Fiskerioversikt for uken som endte 24. november 1956

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

42. årg. Bergen, Torsdag 29. november 1956 Nr. 48

A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektøre.ns kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til FiskeridirektØrens kontor. ,.Fiskets Gang"s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 24. november 1956

Det var overveiende gode værforhold i Nord~Norge, men værhindring for bankfisket for Møre og Romsdal. Feitsild~ og småsildfisket var godt i hele Nord~Norge med særlig gode fangster i Finnmark. l Levanger fort~

satte det gode brislingfisket, mens det på Vestlandet bare ble tatt ube- tydelige fangster av brisling. Fisket i Finnmark var bra på bankene. Til tross for det dårlige været ble det også brakt i land bra fangster i Møre og Romsdal. Det var særlig gode fangster av hyse, som holder en fin kva- litet. Sogn og Fjordane hadde et stort parti pigghå.

Fet- og småsildfisket:

Det foregikk et utn1erket sitdefiske over hele Nord-Norge. Ukefangsten ble 96 525 hl smnnlen- liknet med 61 835 hl i foregående uke. Det største fiske var i Finn1nark hvor ukefangsten utgjorde 42 880 hl. Av dette hadde Laksefjord 12 380 hl, Repparfjord 14 100 hl, Alta 6120 hl, Nordfjord i Sørøy 1800 hl, Snefjord 4600 hl, Bergsfjord 1080 hl, Bergsund 2100 hl og Kobbefjord 700 hl.

'Trom.s hadde en ukefangst på 20 275 hl hvorav Lyngen 3315 hl, Dåfjord 4400 hl, Ulsfjord 1760 hl, Kalsøyfjord 100 hl, Ersfjord 100 hl, Grøtsund 2300 hl, Kalfjord 150 hl, Nordreisa 520 hl, RØdsand i Senja 2110 hl, Nordfjord i Senja 100 hl, Blyfjord i Senja 1220 hl, Torsken 100 hl, Sifjord 700 hl, Kvernsund 1280 hl, Karsfjord 510 hl, Krogfjord '740 hl, Lavangen 800 hl og Sør-Lavangen 10 hl.

I Nordland var fisket best i Salten og på Helge- land hvor det tilsammen ble tatt 32 200 hl. Dess-

·uteu ble det tatt l 000 hl i Raftsundet og 180 hl i Vesterålen.

På strekningen Buhohnsråsa-Stad var ukefang~

sten ca. 15 700 hl. Av dette ble on1 lag lO 000 hl tatt på Nordn1øre og resten i Trøndelag. Småsild~

fangsten utgjorde 14 775 hl og feitsildfangsten 878 hl. Av s1nåsild ble 50 hl levert til salting, 6361 hl til hennet,ikk, 7740 hl til fabrikk, 557 hl til agn og 67 hl til fersk bruk innenlands. Av feitsild ble 150 hl levert til salting, 66 hl til fabri1zk og 662 hl til agn.

Sør for Stad var sildefisket ubetydelig. På kysten mellon1 Stad og Bergen ble det tatt 241 hl 1nussa.

Brislingfisket:

Det foregikk fortsatt et godt brislingfiske ved Levanger. Ukekvantun1et er oppgitt til 17 4-00 skjepper, 1nen av dette var ca. 5000 skjepper tatt i foregående uke. Til hennet.ikk ble levert 17 065 skjepper og til oppn1aling 335 skjepper. Tilsa1nmen er fangsten av brisling i dette onuådet kmnmet opp i 65 145 skjepper.

På Vestlandet ble det tatt 300 skj. i Sogn. På Øst-

landet ble det ved Risør og Kragerø tatt 1200 skj.

not brisling. N otfanget brisEng på Vestlandet og i Oslofjorden utgjØr nå tilsan11nen 160 430 skj. l\!Iecl trål ble det i uken ved Torbjørnskjær og Færder tatt 2700 skj. Av trålfanget vare er elet i alt opp- fisket 45 854 &kj., og den satnlede brisl~ingfangsten

hittil i år utgjør 271 429 skjepper.

Fishet i Finnmark:

'Det var stort sett bra vær og bra fangste!· på bankene tned toppfangster på 40 000 kg. Fangsten i uken kmn opp i 3478 tonn 111ot 4078 tonn i fore- gående uke. Av fangsten var 2161 tonn torsk, 934 tonn hys.e, 230 tonn sei, 9 tonn brosme, 13 tonn kveite, 5 tonn flyndre, 27 tonn steinbit, 28 tonn uer og 71 tonn blåkveite. Deltakingen utgjør for tiden 561 båter 111ed 491 1nann.

1'1'011/S:

For kystkonuuunene i Tron1s fylke blir det 1neldt 0111 en ukefangst på 376 tonn satn.tnenliknet 1ned 489 tonn .i foregående uke. Av fangsten var 196 tonn torsk, 14 tonn sei, 22 tonn brosn1e, 67 tonn hyse, 14 tonn kveite, l tonn blåkveite og 56 tonn uer. Dessuten var det en· del reker.

Vesterålen:

For Bø blir det n1eldt on1 o·arnfiske på Yttereo·a·a _{u bb '} tnen delvis ugunstig vær. Andenes tnelder 0111 en ukefangst på 3:10 tonn sei. Av dette ble 160 tonn iset og 180 tonn hengt. Seirognpartiet utgjorde 25 hl smn ble iset. For tiden er det for Andenes i drift 33 seigarnbåter.

Levendr:fish:

rTilførslcne a y levende torsk fra Leyenclefisklao·ets _u distrikt til Trondhein1 var 15 tonn, til Bergen i16,5 tonn og bil Oslo og andre byer på Østlandet 35 tonn. Bergen ble dessuten tilfØrt 8 tonn levende pale fra Sogn og Fjordane og 2,5 tonn levende torsk og 10 tonn levende pale fra Hordaland.

MØre og Romsdal:

Det var 1nange båter ute og fisket, 1nen de fleste kom ikke lenger enn til Botnane og 1nåtte snu på grunn av kuling. Ukefangsten inklusive skalldyr var 486,6 tonn. Av kvantu.n1et var 31 .. 6 tonn torsk, 56,4 tonn sei, 50,L1 tonn lange, 57,4 tonn brosme og 131,4 tonn hyse.

Sog·n og Fjorda·ne:

Ukefangsten var 133,3 tonn hvorav 120,2 tonn pigghå, 9,4 tonn hyse, 1,6 tonn brostne, 0,5 tonn lange, 0,5 tonn flyndre og l, l tonn torsk.

Horda land:

Utenmn levendefisken var ukefangsten l tonn tors·k, 12 tonn lyr og sei, 5 tonn lange og bros1ne, 5 tonn hyse og 20 tonn pigghå.

Rogaland:

Ukefangsten ·var 120 tonn fisk.

ShageTahkysten:

Uteno111 skalldyr ble det i uken brakt i land 14:

tonn sild og· 120 tonn annen fisk.

Oslofjorden:

Fjordfisk S/L 1nelcler 0111 en ukefangst på 23 tonn sild og 3,8 tonn annen fisk.

Håbran·n:

Håbrannbåtene ligger værfaste på Shetland og det er ikke 1neldt fangster i uken.

Skalldyr:

Rekekvantumet :for Oslofjorden var 2,6 tonn kokte reker og 4,0 tonn rå reker. Skagerakkysten hadde l O tonn kokte og 5 tonn rå reker, Rogaland 5 tonn kokte og 2 tonn rå reker, lVIøre og Rotnsdal 3,4 tonn reker og Troms 4,1 tonn reker. Av kvan- tutnet for Trmns ble 0,3 tonn levert til frysing og 3,8 tonn til hermetikk. Oslofjorden hadde 7 tonn humtner, lVlålØy 0,5 tonn lllnnmer og Møre og Rmnsdal 27,5 tonn krabbe og 2,7 tonn hu1n1ner.

1\iiakrell:

Ifølge oppgaver fra N oPges lVIakrellag utgjorde lagets mnsetning i siste sesong 12 666,9 tonn n1akrell og pir og ca. 13 000 skjepper gyt og s1nå~nakrell

til en førs-tehåndsverdi av tilsa1nmen kr. 7 685 125.

De tilsvarende tall for foregående sesong var 10 786 tonn 1nakrell og pir og 32 591 skj. gyt til en første- håndsverdi av i alt kr. 7 445 993.

Summary.

The wea~heT was 1nostly good in N orthern Nor- way. The f~shzng for f~t and small herring yielded heavy landzngs wzth Fznnrnark as the best district.

Here the landings duTing the week. amounted to

42 880 hectolitres. The landings in Troms wcre 20 275 hectolitres and in Nordland 33 380 hecto- litres. Northern Norway had a total of 96 525 hecto- litres as compæred with 61 835 hectolitres in the jJreceding week.

Groundfish landings in Finnmark totalled 347 8 tons against 407 8 tons the week befare. The land- ings included 2161 tons cod) 934 tons haddock) 230 tons saithe) 27 tons catfish and 71 tons Greenlancl halibut. Tr01ns hacllandings amounting to 376 tons of which 196 tons cod) 67 tons haddock and 56 tons redfish.

N orway)s JI.!Iackerel Association rejJorts a total sale of mackerel this season mnounting to 12 666)9 to·ns 1nackerel and 3000 hectolitres small mackerel with a value to the fishennen of 7 685 125 kroner.

The sjJrat fishing in TrØndelag continues. The total landings of sjJrat now amounts to 54 286 hecto-

litres. ·

The deejJ sea fisheries from jJorts in Møre and

KRISTIANSUND N

Telegramadresse: THOVER • Sentralbord 2490

SALTFISK KLIPPFISK

ROGN SILD

MODERNE KJØLEANLEGG

Rom.sdal were to a large extent hamjJered by bad weather. Landings of haddock were_, howeveT good.

Total landings including crustaceans amounted to 486)8 tons.

N~1 litteratur i Fiskeridi?·ektoratets bibliotek.

Sellæg, Johs.: International agreement for the protection of fish stocks. (Nord- og sør-norsk næringsliv 19!55j56, 65-69).

- The Norwegian fisheries. (Nord- og sør-norsk næringsliv 1955j56, 85-93).

- The organisation of the fisheries administration in Norway.

The Scandinavian Fishery Conferences. (Nord- og sør-norsk næringsliv 1955j!56, 75-79).

- Trålfisket i de nordlige farvann og de problemer som dette fiske medfØrer. (Nord- og sø11:-norsk næringsliv 195!5j56, 289-293).

Sverdrup, Hartvig: Vår fiskerinæring i etterkrigstiden. Foredrag på årsmøtet i Studieselskapet for nord-norsk næringsliv i Honningsvåg 21.-24. juni 1956. [Med referat av innleggene etter foredraget]. (Skrift nr. 18, s. 45-74. Studieselskapet for nord-norsk næringsliv).

Tangen, Anders: Fishermen's organisati::ms and cooperatives in Norway. (Canadian fishennan 1956, no. 7, 16-20).

Trzesinski, P. & T. Zachorowski: Effect of ice with sodium nitrite on the storage of cod. [Pol.text, Engl. summ.]. (Prace Morsk.inst.ryback. w. Gdyni vol. 8, 19!56, 375-386).

Ulvik, Aage: Dypvannsfiske med elektrisk lys og svære elektriske pumper. Glimt fra fisket i det Kaspiske hav. (Fiskeribladet for Nord-Norge 19!56, nr. 24, s. 3).

Die Verwertung der FischabHille nach System Schlotterhose &

Co. Wesermiinde. 37 s., ill.

\Vulff, A.: Uber das Eingeweidefett («Ister») des Herings. (Jour- nal du Conseil vol. 21. 171-174).

Young, O. C.: Some factors affecting the shelf life of frozen fish.

(Trade news vol. 9, 1956, no. l, 9-12).

Abonner på "Fiskets Gang"~

N. ANTHONISEN & CO.

BERGEN

TLF. 13307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Fetsild- og småsildfisket 1/1-24/11 1956.

---~---~---~---

Finnmark-Buholmråsa¹ Buhområsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst

Fetsild j Småsild Fetsild j Småsild Fetsild l Småsild Fetsild

l

hl hl' hl hl hl hl hl

13 308 . 18 855

7 055

hl 2484 7 993 101 229

Fersk eksport . . . . . . . . - - 13 177 l 534 131 950

Saltet . . . . . . . . . . . . . . 8 488 l 519 6 112 817 4 255 5 657 Hermetikk . . . . . . . . . . 117 5 826 1 4 882 61 526 2 056 33 877

Fabrikksild . . . . . . . . . . 211178 l 342 872 l 643 983 165 279 l 3 671 27 617 858 832 l 535 768 Agn . . . . . . . . . . . . . . . . 16 061

l

_F_e_rs_k __ in_n_e_n_1_a __ n_d_s ___ ._·_·_·

1 _ _ _ _ 2_2_2_0 __________ 8 ___

1 ____ 5_4_2_1 ____

1 _____ 3_6_1 ____ ¹ 5760

1

_ _ _ _ 2_4_5_8_

1 ___ 1_3_4_0_1 ____

1 _____ 2_8_2 __ 7 ___

_ _ _ _ _ _ _ _ I_a_l_,t~~.-3._8 _o6_4_~_355 481 773 518 232 40_s __ """"_2_0_5_3_6-":--l _7_1 __ 2_20--"-11_0_3_2 1~.-8 --~59 1~6- I alt pr. 26/11 19551 136 137 501 572

l

l

l

l

l

1) Lodde til fabrikk 680291 til agn 933 hl.

Ut-

landet.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte lO. november ble det i hollandske havner ilandbrakt 23 727 tnr. saltsild mot 29 717 tnr. i motsvarende uke i fjor. Siden sesongens begynnelse har det vært innbrakt 249 544 tnr. matjessild, 142 737 tnr. fullsild, 253 988 tnr. rundsaltet og 27 819 tnr. tomsild - tilsammen 674 088 tnr. mot 760 807 tnr.

i fjor. Det oppgis å være eksportert 236 467 tnr. mot 259 829 tnr. i fjor.

Dansk fiske i oktober måned.

IfØlge novemberutgaven av «Fiskeribladet» ble det i danske havner i oktober måned ilandbrakt 29 000 tonn fisk og skall- dyr, hvorav 1500 tonn ble levert av svenske fartøyer. Fangsten var omtrent av samme størrelse som i oktober i fjor, men den var 24 000 tonn mindre enn i september i år.

Eksporten av fisk og skalldyr utgjorde 5700 tonn mot 7300 Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar --

24. november 1956.

Anvendt til Fiskesort Mengde

Ising og

l

frysing ting mg !Herme

tikk

.... 1

tonn tonn tonn tonn

l

Torsk 89 309 14194 25 773 49 342 ^l Hyse . . . 27 202 17 403 618 9170

l ¹¹

Sei . . . 14 593 1900 l 707 10 986

Brosme .... 689 689

Kveite

....

Blåkveite 1189 1189

Flyndre 324 324

Uer 2 032 2 032

Steinbit . . l 270 l 270

--!--!

I alt 137 257 38 961 28 098 70187 11 I alt pr.

l

l

26/11-55 126 139 l ^{24 034 56 629 106}

2 Lever 95 644 hl. Utvunnet damptran: 41 176 hl. Rogn 8334 hl, hvorav 1488 iset, 3345 saltet. ¹)Rotskjær l 829 tonn.

llandbrakt fisk i Troms i tiden l. januar- 24. november 1956 Anvendt til

Fiskesort Meng-

de Ising og _frysing

l

l

tonn tonn

l

Skrei . . . 8 443 1197 6 376 870 -

Annen torsk 4 834 l 711 735 2 388 -

Sei . . . 5 709 1107 21 4 578 3

Brosme .... 862 - ^{l 861} -

Hyse . . . 1288 1200 - 76 12

Kveite

....

Blåkveite .. ^{25 25} - ^{- -}

Flyndre

..

Uer

. ...

Steinbit

..

Lange ... 2 2 -- - -

Annen

....

Reker

....

l

l

7137 8 773 289

1 I alt

l

I alt pr.

l l

26/11-55 22 447 7 896 7 988 6 321 242

1Tran 3270 hl, Rogn 3516 hl, hvorav 1153 hl saltet, 2363 iset.

tonn i oktober i fjor - direkte leveringer i engelske havner ikke medregnet. Av muslinger ble det eksportert ca. 1600 tonn mot 1900 tonn i fjor samme måned.

Fangsten av flatfisk - rødspette, skrubbe og sandflyndre - utgjorde i alt 3200 tonn, hvorav 2300 tonn rødspette, som er 1600 tonn mindre enn i september måned. Sammenlignet med oktober i fjor er eler ingen vesentlig forskjell. Av rødspetten ble 1700 tonn tatt i NordsjØen.

Torskefisket utbrakte 2500 tonn eller 500 tonn mer enn i oktober i fjor. Av fangsten ble 800 tonn tatt på Belthavet. Nord- sjøen og Kattegat ga 400 tonn hver og den vestlige og Østlige Østersjø henholdsvis 125 og 700 tonn.

Sildefisket ga 15 500 tonn eller det samme som oktober i fjor.

I forhold til september i år var eler en nedgang på 19 000 tonn.

I Nordsjøen ble det fisket 9500 tonn. Trålfisket i Skagerak og Kattegat ga 3800 tonn. Det meste av sildefangsten ble benyttet til mel og olje.

Av brisling ble ilanclbrakt 2800 tonn, hvoxav 2200 tonn ble tatt i Skagerak og Kattegat.

Av ål ble det fisket 800 tonn -- 300 tonn mindre enn i oktober i fjor.

Laksefisket i Østersjøen ble drevet i området ved Gotland og lenger Østover og ble utøvet dels med laksegan1. og dels med driv liner. Utbyttet på 90 000 kg betegnes som tilfredsstillende.

Håbrannfisket i Nordsjøen og Skagerak ga 50 tonn mot 85 tonn i oktober i fjor, og størjefisket på de samme felt 70 tonn mot 260 tonn i fjor. Den samlede fangst av skalldyr ble 215 tonn, hvorav 195 tonn dypvannshununer.

Bileggelse av den engelsk-islandske fiskeritvist.

The Fishing News utgave for 16. november inneholder føl- gende herom:

Bileggelse av den engelsk-islandske fiskeritvist er blitt opp- nådd på grunnlag av ordninger stillet i forslag av den frittstå- ende gruppe som ble dannet av OEEC under lederskap av M.

Bauer.

Organisasjonens råd ble onsdag underrettet om at en avtale om gjenopptakelsen på ordnet måte av ilandbringelse av fisk av islandsk fangstopprinnelse i United Kingdom er blitt under- tegnet av representanter for fiskerinæringene i de to land og ville tre i kraft den 15. november 1956.

Rådet merket seg også meddelelser fra de islandske og britiske delegerte som omhandlet andre sider av ordningen, nemlig fiskerigrenser og adgang for fiskefartøyer til å komme innenfor grensene.

East Anglia-fisket.

Resultatene av dette fiske har fortsatt vært skuffende. Av den skotske flåte på 145 drivere var det i begynnelsen av uken til 17. november bare 96 tilbake, derav 3 i Lowestoft, opplyses det i «The Fishing News» den 16. november.

Yarmouth hadde i uken til 10. november samlet ukefangst på 5040 crans, som ble solgt for [. 32 014.

M G N

sikrer kontakten J ericho er en bærbar elektrisk megafon, som drives av fire flate lommelyktbatterier, uten ytre tilbehør eller løse led-

ninger. Den er lett å håndtere og kan benyttes over alt hvor man ønsker forsterket tale.

Eneforhandler for Norge:

NORSK MARCONIKOMPANI A.S

OSLO BERGEN

«Musikk til arbeidet». - «RHODIA»-gut til fisket.

Opplegg: Plastic-spoler - Bunter - Store sneller.

Melding fra Fiskeridirektoxatets driftsØkonomiske undersøkelser.

SMÅTRÅLERNES LØNNSOMHET 1955

Ved sekretær A. Holm.

ViTksomhetens omfang.

Smn nevnt i forrige J.nelding om småtrålerne («Fiskets Gang}) nr. 46) var det utstedt i alt 522 trålkonsesjoner ved utgangen av 1955, hvorav bare en del ble nyttet i løpet av året. I alt kan en regne med at om lag 170 småtrålere har vært i virksom- het i 1955, - d. v. s. o;m lag 20 farkoster flere enn året før, og om lag 60 flere enn ⁱ 1953.

Av tabell I går det fram at småtrålernes fangst-

Tab. l. Små trålernes andel i vårtorskefisket i Finnmark 1953-55.

1953 ...

1954 ...

1955 ...

Småtrålernes fangst

Total Vårfisket

Vårfisket i Finnmark

1 Tråler- Total l nes

l andel 1000 l ^mill. l 1000 ,V.f.ipst.l lOQO l ^pst.

tonn kroner tonn av total tonn

(l) (2) (3) (4) (5) (6)

13.8 7.5 10.8 78 57.0 19

13.6 7.6 9.5 70 35.0 27

25.1 15.5 15.1 60 60.0 25

kvantum ble on1 lag fordoblet ⁱ sa1nme periode, - fra 13,8 tusen tonn ⁱ 1953 til om lag 25,1 tusen tonn i 1955. Verdien gikk opp til over det doble, fra 7,5 mill. kroner i 1953 til 15,5 mill. kroner ⁱ

1955.

Vårfisket i Finnmark spiller framleis avgjørende rolle for fisket med småtrålere. Således var hele 15,1 tusen tonn tatt under vårfisket i Finnmark, - eller om lag 60 pst. av trålernes ,totale ånfangst. En ser for øvrig av tabell l, kol. 4, at denne andelen har gått ned fra år til år. Dette betyr ikke at dette fiske avtar etter hvert, 1nen at fisket på andre felt (Barentshavet, Bjørnøya og Møre) ^~og til andre tider tiltar sterkere.

Tabell I gir også opplysning om hvilken rolle småtrålerne spiller under vårfisket i Finnn1ark, san1n1enliknet med andre bruks arter. I 195 3 ble om lag 115 av den totale fangstmengden under vårfisket i Finnmark tatt av småtrålerne, - i 1954 og 1955 Økte denne andelen til om lag ^~i. Det kan også i denne sammenheng bemerkes at det ser ut til at småtrålerne under vårfisket fanger relativt tnindre

Tabell 2 a. Driftsresultater for trålfiske Finnmark. Gj.snitt pr. farkost 1953-1955.

Vårfisket Høstfisket

Gr. I (under 75 fot) Gr. Il (75-110 fot) Gr. I

l

Gr. Il 1953 l ^{1954 l 1955 1953} l ¹⁹⁵⁴ l ^{1955 1955 1955}

l. Driftsinntekter i alt ... kr. 85 981 29 101 78 704 82 107 43 604 115 435 26 050 35 540 Herav tilfalt:

2. Arbeidet (mannskap)

...

3. Rederiet

...

4. Rederiets sesongkostnader

...

a. Drivstoffer . . . ^>> 6143 5 195 6426 7 346 7 700 9 333 3 858 6 208 b. Is og embalasj e . . . ^>> 450 169 134 31 555 178 181 ^- c. Leid arbeidshjelp ... ^>> 4 712 l 348 3 287 5420 l 767 3 870 302 906 d Diverse uspesifisert . . . ^<< 279 254

l

5. Differanse 3-;-4

...

a. Arbeidsinntekt pr. mann ... ^>> 5 396 1620 4 819 4 011 2 229 5 992 1488 l 780 b. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke . ^>> 606 202 500 436 246 569 259 254

7. Anntall mann på farkosten ... 7,2 7,1 7,5 8,3 8,6 9,J

l

8. Driftstid, ant. uker ... 8,9 7,9 9,9 9,2 9,0 10,1 6,0 6,7

9. Farkoststørrelse, fot

..

...

Farkoststørrelse br. tonn ... - ⁵⁷ ₅₅₁ ^{- 111 109 60 105}

Motor HK ... l ^- - 118 - ^{- 213 147 172}

Antall farkoster med i undersøkelsen 39 l 13 l 13 l 21

l

kvanta torsk, og rr1er av de andre fiskesortene, enn de øvrige bruksartene, garn, line, juksa og not.

Tilnærmelsesvis utgjorde torskekvantum 75, 60 og 80 P"t. av totalfangsten under vårfisket i h.h.v.

1953, 1954 og 1955 for alle redskapsklasser under ett, mens tilsvarende tall for småtrålerne alene i sa.1nme år var 50, 40 og 60 pst.

Da en nedenfor, i tillegg til driftsresultatene for småtrålerne under vårfisket i Finnmark, også skal gi driftsresultater for hØstfisket i Finnmark, skal en nevne litt mn den betydning denne virksomhet har:

Som nevnt foran, utgjorde vårfiskets andel av sinå- trålernes totale fangstkvanttun hele 60 pst. Det samme var tilfelle 1ned verdien. Av de resterende 40 pst. kan om lag de 20 pst. henføres til fisket i Barentshavet, 1nens de siste 20 pst. fordelte seg noenlunde jevnt på fiske utenfor lVIørekysten, ved Bjørnøya samt på høstfiske på Finn1narkskysten.

Av dette går det fram at høstfisket i Finnmark ikke utgjorde noen stor del av det totale trålfisket.

Nå drives i1nidlertid fiske med s1nåtrål ikke så in- tenst om høsten som tidligere på året. Regnet i for- hold til det trålfisket som ble drevet om høsten i 1955, utgjorde høsttrålingen i Finnmark derfor en nokså stor del likevel, - nænnere 40 pst. regnet etter fangstverdien.

Driftsresultatet' fo-r trålfisket i Finnmark.

I tabell 2 a er gjengitt driftsresultater for trål- fiske på Finnmarkskysten med trålere under 110 fot, men over 50 br.tonn, i størrelse. Bare en del av de 60 undersøkelsesfarkostene har drevet tråling både vår og hØst. Under bearbeidingen av det stati- stiske materiale har en derfor behandlet vårfisket for seg, og høstfisket for seg. Skillet er her det natur- lige opphold i fisket i tida juli-august. For øvrig er talln1aterialet splittet opp i to grupper, etter far-

kostens størrelse. Grensen er her satt· ved 7 5 fot~

I tabellen er tatt n1ed resultatene også for årene 1953 og 1954 for sammenlikningens skyld. En ser at vårfisket i· 1955 ga et godt resultat for små trå~

lerne. For de minste farkos.tenes vedkommende lå driftsinntektene gjennomgående på \sam_me nivå som i 1953, og for de større farkostenes vedkom- mende lå driftsinntekten enda en del over l 953- resultatet. Driftsåret 1954 var et meget dårlig år for småtrålerne, hvilket for en vesentlig del hang sa1nmen 1ned det feilslåtte vårtorskefisket i Finn- mark det året.

Sammenholder en inntek,tene og sesongkostnad~

ene i de tre årene, finner en bare en svak samvaria- sjon 1nellom de to størrelsene. Stort sett· var det bare posten «leid arbeidshjelp» som varierte noen~

lunde i takt med driftsinntektene. Denne pos.ten omfattet betating til slØye-arbeid og lossing, og det er naturlig at den varierte noenlunde proporsjo.;

nalt med fangstmengden. Hovedposten blant sesong:

kostnadene, drivstoffer, viste derimot liten skilnad fra år til år. Den utgjorde derfor hele 18 pst. av driftsinntekten i det dårlige fangståret 1954, mot bare 7-9 pst. i de gode årene 1953 og 1955.

Dersom en ikke betrakter vederlaget til arbeidet (mannskapsinntektene) smn kostnad, vil de totale kostnadene for rederiet gjennomgående være for- holdsvis konstante, enten fangstmengden er stor eller liten. Som nevnt var sesongkostnadene nær konstante, og det samme vil i enda sterkere grad gjelde kostnadene assuranse, vedlikehold og avskriv- ning på farkosten (i det etterf~ilgende kalt «årskost- nader»).

Rederiet kan regne med å beholde om lag 50-60 pst. av bruttoinntekten, den øvrige delen går til mannskapet. For rederen blir spørsmålet derfor i første mngang å drive fangstmengden opp til. et

Tabell 2 b. Driftsresultater for tråljiske i Finnmark Gj.snitt pr. farkost 1953-1955.

Vårfisket Høstfisket

Gr. I (under 75 fot)

l

Gr. II 1953 l ¹⁹⁵⁴

_- l

l

l. Rederiets andel av driftsinntektene .. kr. 47 100 17 400 42 800 48 800 24500 60 700 14 300 18 900 2. Sesongkostnader . . . ^>> Il 600 7 000 10 100 13 900 Il 000 13 900 4600 7 300 . 3. Redskapskostnader ... ^>> 10 000 lO 000 Il 000 10 000' 10 000 14000 6 000 8 000 4. Andel av årskostnader ... ^>> 6 300 6 300 9 500 17 000 17 000 20 000 6 300 13 300 i

Herav:

Assuranse på farkost ... ^>> l 200 l 200 1400 3 500 3 500 2 800 l 000 l 800 Vedlikehold på farkost . . . ^>> 2 400 2 400 3 500 6 500 6 500 7 000 2 300' 4700 Avskrivning på farkost . . . ^>> 2 700 2 700 4600 . 7 000 7 000 10 200 ·3 000 '6800 5. Rederiets driftsoverskott . . . ^>> 19 200 --;--5 900 12 200 7 900 713 500 12 800 --;--2 600 --;--9100

:

Trålsesongens andel av årskostnadene % 25

l

l

l

l

l' '·

---

nivå, hvor 50-60 pst. av driftsinntektene dekker SJesongkostnadene - (herunder redskapskostnadene) samt trålsesongens andel av årskostnadene. Kan fangstmengden ytterligere økes, blir 50-60 pst. av tilveksten i fangstverdien rederiets driftsoverskott.

· Som en skal se nedenfor i tabell 2 b der bereg- ning over årskostnadene og redskapskostnadene er gjengitt, hadde sn1å-trålerne på vårfisket i Finn- mark gjennomgående 25 000-30 000 kroner i totale kostnader. For de større trålerne lå tilsvarende stør- relse på mn lag 40 000-50 000 kroner. Skulle djsse beløp dekkes av rederiparten, 111åtte det fiskes for 0111 lag 40-55 000 kroner for de minste trålerne og for 0111 lag 65-80 000 kroner for de stØrste trålerne i perioden 1953-1955.

Beregningen over trålernes årskostnader, - ved- likehold, assuranse og avskrivning på farkostene, - s4111t redskapskostnadene er gjengitt i tabell 2 b.

Det vil si, det er den andel av disse kostnader smn en har henregnet til trålfisket henholdsvis om våren og mn høsten, s0111 er gjengitt her. Som fordelings- nøkkel har en brukt. driftstiden på trålfiske 0111 våren og om hØsten i forhold til farkostenes totale virksomhet i hele året. Prosenten er gjengitt nederst i tabell 2 b.

Det går fram av tabellen at redt;kapskostnadene for begge farkostgrupper lå høyere i 1955 enn i de to foregående år. Særlig var skilnaden s.tor for grup- pe II's vedkommende. Imidlertid kan disse avvik heller tas som uttrykk for unøyaktigheter ved be- regningene i de to første år, enn sotn uttrykk for de reelle endringer i redskapskostnadene som har funnet sted i denne tida. I 1955 var beregnings- grunnlaget for redskapskostnadene meget bedre enn årene før. At redskapskostnadene i virkelig- heten steg fra år til år i perioden 1953-1955, kan en gå ut fra som sikkert. In1idlertid kjenner en ikke til hvor mye denne prisstigning kan utgjØI~e, og en har derfor beholdt de tall som tidligere har vært oppgitt for redskapskostnadene i 1953 og 1954.

Da en stor del av småtrålerne er belånt i Statens Fiskarbank, og smn sådan er pliktig å sende inn regnskap for hele årets virksomhet, har en hatt et bra grunnlag for å beregne årskostnadene, og den andel av disse sorr1 tnå belas.tes trålsesongen. I alt hadde en fullstendige årsregnskaper for 17 av de 39 sn1åtrålerne i gr. I og for 8 av de 21 trålerne i gr. IL For b~gge farkostgruppers vedkommende ble 30 pst. av årskostnadene - assuranse, vedlikehold og avskrivning på farkostene, - belastet trålfisket om våren i 1955. Etter dette kom de totale drifts- kostnader, d. V. S. SU111 av sesongkostnader, redskaps-

kostnader sanlt årskostnader, til å utgjøre on1 lag 40 pst. av driftsinntektene for begge farkos.tgrupper i 1955. Rederiets driftsoverskott beløp seg til 0111

lag 12 000 kroner så vel for de mindre som de større trålerne. Dette vil igjen si at forrentningsprosenten lå hØyesJ på de minste trålerne (gr. I). Det kan en si uten å kjenne til nøyaktig hvor store kapitalin- vesteringer de to farkostgrupper representerte, idet en må forutsette at de var s.tørst på de største far- kostene (gT. Il). Det smn1ne forholdet gjorde seg gjeldende både i 1953 og i 1954.

Et forrentningsbeløp på 0111 lag 12 000 kroner sies å være meget bra, særlig for farkostene i gr. I. Til sa111111enlikning kan nevnes at forrentningsbeløpene for fiskefarkosters totale virkson1het i driftsåret 1954 ble beregnet til 12 000 kroner for farkoster i størrelsen 50-75 fot, og om lag 26 000 kroner for farl(Joster i størrelsen 75-110 fot (se artikkelen

«Fiskefarkosters. årsdrift» - «Fiskets Gang» nr. 37 d.å.).

Arbeidsinntekten pr. 111ann i trålsesongen våren 1955 lå på .om lag 4 800 kroner for trålerne i gr. I og 0111 lag 6 000 kroner for trålerne i gruppe Il.

Arbeidsinntekten er definert som su111men av lot- ter, ekstralotter og faste hyrer utbetalt til t11ann- skapet, dividert på antall mann. Denne størrelse ligger vanligvis litt høyere enn den vanlige fisker- lott, særlig på de større farkostene der faste hyrer og ekstralotter er av noen betydning. Til sammen- likning kan nevnes at arbeidsinntekten pr. 111ann på vintersildsnurpere unde1· l 00 fots størrelse i 1955 var om lag 4 200 kroner, og· i 1954 om lag 5 600 kroner. Driftstiden var tem111elig nær den samme på de to fiskerieT.

Ved utregning av arbeidsinntekten pr. n1ann pr.

uke, har en nyttet den driftstid som er opp~itt i punkt 8 i tabell 2 a. Dette er tida fra begynnelsen av første tråltur til slutten av siste tråltur ved sa111- 111enhengende drift. Reisetiden til og fra feltet er tatt n1ed, men ikke nødvendig tid under land for utrustning og avslutning av fisket.

Som nevnt tidligere hadde en del av småtrålerne drevet fiske i Finnmark også 0111 høsten. Resulta- tene fra dette fiske er gjengitt lengst til høyre i tabellene 2 a og 2 b.

Høstfisket ga dårlig lønns0111het for de som del- tok. I lØpet av 6-7 ukers fangst ble inntektene bare 26 000 kroner i gjennomsnitt for de minste trålerne og om lag 35 500 kroner for de største. Dette svarte til fangstinntekter pr. uke på h.h.v. 4 340 kroner og 5 300 kroner, eller 0111 lag halvparten av det so111 ble oppnådd på vårfisket. Rederiets totale drifts-

kostnader lå naturligvis på grunn av den kortere driftstid langt lavere· enn på vårfisket. Likevel kOlli de til å utgjØre så meget som 65 pst. av driftsinn- tektene på farkostene i gr. I og hele 80 pst. på far- kostene i gr. Il. Sesongen ga da også driftsunder- skott til rederiet på otn lag 3 000 kroner for de mindre, og on1 lag l O 000 kroner for de større trålerne.

Trålfisket i Finnmavk om høsten ser altså ikke ut til å være noen lønnsom virksomhet sett i forhold til vårfisket, enten en nå ser det fra mannskapets eller rederens synsvinkel. Som det går fram av tabell 2 a lå arbeidsinntekten pr. ntann pr. uke på høst- fisket på bare om lag det halve av hva den var på vårfisket. lVfen dersmli en ikke trekker sammenlik- ninger rned trålfiske on1 våren, men heller med andre fiskerier som drives on1 høsten, er det tnulig at trålfisket om høsten ikke stiller seg så ugunstig som en først kan få inntrykk av. Dette gjelder i alle fall når en ser på mannskapets inntekter. Og der- som rederen ikke kan nytte båt og bruk i annen, mer lønnsom virksomhet på denne tid av året, vil han i alle fall ved trålfisket få dekket samtlige vari- able kostnader samt en del av de faste kostnader.

Dette kan betraktes sont en fordel.

Før en går over til å se litt på driftsresultatene for en helt annen type trålere, - nemlig trålere i størrelsen 240-290 br.tonn, - skal en gjøre merk- sam på følgende forhold: Når det i det foregående har vært snakket om srnå trålere (gr. I) og store trålere (gr. Il) har det hele tiden vært referert til farkoster innenfor størrelsen 50 br.tonn (nedre grense) og 110 fot (Øvre grense, - smn noenlunde svarer til 200 br.tonn).

Trålere mindre enn 50 br.tonn, har hittil ikke vært mnfattet av de driftsØkonomiske undersøkel- ser. Først fra og nted driftsåret 1956 skal det også for disse trålere sendes inn regnskapsoppgaver (oppgjørsskjemaer). Imidlertid savner en ikke helt statistikk til å bedømme disse tråleres lønnsomhet.

Ifølge fangstoppgaver fra 87 farkoster i denne stør- relse, var den gjennomsnittlige driftstid 9,6 uker og den gjennomsnitlige fangstverdi 52 250 kroner i 1955. Det n1å ansees SOlli et bra resultat for trålere hvis størrelse ikke var mer enn 36 br.tonn i gjen- nonlsnitt.

ArsTesultater for trålere i stØrTelsen 240-290 br. tonn.

I regler og bestemtlielser SOlli er gitt vedrørende trålfiske, er skillet mellom stortrålere og stnåtrålere satt ved farkoststørrelsen 300 br.tonn. På denne n1åten vil en del trålere son1 er over 200 br.tonn

bli gruppert under små:trålere, mens de etter sin

v~irksomhet mer naturlig kunne vært henr.egnet dl stortrålerne. Fra fire slike trålere, -- farkoster i stØr- relsen 2·10-290 br.tonn, - har en fått inn drifts~

xegnskaper for året 1955. DxiftsTesultatene er gjen- gitt i tabell 3.

Samtlige farkoster hadde i tillegg til trålfiske mn våren og høsten, drevet med snurpenot etter vintersild. I tabellen er vist hvordan inntekter og sesongkostnader foxdelte seg på de ulike sesonger.

Når det gjelder trålfisket, skal det betnexkes at bare om lag :y5 av inntektene skrev seg fra fiske på Finntliarkskysten. Hovedvirksomheten foregikk i Barentshavet, og ellers hadde en av farkostene dre- vet ved Grønland.

De totale inntekter i året nådde den betydelige stun av vel l million kroner i gjennmnsnitt pr. far- kost. Utregnet pr. driftsuke ga dette om lag 22- 23 000 kroner hver på vintersildfisket og høsttrål- ingen mot hele 36 000 kroner på trålfisket om våren. Vårsesongen skilte seg altså ut som avgjort beste fangsttid. Det kan her bemerkes at de fire trålernes gjennomsnittsinntekt på vintersildfisket svarte temn1elig nøyaktig til gjennomsnittet for alle snurpere over 100 fot i 1955.

Av kostnadene er det bare sesongkostnadene som er fordelt på de ulike sesonger i tabellen. Fordeles imidlertid kostnadene assuranse og kapitalslit på farkosten samt redskapskostnadene på trålfisket (redskapskostnadene på vintersildfisket belaSites di- rekte) i forhold til driftstiden, kommer en fram til fØlgende resultat: Vintersildsesongen ga et under- skott på om lag l O 000 kroner. Trålfisket om høsten ga derimot - etter denne beregning - et overskott på mn lag 25 000 kroner og trålfisket mn våren ga hele 150 000 kroner i overskott til rederiet.

Betrakter en de enkelte kostnadsarter, legger en merke til at sesongkostnadenc (som i tabellen ikke omfatter redskapskostnader) på trålfisket lå om lag dobbelt så høyt smn på vintersildfisket, selv når det tas omsyn til driftstiden. Men så var også drivstoff- forbruket langt større under trålfisket enn under vintersildfisket. Is, salt og emballasje utgjorde også betydelige beløp på trålfisket, men forekom natur- ligvis ikke på vintersilfisket.

På den annen side må en regne 1ned a<t redskaps- kostnadene var relativt høyere under vintersild- fisket enn under trålsildfisket. Redskapskostnadene - assuranse, vedlikehold og avskrivning - på vin- tersildfisket ble beregnet til 55 000 kroner. Redska- pene omfatter da snurpebåter og lettbåt. Ifølge regnskapsoppgavene lå red<ikapskostnadene ved

trålfisket også på .55 000 kroner. Det er mulig at dette beløpet kanskje ligger noe lavt. Til samtneri- likning kan nevnes at redskapskostnadene på stor- trålerne (over 300 br.tonn) i 1954 ble oppgitt til 95 000 kroner. Men selv 0111 altså redskapskost- nadene skulle ha ligget noe høyere under trålse- songen; går det fram at trålredskapen var billigere i drift enn vintersildredskapen, sett i forhold til den tid red~kapen var i bruk.

Det går fram av tabellen at den vanlige fisker- lott lå på om lag· 16 500 kroner i året, fordelt med en halvpart på trålingen 0111 våren og en fjerdepart hver på vintersildfisket og trålingen om høsten.

Størrelsen «arbeidsinntekt pr. n1ann>> lå, som en ser, noe høyere enn fiskerlotten. Det er de faste hyrer og ekstralotJtene som her kmntner inn og drar gjennon1snittet opp. De inntektsstørrelser son1 er regnet ut vedrørende mannskapet, er bruttostØr- relser, - d. v. s. proviantutgifter er ikke truk- ket fra.

Alt i alt tnå en si at dniftsresultatene for de fire trålerne var tneg;et gode i 1955. Det ligger nær å slutte at denne farkosttype smn kan nyttes i en slik kmnbinert virkson1het, - vintersildfisket og hav- fiske med trål, - er særlig lønnsmn. Imidlertid er resultatene fra ett driftsår lite å bygge på, speJ sielt når dette år avgjort er blant de beste. Det vil si, - Viintersildfisket ga n1iddels Tesultater for snur- perne i 1955, mens resultatene for trålfisket deri- mot 1nå sies å være særlig gode det året. Nlen på den annen side beviser tallene for dette ene året, at farkoster av denne type under gunstige forhold på trålingen kan oppnå fangstinntekter pr. uke som grenser opp 1not stortrålernes gjennomsnitts- inntekter pr. uke i et middelsår. Dessuten er disse farkoster ikke større enn at de, sotn nevnt, med godt resultat kan delta i vintersildfisket med snur-

penot, som i dag er et av de tnest lønnsomtne fiskerier.

Tab. 3. Driftsinntekter for 4 trålere i størrelsen 240-290 br. tonn. Gj.snitt pr. farkost 1955.

l. Driftsinntekter i alt . ~ ... kr.

Herav tilfalt:

2. Arbeidet (mannskap) ... ^>>

3. Rederiet . . . ^>>

4. Rederiets sesongkostnader ... ^>>

Herav:

a. Drivstoffer . . . ^>>

b. Is, salt og emballage . . . ^>>

c. Leid arbeidshjelp ... ~">)"""

d. Rekvisita ... ^>>

e. Sosiale utgifter ... ^>>

f. Meklergebyr . . . ^>>

g. Assuranse (fangst, ansvar, effekter) ... ^>>

h. Diverse . . . ^>>

. 5. Differanse (3-7-4) ... ^>>

6. Redskapskostnader ... ^>>

7. Assuranse på farkost . . . ^>>

8. Kapitalslit på farkosten . . . ^>>

9. Rederiets driftsoverskott (5-7-6-7-7 -7-8) ... ^>>

10. Mannskapet :

a. Fiskerlott . . . ^>>

b. Arbeidsinntekt pr. mann . . . ^>>

c. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke ... ^>>

11. Antall mann på farkosten ... ^>>

12. Driftstid, antall uker ... ^>>

13. Farkoststørrelse, fot ... ^>>

Farkoststørrelse, br. tonn . . . ^>>

Motor Hl( . . . • . . . ^>>

Antall farkoster med i undersøkelsen

Hele året Vintersild l 055 100

441 600 613 500 183 400 105 800 28400 7 700 10 900 6400 5 100 8 100 Il 000 430 100 110 000 32 000 120 000 168 100

16 470 18 790 540 24,3 37,0 120 274 605 4

227 400 108 700 118 700 30 700 18 000

5 200 1900 l 300 4300 88 000

4450 5 060 490 21,5 10,3

4

Vårtrål 550 000 215 100 334 900 90 600 46 800 21100 6100 3 200 2 600 2 800 4400 3 600 244 300

7 930 8 870 660 24,3 15,1

4

Høsttrål 277 700

117 800 159 900 62 100 41000 7 300 l 600 2 500 l 900 2 300 2 400 3 100 97 800

4090 4860 420 24,3 11,6

4

llandbrakt fisk i Måløy og omegn ! tiden l. januar ~

Jmber 1956.

Fiskesort

Torsk Sei ... . Lange Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette Skate

Annen fisk Størje

Mengde

tonn 312 3 245 443 288 307 17 15 11 5

Håbrann . . 6

Anvendt til

Ising ogi Salting

l

tonn l tonn tonn ! tonn

l

312 - - .

423

1

2 297 520 5

l

48 395 111 177 307

17 15 11 5

Pigghå . . . . 14 058

6

13 301 l 757

Hummer . . 19 \ 19 r

Reker 20 20 - 'i - - · -

_K_r_a_b_b_e_ .. _._. __

1 _ _ _ 1_5_1_1 - - -

1

151

I alt 18 897 14 595₁ 2 869

j-s20

~~

Uandbrakt fisk til Andenes tiden l. januar-lO. nov. 1956.

Anvend til Fiskesort Mengde

Ising l ar . l . l Herme-·rF· L l og frysing l S !mg Hengmgll tikk rs 'eme

Torsk Sei ... . Lange ... . Blålange ..

Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Svartkveite Uer Steinbit

tonn 2 396 l 755 36 37 53 12 28 20

tonn 312 473 3 8 28 20

112 112

tonn tonn

11

· ?8? l 000 l - - ' 17 19

25 9

6 47 3

tonn tonn

l

Håbrann . . 2 2 1 l

Reker -

-1-- _;_,_

Annen fisk 33 11 5 5

l - :

- - - 1 - · - - - - t - - - 1 - I alt 4 484 l 969 l 836 ^f l 666 l l 12 ·- Lever 5294 hl, tran 1992 hl, Rogn 1084 hl.

Dessuten 12,7 tonn gammel fisk til mel.

ATLAS EKKOLODD RCA RADAR

AKSJESELSKAPET

NERA

P.B. 4060 OSLO Tlf. 461950

fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke l tiden l. januar - 17. november 19561•

Fiskesort

l

Mengde Ising _logfry-

l Sal-l

. . me- og

sing tmg gmg tikk dyrefor

Torsk ... , ... . Sei ... .

·Lyr ... . Lange ... . Blålange Brosme . , ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... . Mareflyndre ..

Uer ... . Ål ... . Skate og rokke l

Annen fisk ..

Håbrann .... ¹ Pigghå

Makrellstørje ..

Hummer Reker ... . Krabbe

2 I alt Herav til:

Ålesund ... . Kristiansund N.

Smøla ... . Bud-Hustad ..

Ona-Bj ørnsund Bremsnes ....

Haram Søre Sunnmøre Grip ... . Kornstad

tonn 2 299 12 615 265 8 044 520 3 687 2 520 982 25 2 21 15 249 220 102 l 045 139 50 143 584 33 527

19 281 2 232 1432 1412 2 203 3 921 8 1460 542 l 036

tonn 2194 13 425 171 l 738 14 135 2 520 982 25 2 15 151 249, 185!

102 l 045 139 41 110

- -186 13 293

7 397 2 085 276 581 671 763 8 553 126 833

tonn

l

l

79 26

5 166 2 455 18 1 551³

l

Sl3, l 6 3031 3

506 3 4511 101

6

- l

- l

21 4 8 2

9 33 398

- - - - - -- - -

15 625 2 590 466 l 553

11 783 45 56

103 15 29

211 363 158 424

734 26 69 2

l 388 144

514 1631 8 l 005 8661 31 lO

131 400 3

13 124 66

I alt pr. l

19/11 1955 29 445 113 868112 54111 902 11 o99J 35

1 Tallene i denne tabell omfatter ikke skrei og heller ikke torsk, kveite og annen fisk fra fjerne farvann.

2 Lever kvantum 19 687 hl.

3 Hvorav l 539 tonn til dyrefor

K.

J. SÆTVEIT A.S • BI;RGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. «Kittel•

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk Spesialitet i sesonge11: Laks og ørret

WM. A. MOHN A/S • BERGEN

Telegr.adr. «Wilmohn» Etablert 1839 Sentralbord l 5 017 Produksjon og eksport - Tørrfisk og rogn

Etablert 1909

B E R G E N

K j ø p e r Tørrf'isk • Saltf'isk · S i l d ~Rogn