Malvik kommune Kommunebilde 2016

(1)

Kommunebilde 2016 Malvik kommune

Et grunnlag for dialog mellom Malvik kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

07.06.2016

(2)

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket.

Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2

1.1 Dialogtema 3

2 Befolkning og samfunn 4

3 Økonomi og struktur 6

3.1 Økonomi og økonomistyring 6

3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 8

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 10

4.1 Folkehelsearbeid 10

4.2 Kommunehelse 11

4.3 Kommunale omsorgstjenester 12

4.4 Sosialtjenesten i NAV 13

4.5 Integrering og bosetting av flyktninger 14

5 Oppvekst, barnehager og opplæring 15

5.1 Barnehager 15

5.2 Grunnskoleopplæring 15

5.3 Barnevern 16

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 18

6.1 Arealdisponering 18

6.2 Jordbruk 19

6.3 Tilleggsnæringer 20

6.4 Skogbruk 21

6.5 Naturforvaltning 22

6.5 Klima og forurensning 23

7 Samfunnssikkerhet og beredskap 25

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status,

utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

 Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1.

april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

(3)

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det

samordnede kommunebesøket:

Malvik kommune – på vei til eller fra byen og flyplassen?

Sett i lys av kommunereformen:

1. Arealpolitikk og infrastruktur i Trondheimsregion: Hvilken rolle vil kommunen ha?

2. Hvordan vil kommunen sikre økonomisk handlingsrom og økonomisk bærekraft?

3. Hvordan vil kommunen møte utfordringer med spesielt utsatte grupper framover (flyktninger, eldre og utsatte barn og unge)?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

(4)

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi

Det var ved utgangen av 2015 registrert 13 738 innbyggere i Malvik kommune, noe som utgjorde knappe 4,4 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsøkning på 240 innbyggere, som tilsvarte en prosentvis vekst på hele 1,79 %, Dette var nest høyeste årsvekst i fylket og godt over veksten i både fylket og landet som helhet. De siste 10 årene har kommunen hatt en befolkningsøkning på 1 525 innbyggere, hvorav hele 1 061 innbyggere i siste halvdel av perioden.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsoverskudd på 95 personer (tilsvarende 0,7 %), og hadde dermed det nest høyeste fødselsoverskuddet i fylket. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %. Til sammenligning hadde kommunen et

fødselsoverskudd på 95 personer i 2013 og 87 personer i 2014.

Kommunen hadde i 2015 en netto innvandring fra utlandet på 31 personer, noe som tilsvarte 0,23 % av befolkningen. Dette var godt under både fylket som helhet (0,45 %) og landet som helhet (0,58 %). I tillegg hadde kommunen en netto innflytting fra andre steder i landet på 109 personer. Dette tilsvarte 0,81 % av befolkningen, og var det 4. høyeste i fylket, som totalt sett lå på 0,18 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved utgangen av 2015 en betydelig høyere andel innbyggere mellom 0-5 år og 5-15 år, omtrentlig tilsvarende andel 16-24 år og 25-66 år, betydelig lavere andel 67-79 år og vesentlig lavere andel 80 år og over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2014 for Malvik kommune

sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn. Neste befolkningsframskriving vil bli publisert i juni 2016.

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 5,4 i 2015 til 2,9 i 2040.

Attraktivitet og lokal vekstkraft

NHOs Kommune-NM 2015 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2014). Malvik kommune ble rangert som nummer 105 og blant de nest beste i landet totalt sett (rangert som nummer 91 i 2014 og 108 i 2013). Sammenlignet med

landsgjennomsnittet, hadde kommunen på kompetanseindikatorene vesentlig lavere andel Sør-Trøndelag uten Trondheim 2014 2014-2015 2015-2027 2014-2015 (%)

2015-2027 (%)

2014-2015 (%) 2015-2027 (%)

1,1 12,8

0,3 16,9

0,0 10,3

-0,5 -0,4 1,2 9,2 4,3 17,9

1,0 43,8 Befolkningsframskriving per 2014 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

Malvik

Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 13 371 236 2 459 1,8 18,1 herav 0-5 år

639

814

8 038

825

1 941

1 114

herav 75 år og eldre herav 67-74 år år herav 20-66 år herav 16-19 år herav 6-15 år

-12

537

261

1 281

46

169

165

27

29

191

-24

25

-1,1

80,6 31,0 15,6 5,7 8,6 15,0

4,2 3,6 2,4 -2,9 1,3

1,8 -1,1

1,3 -2,9

2,4 3,6 4,2

18,1 15,0 8,6 5,7

15,6 31,0

80,6 2014-2015 (%) 2015-2027 (%)

(5)

sysselsatte på alle tre indikatorene (andel sysselsatte med minst fire års høyere utdanning på universitets- og høyskolenivå, andel sysselsatte med teknisk og naturvitenskapelig utdanning (opptil 4 år) og andel sysselsatte med bestått fagprøve.

Arbeidsmarked

I 2014 hadde kommunen 3 334 sysselsatte personer etter arbeidssted. Det tilsvarer en

sysselsettingsandel på 37,3 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 76,2 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak gikk i 2014 ned med 1,6 % til 62,8 %, noe som er en andel på 6,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

I følge NAV var det ved utgangen av mars i år registrert 212 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 3,0 % av arbeidsstyrken og var en nedgang på 16 personer fra i fjor. På samme tidspunkt, var 3,3 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis.

Per 4. kvartal i 2015 var det registrert 496 arbeidstakere med legemeldt sykefravær i

kommunen (SSB). Dette tilsvarte 7,5 % av arbeidstakerene i alt (6,3 % når justert for gradert sykemelding). Tilsvarende tall for landet som helhet var 6,3 %, og for fylket 6,6 %. Fra 1. til 4. kvartal 2015, økte antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær med 25.

Ved utgangen av 2015 mottok 774 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvarte 8,9 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år og ingen prosentvis endring

sammenlignet med 2014. Tilsvarende tall for landet som helhet var 9,4 %, og for fylket 9,1 %.

Sårbarhetsindeksen

Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare

kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Malvik kommune har en indeks på 6,0.

Bransje Andel (%)

Jord/skogbruk/fiske 1,6

Industri og olje 9,8

Byggevirksomhet 7,1

Varehandel 9,9

Overnatting og servering 2,2

Offentlig administrasjon 5,9

Undervisning 12,2

Helse-sosial 28,0

Tjenester 23,3

Kilde: SSB, 4. kvartal 2014

(6)

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og bærekraft

 Økonomistyring

Fylkesmannens bilde av kommunen

Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Malvik kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 898 mill. kr og et merforbruk (underskudd) på 9,1 mill.

kr. Kommunen brukte 4,3 mill. kr av tidligere avsetninger og hadde ingen overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat

For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på -1 % av driftsinntekten i 2015. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i 5 av de siste 10 årene og et driftsresultat under den anbefalte minimumsverdien i hele 4 av de siste 5 årene, hvorav negativt driftsresultat i 2013 og 2015.

Skatteinngang og utgiftsbehov

Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 89,3 % av landsgjennomsnittet (91,4 % i 2014 og 92,3 % i 2013) og dermed godt over fylkesgjennomsnittet på 82 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2016 beregnet til å være 2,5 % «rimeligere» å drive enn

gjennomsnittskommunen i landet og 0,3 prosentpoeng rimeligere å drive enn i 2015.

Kommunen har innført eiendomsskatt i hele kommunen med en generell sats på 4,0 promille.

Lånegjeld

Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene, var ved utgangen av 2015 på 93,8 %. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA- gruppe 8) og høyere enn både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og

landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo). Etter noe reduksjon i den relative låneandelen fram til 2008, økte den igjen fram til 2014 for så å gå noe ned i 2015. Av kommunens netto lånegjeld ved utgangen av 2015 var 48,2 % renteeksponert, som er 6,8 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i fylket (ekskl. Trondheim). Eksponeringsgraden økte noe i 2013 og enda mer i 2014, men gikk igjen noe ned i 2015. I 2015 ble kun 19,6 % av investeringene finansiert ved bruk av lån. Tilsvarende tall for 2014 var 65,3 %.

Soliditet og likviditet

Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) økte fram til 2012, for så å falle dramatisk til et marginalt nivå vesentlig under alle

sammenlignbare gjennomsnitt ved utgangen av 2015. Kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) har vært forholdsvis stabil de 3 siste årene, men lå ved utgangen av 2015 noe under gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 8) og godt under fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

(7)

Enhetskostnader

Kommunens enhetskostnader i barnehagetjenesten, grunnskolen og pleie- og

omsorgstjenesten var i 2015 omtrentlig på samme nivå som gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 8), mens enhetskostnaden i kommunehelsetjenesten var noe høyere. Det ble ikke publisert tall på enhetskostnaden i barnevernstjenesten for

kommunegruppen i 2015, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten var betydelig høyere enn både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl.

Oslo).

Revisors beretning

Årsregnskapet for 2014 (siste tilgjengelige) ble avgitt uten merknader fra revisor.

Økonomistyring

Kommunen var registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) i perioden 2002-2008, hovedsakelig på grunn av mangelfull inndekning av tidligere års underskudd (merforbruk), men også som følge av å ha vedtatt et budsjett og økonomiplan i underbalanse.

Kommunens økonomiske posisjon, med de seneste årenes reduksjon i driftsresultat, økning i gjeld, høyere renteeksponering og tapping av fond, er betydelig svekket. Et merforbruk i både 2013 og 2014, som følge av blant annet betydelig overforbruk i forhold til budsjett på enkelte rammeområder, indikerer i tillegg at kommunens økonomistyring ikke er god nok. Det er viktig at kommunen arbeider målbevisst med å tilpasse seg endrede økonomiske rammebetingelser, blant annet nytt inntektssystem fra 2017, for å opprettholde et økonomisk og politisk

handlingsrom. Et godt styringssystem vil i denne sammenheng være helt avgjørende.

Søknadsskjønn

Prosjekt, tiltak eller forhold i egen kommune som er tildelt søknadsskjønn siste 2 år.

År Prosjekt/tiltak Beløp

2015 Hverdagsmestring som grunnlag for tverrfaglig og samordnet oppfølging

av flyktninger 350 000

2015 Helsefremmende samfunnsutvikling - helhetlig folkehelseinnsats 350 000 2016 Prosjekt for å implementere systematisk arbeid med kontinuerlig

forbedring og kvalitet på pleie- og omsorgstjenestene

300 000

2016 Hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring som grunnlag for tverrfaglig og samordnet oppfølging av flyktninger/ flyktningefamilier

600 000

2016 Systematisk kommunikasjon av folkehelse ^{195 000}

Sentrale problemstillinger

1. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk

bærekraft?

2. Hvilken vurdering vil kommunen gjøre i forbindelse med innføring av nytt inntektssystem fra 2017?

3. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

(8)

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID Fylkesmannens fokusområder

 Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

Kommunene har fått frist til å fatte vedtak innen 1. juli 2016.

 Utredningsansvaret Stortinget har gitt er at «… alle kommuner skal ta aktivt del i

kommunereformen. Dette innebærer blant anna å ha dialog med nabokommuner, utrede og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling…».

 Det er gjennom reformens ulike faser forutsatt involvering av innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Det er først nå innbyggerne kan ta stilling til konkrete alternativ for sammenslåing vs hvordan kommunen vil klare seg alene i framtida.

Malvik har vært egen kommune fra 1891, da den ble skilt ut fra tidligere Strinda kommune.

Malvik var tidlig ute i arbeidet med kommunereformen, og igangsatte utredningsarbeid som skulle se på tre alternativer (egen kommune, kommune i Værnesregionen, og Malvik sammen med kommuner i Trondheimsregionen). Høsten 2015 konkluderte nytt kommunestyre med at Malvik på daværende tidspunkt som egen kommune var det foretrukne alternativet. I perioden i etterkant har Malvik, i tråd med kommunestyrets vedtak i oktober, i mindre grad deltatt i reformarbeidet. På bakgrunn av bl.a. effekt nytt inntektssystem 2017 (beskrevet i høring/og i kom. prp. 2017), inngått intensjonsavtale mellom Trondheim/Klæbu mv. og vedtak

sammenslåing Trønderlagsfylkene, har Fylkesmannen anmodet kommunen til fortsatt å jobbe videre med prosessene rundt kommunereformen.

Dersom Malvik velger å ikke delta i en prosess med utvikling av en intensjonsavtale, vil ikke kommunen ha et beslutningsgrunnlag i den forstand at det foreligger et valg mellom å stå som egen kommune vs å gå inn i en ny kommune. Det foreligger ingen særskilt 0-utredning, men gjennom saksfremlegg er det lagt fram en god del bakgrunnsmateriale og fakta/statistikk for kommunestyret. Et bredt kunnskapsgrunnlag er viktig både sett opp mot utredningsplikten Stortinget har gitt kommunene i reformarbeidet, og for at innbyggerdialogen nå i sluttfasen av reformen skal bli så konkret som mulig. Fylkesmannen anbefaler innbyggerinnvolvering nå i siste fase av reformen også i kommuner som ønsker å fortsette som egen kommune.

Fylkesmannens innbyggerundersøkelse fra januar 2016 viser at 51 % av innbyggerne sier seg positiv til en sammenslåing/deling, og flertallet peker på Trondheim som det mest foretrukne alternativet (58 % sier at Trondheim er første alternativ).

Malvik kommune deltar i Trondheimsregionen. Trondheimsregionen er en region for samarbeid om plan- og utviklingsoppgaver. I tillegg finnes det mindre Trondheimsområdet (Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal), som har noen samarbeider innenfor

tjenesteområdet som er utviklet etter 2009 (øyeblikkelig hjelp-tilbud og legevakt, samt bilaterale ordninger om kriseberedskap, logoped, landbruksforvaltning og kemnerfunksjon).

Utviklingen i Trondheimsområdet trekker i retning av mer samarbeid om forvaltningsoppgaver og velferdstjenester. Foreløpig skjer det meste av tjenestesamarbeidet gjennom kjøp og salg dvs. uten politisk og administrativ overbygning.

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, har Malvik økt fra 27 samarbeidsordninger i 2009 til 36 ordninger i 2013, og ligger med det som nr 10 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag.

I følge NIBRs inndeling fra 2013 om bo- og – og arbeidsmarkedsregioner i Norge, inngår Malvik i Trondheimsregionen som en funksjonell region.

(9)

1. I et 30-års perspektiv – hva er forutsetningene for at Malvik skal bestå som egen kommune og ivareta sine roller og oppgaver på en god måte?

2. Hvordan vurderer Malvik at kommunens interesser på kort/lang sikt påvirkes av de endringer som nå skjer gjennom inntektssystemet, evt sammenslåinger

Trondheim/Klæbu, Melhus/Skaun, ett Trøndelag mv?

3. Hvilken plan for innbyggerdialog har kommunen nå i sluttfasen av reformen.

(10)

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID Fylkesmannens fokusområder

 Miljørettet helsevern i skoler og barnehager

 Helsestasjon og skolehelsetjeneste

 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

 Frisklivssentraler

Miljørettet helsevern i skoler og barnehager

Alle 19 barnehager i Malvik kommune er godkjente etter forskriften. Mange av disse godkjenningene ligger imidlertid langt tilbake i tid (12/19 over 10 år siden).

Etter Fylkesmannen sin kjennskap så er 9 av 10 skoler godkjente. Hommelvik ungdomsskole er ikke godkjent, men her er ny skole under planlegging.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjon og skolehelsetjenesten i fylket. Denne kartleggingen viser at helsestasjon- og skolehelsetjenesten har en strategi /plan for utøvelsen i selve virksomheten. I kartleggingen svarer både enhetsleder og fagleder at kommunen ikke har tilstrekkelig årsverksressurser for å etterleve myndighetskravene. De greier ut fra dette heller ikke å følge det anbefalte programmet for helsestasjon og skolehelsetjeneste. Malvik har etablert tilbud om helsestasjon for ungdom. Det mangler KOSTRA-tall for antall årsverk

helsesøster og jordmor de siste tre årene.

Kartleggingen viser at den marginale situasjonen i helsestasjon og skolehelsetjenesten er kjent for den kommunale ledelsen. Under det totale rammetilskuddet med særskilt fordeling i 2016 mottar Malvik kommune kr 2 039 000,- til styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

Fylkesmannens inntrykk er at folkehelse er godt forankret i kommunen. Det er tatt en beslutning om at «LEV VEL» undersøkelsen (befolkningsundersøkelsen) skal gjennomføres hvert fjerde år. Fylkesmannen er kjent med at Ungdata undersøkelsen ble gjennomført i Malvik kommune i 2014. Denne undersøkelsen retter seg mot ungdom i ungdomsskolen, samt i videregående skole og består både av standardiserte spørsmål samt egenkomponerte spørsmål. Ungdata undersøkelsen spør ikke barn under ungdomsskolealder.

Kommunen har i dag et oversiktsdokument over helsetilstanden i befolkningen. Kommunen har gjennomført «Malvikstien» som et konkret tiltak og resultat av LEV VEL. De gjennomfører en registrering av hvor mange som bruker stien.

Folkehelsekoordinator er organisatorisk plassert i enhet for areal- og samfunnsplanlegging.

Malvik kommune har i flere år vært en ledende kommune i Sør- Trøndelag med å drive utviklingsprosjekter i samarbeid med FOU- Senteret (forskning og utviklingsmiljø for helsefremmende forskning).

Frisklivssentraler

Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste.

Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger oppfølging av helsepersonell til å endre levevaner og mestre sykdom. Fylkesmannen er ikke kjent med hvorvidt Malvik kommune har etablert en Frisklivssentral.

(11)

Folkehelseprofilen for Malvik kommune i 2016 viser:

 Andelen av befolkningen med utdanning utover grunnskole er høyere enn fylkes- og landsgjennomsnitt

 Det er høyere levealder for både kvinner (84 år) og menn (80,2 år) enn fylkes- og landsgjennomsnittet

 Vaksinasjonsdekning for MMR (meslinger, kusma og røde hunder) er godt over måltallet på 95 % med 96,8 %.

 Ungdata viser at færre elever i ungdomskolen (11 %) har vært beruset på alkohol enn sammenlignbare gjennomsnitt

 Ungdata viser også at mange ungdommer ikke er fornøyd med sitt lokalmiljø

1. Har kommunen vurdert ressurssituasjonen slik at helsestasjon og skolehelsetjenesten blir styrket?

2. Vil kommunen som en del av den neste befolkningsundersøkelsen LEV VEL også spørre barn og ungdom?

3. Har kommunen en satsing på Friskliv og Mestring som en del av sitt folkehelsearbeid?

4.2 KOMMUNEHELSE

Fylkesmannens fokusområder

 Personell og kompetanse

 Habilitering og rehabilitering

 Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannens bilde av kommunen Personell og kompetanse

Fylkesmannen er gjort oppmerksom på at Malvik har hatt en statistisk nedgang i antall årsverk i helse- og omsorgstjenesten de siste årene, og at dette er forsøkt forklart opp mot

rapporteringssystemene.

Malvik har tilsynelatende god personelldekning og god tilgang på fagutdannede.

Malvik kommune har deltatt i pilotprosjekt om Hverdagsmestring.

Habilitering og rehabilitering

Kommunens Koordinerende enhet er organisert under Helse og velferd.

Koordinerende enhet i Malvik kommune er en sektorovergripende tjenesteenhet som behandler søknader etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg har Koordinerende enhet ansvar for oppfølging av avtaler med St Olavs Hospital. Enheten formidler også Husbankens virkemidler og bidrar i ulike utviklingsoppgaver på oppdrag fra rådmannen.

Kontaktinformasjon er lett å finne under Helse og velferd sine nettsider. Her finnes også søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester som skal benyttes for ovennevnte tjenester.

Med hensyn til hverdagsrehabilitering har Malvik kommune samlet dette under

«Hverdagsmestring» som driftes og koordineres av et «Hverdagsmestringsteam.»

Hverdagsmestringsteamet i Malvik kommune er tverrfaglig sammensatt og består av ergoterapeut, fysioterapeut, hjelpepleier og sykepleier. Teamet samarbeider tett med bruker og bistår i opptrening og eventuelt tilrettelegging av bolig. Hensikten er at bruker skal oppleve økt mestring.

Kommunens barne- og familietjeneste tilbyr fysioterapitjenester til innbyggere under 18 år og til voksne/eldre. Målgruppen for kommunefysioterapi er personer med nedsatt funksjonsevne eller som er syke/skadet. I den kommunale fysioterapitjenesten er fysioterapeuten enten ansatt av kommunen eller har en driftsavtale med kommunen. Tjenesten er en del av

(12)

kommunens tverrfaglige habiliterings- og rehabiliteringstilbud, og tilbys også

i sykehjem. Fysioterapi kan gis både for å forebygge og for å behandle sykdom eller skade.

KOSTRA tall viser at Malvik kommune pr. 2015 har 8,2 fysioterapiårsverk

(kommunehelsetjenesten) per 10.000 innbyggere. Tilsvarende tall for landet for øvrig er 9,0.

Årsverk ergoterapeuter i 2014 er 0,7 pr. 10.000 innbyggere mot gjennomsnitt for landet på 3,6.

Det er 13 fastleger i kommunen og det er gode muligheter for bytte av fastlege på grunn av ledig kapasitet hos de fleste legene (Helfo).

Malvik inngår i det interkommunale legevaktsamarbeidet i Trondheimsregionen.

1. Hva forklarer den statistiske nedgangen i årsverk for helsepersonell i Malvik?

2. Hvilke erfaringer har kommunen gjort seg, og hvilke konsekvenser for driften har prosjektet om Hverdagsmestring ført til i Malvik kommune?

3. Hvilke erfaringer har Malvik kommune med det interkommunale samarbeidet om legevakt?

4.3 KOMMUNALE OMSORGSTJENESTER Fylkesmannens fokusområder

 Omsorg 2020

 Utredning av og tjenestetildeling til demente

 Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene

 Kvalitet og kompetanse i tjenestene

 Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand

 Psykisk helse og rus

Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene

Kommunen har en lav andel eldre 80+ og dette vil endre seg lite de nærmeste åra. Andelen 67+ stiger jevnt framover. Siden kommunen har jevn vekst i befolkningen vil antallet eldre øke jevnt framover. Målt i kroner prioriterer kommunen tjenesten lavere enn sammenlignbare gjennomsnitt. Det samme gjelder som andel av netto driftsutgifter (26,9 %). Kommunen har en dekningsgrad i sykehjem for innbyggere 80+ på 11,3. Dette er lavere enn gjennomsnittet for KOSTRA gruppen og fylket og landet. Grunnet den demografiske utvikling vil

dekningsgraden tape seg om ikke nye plasser etableres. Andelen skjermede plasser for demente er 18,6. Dette er lavere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt. Legetimer per beboer per uke er 0,42, også dette er noe lavt. Kommunen har bare enerom som har eget bad/wc. Det nyttes ikke brukerundersøkelser for tjenesteområdet. Kommunen bruker vesentlig mere på hjemmebaserte tjenester enn institusjon.

Fylkesmannen kan ikke finne at Malvik har beskrivelser av hvordan de skal møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene (analyser og planverk) tilgjengelig på sin hjemmeside.

Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand

Fylkesmannen mottok til sammen 6 vedtak fra Malvik kommune etter pasient- og

brukerrettighetsloven kap. § 4 A (helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.).

Når det gjelder omsorgstjenesteområdet har Fylkesmannen kun hatt to saker til behandling i 2015. Malvik kommune har ingen vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning, de har kun meldinger om skadeavvergende tiltak i

nødssituasjoner.

(13)

Psykisk helse og rus

Malvik kommune har kartlagt sine brukere ved hjelp av metoden Bruker spør bruker.

Kartleggingen er gjennomført av Kompetansesenteret for brukererfaring og tjenesteutvikling (KTB Midt-Norge). De har fått støtte fra Helsedirektoratet for å gjennomføre denne

kartleggingen.

Malvik søker om videreføring av sine tiltak på rus og psykisk helse som finansieres av midler fra Helsedirektoratet. De har her to tiltak. Dette er «Ambulant team» som i følge Brukerplan 2015 har en målgruppe på 271 personer og «BOAs Malvik» som er en bruktbutikk og et aktivitetssenter. «BOAs Malvik» har cirka 30 brukere i uken.

Kommunen søker om 2,5 stillinger til disse tiltakene og får innvilget 2.

.

1. Malvik har fått nytt sykehjem og nye omsorgsboliger; hvilke endringer har dette ført til?

2. Hvordan arbeider Malvik kommune for å møte den demografiske utviklingen i kommunen?

3. Hva vet Malvik om opplevd kvalitet i tjenestene? Mottar kommunen klager på omsorgstjenester?

4.4 SOSIALTJENESTEN I NAV Fylkesmannens fokusområder

 Kvalifiseringsprogrammet

 Økonomisk rådgivning

 Levekår for barnefamilier - barnefattigdom

 Kompetansehevende tiltak i tjenestene

 Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannens bilde av kommunen Kvalifiseringsprogrammet

Malvik kommune har hatt en økning i antall personer som mottok økonomisk stønad i 6

måneder eller mer, fra 55 i 2012 til 72 i 2015. Ser man på andelen som har økonomisk stønad som eneste hovedinntektskilde i forhold til alle som mottok økonomisk stønad i løpet av et år, så har denne økt fra 43,0 % i 2012 til 44,2 % i 2015. Utgiftene til økonomisk stønad (bidrag og lån) har økt fra 7,4 mill i 2012 til 10,6 mill i 2015.

Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Malvik kommune hadde 8 deltagere i

kvalifiseringsprogram ved utgangen av 2015. Av disse er en person under 25 år, og tre deltar kun på kommunale tiltak. I løpet av 2015 avsluttet 9 deltagere kvalifiseringsprogram i henhold til plan. Pr 29.02.16 har kommunen 7 deltagere i kvalifiseringsprogram. Det er da fattet vedtak om kvalifiseringsprogram for en deltager, og stans for en annen på grunn av flytting ut av kommunen. Malvik kommune har de siste årene fått overført tilskudd fra staten som

tilsvarer 20 deltagere i snitt/måned. NAV Malvik har en person som har kvalifiseringsprogram som hovedarbeidsoppgave.

Kompetansehevende tiltak i tjenestene

NAV Malvik deltar aktivt på Fylkesmannens kompetansehevende tiltak, og har mottatt tilskudd for å drifte nettverk på kvalifiseringsprogram på vegne av flere kommuner.

Økonomisk rådgivning

Økonomisk rådgivning er en individuell tjeneste i følge lov om sosiale tjenester i NAV § 17. Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om eller som skal inngå som del av vedtak. Malvik kommune har en gjeldsrådgiver som deltar aktivt i faglig fora for

gjeldsrådgivere og på andre kompetansehevende tiltak.

(14)

Levekår for barnefamilier - barnefattigdom

Folkehelseprofilen (2016) for Malvik kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 5,3 %. Dette er under landsgjennomsnittet (11 %) og under fylket for øvrig (8,4 %). 12 % av barna i Malvik har enslige forsørgere mot 15 % for fylket og landet for øvrig.

NAV Malvik har statlige barnefattigdomsmidler tilsvarende 1 stilling til prosjektet

«Barneperspektivet i NAV». Dette er et treårig prosjekt som startet opp i 2015. Prosjektet har som mål å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. I 2016 skal NAV-kontoret blant annet videreutvikle samarbeidsformer internt i kommunen.

Prosjektleder deltar i Husbanken Midt-Norges kommunale læringsnettverk «Bedre bo- og levekår for vanskeligstilte barnefamilier». Dette er et nasjonalt nettverk innenfor regjeringens boligsosiale strategi «Bolig for velferd». Målsettingen for nettverket er blant annet å gi økt kunnskap om utfordringer og eksempler på gode grep i kommunens arbeid for å sikre vanskeligstilte barnefamilier et godt og helhetlig bo- og tjenestetilbud.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har mottatt 6 klagesaker fra NAV Malvik hittil i år og alle er stadfestet.

1. Hvordan sikrer Malvik kommune at aktuelle brukere blir vurdert for kvalifiseringsprogram?

2. Har Malvik kommune rutiner for at det fattes vedtak etter lov om sosiale tjenester i NAV

§ 17, råd- og veiledning, herunder om økonomisk rådgivning?

3. Hvilke erfaringer har NAV-kontoret med utvikling av samarbeidsformer i kommunen for å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier?

4.5 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Fylkesmannens fokusområder

 Raskere bosetting av flyktninger

 Tilgang på boliger

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene i Norge om å bosette 18 000 flyktninger i 2016. 2 400 av disse er enslige mindreårige som skal prioriteres for bosetting. Malvik kommune har blitt anmodet om å bosette 48 flyktninger i 2016, herav 12 enslige mindreårige. Malvik kommune har vedtatt å bosette 40 flyktninger, herav ingen enslige mindreårige.

Kommunen har fra sist vinter erfaring med mottak av flyktninger som ble akuttplassert.

1. På hvilken måte er planlegging av boliger, bosetting og integrering ivaretatt i kommuneplanene?

2. Har kommunen planer om å bosette enslige mindreårige flyktninger?

3. Hvilke erfaringer har kommunen med akuttmottak og samarbeidet med UDI?

(15)

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

 Lovfestet rett til plass i barnehage

 Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen

 Regelverksforståelsen, rollen og oppgavene til kommunal barnehagemyndighet

Fylkesmannens bilde av kommunen:

Kapasitet

I Malvik kommune er det 18 barnehager; halvparten er private og halvparten er kommunale. I størrelse varierer de fra familiebarnehager med 8 barn til større barnehager med om lag 100 barn (Kilde: BASIL pr. 15.12.2015). 88,6 prosent av barna i Malvik kommune går i barnehage.

Gjennomsnittet i Sør-Trøndelag er 93,3 (kilde: Kommunestatistikken pr. april 2016).

Fylkesmannen antar at barnehagedeltakelsen er større enn 88,6 prosent, da en del barn i Malvik kommune går i barnehage i nabokommunene. En utvidelse av retten til plass i barnehage er sendt som lovproposisjon til Stortinget i april 2016. Dersom forslaget blir vedtatt, vil barn født i september og oktober ha rett på plass fra den måneden de fyller ett år høsten 2016, noe som igjen vil kunne medføre behov for flere barnehageplasser i kommunene.

Bemanning

I barnehagene er det i snitt 6,3 barn per ansatt, mot et landsgjennomsnitt på 6,0. Alle barnehagene oppfyller pedagognormen, dvs. de følger regelverket når det gjelder minimum antall barnehagelærere. Malvik kommune ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder alle ansattes utdanningsnivå, samt størrelsen på leke- og oppholdsarealet for barna (kilde: barnehagefakta.no pr. 17.03.16).

Kompetanseutvikling og tilsyn

Malvik kommune deltar i Nea-regionens felles plan for kompetanseutvikling av barnehageansatte, og i interkommunalt samarbeid om tilsyn med barnehager.

1. Vil en eventuell endring i regelverket om rett til plass i barnehage medføre utfordringer for kommunens barnehagekapasitet?

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING Fylkesmannens fokusområder

 Kompetanseutvikling

 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning

 Elevenes læringsmiljø

 Regelverksetterlevelse

(16)

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling

God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Malvik kommune, de siste årene, har prioritert deltakelse i nasjonal

videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning

Resultater fra nasjonale prøver i lesing, skoleåret 2015/16, viser at 24,8 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (meget lavt ferdighetsnivå). For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på 20,1 prosent. Resultatene, spesielt i lesing, varerier mye fra år til år.

Elevenes læringsmiljø

Tall fra Elevundersøkelsen viser at andel elever i kommunen, som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, var på 6,7 prosent høsten 2015. Dette er høyere enn

fylkesgjennomsnittet for samme periode (4,9 prosent).

1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver, og hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år?

2. Hvordan skal kommunen arbeide for å redusere antall elever som opplever å bli mobbet?

3. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen. På hvilken måte bruker kommunestyret denne rapporten til analyse, diskusjon og fastsetting av mål?

5.3 BARNEVERN

 Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen

 Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge

 Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker

 Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg

Fylkesmannens bilde av kommunen Kapasitet

Ved å se på antall barn og unge i kommunen mellom 0-22 år, og antall stillinger i barneverntjenesten, har Malvik kommune 540 barn pr. stilling. Dette ligger over

gjennomsnittet i Sør-Trøndelag som er 370 barn pr. stilling. I følge rapportering fra 2. halvår 2015 ser vi at barneverntjenesten har forholdsvis mange saker (meldinger, undersøkelse og oppfølging av tiltak) pr. stilling, og at kommunen ligger over gjennomsnittet for fylket.

Organisering og kompetanse

Barneverntjenesten er en del av Barne- og familietjenesten i kommunen. Fylkesmannen har merket seg at kommunen jobber tverrfaglig og tverretatlig med barn og familier, og at det er satt i gang flere prosjekter for å utvikle kompetansen knyttet til arbeidet med barn og familier.

Barn i fosterhjem

Tall fra siste rapportering viser at 7 av 26 barn i fosterhjem, som kommunen har tilsynsansvar for, ikke fikk tilsynsbesøk i henhold til lovkrav.

(17)

Fristbrudd

Ved siste rapportering var det fristbrudd i 12 % av alle undersøkelser som er gjennomført.

Kommunen overholder frister for gjennomgang av meldinger. Det er utarbeidet planer for de aller fleste barn som har hjelpetiltak og omsorgstiltak.

1. Hvordan ser kommunen på antall stillinger i barneverntjenesten i forhold til antall barn og unge 0-22 år?

2. Hvordan kan kommunen sikre at alle fosterbarn får tilsyn i henhold til lovkrav?

(18)

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING Fylkesmannens fokusområder

 Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015.

 Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.

 Arealforvaltning og jordvern Fylkesmannens bilde av kommunen

Generelt vil Fylkesmannen peke på at kommunen synes å ha et godt fungerende plan- og styringssystem.

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi skal vedtas innen utgangen av 2016. Det er i gjeldende planstrategi gjort et solid arbeid med å drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling og planarbeid i perioden. En av de prioriterte planoppgavene var å rullere kommuneplanens samfunnsdel, noe som ikke er iverksatt. Gjeldende samfunnsdel er fra 2010, og sett i lys av endrede samfunnsforhold og utfordringer, anbefaler vi at samfunnsdelen tas opp til rullering.

En eventuell oppstart av arbeidet med kommuneplan (samfunnsdel) kan slås sammen med utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi.

Omdisponering av dyrka mark

På tross av stort utbyggingspress er kommunen restriktiv når det gjelder omdisponering av dyrka mark. I følge KOSTRA-tallene har omdisponeringen vært under 5 daa i snitt i perioden 2010-2014, mens foreløpig tall for 2015 er 95 daa. E6 øst-utbyggingen er utfordrende for jordvernet. Framtidig dobbeltspor for jernbanen fra Trondheim til Stjørdal kan også bli det.

Kommunen har i snitt hatt 8 dispensasjonssaker årlig i perioden 2011-2015. Dette er et relativt lavt antall saker sammenliknet med andre kommuner, og det er positivt at kommunen følger opp planer slik de er vedtatt.

God arealbruk med høy utnyttelsesgrad vil være viktig for å utnytte knappe arealressurser på en effektiv måte.

Deponier

Når det gjelder deponier vil samarbeidet i Trondheimsregionen om IKAP fortsatt være sentralt.

Kommunen har vært offensiv når det gjelder å se deponering av rene masser i sammenheng med nydyrking og jordforbedring, noe som kan bidra til god ressursutnytting for landbruket samtidig som det bidrar til praktisk massehåndtering i ulike utbyggingsprosjekter.

Vårt inntrykk er at det samarbeides godt innen landbruk, plan og miljøvern i kommunen.

(19)

1. Hvordan vil kommunen bruker kommunal planstrategi for å målrette planleggingen?

2. Hvordan kan kommunen også fremover stå imot press for å bygge ned verdifull dyrka mark og dermed følge opp ny jordvernstrategi?

3. Hvordan kan kommunen videreføre god praksis med oppfølging av vedtatte planer?

6.2 JORDBRUK

 Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket

 Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon

 Klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift

 God agronomi

 Rekruttering

Fylkesmannens bilde av kommunen Aktive bruk

Malvik er en av fylkets bynære kommuner. Omtrent 2 % av fylkets aktive gårdsbruk og dyrkajord i drift ligger i kommunen. I 2015 var det 67 aktive jordbruksforetak. Malvik og Klæbu er de eneste kommunene i fylket som har hatt tilnærmet samme antall aktive bruk de siste ti åra. Jordbruksarealet har også vært nokså stabilt på litt over 14 000 dekar.

Produksjon

Melkeproduksjonen er viktigst, og står for omtrent halvparten av jordbruket sin verdiskaping.

Antall melkeprodusenter har gått litt nedover, og var i 2015 på ti foretak. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse var på vel 26 melkekyr, det samme som fylket for øvrig. Melkeleveransene har økt jevnt de siste årene. I 2015 ble det produsert 1,9 mill. liter melk.

Omtrent 60 % av jordbruksarealet blir brukt til produksjon av grovfôr, mens det øvrige stort sett blir brukt til korndyrking. Produksjonen av grønnsaker og bær er beskjedent. Med sin bynære beliggenhet er det potensiale for økt produksjon her.

Svineproduksjon er viktig i Malvik. Ca. 10 % av fylkets svineproduksjon skjer i kommunen og dette utgjør omtrent 25 prosent av verdiskapingen i jordbruket i Malvik. I 2015 ble det

produsert 200 tonn med svinekjøtt i kommunen. Svineproduksjonen har nylig lagt bak seg noen tøffe år økonomisk. Markedet er pr i dag noenlunde i balanse, men balansen er under et stadig press. Det er viktig at kommunen støtter opp om svineprodusentene også i tiden framover.

Omfanget av økologiske produksjoner har gått nedover. For ti år siden var omtrent seks prosent av jordbruksarealet økologisk. I 2015 hadde økoandelen gått ned til ca. 1 %. Malvik kommune er sentralt beliggende på E6-aksen mellom Trondheim og Stjørdal. Dette gir nærhet til store markeder for økologisk mat, som utnyttes lite i dag.

Kompetanse

For øvrig er vårt inntrykk at landbruksforvaltninga i kommunen har god kompetanse, er offensive og at det er god kontakt med næringsaktørene.

(20)

1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt, herunder sikre rekrutteringen til landbruket?

2. Hvordan kan kommunen støtte opp om svineprodusentene også i tiden framover?

3. Hvordan kan den økologiske produksjonen og produksjonen av grønt og bær i Malvik opprettholdes/økes?

6.3 TILLEGGSNÆRINGER Fylkesmannens fokusområder

Utvikling og tilretteleggingsarbeid innenfor følgende områder:

 Lokalmat og reiseliv

 Inn På Tunet

 Økt bruk av tre

 Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid

Fylkesmannens bilde av kommunen Lokalmat og reiseliv

Det finnes flere lokalmat og reiselivsaktører i Malvik. Med et rikt ressursgrunnlag og nærhet til et stort og voksende marked ligger det godt til rette for økt aktivitet innen landbruksbasert reiseliv og utvikling av lokal mat. Gode naturgitte forhold gir muligheter for produksjon og foredling av grønt, frukt og bær. Det er økende interesse for birøkt. Det er nylig etablert et andelslandbruk i Malvik og det er under etablering en kolonihage. Det er en økende

etterspørsel i samfunnet etter denne typen aktiviteter. Det er økt fokus omkring urbant landbruk og tiltak hvor innbyggerne tar aktivt delt i dyrking av egen mat. Dette ser vi også i nabokommunene.

Inn På Tunet

Det er i dag 2 Inn på tunet tilbud i Malvik kommune. Den bynære beliggenheten gjør at det er potensial for å videreutvikle denne satsingen i Malvik kommune ved å se på marked over kommunegrenser.

Økt bruk av tre

Malvik kommune er en betydelig skogkommune i Sør-Trøndelag. Det er også en betydelig verdiskaping i kommunen med basis i bearbeiding av tre. Kommunen har tre

trebearbeidingsbedrifter med 15 ansatte og en årlig produksjonsverdi på vel 200 millioner kroner.

Kommunen er en viktig premissgiver for økt bruk av tre i bygg, samt økt bruk av tre til

bioenergiformål. Nærhet til Trebyen Trondheim byr gode muligheter til å dra nytte av gode de kompetansemiljøene man finner her. Trondheim ønsker å bidra til et grønnere og

leveransedyktig trebyggeri i Trondheimsregionen Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid

Malvik kommune oppleves som positiv og initiativrik med tanke på å følge opp landbruksbasert næringsutvikling med enkle konkrete tiltak. Etablering av nettverk for nye bønder i Malvik kan vurderes da dette har gitt positive ringvirkninger andre steder i fylket.

Sentrale dialogpunkter

1. Hvordan mobilisere flere aktører innen landbruksbaserte næringer?

3. Hva gjør kommunen for økt bruk av tre i bygg og til bioenergiformål?

(21)

6.4 SKOGBRUK

 Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter

 Det ligger til rette for å etablere skogbruksplaner over større områder som grunnlag for verdiskaping og miljøtilpasninger

 Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa samarbeidet

Fylkesmannens bilde av kommunen Avvirking av skogkultur

Kommunen har over flere år hatt en positiv høy aktivitet i form av avvirkning og skogkultur.

Etter orkanene høsten 2013 har avvirkningen vært ekstremt høy. Det er gjort en stor innsats i å rydde opp og å derigjennom hindre følgeskader. Kommunen har stor tilstrømming av

publikum som benytter marka aktivt. Det ligger en stor utfordring i å balansere et aktivt skogbruk med friluftsinteressene. Det ligger fortsatt utfordringer i å etablere en god

infrastruktur gjennom et godt utbygd skogsbilvegnett. Kommunen har også en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Utarbeidet hovedplan vil være godt redskap for prioritering av innsats

Oppskriving av veier

Kommunen har gjort en positiv innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser.

Etablering av ny skog

Systematisk oppfølging og kontroll i forhold til etablering av ny skog er viktig etter avvirkning.

Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert.

Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og som klimabidrag.

Skogbruksmyndighet

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som

gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Samarbeid

Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Malvik kommune er en viktig kommune i samarbeidet gjennom Nidarosnettverket.

1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover?

2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover?

3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

(22)

6.5 NATURFORVALTNING Fylkesmannens fokusområder

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:

 Å sikre god kunnskap om natur i alle planer og beslutninger

 Å sikre at ingen naturtyper eller arter forsvinner fra kommunen

 Å ta vare leveområder for trua og sårbare arter

 Å ta vare på Homla som lakse- og sjøørretvassdrag

 Å ta vare på elvemuslingen i Sagelva

Fylkesmannens bilde av kommunen Kunnskap om naturtyper

Kunnskap om naturtyper i Malvik er middels god. Særlig verdifulle naturtyper ble kartlagt i 2010, men likevel er kunnskapen om naturtyper i kommunen bare middels god. Det er derfor fremdeles stort behov for naturtypekartlegging i Malvik og kommunen bør ikke gjennomføre større arealbruksendringer uten nye biologiske undersøkelser i områder langs sjø, områder med havstrand, berg og rasmark eller i skogsområder på kalkrik grunn.

Kommunen bør være bevisst på å ta vare på ålegrasenger i sjøområdene sine.

Slåttemark

Kommunen arbeider godt for å ta vare på slåttemark. Flere slåttemarker som fortsatt er tradisjonelt drevet er kartlagt og utarbeidet skjøtselsplan for, og stadig flere slåttemarker blir inkludert. Dølan fikk kulturlandskapsprisen i 2012. Kommunen deltar også i skjøtselsgruppa for kulturbetinga naturtyper.

Elvemusling

Malvik jobber aktivt for å ta vare på den trua arten elvemusling i Sagelva. Sagelva har en stor og viktig bestand av elvemusling som er truet av flere påvirkninger, blant annet fra fremmede arter som gjedde. Det er viktig at arbeidet for elvemusling fortsetter, og at de negative

påvirkningene reduseres.

Sjøørret

Malvik har et verna vassdrag, laksevassdraget Homla og flere tradisjonelt viktige vassdrag for sjøørret. Malvik kommune har gode og tydelige planbestemmelser om «sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» som gjør det mulig å forvalte vassdragene på en god måte. Flere viktige sjøørretvassdrag har tyngre inngrep som hindrer fiskevandring. Kommunen jobber godt med dette mot aktuelle sektorer og i vannforskriftsammenheng.

Flomsone

Elver og bekker med flomsone er utsatt for stort press i et befolkningsnært og

landbruksintensivt område. Det er viktig at det tas nok hensyn til elver, bekker og vann i all enkeltsaksbehandling og veiledning. Alle inngrep i elver og bekker innen flomsonen, som kan ha virkning for allmenne interesser (blant annet flom, skred, biologisk mangfold mv.), skal vurderes etter vannressursloven og/eller laks- og innlandsfiskeloven. Eksempler på slike inngrep er grusgraving, kanalisering, bekkelukking, utfylling, nydyrking, hogst/fjerning av kantvegetasjon mm. Det er viktig å opprettholde kantskog i alle elver og bekker og vann.

Våtmark, flommarkskog og myr er viktig for vassdragsnaturen og for å dempe flommer.

(23)

1. Hvordan tar kommunen hensyn til kantskog i sin saksbehandling? Følger kommunen opp forskrift om bærekraftig skogbruk om at det ikke tillates hogst for nærme vassdrag? Tar kommunen hensyn til kantsone mot vassdrag og myr i

nydyrkingssaker?

2. Hvordan tar kommunen hensyn til marine naturtyper?

3. Hvordan kan vi får til et godt samarbeid om tilrettelegging og informasjon i det nye verneområde i Malvik - Homla naturreservat?

6.5 KLIMA OG FORURENSNING Fylkesmannens fokusområder

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:

 At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god

 At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte

 At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred

 Forurensningstilsyn

 Å følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag

Fylkesmannens bilde av kommunen Vannforskriften

Kommunen jobber godt med vannforskriften og bør framover ha fokus på opprydding i spredt avløp og gjennomføring og etterkontroll av nødvendige tiltak i jord- og skogbruk, slik at de virkemidlene som brukes blant annet gjennom RMP-ordningen utformes på optimal måte. Alle tiltak skal være satt i gang innen 2018. Det er viktig at arbeidet med vannforskriften ikke sees på som et midlertidig prosjekt, men at det er slik forvaltningen av vår viktigste ressurs skal være også framover.

Tilsyn

Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.

Klimaendringer

Kommunen bør redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg til klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom. I kommunens energi- og klimaplan vedtatt 16.03.10 er målet at klimagassutslippene i Malvik i 2020 skal være redusert med spesifikke utslipp (per m2/per km osv) på følgende områder: reduseres med 5 % fra mobil forbrenning, 30 % fra prosesser (landbruk og industri) og 5 % fra stasjonær forbrenning innen 2021. Norge vil etter Paris-avtalen påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Det er viktig at kommunens klima og energiplan blir fulgt opp aktivt, og revidert i samsvar med nasjonale forpliktelser. Tiltak bør gjennomføres både innen egen virksomhet, og i saksbehandling av andres tiltak som påvirker klima.

(24)

1. Hvordan kan kommunen bidra til å få i gang vannområdesamarbeidet?

2. Hvordan arbeider kommunen i forhold til klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? Hvilke områder har kommunen fokus på i forhold til klimagassutslipp og ev. søknader på midler til prosjekter på dette?

3. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine?

4. Hvordan følger kommunen opp miljøsaneringsplaner i byggesaker, og hvordan er kommunens rutiner i forhold til forsøpling?

5. Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen?

(25)

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)

 Overordnet beredskapsplan

 Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM)

Fylkesmannens bilde av kommunen Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunen hadde tilsyn etter lov om kommunal beredskapsplikt i nov 2014. Tilsynet

konstaterte at kommunen ikke hadde en helhetlig ROS-analyse som tilfredsstiller lovens krav.

I ettertid er fylkesmannen kjent med at det er startet opp en prosess med utarbeidelse av denne. Kommunen ved Randi Rasmussen orienterte på en meget god måte de øvrige

kommunene i Trøndelag om status på dette arbeidet under kommunesamlingen høsten 2015.

Overordnet beredskapsplan

Tilsynet hadde ingen merknader eller avvik med hensyn til beredskapsplanen i kommunen.

Fylkesmannen har registrert at kommunen hadde en fullskala øvelse i juni 2013 og at kommunen var involvert i en øvelse inneværende år i en tunnelhendelse.

Implementering av DSB-CIM

Kommunen har startet opp og implementert DSB-CIM i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og var en foregangskommune mht. dette verktøyet gjennom samarbeidet i Digitale Trøndelag.

1. Hva er status i arbeidet med helhetlig ROS?

2. Hva er erfaringene til kommunen mht. gjennomføring av øvelser?