Fiskerioversikt for uken som endte 14. november 1953

Fi ^ets G ⁿ

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra • Fiskets Gang" tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 19. november 1953 Nr. 46

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. .Fiskets Gang• s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 14. november 1953

Fisket i uken som endte 14. november var meget hindret av uvær i alle distrikter. Fisket i Finntnark ga mindre utbytte enn uken før, like- dan i Troms og Vesterålen. Også levendefiskomsetningen viste nedgang.

Bankfiske forekom praktisk talt ikke og kystfiskeriene fraM øre og Roms- dal og sørover var små. Sildefiskeriene i Nord-Norge fortsatte omlag på de samme felter i Finnmark, Troms og Vesterålen som uken før. I den sørlige del av Nordland tok man en del mussa på fjorder i Bindal. Trøn- delag hadde endel mussafiske på Steinkjerfjorden og ved Kristiansund.

Distriktene sør for Stad hadde lite sildefiske. Brislingefisket var i likhet med de øvrige fiskerier lite.

r:·isket

i Finn11tarl~:

Ukefangtsten ble på bare 1154 rf:onn mot ,2,202 tonn uken rf.Ør. Det valr .flere lancHigg··edag·er. A ^V misken nevnes 495 tonn tor·sk, 368 rt:.onn hyse, 153 tonn .sei, 2,5 tonn :bros.me, 19 tonn k:ve.ite, 9,5 ·tonn flyndre, 14,8 tonn ·steinbit, 75,2 tonn uer, 8,3 tonn blå1kveite.

Av fisken hle det is1et 91 t1onn tonsik, 124 tonn hyse, 27 tonn ,sei og all fisk for .Øv:rig u·tenom ibro:sme. Det ble 'Sa:ltet 60 1t.onn torsk, hengt 213 tonn tor1sk, 43 tonn hyse, 47 tonn sei og 2,5 tonn bros,111:e, filetert 62 tonn torsk, 117 tonn hyse, 34 tonn lsei, f1rosset 67 tonn torsk, 82 tonn hyse, oppmalt 45 tonn sei.

Troms:

Her ble elet i ~uken f1i1sket 107 tonn torsk, 60 tonn sei, 5 tonn br1osm.e, 51 tonn h.yse, 2 tonn Hyn:dre, 11 tonn k·veite, 2 tonn ste:in:bi1, 72 t1onn ~uer - tiJ.sa1111:men 31 O tonn U11ot 797 tonn uken f.Ør .

Fra

Andenes

i Ves'berålen opplJises det ,at 'S'eiÆisiket

med ~gan1 hadde meget uvær og at det var ,flere lanid- liggedwger eller ·ddvå·se trekninger. Fangstene ble på

100 til 4000 kg, tiJsam,men i ulken ca. 80 rtonn se1i.

T,evendefisl~:

På grunn a:v uvæ1ret ble :fonsyningene 1nindre enn i de nærmest Joregående nlmr. Fra Levende:f.is1klagets chstr.i1kt ble Trondheim t~ilf.Ø·Pt ,25 tonn lev. torsk, Ber- gen

20

tonn 'lev. tor1sk. Hengen m'Otvok des1su:ten Æ~ra Sur1nm·.Øre .og Romsdal 10 tonn lev. ,slmå~sei samt Ifra Sogn og Fjordane

5

tonn og I-lorclalan:d 10,6 tonn, cles,suten fra Hordaland 1,8 tonn torsk 1og 0,2 tonn annen levende fisle

JJmtl~fishet

og

l~ystfishet:

Fra 1V1.Øre og R'om·s:da;l meldes elet om megen vær- hindring og ukefangst på ,bare 50 tonn, hvor:av 11ev- nes 3,9 tonn torsk, 10,9 tonn sei, 1,8 tonn hyse, 8,9 tonn kveite, og dertil ·en del skaHdyr etc.

Nr. 46, 19. november 1953.

Sogn oq Fjordane hadde åkke noe fiske av betyd- 11'1ing, ·mens Hordaland hadde ukefangs1: på

23,8

tonn, hvorav

12,6

tonn levende fi;sk og av ·slØyd fisk blant annet

1,1

tonn lange,

3,8

tonn brosme, l tonn .skate- Yinger og 4 tonn hå.

f\> o.r~alalld:

Det ble innbrakt

35

tonn fisk, litt skalldyr og ma- krell.

Sl.: age ralclcysten:

Fjordfis1ket er i tiltakende og ga ukefangst på

50

tonn fisk

Os loff orden ,melder om

5

tonn .fisk som ukefangst.

Alalacllfislcef:

Skag~rakkysten hadde ukefangst på bare

2-300

kg makre.ll, Rogaland

5000

kg, Hordaland 270 kg.

1-l åbrann:

V æret hindret driften.

Slwlldyr:

Av reker hadde Oslo1fj-orden

800

kg .kokte og

500

k•g rå, S:kager•cukkysten

5000

og

2000

kg, Rogaland

2000

kg kokte, :MØre og RomsdalllOO kg. Av ^huJn-

·m er 1hadde Skagerakkynsten

5000

kg, Rogaland

2000

kg·, l\1Ør·e og Rmns:clal

3400

kg. Si·stnev.nte fylke hadde o.g1så 17

600

kg krabbe.

Fet- og siJlåsildfisket:

På ·grunn av feil på r.ikste1donnettet kan det ikke opgi.s tall :for f•i•sket 1i Nord-Norge. Det har imidler- tid i li¹khet ,meld uken fØr vært fisket en del fabrikk- vare på R·epparfj.onl ·og Bergs:fj ord i Finnm:ark, enn- videre vært fi•sJket ,i Troms både i norcHylket, i Senja- fjordene og de sØifiig·e :fjor-eler. I Nordland fortsatte dr.i.ften på Eti:dsfjord ,i Vesterålen, likedan ble det Æisket på Helgeland, hvor det på Urs1fjord og Tosenfjord i Bindal ble tatt en ·del :fin hermetikkmussa.

Tr.}6ndela:g lhadlde en del ~i.sike på Steinikj er:fj1o11d (:mus•sa) og 1i.keda.n hadde distriktet Buholmsråsa- Stad Ett <fiske 'Ved Kristiansund N. Ukefangsten ble

906

hl,febsild og

6488

!hl ·S1l11åS1ild .. hvorav henhoklsv.is saltet

312- O,

til her·metil<ik

410- 2930,

ofa,bri:kkvare

148- 3558,

agn

36-

O.

SØ,r f.or Stad ble det i distriktene nordf.or Bergen twtt

700

•Sikj. sn1å,sild og

160

•skj. :mussa ·sa1111t ls,Ør for Bergen tatt

400

1sikj. s'målsi¹ld.

!?ris! in.r;f iske

t:

Det ble f,i,sket

110

•sikjepper brisling i Sogn,

213

·s.kj. not:bri·s1ing ·på Os1ofjor.clen og 473 skj. trålbPis- ling :ved Skagen. Sardinses.ongen er nå av,sluttet -

.fisken skal nå ha fått vinte.rs.mak. Hittil er det i.fØlge Sild- Dg Bri•s1ingla.gets oppgaver levert til sardiner

653 014

1skj. ,bnisling, til,ansjos 14957 ·skj. ·og til

·s.ildolje

61

979 ·skj. Fisket er betydelig stØrre enn ¹ fjor - om lag dobbelt ·så ·stort.

l'jordsildfis!r:et:

Av fjordsild hadde Oslofjorden

25

tonn, Skage- rakkysten

20

·tonn.

Ilandbrakt fisk til Andenes 7. november 1953.

tiden l. januar-

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset tonn

l

tonn Torsk ...

. .

. .

.

^{522 121}

Sei ... 1670 180 Lange ... ·}

Blålange ... 100 68 Brosme ... 48

-

Hyse ... 6 6

Kveite ... 27 27 Svartkveite ... 14 14 Uer ... 321 317 Steinbit ... ^{l l}

Pigghå ...

-

^-

Annen fisk . . . l ^{14 lO}

l alt l 2 723 744 Lever hl, 3 248 tran l 405 hl.

Rogn 196 hl, Iset 149 hl, saltet 47.

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn tonn

222 179

48 1442

9 23

3 45

- ^-

- --

-

^-

4 -

-- ^-

-- -

l 3

287 1692

• M

Ilandbrakt fisk 14. november 1953.

Troms ¹ tiden l. januar-·

---~----~---~-

Anvendelse

Fiskesort Meng- .

de Iset

l

^Filet

l

SaltetiHengtiFiske-1

He~-

mel mebk ---'--t-o_n_n--;-t-o_n_n tonn tonn tonn tonn ^J tonn Torsk ¹) . . • . 5 498

Sei... 3 642 Brosme . . . . 785 Hyse .. .. . 1636 Kveite... 250 Blåkveite . . 78 Flyndre.... 40 Uer... 903 Steinbit . . l 284 Makr.størje 117 Annen .... , 36 Reker. . . ²)312

685 800 l 567 2 446 704 945 59 l 934 3 32 31 719 271 1118 - 247 237

40 13 78 124 776 245 l 037 117

14 186

14 l 3 2 7

126 I alt j14 581 )2 626 14 813

Il

658

l

^{5 358}

l - l

126

1 ) Inkluderer ikke skrei.

2) Omfatter bare Tromsø by.

Nr. 46, 19. november 1953.

t

Thor Iversen død.

Fiskerikonsulent Thor Iversen, som avgikk ved dØden den 10. nov. var norsk praktisk fiskeriforsknings, <<grand old man». Gjennom bortimot et halvt århundre har han ved tokter på våre fiskefelter og ved administrativt arbeid hjemme bidratt til å utvide vårt kj enuskap til fiskeriene og de forholcl h vonmder de drives.

Ivar Thor Carl Iversen var fØdt i .Kristiania i 1873 og var således ved sin dØd vel 80 år gammel. Allerede som gutt var elet sjØen som fanget hans interesse og stadig lå han ute på fjorden og seilte og fisket. 17 år gammel tok han til sjØs og i 1892 tok han styrmannseksamen. Det var imidlertid ikke alminnelig sjØfart !SOm interesserte ham, men fiske og fangs.t og de fØlgende år var han ute pa flere tokter med norske og engelske fartØyer. Han deltok både i bottlenosfangst og al- minnelig hvalfangst og var også i flere år med engelske skuter på tråling. Det var således en fullbefaren mann på området, som i 1900 i11Ønstret på som matros med elet nye norske havfoPskningsfartØy <<Michael Sars» på dets fØrste tokt. Allerede i 1902 stod han som fØrer for fartØyet og han hadde fått det verktØy som han kunne arbeide med og realisere noe av det han hadde drØmt om.

I de fØlgende år ble under dr. Johan Hjorts ledelse grunnlaget lagt for norsk havforskning ved tallrike tokter med elet nye fartØy på våre kystbanker og i Ishavet like opp til Spitsbergen. Iversen nØyet seg imidlertid ikke med dette.

Når budsjettet ble J,or knapt til å drive elet store fartØy, lå han ute tneclleicle fiskebåter eller fulgte disse som observatØr.

Han samlet på denne måte en mengde opplysninger om fiskeriene .som kom fiskerne til gode. Det var jo i de .årene motor driften slo igjennom i fiskeriene og det trengtes alle de opplysninger som kunne skaffes for å skaffe utlØp for den utvikling i våre fiskerier som så å si lå i luften. Det var imidlertid ikke bare .storfisket som Iversen tok seg av, gjennom ;f.lere år ar beiclet han således iherdig for å gjØre folk nordover langs kysten kjent med rusefisket og snurrevad- fisket.

Fra sommeren 1912 fratrådte Iversen 'som fØrer av hav- forskningsfartØyet og fikk en friere stilling som praktisk fiskerikonsulent ved direktoratet. Fra de fØlgende år skri- ver seg hans arbeid med «En statssubvenert ferskfiskrute»,

hvori han behandler kysten fra Bergen og nordover, område for område og vær for vær med nØyaktige oppgaver over fiskeforhold og resurser. At elet ikke ble noe av ferskfisk- ruten, men at utviklingen :tok andre veier, var ikke Iversens skyld. Det kom jo også en krig .j veien.

Også på ;fjernere ·områder fikk Ivenen anledning til å Øve sin dåd. Han fØrte således <<Michael Sars» på Murray og Hjorts store Atlanterhavsekspeclisjon, som gilde sØrov~r til Nord-Afrikas vestkyst over Atlanterhavet til N ewf.ouncl- land, Vest-GrØnland og Labrador og tilbake til Norge. Hans kjennskap til kommersiell tråling kom ham her til gode, hvor elet gjaldt tråling på de store havdyp.

På .grunn av det avbrekk krigen gjorde i våre fiskeri- undersØkelser hadde dr. Hjort i 1914 mottatt en anmodning fr.a Canada om å foreta en del undersØkelser derover. I 1915 fikk han så Iversen over for spesielle undersØkelser over 1sildefisket i St. Lawrence-gulfen. Han likte seg ikke videre med arbeidet derover. «Silden smakte ikke som sild»

og alt var forskjellig fra her hjemme. Men heller ikke her hjemme fikk han arbeide med elet han helst Ønsket de fØl- .gende år. Det ble .administrative oppgaver han måtte ta.

Fra 1917-18 ledet han således <<Statens sentralkontor for den .innenlandske fis.kefor,syning» og fra 1918-22 var han sje.f, for direk.toratets bidragsavcleling for redskaper. Sam- tidig var han også styrer av Sildeavgiftsfonclet.

Alt elet var jo rent å terske langhalm for en mann som Iversen og vel klar av det tok han fatt på et arbeid som vel tØr være hans stØnste innsats på de praktiske fiskeriuncler- sØkelsers område, nemlig: UndersØkelsen av fiskeriforhol- clene i «de polare farvann». Dels med midler ytet av Staten og dels med bidrag av elet nyopprettede <<F~skeribedriftens

Forskningsfond» foretok han med leide fartØyei· hvert år fra 1923 til 1940 tokter for fiskerifor,sØk med biologiske og oceano.grafiske undersØkelser i disse nordlige områder om- fattende Østhavet og farvannet rundt BjØrnØya og Jan Mayen samt Spitsbergens og GrØnlands kyster. Toktene foregikk .iblant ut i vinterhalvåret og det slit og pågangs- mot som 1skulle til i tåken, stormen og mØrket .er beundrings- verdig.· Iblant var det nok også gode stunder, men slitet v:ar nok det overveiende.

Nr. 46, 19. november 1953.

Toktene ga også resultater av geografisk interesse. Hopen i Østhavet ble således kar,tlagt. Øyas form og beliggenhet var nemtig tidligere at1skil1ig feilaktig ^og det kunne Iversen som den gode navigatØr han var ikke finne seg i.

Sitt sis,te tokt eler nord foretok Iversen i 1940, idet han etter o:kkupaiSj onen .tok «Johan Hj or,b> til Spitsbergen. Han hle imidlertid hjemkalt ut på sommeren, men han, som vi andre, likte forholdene dårlig her hjemme, ^og så snart han så sitt snitt til det, stakk han over til England med en liten skØyte han eide. I England gjorde han god nytte for seg blant de av den norske fiskerbefolkning som hadde for- lagt s.in virksomhet derover, så han kunne arbeide blant sine egne om enn på fremmed grunn.

Ut på for,son1meren 1945 kom han .tilbake også da sam- men med sine venner fiskerne, men da hadde han gått av fra Statens tjeneste.

De senere år har han nyttet til å katalogisere ^og ordne sine opptegnelser fra arbeidet i polarfarvannene. ^Forh~pent-

Forslag fra Det Internasjonale 1-lavundersøk- elsesråd om laksefredning i Østersjøen.

Dansk Fiskeriticlencle for 30. oktober inneholder fØl- gende:

På Det internationa1e Havunderspgelsesr.åcls årsmØ,te i Kj y}benhavn ble elet besluttet gjennom elet danske utenriks- ministerium å rette en henvendelse til regjeringene .i Dan- mark, Sverige, Finn1and ^og Vest-Tyskland ang. beskyttelse av lakseb.es1tanden i ØstersjØen. Henvendelsen har if,Øl- gende innhold :

A. Forslag mot bruk av clrivliner i månedene desem- ber mars.

B. Fastset·telse av minstemål på mdlom 50 ^{og 55} cm.

C. Fastsettelse av minstestØrrelse for masker i !akse- drivgarn så.l,ecles at når masken er strukke.t diagonalt på langs av garnet, skal et flatt nrål av 160 mm bredde ^og 2 mm tykkelse lett kunne .passere gjennom masken når garnet er vått.

D. Minstemål på 19 mm på åpningen (minste avs,tancl mellom spi·s.s og skaft) på angler for clrivliner ^og a.nkrete liner til bruk ved laksefiske i Øs.tersj Øen.

Mindre tysk sildeloggerfiske i år.

I,fyJlge melding fra elet tyske silclehandelsselska.p i Bre- men har de 96 silclelog.ger.nes fangster .i N orclsj Øen i år vært mindre enn i fjor.

Log.gerflåten har siden sesongens begynnelse i slutnin- gen av mai på 370 turer produsert 319 685 kantjes eller 22,49 mill. kg sjØ saltet ganet sild mot i 1fj or samtidig 356 ⁹⁷⁶ kantj es eller 25 milL kg.

Sesong;en avsluttes sedvanlig i .midten av desember.

Leggerne har nå forlatt fangststedene på den Ø·stlige ^Dog- gerbank og fortsetter fiskd ved den engelske Østkyst.

(Dansk Fiskeriticlende 30. oktober).

lig vil elet finnes en form så elet volumniØse arbeid kan publi- lseres som en slut.tsten på de tallrike beretninger fra hans

hånd som tidligere foreligger.

Fiskerikonsulent Iversen var en vennesæl mann med et ly:;t humpr. I-Ian hadde sans for kunst ^og var selv litt av en kunstner, hva man glimtvis kan spore i bam arbeider. Han var således en god fotograf.

Etter Atlcunterhavstoktet i 1910 ble Iversen R.' St.O.O.

og i 1950 fikk han V estlandske Bondestemnas ærespris ^og i år Selskabet for de norske Fisk~eriers Fremmes sØlvmedalje for sin fortjeneste av de norske fisker.ier.

Konsulent Iversen vil alltid innen Fiskeridirektoratet stå som den pliktoppfyllende man ^og som det lysende ek,sempel på initiativ og -rågcmot i et krevende arbeid. Vi hans gamle venner vil altid minnes ham ^og savne ham .som den gode venn og kamerat som det alltid var ^hyggelig å være sam- men med.

Paul Bjcrlwn.

Lite Mainesardiner i år?

Fisheries Council of Canada Bulletin melder 16. okto- ber ifØlge amerikansk kilde at vedvarende små forekomster av .sardiner tyder på at Maine's hermetikkindustri kommer til å avslutte 1953 sesongen den l. desember med en betyde- lig innskrenket .pakning. Hå1p om stor procluksj on i seson- gen svant ela også de !\ran1ige store septemberinnsig uteble.

Det forutsies at produksjonen vil bli lavere enn 2 mill. kas- ser, som fordi også beholdningene fra 1952 er s.må, vil resultere i knapphet på Maine-sardinmarkeclene landet over.

Den nåværende produksjon på litt over l mill. kasser er mindre enn halvparten av procluksj onen i midten av sep- tember i :fjor på 2 350 000 kasse.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 24. oktober ble elet i hollandske hav- ner ilandbrakt 35 234 1tnr. fislce.pakket salts.ilcl, hvorav 1948 tnr. trålsilcl. Siden fiskets :begynnelse har det :vært im1- brakt 627 346 tnr. nrot 698 846 tnr. i fjor samtidig. Av silden består 361 327 tnr. matjessild, 139 681 tnr. i fullsilcl, 107 362 tnr. 1i utgy'tt sild og 18 ⁹⁷⁶ tnr .. i runds.altet vare.

Det er i år utfØrt 247 842 tnr. saltsild fra Holland mot 158 386 tnr. i fjor.

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 24. oktober ga elet svenske sildefisket e,t utbytte på 1128 ,tonn 'trålsild levert i hjemmehavner ^og derav 7 45 tonn nordsj,Øsilcl. Av silden ble elet etter iland- bringelsen .saltet ⁷⁵⁵ tonn. Siden fiskets begynnelse har elet vært .ilandbrakt ²⁷ 391 tonn fersksilcl samt 4517 tonn tiske- pakket saltsild. De tilsvarende tall i fjor var ²⁷ 142 og 4428 tonn. Av den .i fersk stand ilandbrakte sild er 8425 tonn blitt levert i utenlandske ha·vner direkte fra ^~,eltet.

Av den i Sveri,ge leverte fersksilcl ble ⁹⁵⁷⁷ tonn saltet etter ilanclbr,ingelsen. Det rtilsvarencle tall i fjor var 14 326 tonn.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 31. oktober ble elet i hollandske havner ilanclbrak,t 82 769 tnr. fiskepakket saltsild, hvorav 1298 tnr.

trålsild. I alt er det i lØpet av sesongen innbrakt 710 115 tnr.

Nr. 46, 19. november 1953.

Fefsild- og småsildfiskef 1!1-14/11 1953.

Finnmark-Buholmråsa²) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland1) Samlet fangst

~ '· . .

Fetsild ·--

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{SmåSild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild} l ^Småsild

...

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... -

-

^{8 562 365 13 689} 3 753 22 251 4118

Saltet .. , .•. · .•.. · ... 9 200 348 10 344 911 2 557 2 209 22101 3 468

Hermetikk ... 13 3 512 4 750 19 374 5 365 27 222 10128 50108

Fabrikksild .... ^{• • l • • • •} 290 823 534 947 199 716 251 387 83 602 428 031 574141 1 214 365 Agn ... 7 407 3 291 60 999 5 542 6161 7 218 74 567 16 os i

Fersk innenlands ... 1297 1 1207 582 6156 5 585 8 660 6168

I alt 308 740 542 099 285 578 278 161 117 530 474 018 711 848 1 294 278

1) Dessuten 25 950 hl ttålsild. ²) Dess·uteh er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

m.ot 763 521 tnr. 1samtidig i fjor. Av årets fangst består 36145.7 tnr. i matjessild, 156 320 tnr. i fullsilcl, 173 070 tnr.

i utgytt sild og 19 268 tnr. i rundsaltet vare. Det opplyses at det i år er eksportert 260 535 tnr. mot 170 677 tnr. i fjor.

East-Angliasildefisket.

The Fishing N e1vs melder den 7. november herom, at

fiskerne har en stor oppgave foran seg, dersom de skal nå opp i samme fangstutbytte for East-Anglial,isket -som i fjor.

Den 31. oktober var totaltf,angsten delt på 3193 fangster 129 590 crans til en verdi av ::E 445 996 eller gjennomsnitt- lig: 68 sh. 10 el. pr. cran .n10t i ,1952 tils. 3652 fangs:ter på i alt 188 471 crans til verdi ::E 655 958 eller gjennomsnittlig 69 sh. 7,2 el.

I beretningsuken hindret stormfullt vær fisket, som for Yarmouth ga 518 fangster og 15219 crans. Også på de fØrste clage1' av -uken til 7. november var været rusket og utseilingen inmkrt:nket.

Det fremgår ay The Fishing News at saltingen av Øst- engel:'.k hØs tsilcl ligg·er tilbake for fjor årets proclu:ksj on.

Dawson får ikke kjøpe tomt ved dokken Grimsby.

George Dawsons anmodning om byg.gegrunn ved Grimsby Royai :i)ock til et .tilvirkeranlegg og fryseri er nlitt avslått av Sir Robert Le1tch i Briti1sh Transport Commission. Daw- son Ønsket å ta mot f.isk fra islandske trålere i Royal Dock, som utelukkende benyttes dl koffarcliskipsfart, og til virke den og eksportere den fra en kaiplass på vestsiden.

Det frem,går at en av ånsakene til at forslaget er blitt avvist er at kaien ikke passer for .trafikk av omtalte type.

En annen år.sak er at en av de lokale vedtekter forbyr be- handling av ferskfisk i denne dokk unntatt i kasser. (The Fishing News 7. novenl!ber 1953).

TlJsk merking av størje.

Av en notis i «Ves,tjysk Fiskeritidende» for 10. novem- ber fremgår det, at Das Institut if.iir Kii1sten uncl Binnen- fischerei eler Bunclesfor·schungsanstalt fiir Fisherei i Ham- hurg, N euervvall 72 i 1sep.tember i år har merket et stØt-.re antall stØrje med angler i farvannet omkring den sydligste del ruv Dogerbank. Det dreier seg om norske anglet; fra firmaet :Mustad av stØrrelser 10, 11 og 12. Anglene sitter

s~nnsynligvis i eller ved stØrj ens munn, og det antas at elet sam.men med anglen finnes et stykke fortaum, som består av 8tåltråd med ,grØnt plastikkstoff.

Instituttet anmoder om at :denne merking bekjentgjØres for alle redere og fiskere, o.g .at det sendes meddelelse til

f~Lirnevnte adresse om hvor, og hvorledes en s·åledes merket stØrje er fanget. Angivdse av stØrrelse og vekt er ikke nØdvendig. Omkostninger ved amneldelse godtgjØres og Instituttet anser denne merkning for å ha rstor betydning for det praktiske fiske.

Nok en Dawson-last.

TfØlge <<The Fishing News» av 7. novetnber skulle Daw·

sons annen i•slanclske tråler vært i Grimsby lØrdag 31. okto- ber om morgenen, men kom ikke tidsnok til å komme iim i dokken på flosjØ og ble etter å ha ligget i 9 timer i Hmnber- munningen omdirigert til TJisldancl. Natt til tirsdag 3.

november ankom imidlertid tråleren «Fylkir» som leverte 2800 .stones torsk, en del hyse og litt finere fisk. Lasteti ble ikke tilbudt til salg på Grimsbymarkeclet og den eneste som fikk adgang til å ,ta ut elet han Ønsket av den, var ] ack vvrright -- mannen som bydde på elet fØrste Daws.on-partiet

·Som kom til Grimsby. I de tre ·ukene siden «lngolfur Arnar-

s~Ul>> kom til Grimsby .med islatidsfisk hadde Mr. vVright ikke fått kj ~Jpe et kilo fisk av noen reder eller annen selger i Grimsby.

<<Fylkin,s ,f.isk ble lastet direkte opp på lastehi~ler og fØrt til Dawsc;t;s anlegg ved Pyewi.pe, hvor den ble ompakket og·

behandlet og dernest konsignert .til Billingsgate, Gatesheacl, lVIanchester, Newcastle, LivePpool, North Shielcls, Bolton, Wigan, Bristol, Coventry, N ottingha11n, \iV arrington og Braclforcl.

Ingen oppheving av forbudet mot islandsk fisk i Grimsby.

Etter at Jack Vincents forslag om .at et begrenset antall isLandske trålere .skulle få adgang til å levere ble be- kjentgjort, er elet fra Gritnsby Trawler Owner' s As,sociation, Grimsby United Fi.sh I\·Ierchan.ts' and Fish Curers' Asso- ciation .og Grimsby Tra1;vler Off.icers' GuH:cl blitt utsendt en felleserldær ing med fØlgende innhold :

«På et i dag avholdt mØte ble det besluttet på ny å be- krefte at medlemmer av våre organisasjon er fastholder sin beslutning om å mots~tte seg salget av fisk fra islandske fartØyer inntil uenigheten om utvidelsen av islandske :terri...,

Nr. 46, 19. november 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden l. januar - 7. nevember 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet/ H=e-/Hengtl ^Fi:ok•'·

Iset _mel

-~-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk.: ... 1940 l 768 126 5 41

-

Sei ... 8 766 2 501 1462 13 4787 3

Lyr ... 194 191

-

- 3

-

Lange ... 3155 798 2 295

-

^{62 -}

Blålange ... 304 13 265

-

^{26 -}

Brosme ... ² 047 222 1630

-

¹⁹⁵

-

Hyse ... ^l 056 l 055 - l - -

Kveite ... 935 935

-

^{- -}

-

Rødspette ... 15 15 - ^- -

-

Mareflyndre .. 4 4 ^{· -} - -

-

Uer ... 6 6 - -

-

^-

Skate og rokke 191 190 - - l

-

Annen fisk .... 211 201 6 - 4

-

Håbrann ... 249 249 - -

-

^-

Pigghå ... 631 631 - -

- -

Makrellstørje .. 441 410 - 31 -

-

Hummer

...

^{127 127 -}

-

^-

-

Reker ... 78 77 - l

- -

Krabbe

...

^{245 32}

^-

_{- - -}²¹³ _{- - -}

^- - -

^-

I alt 20 595 9 425 5 784 264 5119 3 Herav til:

Ålesund ....•. 9 719 5 233 4420 66

- -

Kristiansund N. 913 760 111 - 39 3

~møla

...

^{1549 196 30 83 1240}

^-

Bud-Hustad 553 247 237 l 68 -

Ona- Bjørnsund 629 598 21 l 9

-

Bremsnes ... 2 770 319 56 14 2 381

-

Haram ... 318 l99 25 94 -

-

Søre Sunnmøre 2 594 1357 829 5 403 -

Grip ... 437 38 - - 399

-·

Kornstad ... 1113 478 55

-

⁵⁸⁰

-

Leverkvantum 10 867 hl.

torialgrenser blir bilagt på et rimelig og rettferdig grunn- lag. Formannen for British Trawlers' Federation Mr. Jack Croft Baker er blitt underrettet av de hØyeste myndigheter om at alle forsØk :fra den britiske regjerings side på å få i

·stand forhandlinger har vært mislykte». (The Fishing News 7. november 1953).

Fisk brakt i land til 14. november 1953.

Finnmark tiden l. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og / Filet

l

Saltet/Hengt/Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... 58 946 4794 1902 16137 36113

-

Hyse ... 20 617 10 838 1630 97 8052 - Sei ... 16 694 1628 2 388 577 10 32811 773

Brosme .... 765 13 - 8 744

-

Kveite ... 743 743

- -

^-

-

Blåkveite ... 477 477

- - -- -

Flyndre .... 336 336

- -

^-

^-

Uer ... 2174 2 061 113

- - -

Steinbit .... 2640 2 637 2

-

^l

-

- - - -

- -

I alt 103 392 23 527 16 035 16 819 55 238 1773 Lever 80 729. Utvunnet damptran: 32 568 hl, rogn ² 550 hl, herav saltet 630, iset l 920. 1) Herav til rotskjær l 766 tonn.

Merket størje

F i-skerifors.kere fra Vest-Tyskland har i september i år merket et stØrre antall makrells,tØrj e på Dogger bank. Mer- ket består av en .krok (Mustad nr. 10, 11 eller 12) festet i kjeven og en fortaum av ståltråd belagt med grØnn plastikk.

Hvis noen skulle ha funnet slike kroker i makrellstØrje i hØst ber en om at opplysninger om hvor og når fisken var fanget blir sendt Havforskningsinstituttet, Bergen, for viderebefordring til Tyskland.

Først og fremst et t;l radio- apparatet, så vi kan følge godt med i meldingene - og så et par pålitelige lommelykt- batterier!

BATTERIER mad leng2ra brulcstH.

Nr. 46, 19. november 1<)53.

Småsildfiskets innflydelse på sildebestanden.

Av jiskerikonsulent Finn Devold.

I eldre tider betraktet man småsilden som en egen silde- stamme. De forskjellige feitsildstØrrelser og vårs ilden ble også oppfattet som ,torskjellige sildestammer. Man trodde silda var en forholdsvis s.tasjonær fisk. Dette bildet ble helt forandret ved professor G. O. Sars' undersØkelser fØrst i 1870-årene. Sars ble anmodet om å~ foreta undersØkelser på vårsildfeltet da vårsildfisket, som hadde vært årvist i en lang rekke av år, viste en uhyggelig sv.ikt fra 1870 av. G. O.

Sars undersØkelser ga ikke svar på hvorfor vårsilden ute- ble, men han påviste at småsild, ,feitsild og vårsild tilhØrte samme sildestamme. Det var bare forskjell i alder som skilte dem fra hverandre. Sars mente at .sildens egentJ.ige hjem var Norskehavet. Han mente at vårsilden, den kjØnns- modne del av sildestammen, kom inn ·for å gyte for fØrste gang da den var 5-6 år gammel.

Alle senere sildeundersØkelser har bare kunnet bekrefte at Sars teorier svarer til de faktiske .-torhold. I 1906 opp- daget Hjalmar Broch at man ved hjelp av sildeskjelle,t kunne bestemme sildens alder. Denne oppdagelse ble nyttet av Knut Dahl som i 1907 begynte systematisk innsamling av ·sildeprØver for å undersØke a.lderssammensetningen av vårsilden. Hans undersØkelser ble .fØrt videre av Einar Lea. Lederen for de norske fiskeriundersØkelser i begyn- . nelsen av dette århundre, Johan Hjort, var svært interessert

i vekslingene i de store fiskeriers utbytte, og mente at man ved hjelp av aldersundersØkelser av .torsk og s.ild skulle kunne nå frem til å beregne stØrrelsen og eventuelle sving- ninger i bestandene. Ved Leas undersØkelser av vårsild- bestanden viste det seg snart at denne varierte i hØy .grad.

Lea beregnet at den umåtelig rike årgang som ble klekket i 1904 alene var i stand til å gjØre hele vårsildbestanden i 1910 henimo1t 10 ganger så stor som den hadde vært i 1909.

Han påviste også at det var denne årgang som for en vesentlig del bar elet norske vintersildfisket helt frem til 1920. Hjort mente at de store svingninger som naturen selv setter i gang, ved at eler opptrer vellykte og mislykte årganger, var ansvarlig for vekslingene i det oppfiskete kvantum sild. Hvis klekkingen og oppvekst av sildelarver skjedde under ugunstige forhold fikk man en individ-fattig årgang. Hvis flere .slike årganger fulgte etter hverandre ville rekrutteringen til småsilden, blads.ilden, feitsilclen og endelig den kjØnnsmodne s•tor- og . vårs ilden etter hvert svikte. Hele sildestammen ville reduseres. Det ble som nevnt påvist at en enkelt virkelig god årgang var istand til å mange-doble sildestammen, og hvis flere gode årganger :f,ulgte hverandre ville dette r.esultet~e i en veldig Økning av sildestammen. Lea viste at man også kunne beregne clØdeli,gheten innen den kjØnnsmodne bestand basert på al- dersanalysene. Disse beregninger viser at den totale avgang er 20 •pst. årl.ig. Det vil si at alle sildens fiender, sykdom og menneskene innbefattet reduserer den kjØnnsmodne del av sildestammen med ca. 20 pst. Hvis derfor ikke reln·ut- teringen er like stor vil bestanden avta, er derimot tilskud- det fra den umodne bestand stØrre enn 20 pst. vil bestanden Øke. Forskjellige beregninger viser at den del .av beskat- ningen selve fisket bevirker sannsynligvis ligger på mellom 2 og 5 pst. Sammenlikner man dette med den beskatning skreistari1men .er utsatt for, så er den totale avgang for

denne henimot 60 pst. og fiskernes andel herav ·sannsynlig- v1s 30---40 pst. Vi har derfor .grunn til å anta at den be- skatning sildestammen er utsatt for under vintersildf.isket ikke kan bety slike innhugg i bestanden at den ikke tåler dem. En ·enkdt virkelig god årgang kan .erstatte mange års fiske.

Når det gjelder beskatningen av feits.ildbestanden har vi derimot tidligere ikke hatt midler til å beregne denne. V i håper a•t de ·storstilte merkeforsØk som nå er satt i gang, og som vi håper kan bli gjentatt hvert år fremover, også vil g.i •OS·S data for å kunne beregne denne.

Smås•ildfisket utØves på den yngste sild av denne veldige sildestamme. Det er f.Ørst i dette århundre at småsildfisket etter hvert har blitt en betydelig Økonomisk ,{aktor innen vår.t sildefiske. Dets utv.~kling har nØye ·sammenheng med at snur,penoten er blitt et mer og mer alminnelig redska:p under •S1ildefisket. Det er snur.penoten som har gjort elet mulig å fange småsilden i betydelig mengde. Herme.tikk- indus.trien, og fremfor alt sildolj efabr.ikkene representerer avtaket. Fra å være av så liten .betydning a.t det ikke tas med i vår fiskeristatistikk ved århundreskiftet utviklet små- sildfis.ket seg hurtig .så vi allerede i 1914 fisket vel l million hl. Vi fikk s·å et tilbakeslag under fpr.ste verdenskrig, men i 1919 .passerer det oppfiskete kvantum igjen l million hl, og i år.rekken 1926-1943 fanges der hvert år Dver l million hl. sn1åJsild. I årene 1933, 40 og 41 fiskes der over 2 1nillio- ner hl. I .årene 1942-50 er .smås.ildkJVantumet igjen noe under l million hl gjennon11snittlig. I 1951 ,f,iskes der ca.

2,2 millioner hl og i 1952 slåes alle rekorder med et kvantum på ca. 3,2 millioner hl småsild.

Fig l viser det a:ppfiskete kvantum smås.ild .og feitsild for de to viktigste :f.ylker, Nordland og Troms, samt for hele lande·t. De skraver.te sØyler viser småsildkvantumet, og de sorte sØyler det ilandbrakte kvantum feitsild, heri er f,or- fangstsild inkludert.

Det er et påfallende stort kvantum feitsild som er fisket i slutten av forrige århundre. Utviklingen av feit- sil.clfisket i dette århundre har derimot ikke holdt mål med utviklingen av vintersildfisket og småsildfisket. F.iskernes tekniske ·utstyr til .å finne og fange ·silden er blitt betraktelig bedre i dette århundre. Snurpenoten brakte en ren revolu- sjon i .sildefisket. I de ·senere år er snurpebåtene utstyrt med motor. Fiskerne har fått ekkolodd og radiotelefon, sam- tidig er fartØyene blitt S:tØrre og hurtigere. Mottakerappa- ratet .på land ·er blitt betraktelig utvidet og forbedret. Alle disse ,f.orbedringer burde .gi en liknende utvikling i feitsild- fisket .som man har hatt i småsildfislmt og v·inter-silclfisket.

- Sta·tistikken viser imidler,tid noe helt annet. Når man ser .bort fra noen få år greide .fiskerne i ~slutten av forrige århundre med sine pr·itnitive redskaper å fange mer feit- sild ·enn den langt stØrre og .mer effektive ,flåte greier å br.inge på land i dette århundre. Grunnen til dette faktum har vær.t et mysterium, og det er bare rimelig at fiskerne har sett det tiltagende småsildf,iske som årsak til nedgan- gen ·i feitsildfisket. Den alminnelige oppfatning blant zoo- logene har også vært at silden gj enno.mlev·er s.ine fØrste leveår i vårt kystf,arvann, og fØrst sØker ut i havet sent i feitsildstadiet. Diskusjon en om det tiltakende småsilclfisket

Nr. 46, 19. november 1953.

/(JO 000 fiL

SH-+-+-~~4~~~-+~-+~ l

..

~~~T-

1

l

l i l

fO-t-t---+-

NOR DL

~NO l

5 +-+--l-~-i---H--II----I---I--+---++---+----+----+----t--1 1 - -

~lit ^li ~~.u~ ^1111Lul. ~ ~ ^l

l l ^! ~+l-1- ^{-1 !}

HELE L-1NDE Tl

^{l ' ·}

25 - - t - t - - - + - - - -

l 1---t----m---t---+--t!--

1

l

J=""e;/ s;/d ^l

i

¹

l

~

^{Smås;/r/ i 1}

i --l

^{+ .}

l - _, .. - - - ..

l

^l

l

' i ^l

15--H---+---t---+---:---: ----+----+--+1 --l---l----+---l~-ltH4tt----+---+11il- 20

i

l i

fU ·n

l

i

i

er årsaken til svikten i f.eitsrildfisket er omtrent like gam- melt som selve tSmåsildfisket. Det er særlig i N 01·cl-N orge feitsilden og småsilden har vært diisket, og det er derfor også særlig i Nord-Norge at kravene om regulering av små- silclfisket, eller forbud mot smås.ildfisket har oppstått. I de tSiste år har vårsilclf.isket igjen sviktet i betenkelig grad, og mange av v·est1andsfiskerne mener at årsaken til dette også må sØkes i det tiltagende småsildfisket.

Et argument som stadig blir gj·entatt i diskusjonen er fØlgende: Hvis en f,angst av småsild på f. eks. 1000 hl fikk vokse til kjØnnsmoden sild, ville elet samme an tal stor-

!Sild representere 30 000 hl. De mener med dette enkle regnestykke å ha gjort det innlysende for alle elet menings- lØse i å :fortsette småsildfisket. Saken er imidlertid slett ikke så enkel.

S1nåsildfisket er i vesentlig grad basert på sild i sitt fØrste og annet leveår. Mussa, sild som er i sitt f9Jrste leveår, veier ca. 10 gram ut på hØsten. Hv·is en slik små- sild ·får leve i fred til den er ca. 10 år, vil den veie omkring 300 gram. Hvis alle fikk leve til de ble ·så gamle .er det riktig at 1000 hl mussa 10 år senere vil representere ca.

30 000 hl storsild. Med andre ord en last mussa ville repre- sentere 30 laster storsild, og ela prisen på stors.ilcl er hen- imot det dobbelte av mussaens pris, ville denne meng·de storsild ha 50-60 ganger stØrre verdi enn den ene last

mussa. ,

Vi vet at silden forfØlges av als.lcens fiender hele livet igjennom. Torsk, sei, håbrann, pigghå, flere av hvalene, for å nevne noen av sildas fiender, gjØr stadig innhugg i bestanden. Hvor stor del av denne silclelasten som faktisk ville vokse opp til storsild vet vi lite om. V'i vet imidlertid at en voksen .sild gyter ca. 50 000 egg. Gjennomsnittsalderen på gytes·ilden kan v.i sette til ca. l O år. En l O års sild har gytt ca. 4 .ganger. Det vil si en 10 års lmnnsiJcl har produ- sert ca. 200 000 egg. For å ,befrukte disse 200 000 silcleegg trenger man også en han. For å holde s~ilclebestanden i like- vekt er elet nok at to sild av disse 200 000 sildeegg gjennom- snittlig blir l O år gamle. Hvis gjennomsnittet ligger på Eire sild, er allerede silcles1tammen forclob let.

Regnestykket viser oss at en enorm clØclelig;het må eks·i- stere f.m eg.get gytes til elet er blitt kjØnnsmoden sild, men elet ·s·ier lite om dØdeligheten fra mussa til kjØnnsmoden

·sild. Vi kjenner jkke denne. Av samme grunn kan mc:p1 heller ikke beregne hvor meget en last småsilCl vil utgj 9Jre som fei,ts,ild .eller storsild.

Vi har tidligere nevnt at årgangene som de viser seg i gytestimene viser :store varriasj oner når elet gjelder antal- let. V,i har rike og fattige årganger. Vi kan undersØke om de samme rike og fattige årganger gir seg utslag i stnåsilclfisket. Vi har observasjoner av vårsilclens alders- sammensetning helt tilbake fra 1907. GjennomfØrer vi en slik undersØkelse viser det seg at en rik årgang i vinter- silden ikke behØver gi opphav til et rikt 1småsildfiske de år da smås.ildfisket ble basert på denne rike årgang. Der er i virkeligheten ingen sammenheng mellom rike og fattige årganger og ~smås.ildfisket. Det gode tnussafisket i 1940, da eler ble ilanclbrali:'t nesten 3 000 000 hl småsild, basertes pft årgangene 1939 og 1940. Begge disse år·ganger er bare gjen- nomsnittsårganger, og knapt nok elet. I årene 1934-39 ela elet ilanclbrakte · årlige kvantum småsild er forholdsvis kon- stant, svinger ·småsilclbestanden i forholdet l :5.

En mer inngående undersØkelse av dette spØrsmål viser:

Et godt småsildfisl?e er dd?e en fØlge av en stor småsild-

"Jr. 46, .19. november 1953.

bestand) på den annen side er det ikke mlllig å påvise at et rikt snzåsildft:ske fører tit en merkbar reduksjon m; de år- ganger som er ans·varZ.ig for det rike snzåsildfisl?e.

I de ·sis.te somre har vi fra <<G. O. Sars» kunnet kon- statere 'Svære forekomster av mussa i et belte på ca. 200 kvm ut fra Troms. Samtidig fanger våre småhvalfangere hval fullpro.ppet ~av ·småsild over store deler av Barentshavet.

Det kan være liten tvil om at en vesentlig del av småsilden vokser opp i det åpne hav" Den del av yngelen som av strØm eller andre årsaker kommer inn i våre fjorder og sund er forskjellig- fra år til år. Dette forhold gir vel ogs·å forklaringen :på a,t vi ikke finner noen sammenheng mellom små;sildbestandens stØrrelse og det oppf.iskete kvantum små- sild.

:Man kan tenke seg at den del av sildeyngelen som faktisk dPiver inn i våre fjorder og sund blir i den grad desimert av småsildfisket at vi dermed har forklaringen på elet dårlige feitsilcl,fJisket i dette århundre. Der er ingen tvil om at de virkelige gode feitsilclår vi har hatt siden hunclreårskiftet n1å tiLskrives innsig av feitsild fra havet.

Dette kan tydelig påvises av fiskets JorlØp både i 1910, i 1928 og i 1933. Av fig. l ser vi at det rike feits,ilclfisket i 1928 foregår i Troms, mens feitsildfisket i 1910 og i 1933 hov.edsageEg foregår i Nordland. Det foregår i virkel<ig- heten •på meget begrensete deler av kysten.

Å gi et •entydig ·svar på om den ~måsilden som hvert år finnes ~ kysdarvannet ville holde seg eler, og hvis den fikk være i h·ed, vokse opp til feits,ilclsty)rrelse er derimot ikke så lett. Flere av .s,nurpefisker.ne mener å ha iakttatt at s'tore forekomster a1v ,tnussa plutselig kan forsvinne, selv om eler ikke har vært fisket på den. De samme iakttagelser er gj ont under .feitsi,ldtoktene som bl,e foreta:tt i 30-årene under Svenn RunnstrØms og Oscar Sunds ledelse. Et utmerket eksempel har en også i at der hØsten 1944 ible observert usedvanlig r.ike forekoms.ter av mussa i N orcl-Troms og Finnmarks fjorder. Hele befolkningen fra disse s.trØk ble tvangsevaku- ert, og intet sildefiske foregikJc fØr etter fredsslutningen. De sildefiskere som 'sØkte nordover til disse felter i 1945 og 46 i håp 0111 .store forekomster av feitsild, ble ss6rgdig sku,fJet.

Der vg.r usedvanlig lite sild i Nord-Troms og Finnmarks fjorder disse år.

Finnmarks fjorder ·er åpne Jj order, og de er derfor ikke ideelle .for en undersØkelse om smås,ilden blir stående i fjordene og vokser opp t·il feitsild eler. Vi skal undersØke hvordan forholdet er i mer lukkede fjorder, .som samtidig er så store a1t man skulle tro at planktonproduksjonen kunne skaffe mat til en s1l,deforekomst. Til dette forllli'tl ktr c11 valgt Tysfjord, Folla nord for BodØ, og Trondheimsfjorden.

H vi~s en stØrre mussarf.orekomst er kommet inn i fjorden sl<ittlle man v~ente a.t man .i ahninnelighet fikk et forholds- vis r,ikt mussafiske i ,fjorden. Neste ftr skulle man ha blad- sild i fjorden. Det ,fØlgende år skulle bla.cts.ilclen ha voks~t opp til feisildstØrrelse. I statistikken burde dette komme til syne på den .mMe at et godt ~småsildfiske burde f9Slges <VI et godt feitsildfiske to år senere .i samme området. H vorclan stemmer dette med virkeligheten?

T;,'sfjord. Fig. 2 viser det oppfiskete kvantum småsilcl i Tysfjord samt feitsilclfisket i samme fjord to år etter.

Såvel småsilclfisket som if.eitsi,lclflisket har vært underkastet · store svingninger .. fra år til år. I 1931 er eler et meget goclt småsilclfiske i .fjorden, som to år etter, altså i 1933 fØlges av et ~vært o·oclt feitsilclfiske. På samme måte har vi å 1940 et

g~clt små~ildfiske

som i 1942 fplges av et godt feitsilclfiske.

577

Nr. 46, 19. november 1953.

IOtJtJ ltL

Oppji:Sirel smo-oc; fe;lsild.. 1 Fetlstlc/---~-- Småsild-- fOIJ

50

!\

j /\

,y

l \

.;~/

\

Tysfjord

:\ •i

/\

l l

Å

~ ^u~

^l\

^{:\ i}

^l

,'\

i ^{. .' \1 \1} \l

,."." 1 l

~

LV

^\

l

rv

Folla. En likn~nde undersØkelse er gj ennomJ,ørt for de to distrikter SØrfold og N ot·fold. Disse to distrikter danner et sammenhengende stort basseng, og en har derfor funnet det henSiiktsmessig å betrakte hele fj ordkomplekset som ett område. Fig. 3 viser det oppfiskete kvantum småsild i dette området sammenliknet med feitsildkvantumet som fiskes to år etter. Fra 1910 .til 1924 ,f.iskes der omtrent ikke småsild i fj ordkomple~kset. Samtidig viser statistikken at feitsild- fisket er ujevnt. I de beste år ligger elet oppfiskete kvan- tum feitsild på mellom 10-20 tusen hl. 1928 er det rikeste feits.ildår for dette området. Småsildfisket i 1926 var helt ubetydelig. I 1933 fiskes der vel 60 tusen hl småsild, og dette ,f,ølges av et godt feitsildfiske i 1935. Til tross .for at der i årene 1935 frem til 1942 fiskes godt med småsild i fjordkomplekset, er feits.ildfisket ubetydelig.

cll_!l}O _l_ 2 2 ^'} .3 4'0 4S

Konkl~tsjonen på denne undersøkelse må bli at der ingen sa11t1nenheng er mellom smås_ildf'iskct og feitsildfisket i Folda.

ll.!f. ^{191(} IS} 20 25 30 ^$5 ø

I dis·se to tilfeller er der god overensstemmelse, men det er også de eneste overensstemmelser man finner. V i hadde et godt småsildfiske i~ 1911 og 1912, men det ledet ikke til noe feits.ildfiske i 1913 og 1914. I 1933 er det et dårlig småsildf.iske, me~n to år etter f.ikk vi det tredje beste feit- s.ildfiskeot som vi har statistikk over i dette århundre i Tys- ,fjord. I 1941 er der godt stnåsilclfiske, men overhode ikke fe~tsilclf.iske i fjorden i 1943.

I 1933 og 1942 er det rike feitsildfisket .sannsynligvis inns.ig fra havet. Begge disse år foregår der et meget godt feitsildfiske i V.estfj orden, som senere utviklet seg til et godt feitsildfiske også i Tysfjord. Resultatet av 1t1ldersøkel- sen blir at mmr ifølge statistilclcen ildce kan se noen sam- menheng mellont småsildfisket og feitsildfisket i Tysfjord.

IOOOHL

Qopjiskel ^smo-or; (t>;/s;/r/ , Sørfold oq Nordfold

Fetls,/0"---- Smostld-

l

)

l

150f1----~---r---~----+---+---+-~__j l

l

l _l l

!

45'

Trondheimsfjorden. Vi har her funnet det hensiktsmes- sig å undersØke forholdene i indre Trondheimsfjord og om- rådet Bjugn-Agdenes-StjØrna.

Fig. 4 viser :det oppfiskete kvantum smås,ild i indre Trondheimsfjord samt feitsildkva.ntumet to år etter. Vi ser umiddelbart av figuren at der ingen sammenheng er mel- lom mussa.fisket og feitsild~i.sket.

Fig. 5 viser de samme data for det ytre området. Det stØrste feitsildkvantum som er fisket siden 1919 ble tatt i 1932, to år fØr ble der fisket svært l·ite mussa i dette om- rådet. I 1934 ble der tatt det ·SitØrste •Småsildkvantum som overhodet .inntil da var f·isket i området på et enkelt år. To år senere har vi det nest stØrste feitsildfiske i samme om- rådet. Av kurvenes forlØp er der imidlertid ingen .sammen- heng mellom ·småsildfisket ett år og feits•ildfisket to år etter.

Ser man bort fra svingningene i fisket fra år til år, ser man at man har en stigende tendens 1i kurven for småsild- f,isket fra 1932 av, mens der er en .fallende tendens i det oppfiskete kvantum feitsild. Feitsildfisket reduseres sam""

tidig med at småsildfisket tiltar, og spØrsmålet reiser seg derfor om reduksjonen i feitsildkva.ntumet er en fØlge av det Økende småsildfisket.

Man kan .iJklce se bort fra at denne mulighet er til stede i dette området.

Nå kan det tenkes at en del av småsilden fra området Bjugn-StjØrna siger inn i selve Trondheimsfjorden, og

1001i!---t--~-t----~rt----+---~----~~~~ '' 11 der vokser opp til feitsild. Fig. 6 viser kvantumet småsild

::

l

!!:

fisket i området Bjugn-StjØrna sammenlignet med feit-

s,ildk;vantumet fi.sket i indre Trondheims.fj ord to år etter.

I J : ••

, , Overensstemmelsen mellom kurvene er ganske god, sam-

i

l

tidig ·avtar fe~~tsildfisket i iEoruroligemle grad i indre Trond1

/ i l [\

heimsfjord, ettersom småsildfi.sket utenfor fjorden Øker. Det

50tJ---r----t----H--+--+--+t---ii~·-I--+--+-~+--J ser således ut som om der foregår en innvandring av små-

--~

^,,111/111\,

^{~ \\J}

s1ild i Trondheimsfjorden, og denne kan være utsatt for ·Så

fj

l

stor beskatning at det som blir igjen ikke gir grunnlag for

i ^{i A}

feitsildfiske av be~tydning. Dette må imidlertid undersØkes

j . _ '~ ^• nærmere.

\ .A'\.~/\ /\ ;\ /l}.J ,

UndersØker vi det oppfiskete kvantum småsild i fem-

''1'""c~~to"----_,__--'_),_i, ~:!_.___\~:;--\~;-' /1L 2 k;--,...::::t---~L:..' "'i 3 ~-_t~-~~--:.:·:.::--:.:::'--;l.

¹

:..J' ,;\~/:::'"::.:b-1""""'=

årsperioder i tiden 1919-48, og samtidig det oppfiskete

Sm""'¹<1

~

^{10 f9NJ f5 '5 20 20 2f ;,o ;,s .4o}

~

⁴⁵ kvantum feitsild i samme tidsrom filmer vi :

Området Bjugn-StjØrna. (Kvantum i 1000 hl).

År · Småsild Feitsild

1919-23 31 127

24-28 72 30

29-33 123 326

34-38 201 173

39--43 178 84

44--48 416 79

Tabellen viser at elet rikeste feitsildf.isket i området Bjugn-StjØrna foregikk i femårsperioden 1929-33. I samme periode er der oppfisket et småsildkvantum på 123 tusen hl. Femårsperioden fØr var såvel ·Småsildkvantumet som feitsildkvantumet betydelig mindre. I årene 1939--43 er småsildkvantumet redusert fra foregående periode, sam- tidig har vi en betydelig reduksjon også i fe:its:il.dkvantumet.

I årene 1944--48 fiskes der 416 tusen hl småsild mot 178 tusen hl i perioden fØr. Denne betydelige Økning i små- sildfisket fØlges av en reduksjon på bare ca. 5 tusen hl feitsild.

Vi kan med andre ord ikke .se at .småsildfisket i om- rådet Bjugn-StjØrna viser merkbar reduksjon i fei:tsild- ftsket i samme området

I indre Trondheimsfjord er der fisket: (Kvantum 1000 hl).

År 1919-23

24-28 29-33 34-38 39--43 44-48

Smås.ild 28' 170 39 101 32 131

Feitsild 85 22 34 67 23 8

Der er ingen sammenheng mellom småsildf,isket og det oppfiskete kvantum feitsild i samme periode. I 5-årsperioden 1934-38 fiskes det nest •stØrste kvantum småsild, og v.i har samtidig det nest stØrste kvantum feitsild •Som er ta.tt i fjorden i årrekken 1919--48. Man fisker samme kvantum feitsild i perioden 1939--43, da smås1ildfisket bare utgjØr 32 tusen hl, ·som i perioden 1924-28 da småsildkvantumet er 170 tusen hl.

Til ·slutt vil vi undersØke om eler er sammenheng mel- lom småsildfisket i Bjugn-StjØrna området og feitsild- fisket i indre Trondheimsfj ord.

Kvantum oppfisket småsild Bjugn-StjØrna og feits.iltl indre Trondheimsfjord.

År 1919-23

24-28 29-33 34-38 39--43 43-48

Småsild 32 72 123 201 178 416

Feitsild 85 22 34 67 23 8

Til tross for elet store .småsildfi.sket i området Bjugn- S.tjØrna i perioden 1934-38 har vi elet nest beste feitsild- fiske i Indre TrondheimsJ,j ord. Det stØrs.te småsildfisket i hele elet undersØkte tidsrom .faller i perioden 1943--48, og samtidig er eler praktisk talt ikke feitsilclfis.ke i Indre Trond- heimsfjord. Vi kan derfor ikke se bort fra den mu.lighet at småsildfisket i området Bfu.gn-Stjørna smmnen med små- sildfisket i selve Trondhe·i·msfjorden?'eduserer sildebestanden i fjorden i en slik grad at der ikke blir grunnlag for feitsild- fiske i selve fjorden.

Nr. 46, 19. november 1953.

OpfJf:SA-el _{smb- 09}

(etlstlcl

1

ti7clre lroatfhetms/;ord

f{}{}{}HL ,t:etl.sda' ---· ·-

1919 - 1.948

_Sm~stld -

1'~~---~---T---~---~---r---

røvl•tltt .::=;.:.::..._~-=..._...__.__...:I..~=-:---... ...=.=...,.-:--~=-~"':'""""-~"'--:-=:--­

stn4~11tt...,-.!.19.~.'-'~Q"---'..._._~.2::z:~~~~...:M~~-...:':::.5~~~-==4;:;_o_~~_.:_~~- Fi94

Dj;pf:SA-el smc}-o9

jetlstld

1 område/ tJ./t!fi7-S!JørnO'

IO{}O HL

1.9/9 - /94 8.

'

!

/illstlo'---

i\

Småstlu - -

200 - 1 - + - ---.j.. ,, fl -+---1---11--

!\

i\

l l l l

150T-r---r---1-~·~¹---4---+---~---~-

Oppji:sAel smås,/cl

¹

omroclel 0u9a-

S~ørno­

too.

HL 0p,PjisÆel (et!stld' ¹ mclre lrom:lhetmsjord

150

+-:--- 1919-/.948

Fed.stlo' s".ø.st!cl

Jf

Nr. 46, 19. november. 1953.

Verdien ruv 6mås,ilden som er fisket 1i femårsperioden 1943-48 i området Bjugn-StjØrna er i henhold til s,tat.i- stikken ca. 7,3 millioner kroner. Hvis man forbØd småsild- fi6ket i håp om at dette skulle resultere i et bedre feits1ild- hske, ville innsatsen belØpe seg til a,t ·sildefiskerne ble be- rØvet en fangst som ville dreie seg omkr.ing 1,4 million pr. år. IV[an har ingen garanti for at man fikk en tilsvarende hedring av feitsildfisket.

Konklusjon.

l. J\/[an kan ikke påvise at småsilclfisket reduserer s·ilde- be.standen.

2. Det er ikke mulig å påvise ·samn1enheng me.llom den beregnede sn1åsildbestand og det oppfiskete kvantum småsild.

3. I s,tore, forholdsv:is lukkede fjordområder kart en ikke påvise at der er sammenheng mellom småsildfisket i området og feitsiklfisket i de etter,f.Ølgencle år.

4. For å undersØke om ·småsildfisket har innflytdse på feitsildfisket i Tronclheimsfj orden må man sannsynlig- vis ikke bare forby smasildfisket i selve fjorden, men man må ogs·å forby småsildfisket i området utenfor fjordens munn~ng. Et .slikt eksperiment ville berØve sildefiskerne en årlig bruttofangst på ca.l,4 millioner kroner, når en legget femårsperioden 1943-48 til grunn.

5. Verdien av det oppfiskete kvantum småsild_ pr. år er underkastet store svingninger. I de siste seks år,1947- 1952, har de11 svinget fra 6,5 millioner i 1947 til 37,87 millioner i 1952 på l,Ørste håncl. Småsilden blir nyttet som råsto,U for hermetikkindustrien og s.ildeolj eindu-

·Strien. Som foredlede produkter ligger verdien be-·

tydelig hØyere enn nevnte tall. Etter fagfolks mening må en v.esentlig del av sUdoljeindustrien i Nord-Norge innstille drif,ten, hvis den mister småsilden som rå- stoff.

6. Det er umulig å· avgjØre om feitsilclf.isket i vesentlig grad vil bedres om man forbØd hele småsildfisket.

7. Det er en kjensgjerning at de få ·gode feitsil.dår vi har hatt i dette 'århundre skyldes innsig av feitsild fra havet.

8. Det gode feisildf.isket i 1880-90-årene sluttet ca. 10 år fØr smås,ildfisket ble av noen betydning innen vårt sildefiske.

I den foreliggende fremstilling er under betegnelsen småsild ikke bare mussa eller <<krill» medtatt, statistikken inkluderer også bladsild. Dette har vært nØdvendig da ma.n i den norske statistikk ikke sj eldner mellom disse to styJr- relsesgntpper. Den del mussa og blads.ild utgjØr av elet oppfiskede kvantum småsild varierer med årstiden. Hele vinteren igjennom er det vesentlig mussa som fanges, men de to stØrrelsesgrupper fanges også hele året igjennom blandet.

Det er derfor umulig å skille ut de rene mussafangster.

Det er fØr·st og frems,t mussafisket ~som en stor clel av fiskerne vil ha forbudt. Man har tenkt dette gjennomfØrt på ,flere måter. Den nå g}eldende lov forbyr å omsette mus,sa som er mindre enn 600 inc1.ivider pr. 5 liter ved noten, og 650 indiv.ider hvis prØven tas ved ,f.abrikk. I virkelig- heten beskytter ikke denne lov ,småsilden. For å få avgjort om .s,ilde.n holder lovlig stØrrelse nl!å noten tØrkes opp >Slik at prØven kan tas rPå en for fiskerne betryggende måte.

De stØrste .s,ild vil gjerne holde seg dypest i noten. FØr

prØven er tatt og talt, dØr en vesentlig de1 av småsi1clen av mangel på surs.toff. Fiskerne vil også meget nØdig slippe et kast som er på grensen av det tiLlatelige. De.t kan være relativt store verdier det gjelder, og samtidig mener fiskerne at all den dØde ~smås.ilden som blir liggende å drive i fjorden ved at man slipper et kast, skremmer silden og Ødelegger for videre fiske. Hvis prØven blir tatt ved falwikk og kjent ulovlig, er allerede silden dØd for lenge siden. I praks.is vil fiskerne forsØke å unngå sild som er for små. De er livende redd for at silden skal være så liten at den «<der» noten. H vi~s elet skjer får de et mØy- somnl.elig' arbeid med å gjØre noten ren, og den må hurtigst mulig tØrkes og barkes for ikke å Ødelegges.

Den gjeldende lov om småsilclfisket er etter unclerteg- necles mening helt illusorisk som beskyttende faktor if.or S.ilclebes,tanden. En overholdelse av loven krever et helt annet kontrollappamt enn vi nå har. Selv om kontrollappa- ratet ble betryggende utbygget, ville småsilclen heller ikke oppnå noen beskytteLse i praksis.

Det er meget vm1skelig å finne frem til en praktisk ordning for en ·regulering av småsilclfisket. F01~e}0p!g har vi ikke bev~ser for at småsildfisket spiller noen rolle hver- ken for feitsiklfisket eller vintersildfisket. V.i håper at Ihan ved hjel p av fortsatte undersØkelser skal kunne komme til mer klarhec i dette viktige ~spØrsmål. De merkeforsØk som er .satt i 'gang har allerede gitt oss viktige data om feit- sildens vandringer. Det er mulig at vi ad den vei også kan få et begrep om beskatningen. V i kjenner imidlertid fore- lØpig alt for lite til snuåsilclens og feitsilclens biologi til å kunne anbefale inngrep i en næringsvei som årlig betyr mange millioner kroner i inntekter f,or landet ..

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk:

l pund 0,454 kg cwt 50,8

,.

stone 6,35 » l kit lO sto nes

c ran 170,47 liter l gallon 4,54 »

tonn

=

1016 kg l barrel sild

=

121,2 liter

A verter Fiskets Gang!

maskiner og komplette anlegg for enhver kapasitet og ethvert behov.

Kombinerte anlegg for sildemel, fiske- mel og tangmel. Vi dekker alle om- råder.

*

Våre maskiner tilpasses det råstoffet en regner med å opparbeide. Ved å velge det riktige maskineri oppnår De et førsteklasses produkt, selv om råstoffet er vanskelig.

lill

Vi utarbeider forslag til fabrikkarrange- *

ment

og

sender Dem pristilbud på såvel komplette anlegg

som

enkelte maskiner.

m

MV N V

Nr. 46, 19. november 1953.

Råstoffhuggere Spekkhakker Direkte kokere Indirekte kokere Fyrgasskokere

System Bojner Rotasjonsiler Vibrasjonsiler Enkelt-s kruepresser Dobbelt-skruepresser Rivemaskiner

Gjennomfyringstørker Damptørker

Fyrgasstørker System Bojner Mølleanlegg Sikter

Titan separatoranlegg Titan levertrananlegg Limvannanlegg

System Fladmark

L li