1
Kommunebilde Grong
16. januar 2015
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 8
4. Økonomi og økonomistyring ... 9
5. Sosial, helse og barnevern ... 10
6. Oppvekst og utdanning ... 16
7. Miljøvern ... 21
8. Reindrift ... 25
9. Landbruk ... 28
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Grong kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 16. januar 2015.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Grong er en distriktskommune i Namdal som grenser mot Lierne i øst, Snåsa i sør, Overhalla i vest, Høylandet i nordvest og Namsskogan i nordøst. Grong kommune inngår i Indre Namdal regionråd. Kommunene i Indre Namdal samarbeider blant annet om PPT, barnevern og IKT. Grong er også vertskommune for
samarbeid innenfor tekniske tjenester. Kommunen hadde svake regnskapsresultater i perioden 2001-2002, med påfølgende registrering i Robek i årene 2004-2006. Fra 2003 og fram til i dag har kommunen hatt positivt driftsresultat, og har vært i teknisk balanse fra og med 31.12.05.
Netto driftsresultat har vært innenfor, eller over anbefalt minstenivå på 2-3% i årene 2005- 2013, med unntak av året 2008.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Grong kommune har utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er helt fersk, og som ikke er vedtatt av kommunestyret ennå.
Fylkesmannen hadde beredskapstilsyn med kommunen fredag 12.desember 2014. Kommunen etterlot et solid hovedinntrykk ift arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap under
tilsynet, og det ble ikke funnet avvik. Grong er nokså utsatt for skred- og flomfare.
Sosial helse og barnevern: Grong kommune har over gjennomsnittet høy dekningsgrad av sykehjem for innbyggere over 80 år, men en lavere andel timer avsatt til lege. Kommunen har god dekning av både lege og fysioterapeut. Det er en høy andel fagutdannet personell og lavt sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten. Kommunen har derimot mindre ressurser avsatt til aktivisering hos brukere i pleie og omsorgstjenesten. Det er et økende antall
sosialhjelpsmottakere som mottar sosialhjelp i lang tid, økende sosialhjelpskostnader og et økt behov for hjemmetjenester. Det er flere forekomster av muskel/skjelettsykdommer enn
landsgjennomsnittet.
Oppvekst og utdanning: Grong kommune deltar i ulike nettverk på barnehageområdet.
Kommunen har gode resultater på nasjonale prøver på 8. trinn i engelsk og regning, men mindre gode på 5. trinn i lesing. De har en generell nedgang i elevtall. Resultater fra elevundersøkelsen i 2013/14 viser utfordringer knyttet til skolemiljø.
Miljø: Grong kommune gjennomfører en ryddig arealforvaltning i tråd med vedtatte
arealplaner, men kommuneplanens arealdel er gammel (1995) og bør revideres. Kommunen
4
har gjort en god jobb som sekretær for Namsen vannområdeutvalg og er viktig i Indre Namdal region sitt samarbeid om GIS og digitalt planregister. Kommunen deltar aktivt i arbeidet i kartlegging og bekjempelse av fremmede, skadelige arter, men må arbeide for å hindre spredning av fremmede fiskearter og parasitter-/sjukdommer til Namsenvassdraget.
Kommunen må behandle forsøplingssaker og ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning) og stille krav om avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker og kartlegge nedgravde oljetanker.
Reindrift: Grong har et stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget. God satsing på reindriftsrelatert næringsutvikling. Det er utfordringer med tap av beitearealer på grunn av inngrep og forstyrrelser og et økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene. Det er også utfordringer med å ivareta reindriftens interesser i Bjørgan- og Heiaområdet.
Landbruk: I Grong har det vært en kraftig produksjonsvekst i den viktigste
jordbruksproduksjonen; melkeproduksjon. I løpet de siste årene er det også investert betydelig i nye driftsbygninger i denne produksjonen. Kommunen har en vesentlig høyere andel
økologisk produksjon enn gjennomsnittet for fylket. Kommunen har store potensialer for nydyrking. Nesten halvparten av kommunens samlede areal er produktiv skog. Aktiviteten i skogbruket er høy, spesielt gjelder dette avvirkning. Det er behov for å øke aktiviteten når det gjelder ungskogpleie. Grong har hatt en større andel avgang av aktive bruk enn
gjennomsnittet i Nord-Trøndelag de siste 10 årene. Arealet som frigjøres drives stort sett, men det er også avgang av noe areal i marginale områder. Det er videre et press på dyrka jord i sentrumsområdet, grunnet utfordringer knyttet til grunnforhold, flom og ras.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Grong er en distriktskommune i Namdal som grenser mot Lierne i øst, Snåsa i sør, Overhalla i vest, Høylandet i nordvest og Namsskogan i nordøst. Grong er regionsenter for Indre Namdal.
I Grong finnes både asylmottak og videregående skole.
Ledelse
Ordfører er Skjalg Åkerøy og rådmann er Svein Helland.
Interkommunalt samarbeid
Grong kommune inngår i Indre Namdal regionråd. Kommunene i Indre Namdal samarbeider blant annet om PPT, barnevern og IKT. Grong er også vertskommune for samarbeid innenfor tekniske tjenester, areal og samfunnsplanlegging. Grong samarbeider også med flere
namdalskommuner, eksempelvis innenfor skoleområdet.
Befolkningsutvikling
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB) 2 100
2 200 2 300 2 400 2 500 2 600 2 700 2 800
1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Innbyggere 1.1. Innbygger
6
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB)
Aldersgrupper - del av befolkninga
2014 2020 2040
Grong Landet Grong Landet Grong Landet
0-5 år 6,33 % 7,50 % 6,25 % 7,80 % 5,85 % 6,80 %
6-19 år 17,27 % 17,60 % 14,95 % 16,80 % 15,24 % 16,90 %
20-66 år 57,49 % 61,70 % 58,96 % 60,70 % 54,80 % 56,70 %
67-79 år 11,64 % 8,70 % 12,93 % 10,70 % 14,72 % 12,50 %
80 år + 7,27 % 4,40 % 6,92 % 4,10 % 9,39 % 7,10 %
Figur 3: Alderssammensetning nå og i framtiden 0
500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500
2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 2 022 2 023 2 024 2 025 2 026 2 027 2 028 2 029 2 030 2 031 2 032 2 033 2 034 2 035 2 036 2 037 2 038 2 039 2 040
Lavalternativ Mellomalternativ Høyalternativ
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år +
2014 2020 2040
7
Grong kommune har ved inngangen til 2014, 2 449 innbyggere totalt.
Kommunen har i dag 57,49 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen dvs.
andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 3,0 men denne vil reduseres til 2,3 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3.
Omsorgsevnen i kommunen, dvs andel 45-66 år pr 80 +, er i dag på 4,0 men vil bli redusert til 3,1.
Grong kommune har hatt en stor økning i antall innvandrere fra 2006.
Det er fattet vedtak om bosetting av flyktninger for 2014 (15 personer), 2015 (10 personer) og 2016 (10 personer).
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Kommuneplanens arealdel er fra 1995. Vi har hatt planprogram for ny arealdel på høring i år, og selve arealplanen kommer snart på høring.
Samfunnsdelen
Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i juni 2014. Planen tar for seg en rekke viktige områder for kommunen, der visjonen er: «Grong – et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold». Kommunen har valgt seg sju fokusområder: Befolkningsutvikling, verdiskaping og næringsutvikling, samferdsel og infrastruktur, klima og energi,
tettstedsutvikling, natur, kultur og landskap, og helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Det er utarbeidet hovedmål, delmål og tiltak innenfor hvert politikkområde
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Siste kriseøvelse i regi av Fylkesmannen for kommunen var 4.november 2011. Scenario var et omfattende strømbrudd i kommunen. Kommunen har lagd en helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyse som er helt fersk, og som ikke er vedtatt av kommunestyret ennå. Vi hadde beredskapstilsyn med kommunen fredag 12.desember 2014. Kommunen etterlot et solid hovedinntrykk ift arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap under tilsynet, og det ble ikke funnet avvik. Det fremkom følgende merknader: 1)Forutsetter at helhetlig ROS sluttføres og vedtas våren 2015 som skissert under intervjuene, 2)Beredskapsplan må revideres ift helhetlig ROS, 3)Øve beredskapsplan i 2015 som skissert under intervjuene.
Grong er nokså utsatt for skred- og flomfare og har litt spesielle utfordringer ift. at skred i Namsen vil kunne føre til oppdemning av Namsen med påfølgende uforutsigbar situasjon for bebodde områder, samt at flom i Namsen vil kunne føre til økt erosjon og dermed økt
skredfare ift kvikkleiresoner som ligger i tilknytning til Namsen.
9
4. Økonomi og økonomistyring
Kommunen hadde svake regnskapsresultater i perioden 2001-2002, med påfølgende
registrering i Robek i årene 2004-2006. Fra 2003 og fram til i dag har kommunen hatt positivt driftsresultat, og har vært i teknisk balanse fra og med 31.12.05. Netto driftsresultat har vært innenfor eller over anbefalt minstenivå på 2-3% i årene 2005-2013, med unntak av året 2008.
I økonomiplanen varsler kommunen det en forverret økonomi i årene fremover blant annet på grunn av økning i renter og avdrag knyttet til foreslåtte store investeringsprosjektet på skole og kultur. De store investeringsprosjektene forutsetter gjennomføring av betydelige
driftsinnsparinger. I 2015 planlegges det innvesteringer på 60 mill kroner og i 2016 43 mill kroner.
Kommunen har et disposisjonsfond på ca 9% av driftsinntekter ved utgangen av 2013. I følge kommunen er disse fondsmidlene i all hovedsak et premieavviksfond som er bygd opp for å styrke likviditeten i forhold til de spesielle reglene som gjelder regnskapsføring av pensjon.
Gjeldsnivået målt i fht driftsinntekter har gått noe ned i perioden 2011-2013. Målt i netto lånegjeld er gjeldsnivået for 2013 noe høyere enn lands- og fylkessnitt, men klart høyere enn kostragruppen.
Skjønnsmidler: Skjønnsmidler som blir fordelt i forbindelse med statsbudsjettet utgjorde 3, 4 mill kroner i 2014 og 5 mill i 2015. Grong mottar skjønnsmidler knyttet til levekår og
regionsenter, miljø, rovdyr og nasjonalpark, naturgitt risiko og barnevern. For barnevern utgjorde skjønnet 2,4 mill i 2014 og nærmere 4 mill i 2015. Innenfor tilbakeholdt skjønn har kommunen mottatt prosjektskjønn knyttet til vertskommunesamarbeidet innenfor de tekniske tjenestene og mottok i tillegg «kriseskjønn» på 4 mill kroner i 2013 knyttet til uforutsette ekstraordinære hendelser innenfor barnevernområdet.
10
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Høyere dekningsgrad av sykehjem for innbyggere over 80 år
Høyere dekning av både lege og fysioterapeut
Bra med fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten
Lavt sykefravær i pleie og omsorgstjenesten Utfordringer
Lavere andel timer avsatt til lege i sykehjem
Mindre ressurser avsatt til aktivisering hos brukere i pleie og omsorgstjenesten
Økende antall sosialhjelpsmottakere som mottar sosialhjelp i lang tid – økende sosialhjelpskostnader
Økte behov for hjemmetjenester, spesielt for gruppen under 67 år
Flere har muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet.
Krevende og omfattende utfordring på barnevernsområdet (som det er jobbet meget godt med)
Sosialtjenesten
Av netto driftsutgifter til
sosialtjenesten pr innbygger, går det frem at kommunen ligger høyere når man sammenligner med landet og fylket. Det kan se ut som at kommunen også bruker mere penger til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år. Av
kommunens 103 sosialhjelpstilfeller
er det 46 stykker som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. Som oversikten viser er
utviklingen for Grong større enn for fylket og utfordringene er økende. Grong kommune har i perioden fra 2009 – 2013 hatt en trend som på mange måter indikerer en uønsket utvikling.
Antall sosialklienter har økt jevnt i hele perioden og høyere utgifter til sosialhjelp.
11 Barnevern
I 2009 var 4 pst av befolkningen 0 – 17 omfattet av barneverntiltak og i 2013 var tallet på 14,9 pst. Antall undersøkelser er økt fra 27 i 2009 til 40 i 2013. Dette skjer samtidig som det er en dobling i antall meldinger i samme periode. Antall barn under omsorg har økt fra 3 til 15 på samme tidsperiode, en stor og krevende
økning og utfordring for tjenesten og kommunen. Det er for øvrig fylkesmannen sitt klare inntrykk at tjenesten jobber godt og har hatt en god utvikling de senere årene og møtt store utfordringer på en god måte.
Pleie og omsorg
Kommunen har 47 plasser i institusjon inkl. barne- og avlastningsboliger. Av de 43 beboere på institusjon er 38 av disse over 80 år. Kommunen tilbyr 41 omsorgsboliger.
Når man ser kun på
institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år
på 16,8 % i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet.
Grong kommune ligger langt høyere enn fylkesgjennomsnittet.
I institusjon er det 6 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, av disse plassene er 2 plasser avsatt til rehabilitering. 15 plasser er avsatt til skjermet enhet for demens.
2009 2010 2011 2012 2013 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst., konsern
42,0 42,0 42,0 42,0 47,0
Beboere i institusjon i alt 42,0 41,0 40,0 46,0 43,0 Beboere i institusjon 80 år og
over 39,0 39,0 38,0 43,0 38,0
Andel innbyggere 80 år og over
som er beboere på institusjon 23,5 22,8 21,3 24,4 21,3 Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år over 25,3 24,6 23,6 23,9 27,1
12 Hjemmetjenesten
Antall hjemmetjeneste-
mottakere har økt med 27,3 pst i kommunen. Dette er betydelig større vekst en den trenden man ser på nasjonalt nivå der veksten i hjemmetjeneste-mottakere er økt med 6,7 pst. Den største økningen har vært for mottakere under 66 år.
Yngre mottakere har større bistandsbehov og får tildelt flere timer enn hva eldre mottakere har. I Grong kommune mottar den yngre delen av befolkningen gjennomsnittlig antall tildelte timer på 11 timer mens den eldre delen mottar i gjennomsnitt 3 timer.
I 2013 var det 381 personer som var mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Av disse mottar 320 stykker hjelp fra hjemmetjenesten.
Andelen av brukere med avgrenset bistandsbehov er på 37,5 pst og ligger da noe lavere sammenlignet med landsgjennomsnittet på 43,8 pst, det samme gjelder for brukere med omfattende bistandsbehov der landsgjennomsnittet er på 23,8. Det tildeles noe likt antall timer pr uke på praktisk bistand mens tildeling av hjemmesykepleietimer er langt lavere
enn landsgjennomsnittet. Hvis man ser på totalt tildelte timer i hjemmetjenesten ligger kommunen lavere enn landsgjennomsnittet på 10,2.
2009 2010 2011 2012 2013
Mottakere av pleie- og
omsorgstjenester 199,0 212,0 218,0 210,0 248,0 Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år 47,0 64,0 65,0 63,0 95,0 Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år 36,0 39,0 36,0 36,0 30,0 Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
74,0 67,0 75,0 69,0 75,0
Mottakere av
hjemmetjenester i alt 157,0 170,0 176,0 168,0 200,0
2009 2010 2011 2012 2013 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov 46,7 41,0 37,6 38,6 37,5 Andel av alle brukere som har
omfattende bistandsbehov 22,4 21,7 18,3 18,3 16,1 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, praktisk bistand 1,6 8,1 9,5 8,2 8,6 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, hjemmesykepleie 2,0 1,8 1,6 1,8 1,8 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer i uken. Brukere utenfor institusjon
2,9 6,1 6,8 6,1 6,8
13 Driftsutgifter i pleie og omsorg
Målt som andel av nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 27,4 pst i 2013.
Kommunen bruker en lavere andel driftsutgifter sammenlignet med både fylket og landet. Kommunen har redusert sine driftsutgifter med 6,2 pst fra 2009.
Når man ser på tjenesteprofilen for kommunen kan man se at andelen driftsutgifter til institusjoner er høyere enn tjenester til
hjemmeboende. Kommunen har ikke avsatt noe til aktivisering.
Personell
Kommunen har en lik andel årsverk med fagutdanning i tjenesten sammenlignet med landet.
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet. Grong
kommune har redusert sitt sykefravær fra 9,7 i 2012 til 4,4 pst i 2013 og ligger da langt lavere enn landsgjennomsnittet på 8,6 pst.
2009 2010 2011 2012 2013 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning 75,0 77,0 77,0 76,0 75,0
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall
kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste 8,3 7,4 5,8 9,7 4,4
14
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det nasjonale måltallet på 0,44 timer pr uke nådd i 2011. For Grong kommune ligger andelen legetimer i sykehjem lang lavere enn
landsgjennomsnittet.
Fysioterapitimer ligger sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre.
Kommunehelsetjenesten
Grong kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid. Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin høyere enn landsgjennomsnittet og bruker mere penger pr innbygger.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag
Landet
Netto driftsutgifter i prosent av samlede
netto driftsutgifter, konsern 7,4 6,7 6,4 7,3 6,8 4,3 4,3
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten, konsern 3 677,0 3 539,0 3 987,0 4 876,0 4 863,0 2 282,0 2 160,0
Kommunen har en høyere dekning av både lege og fysioterapeut enn landsgjennomsnittet
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag
Landet
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 12,7 12,7 16,0 15,8 17,7 10,1 10,2
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 12,7 12,7 14,5 14,2 13,0 8,6 8,9
15 Folkehelse
Om befolkningen
Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet.
Levekår
Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.
Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt.
Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet.
Andelen uføretrygdede er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet Skole
Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet.
Levevaner
Andelen overvektige er ikke entydig forskjellig fra fylket som helhet, vurdert etter data fra HUNT 3.
Helse og sykdom
Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser.
Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
16
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Resultater på nasjonale prøver på 8. trinn i engelsk og regning
Kommunen deltar i ulike nettverk på barnehageområdet
Utfordringer
Nedgang i elevtall
Kommunen har de siste årene ikke deltatt i samisk barnehagenettverk. Fylkesmannens kompetansenettverk er for barnehageansatte i sørsamisk område, uavhengig av samisk språk.
Resultater fra elevundersøkelsen i 2013/14 viser utfordringer knyttet til skolemiljø
Resultater på nasjonale prøver på 5. trinn i lesing
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Grong kommune har to kommunale barnehager. Kommunen har en dekningsgrad på 89,1 % i aldersgruppen 1-5 år. 3 barn som ble 1 år etter 01.09.13, hadde barnehageplass per 15.12.13.
Per 15.12.13 var det registrert 13 minoritetsspråklige barn i barnehagene i Grong. Barna var fordelt på tre ulike barnehager. 9 av barna får tilbud om særskilt språkstimulering.
Alle styrerne har godkjent utdanning, mens det er gitt midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet til en person som innehar en ped. lederstilling.
24 % av assistentene har i dag fullført barne- og ungdomsarbeiderfagutdanning. To assistenter deltar i «Fagbrev i barnehagen» 2013-14 og 2014-15. Denne satsingen har fagbrev som mål.
Grong kommune har tolv skoler med 2473 elever, 1918 elever på barnetrinnet og 891 på ungdomstrinnet. Grong ungdomsskoler har 471 elever, mens to minste skoler Skarpnes skole og Ogndal skole har henholdsvis 69 og 70 elever. Kommunen har hatt en nedgang i elevtallet fra skoleåret 2004/05. Da var det 2809 elever i grunnskolen i kommunen, 336 elever flere enn i dag. Elevtall fra 2014 (GSI) viser at Grong kommune har store variasjoner i antall elever pr årskull på skolene, fra 4 til 167 elever.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen
17
ligger i skoleåret 2013/14 godt over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (Grong =42,2;
NT=39,5). Vi ser at Grong kommune har hatt variasjoner i grunnskolepoeng siden 2011, men en klar forbedring i 2013/14.
Indikator og nøkkeltall
2011-12 2012-13 2013-14 Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt
39,2 37,3 42,2
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk og regning for
5., 8. og 9. trinn
Grong kommune ligger under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag i lesing og regning på 5.
trinn i 2014/15. Kommunen ligger på fylkesgjennomsnitt i engelsk. Jenter har bedre resultater i alle prøver.
Ser vi på resultater på 8. trinn for 2014/15, ligger Grong kommune på landsgjennomsnittet i lesing. Men i engelsk og regning ligger de over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gutter gjør det bedre i engelsk enn jenter, mens jenter har bedre resultater i lesing. I regning skårer de jevnt.
Resultater på nasjonale prøver på 9. trinn i lesing ligger de under fylkesgjennomsnittet, mens resultater i regning ligger over gjennomsnittet både for Nord-Trøndelag og landet for øvrig.
Resultater fra elevundersøkelsen i 2013/14 for 7. trinn viser utfordringer på flere områder, bl.a. mobbing, elevdemokrati og medvirkning, trivsel og læringskultur. Resultater på 10. trinn viser det samme. Kommunen har store utfordringer på flere områder, men spesielt ligger de høyt på mobbing 2,1 (NT=1,3).
18
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning Spesialundervisning
Navn År
Andel elever med
enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes. underv. av totalt timetall
Nord-Trøndelag 2014-15 9,7 20,7
2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
Grong 2014-15 8,4 15,66
2013-14 8,2 19,53
2012-13 7 12,55
I følge GSI-tall (se tabell) har Grong kommune 22 elever med enkeltvedtak om
spesialundervisning. Det er 12 gutter og 10 jenter som mottar spesialundervisning. Antall elever med enkelt vedtak i spesial undervisning har holdt seg stabilt siste tre år. Lærertimer til spesialundervisning er redusert siste året. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får spesialundervisning i Grong kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre
undervisningstimer, 77 % av elevene med enkeltvedtak.
Barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon
Grong kommune har ansatte med både barnehagefaglig og skolefaglig bakgrunn i administrasjonen.
Grong kommune er en del av det interkommunale samarbeidet i Indre Namdal. På
barnehageområdet blir dette arbeidet i stor grad styrt fra Lierne kommune. Dette samarbeidet mellom barnehagene i Indre Namdal fungerer godt, og Fylkesmannen får mange positive tilbakemeldinger om dette arbeidet.
Kommunen deltar i Namdalsnettverket (nettverk for barnehageadministrasjonen).
Kommunen deltar også i interkommunalt samarbeid på skoleområdet. Dette samarbeidet er delvis i Indre Namdalsregionen, og delvis for både Indre og Midtre Namdal i fellesskap. Indre og Midtre Namdal har en felles regionkoordinator på skoleområdet.
19 Tilsyn
Det ble høsten 2012 gjennomført tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.
Det er gjennomført felles nasjonalt tilsyn med Grong kommune som skoleeier høsten 2014.
Område for tilsynet er skolebasert vurdering. Tilsynsbesøket og sluttmøtet er gjennomført.
Foreløpig rapport med varsel om ett lovbrudd er sendt ut. Kommunen har frist til 05.01.15 med å komme med tilbakemeldinger på denne.
November 2013 gjennomførtes tilsyn med Grong kommunes forvaltning av
introduksjonsloven § 4 annet ledd om at programmet for deltakerne skal være helårlig og på fulltid. Grong kommune tilbyr deltakerne et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid.
Utviklingstiltak Barnehagenettverk
Grong kommune har i perioder deltatt i Kompetansenettverket for barnehager med samiske barn. Grong kommune deltar i barnehagenettverket i Indre Namdal. I tillegg til de
utviklingstiltakene som er nevnt, deltar kommunen fra og med 2015 i prosjektet «Kompetanse for mangfold».
Læringsmiljøprosjektet
Bergsmo oppvekstsenter ble utfordret til å ta tak i mobbeproblematikken på grunn av høye mobbetall over tid, jfr. statistikk utarbeidet av Utdanningsdirektoratet med bistand fra NTNU (2013-2014).
Kompetanse for kvalitet (videreutdanning for lærere)
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall lærere
0 1 0 2 3 2
20 Ungdomstrinn i utvikling
Grong kommune deltar i Ungdomstrinn i utvikling i pulje 1 (2013-1014).
Barnehagemyndighets- og skoleeierrollen
Grong kommune deltar i utviklingsarbeidet knyttet til barnehagemyndighet- og skoleeierrollen.
Introduksjonsordningen - voksenopplæring for innvandrere
Ved elevtelling første og andre halvår i 2013 hadde Grong henholdsvis 176 og 101 deltakere i norskopplæringen. Kommunen har asylmottak, og tar også imot enslige mindreårige. Ca 8 årsverk var i 2013 knyttet til norskopplæringen. Det er fattet vedtak om bosetting av flyktninger for 2014 (15 personer), 2015 (10 personer) og 2016 (10 personer). Grong kommune har kommet i gang med grunnskoletilbud for voksne. De deltar fast i fylkets ledernettverk, og på kompetansetiltak der målgruppen er lærere og ledere i
norskopplæringen/grunnskole for voksne.
21
7. Miljøvern
Styrker
Grong gjennomfører i hovedsak en ryddig arealforvaltning i tråd med vedtatte arealplaner
Kommunen har gjort en god jobb som sekretær for Namsen vannområdeutvalg
Kommunen er viktig i Indre Namdal region sitt samarbeid om GIS og digitalt planregister
Kommune deltar aktivt i arbeidet i kartlegging og bekjempelse av fremmede, skadelige arter
Utfordringer
Kommuneplanens arealdel er gammel (1995) og bør revideres.
Grong kommune må arbeide med å hindre spredning av fremmede fiskearter og parasitter-/sjukdommer til Namsenvassdraget
Kommunen må behandle forsøplingssaker og ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning).
Kommunen må stille krav om avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker og kartlegge nedgravde oljetanker.
Arealforvaltning
Kommuneplanens arealdel er fra 1995 og det er et klart behov for rullering. Etter denne tid er det imidlertid vedtatt nyere kommunedelplaner for Grong sentrum og Harran. Grong
kommune gjennomfører i hovedsak en ryddig arealforvaltning i tråd med vedtatte arealplaner.
Kommunen har en plan- og byggesaksavdeling med bra kompetanse og har et
vertskommunesamarbeid med Høylandet, Røyrvik, og Namsskogan kommuner. Gjennom dette samarbeidet har Grong ansvaret for areal- og samfunnsplaner i disse kommunene. Dette samarbeidet synes å fungere bra. Kommuneplanens arealdel er nå utlagt til offentlig ettersyn.
Nasjonalparker
Deler av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark ligger i Grong. Kommunen har en representant (ordfører) i nasjonalparkstyret som har forvaltningsmyndighet for nasjonalparken.
22
Dette fungerer tilfredsstillende. Det er i 2014 etablert en egen innfallsport til nasjonalparken fra Trongen i Sandøldalen. Grong kommune har fra før ansvar for en felles innfallsport på Lifjellet sammen med Lierne kommune.
Andre verneområder
Kommunen er forvaltningsmyndighet for naturreservatene Medjåura, Berglia, Bjørgan, Stormyra, Bjønnstokkleiva, Rognsmoen, Storfloa og Sanddøldalen. I tillegg er det opprettet barskogsreservat der staten er forvaltningsmyndighet: Øvermoen, Solumsmoen, Solem, Fiskumfoss, Gartland, samt deler av Bangsjøan naturreservat. Det er viktig at forvaltning av naturreservatene skjer gjennom god kommunal behandling. Kommunen rapporterer
regelmessig til Fylkesmannen om verneområdeforvaltningen. Fastsetting av bevaringsmål for de ulike områdene og vurdering av forslag til skjøtselsplaner i edellauvskogsreservatene er spesielle utfordringer. Kommunen bør avklare tolking av bestemmelsene i gamle
verneforskrifter (Rognsmoen), og evt. spille inn endringsbehov til Miljødirektoratet.
Det foreligger forslag om tre nye barskogsreservat; Migaren (privat), Nesådalen (statsallmenning) og Finntjønndalen (Statskog).
Verna vassdrag
Grong kommune har to verna vassdrag innenfor kommunegrensene; Nesåa og Sanddøla.
Det er registrert store verneverdier i nedslagsfeltene til disse vassdragene.
Inngrepsfrie naturområder
Grong kommune har deler av det største villmarksområdet i Sør-Norge som omfattes av Sanddøldalen, Lierne/Blåfjella og Skjækra. Det meste av dette området inngår i Blåfjella- Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark. Kommunen har videre deler av et stort
villmarksområde mellom Nesådalen, Namsskogan, Røyrvik og Havdalsvatnet i Lierne. Store deler av dette har status som verna vassdrag.
Naturmangfold
Revidering av viltkartet er ferdig. Rødlistearter i ferskvatn er generelt godt registrert og liten salamander er funnet i flere tjern/dammer. Kommunen benytter tilgjengelige biologisk mangfold-data i forbindelse med arealsaker på en bra måte. Kommunen har en utfordring i å hindre spredning av fremmede fiskearter og parasitter/sjukdommer til Namsenvassdraget.
23 Utvalgte naturtyper
Kartlegging av naturtyper er gjennomført og er av god kvalitet. Grong kommune har seks områder med utvalgte naturtyper, tre slåttemyrer (Limsteinenget, Nordenget og
Loddoenget/Loddohaugen), samt tre slåttemarker (Rossetmo, Stormoen og Brennmoen). På de to første slåttemarkene foregår det skjøtsel, men ikke på den siste. Kommunen bør etablere en god dialog med aktuelle grunneiere, slik at alle områdene skjøttes og at grunneiere er orientert om tilskudd til slått og andre aktuelle tiltak.
Rovdyr
Området øst for E6 i Grong er vedtatt som forvaltningsområde for bjørn og jerv, mens området vest for E6 er forvaltningsområde for gaupe. Det er årlige store tap av sau på utmarksbeite i området Harran - Høylandet, hovedsakelig forvoldt av bjørn og jerv. Flere av sauebrukerne øst for E6 har nå omstilt drift fra sau til annen næring. Det er tre reinbeitedistrikt som beiter innenfor kommunegrensen (Østre Namdal, Vestre Namdal og Luru). Det foregår lisensfelling av jerv og kvotejakt på gaupe i hele kommunen. Videre er det åpnet for
lisensfelling på bjørn i områdene vest for E6.
Laksefisk
Grong er sammen med Overhalla fylkets viktigste kommune for lakseturisme.
Laksebestanden i Namsen er robust og gytemålet anses å være nådd. Lakseoppgangen i sidevassdraget Sanddøla er økende gjennom bygging av laksetrapper, men gytemålet i Øvre Sanddøla er fortsatt ikke nådd.
Kommunen er aktiv i lakseutvalget for Namsenvassdraget (interkommunalt utvalg).
Svartlistearter
Grong kommune har deltatt aktivt i arbeidet med kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter både i 2013 og 2014. Dette har skjedd som et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Statens vegvesen. Kartleggingen og bekjempelsen av fremmede, skadelige arter har hovedsakelig vært gjennomført langs E6 og fylkesveger i kommunen. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter i 2015 og at kartleggingen og bekjempelsen fortsetter også i nye områder.
Jakt, fiske og friluftsliv
Allmennhetens adgang til jakt og fiske i kommunen er god.
24 Forurensing, avfall og gjenvinning
Kommunen har gjort en god jobb som sekretariat for Namsen vannområdeutvalg. Det må settes av ressurser til å gjennomføre tiltak i henhold til vannforvaltningsplan med
tiltaksprogram i vannforekomster som ikke har oppnådd god økologisk tilstand. Kommunen må behandle forsøplingssaker og ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning).
Kvernbekken og Musbekken i Grong oppnår ikke god økologisk tilstand pga. forurensing fra områder der kommunen er myndighet. Kommunen må stille krav om avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker, og kartlegge nedgravde oljetanker.
Motorferdsel i utmark
Grong kommune synes å håndtere dette utfordrende saksfeltet på en ryddig måte i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer.
Energi og klimaplan
Grong kommune har en energi- og klimaplan fra 2010. Planen med tiltaksplan tar for seg de fleste forhold som kommunen kan gjøre i klimaarbeidet i egen virksomhet. Noen punkter på tiltakslisten er koblet mot virkemidler i andre kommuneplaner. Planen tar ikke for seg utfordringer i klimatilpasning. Planen er forutsatt revidert i 2015. Kommunen bør koble energi- og klimaplanen opp mot andre kommuneplaner.
GIS/digitale planer
Grong er foregangskommune i Indre Namdal region sitt samarbeid om GIS og har kommet langt med digitalt planregister. Samling og samarbeid om kompetanse i regionen styrker kartarbeidet for alle kommuner som er med i samarbeidet.
25
8. Reindrift
Styrker
Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget.
Satsing på reindriftsrelatert næringsutvikling.
Utfordringer
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser.
Økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Ivaretakelse av reindriftens interesser i Bjørgan- og Heiaområdet.
Reindrift i Grong kommune.
Kartfestet informasjon om reindriftens arealbruk i Grong finnes på http://www.gint.no eller http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden.
Tre reinbeitedistrikt driver reindrift innenfor Grong kommune:
Tjåehkere sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt har i hovedsak vinter- og vårbeiter i Grong.
Området vest for E6 er del av det viktigste vinterbeitet for to driftsgrupper i Tjåehkere. Deler av den ene driftsgruppen har de siste årene også brukt områdene øst for E6, mot
Heimdalsklumpen, som vinterbeite. All rein på vestsida av E6 flyttes hver vår (ca medio april) over E6 ved Bjørgan, og videre langs et meget viktig flyttesystem opp langs østsida av
Namsen, til sommerbeitene i Børgefjell. På høst/tidlig vinter fraktes reinen med bil ned til vinterbeitene i Bangsjøområdet.
Distriktet har ingen gjerdeanlegg eller gjeterhytter i Grong kommune, men har sine vinterboplasser/sekunderboliger på Heia i Snåsa kommune.
Reindriftslovens § 62 pålegger reinbeitedistriktene å utarbeide distriktsplaner med
informasjon som er viktig for den offentlige planlegging. Gjeldene distriktsplan for Tjåehkere er utarbeidet i henhold til den gamle reindriftsloven og har behov for en revidering.
Tjåehkere sijte består totalt av 12 siidaandeler fordelt med 6 i Jåma/Dærga-gruppen og 5 i Steinfjellgruppen. De fleste reineierne i de to driftsgruppene er hjemmehørende i Røyrvik kommune. Den siste siidaandelen driver i samarbeid med svensk reindrift (Hartkjølen, Lierne).
26
Høyeste reintall for de driftsgruppene som har reinbeite i Grong er fastsatt til 4200. Samlet reintall før kalving våren 2014 var like i overkant av 4200 (ukorrigert tall pr 31.03.). Takket være svært gode sommerbeiter i Børgefjell og god tilgang på vinterbeiter, har produksjonen i reinflokkene i Tjåehkere tradisjonelt vært høy. Tall fra Ressursregnskapet for
reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag.
Langtidsserier viser at produksjonen pr livrein i distriktet var oppe i hele 14 – 15 kg på slutten av 1980-tallet. Produktiviteten er i dag under halvparten av dette.
Som resten av reindriften i fylket melder også reineierne i Tjåehkere sijte om store tap av rein, og at tapene er økende. For driftsåret 2012/13 viser tallene 52 % tap av kalv og 9 % tap av voksne (28 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr.
Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er helt nede på 6,8 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 27 %. Slaktet kvantum var på ca 30,4 tonn.
Åarjel Njaarke sijte/Vestre Namdal reinbeitedistrikt har vår-, sommer- og høstbeiter vest for Namsen. Området nord for Folmerfjellet og Lassemofjellet brukes delvis som kalvingsland og her ligger også en del viktige flytt- og trekkleier (Gåsvassdalen/Besdalen). Distriktet har ingen gjerdeanlegg eller gjeterhytter i Grong. Åarjel Njaarke har ikke utarbeidet distriktsplan. De to driftsgruppene (sijtene) i distriktet er delvis uenige om bruken av reinbeitene, også for det arealet som ligger i Grong kommune. Totalt er det 6 siidaandeler i distriktet. Høyeste reintall er bestemt til 2400 rein. Reintallet pr 31.03.2014 var 2043.
Låarte sijte/Luru reinbeitedistrikt har vår- og sommerbeiter i området mellom Sanddøla og Luru. Området kan også brukes en del på tidlig vinter. Hoveddelen av distriktets beiteområder ligger i Lierne og Snåsa kommune. Distriktsplanen for Låarte er utarbeidet etter den gamle reindriftsloven og har behov for revidering. Distriktet har 6 siidaandeler. Høyeste reintall er satt til 2800 rein. Reintallet pr 31.03.2014 var 2187.
Nærmere informasjon om produksjon og tap finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside;
http://Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2012/13
27 Noen betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.
Reintallet i alle tre reinbeitedistriktene er i god balanse med beitegrunnlaget, og det er ingen indikasjoner på at beitene spesielt i Grong kommune er utnyttet for mye.
Store tap av rein til rovdyr gjør at det næringsmessige potensialet som ligger i reindriften i Namdalen ikke kan utnyttes på en optimal måte.
Reinbeitedistriktene har over tid hatt store utfordringer med inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger (spesielt vannkraft i Tjåehkere sijte), vei- og hytteutbygginger. NVE har til behandling flere planer om vindkraftverk. I Åarjel Njaarke er det under utbygging et vindkraftanlegg på ytre Vikna (vinterbeite) og det er gitt konsesjon til et stort anlegg ved Kalvvatnan (sommerbeite). I Tjåehkere er det planer på Mariafjellet (Lierne og Røyrvik) og Grønlifjellet (Namsskogan). Det foreligger her også store utbyggingsplaner (hytter og idrettsanlegg) knyttet til Skorovass (Namsskogan). Utbygginger som så sterkt berører reinbeiter vil kunne føre til at beiteområder elles i distriktet får større verdi for reindriften.
Dette vil også kunne gjelde beiter i Grong kommune.
Bjørgan-området er et meget viktig knutepunkt for reindriften i Tjåehkere sijte. All rein som er på vinterbeite i Bogna må passere gjennom området på våren. Utbyggingene på Bjørgan har helt klart påvirket reindriften negativt, både ved at det er blitt vanskeligere å flytte reinen gjennom området og ved at vinterbeitet nært opp til alpinanlegg og hyttefelt blir mindre brukt.
Det er derfor viktig att reindriften blir godt ivaretatt i eventuell ny planlegging i dette området. Fylkesmannen har imidlertid inntrykk av at samarbeidet mellom kommunen og reindriften er godt.
Reineiere i Tjåehkere sijte satser en del på reindriftsrelaterte næringsutvikling og her kan det være samarbeidsmuligheter både i forhold til kommunal virksomhet og privat
næringsvirksomhet i kommunen.
28
9. Landbruk
Styrker
• Kraftig produksjonsvekst og meget aktiv satsing med store investeringer over flere år innenfor melkeproduksjon.
• Stor aktivitet innenfor skogbruket, spesielt når det gjelder avvirkning.
• Stort potensial for nydyrking i kommunen.
• Vesentlig høyere andel økologisk produksjon enn gjennomsnittet for fylket Utfordringer
• Større prosentvis andel bruksnedleggelse enn gjennomsnittet for fylket
• Noe dyrka jord i marginal områder går ut av drift
• Høyt press på dyrka jord på grunn av utfordrende grunnforhold, spesielt i tilknytning til Grong sentrum,
• Behov for økt aktivitet når det gjelder ungskogpleie for å utnytte potensialet i framtidsskogen
Foretak, sysselsetting, areal og ressurser
Antall sysselsatte i jordbruket i Grong i forhold til totalt antall sysselsatte i kommunen utgjør 6,1 % (NILF-notat 2013-4). Grong har totalt 20 291 dekar dyrket jord i drift, fordelt på 67 foretak. Totalt var det 71 foretak som søkte om produksjonstillegg i 2013. Antall foretak som søkte om produksjonstillegg, har for fylket samlet gått ned med 21 % i perioden 2003-2013. I Grong er reduksjonen i samme periode 28 %. Samlet jordbruksareal i drift er i Grong redusert med 1 120 dekar fra 2003. Dette har delvis sammenheng med karttekniske forhold, samt at noe marginalt areal har gått ut av drift. I tillegg til jordbruksarealet har Grong store områder med produktiv skog, hele 473 km2 produktivt areal. Skogarealet utgjør 43 % av samlet areal.
Store deler av den produktive skogen ligger i lavereliggende områder, noe som gir et
betydelig potensial for nydyrking. Areal og ressurskartet (AR5) for Grong er oppdatert i 2014.
Skog og Landskap har i sitt arealbaromenter for kommunen klassifisert hele 87 000 dekar som dyrkbar. Landet er inndelt i klimasoner fra 1-6, hvor sone 1 og 2 kan utnyttes til
matkornproduksjon. Av det dyrkbare arealet i Grong klassifiseres det meste i sone 3 og 4, hvor sone 3 er godt egnet for fôrkorn og sone 4 er marginal for fôrkorn og best egnet for grovfôrproduksjon.
29 Jordbruk og husdyrhold
78 % av det produktive jordbruksarealet benyttes til grovfôrproduksjon, og 21 % til korn, 1 % til poteter. I løpet av den siste 10-årsperioden har det vært en liten økning i arealbruk til grovfôr, en vesentlig nedgang i areal til kornproduksjon (- 20 %). Potetarealet er også halvert, men utgjør ikke mer enn drøyt 100 dekar.
12,4 % av det dyrka arealet i Grong drives økologisk eller er under omlegging, mens
gjennomsnittet for fylket er 9 %. Målet for økologisk produksjon på fylkesbasis i 2015 er 15
%.
Melkeproduksjon er den klart viktigste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetting, med 20 aktive foretak hvorav 6 er samdrifter. I løpet av de siste årene har det vært stor vekst innenfor melkeproduksjon. Samlet kvotevolum for Grong kommune har økt fra 4,6 millioner liter i 2010 til 6,0 millioner liter i 2014. Melkebrukene er store, og gjennomsnittsforetaket i Grong har en kvote på 297 tonn, mens det for fylket er 193 tonn. I løpet av de siste 10 årene er antall foretak mer enn halvert, fra 46 i 2003 til 20 i 2013.
I 2013 var det 13 besetninger med sauehold, med til sammen i underkant av 1000 vinterfôra sau. Saueholdet samlet er redusert med en tredjedel i løpet av de siste 10 årene målt både i antall dyr og i antall besetninger.
Innenfor svinehold er det i 2013 5 besetninger med kombinert produksjon. Antall purker har økt med 24 % de siste 10 årene, mens antall produsenter er uendret. I tillegg til dette er det i Grong 3 produsenter med slaktekylling.
I perioden 2009-2013 er det gitt kr 7,7 millioner i investeringsstøtte til tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og kr 1,6 millioner til ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i landbrukets ressurser fra Innovasjon Norge. Innenfor tradisjonelt landbruk er dette fordelt på 16 prosjekter, mens det er 7 prosjekter innenfor nye næringer. Dette viser at det er stor vilje og evne til å satse spesielt innenfor tradisjonell matproduksjon. Mange av melkebrukene i kommunen er nylig bygd ut og er godt rustet for framtida.
Miljøvirkemidler i jordbruket
Drenering: I 2013 ble det innvilget støtte til å utbedre dreneringen på 22 dekar, mens det hittil i 2014 er gitt støtte til utbedring av 108 dekar.
30
Spesielle miljøtiltak i landbruket - SMIL: Både i 2013 og i 2014 er det innvilget tilskudd på kr 0,7 millioner, hovedsakelig til hydrotekniske tiltak begge årene.
Regionale miljøtilskudd: I 2013 ble det tildelt kr 1,0 millioner hvorav 50 % er benyttet til tiltak for å sikre biologisk mangfold og 40 % til miljøriktig jordbearbeiding.
Til tross for noen utfordringer i bemanningssituasjonen har det vært god aktivitet når det gjelder SMIL-tiltak. Et godt samarbeid med Midtre Namdal Samkommune, særlig knyttet til utarbeidelse av hydrotekniske planer, har bidratt til dette. Når det gjelder drenering har aktiviteten tatt seg opp etter at det ble igangsatt informasjonsaktivitet.
Skogbruk
Grong kommune har et produktivt skogareal på om lag 473 km2 og avvirket i 2013 nesten 29.000 m3, 6 % av avvirkningen i fylket. Siste 10 års-periode et det avvirket gjennomsnittlig 25.300 m3/ år i kommunen. Potensialet de nærmeste 10-årene er på 35.100 m3. Tilplantet areal har økt de siste årene, men det er fortsatt grunn til å anta at det er et visst etterslep. Det er også store utfordringer innen ungskogpleien. Med en gjennomsnittlig ungskogpleieaktivitet de 10 siste årene på 1140 daa/år er ungskogpleiebehovet i kommunen stort. Som i andre kommuner bør tiltak for å øke ungskogpleieaktiviteten prioriteres høgt.
Gårdsskogeierne i Grong har over 20 år gamle skogbruksplaner, men MiS-registreringer ble gjennomført i 2003. Skogeierne har initiert en ny prosess med skogbruksressurskartlegging.
Dette er et positivt initiativ. En oppstart vil avhenge av tilgjengelige tilskuddsmidler. Disse vil tidligst være tilgjengelige i 2016. Administrasjonen i Grong kommune har god skogfaglig kompetanse. Dette sammen med at skogpådrivere i skognettverket gjør en god jobb, er et godt utgangspunkt for å øke skogbruksaktiviteten i kommunen.
Plan og areal
Gjeldende arealdel av kommuneplanen for Grong kommune er fra 1995. Planprogram for kommuneplanens arealdel 2015-2030 ble vedtatt våren 2014. Kommunedelplan for Grong sentrum samt kommunedelplan for Bjørgan-Heia er forholdsvis nye og tas ikke inn i revisjon av arealdelen. Kommunedelplan for Harran tas med på grunn av behov for endringer.
Grong kommune har mye areal i «risikosoner». Dette gjelder både skred- og flomutsatte områder og områder med kvikkleire. I utbyggingssaker fører dette ofte til at kommunen ikke
31
finner annet utbyggingsareal enn dyrka jord, og jordvernet blir kraftig utfordret. Dette gjelder spesielt for sentrumsområdene.
Grong kommune har et plankontor med god kompetanse. Kontoret selger også plankompetanse til andre kommuner i Indre Namdal.
Bygdenæringer, mat og reiseliv
Grong forbindes først og fremst med utmark og kan tilby en lang rekke aktiviteter og formidles gjennom flere aktører. Dette omfatter småviltjakt, laksefiske mm. Skisenteret og laksefiske i Namsen er klart de største trekkplastrene målt i antall turistdøgn.
Lokal mat har foreløpig ingen stor plass i Grong, men det finnes to bedrifter som er aktive (Grong gårdsmat og Namdalsbryggeriet). Grong er godt presentert på hhv. trondelag.com og visitnamdalen.com. Lokalmatområdet har et utviklingspotensial opp mot at kommunen har en god tilstrømming av turister. Grong har også tre gårder som er godkjent innenfor
merkeordningen «Inn på tunet-gård».
