Værforho~ldene i uken som endte 8. november var noe mer variablie fra distrikt til distrilst

(1)

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k t ø r e n .

ICUII hvis kilde oppgis. er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33. årg. Bergen, Torsdag 13. november 1947. Nr. 46

P -

A b O n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.00, ellers kr. 16.00 pr. Q r .

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets GangVs telefoner 16 932. 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Uken som endte 8. november.

B r a s i i s k e i T r ø n d e l a g .

Godt seifiske i Vesterålen og på Nordmøre.

Sluttopgave for sildefisket ved Island.

Værforho~ldene i uken som endte 8. november var noe mer variablie fra distrikt til distrilst

og all i alt

likke så goldie som li uken tiil 1. nlovember. Det ble også i f'orløpne uke drevet et ganske ornifatteinde siidefiske i Trøndelag. Bri~lingf~is~ket på kystlen og brisllingirå- Iiingen i Skagerak gir litie utbyttle. Biankfislhet fra Melre var i ~sist~e uke for det meste vaerhiindret. Sei- fisket p å Nordmørkystlen, iiillikemed seifisket med garn folr Andøya bar derimot vært bra. I Finnm~arlc har de4 gått tilbake med seifisket. D e øvrige kyst- f,isl~eliier, så slolm rusefisket, teiinefisket etter krabbe, relie£isSset etc. har gitt en del utbytte. Håbrandf4siliet g a bra fangster, men få båter var ute.

1200, saltet 180'0, timl hermetlikik 800, til siil~dolje 11 000 hl og det øvrigle Itil agn og 'innenlandsbruk.

I Nord-Trødlela~g på Oppeiløyfjorden har det også forlegåit en del fis~ke. Der har deltajt 301-40 bruk i Mangsten og dlenne oppgis $or uken til 19000 htl, hvorav levert kil fryseri flor ag~n 350 hl, til siildlolje

1500 hl, til dlivlerse anvendielser 500 hl log bil helrme- tillik 16 650 hl. Det e r fremdeles m~eget slild i fjorden.

I Bj~erangsfjord ,i Mleløy (Nordil.) ble idlet i slutten av uken topptatt til agn 100 kasser sild.

I Torsken i Senja blle det 8. november hatt 800 hl og 11. november 400 li1 småfallen Isriill, isom e r bliit2 levlert til s~?ldoljefabrililier.

Fra Møre rn~el~dles 'det denne ii'lse om fangst av 30

Brislir2gfislref.

h'l. fetsiild og 70 hll småsild i Romsdal, 100 hl småsild

og 60 hl mus~sia på Nordmøsle. I siluttien av forløpne u l ~ e ble det i Nordfjord ved I N,orqps Sil~desalslag~ d,istfilkrt av Trøndelag, n;er- Og sbengt

mene bebegnet for Levanger, Åsiein og Stjørdal fore- flordlelt på

%

bruk.

gikk det i siste ukie mled lenllcelte uværsavbrytelser et Om fislket etter ansjiosblri.s,ling i Oslofjorden opp-

gaes~he godt sildefiske. Opptaket li ukens løp ble på lysles det, at f~orekolmslene nå er små og tisket later til

tiils. 15 500 hl, hvonav levert t~i~l frysleri for eksport

å

opplpse seg tlf1 ]lite eller intet.

(2)

Nr. 46,13. november lad7

Brislingtråling.

Det ssikal fr?emdleliec heilist g å tregt meld brtislilng- trålingen li Slcagiefiak. En del av de norisl~e deltakere har n å vaert i farvannlene ved Slilagen siiden begynriel- seil av oklober. Til

å

blegynne med var d~et overmåte meggiet uvær og senere har dlei helst gått tregt med fang~~ben. Enkelte båter hadde for 8 dager sliden rap- portert hjem tom fangstler på omilag

100

tønner krydret briisli~nig. Også i sislte ulr'e blle 'det tatt enilrelte mindre fangister av brisl~iinig og (dertil noe siild log hvitting.

Om bnisllingen opplyses diet (at dlen er meget fin.

<

Bank fisket.

Det ulstiab,ile vær på denne årslid gjorde seg gjel- dlende ii siste ulie log hindret lb~anlcfisket fra Mørle.

det blegyniner

å

blli sent på å ~ e t og en del av de vain- lige deltakere li bankfisket begynner s å smått

å

for- beredae slag flor vintersiildsesiongen. Det ler vanskelig

å

ifå talk i meget av det unatleiiiale som sllral tliil for

å

stette falrtøyer og bruk li høvelig sitand, hvorfor mange

~ t r ti'i~dli~gere ute enn isitrengt tatt nø~dvendig. I u'keri ble idet med enkelte horte turer tlil n ~ r ~ l i g g e n d e felt. Av b~an~kfiisk på Møre nevnlies

10

tionn liange,

5

fonn brosme,

5

tonn kveite og

15

ittonn pigghå. Samlet til- g a n g på fisk og skalldyr i fylket var for øvrig på

425

Coinn. Fra Måløy gikk det f~orho~ld'svis bna med pligghåfisilret, men også ber gjlord~e vaeret sieg gjeldende. Lkepartiei var på i alt 88,8 tonn, hvorav nevns 4 tonn lange,

2

tonn broslme,

53

tonn pigghå, hvorlil lromm~er skalldyr ietc.

Fra Tromsø fremho~l~des 'det at vaelrforholdene hlar bledrei seg og at det nå ser ut tI1 lat Einedriften på bankene skal ~kommie ti gang (igjlen. En del fartøyer bar tatit liinn agn (og gjort seg klar på annrzn måte.

Seifisket.

P å Nondrnøne \foregikk det ogcå siisitle uke

et

gan~sllie godt dog enkelte idlager vaerhi~ndr~et sei~nurpef~islie.

For hele fylket er det anmeldtt fisket 197 tonn seli

i

stisite ulc~e. Det l~ev~eres s d levendle og sei t,il frysing.

Fra Vesterållen ineldes ,det nå o111 gode fiangster av garnsei. Del ser ut til

å

vaere gode forekomster log en vanter seg bra utbytle, (dersom værforholderie blir lagleliige.

I Troms er det fortsatt sprleclte forekomster Senja- distrillciet.

Det opplyses $at flere av dleltal~er~ne i sleisntirpe- fisliet

i

Flinnmark nå har sluttiet lav, hviillret er normalt for årstiden. I uken solm is,l~vttet

1.

novembelr blle det i Vestfinnmark liiføllgc meldinger fra fyllres- inannlen fifsket

152

tionln og i Østfiinnmarii 98 tonn.

Ifølge Råfislilagets oppgaver 'es det pr.

1.

november på strekningen Finnmark-Nordmøre blitt saltet

7136

'tonn stei og hengt

1 456

tonn.

I(ystfisket for ovrig.

Dlet meldes om fortsatt bra r u s e f i s k e etter torsli. Dlet fiskes nå og avhentes (nå regel~m~essig levende torsk helt nord til Støtt i Meløy. I siste ulre ble dlet tilført Mosjølen

25 000

ltg Beveincle torsk, Trondheim

35

000 kg, Bergen

26-27000

kg. Her- til kommer llevende sei, hvorav til Troadheim

20 000

kg, Andalsn(es

16 000

kg og Bergen

20 000

kg.

P å Miøre var det svaert små resultater av s~nurre- vadfisliet - i ulren bare

5

tonn torsk og

2

tonin [hyse.

F r a Stavanger inieldes d1e.t om tilgang på

2

snurrie- vadfanlgster hver p å

71000

kg fin hyse fra Nordsjøen.

Sørlandet meldler om en dfel bedring i fisluet e t k r sei og lyr, men det er fremdeles for lite til behovet.

I uken ble det på strekningen Fleliliefjord-Risør ilandbralit omlag

15-20 0013

kg.

på Sørlandlet var mindre enn uken før, mian når v ~ r e t er bra tas det bra fangster både på kysten og på havet. I uken var rekepartiet for str~elrningen Flek- kefjord-Langlesund

12-14 000

kg.

i Agderfyllite!nie er

n å

i sterk tilbakegang etter en normalt bra sesong. Det finnes betydelige lagre av humm~er i de fo~rsli~ellige parkanlegg.

O,m eksporten opplyses dlet nå

å

vaere fastsatt en mindrle s~vensk importkvotie. Ubie1ir;cftlete opplysninger g å r ut på at sveniske importører har fått tilla- telse til an import til en samlet verdi av kr.

3010 000.

Det store lcrab~befislie på Møre forsetter. Ukeøk- niilgen oppgis sålledes til

17610U0

kg. Fra Måløy oppgis øltni11,glen til

28.000

ltg.

Fisket etter pir.

Dlet foragir frelmdeles fiske etter pir, vlesenlig i Sunnhordland. Stavangerfabrililtene har nå så store tilførsler alv mussa,

al

tiden og' anliedningein til

å

arbeide med pir er mindre. Dettle gir sieg uttrykk i ukens livaiituin på

2343

skjepper levert til hermetikk,

318

skjepper frosset til qgn. Det skal stå noe pir i lås.

Oversikt, forts. s. 548

(3)

~ r46.13. - november 1949

Situasjonsrapporter for okfober

1949.

Fra fiskeriinspektøre~i i T r o m s, datert 4. november:

Varforholaene liar v a r t ugunstige nied kuling og storin soin Iiar vartert in el lon^ sørvest og nordvest med regn og snebyger. Dette Iiar stort seti hindret all rasjonell fiske- clriit i perioden. I-fjemmefisl<erne har på beste mate for- sølei a tiliredsstille daglig forbruk, men til sine tider har det v z r t vanskelig. kor seisnurpeliiskerne har fangstutbyttet v a r t bra de dager av perioden været har ti1'l:itt drift.

Fiskerne meddeler at det er store mengder seiforekomvier for Jcvanangen, Malangen, kaldfjord, Lrsfjord, Soinmarny, 'Torsken og Grylleijord. Snurpeiangstene har v z r t gjennoin- snittlig 15 000 kg. k o r Grylleijord og T'orsken er i l~eriodeil ilandbrakt 130 000 kg og hil1,esøy 85 000 kg sei. Omkring midren av perioden var vindstyrleen storm med orkanbyger og regn, som har paført store skader i enkelte fiskevier.

I Nolrd-Flrom ble 10 robater og 2 n~otorbåter helt I<iiust av stormen. F r a Skaland meddeles at storm og flom har tatt l5ergsbotn kraftanlegg, så de fisleebrule som Ilar elelc- trislt strøm herfra er satt ut av drift. Nljølvile i ?'romsøy- sund ble 3 mindre brygger blåst på sjøen og 1 motor- båt totalt knust. Gryllerjord ble hardt rammet av !,været, idet 10 egnerbuer blaste på sjøen, og stedets beste fiskebåt

»Cirimsbakk« drev i f j a r e n innenfor v a r e t og sank. Det er videre aiirneldt tallrike små og store skader på fialtebrul<

nied mer. Sivdefisket har det ikke v a r t noe av, når unntas enkelte små fangster på garn som er gått til husbri.!lc. Ei1 del fiskefartøyer er gått til Finnmark for å delta i fisket for B~åtsfjord o g Vardø. Enkelte fiskere er begynt å tenke utrustningen itil Lofot- og bankfisket. D~et er stort sett ingen vanslter for linefiskerne når det gjelder utrustningen, men garnfiskerne klager over at det ikke er mulig å skaffe garn nok til forestaennde sesong, da forhandlerne ikke kan skaffe garnstrenger, o g det iltlce er utsikter til ny forsyning. Etter de opplysniilger en liar fått den senere tid er behovet ca. 22 000 garnstrenger for fiskerne i Troms fylke som driver med garn i vintersesongen. B'jørnøyseson- gen, som sluttet 4. november, viser et utbytte av sall torsk 1 679 236 kg, verdi kr. 1 215 285. Annen saltfisle 109 213 kg, verdi kr. 67 432. Fersk kveite 90 333 kg, verdi kr. 165 723.

Annen ferskfisk 64642 kg, verdi kr. 21.105. Tilsammen 1 943 424 kg, førstehåndsverdi kr. 1 469 542. Lever 1335 hl, verdi kr. 64315. Dette til orientering, da en har sett at enlcelte aviser har gitt andre opplysninger.

Fra fiskeriinspektøren i N o r d l a n d, datert 4. 1ioven1- ber:

Urolig v a r o g lite omfattende fiske mecl små fangster for hele distriktet derine måned. Det er tatt noen små sildeslutnper i Meløy, n ~ e n ellers er sildefisl<et freindeles ubetydelig, og sildefiskerne mener det neppe vil ta sc.g opp i år. Det jevne fiske som ellers foregår for Vesterålen har vært sterkt værhindret, inen det meldes om gode ut- silttrr hvis bedre vxrforhold. Seifisket er ennå ikke begynt.

Det drives en del flyndrefiske liled snurrevad og til Alsvåg er innkominet fangster fra 500 til 1000 kg i ett sjøvxr, dessuten bra fangster hyse og torsk. Filetfabrilclzen i Melbu h a r i den senere tid vesentlig fått sine tilførsler f r a Troms og Finnmark. Jukcafisltet for Røst har tatt seg godt opp, men mangel på sildeagn hindrer linefisket. Det meldes orri ismangel. Etter forholdene gode fangster av hummer i Tys- fjord, og en del sei til stede. Det klages over bru!csmangel

til kveitefisket som delvis e r begynt omkring i distriktet, men hittil med overveiende små fangster. I Folla er fisket en del kveite og sei, men for øvrig dårlig. Bra deltakelse i fisket, men vaeret har liindrelt jevn drift. For Salten er tatt bra torskefangster på jukse. Til agn brukes kril, som det er rikelig av. Også uerfisket g i r godt resultat, men uvairet har bevirket manglende kokefisk til befolkriingen til sine tider. I Rødøy er oppfisket i oktober 5900 ]:g torsk og 700 kg hyse. Små Itveiteforekomster i Bindal. 10 båter med 20 mann deltar, ellers foregår rusefisket for Helgeland med jevnt bra utbytte. Som l<uriosium nevnes fangst av stor spermasetthval i Skårvågen, Vesterålen, utelukkende ved hjelp av kjetting. Tappingen av hodet utbrakte ca. 20 tønneir spermasettolje.

F r a fisleeriinspektøren for M ø r e o g T r ø n d e l a g, datert 4. november:

Det vedvarende ugunstige vær har for en stor del hindret alt fiske i distriktet. Noen båter som gikk til Færøyene i slutten av september har ikke fått driftet grun- neit været, og kom hjem med ubetydelige fangster. Omkring 20. oktober bedret været seg og flere båter gikle ut på Storegga og Botnane. F r a feltet vest av Aktivneset er kommet en reklee båter med fangster f r a 1000 til 5000 kg kveiitq, og fra Botnane Era 1000 til 3000 kg rundfisk og opp til 1 0 000 kg skate og pigghå pr. båt. Fra Vestgrønland er lcommet 2 båter med henholdsvis 85 og 152 tonn saltfisk og tilsammen 9 tonn kveite. Småsild- og fetsildfisket har gitt ujevne men til dels bra fangster i Trøndelag. Krabbe- fisket har gitt bra utbytte i hele distriktet, kystfisket for øvrig har vært ubetydelig. Fiskerne er n.% opptatt med istandsettelsen av båt o g bruk til vintersesongen.

(4)

Nr. 46, 13. nn~rn-h-" 4847

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar t i l 1. november 1947.

Anvendelse Fiskesort

Iset

/

^Filet

/

^Saltet ^Hengt

Mengde

Torsk

...

Hyse

...

Sei.

...

Brosme

. . .

Kveite

...

Flyndre

....

Uer

. . .

Steinbit

....

I a l t

tonn 7 262 3 667 4 786 17 1 7 8 2 499 297 1 076

t o n n 124 18 238

-

- -

tonn 1 9 237

5 8 5 652 59 -

133 1

t o n n 9 625 931 1 091 357 -

-

- - 12 004 Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever-

mengde 41 942 hl. Ennvidere oppgis 12 901 hl damp- tran, 168 hl a n n e n t r a n og 1857 hl rogn.

Frossenfiskmarkedet i USA.

(August 1947).

August er vanligvis den måned som har størst ølciiing i lagerbeholdningene a.v frosceii fisk og slialldyr. Også i å r er dette tilfelle, med en økning på ca. 22,5 mill. lbs. Pr.

1. august var de sainlete beholdninger 133 929 838 lba. Dette tall1 ligger iinidlertid langt under lagrene p5 samme dag i fjor, som var 152 402 505 lbs. Beholdningeiie i år, bestemt for detaljsalg som frossen vare, er mindre enn tallet an- gir, da nesten 6,5 mill. Ibs. tunafisl< for hermetikkindustrien er inkludert heri. I fjor var clenne posteil bare 0,4 milil. lbs.

F r a 1. september pleier lagerbeholdningene bare å stige svakt opp til årsslriltet, hvor de ltulminerer. I 19.16 minket lagrene i september og steg så svalct fra 1. oktober. I å r vil også belioldniligene saiiiisynligvis g å ned i scpten~ber.

Det videre forløp er enda uvisst.

Som bekjent begynte den amrilta~islre regjering i slutten av septciribcr en Itainparije for frivillig s ~ a r i t i g av iiiatvarer til fordel for blant annet Europa. Det forsøkes nå i innføre tirsdagen som kjøttløs dag og torsdagen soiri egg- og fjcer- kreløs dag. Dette vil sannsyiiligvis niedføre stigende etter- spørsel atier fislt, inen det avlienger selvfølgelig av i Iivill<eii grad ainerikanerne følger parolen.

Litt tidligere i høst begynte fislceprisene å stige på grunn av høyere Irjøttpriser. En eventuell øI<ning i etterspørselen på fisk i høst, vil sannsynligvis fortirsake enda høyere priser.

Lagerbeholdningene av frossenfisl<produkter pr. 1. september 1947, sammenliknet med I. september 1946, er føl- gende:

1. sept. 1947

Fileter: i lbs.

Torsk

. . .

^{4 872 310}

. . .

Flyndre 1 3 8 1 273

. . .

Hyse 8 017 479

. . .

Lingcod 144 479

. . .

Makrell 896 713

L y r

. . .

1280474 U e r . .

. . .

^{7 929 165}

Hvitting

. . .

2 370 312 Andre fileter

. . .

^{594 466}

H e l og dressed fisk : Torli, hyse, lysing og

l y r . .

. . .

1 0 9 1 915

. . .

Croakers 2 316 842

Flyndre

. . .

^{485 570}

. . .

Kveite 25420649

S i l d . .

...

1 3 0 0 990 Makrell

. . .

^{6 977 506}

Mullet

...

382 358 Black cod

. . .

3 062 372 L a k s

. . .

11 201 493

...

Hvitting 14 727 165

T u n a

. . .

^{6 468 957} . . .

Agn og dyrefor 2 209 243

. . .

Div. andre sorter. 13 564 553

1. sept. 1946 i Ibs.

10 607 185 2 384 739 5 509 979 458 131 580 122 2 232 480 11 875 018 4 135 300 2 688 775

1 6 7 1 428 1 167 071 1 153 337 2 7 013 968 2 045 732 3 913 586 1 068 021 5 144 095 1 4 578 729 10 456 891 404 71 3 2 431 695 18 715 156 Total saltvannsfisk

. .

116 896 284 130 236 151 Total ferskvannsfisk. 5 710 450 9 145 283

...

Total skalldyr. 10 323 104 1 3 021 071 Silsammen 132 929 838 152 402 505 I)rodul<sjoneii av frossen fisk o g skalldyr for august ligger litt over produksjonen for samme; måned i fjor. Av saltvaiincfisk ble det i august i å r produsert i alt 33 453 761 ibs. mot 34 380 236 lbs. i august 1946, av fersl<vannsfisl<

484785 Ibs. mot 405 068 Ibs., og av sl<al!dyr 3 870 104 Ibs.

mot 3 155 027 Ibs. i august 1946. Totalprodul<sjonei~ i august var 39 808 650 Ibs. mot 37 940 331 Ibs. i august i fjor.

Ilandbrakt fisli til T r o m s ø i tiden 1. januar t i l 1. november 1947.

Anvendelse

Fiskesort Mengde

Iset

1

^Filet

1

S a l i e s '

Torsk

. . .

Sei..

. . .

L a n g e . .

. . .

Brosme

. . .

Hyse . . .

Kveite

. . .

Gullflyndre

. . .

Smørflyndre

...

U e r . .

...

S t e i n b i t . .

. . .

Håbrann

. . .

Malrrellstørje

...

R e k e r . .

. . .

I a l t

14 248 139799 320697 248 842 41 171 1 5 2 0 8632 73 803 174 164 99 165 4 563 295

- 1 8 4 1 312 147 248 351 41 171 1 5 2 0 8 3 4 7 57 031 174 164 99 165 1 896 400

.- - --- -

- -

-

12355 - - -

pp----

l 078 625 14 243 137 958 5 492

-

491 - 285 4 417 -

-

- 1585212

-

3 058

-

- -

-

- - 3 058

(5)

Nr- 46,13. november 1047 Bet hollandske sildefiske.

I ukeli som endte 23, oktober ble det av hollandske fiske- fartøyer i Pgne havner ilandbralrt 38314 fiskpaklrete tønner saltsild samt 1480 tonn fersksild. Sideii sesongens begyn- nelse den 17. mai er det blitt ilandbraki tilsammeiii 237 926 tønner matjessild, 195 926 tønner fullsild, 123 193 tønner steurharing (overgangssild) og 27 102 tønner ijleharing (tomsild). Tilsammen 589 149 tønner fiskepakket saltsild, hvortil kommer 21 786 tonn sild ilandbrakt i fersk stand.

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 1. november ble det i Sverige ilandbrakt 1039 tonn trålsild tatt ved Hakeii, Halsebankcii, nordvest av Skagen, Fladen og Vaderoarna, dertil ubetydelig garn- og snurpesild. Sideil sesoiigwis begyiinelse 1. juli er der ilandbrakt 151 tonn garrisild, 25 115 torin tralsi!d, 5,2 tonn snurpesild, tilsammeii 25 271 tonii mot 22 180 tonn i samme tidsrom foregående sesong. I iiineværende sesong er det blitt saltet 12 463 tonn sild, mot i foregående sesong 9890 tonn.

Sildefisket fra East Anglia.

»Fish Trades Gazette« skriver den 1. novzmber om sildefisket fra East Anglia, at tisket etter å ha voldt store be- kymringer pa grunn av nagr re fangster i ulten 20.-25.

oktober endelig like før ukens slutt vendte seg til det bedre med lovende fangster 135 Smitlis Knoll groiiiids.

Datoeii 24. oktober er den s~iieste noeil Iran erindre at fiskel virkelig er begynt for al'vor. Bladet bemerker imidlertid at det nå ser ut til at sildestirnene mer begynner å n z r m e seg de »Hjemlige« banker, og at den inistrøstige følelse som hittil har v z r t framherskende nå er avløst av optiinismie' både i Yarmouth og Lowestoft.

Det bemerkes også at en nå har miildre bryderi med pigghåen.

I nevnte uke ble det i Yarmouth ilandbrakt 17 470 crans silki, fordelt på 570 fangster til samlet verdi 71 440. Lør- dag 25. oktober var den største fangstdag ined 5874% crans, iordelt på 229 fangster. I Lowestolt ble det ilandbrakt 6117 crans, fordelt på 319 fangster til verdi E 26 527.

Importen av kassefisk i Storbritannia.

»Fish Trades Gazette,( rie edd eler deil 1. tloveinber: I 4 ukers perioden 3.-30. noveinber vil de inalrsimale ukentlige importkvarita v z r e de sainnle som i foregående 4-ukers- periode, men fortegnelsen over de fiskearter soin tillates importert er blitt utvidet til også å omfatte saridflynclre, sei, hvitting, lange, bras og havåi.

1

Feilakfige opplysninger om danske fiskere i

/

engelsk presse.

l »Dlanslr fiskeri tid ei ide^ nr. 36 1947 innrholcler følgeride notis:

I engelsk presse har det nå i noeli tid v z r t gitt uttrykk for rilisliøye niot de priscr soili betales f o ~ de av clanslre fiskere leveirte fisl<eprodul<tei..

Det sies at danskene farvoriseres på bekostning av de engelske fiskere, som tar en like hard tørn i Nordsjøen som danskene. Ved siden av at dansk fisk betales mek1

Fisk b r a k t i land i M ca r t: og R o m s d a l fylke i tiden 1. jc~nuar - l. november 1947.

I 1

Anvendelse

Fiskesort Mengde ^p

I 1

^Iset

^/

~ a ~ t e t / ~ e n ~ t / Her- met.

ioppris, f å r disse ogsa godtgjort visse driftsoml<ostni~lger, hvilke1 inå føre til at danskene Itomme~ i deli tro, at det ikke er ende på eiigelslimeiiiieiles peiirger -- tneii dette for-

T o r s k . .

...

Sei.,

. . . ...

Lyr

L a n g e . .

. . . ...

Blålange

Brosme

. . .

Hyse

Lysing, Irolmule .

. . . .

Kveite

Gullflyndre, rødsp.

....

Smørflyndre..

Ål

. . . ...

Uer (rødfisk)

. . .

Steinbit

...

Malcrell

. . .

Skate, rokke Annen fisk

...

Håbrand

...

P i g g h å . .

. . .

Makrellstørje

. . . ...

Hummer

. . .

Keker

Krabbe

. . .

Talt Herav til:

Ålesund.. . .

I<ristiansund N . . .

. . .

Smøla

....

Bud-Hustad Ona-Bjørnsund

. .

Bremsnes

. . . ...

Haram

Søre Sunnmøre ,

.

...

Grip

. . .

Kornstad.

1.ever . . . hl

1) Herav 65 to1111

hold inå nå bli brakt til opphør.

Disse angrep er imidlertid helit feilaktige, fordi det i Englaiid betales inaksimalpris på all ilandbrakt fisk, og av denne grunn kan utenlandske fisl<ere nettopp iI<ke. oppnå mer for sine varer enn engelsk~nenilene selv. Nei, uttaler den danske fisl<eril<onsulent Ericlisen, danske fisl<erei er alt aiinet cnn favoriserte i England, hvill<et blant annet vil f r a ~ n g å av at tollen på all utenlanckl< fisk importert til Englaild er 10 pst. a d valorein. På den annen side gjør det forhold seg gjeldende, at England for tiden eksporterer store partier fisk av egen fangst til Tyskland, hvilket aldri før har v ~ r t

t o n n 1 0 0 3 '96 069

10 6086 211 1 7 7 9 755 935 29 13 25

4 3 5 241 7 8 133 1 143

-

7 1 5 7 1 6 9 1 20 341

9330 2 722 830 443 1 1 0 0 9 2 327

442 1 958 625 564 7 589 filet. ^2,

tonn 942 I)4721 10 707 34 327 750 - 926 29 13 25 3 3 5 241 78 133 1 1 4 3 71 57 199 10 417 3 979 1 2 9 1 651 210 293

i 974

126 821 516 556

Herav 50 tonn

tonn G 302 - - -

-

1 -

-

- - --

-

- - -

p

-

p

1 492 1801 241 716 47 50 - - 268 466 13 -

fislremel.

t o n n 55 717 - 5 379

177 1 4 5 2 4

-

- -

1 -- -

- - - -

- -

-

7 794 5 110

tonn

-

279 -

-

-- -

--

w

9 -

-

p

-

- -

-

- - 279 -

7 1 5 -

9 123

183 807 230 48 661 23

-

- 73 -

10 73

8 -

b r u k t til

(6)

Nr. 46,13. november

tilfellet. På denne måte hemmes danske fiskevarer i å få adgang til sitt tidligere marked i Tyskland. Fiskerikon- sulenten har tatt skritt til å få dementert de feilaktige opplysninger i engelsk presse.

r Engelske forsøk på påvisning av sildestimer

ved hjelp av Asdic.

»The Fishing News« inneholder den 25. oktober følgende redaksjonelle artikkel:

Det var rimelig nok at Landbruks- og Fislteiidepartemen- tet, som tidligere har interessert ?eg for påvisning av sildestimer ved hjelp av fly, dog uten bemerkelsesverdige resultater, også skulle kaste sine øyne på asclic, som h a r vist seg så fordelaktig på andre områder. Departementet reson- tierte som så, at det var vel verd et forsøk å finne ut enten oppfinnelsen villle v z r e av betydnirg for påvisning av sildestimer eller ikke. Forslaget ble forelagt admiralitetet for en tid siden. Det ble godtatit og det ble bestemt at et fartøy, som allerede var utstyrt med asdic sltulle benyttes til prøvena Admiralitetets tråler »Valeta« ble følgelig gjort klar til de første forsøk, som fant sted i farvann utenfor East Anglia.

Nå foreligger det rapport fra admiralitetet, o g skjønt me- todm neppe vil finnes regningssvsrende ved bruk ombord i alminnelige fiskefartøyer, er det tilsynelatende håp om at den kan anvendes på andre må!er.

Prøvene: Med et asdic standard-sett krysset »Valeta(( i nærheten av drivere som lå med garnene satt utfor East Anqlia. Lettkjennelige ekko blle merket fra garnlenker, som hadde rimelige fangster. Dlet ble også oppnådd god peiling på noe som ble ansett for å være en tcmmelig kompakt forekomst. Enskjønt den vanliqe fossforiserende farge som gjerne følger med tilstedeværelsen av en stim var der, fantes det inpen fiskebartøyer i nærheten som kunne bekrefte an- takelsen. En kom til det resiiltat, at asdic under gode vær- og sjøforhold ga lovende mulicheter for påvisning av stimer i de øvre vannlag. Andre prøver ble foretatt i Clyde-mun- ningen. Fiskerivaktslripet »Eastbourne« ble benyttet, o p dette var utstyrt med apparater hvor opptakerrullen hadde en lavere fart en vanliq, fordi en antok at dette ville forbedre mottakingen av svake ekko. Det ble truffet foranstaltningeir hvorved 2 snurpefartøyer skulle holde seg i nærheten for nærmere å bestemme asdic-måleties karakter. Disse prøver ble indiffelrente, silden sto uvanlig tynt, o g de små stimer som var å finne, sto s å grunt og oppunder land, at bunn- ekkoet overskygget ethvert ekko som Itunne tenkes å stamme fra sildestimer.

Under fovdelnfztige fovhold: En tredje serie forsøk ble utført av >Seaham«, et fartøy av samme tvpe og utstyrt med liknende asdic-sett son? »Eastbourije«. Det område som ble avsøkt var farvannene ved Sl<ottl,inds iiordøstl<yst f t a Fraser- burgh til Shcrlandsøyene. Restiltatene av asdicforssltene var skuffende, enskjønt det ble påvist stimer utfor Shetlands- kysten tinder gunstige værforhold i avstander p5 opp til

?O00 yards. Det ble stadig vekk funnet tit at ekkoet opp- løste seg i en rekke mindre ekkoer når skipet nærmet seg til avstander på om lag 200 yards. En antok da at fore- komsten hadde delt seg opp i flere mindre stimer. Admi- ralitetet fastslår, at det ikke er tvil om a t asdic undet gunstige værforhold vil påvise sildestimer især i de øvre vannlag, men det e r nødvendig å ha en dyktig operatør sol11 forstår å t a ut det riktige ekko. D Q ~ er imidlertid tvilsomt

om det vil være regningssvarende å installere asdic i silde- fiskefartøyer. Asdic kan ha sin verdi i spesialsltip, så som i vaktskip og forsøksfartøyer, o g kan da benyttes .til å på- vise de beste fiskeplasser.

Resultatene var som meddelelsen understreker skuffende, men det er oppmuntrende å være vitne til at Ministry of Agriculture and Fisheries, som blir mer hånet enn rost, - det første mer enn fortjent - står aktpågivende rede til å benytte seg av muligheter som Itan slraffe fiskeriene en verdi- full nyhet av virkelig praktisk fangstølrende betydning. O g denne anledning er aldeles ikke den eneste i den senere tid, hvor departementet har tatt aktive skrift med det for øye å rydde veien for jegeren.

Reorganisering i kanadisk fiskerinæring.

De gamle menns n ~ r i n g .

Følgende redaksjonelle leder sltriver seg fra »Canadian Fisherman«s olrtobernummer :

Under avdøde fislteriminister Frank Bridges franiragende ledelse ble det påbegynt og lagt et vidtrekkende program for forbundsregjeringens fiskeridepartement. Før hans altfor tid- lige død var flere viktige stillinger blitt besatt o g nye av- delinqer av administrasjonen var blitt opprettet og var kommet i virksomhet. En av de første ledifle stillinger som ble besatt var den viktige stilling som fiskeridirektør (deputy minister), som nå er i Stewart Bates dyktiqe hender. Det er ingen hemmelighet at Stewart Bates sammen med ministeren var blant de mest aktive i utformningen av de mange foran- drinqer som har funnet sted i departementet. I ly av Fisheries Prices Support loven er Fisheries Support Board blitt opprettet og har trådt i funksjo~i. T løpet av det siste å r er flere unge menn blitt opplaert som fislteriinspelrtører, o g er blitt utnevnt i nye stillinger p å hegge kyster, lilrsom nye rådgivere er blitt utnevnt og beskikltet i mange distriliter.

Den avdade minister la d ~ n største vekt på å skaffe administrasjonen unge menn med titdannelse og dyktighet, for å la disse tre inn i ansvarsfulle stillinger. I forbindelsei her- med ble det yjort store anstrenqelser for R finne personale med de nødvendige Itvalifil<asjoner fra selve næringen.

-.-w

Fiskeridepartementet fortjener ros for sitt initiativ, og for de framskritt son1 hittil er 51ilt gjort i reormniserende retning, og for a t departementet på denne måte har sørget for et mer effektivt o g fullstendig tjenesteområde til beste for kanadisk fiskerinæring. Det later til at det e r f 2 som forstår å verdsette det som er blitt utrettet. Det må v z r e klart for alle a t en reorpanisering i fiskerinmingen ikke begynner og slutter med fiskeridepartementet. Det er blitt gitt et eksempel på initiativ, framsynthet OF sunt resonne- ment, som andre prener av nitrinper! skulle ha all prunn til 2 etterfølge. Dette pielder ikke i n i n ~ t i utøvelsen av .selve fisket; med andre ord blant fislrerne selv. En høytstående administrasion Itan være en nioddl for effektivitet, men den blir ikke sterkere enn det svakeste ledd i kieden.

Under de kurser som siste vinter ble avholdt for fiskere på Atlanterhavskysten, ble det avslørt forhold som i høveste grad belrører fiskerinæringen, o g som i det lange løp vil volde alvorlige problemer. Altfor få unvdominer med utdan- nelse trer inn i o g betrakter fiskerinæringen som et blivende framtidsyrke. IZursdeltakerne på de forskiel1ig.e kvststrølr hadde en piennomsnittsalder på over 40 år. Det ble Iton- statert at denne gruppe u t ~ j o r d e majoriteten, men på grupn av mangel på elementærkunnskaper maktet deltalterne ikke

(7)

Nr. 46,13. november 1947 å tilegne seg de enkle teknislte forelesning som pensumet

besto av. Dessuten var det mange soin simpelihen avslo å tilegne seg nye tanker eller å bytte ut sine antiltverte nw- toder med hensyn til fiske o g til fiskens bevaring. IZleppeil er fremdeles i bruk til tross for at de fleste fiskere for lenge siden har erltjent dens skadevirkning i Itvalitativ hen- seende. Bruken a v mekanisert utstyr har øket sterld de senere år. Næringen har brult for ungdoinnier med utdan- nelse og øvelse nok til å i~yttiggjøre seg den maltsimale effektivitet, som Itan vristes fra disse moderne instrumenter.

Meltanisl< effektivitet har avløst menneskelig elfektivitet og dyktighet i bruken av mekanikk. Fiskerinæringens dører står åpen for unge menn, o g alvorlige forholdsregler burde treffes for å gjøre den til en etterstrept levevei, og for å sikre den en høyere stilling i det almene omdømme enn tilfellet er i dag.

Ministry of Food har i skri\.else av 22. oktober d. å.

merldelt Den Norske Ambassade, Lordori, at i 4-ulters perioden I r s 3. til 30. novzinber 1947 vil ii~aksimuinskvanturnet av norsk fersltfislt i Itasser som tillates importert stgjore 500 tonn ukentlig som nå.

Listen over tillatte fisltesorter som kail sendes i nevnte tidsrom er blitt utvidet o g omfatter følgende sorter:

I. Tungeflyndre.

2. Slettvar.

3. Piggvar.

4. Kveite.

5. Rødspette (gullflyndre) (ikke under K lb.).

6. Sandflyndre (iklte under K lb.).

7. Lomre (iltke under K Ib.).

8. Mareflyndre (ikke under K lb.).

9. Glassflyndre (ikke undei 5% lb.).

10. Torsk (ikke under 1 % Ib.).

11. Sei (ikke under 1 % Ib.).

12. Lyr (ilclte under 1% lb.).

13. Hyse (iklte under % 111.).

14. Hvitting (iltlte under % Ib.).

15. Lysing (Icolm~~le).

16. Lange.

17. Brasen.

18. Havål.

19. Roklte- og sltattevinger.

20. Pigghå (flådd o g hodeløs).

21. Fislt slcåret i styltl<er (flådd og liodelas).

22. Rogn.

Forsendelser kan skje til fisltehaiidlere hvor som helst i Storbritannia, lilen iltlte mer enn 50 prosent av det tillatte ukeltvantum må sendes til London.

Hvis det tillatte maltsim~~insltvrintum ilrlte !<an skipes fullt tit i en ulte ltan restlcvaiituniet for samme ulte overfares til følgende uke eller ulter i samme importperiode.

Den samlete imllort av sandflyndre, sei, hvitting, lange, pigghå, havål og brasen i en uke må iltlte overskride en tredjedel a v totalimporten i samme uke.

Lov og bestemmelser gitt i

U

medhold av lov.

Lovbeskyttelse for Fjordfisk SIL.

K g l . r l e s o l u s j o n a v 30. o k t o b e r 1 9 4 7 . I. I medholld av 5 ¹ i midlertiidig lov olm om-

setning av råfisli av 18. juni 1938, jfr. lov av

3. oktober 1947, skal det være forbudt å

tilvirke, omsette og/eller utføre fisk (herunder sild og skallclyr) som er ilatidbralit på kyststrekningen f r a sveinskegr~ens~en til Tønsberg Tønne, herunder trålfanget fisk og fisk fra fjerne farvsnn, når fisken ikle er kjøpt gj~ennoim fis1ierorg;anisa- sjonen Fjordfisk SIL, hvis vedtekter er god- kjent av Fi~kerideparteme~ntet.

Unntatt fra forbudet: er lalis, sjøørett, brisling og håbrand samt makrell i diet tidsrom Norgies Makrellag SIL har lovbeskyttelse og vintersild i det tidsrom vintersilden onisettes gjennom Noregs Sildesalslag.

Bestemmelsen er ikke til hinden for tilvirli~~in,g av egan fangst, men omsetning og utførsel av denne fisk koimmer inn under samme bestemmelser som fisk kjøpt gjennom laget.

Forbudet gjelder også biprodukter av fisk.

11.

Fjordfisk §/L kan dispensere fra forbudet.

I I i. Fiskeridepar tementet blemyndiges til

:

a.

Å

fasfjsette eventuelle b~estemnielser til koiti- troll av gjennoimførelseti og overholdelsen av det under punkt I fastsatte forbud.

b.

Å

fastsette bestemmelser om revisjon av rega- skapene til Fjordfisli §/L og

å

ansette offent- lig kontrollør ved laget.

c.

Å

oppnevne en appellinstans til biehandling av klager over lagets virlisotnhet fra andre e,nn fiskere samt til

å

utferdige nærniere besteinmelser oin appellinstansens sammen- setning og ~irlaso~nihet.

Pi. Overtredelse av disse bestemmelser (eller med- virkning til eller forsok p i overlredelse straffe;

med bøter.

V. Denne resoltisjon trer i kraft fra den tid Fiskeri- departementet besteinmer og gjelder inntil videre.

Fiskeriene ved Vest-Granland.

En sltylder å gjøre opp~nerltsom på at samtlige foto- grafier i forbindelse nied iiskeriltonsulent Devolds artikkel i )>Fisltets Gaiige nr. 44 og 45 var stillet til disposisjon av kaptein E. Baldersheim, Bergen.

(8)

Nr. 46, 13. november 1947

Food

and Agriculture Organiaation

~f The Unifed

Nations:

Fiskerioversikt og rapport om fiskeriene i enke

Forts. fra nr. 45, S . 539.

5. S i l d o g s i l d e a r t e r .

De fleste av de viktigste sildeproduserende land har lagt fram opplysninger om totalfangstene (ilandbralrte mengder) for 1946, fangstenes anvendelse og mengdene av de ferdige prodlikter.

F r a 16 land som har gitt slike opplysninger har fiskere brakt i land i alt 2,8 mill. tonn sild og sildearter, som er omkring 1 5 pst. av den beregnete totale forlirigsfangst av alle sorter fisk, sild medregnet. Om lag en tredjepart av de ilandbralde mengder sild i 1946 oinregiiet til fersk spise- lig vekt (1,l mill. tonn) ble brulit til menneskeføde. Om lag den samme mengde ble brulit til olje og mel, og anslagsvis 0,l mill. tonn til agn. Det tilov.-rsblevne l<vantum, 0,4 mill.

tonn, var »avfall«. Dette siste ]<vanturn lian iiliieholde mindre mengder soin er brukt til gjødsel og til dyrefede utenom sildeinel.

Mengdene av de forskje!lige sildeprodukter som ble mar- lredsf8rt i 1946 var:

f'er3lr og frosseil

. . .

290 000 tonn Saltet

. . .

390 000

-

Tørliei..

. . .

120 000

-

Hermetikk..

. . .

^{170 000} - Mel..

. . .

130 000

-

Olje..

. . .

60 000 - Ifalge de tilgjengelige opplysninger var 1946-fangstene a v sild og iildearter bare litt mindre enn gjennoms~iittet like før krigen. Fangstene i U. S. A. o g Norge, som utgjorde 40 pst. av totalen, var henholdsvis 21 pst. og 16 pst. under fnrkrigsnivået. Fangstene i England og Frankrike viste noeri nedgnng Era førl<rigstiden, ilieii i Belgia, Daninarli, Neder- land og i mindre grad Island, oversteg fangstene Eørkrigs- gjennomsnittet. D a denne rapport ble satt opp hadde en ikke opplysninger om de japanske fangster av sild og sildearter.

O v e r s i k t , forts f r a S. 542.

lldi~/ (~~t(//isl:ei.

I ulren liom del il _fartflyes

iiiil

ill Bergen fra Fla- clleilgrund og Revet sned tilraiiniiien 25 000 kg ioidelt p å fangster f r a 4000 til 10

^OClCi

kg. Del var bra inecl fislr, idet den ene fanlgst på 4.000 lig

ble tail

på en dag, livorettes mannslrapel på fartoyrl

follaliqie å

g å tillatids

på

grtinn av vzriitsiktene

Det

nor.sl;c sildefislie vcri islnnd:

Ifølge oppgaver som er irinkoinn~ef til Fislieri- direiktoratet bbe det

i

foiløpnlc slesosig utltla~erl

201

fartøyer til silclefeltene ved Islaild. Det oppgis at 47 fal-tøyer var utstyrt med s,nurpcnoi, hvorav

2

ined både g a r n og snurpenot, 151 bare ined garn.

'To av fartøyene var lastebåtlu for avhentning av

Tabell 4. U N N R A ' S skipningeul) as fisk og fiskepr~dilfzteu.~) F r a den vest-

Mottalier lige halvkule3) t o n n Albania

. . .

^-

. . .

Ustcrriiie. 11 793

. . .

Hviterussland 4 076

Kina

. . .

625

. . .

Tsjelikoslovakia. 22 C50

Dodeltanrsislie Øyer.

. . .

⁵⁰

. . .

Finnland. 49

. . .

Hellas 27 735

Ungarn

. . .

³⁸³

. . .

Italia 27 184

I-illipinene

. . .

218

. . .

Polen.. 43 264

. . .

Ukraina. 24 132

. . .

Jugoslavia 10 b63

»Displaced persoiis« Kina.

.

23

»Middle East Relief and Kehabilitatioii Administration Clmps and Phillipvillc (N.-

. . .

Afrika) 60,6

»Emerge!lcy Program<( for Nordvest-Europa

. . .

172 523,6

Fra den østl.

halvkule4) t o n n

175 1 518 648 fi45 3 974 - 3 819

50 11 089

-

22 174 2 094 1796 -

I a l t t o n n 175 13311 4 724 970 26 024 50 49 31 554 433 38 273 218 05 438 26 226 1 2 679 23

l) Tatt fra opplysiliiige11 som er gitt av UNNRA9s

»Food Divisiont 7. juni 1a47. 2) Inliulderer hermetislr og saltet fisk, 5145,6 tonn torslielevertran og 7/54 tonn andre oljer (»menhadeil«, sardiner, sild. »pilchard. og hvalolje).

3 ) Brasil, Kanada, Grønlanci, Melisiko, Newfoundla~id, Peru,

U. S. A. og Venezuela. 4) Australia, Danmark, Island, øya Man, New Zeelancl, Norge, Portugal og England.

Forts. neste nr.

saltiel sild på feltlet, et fartøy var fraktet for hjeni- føling av fersksild. Av fartøyene forliste fraktclatn- pcren »Ro\ena« sned full last av saltet sild p5 silde- ieltei cg diivereti »Sunset« utfoi nosskekysteii på hj~eirivei fra fcltet. De gjeiivæiiencle fartøyer utførte

223

fangstturcs li1 feltet og Genyttel seg clessi~tein av 12 selfanlzele og I-i~lcjerriilg~fangore under forbi- passlelriiig f ~ a Dailsloestrede~t til lijeniførii~g av fal~lgist.

Denne' biesto i tallsainin~en 191 194 tønner sild, hvorav 9381 toilner oppgitt tiiviilrel sol11 skaipsaltet vare,

100

367 tønlne~r som hodelrappet skarpsallet, 9330 som inatjes, 55,777 som krydret, 15,411 som suklrer- caltet og 927 tøiin~er sosin anderledes blehandlet vare.

Dei tønneiall fartøyene førfte med seg l-ijeminefra til

feltet e r blitt oppgiti hi1 i alt 221

G37

tønner, Ihvilket vil

si at det skulle v z r t hjemførl 30 413 ledige tønner,

(9)

J

E K K O L O D D

Spesialtype for fiskere Hovedaganter for Norge :

I M G E N I Ø R F O R R E B N i N G E N A T L A S A.$

Tolibodgt. 4 O S L O Tlf. 41 14 97

For frysning og transport av fisli:

Ren Vannfri Ammoniak

Flytende Kullsyre

Kullsy~eås

NORSK H Y D R O - E L E K T R I S K K V E L S Y O F A K T I E S E L S K A B

O S L O

som diet ikke lylites i ifylle. Disse l~edige -tønner faller på drivlerne. Snulperlile hadde som oftest full last. Utenom saltsrld hjelilforte omtalte frakifartøy foir fersksild ca. 220/1 lcacser av denne vare

SIOIIII

ble levert til sildolje. I ovenstående oppgave e r det ikle?

blitt tatt hensyn til svensl~e og danskie f a r t ~ y e r ined delvis norsk mannskap og heller ikke til noirske far- tøyer utrustet for utenlandsk regning

-

kun til sild som er ilandlbralit i Norge.

Trdlfisket.

Ifølge de siste innlilarei-ingsoppgaver for storbrå- lerne har' disse nå ilandbralit tilsammeri 3764 tonn saltet torsk, 132 ion11 saliet sei og'

260

000 lclg tran.

Til disse livanta ko~mnier noen paitior ferskfisk og muligens enkelte saltfiskpartier.

E n g e l s l r m å l o g v e l r t o m g j o r t t i l i i o r s k : 1 puiid = 0,454 icg

1 cwt = 50,B 1 stone ⁼ 6,35 » 1 cran = 170,47 liter 1 gallon

-

^4,54 ^D

l tonn = 1016 k g 1 barre1 = 121,2 liter

F i s k e f a r t o y e r b r u k e s beifterier.

D i s s e

bør varre fullt oppladet før

båteri

c å r ut.

- Benytt ladestasjon

med Seleli-likeretter. Den

er alltid driftsltlar.

"L"

L I K E R E T T E R E

57anrbard Gleho og Kabejfhbrik %

POSTBOKS 7 4 9

-

^{O S L O}- T E L E F O N 6 8 1 8 4 0

(10)

Utfrarrselen av fisk fiskeri pro du kler i august 1947 fordelf på land.

E t t e r Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Aug. Jan./aug.

tonn tonn

226 84212 -. 2 525

Aug. Jan./aug.

tonn tonn

. . .

Uruguay 7 159

Palestina

. . .

^- ²²

...

Andre land 33 227

Aug. Jan./aug.

tonn tonn Fersk sild i alt

....

Belgia.

...

. . .

Frankrike

...

Irland.

Italia

...

Nederland

...

Polen

...

Sovjetsamveldet

. .

Sverige

...

....

Storbritannia Tsjekkoslovakia-

. .

Tyskland

...

Palestina

. . .

Andre land

...

Sildewzel og jiske- mel i alt

...

Belgia.

. . .

Danmark.

...

SrcZt szld i alt

. . . .

1 635 ^Frankrike

. . .

Sveits

...

S'erige

. . .

Tsjekkoslovakia

. .

Belgia.

. . .

7

. . .

Danmark. 23

Finnland

... -

Frankrike

. . .

^-

Nederland

... -

Polen

. . .

-

Sovjetsamveldet

. .

-

...

Storbritannia

. . .

Sverige 1557

Tsjekkoslovalria

. . ...

Ty sldand 11

Østerrike

...

^v

...

U . S . A . 13

Palestina

. . .

--

...

Andre land.. 24

Da~q5inedisintrauz I alt

. . .

.hl Belgia . . .

Bulgaria

. . .

Daninark

...

Finnland

. . .

Frankrike

...

Hellas.

...

Italia

. . .

Nederland

. . .

Polen

...

Sovjetsamveldet

. .

Spania

. . .

Storbritannia..

...

Fersk fisk i alt

. .

Belgia

...

Frankrike

Italia

...

Nederland

Portugal

...

Sovjetsamveldet .

.

Storbritannia

....

Sveits

...

Sverige

...

Tyskland

...

Østerrike

Palestina

...

Andre land

Sveits

...

Sverige

Tsjelrkoslovalria

. .

Tyrkia

. . . . . .

Ungarn

Kanada

...

U . S . A .

...

Kuba

...

Mexico

~

^{~ i s k}^saltetⁱ^alt

^...

...

Belgia

...

Finnland.

...

Frankrike

Hellas

. . .

Italia

...

Nederland

Sverige

...

. . .

Tyskland.

...

U . S . A .

...

Andre land..

Argentina

. . . . . .

Venezuela

....

Tørrfisk z alt Belgia

...

Mnnland

Italia

...

Nederland

Sverige

...

Sør-Afrika-Samb

. .

....

Br. V. Afrika

...

U. S. A.

Argentina

...

Brasil

...

Andre land

...

Kina

...

Brasil

...

Peru

Columbia

...

Fiskeherrnetikk i alt Belgia

...

Frankrike

...

Irland.

...

Polen

. . .

Storbritannia

. . .

Sveits

. . .

Sverige

. . .

Tsjelrlroslovakia

. .

Egypt. . .

Br. Øst-Afrika. ,

. .

Palestina

. . .

Sør-Afrika-Samb.

.

Austral-Sainb.

. . . .

Andre brit. besidd.

i A s i a . .

. . .

U . S . A .

...

. . .

Kanada

...

New Zealand Andre land

...

. . .

Palestina

. . .

Andre land..

A n n e n tran i alt hl

...

Belgia

Danmark

...

Finnland

. . .

Franlrrike

. . .

. . . Hellas

Ialia

. . .

Nederland

. . .

Poleii

. . .

Sveits

..,...

Sverige.

...

Tsjeklroslovalria

. .

U.S.A.

...

. . .

Palestina

Austral-Samb. . . Andre l a n d . .

...

d<lippfisk i alt

. . .

Italia

...

Portugal

. . .

Spania

...

Egypt.

...

Port. Afrilra

...

Cuba

...

Mexico

Argentina

...

Brasil

. . .