter-/sjukdommer til Namsenvassdraget.
Reindrift: To reinbeitedistrikt driver reindrift innenfor kommunen, Tjåehkere sijte sør for Namsen og Åarjel Njaarke sijte nord for Namsen. Stabilt reintall i god balanse med
beitegrunnlaget. I Tjåehkere er det satsing på reindriftsrelatert næringsutvikling. Utfordringer
4
for næringen er knyttet til tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser og tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Landbruk: Overhalla er en stor landbrukskommune med gode dyrkingsforhold. Langs Namsen 15 % av all potet i Nord-Trøndelag. Det har vært sterk vekst innenfor
melkeproduksjon. Veksten er på 25 % i løpet av de siste 8 år, og gode rådgivningsmiljø og gode fagmiljøer har gitt satsingsvilje og evne. Innenfor skogbruket vitner høy avvirkning i 2014 om at opprydding etter stormskader er håndtert på en god måte. Et sterkt fagmiljø i lokal landbruksforvaltning i Midtre Namdal innenfor et spekter av fagfelt bidrar til gode resultater.
Overhalla er foregangskommune på klima og energiområdet, og kommunen har vedtatt en nullvisjon på omdisponering. Jordbruksarealet i drift har økt med 2 % de siste 2 år. Det har vært en betydelig tilbakegang innenfor sauholdet i siste 10-årsperiode. Tapene til rovdyr var i 2014 noe høyere i Overhalla enn gjennomsnittet i fylket. I skogbruket er det et betydelig etterslep på kulturarbeid, samt at det er uheldig at skogbruksplanene i kommunen er foreldet.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Overhalla er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Lakseelven Namsen, samt den nesten like kjente sideelven Bjøra, renner gjennom kommunen. Tettsteder i Overhalla er administrasjonssenteret Ranemsletta, Skage, Skogmo og Øysletta. Overhalla grenser i nord mot Fosnes og Høylandet, i øst mot Grong, i sør mot Snåsa og Steinkjer, og i vest mot Namsos.
Ledelse
Ordfører er Per Olav Tyldum og rådmann er Trond Stenvik.
Interkommunalt samarbeid
Overhalla kommune er en av fire kommuner i Midtre Namdal samkommune (Namsos, Namdalseid og Fosnes). Samkommunen har blant annet ansvar for barnevern,
kommuneoverlegen og tjenester for legevakt, NAV, miljø og landbruk. Fylkesmannen
kommenterte blant annet i sitt høringssvar til evalueringen av samkommunen i 2012 at en slik samling av fagmiljøene har gitt mulighet til spesialisering og dermed grunnlag for
kompetanseheving.
Samkommunen, som er egen juridisk enhet, organiserer interkommunale tjenester og
ordninger for de 4 kommunene. Samkommunen som organisasjonsform skal avvikles. Dette blir gjeldende fra 1.1.2020.
Overhalla kommune er en del av Region Namdal, som har stor fokus på politisk samarbeid, blant annet har det de to siste årene vært gjennomført et prosjekt med fokus på
samferdsel/infrastruktur. Innenfor skole – og barnehage er det også et betydelig faglig samarbeid.
6 Befolkningsutvikling
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB)
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB) 3 000
3 100 3 200 3 300 3 400 3 500 3 600 3 700 3 800 3 900
1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Innbyggere 1.1. Innbygger
0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000
2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2… 2…
Lavalternativ Mellomalternativ Høyalternativ
7
Aldersgrupper - del av befolkninga
2014 2020 2040
Overhalla Landet Overhalla Landet Overhalla Landet
0-5 år 8,25 % 7,50 % 7,96 % 7,80 % 7,88 % 6,80 %
6-19 år 18,27 % 17,60 % 18,58 % 16,80 % 19,02 % 16,90 %
20-66 år 58,49 % 61,70 % 57,36 % 60,70 % 53,72 % 56,70 %
67-79 år 10,29 % 8,70 % 11,55 % 10,70 % 11,50 % 12,50 %
80 år + 4,69 % 4,40 % 4,55 % 4,10 % 7,88 % 7,10 %
Figur 3: Alderssammensetning nå og i framtiden
Overhalla kommune har siden 2005 hatt en positiv utvikling i innbyggertall, og ved inngangen til 2014 hadde kommunen i alt 3 732 innbyggere totalt. SSBs
befolkningsprognoser viser også en positiv vekst for kommunen.
Overhalla kommune bosetter flykninger, og i 2014 ble 10 flykninger bosatt i kommunen.
Kommunen har i dag 58,49 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen dvs.
andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 4,0, men denne vil reduseres til 2,7 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3.
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år +
2014 2020 2040
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Kommuneplanens arealdel er fra 2007. I kommunens planstrategi fra 2012 ble det konkludert med arealdelen ikke revideres i denne planperioden.
Samfunnsdelen
Overhalla har en kortfattet samfunnsdel fra 2007. Planen er preget av konkrete mål og delmål basert på kommunens fire fokusområder: lokalsamfunn, brukere, medarbeidere og økonomi.
Kommunens visjon lyder slik: positiv, frisk og framsynt.
Kommunestyret gjennomførte i 2006 en analyse av Overhallas styrker, svakheter, muligheter og trusler. Denne analysen er tatt med inn i planen som en del av grunnlaget for de mål som er satt for videre arbeid.
Folkehelse
Andelen eldre over 80 år i kommunen i 2020 er estimert til å være på nivå med landet som helhet. Det er også en lavere andel som bor alene, samt barn med enslig forsørger enn i resten av landet. Overhalla har flere personer med overvekt og fedme enn fylkesgjennomsnittet, vurdert etter HUNT 3 data. Kommunen har en lavere andel med psykiske symptomer og lidelser enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Diabetes er mer utbredt enn landsnivået, vurdert etter legemiddelbruk pr 1000 (0-74 år). Kols og Astma ser ut til å være mindre utbredt, vurdert etter legemiddelbruk pr 1000 (45-74 år). Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
Overhalla kommune har sammen med kommunene i Midtre Namdal Samkommune en folkehelseplan 2011-2014, og i samfunnsplanen fra 2007 det uttrykt tydelige mål og delmål for folkehelse.
Friluftsliv er viktig for folkehelse. Med store naturområder, har Overhalla gode muligheter i friluftsammenheng. Det ligger også til rette for utøvelse av jakt og fiske i kommunen.
Det er uttrykt i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging at planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I tillegg legges det vekt på gode uteområder. Planlegging iht. dette er viktig også i folkehelseperspektiv.
9
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Det er mange områder i kommunen som er utsatt både i forhold til kvikkleire og flom. Det er gjort et betydelig sikringsarbeid langs Namsen for å hindre flom og utvasking i forhold til skred, og NVE har også laget et program for reparasjon av flomvern og sikring av områder som er spesielt utsatt langs Namsen. Kommunen ble likevel noe rammet av flommen i februar 2015, med enkelte stengte veger. I 2007 var det to kvikkleireskred i kommunen, ett ved Ranemsletta og ett ved Sjåenget. Skade på veg ved skredet ved Sjåenget, men ellers lite materielle skader og ingen personskader i forbindelse med skredene.
Siste beredskapstilsyn 22.oktober 2013, der et ikke ble gitt avvik eller merknader. Helhetlig ROS utarbeidet i 2013. Siste beredskapsøvelse var 10.april 2014. Øvelsen ble gjort i form av en spilløvelse med scenario der det gikk et skred som medførte behov for evakuering.
Forbedringspunkt etter øvelsen var bl.a. at meldingsgangen inn til kommunen bør forbedres og bedre utnyttelse av DSB-CIM og kart. Kommunen har fått på plass nødstrømløsning til sykehjemmet og skaffet seg satellitt-telefon.
10
4. Økonomi og økonomistyring
Kommunen har aldri vært registrert i ROBEK. Netto driftsresultat har vært positivt de siste årene. Kommunen er ved utgangen av 2014 i økonomisk balanse etter kommunelovens
definisjon (udekket merforbruk på null eller bedre), men korrigert arbeidskapital (likviditet) er lavt for årene 2011-2013. I 2013 vesentlig lavere enn både kommunegruppe, fylke og landet.
Foreløpig regnskap for 2014 viser et netto driftsresultat på 2 prosent og et disposisjonsfond på 4,5 prosent. Årsresultatet er på 6.1 million kroner.
På den annen side er gjeldsnivået ikke urovekkende høyt sett i fht kommunens inntekter.
Netto lånegjeld er på ca 70 % av driftsinntekter. Dette er lavere enn landssnitt, kommune- gruppe og fylke. Tendensen i perioden 2011-2013 har vært fallende gjeldsgrad og fallende rente- og avdragsbelastning.
Kommunen har eiendomsskatt på ca 6.3 mill kr årlig. Største delen er knyttet til bolig/fritidseiendom.
Kommunens egne plandokumenter fremhever at disposisjonsfond ideelt sett burde vært på ca 20 mill (ca 13 pr 2014). De viser også til at investeringsfondet har blitt redusert mye de siste årene. Dette har medført en svakere arbeidskapital enn ønskelig og en uheldig avhengighet av ubrukte lånemidler.
Overhalla mottar skjønnsmidler på 500.000 kr for 2015. Skjønnsmidler er gitt til utfordringer levekår, barnevern og naturgitt risiko. I tillegg kommer skjønnsmidler fra prosjektsøknader.
Dette gjelder blant annet felles prosjekt i Namdalen knyttet til politisk samhandling på infrastrukturområdet.
11
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Høy fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten og bra fysioterapidekning i sykehjem.
Differensiert tilbud innenfor sykehjemsomsorgen
Færre med Kols og Astma
Utfordringer
Høyt sykefravær i omsorgstjenesten
Relativt mange mottar sosialhjelp over 6 mnd.
Flere har diabetes og muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet.
Oppfølging av tilsynssaken i MNS-barnevern
Sosialtjenesten
Av netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger, går det frem at kommunen har en høyere utgift
sammenlignet med fylket. Kommunen bruker mindre penger til økonomisk
sosialhjelp pr
innbygger 20 – 66 år.
Av kommunens 99 sosialhjelps- tilfeller er det 28 stykker som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. 31 av sosialhjelpsmottakerne har mottatt stønad i 6 mnd eller mer.
12 Barnevern
Kommunen har fra 2009 til 2013 økt antall stillinger med fagutdanning med 1,3 årsverk.
Kommunen ligger lavere pr 1000 barn 0-17 år enn både fylket og landsgjennomsnittet. Sum stillinger i alt er 3,2.
I 2013 var det 4,2 pst av barn mellom 0-17 år med tiltak fra barnevernet. Antall undersøkelser er steget fra 17 i 2009 til 55 i 2013 og av dem er det 16 undersøkelser som førte til tiltak i 2013. Dette må sees i sammenheng med tilsynssaken i MNS.
Driftsutgifter pr innbygger har økt men kommunen bruker fortsatt mindre penger pr innbygger 0-17 år enn landsgjennomsnittet.
13 Pleie og omsorg
Institusjon
Kommunen har 39 plasser i institusjon inkl. barne- og avlastningsboliger. Av de 33 beboere på institusjon er 24 av disse over 80 år (jfr
egenrapporterte tall).
Andel innbygger over 80 år som er beboere på institusjon er høyere enn landsgjennomsnittet på 13,5 pst. Kommunen tilbyr 19 omsorgsboliger.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Overhalla kommune ligger lavere enn fylkesgjennomsnittet.
I institusjon er det 7 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, 3 plasser til rehabilitering og 12 plasser til skjermet enhet for demens. Det kan se ut som at kommunen har et variert og differensiert tilbud innenfor sykehjem.
Hjemmetjenesten
I 2013 var det 205 personer som var mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Av disse mottar 165 stykker hjelp fra hjemmetjenesten. Kommunen har en lavere andel pleie og omsorgsmottakere i
aldersgruppen 0-66 år enn landsgjennomsnittet. Samtidig har de en høyere andel mottakere i aldersgruppen 67-79 år.
2009 2010 2011 2012 2013 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst., konsern
39,0 39,0 39,0 39,0 39,0
Beboere i institusjon i alt 36,0 33,0 35,0 40,0 33,0 Beboere i institusjon 80 år og over 30,0 27,0 30,0 35,0 24,0
Andel innbyggere 80 år og over som
er beboere på institusjon 16,9 14,1 15,3 18,1 13,7 Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år over 22,0 20,4 19,9 20,2 22,7
2009 2010 2011 2012 2013
Mottakere av pleie- og
omsorgstjenester 265,0 246,0 224,0 211,0 205,0
Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år 118,0 101,0 81,0 63,0 57,0 Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år 40,0 32,0 29,0 42,0 52,0 Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
104,0 107,0 109,0 107,0 89,0 Mottakere av
hjemmetjenester i alt 226,0 207,0 185,0 172,0 165,0
14 Andelen av brukere med avgrenset
bistandsbehov er på 38,1 pst og det er noe lavere sammenlignet med
landsgjennomsnittet på 43,8 pst. Når det gjelder brukere med omfattende bistandsbehov så har kommunen flere brukere. Det tildeles et lavere antall
timer pr uke på praktisk bistand i forhold til hjemmesykepleie. Hvis man ser på totalt tildelte timer i hjemmetjenesten ligger kommunen lavere enn landsgjennomsnittet på 10,2.
Driftsutgifter i pleie og omsorg
Målt som andel av nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 28 pst i 2013. Kommunen bruker en lavere andel driftsutgifter sammenlignet med både fylket og landet. Netto driftsutgifter pr innbygger er lavere enn lands-gjennomsnittet. Kommunen har redusert sine driftsutgifter fra 2009.
Når man ser på tjenesteprofilen for kommunen kan man se at andelen driftsutgifter til institusjoner er lik andelen driftsutgifter av tjenester til hjemmeboende.
2009 2010 2011 2012 2013 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov 38,9 38,6 38,8 41,2 38,1 Andel av alle brukere som har
omfattende bistandsbehov 23,0 22,1 27,9 28,5 24,4 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, praktisk bistand 1,9 1,2 1,2 1,1 1,2 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, hjemmesykepleie 2,9 3,7 3,8 3,8 5,0 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer i uken. Brukere utenfor institusjon
4,1 4,5 5,1 6,1 6,0
15 Personell
Kommunen har flere årsverk med fagutdanning i tjenesten sammenlignet med fylket.
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet. Overhalla har hatt fokus på sykefraværet i omsorgstjenesten og redusert sitt sykefravær fra 9,2 pst i 2013 til 7,6 pst i 2014.
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det nasjonale måltallet på 0,39 timer pr uke nådd i 2011. For Overhalla kommune ligger andelen legetimer i sykehjem litt lavere enn landsgjennomsnittet. Det er et langt høyere andel fysioterapitimer i sykehjem sammenlignet.
Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre.
2009 2010 2011 2012 2013 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning 81,0 83,0 81,0 84,0 84,0
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall
kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste 8,6 7,7 10,1 7,6 9,2
16 Kommunehelsetjenesten
Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten litt høyere sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Overhalla kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid. Dette kan sammenlignes med fylkessnittet og landsgjennomsnittet.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag Landet Netto driftsutgifter i prosent av
samlede netto driftsutgifter, konsern 4,6 4,8 4,4 4,3 4,4 4,3 4,3 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten, konsern 1746,0 1904,0 2092,0 2223,0 2329,0 2282,0 2160,0
Kommunen ligger litt lavere i sin legedekning sammenlignet med landsgjennomsnittet men har noe høyere dekning av fysioterapiårsverk.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag Landet Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 7,8 7,6 7,5 7,5 8,3 10,1 10,2
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 10,6 10,5 10,3 10,3 10,5 8,6 8,9
17
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Gode resultater på nasjonale prøver
Regionalt samarbeid
Økende antall barn i barnehagealder Utfordringer
Resultater i Elevundersøkelsen på 7. trinn
Fordeling mellom gutter og jenter med enkeltvedtak om spesialundervisning
1 barnehager har varig dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Overhalla kommune har 4 barnehager, 3 kommunale og 1 ikke-kommunal barnehage.
Per 15.12.14 går det 214 barn i de kommunale barnehagene og 30 barn i den ikke-kommunale barnehagen.
Antall barnehager i Overhalla kommune har i de siste 5 årene vært stabilt.
I løpet av de siste 5 årene har antall barn i barnehage gått opp fra 203 barn i 2010 til 244 barn per 15.12.14.
Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene har økt fra 5 barn i 2010 til 15 barn per 15.12.14. Barna er fordelt på flere barnehager i sentrum og distrikt. Kun 2 minoritetsspråklige barn får tilbud om særskilt språkopplæring.
Antall årsverk i barnehagene har økt fra 54 årsverk totalt i barnehagene i 2010 til 63,4 årsverk per 15.12.14.
I to av barnehagene har styrerne og de pedagogiske lederne utdanning i tråd med utdanningskravet i barnehageloven.
En kommunal og den private barnehagen har pedagogiske ledere i 80 % stilling, hvor begge har varig dispensasjon fra utdanningskravet.
I barnehagene i Overhalla er det ingen med fordypning i småbarnspedagogikk.
18
I barnehagene er det 42 barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Av disse er det 23 fagarbeidere. Tilsvarende tall for 2010 viser 7 barne- og ungdomsarbeidere og 28 assistenter.
Overhalla kommune har to skoler med 482 elever, 340 elever på barnetrinnet og 142 elever på ungdomstrinnet. Overhalla barne- og ungdomsskole har 342 elever, mens Hunn skole har 140 elever. Kommunen har hatt en liten nedgang i elevtallet fra skoleåret 2004/05. Da var det 507 elever i grunnskolen i kommunen, 15 elever flere enn i dag. Elevtall fra 2014 (GSI) viser at Overhalla kommune har store variasjoner i antall elever per årskull på skolene, fra 13 til 51 elever.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2013/14 over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (NT=39,5). Vi ser at Overhalla kommune har forbedret grunnskolepoeng siste året. Det er en signifikant forskjell mellom jenter (43) og gutter (39,4) i jentenes favør.
Indikator og nøkkeltall
2011-12 2012-13 2013-14 Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt
40,5 38,6 41,1
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk og regning for 5., 8. og 9. trinn
Overhalla kommune har bedre resultater i samtlige prøver enn gjennomsnittet for Nord- Trøndelag på 5. trinn i 2014/15. Jenter har betydelig bedre resultater i lesing enn guttene, 52 poeng mot 47. Det er ujevn fordeling mellom gutter og jenter på 5. trinn. I 2014/15 var det 22 gutter og 14 jenter på 5. trinn i kommunen.
Det er forskjeller mellom skolene og mellom prøvene.
Vi ser samme tendens når det gjelder resultater på 8. trinn for 2014/15. Her ligger Overhalla kommune over fylkesgjennomsnittet i samtlige prøver. I engelsk og regning ligger de over landsgjennomsnittet. Jenter gjør det bedre i lesing. I regning har gutter bedre resultater, og i engelsk skårer de likt.
19
Resultater på nasjonale prøver på 9. trinn i regning viser at Overhalla kommune har resultater over fylkesgjennomsnittet.
Resultater fra elevundersøkelsen i 2013/14 for 7. trinn ligger under fylkesgjennomsnittet på mange områder. Overhalla kommune har høye mobbetall. De ligger på 1,6 mens
gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og resten ev landet er 1,3. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, ligger på 10,4 %, mens tilsvarende tall for Nord- Trøndelag er 5,3 %. Dette tyder på at kommunen har utfordringer i forhold til mobbing på 7.
trinn. Kommunen har også utfordringer knyttet til elevdemokrati og medvirkning, mestring, støtte hjemmefra, trivsel og motivasjon.
Resultater på 10. trinn er bedre. Her har kommunen lave mobbetall. De ligger på 1,1, mens gjennomsnittet for NT og Norge er 1,3. Vi ser også bedre resultater i mestring, vurdering for læring og læringskultur.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning Fire barn får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7.
Spesialundervisning
Navn År Andel elever med
enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes.
underv. av totalt timetall
Nord-Trøndelag 2014-15 9,7 20,7
2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
Overhalla 2014-15 8,9 25,34
2013-14 14,9 33,12
2012-13 12,4 28,39
Andel timer med undervisningspersonale
Navn År < 75 timer 76-190 timer 191-270 timer 271> timer
Nord-Trøndelag 2014-15 7,20 42,23 19,86 28,73
2013-14 4,31 46,70 21,94 25,77
2012-13 3,90 43,58 24,60 25,88
Overhalla 2014-15 0 55,81 18,60 25,58
2013-14 0 40,28 38,89 19,44
2012-13 0 37,93 36,21 24,14
20
I følge GSI-tall (se tabell) har Overhalla kommune 43 elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er 36 gutter og 7 jenter som mottar spesialundervisning. Antall elever med enkeltvedtak i spesialundervisning og lærertimer til spesialundervisning er
redusert siste året. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får spesialundervisning i Overhalla kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre undervisningstimer, 55,8 % av elevene med enkeltvedtak. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 49,5 %.
Klager og klagesaksbehandling
Standpunktkarakter: Overhalla kommune hadde en klage på standpunktkarakter i 2014.
Klager fikk medhold, og klagen ble sendt tilbake til skolen for ny behandling.
Generelt har vi mottatt få henvendelser fra kommunen.
Skoleeierfunksjon
Overhalla kommune har skolefaglig kompetanse på kommunenivået.
Skolefaglig nivå i kommunen har bidratt til Fylkesmannens pilotering av RefLex (refleksjonsverktøy for regeletterlevelse) i løpet av 2014.
Tilsyn
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Overhalla kommune som barnehagemyndighet i 2012. Det ble bl.a. foretatt en oppfølging av tilsyn gjennomført sommeren 2011 hvor Overhalla kommune fikk avvik fra barnehageloven § 16 jf. § 18: Overhalla kommune fører ikke tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven § 16, belyst gjennom § 18 (Barnehagens øvrige bemanning samt dispensasjonsbestemmelsene).Det ble avdekket to avvik, og kommunen ga tilbakemelding om at avvikene var lukket i mai 2013.
Det ble skissert tiltak for å lukke avvikene, bl.a. rutiner for å påse at bestemmelsene i barnehageloven § 18 tredje ledd ble fulgt. I ettertid har kommunen imidlertid godkjent søknad om enda en pedagogstilling med varig dispensasjon.
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Overhalla kommune på området elevenes
psykososiale miljø i 2012. Videre er det nå muntlig varslet tilsyn innenfor felles nasjonalt tilsyn med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet blir avviklet høsten 2015.
21 Utviklingstiltak
Kompetansenettverk for ansatte i barnehager med samiske barn Gammelstua barnehage har deltatt i dette nettverket.
Vurdering for læring
Overhalla deltok med Øysletta, Hunn og Overhalla barne- og ungdomsskole i den statlige satsingen Vurdering for læring (VfL). Kommunen hadde en aktiv rolle i fylkesnettverket.
Skoleeierrepresentanten fra Overhalla kommune har, i samarbeid med Fylkesmannen, koordinert nettverket i fylket.
Ungdomstrinn i utvikling
Kommunen deltar i pulje 2 i denne satsingen som tilbys alle skoler med ungdomstrinn i landet i perioden 2013-2017. Overhalla deltar i perioden 2014-2015. Satsingen legger vekt på
skolebasert kompetanseutvikling for å støtte opp om en mer praktisk, variert og relevant undervisning.
Den gode barnehagemyndighet og skoleeier
Overhalla kommune deltar i dette programmet som tilbys i regi av Oppvekstprogrammet, KS og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Programmet skal bidra til å videreutvikle eierstyring for økt kvalitet i barnehage og skole.
Videreutdanning for lærere gjennom den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet:
For inneværende studieår søkte 4 lærere fra Overhalla kommune. To av disse ble prioritert av skoleeier/tildelt studieplass av Utdanningsdirektoratet. Disse lærerne studerer matematikk og regning som grunnleggende ferdighet. Fylkesmannen minner om at det ikke tildeles
forhåndsrammer for studieplasser, verken for kommuner eller fylker. Prioritering av plasser vil blant annet gå etter prioriterte fag (matematikk, naturfag, norsk, samisk, tegnspråk og engelsk). Nasjonalt måltall for videreutdanningsplasser vil økes fra 3500 (2014) til 5050 (2015).
År 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall lærere 2 2 0 0 3 2
22 Regionalt samarbeid
Namdalsnettverket
Overhalla kommune deltar på barnehageområdet aktivt i Namdalsnettverket som er et nettverk for de 14 nordligste kommunene i fylket.
Overhalla kommune deltar i et regionalt samarbeid i Midtre Namdal for skoleområdet. Det er tilsatt felles regionkonsulent for Indre og Midtre Namdal. Det regionale samarbeidet har fungert godt over år.
Voksenopplæring
Overhalla kommune gjorde vedtak om å bosette 10 flyktninger i 2014, og tilsvarende vedtak ble fattet for 2015. Tall fra 2013 viste at Overhalla kommune hadde 23 deltakere/elever på ordinær norskopplæring og at dette tilsvarte ca 2 lærerårsverk. Kommunen kjøper stort sett opplæringstjenesten av Namsos kommune. Tall fra IMDi viser at 4,8 % av kommunens befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.
Rapportering i GSI viser at per 1. oktober 2014 var det ingen voksne som fikk grunnskoleopplæring etter opplæringsloven §§ 4A-1 eller 4A-2.
23
7. Miljøvern
Styrker
Overhalla kommune har over lang tid vist et betydelig miljøengasjement
Overhalla gjennomfører arbeid med miljøsertifisering
Overhalla gjennomfører en ryddig arealforvaltning i tråd med vedtatte arealplaner
Overhalla deltar i Midtre Namdal region sitt samarbeid om GIS og digitale planregistre
Utfordringer
Overhalla må arbeide for å hindre spredning av fremmede fiskearter og parasitter- /sjukdommer til Namsenvassdraget
Arealforvaltning
Overhalla gjennomfører bra planprosesser og benytter kommuneplanens arealdel aktivt som styringsverktøy. Det ble vedtatt kommunal planstrategi i 2012, som Miljøvernavdelingen vurderte til å være tilstrekkelig for å håndtere arealbehov i planperioden. Kommunen har etablert et planregister, men mangler koblinger til webkart.
Naturreservat
I Overhalla er følgende verneområder (naturreservat) opprettet: Flenga, Harestranda, Langdalen, Reinbjørmyra, Storskogan, Jamtheimen, Klårtjønnhaugen, Finntjønnin, samt at deler av Almdalen-Ekorndalen og Bangsjøan natureservat ligger i Overhalla. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for Finntjønnin og Klårtjønnhaugen naturreservater. Forvaltningsplaner er under utarbeiding for Bangsjøan og Almdalen-Ekorndalen. Kommunen har ikke lokal
forvaltning av verneområdene.
Verna vassdrag
En stor del av nedbørsfeltet til Bjøra (Høylandsvassraget, Verneplan III 1986) og en mindre del av Salsvassdraget (Verneplan IV 1993) ligger i Overhalla kommune. Det er registrert store verneverdier i nedslagsfeltene til disse vassdragene. Forvaltningssoner etter RPR Verna Vassdrag er tatt inn i kommuneplanens arealdel med bestemmelser.
Inngrepsfrie naturområder
Deler av et av de store villmarksområdene i Midt-Norge; Almdalen - Salfjella –
Grønningfjella ligger i Overhalla. Området er omfattet av planer om skogsbilveger som vil
24
medføre bortfall av areal med inngrepsfrie naturområder på 18 km2, herav 5 km2
villmarksområder. Overhalla innehar videre et villmarksområde i sørdelen av kommunen mot Bangsjøene (Reinsjøfjellet).
Naturmangfold
Tilgjengelig data om biologisk mangfold blir benyttet, og FM erfarer at kommunen synes å ha bra fagkompetanse på miljøområdet. Kommunen har også hatt fokus på å innhente ny
miljøkunnskap.
Biologisk mangfold
Biologisk mangfold-kartlegging av prioriterte naturtypeområder og viltkartlegging er gjennomført. Supplerende kartlegging vil være nødvendig for å få en god dekning og
kvalitetssikre data. BM-data blir benyttet i forbindelse med kommunal saksbehandling, men viktige lokaliteter er fortsatt ikke lagt inn i kommunens arealplaner. Overhalla har bra registrering av BM i ferskvatn. Kommunen har gode bestander av elvemusling i Bjøra/Nordelva. Det er også forekomster av liten salamander i kommunen.
Utvalgte naturtyper
Kommunen har en registrert utvalgt naturtype; slåttemyra Øysterslættet. Kommunen har flere trua naturtyper, herunder kystgranskog og kroksjøer.
Rovdyr
Det er regelmessig forekomst av gaupe og jerv i kommunen, år om annet også aktivitet av bjørn. Overhalla inngår i forvaltningsområde for gaupe i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen mottar erstatningssøknader fra fire brukere i Overhalla kommune hvert år. Størst
dokumenterte rovvilttap er i området mot Bangsjøene. Vestre Namdal reinbeitedistrikt har vinterbeiteområde nord for fv 760, mens Østre Namdal reinbeitedistrikt har vinterbeiteområde sør for fv 760.
Laksefisk
Overhalla er sammen med Grong fylkets viktigste kommune for lakseturisme.
Laksebestanden i Namsen er robust og gytemålet anses å være nådd. Lakse- og sjøaurebestanden i Bjøra er livskraftig.
Svartlistearter
I 2013 ble det kartlagt ca 170 lokaliteter av fremmede, skadelige arter langs Fylkesvei 17 og 760. Omlag samtlige ble forsøkt bekjempet i 2014. Arbeidet er et samarbeidsprosjektet
25
mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Statens vegvesen i Nord-Trøndelag. Tiltakene har særlig vært knyttet opp mot de skadelige artene hagelupin, parkslirekne og
kjempebjønnkjeks. Fylkesmannen og Statens vegvesen vil videreføre samarbeidet med bekjempelse av fremmede arter også i 2015.
Jakt, fiske og friluftsliv
Allmennhetens adgang til jakt-, fiske og friluftslivsmulighetene i Overhalla er gode, men adgangen til laksefiske synes å være synkende pga. økende andel eksklusivt laksefiske.
Kulturmiljø og kulturlandskap
Gården Hunn er registrert som nasjonalt viktig kulturlandskap.
Forurensing, avfall og gjenvinning
Kommunen må løpende behandle forsøplingssaker, ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning), herunder stille krav til riktig avfallsbehandling i bygge- /rehabiliteringssaker, jf. krav i PBL.
Kommunen må kartlegge nedgravde oljetanker, jf. forurensningsforskr. kap. 1, og følge opp sin rolle som forurensningsmyndighet på ulike områder (bl.a. landbruk, forsøpling, avløp, oljetanker).
Vassdragsforvaltning - EU’s vanndirektiv
Overhalla kommune har gjennom Midtre Namdal samkommune arbeidet aktivt med
oppfølging av vannforskriften og deltatt i vannområde- og vannregionutvalg. Ut fra databasen
“Vannmiljø” og kartinnsynsprogrammet “Vann-Nett”, framgår at det er risiko for dårlig økologisk tilstand i Myrelva. FM har gitt tilskudd til kartlegging av miljøsituasjonen på eiendommer i nedslagfeltet til Myrelva i 2015. Det forventes at kommunen følger opp sin rolle for å oppnå god økologisk tilstand i Myrelva.
Motorferdsel i utmark
Kommunen er en del av Midtre Namdal samkommune (MNS) på motorferdsel. MNS
behandler i hovedsak dispensasjoner for motorferdsel i utmark i tråd med regelverket. Det er imidlertid ikke opprettet leiekjøringsordning etter § 5a i gjeldende forskrift. Det har også vært gitt dispensasjoner etter § 5c uten antallsbegrensing og uten krav om kjørebok. Det registreres et økende press for kjøring i utmarka og det foreligger også ubekreftede meldinger om ulovlig barmarkskjøring i enkelte områder i kommunen.
26 Energi- og klimaplanlegging
Overhalla kommune har en nylig vedtatt klima- og miljøplan (2014). Planen er av god kvalitet og inneholder spesifiserte tiltakslister med frister og ansvarliggjøring av oppfølgingsanvarlig.
Tiltak beskrevet i klima- og miljøplan tas inn ved revisjon av kommunens andre planer (samfunnsdel, økonomiplan, arealdel etc.).
GIS/digitale planer
Overhalla deltar i Indre Namdal region sitt samarbeid om GIS og har kommet langt med digitalt planregister. Et digitalt planregister er på plass. Samling og samarbeid om kompetanse i regionen styrker kartarbeidet for alle kommuner som er med i samarbeidet.
27
8. Reindrift
Styrker
Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget.
Satsing på reindriftsrelatert næringsutvikling i Tjåehkere.
Utfordringer
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser.
Store og økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Reindrift i Overhalla kommune.
Kartfestet informasjon om reindriftens arealbruk i Overhalla finnes på http://www.gint.no eller http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden.
To reinbeitedistrikt driver reindrift innenfor kommunen, Tjåehkere sijte sør for Namsen og Åarjel Njaarke sijte nord for Namsen.
Tjåehkere sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt har i vinterbeiter i Overhalla. Bangsjøområdet er det viktigste vinterbeitet for to driftsgrupper i Tjåehkere. All rein på vestsida av E6 flyttes hver vår (ca medio april) over E6 ved Bjørgan i Grong kommune, og videre opp langs østsida av Namsen, til sommerbeitene i Børgefjell. På høst/tidlig vinter fraktes reinen med bil ned til vinterbeitene i Bangsjøområdet. Det er viktige flyttleier for rein i Vesterå-området, nord for Reinsjøen og i grenseområdene mot Steinkjer/Snåsa ved Bangsjøene.
Distriktet har ingen gjerdeanlegg, men 2 gjeterhytter i Overhalla kommune.
Reindriftslovens § 62 pålegger reinbeitedistriktene å utarbeide distriktsplaner med
informasjon som er viktig for den offentlige planlegging. Gjeldene distriktsplan for Tjåehkere er utarbeidet i henhold til den gamle reindriftsloven og har behov for en revidering.
Tjåehkere sijte består totalt av 12 siidaandeler fordelt med 6 i Jåma/Dærga-gruppen og 5 i Steinfjellgruppen. De fleste reineierne i de to driftsgruppene er hjemmehørende i Røyrvik kommune. Den siste siidaandelen driver i samarbeid med svensk reindrift (Hartkjølen, Lierne).
Høyeste reintall for de driftsgruppene som har vinterbeite i Overhalla er fastsatt til 4200.
Samlet reintall før kalving våren 2014 var like i overkant av 4200 (ukorrigert tall pr 31.03.).
28
Takket være svært gode sommerbeiter i Børgefjell og god tilgang på vinterbeiter, har
produksjonen i reinflokkene i Tjåehkere tradisjonelt vært høy. Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag.
Langtidsserier viser at produksjonen pr livrein i distriktet var oppe i hele 14 – 15 kg på slutten av 1980-tallet. Produktiviteten er i dag under halvparten av dette.
Som resten av reindriften i fylket melder også reineierne i Tjåehkere sijte om store tap av rein, og at tapene er økende. For driftsåret 2012/13 viser tallene 52 % tap av kalv og 9 % tap av voksne (28 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr.
Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er helt nede på 6,8 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 27 %. Slaktet kvantum var på ca 30,4 tonn.
Åarjel Njaarke sijte/Vestre Namdal reinbeitedistrikt har i hovedsak vinterbeiteareal innenfor Overhalla, men i de senere år er deler av arealet også brukt til andre årstider. Ekornfjella er definert som (alternative) kalvingsområder. Det tradisjonelle barmarksbeitet er øst for aksen Gartland – Kongsmoen. Det er Tovegruppen som bruker beitene i kommunen, men den andre driftsgruppen (Meidalsgruppen/Meatelen sijte) bruker området til gjennomflytting når de har rein på vinterbeite på Otterøya. Det er også en del viktige flyttleier lengst nord i kommunen.
Her har også Tovengruppen noen gammeplasser. Det er ingen faste gjerdeanlegg i kommunen.
Åarjel Njaarke har ikke utarbeidet distriktsplan. De to driftsgruppene (sijtene) i distriktet er uenige om rettighetene til og bruken av reinbeitene. Totalt er det 6 siidaandeler i distriktet, 3 i hver driftsgruppe/sijte. Høyeste reintall for hver av driftsgruppene er bestemt til 1200 rein.
Reintallet pr 31.03.2014 var 2043 samlet for distriktet. Reineierne opplyser om at tapene i distriktet er svært store. For driftsåret 2012/13 viser tallene 63 % tap av kalv og 15 % tap av voksne (33 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr.
Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er svært lav, 3,0 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 9 %. Slaktet kvantum var på 6,1 tonn.
Nærmere informasjon om produksjon og tap finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside;
http://Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2012/13
29 Noen betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.
Reintallet i begge reinbeitedistriktene anses å være i god balanse med beitegrunnlaget, og det er ingen indikasjoner på at beitene spesielt i Overhalla kommune er utnyttet for mye, selv om det ikke er gunstig at deler av området brukes tilnærmet som et helårsbeite.
Store tap av rein til rovdyr gjør at det næringsmessige potensialet som ligger i reindriften i Namdalen ikke kan utnyttes på en optimal måte.
Reinbeitedistriktene har over tid hatt store utfordringer med inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger (spesielt vannkraft i Tjåehkere sijte), vei- og hytteutbygginger. NVE har til behandling flere planer om vindkraftverk. I Åarjel Njaarke er det under utbygging et vindkraftanlegg på ytre Vikna (vinterbeite for Meatelen sijte) og det er gitt konsesjon til et stort anlegg ved Kalvvatnan (sommerbeite for Tovengruppen). I Tjåehkere er det planer på Mariafjellet (Lierne og Røyrvik) og Grønlifjellet (Namsskogan). Det foreligger her også store utbyggingsplaner (hytter og idrettsanlegg) knyttet til Skorovass (Namsskogan). Utbygginger som så sterkt berører reinbeiter vil kunne føre til at beiteområder elles i distriktet får større verdi for reindriften. Dette vil også kunne gjelde beiter i Overhalla kommune.
Reineiere i Tjåehkere sijte satser en del på reindriftsrelaterte næringsutvikling og her kan det være samarbeidsmuligheter både i forhold til kommunal virksomhet og privat
næringsvirksomhet i kommunen.
30
9. Landbruk
Styrker
Sterk vekst innenfor melkeproduksjon, gode fagmiljøer har gitt stor satsingsvilje og evne
Høy avvirkning i 2014 viser at opprydding etter stormskader er håndtert på en god måte
Sterkt fagmiljø i lokal landbruksforvaltning i Midtre Namdal innenfor et spekter av fagfelt gir positive resultater
Foregangskommune på klima og energiområdet
Godt arbeid og godt fagmiljø har gitt vekst i potetarealet
Aktivt jordbruksareal øker gjennom nullvisjon på omdisponering og betydelig nydyrking
Utfordringer
Betydelig tilbakegang innenfor sauholdet
Betydelig etterslep på kulturarbeid i skogbruket
Uheldig med over 20 år gamle skogbruksplaner i kommunen
Sysselsetting, areal og ressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk (NILF:notat 2013-4), viser at landbrukets andel utgjør 20,1
% av samlet sysselsetting i Overhalla (2010). Kommunen har totalt 44 592 dekar
jordbruksareal i drift, fordelt på 135 foretak. Samlet jordbruksareal i drift har økt med drøyt 2
% de siste 10 årene. Dette betyr at det i kommunen over tid dyrkes mer enn det som går av produksjon eller omdisponeres til andre formål. I tillegg til jordbruksarealene har Overhalla et produktivt skogareal på om lag 300 km2.
Jordbruk og husdyrhold
62 % av det produktive jordbruksarealet utnyttes til grovfôrproduksjon, og 33 % til korn og 5
% til potet 1 % til grønnsaksdyrking. I løpet av den siste 10-årsperioden har grovfôrarealet og potetarealet økt, reduksjonene har kommet på korn. Overhalla produserer omtrent 15 % av all potet i Nord-Trøndelag. Arealet til grønnsaksdyrking er tilnærmet uendret. I Overhalla er 8 % av det dyrka arealet omlagt til økologiske drift. Dette er på samme nivå som gjennomsnittet for fylket.
31
I perioden 2005-2014 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 18 %.
Reduksjonen i Overhalla er i samme periode 16 %. Melkeproduksjon er svært viktig for sysselsetting og verdiskaping i Overhalla. Volummessig har produksjonen hatt en sterk vekst (25 %) i løpet av de siste 8 årene. 59 foretak har en gjennomsnittlig kvote på 202 tonn i 2014.
Antall ammekyr øker i samme periode, (50 %) men dette er ingen stor produksjon i Overhalla, 9 foretak. Innenfor saueholdet har det vært en markert avgang av produsenter og antallet er redusert fra 12 til 7 i perioden. Samlet produksjoner også betydelig redusert.
Tall fra organisert beitebruk for 2014 viser at det er sluppet 1 629 sau og 2 922 lam på beite.
Det er ett beitelag som har rapportert inn tallmateriale, og de har til sammen 14 aktive medlemmer. Tapsprosenten for kommunen for beitesesongen 2014 var på 5,59 på sau og 12,01 hos lam. Til sammenligning var tapsprosenten på 8,06 og 16,08 på henholdsvis sau og lam i beitesesongen 2013. Tapstallene i Overhalla ligger litt høyere enn gjennomsnittet for fylket i 2014 (4,25 % og 10,66 %).
Svineproduksjonen målt i antall slaktegris har vært stabil i den siste 10-årsperioden. Antall foretak med gris er redusert fra 12 til 7. Dette viser at det også innenfor svineholdet har vært en betydelig strukturrasjonalisering. Også i Overhalla har det vært en betydelig investering i anlegg for produksjon av slaktekylling. I 2014 var det 7 produsenter som årlig produserer over 1,0 millioner kyllingslakt.
I løpet av årene2010-2014 er det gitt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til 28 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (14,6 millioner kroner) og til 5 utviklingstiltak/nye næringer (0.6 millioner kroner). I tillegg er det som tidligere nevnt investert betydelig i slaktekylling uten bruk av offentlig investeringsstøtte.
Landbruksavdelingen har i perioden 2011 til 2014 gjennomført spørreundersøkelser til alle foretak i fylket med melkeproduksjon, svinehold og sau. Produsentene i Overhalla skiller seg ikke ut i disse undersøkelsene, men i likhet med i landbruket generelt er det store behov for å investere i driftsbygninger for å fornye driftsapparatet.
I samarbeid med Tine og Norsk landbruksrådgivning, er det gjennomført et vegvalgsprosjekt.
Prosjektet har gitt et tilbud om rådgivningssamtaler for å ta valg for framtida til alle melkeprodusenter i kommunen.
Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. Enheten har base i Overhalla, samlokalisert med Norsk
32
landbruksrådgivning og andre rådgivningsaktører. Miljø- og landbruksforvaltningen gjennomførte så tidlig som i perioden 2006 - 2009 et prosjekt kalt "Vegvalg i landbruket".
Prosjektet hadde som mål å motivere gårdbrukerne i regionen vår til å ta aktive valg for framtidig virksomhet på gården. Prosjektet bidro med kunnskap for valg, og bidro aktivt til å komme i gang med realisering av valgene. Samarbeidet i Midtre Namdal har gitt et
ressurssterkt og utviklingsorientert miljø.
Miljøvirkemidler i jordbruket
I Overhalla har en stor andel av virkemiddelbruken innenfor SMIL-ordningen blitt rettet mot vedlikehold og oppdimensjonering av hydrotekniske anlegg. Det er benyttet satser som ligger på et nøkternt nivå, slik at man oppnår at virkemidlene har en utløsende effekt. Dette gir god utnyttelse av virkemidlene. Det er for årene 2013 og 2014 benyttet lite midler til kulturmark og verneverdig bygninger.
Dreneringstilskuddet har eksistert i 2 år. Sett i forhold til samlet jordbruksareal i kommunen, er dette lite utnyttet i Overhalla. Målt per dekar jordbruksareal, ligger forbruket i Overhalla under en tredjedel av gjennomsnittlig forbruk i fylket. Stort fokus på hydroteknikk i SMIL- ordningen forklarer sannsynligvis noe av årsaken til lav utnyttelse av ordningen.
Skogbruk
Overhalla kommune har et produktivt skogareal på om lag 300 km2 og en gjennomsnittlig avvirkning i siste 10-årsperioden på 22.000 m3/ år. Overhalla fikk i 2014 en
avvirkningsrekord på over 46.000 m3 som kan ses i sammenheng med stormfellingene høsten 2013.
Ungskogpleieaktiviteten i Overhalla er lav i forhold til behovet. Som i en rekke andre kommuner bør dette arbeidet intensiveres betydelig i årene som kommer. Overhalla er med i Namdal skognettverk og har derfor, med bistand fra skogpådriverne i prosjektet, gode muligheter for å utvikle skogbruket og aktiviteten i kommunen
Gjeldende skogbruksplan for gårdsskogene i Overhalla er over 20 år gammel. Fylkesmannen er klar over at dette er uheldig men konstaterer at flere kommuner er i samme situasjoner.
Med begrensede tilskuddsmidler vil prioritering av skogbruksplanlegging i Overhalla ligge 2- 3 år fram i tid. Oppstart av planlegging av et nytt takstprosjekt vil ligge nærmere i tid. Dette er et samarbeid mellom kommunen, skogeierne og Fylkesmannen. Det kan også være
hensiktsmessig å vurdere samarbeid med flere nabokommuner i dette arbeidet.
33
Skogbruksforvaltningen i kommunen er lagt til landbruksenheten for Midtre-Namdal
Samkommune. Rent faglig er dette en god løsning. Lokalisering i Overhalla medfører i tillegg et geografisk fortinn for kommunen med hensyn til avstand mellom forvaltninga, skogeier og politisk nivå i kommunen.
Plan og areal
Kommunal planstrategi ble vedtatt i 2012. Denne ga en god oversikt over status og
utviklingstrekk i kommunen, og konkluderte med at eksisterende samfunnsdel og arealdel av kommuneplanen, vedtatt i 2007, kan videreføres i denne planperioden. Landbruksavdelingen sluttet seg til disse vurderingene. I dette lå det en forståelse av at reguleringsplan for Skage sentrum skulle revideres, og denne prosessen er nå kjørt og ny plan er vedtatt.
Kommunen reviderte i 2014 klima- og miljøplan for kommunen. Overhalla kommune har ligget i front i fylket med hensyn til klima- og energiplanlegging, og i den reviderte planen legges ambisiøse mål og en rekke konkrete tiltak som fylkesmannen ga stor honnør for i høringen. Planen er strukturert i forhold til kommunens målstyringssystem, og vurderes slik å kunne bli et godt mål- og styringsdokument i kommunen. I planen ligger blant annet en nullvisjon for årlig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, herunder et maksimumsmål på 3 000 m2 i året. Kommunen har tradisjoner for god og tidlig dialog i planprosesser, og
landbruksavdelingen har prioritert å være en god dialogpartner for kommunen.
Når det gjelder ajourføring gårdskart – Areal og resurskart (AR5), og jordregister og landbruksregister basert på periodisk ajourhold AR5 konstaterer Fylkesmannen at Midtre Namdal samkommune arbeider godt.
Bygdenæringer, mat og reiseliv
Overhalla har to lokalmatprodusenter, Rokkens gårdsprodukter og Eldhuset gårdsbutikk.
Lakseelva Namsen og Bjøra med tilhørende overnatting og servering utgjør volumet når det gjelder naturbasert reiseliv i kommunen. Det er også en del eksklusiv tilrettelagte produkt med jakt som tilbys. En av de største turistattraksjonene for øvrig er de store gravhaugene på Bertnem.
I 2010 leverte Trøndelag forskning og utvikling et arbeid om hvordan kulturlandskapet langs lakseelva Namsen kan bidra til verdiskaping både for laksegårdene i området og for
lokalsamfunnet generelt. Formidling av lokal kultur og historier om tradisjonell bruk av
34
landskapet kan gi ekte og gode opplevelser for turister og stolthet og identitet for de
fastboende. I rapporten foreslås det å igangsette et arbeid med å opprette en landskapspark.
Midtre Namdal samkommune, landbruk og miljø har i 2015 igangsatt et mobiliseringsprosjekt for å øke interessen for lokal mat inn i reiselivet.
Forvaltningskontroll
Fylkesmannen gjennomførte forvaltningskontroll av Midtre Namdal samkommune i 2009 og 2012. Kommunens forvaltning av tilskudd til jord og skogbruk ble kontrollert. I 2009 ble det registret tre avvik og fem merknader, og i 2012 ble det registrert fire avvik og to merknader.
Begge kontrollene er avsluttet.
