• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 20. november.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 20. november. "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

l •

Utgitf av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 25. november 1948. Nr.

4i

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Prist a ri ff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: uFiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 20. november.

Det har vært godt småsilclfiske i Nm·dland og i Trøndelag. I Finn- mal·k og i Troms har været hindret for det meste alt fiske. Tilførslene av pigghå til Måløy har vært store. Seifisket ved Andenes ha1· g'itt gode resultater. Der er frentdeles ganske godt krabbefiske så sent i sesongen.

F etsdd- og s11låsilclfisli?et.

0Kså i denne uke har det foregått en del sildefiske i Nord-Norge. Der ble i Trom.s oppfisket i Ulsfjord 9300 hl, srtØrrelse 30-35, i RØdsand i Senja 300 hl, i Berg.svåg ved Harstad 430 hl .og i I(asfj ord 820 hl, alle .tre siste fangster g1ik1k <til sildolje. I Dyr Ø sund ble opptatt 7900 hl ,ti1l hermetikJk, Ekeledes 2000 hl i Salangen. I Ibestad ble opptatt 1000 hl, 30-40 pr.

kg til agn. Lavangen 3830 hl ,til hennetikk og ~Sild­

olje, i Gratangen 800 hl til sildolje og i Sjon1en i Nordland 390 hl, 20-34 stk pr. k1g. I SØr.fjord i Gildeskål 1100 til s·ildol j e. I U r.sf jorden ved RØr- vik kmn ukefangsten opp ,i 10 800 hl :1nussa, dessuten 100 hl i N.ClJm.sen. Fabrikkene i Nordland har fullt opp av råstoff, så m.eget av s.ilden blir sendt .sØrover.

Det er vanskelig å få silden nedover i for~Skrittsmes­

sig· stand på grunn av den lange transport. I alt i nor.dr.e distrikt 37 770 hl s~måsild. Mandag og tirs- dag .i innevær.ende uke v1ar det kuling. I Bindalsfjord og u,r.sfjord ble dog g}orlt fan~ster på 50-300 hl, n1en der var få hMer ute. I Tjongsfjord er fisket en del og i NygårdssjØen ·i Salten er låssatt ca. 1200 hl fabr.ikkvare.

I TrØndelag har der vært fi,sket 8350 hl. Det beste Eiske foregil<ik i Aasenfj orden, dernest Bu- vika. Det har også vær.t tatt fangster i Levanger og V aller sund. På SunnmØre har der vært ta:tt 260 hl fetsild og 170 hl s~måsi1d.

I MålØydistr:iktet har det foregåtrt en del s·måsild- .fiske, likeledes ved FlorØ og i Sogn. Ukefangstene kan ansLås til 3000 hl for MålØy, l 000 for FlorØ og ca. 1000 i Sogn.

B rislingtnUing.

Det har bare vært ubetydeHg br·islingt.råling ved Skagen i uken på .grunn av dårlig vær.

Bankfisket.

Midt i uken ble der gjor,t noen ·få fangster på Bot- nane fra SunnmØre. De belØp ·seg til ca. 1000 kg for småtrålerne og opp t~il 3000 for linefiskerne. For Øv,rig har været vært hindrende. Ukefangs,ten belØp seg til ca. 70 tonn, hv.or,av kan nevnes 12,8 tonn torsk, 9,3 tonn lange, 3,2 tonn brosme, 9 tonn hyse,

(2)

Nr. 47, 25. november 1948

10,6 tonn skate, 8,6 tonn pigghå, MålØy hadde en u:kefangst på 166,8 tonn, hvorav 154 tonn pi,gghå, [or Øvdg 111est lange og brosme. Kristiansund ble

t~ilfØr·t 13 tonn fisl<:, hvorav 2,6 tonn torsk, 2, l tonn 1Se·i og 2,8 tonn pigghå.

H åbrandfisket

var ;gaJnsike ubetydelig i uken, hele kvantumet be- lØper ·seg til 2000 kg.

Fisket i Finnmark

var særlig i ·siste halvdel av ul<;en meget værhindret Seifisket går mot slutten for denne sesong. Der ble tatt et par fangster i KjØllefjord-Laksefjordområ- det på henholdsvå!s 20 og 30 tonn, og i Hammerfest- området 2 fangs,ter på henholdsvis 8 og 17 tonn sei, men ellers er det torsk og hyse som fiskes. Fisket foregår hovedsakelig i Østfinnmark, men heller ikke her har fangstene vær,t rike. Den stØr.ste fangtst ble gj,ont i Bå:tsrfjordområdet hvor .srtor:sjØldragere hadde fra 4000 rt:il 8000, gjennomsnittlig 5800 kg. I Vest- Finnmark var fisket s.mått på ·grunn av værert. Sam- let kvantum i Finnn1ark i uken belØper ,seg til : 614 tonn torsk, 666 tonn hyse, 43 5 tonn sei og 7 tonn br.osn1e. 1329 hl lever og 561 hl damptran. Like- ledes ·i Troms var været hindrende. S/T »Syrian«

d{;Oil11 1inn 61 Trom:sØ frta 2 tredagers tur.er. Den ene :gangen hadde den 50 tonn fersk uer, og den annen 40 tonn. U er en ble sendt sØrover.

Seifiske med garn.

Det .meldes fra Andenes at der har vært 5 sjØvær i uken, og 1ned 20 delrtakende båter har ukefang.sten vært 120 tonn, fangstene har vært fra 100 til 700 kg, gjennomsnittlig 300. Fonuten sei er tilfØrt 500 kg håbrand. 3400 kg kveite og 500 kg blandingsfisk.

Dessuten produsert 238 hl lever.

Rusefisket.

I uken ble ,tilfØrt Tr.ondheim 40 ,tonn levende torsk og 15 tonn pale. MosjØen 30 tonn torsk

!(ystfisleet for øvrlg.

U,tenom det som er nevlJt under bankfisket er der nest,en inrtet f.isket. H.eller ikke på Stavangerkanten har der vært ,gjort nevneverdige fangster. På SØr-

Vi ber

alle bedrifter i [islwbransjen om å sende

bilder

fra sitt virke. - Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, - alt interesserer.

Fiskets Gang.

landet hvor været var lagelig, og hvor en nå .ser ut til å være kommet inn i en godvær.sper,iode, hadde de en t·ilÆØr.sel på 80 tonn, .mest ·sei og lyr samt en del torsk.

Hummerfisket.

Der tilfØrtes Ålesund 7700 kg hummer, Kristian- sund 1580 og SØrlandet ble tilfØrt ca. 7000 kg.

l? clccf'isleet.

På SØrlandet ble der ~tilfØrt 7 a 8 tonn reker, MålØy ble t,iMØr.t 600 kg, Ålesund 1500 kg o.g Kr.istians,und 1570 l{)g. For Torn-rsØ var der intet fiske.

l{J'abbefisket

fortsetter. Der meldes således fra Kris,tiansund at tilfØr.selen belØp seg til 69 tonn, Ålesrund 125,8 tonn, MålØy 15 tonn og Bulandet 20 ~tonn. Krabben er hovedsakelig gått til hermetikk.

Kronprins Olav Båtlakk Regntøylakk til oljetøyet Expeditoljen

Gulv- og linoleumslakker Malinger

Agn - Is - Kjølelager Fryseri - Sild og Fisk

HAUGESUND

(3)

Nr. 47, 25. november 1948

Fetsild og småsildfisket 1/1

~

13/11 1948.

Kordre distrkit1) Søre distrikt2) Samlet fangst

FetsHd3)

l

Småsild FetsildB)

l

Småsild Fetsild

l

Småsild

hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... -- 1 365 58 710 4 836 58 710 6 201

Saltet ... l • • 643 2 760 7 706 3 956 8 359 6 716

Hermetikk ...

..

18 12 006 641 112 527 659 124 533

Fabrikksild ... 3 049 157 831 79 640 333 178 82 689 491 009

Agn ... 1951 3 247 25 865 17 562 27 816 20 809

Fersk innenlands ... 397 89 10174 17 904 10 571 17 993

Total 6 058 177 298 182.736 489 963 188 794 667 261

1 ) Ensbetydende med Notfiskarsamskipnadens Salslags distrikt. - 2) Ensbetydende med Noregs Sildesalslags distrikt. - 3) Inkluderer forfangstsild.

Fisk brakt i land til Finnmark i tiden l. januar til 13. november 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og J Saltet Hengt iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 36 612 6 837 351 17 433 1)11 991 Hyse ... 13 792 11480 63 250 l 999

c . 2)25 219 5 935 - 10 302 5 764

... e1 ...

Brosme

...

362 127 - 63 172

Kveite ... 1479 1479 - - -

Flyndre .... 395 395 - - -

Uer ... 104 97 - 7 -

Steinbit .... 793 764 - 29 -

Andre ... ' l 2 2 - - -

I alt 78 758 27 116 414 28 084 19 926 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis utvunnet.

24_158 hl damptran. Lever til annen tran 2972 hl.

Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

1) Herav rotskjær 278 tonn. 2) Herav 3218 tonn til fiskemel.

Fiskets Gang

Hele landets fiskeritidsskrift

Det er et blad i vekst

Ilandbrakt fisk til Troms ø tiden l. januar-13.

november 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l

Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn Torsk ... 865 405 158 293 Sei ... ... l. l 022 37 866 119

Lange ... 7 4 - 3

Brosme ... 80 18 1 60

Hyse ' • • l • • l • • • • • 896 758 113 14

Kveite ... 87 87 -- -

Gullflyndre . ' .. l. 14 14 - -

Smørflyndre ... 9 9 -- -

Uer ... 30 30 - -

Steinbit ... 26 24 - 2

Makrellstørje ... 7 7 - -

Annen ... 12 lO - 2

Reker ... 164 164 - -

- - I alt 3 219 l 567 1138 493 Lever 1776 hl, da.mptra.n 553 hl. rogn 276 hl.

STATISTIKK FISKEN YTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

tonn 9 -

-

1 11

-

- -

- -

-

- -

21

(4)

Nr. 47~ 25. november 1948

Fisk brakt i land j .Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar-13. november 1948.

Anvendelse Fiskesort l\lengde

l

Filet

l

Saltet/

H~n~e-/Hengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn 'Torsk ... 1)959 886 - 62 11 - Sei ... 2)4 612 3 523 285 36 35 694

Lyr ... 3 3 - - - -

Lange ... 2 729

l

l 751 - 978 - -

Blålange ... 225 142 - 83 -- -

Brosme ... 1508 892 - 616 - -

Hyse ... 563 563 - - - - -

I\veite ... l 040 1040 - - - -

Gullfl., rødsp ... 17 17 - - - ~

Smørflyndre ... 13 13 - - - -

Ål

...

18 18 - - - -

Uer (rødfisk) . 3 3 - - - -

Makrell ... 9 9 - - - -

Skate, rokke .. 257 257 - - - -

Annen fisk .... 82 82 - - - -

Håbrand ... 45 45 - - - -

Pigghå ... 1112 1112 - - - -

Hummer ... 98 91 - - 7 -

Reker

.

. ~ ~ ... 46 46 - - - - Krabbe ... 2 563 1226 - - -- - - -l 337 - --

I alt 15 902 ')11719 285 1 775 1390 694 Herav til:

Ålesund ... 5 463 4 320 - 956 187 - Kristiansund N. 3 220 3 007 - 123 88 2 Smøla ... 1!)1 258 646 - 32 227 314

Bud-Hustad 586 294 - 150 142 -

Ona- Bjørnsund 626 490 - 136 - -

Bremsnes ... l 739 l 480 - 29 17 213

Haram ... 415 102 - 4 309 -

Søre Sunnmøre 1 369 607 - 345 417 - Grip ... 638 185 285 - 3 165

Kronstad4) •••• 588 588 ·- - - -

Lever 4 852 hl.

1) Alesund utenom oppsynstiden.

2) Herav fiskemel 39 tonn. 3) Herav levende 479 tonn.

Det svenske sildefiske.

Ut-

landet.

I uken som endte 13. november ble det av svenske fiske- fartØyer ilandbrakt i Sverige 179 tonn tråLsild og 120 tonn snurpesiLd. Trålfisket fore~ikk på feltet N. V. av Vinga

nord og vest av Ska,gen, Haken og Halsebanken, snurpe- fisket foregik-k p~l Kosterfj orden og Hamneskår. Si den se- songens be1gynnelse har svenske fiskere ilandbrakt 607 ,l tonn garnsild, 19 348,9 tonn trålsild, 139,4 tonn snurpesild, tilsammen 20 095,4 tonn mot samme tid i 1947 25 955 tonn.

I år er det blitt :oaltet 6631 tonn mot i fjor 12 901 tonn.

Islands fiskeeksport i jan./sept. 1948 og 1947.

I. ja,nuar/sept.ber 1948 og 1947 er det blit eksportert fØlgende mengder :

Mengde Verdi (f.o.b) 1000 isl. kr.

Januar/sept. Januar/sept.

1948

l

1947 1948

l

1947

100 kg 100 kg

Klippfisk ... 12194 3 001 3 359 792 Saltfisk, u virket .. 101778 159 207 17 835 28 822 Ferskfisk (iset og

frosset) ... 1113 130 564 020 lE1845 78 502

Tørrfisk ... 2 3 2 4

Hermetikk ... 9 327 1 346 41.07 567 tønner tønner

Saltsild ... 35 382 25 375 7 086 4 793 100 kg 100 kg

Frossen sild ... 35 803 3 924 1808 255 Tran (av torskelev.) 62 81fi 37 624 26 217 16 122 Sildolje • • • l • • • • l 241 773 164 000 62 460 41 616 Sild og fiskemel .. 356 506 129 900 36 411 12 906

Hvalkjøtt ... 3 045 - 1068 -

tønner tønner

Saltet rogn ' ~ ' l 9 730 10 463 1266 1276

Islands fiskerier i jan.-sept. 1948 og 1947.

I oktoberutgaven av >>Statistical Bulletin<~ som utgis av Islands Nasjonalbank oppgis følgende tall for Islands fiske- procl uksj on.

Januar/september

1948 1947

Ising (fisk) ... tonn 112 911 45 647 Frysing (fi->k) ... . 70190 66 963 Tørrfisk ... .

Hermetikk ... . 376 303 Saltet. . ... . 39 611 73 801 H jemmekonsum ... . 2 279 1914 Sild frosset til agn ... . 1522 2 344 Sild tll fabrikkene ... . 1.28 903 123 350 Samtlige mengdetall gjelder sløyd fisk med hode, unn- tatt sild, som er oppgitt rund vekt,

Abonner på ~~Fiskets Gangl'ø

(5)

Klippfiskeksporten fra Kanada september 1948.

Sept.

Cwts.

Bermuda. . . . 485

Britisk Guiana . . . . . . Trinidad ... , . . . 4 552 Leeward og \iVindward øyer ... , 630

Honduras ... . Brasil ... . Kuba ... 12 652 Hellas ... . Haiti ... . 142

Italia ... . Liberia ... . Panama . . . 719

San Domingo . . . . . . 1

Virgin Islands . . . . 152

Puerto Rico . . . 629

Jugoslavia ... . De Forente Stater . . . . 4 882 Costa Rica . . . 100

Albania ... . 1\'[exico. . . 145

Nederlandsk Vest-India . . . 119

Venezuela .... , : ... . Jamaica ... . Nederlandsk Guina... . ... . 224 169 Jan.fsept. Cwts. 2 460 1 396 23 015 7 375 18 8 702 69 862 15 524 4 652 24 451 40 4 845 4 400 1029 10 440 5 501 22132 575 500 265 594 1 224 169 Total 25 601 208 170 Dansk fiske i oktober måned. »F~skeribladet, melder at værforholdene i oktober må- ned var blåsende og ustabilt .og fisket måtte til sine tider helt innstilles. Den samlete fangst som ble brakt i land i danske havner var i alt ca. 16,1 mill. kg, hvorav ca. 1,1 mill. kg ble brakt i land av svenske fartØyer. I forhold til septemberfang;stene var det en nedgang på ca. 2,9 mill. kg og 2,0 mill. kg 1nindre enn gj ennmnsnittet for de siste 6 årene. I oktober måned ble .eler eksporter.t i alt 3,3 mill. kg fersk fisk mot ca. 6,0 mill. kg i oktober 1947. I eksport- tallene er .ikke tatt med direkte landinger i britiske havner. I alt i tiden l. januar-30. september utgjorde disse landinger ca. 17 mill. kg mot ca. 13 mill. kg i samme tids- rom i fj.or. Av månedsfang;stene ble ca. 17 ps,t. tatt i NordsjØen, ca. 53 pst. i Kattegat, Skagerak og Limfjorden og ca. 30 pst. fra Belthavet, Øresund og ØstersjØen. Det viktigste fiske var sildefisket .som i alt ga 3,6 mill. kg. Av flyndre- fisk ble der tatt ca. 2,7 mill. kg o,g· torskefangstene var i alt ca. 2,4 mill. kg. Av ål ble eler tatt 0,9 mill. kg. Inclustri- fiskekvantume,t ble på i alt ca. 4,8 mill. l<g. De re,steren.de ca. 1,7 mill. kg besto i andre forskjellige slag .salt- og fersk- vannsfisk, deriblant 0,5 mill. kg makrell, ca. 0,5 mill. kg hyse, hvitting og sei, og ca. 150 000 kg håbrand. Den danske eksport av fiskekuttere stanset. Det danske »Information« av 25. oktober 1948 skriver bl. a. : Eksporten av fiskekuttere, som har vært ganske be- tydelig i etterkrigstiden, er nå stanset. En fiskeskipper i Esbjerg som hadde solgt sin kutter til England, har fått Nr. 47, 25. november 1948 Ilandbrakt fisk til Må l øy og orn.egn i tiden 1. januar -13. november 1948. Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Herme- tikk tonn tonn tonn tonn Torsk . . . ' . l .. l l. 224 224 - - Sei . • . l l . ' . . . . .... 2)965 847 - 118 Lange

...

894 801 93 l -- Brosme ... , 102 97 5 - Hyse ... 76 76 - - Kveite ... 71 71 - - Gullflyndre l l - - AI ... 3 3 -- - Skate ... 2 2 - - Annen fisk ... 7 7 - - Håbrand ... - - - - Pigghå ... 1)1 949 1 949 - - Hummer ... 7 7 - - Reker ... 9 9 - - Krabbe ... 162 - - 162

I alt l 4472 4 094 98 280

1) Herav 100 tonn til guano. 2) Herav 239 tonn levende.

nektet utfØrselstillatelse. Selv om eler ikke er utstedt noe generelt el<isportforbucl kan eler ikke, slik som forholdene har utviklet seg, overhodet ventes gitt utfØrselstillatelser.

Vårt fiskerierverv, som i noen år har klaget over svik- tende omsetning, er nemlig nå i den stiuasj on at elet van- skelig kan oppfylle de leveringsforpliktelser 1som er fastsatt i de for.skj ellige handelsavtaler.

Det som har snudd bildet er især handelsavtalen med clobbeltsonen i Tyskland etter hvilken vi i lØpet av ett :lr skal levere bortimot 30 000 tonn fisk. Det er mer en vi f~6r

krigen .solgte til hele Ty,skland på ett år (ca. 22 000 tonn).

Dertil kommer at eler o;gså til den frankse sone og Østsonen i Tysldancl selges betydelige kvanta.

Eksporten til Østsonen er et ledd i private varebyttefor- retninger, og fiskeriministeriet bestormes av forretning.sfoll~

som vil ha tillatelse til å eksportere fisk.

På denne bakgrunn kan elet naturligvis ikke nytte at vi selger våre fiskekuttere til utlandet.

Japans fiskerier.

Ja p ans samlete fiskefangster ved utgangen av juli må- ned 1948 var l 044 529 tonn. Av dette kvantum ble der i juli måned brakt i land i alt 142 025 tonn, hvorav sild og .sardiner tilsammen utgjorde 19 604 tonn.

Det nederlandske sildefiske i oktober måned.

I tidsskriftet »Economiche Voorlichting« for 8. novem- ber anfØres elet at oktober måned har vært god for silde- drivgarnsfisket. Fangstene var så pass store at tidligere underskudd i inneværende sesong er mer enn oppveiet. V ed samme tidsrom i fj.or var 631 000 tØnner brakt i land mot

(6)

Nr. 47, 25. november 1948

nå 648 000 tØnner. Det er særlig storsild som bringes i land, idet fiskerne ingen tid har t,il å gane silden. Som oftest blir storsild rØket eller eksportertert. Det innenlandske og belgiske marked foretrekker matjessild som imidlertid ikke lenger fanges. Det er et lite lager igjen på kj yJlehus av matjessild.

I hele sesongen i fjor ble elet fanget 950 000 tØnner sild.

Fiskerne .setter alt inn på å få inneværende sesongs fangs~

til å ligge på >Samme nivå. EtterspØrselen etter sild er i år .særlig stor, idet bl .a. Marshall-hjelpen her gjyJr sin inn- flytelse gjeldende. En betyclehg mengde eksportsild er solgt til den russiske sone og for en stor del allerede avlevert.

Bisonen avsluttet likeledes en kontrakt, mens eler under- handles med Sovjetunionen angående eksport av sild fra N eclerland. Avsetningen t,il Tyskland og Russland myJtte imidlertid en vanskelighet, prisen ligger nemlig for hØyt.

Det er normal handel med Frankrike som har kjØpt i et omfang som fØr krigen, mens elet også er vanlig eksport t[l Italia, Tsjekkoslovakia, U. S. A., Canada og SØr-Afrika.

EksportØrene av rpkesild arbeider særlig med Grekenland og Egypt.

Takket være den store etterspØrsel nærmer prisene seg elet tillatte maksimum.

Foruten saltet sild medbringer fiskerne også fersk sild fra Storbritannias kysetr. Allerede fra juli i år har elet vært fisket med slepegarn av tråler fra IJmuiclen. Hundre- vis av de ilanclbrakte tusenere kasser er eksportert, hl. a.

til Tsjekkoslovakia og Bisonen, mens store mengder fersk sild selges til hermetikkfabrikkene, rpkeriene og til kon- sumpsjon i fersk tilstand.

Den nederlandske .silcleHskeses,ong, som nå er på sitt hØydepunkt, varer til januar.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 6. n~)Vember hle elet av hollandske fiskefartØyP-r ilanclbrakt 68 975 tØnner fiskepakket saltsild samt 663 850 kg fersksild. Siden sesongens begynnelse den 18. mai er elet i Holland ilanclbrakt 219 581 tnr. matjes- sild, 167 344 tØnner fullsilcl, 314 056 tØnner overgangssilcl og 16 307 tØnner tomsild, tilsammen 717 288 tØnner fiske- pakket sild, hvortil kommer 3 494 483 kg fersksild.

Særskilt fiskeriminisferium i Irland?

Kravet til Eires regjering om å opprette et særskilt fisker,idepartement atskilt fra landbruksdepartementet vok- ser i styrke. Flere forskjellige fiskeriorrganisasj on er har framsat resolusjoner her om. En sådan resolusjon ble også fattet på landsstyremØte i Dublin, hvor representaner for fiskeriorganisasjoner fra alle kanter av Eire var frammØtt.

Blant andre på samme mØte fattete resolusjoner kan nevnes en som krever Øyeblikkelige tiltak for å få stoppet fremmede tråleres inntrengen og fiske i irske farvann. De stØrste lovbrytere i denne henseende er de spanske trålere, sorn stØttet av sin regjering, er en alvorlig trusel for de hjem- lige trålere og fiskebåters drift. De er meget vågsomme i sin inntrengen på forbudt område. Det ble på dette års- mØte i Munitir-na-Mara besluttet å foreslå at vaktskip skulle samarbeide med fly i oppsynstjenesten. (The Fishing News 25. november 1948),

Sør-Afrika får fisker i konsesjon på Falklandsøyene.

Det er mulig at SØrafrikaunionen snart vil utstrekke sin fiskerivirksomhet også til FalldandsØyene opplyser mr. David Gin som er direktØr i et fiskefirma i Cape Town.

Firmaet har nylig er holdt konsesjon på fiske vecl Falklands- Øyene av den britiske regjering.

» Konses j onsticlens varighet er så vidt stor, at elet i v 5xt tiUelle vil være vel verd å anlegge en landstasjon på Øyene dersom fisket viser seg å være godt. V i har forståel- sen av at fisken rundt FalklandsØyene hovedsakelig er av den o l j eproduserencle type og at det også er rikelige fore- komster av sel. 'li kommer til å utnytte våre fiskerettig- heter så snart som mulig,« uttalte Mr. Gin. Hans firma har for Øvrig fiskerikonsesj oner på St. Helena og Ascension.

(The Fishing News 13. november).

Sildefisket fra East Anglia.

The Fishing News opplyser at fangstutbyttet for Lo-vve- stoft pr. 6. november var på 101 000 crans til verdi f 362 000. Samtidig er fangstmengden for Great Y armouth 161 000 crans til verdi :E 555 000. Fisket har i det store hele vært betydelig bedre enn i fjor og holder seg frem-- deles over fj orårsnivået. I det siste har fisket falt mer ujevnt.

Stort nasjonalt »Fishing-Show« i San Diego i januar 1949.

San Diego som er verdens fØrende havn på stØrj efiskets område vil være vertskap på den fØrste nasjonale fiskeri ut- stilling som noensinne er blitt avholdt i U. S. A. Den skal holdes i dagene 8.-16. januar 1949.

Den kjempemessige utstilling vil bli p lasert på La ne Field ved Brodway og Embarcaclero bare noen få kvartaler fra byens forretningssentrum.

Farverike og interessante fabrikata fra alle kanter av U. S. A. vil her bli utstillet i rikt dekorerte og kunstneri:ilc opplyste telt, som er blå som rØdkj eikens egg, og hvert 10C gange 300 fot store. Disse store teltene vil i seg selv vært en opplevelse, som konkurrerer med arabiske netter i prakt og vil være vidt atskilte fra de velkjente, prosaiske khaki- teltene.

En rekke spesielle planer vil gå av .stabelen i tilknyt ning til utstillingen. Åpningen vil bli bivånet av en rekke æregjester. Det planlegges forskjellige konkurranser, som båtrace fra forskjellige steder på Pacifickysten til mållin- jen ved Embarcadero. Det planlegges også en parade av rikt dekorerte fiskefartØyer, .som vil flankere strandbredden langs Lane Field o:g ta mot besØkende. (Fra Pacific Fisher- man).

Engelsk mål og vekt omgjort t i l norsk:

l pund 0,454 kg l cwt 50,8 )) l stone 6,35 » l er an 170,47 liter 1 gallon 4,54 )) l tonn 1016 kg l barrel 121.2 liter

(7)

Forsøksdrift

Fra Fiskeridirel<:itorMets beretning om forsØksdrift 194 7 med m.otontrålere av ·s,tØrrelse 7 5-l 00 fot gjengir vi her fØlgende :

F orsøksfartØ)Iene.

M/!s »U ran« ble ferdigbygget 1946 ved Skålurens Skipsbyggeri, Rosendal og var opprinnelig tenkt be- nyttet :som et vanlig fiskefartØy .kon1binert med frakt- turer mellom sesongene. FartØyet har krysserhekk og overbygget ba1kk. Dets dimensjon er er 9 5 fot langt, 22 fot bredt og 11,2 fot dypt og er 153 br.

tonn. Overbygge,t er som vanlig for denne fartØy- stØrrelse og deld<:et er til tr.oss for den store hs•teluke gans,ke rommelig. Bakken gir plas•s til en 2 .manns- lugar på hver side foruten sanitærrom oo· i forkant b er det plass for lagring av reserveutstyr og redska- per. Under dekk forut er det ky)ypbss til 12 mann.

I forkant av dekkshuse,t er elet en romn1elig lugar for kapteinen, aktenfor er det by.s:Se og spisemesse.

\7\1. C. og nedgang 61 ma·skin og lugarene akterut.

Akterut under dekk er elet 2 lugarer for henholdsvis 2 og 3 mann .og et proviantrom. Styrehuset er rom- melig og står i direkte forbindelse med en kombiner~

kart- og radio1ugar hvor de.t også er god kØyplass og skap for underbringelse av en .mann.

FartØyets hovedma.skin er en 300 I-IK dieselmotor med fas1te propeller byg·get ved Bergens lV[ekaniske Verl<:'stecler A/S, Solheimsviken, Bergen. Drif,ten av trålenr.in:s j en og ankerspillet som begge er hydra u- lisk drevne bes)6rges av en diesd hjelpemotor på 115 HK.

Far,tØyet er solid bygget og elet forholdsvis rom-

·melige dekk og overbygningen forut gjØr fartØyet godt skild<:.et for havfiske, ved siden av at den 300 HK 1store n1otor antas å være krafttig nok :til å drive fiske med trål selv på noe dypere vann.

Da »Uran« som foran nevnt opprinnelig var be- regnet for vanlig fiske, ble elet nØdvendig å gjØre en del forandringer på dekk da fa.ntØyet skulle utrustes for ·trålfiske.

Således måtte f.ornusten flyttes et Sltykke akterover for å gi plas.s til fremste tråler,galge. På styrbords side akter måt1te en del av broclekket tas vekk for å gi plass til aktre trålergalge, likson1 skutesiden fra rekken og ned under vannlinjen måtte påfores o o· be-

lo , b

s aes med J ernpl,ater under begge tråler galger for bedre å beskytt.e •mot de j ernbe:slåtte otterbord. I til- legg heDtil kon1>111er da en del forandringer som div.

beslag og blokker for å kunne operere med tråler- redskaper,

Nr. 47, 25. november 1948

r Ise 75-100 fot.

Trålervinsj en ble p lasert i forkant av dekkshuset og .senterkongene ,som vanlig ved for.masten. Bak- bord ·side under bro.deklmt ble innebygget og helt akter ble det .montert en .oljefyrt kj el•med treka.r for damping av tran.

lVI/k » Toftholm « ble bygget i 1946 ved V eviks Bålt:byggeri, Rosendal, etter Fisiker.idirek1toratet.s teo·-

. b

nmg for konl!binert 1trål- og snurpefiske. Dems dimen- sj.oner er 75 fot langt, 19,6 fot bredt og 10 fot dypt, drekti.ghet l 00 br. tonn. Også dette fartØy er bygget med krysserhekk, men har il(lke ,overbyg·get bakk Lugaren forut g;ir plas.s til 10-12 111ann. Overbyg- get alcter gir plass til byssen i forkant, nedgang til maskin, oppgang til styrehuset s.a,mt en lugar for 2 mann. I ak1terkant er det nedgang til en 4-~manns

lugar under dekk. De forhoLdsvis små dekkshus air b ingen pla.ss til reserveutstyr og redskaper so111 van- ligvis ,er nØdvendig under lengre turer på havfiske.

Styrehuset er bra rommelig 11ned inngang til kart og radiorom av vanlig stØr.relse.

For å :skaHe plas,s 't·il cliver.se redskaper, olj eklær o. l. ble gangen ak;terut på bakbord .side igjen bygget og en l·iten oljefyrt trankjel ble .montert akter på bek- ken. For Øv,rig ble det ikke gjont vesentlige foran- dringer på dekk i forbindelse •med monteringen av tråleruts,tyrerl:. Skutes.iden fra rekl~en og ned under vann1in j en ble .foret og kledd med jernplater ved begge trålergalger. Trålv.insjen ·ble plas·ert mellom luken og fm-kant av dekkshuset.

Opprinnelig v,ar det bestilt en 150 HK Rubbestad dieselmotor til fartØyet, .men etter tilråding fra kom- petent hold bes,temte eierne seg for å få innmontert en 150-180 HK Rubbe.stad oppfyr·ingsn1otor. Denne motor drev ogtså oljepumpene til den hyclrauHske trå- lervinsj. Propellakslingen var utstyrt med kobling og vridbar propeller.

For sØl?sdr·iften.

ForsØkene har vært ledet av l<:ionsulent Kristen- sen ved F,isker·idirektoratet som og·så har truffet de nærmere bestemmelser om fartØyenes utrustning og forsØksdriftens gang.

Et,ter kontrakten ,skulle fartØyenes fØrere anset,tes av Fiskericlirektora,tet. Som fØrer på m/s »Uran«

ble .antatt Georg Rokstad og 'SOm fØrer på .m/s »Toft- holm« Gunder KjØl, 'Som begge hadde lang erfaring fra trålfiske.

Det var forutsetningen å rt:a t·il n1ed for.sØksclr.iften umiddelbart ved årskif.tet 1946/47 og da få n1ed trålsesongen på Senja bankene og på bankene uten-

(8)

Nr. 47, 25. november 1948

for V es,terålen. Som fØlge av uforutsatte forsin:kel- :ser ved levering av fartØyenes n1a1skinelle utstyr og

spesielle utrustning ble des~sverre ~ingen .av fartØyene dnifrt:sklar fØr i de fØrste dager av mai, slik at man gikk glipp av sesongen på Senjabankene og på ban- kene utenfor V es1terålen.

Den 22. mar1s var m/s »Uran« !Så vidt klar at den kunne gå :til Aberdeen for å få utlevert og innmontert

~trålerutstyr og ta n1ed trålerutstyr •dl »Toftholm«.

V ed leveringen av utstyret ble det overfor det finn a:

Great Gri:m,sby Salt Coal & Tanning Co. Ltd., ~som

leverte redskapene og utstyret, uttalt tvil om at de

»aenter bollarcls« som fin11aet lot n1ontere ombord i fartØyet v.ille være tilstrel<ikelig solide for forsØks- driften. Fin11aets sakkyndige ingeniØr ,som ble til- kalt uttalte i:m1idlertid at det leverte utstyr var fullt tjenlig. Av sikkerhetshensyn ble der likevel under- sØkJt on1 mulighetene for å :sk:affe et annet :sett »cen- ter bollard«, og ved utvist velvilje fra firmaets Craig Stores Aberdeen, side Æik:k 1111:an fra dette fir~ma over- latt det Ønskede ma~te!'iell mot at direktoratet over- for firmaet telegr,afisk stillet en garant~i for ~ma,teriel­

re,ts kostende.

Det skulle senere vi~se seg at dette tiltak var riktig.

Den 29. apr,il var »Uran« k:ommet rSå langt [ned forberedelsene at fartØyet ela gikk fra Sortland til feLtet ut for Andenes for å gjØre et prØvesett fØr far- 'tØyet gikk over til BjØrn Øya.

Til tross for n1indre gunsrtige værforhold og elet uØvete mannskap, gi,kk det greitt å få satt trålen.

·under 'innhivingen viste det tSeg imidlertid at de antakelser som var fra:1nholdt overfor leverandØren i Aberdeen holdt stikk, idet boltene f.or skivene i de tidligere nevnte center bo11ards (midtskips konger) ga seg således at der kunne være [are for at de v,ille springe. Man fant elet ikke forsvarlig å gå ut på tur til BjØrn Øya med dette ntsrt:yr, og fartØyet gikk der- for til I-Iar~stad for å få 1111ontert de reservekonger som ble anskaffet fra Craig· Stores. Disse konger har vi,st seg å være fullt tjenlige.

Den 6. n1ai ble fartØyet utklarert for BjØrnØya og hadde da taM ombord kasser og .is for å ise fangsten.

Man hadde håpe,t å kunne s,kaffe en del trålvante mannskaper til forsØkstrålerne, men da de fleste av stortrålerne nå var i drift, viste dette seg å være svært vanskelig. U~tenom den av direktoratet ,t,ilsatte kyndige fØrer, var der on1bord i hvert av far,tøyene bare l mann, nettmannen (trålbasen), som tidligere hadde deltatt i trålfis1~e ombord på IStortrålere. F01·at clrif1ten den fØrSJte tur skulle gå best mulig, tjeneste- gjorde konsulent Kr~istensen ved å gå vakter :med kapteinen og eller.s delta i forefallende arbeid som nettbØting og rettleiing av de uØvete n1annskaper.

542

Mannskapene var for Øvrig fiskere av profesjon og hadde ~således lett for å ta etter de e11Jkelte Einesser ved fiske [ned trål.

De fercHglagert:e redskaper hØvet stort sett bra, som beregnet, m.en under fisket på den dårlige bunn i vest av BjØrnØya fant ;man ut å burde skifte de 14" bob- bins midt på footroppen ut med noen stØrre. V ed velvilje fra en av stortrålernes s~ide, s/ s »Honnings- våg«, fil\Jk man opp under BjØrnØya overla:tt 5 stk.

18" hobbins) .s~~m så ble skiftet inn med bra resultart:.

Turen forlØp SJtort sett bra under dårlige og skif- tende værforhold med ujevne og dårlige fiskefore- kon1ster. Uvanlige isforhold og ellers unormale for- hold i havet bevirket en fonskyvning av fiskeforekom- stene og fi1skefeltene. Fisket ved BjØrnØya i fjor var dårlig ng fore~ikk for elet .meste i sektoren sØrveSit - ves1t til nord.

Si,st på turen ~inntr.aH det et uhell med trålervin- sj en, idet akslingen på den ene av olj epumpene knek- ket over idet pumpene ~skulle koples inn. Dette be- virket at vinsjens hivehastighet gikk ned til et ~mini­

mum som gjorde den utjenlig til fiske, i dert det tok uforb:oldsmessig lang tid å hive trålen inn (ca. l time på 350 favner wire n1ot vanligv,i:s ca. 11:4, tin1e). Da 1nan var ukjent J:ned 'Vinsjens soliditet kunne n1an il<Jke lØpe den ri~siko å fort1sette fisket 111ed muli,gheten for totaltap av rt:rålredslmpene om vinsjen ,skulle svikte helt 1nens trålredskapene var ute. Fisket ble avbrutt ca. llj2 dØgn fØr beregnet, og fartØyet gikk til 1\!Ielbu for å losse.

Under rfiskert: gikk mannskapene vakter, slik at der

v~ekselvis var 8 og 9 mann på vakt. Derved opprett- holcltes arbeidet n1.ecl fangsten uten avbrekk, slik at f1sken rble behandlet etterhvert ·som den l)le fanget.

Fisken ble blØgget ~straks trålposen var tØn1t. Noen av :mannskapene fontsartrte n1ecl dette arbeid inntil all fisk var blØgget, n1ens de Øvrige gjorde Idar og satte ut 1:rålredskapene ~igjen til ny fangst. Under slepin- gen av trålen 1Son1 rkunne vare fra l---llj2 time ar- beidet alle ~mannsl\Japene n1ed fisken, slik at denne for det n1este var ferchgbehancllet og iset ~i kas·ser i ron1>met innen trålen på ny ~ble hevet inn.

Skaden på vinsj en ble utbedret i Harstad. Fai·- tØyert: gikk ut på ny tur og var ved Spitsbergen 25.

n1.a~i, men returnerte ~til BjØrn Øya ela ingen fisk ble påtruffet. Under vekslende forhold ble eler fisket 43 000 kg uten nevneverdige uhell ,i et tilsvarende tidsrom som fØrste tur. Også denne fangst ble levem til Melbu.

Neste ~tur g,irkk også 1t·il BjØrn Øya, denne gang for saltfiskpro:du'l<Jsjon. Allerede etter et par dØgns drift måtte fantØyet returnere 1til Norge for utbedring av

s~<:ade på oljeledningen til den hydrauliske vi\nsj.

(9)

FartØyet ,gikk ut på ny etter endt reparasjon, mens iangstf.orholdene ved BjØrn Øya var så dårlige at far- tØyet ble dirigert ø.stover i Barentshavet, og her ble der etter noen dØgns leting truffet på gode forekom- ster av torsk. I lØpet av en uke ble der produsert ca.

50 000 kg salrt:Æisk. En ny V'insj,skade bevirket at far- tØyet aJtter n1åtte avbry1te · turen under godt fiske for å gå tillands. D~er ble utlosset ca. 65 000 kg saltfisk.

» u,ran« :g~kk nå ,til Brattvåg-en for å få eH hoveclover- haling .av Viinsjen og i tilleg;g til pussing av fartØyet gil()k det ca. 4 uker fØr far,tØyet var på feltet igjen.

På nes1te .tur bl.e der under varierende fiskeforhold produsert oa. 34 000 kg saltfisk, da fartØyet måtte av'bryte fisket, denne gang for å få utbedret en feil med ekkoloddet.

F~inn1narkskyst·en ble eler på 2 dØgn f,isket ca.

15 000 kg uer, so111 ble levert fersk i land.

Fiskeforekomsten i Barentshavet var enter hver•t hlint varierende og til dels clårlig.e, og fartØyet gH<:k til Bergen for å ,få et kontraktn1essig hovede:ttersyn av n1askineriet.

FartØyet kom ikke .senere ut på trålfiske i 1947.

» Torftholn1« fikk sine redskaper og :sitt utstyr 24.

apr,il i Krist·iansund N, og arbeidet n1ed n-ronteringen av g·alg.ene ,m. v. ble utfØrt av Storviks mek verk•s:ted, Dale pr. Kristiansund, under tilsyn av den av clirek- t·m·aJtet ·Oimbord i fartØyet ansatte fØrer. FartØyet var ferdig fra verksted ert 5. mai og gH<lk da rtil Nord- N orge. Der ble gjort et par prØve:sett på RØstban- ken, og utstyret syntes å være i orden. Fm-tØyet tok .inn salt og rus1:ert ut for tur rt:il B j Ørn9Jya, da elet i likhet med » Urran« g.il(jk glipp av fisket for Senja og Veste~ålen.

» Tof:tho1m « kom til B j ØrnØyfeltet noen dager senere enn »Uran«, og allerede etter noen få dØgns dr,ift ble der merket vm·,mgang i ran1melagrene. Fei- len ble for·sØkt utbedret på feltet uten noe heldig re- sultat. Man fant det derfor ~mest tilrådelig å la far- tØyet gå :tillands for utbedring av s'lmden, og fantØyert g·ikk til 1-Iammerfest. Under oppholdet på feltet ble eler gj ont enkelte til dels gode trel(lk, mel selve trålen syntes ikke å virke hel.t bra på 1stØrre dyn ned til 150 -170 favner.

»Tottholm« kon1 til Hm·stad 23. mai. I .mellom- tiden var »U ran« utlosset i Melbu, og konsulent I(ri- s1tensen gi.kk ombord 1i »Tofthol·m« for å fØlge med fartØyet ut på feltet. l\1:·ens begg.e fartØyer lå i Har- stad ble det fra ·mannskapenes s~1de overfor konsu- lent I(ristensen fran1·S3Jtt krav om en garanrti fra det offentlige over,f.or mannskapene 0m en minstelot·t på kr. 150 pr. uke pr. mann 1samrt: fri kost. 1\Æannskape- nes krav ble teleg,r.afisk sendt til Fi:skeridirektØren, og i på:vente av saJkens behandl·ing g1kk » Toftho1m«

Nr. 47, 25. november 1948

urt på feltet 24. ma1. »Uran« var gått dagen i for- velen.

Under overf3!rten til BjØrnØya ·S'tod n1an i kontakt med de norske stontråler.e som var på feLtet, n1en disse meldte om ,spredte og ujevne forekomster. 1\Æan sØkte da Østover for å kom.me ldar clr,ivisen i Øst av BjØrnØya, ·men enter .et dØgns mi:slyklmt f01·,sØk pa å komme inn til de v.anli.ge fiskebanker, returnerte far- tØyet vestover og til n.v. av Øya. På grunn av n1islig hske .ble der ·sØl\Jt nordov·er t·il Sotrabanken og mot Storfjorden, ·men uten .resultat. »Uran« av~sØk,te for- gjev es feltene nordover rtil Hornsund på Spitsbergen, og returnerte derfra til vestsiden av Øya. Her var da en overveiende del av stor.trålerne samlet san1men med flere norske line båter. V æret var stmt :med frisk briJS til ,kuling og snebyger ;med ltil dels tung s j 9J, slik at arbeidsrforholclene var lang:t fra gunstige.

For ~så vidt angår ben1anningen ombord i » Tofrt- holm « 1så gjorde det s·amme seg gJeldende her som on1bord i »Uran«. Foruteh kapteinen var det bare ne:tmannen son1 tidligere hadde deltatt on1bord i stor- trålere, sEk at konsulenrt K.ris,tel11sen også her tje- nes:tegj orde ·ved å gå vakter med kapteinen og ellers delta i forefallende arbeid på dekk. Etter å ha kom- .. met i konta1kt ·med trålere son1 nå for en del lå ·i godt

fiske, ble .trålen :sa.tt. Den tunge sjØ .gjorde cle,t nØd- vendig å 'slepe n1esif: .mulig rett unna vind og sjØ. Da trålen skulle hives inn et:ter ca. l times forlØp, kjØrte den f.ast i bunnen. Ma,sk·inen ble slakket opp og far- tØyet dreiet til vinden for å »gå etter« under inn- hivingen av redskapen. En f.orkjert brå,ttsjØ lØftet fa11tØyet og forårsaket et tnr.anlig rykk ,i trålerwiren, sl.ik at vinsj en, som il<lke var helt stanset, ble utsatt f.or en så stor pålkj enning ait akslingen til .snekke- skruen som drhrer hovedakslingens tannhjul, knek- 'ket. Dermed var vinsjen satt helt nt av funksjon.

Trålen 111ed skovler og 2 X 550 favner ·wire var ute i sjØen uten aJt » Tof1:holn1« hadde noen '111nlighet for alene å kunne berge redskapen i det dårlige vær. I det usiktbare vær og .med de mange utenlandske trå- ler.e s01m tauet i alle retninger, var elet store sjanser for at en eller annen kunne t.aue over »Tof,tholm«s redskaper og slite clen1 bort. Et tortaltap av di:sse redskaper ville ha 'blittt meget fØlson1t og kunne ha betydo lengre ·s:tallls i dr,iften, da det ,spesielt var van- .sikelig å skaffe trålerwire av hØvelig tykkelse, liksom også skovlene o.g bobbins var innfØrt fra utlandet.

1-Iellet ville in1icllertid at »U ran« passerte innen praie- hold og ble .tilkalt t1il assiJs,tanse. Mens man på »Toft- holm« :gjorde forbereddser rtil ber.ging ·av redskapene, lå »Uran« som vaktbåt og måtte på kort tid var,sle 3 stor-trålere. Disse ble nØdt til å avbryte tauingen

Forts. s. 546.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

til mottakere, som ikke er i stand til å ta hele vognlaster av fis,k av gangen. De samme containere kan også anvendes ved lastebiltransport. De er konstruert

Forholdsvis få hval ble observert i mai. Hvalen nord av Bjørnøya var på trekk mot iskanten som lå fra Sør- kapp til Bjørnøya mens hvalen lengre nord ikke

California gjorde seg effektivt fri for drift av flytende sardin-, mel- og oljefabrikker på denne måte, og både Oregon og Cali- fornia har bestemmelser som

Av dette går det fram at høstfisket i Finnmark ikke utgjorde noen stor del av det totale trålfisket.. Nå drives i1nidlertid fiske med s1nåtrål ikke så

For alle størrelsesgrupper både av sør- og nord- norske fartøyer var virksomheten ellers fordelt over en rekke forskjellige fiskerier som kan være viktige for det

Sverige. Om en rekker å få saltet det resterende kvantum før sildekvaliteten blir for dårlig, vil i høy grad avhenge av om været tillater noen- lunde

Samlet fangstmengde (råfisk) ... dager Gjennomsnittlig driftstid ... antall snurpekast pr. notlag tonn Fangstmengde i gj.snitt pr. sjøvær- Fangstmengde i gj.snitt

utgifter ... Betalte driftsutgifter i alt .... Notens særutgifter ... For å komme fram til notens nettopart må en trekke fra notens særutgifter. Regner en imidlertid