skreifiske Fra Breivikbotn

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33.

årg. Bergen, Torsdag

23.

januar 1 9 4 7 .

Nr 4

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 1 6 . 0 0 utenlands.

A n n o n s e p r is: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangas telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 6 9 1 8 1 . Telegramadresse : .Fiskenytte.

Uken som endte 18. januar.

G o d t s k r e i f i s k e

Fra Breivikbotn i Finnmark til Lofotens ytterside.

Intet storsildnytt og dårlig fetsild- og småsildfiske.

Fisliet i uken som endte 18. januar fnregilik under overveiende bra vaer i Nord-Norge, noe liuling nå og da lenger sør. Der er fremdeles ikke positivt nytt om

l

i storsildfisket. En ganske stor fiskeflåte ligger nå av-

1 ventende i fisheva'rene. Fetsild- og småsildfisket hol-

1

dler seg småt:, og der tales nå om agnmangel. Det

l

ble tatt pet med pigghå for A4åløy og bra med sei på Sunnmøre. Kusefisket gir bra utbytte. Om slirei- fisket framholdes det nå over all på streliiiiiigeii fra Breivikbotn

I

Filinmask, hvor fisket nylig begynte og til Ytteisiden av Lofoten at fisket er jevnt godt.

Gjennoni iorlopiie ulie ble del foletatt flere fiske- fossok incd cisivgarn pd storsi~clEelteiie meilom Halten og Øygaren. Natten til 21. januaz var der flere s å vel drivere som snurpere på Sviiioyfeltet, dessuten driver på Oiiafeltet, feltet utfor Veidholmen, feltet ut- for Halten, og dertil drivere ute på feltene i Sogn og Fjordane, men over alt med ilegativi resultat. Der v a r heller ikk.: utenom litt fugl synbdre utsikter.

Ei1 ganske stor fiskeflåte er

112

frammatt i havner hvorfra fiskerne akter

å

begynne fisket, og flere kom- mer stadig til.

Fetsild- og snzdsildf isket.

Det g å r tregt ined dette fiske. I Troliis har det i ukens løp foyegått lit;: grann iislie mecl landnot i Kalfjord, og litt snurping i Kvefjord og Sørreisa. Det skal vaere sild til stede, men den står dypt. Atskillige notbruk har w r t hjemme for

å

tørke nøtene, anen der e r fremdeles inange på feltene. Lilrefailgsteti i Troms var 1900 hl som er solgt til agn og lieriiietilrk. Det uttal'es nå at der er agnmangel.

På Helgeland har det også foregått el mindre fiske aned ukefangst 1100 hl.

I Tr~ridelag ble clet fisket noe sild

i

Innherad. U!ie- fangsteii dreier seg om 1900 hl, hvorav 400 hl fet- sild. Av silden er blaiit anilet 1300 111 levert til agn og

400

hl til hermetikk.

Bn~zlzjisl~el.

F i a Måløy og uiixgrl loregikk clet også

i

siste uke

ei1 dei p~igghåfislie illed til dels i-iieget gocle farigster,

incn v,i-jforholdene I-iitidrct fortlnpencle drift. Uke-

partiet for Måløy og omegn v:ir 146,7 tonn, hvorav

i38

tonn pigghA;

2

tonn torslr,

4

!onn lailgc, 1,5 tonn

brosme, 1 tonn hyse og 200 kg kveite. Fra Møre er

dei nå f A båter som driver egentlig bankfiske. Noeii

få stykker tisker etter 115, men de fleste,

I

l-ivert fall

p2 Sunnmore, driver seifiske. D e fleste ligger ittrustet

for sl~rsildfislie. Ukefangsten

på

Ailøre var p3 149 tonn, hv0t.a~ 24,5 totiil tcisli, 95 tonn sei, 5 toiiil lange, 2,4 tonn brosme, 5 tonn hyse,

16

tonn pigghå.

F i n n in a r li

:

Fra Finnil~ark meldes ilet om godt fiske i Øst-Finnmark, og der er også mer fiske

i

Vest- Finilmarlr enn før, men her driver en større del av Fislierflåten transportfart. I ulicn til I l . januar ble det oppfisket i Øsi-Finni11arli 195 tonn, i fylket til- saiinmen 318 tonn torsli, 53-77

tona^

hyse. Fangsteil av rrvrige fislisorter val mindre. Det meste av fisken blir iset, men en del også saltet.

tonn, iset 354 tonn, danaptran 240 111, rogii 382 hl (iset). Fiskevekt oppgis til 330-340, leverl~olclighet

1

hl lever av 800-1000 kg fisli, tranprosen! 54.

Ulenom sklei er cler av annen fisk 300 ionli, derav 284 tonn sei.

Om fisket for Senja-banliene aneldes at detlc ler bra.

Storskøytene har jevnt 5-6000 lig på en naits fiske, og med garn under land tas det fangstei- på 1000- 3000 kg. Fra Tromsø meldes det om rike slsrcifailgster ira bankene, isnr fra Nygruilneil. Byen hadde

ⁱ

siste uke en rilførsel på 130 tonn skrei, dertil 17,5 tonn b~osme, 12,5 tonn hyse og l , ] ion kveife saniit 1,2 tonn lange. Også fra Tromsø meldes at skreieil iklie Fra Kr~stiaiisancl S n~eldes det

⁰¹¹¹

litt r e

li

e f i s li e er stor, men fyldig. Linefislien veier 3,5 kg, og garn- fredag o; lardag i forløpne ~ilie. Der bie da innbialti fisken 4 kg pi. stk.

tilsammen ca. 6000 lig relier for ctrleliningen Egersund On1 fisket for Finnmark meldes del nå om godt R i s ø r . Rekene ble solgt til 6 lironei Iiiloen til skreifiske for Breivikbotn.

-

Sverige, og innbrakte fiskerne om lag kr. 4,50

-

e:l encgei hOy pris. Fornvrig var cler fislietonlt. P å V e s t l a n d s k y s t e n Ilai der vært en clel uvær, inen det Blar vnrt fisliet en del sei. Det under bailli- fisket onntalte seifislie p a Ailøre, viser seg noe variabelt.

i det siste har fangsteile for Alesund dreiet seg om 5 0 0 styklcer, tidligere ca. 1109- stykliei -på natten.

R u s e f i s li e t gir forholdsvis bra utbvtte. I siste uke ble det tilført Mosjøen 26 000 kg, 'I'rondheirn 30 000 lig og Bergen 28-30 900 kg. Fra omkring månedsskiftet regner eii ined betydelig miriclre del- takelse i rtisefisliet, i s z r på Helgeland, idet iiiange av fiskerne vi1 gå over til slrreifislie i Lofoten. Dersom det blir tidligfanget levende skrei

å

få vil Levendefisli- lagei også transportere sådan fra Lofot~n

i

år.

Noen få båter har v z r t ute pa korte av kuling av- brutte turer, med bAbrandliiie

på

feltene utfor S~iiln- møre. Ulreresultatet di eier seg

0111

4--5000 kg.

Skreifisket.

Fra Lofoten foreligger det iiieldiilg om

a1

clet Iiai

\lært tatt 30-40 stykker sliiei julisa for Sltrova, Inen selvsagt er cler ilske noen fislielyligcle på clel 115-

\lærende tidspunkt. Oppsynet blir vanligvis salt oan- kring sluttieil av måneden, og ckei er yttersi sjelden at der e r fisk av betydning fnr clen tid.

P å Yttersiden av Lofoten foregir det bra fislte både

i

Borge og for yttersiden av Cliillsøy, sålcdes fore- ligger det mclding on1 opp til 500 siyiilier

på

g:~rii Ior Laukvik. I Bø, Øltsnes og L.angenes samt Aiide- nes, foregår det godt fiske. Fra Andenes meldcs at oppfisket kvantum pr. I l . januar er 491 tonn fjslset p å en uke. I-krav er saltet 39 tonn, 11engt 98

Fislr b r a k t i land t i l A n d e n e s i tiden

1.

januar ti1 utgangen a v 1946.

Anvendelse

1

^Meng?-

1

^---

Fiskesort

Iset

/

^*i-t

Torslr

. . .

Uer

. . .

Blålrveite

. . .

Lange.

. . . . . .

Brosme

Sei

...

Hyse

. . .

Norslr-kveite

...

Flyndre

. . .

H å b r a n d

. . .

I a l t

I året Ilar det deltatt maksimum 25 båter for dette vzer.

192 mann har vært delaktig i fisket. Fangstene er i vinter- I-ialvåret tatt vesentlig på garn, og som~nerhalvåret er det

~~tel~iklrencle I ~ n e som har v=rL brukt som fangstredskap.

Inteilsiteteil i fiske! har øket proporsjonalt med tilgangen på bruk og innen kort tid vil deltakelsen for Andenes være J8 farkoster og ca. 260 mann, hvilket vil si at alle båter utenom de som gikk tapt ulider krigen, er Iroinmet i aktivitet i sitt gamle yrke. Såfremt redslrapstilførslene holder seg oppe, vil fiskeværet Andenes inilen overskuelig framtid v a r e kommet i :itt gamle gjenge fra før krigen.

2840920 kg.

404790 602410 386495 193840 1277455 133 900 63 805 2 2 3 0 8 765 5 914610

Arskvantumet fordeler seg slik p i de enlzelte rnineder:

lrg.

981655 385 200 444 760 283 320 124820 934660 131 440 63 805 2 2 3 0 8 765 3 360655

k g . 1 3 9 9 7 0 5

19590 157 650 86 955 53 310 132990 2 4 6 0 - -

-

1852660

Janiiar.

. . .

062 650 Februril

. . .

1 : 57 470 Mars

. . .

1 i 37 525 April

. . .

34920 Mai.

. . .

203 310 Jiini

. . .

413 920

$g.

459560 -

-

16 220 15 710 209805

-

-

-

p-

701295

Juli..

. . .

432 500 Augiist.

. . .

489 920 Septeniber.

. . .

^{93 020}

Oktobei..

. . .

36 910 November

. . .

316 305 Desember

. . .

Q36 160

A g n f o r s y n i n g e n t i l l o f o t f i s l t e t . Ifølge en opplysning fra SIL l?iskernes Agnforsyning til »Lafotposten«

er der i a r gravet opp 4 ganger så meget agnskjeil som i fjor, nemlig pr. 1. januar 2200 dunker. Av altkar har laget og enkelte fiskere lagret på kjølelager 3000 kasser.

H v a l b i f f o g l c v e i t e k o t e l e t t e r . Som kjent ble det ved Nlelbu l-ryseri- o g Kjøleanlegg frosset betydelige kvanta hvalbiff siste sesong. Den ble pakket i spesialpak- ninger med celoian. Llcnne slo godt a n og ble fcrmelig revet bort. Denne nye landevinning lovei- godt for fram- tiden, og det er å håpe a t s å vel hvalfangerne som fryseriene er oppmerksom på dette.

Det kan tilføyes at Melbuanleggets produksjon av blå- kveite som filet og lcveitekoteletter også har slått meget godt an, spesielt på det Mellom-Europeiske marked. Så også på dette ielt er de,t vunnet nytt land, og her har særlig Vester- ålen store muligheter dersom fisket blir drevet mer rasjonelt o g fisken blir behandlet på den omhyggeligste måte. ( ~ L o f o t - posten.).

f i s k e f a r t ø y e n e b i l v l e r e b r a u t s t y r t m e d e k k 5 l o d dpt i l s i l d e

T

e 3 o n 3 eE Ekkoloddet bFgynner å bli nokså alminnelig p l fiskeflåten. Erfaringene har vist at det er til meget stor nytte for de fsrtøyer som mskafier ciet og sammen med radiotelefon og andre leltnisl<e hjelpe- midler intar ekkoloddet en sentral plass i det moderne utstyr.

Etter en oppgave i »Sunnmørsposten« har 65 av fiske- fartøyene som er hjemmehørende på Møre ansltaffet ekko- lodd. Særlig mange har anskaffet det erter krigen.

»Haugesunds Dagblade nevner 10 fartøyer fra Karmøy utstyret på liknende måte.

N o r s l t e h a v f o r s k n i n g s s t u d i e r i U. S. A.

Fiskerikonsulent dr. Jens Eggvin og fislterikonsulent Finn Devold, begge ved Fiskeriuirektoratet, er av fiskerideparte- meniet tildelt stipendier for stridieferd ti! U. S. A. og. Kanada.

Dr. Eggvin sltal besøke en rekke havforskningsinstitutter i U. S. A. og LZanada, o g oppholdet der borle vil strekke seg over et tidsroni av ca. tre og en halv måned. Han d r a r saniisyiiligvis over en g a n g i mars måned; tiden fra da og utover er den heldigste abeidstid for de cppgaver han :kal studere.

Devold skal studere de ainerikanslte Itveite~~nclersøltelser, som er kommet lenger enn de europeislte. På det store hav- Iorslc~iingsmøte i Stocltholin siste soinnier ble det vedtatt Ii opprette ltveit~undersøltelser i en rekke europeiske land, og fislterikonsulent Devold fikk li1 oppgave å samle lesultatene for publikasjon. Det er med tanke på l~rsningen av denne oppgave at han nå skal foreta studieturen. Han vil v z r e fremme ved midten av april måned og skal vaere tilbake i Norge før 1. juni.

De amerikanske havunciersølelser Iiar v z r t drevet for fullt under krigen og har ikke vært hemmet av materiell-, utstyrs- og andre vanskeligheter som fulgte med krigen. (»Bergens Tidende« 3. januar 1947).

D e t hollandske sildefiske.

1 uken som endte 4. januar ble det i Holland ilandbrakt 5571 tønner saltsild o g 48603 k g fersksild. Siden sesongens begynnelse i juni er der ilandbrakt 107 698 tønner iiiatjessild, 106 921 tønner fullsild, 554 091 tønner steurharing og 7848 tønner ijleharing, tilsammen 776 558 fislcepaklccte tønner, hvortil kominer 23 312 tonn fersksild.

B e t svenske sildefiske.

I uken som endte l i . janiiar ble det i Sverige ilandbrakt I602 tonn trålsild tatt på Halsebanken, vest av Vinga, nordvest av Skagen og ved Haken. Prisene i Gøteborg var 16 li1 40 øre, gjennomsnittlig 38 øre pr. kg. Siden fiskets begynnelse 1. juli er der ilandbrakt tilsammen 31 069 ton~i, hvorav saltet 11 484 tonn (i fjor samtidig resp. 18 815 - 7240). Av årets fangst er 483 tonn fisliet med garn, 28 319 tonn med trål og 2266 tonn med snurpenot.

D e n franske-fiskerflåte. -

Før krigsutbruddet bestod den franske fiskerflåle av i alt ca. 22 000 fartøyer av forskjellige størrelser og typer, fra robåter til de store havgående tralere. Deil samlete tonnasje var ca. 250 000 tonn. Fartøyene fordelte seg således:

325 dampdrevne, 11 256 motordrevne og 10 231 reilere.

Den såkalte »Flotte de Grande Peche« (de f a r t ~ y e r som drev fiske fjernt fra sine franske baser, f. eks. Nyfundlands- bankene, ved Island, Grønland osv.) talte 58 fartøyer. Herav var 38 trålere av forslcjellige typer (14 'diesel-drevne) med tonnasje varierende f r a 200 til 1350 tonn. Disse fartøyers gjennomsnittsalder var kun 12 år, og enkelte av de mest rnoderne kunne transportere ca. 1100 tonn torsk. Dertil kom 14 seilskip, størrelse 200 til 400 tonn; gjennomsnittealder 18 ar, samt 6 seilsltip av stå1 med tonnasje fra 480 til 860 tonn, utstyret tned motor. De sisies gjennomsnittsalder var 14 år, og de var delvis også utstyrt med ltjølemaslcineri.

Flåten bestod dessuten av 310 trålere med en sarillet tonnasje på ca. 74 000 f.oiin, 257 var dan~pdrevne og 53 rriotor- drevne. I iilotsetning til »La Flotte de Grande Peche. var denne trålerflåte lite moderne, idet gjennoi~~snitfs:~ldereri var meget høy med 80 pst. av fartøyene over 20 år. Mer enri en tredjedel av denne flåte var hjemmehøreilde i Boulogrie siMer (log), dessuten i Lorient @O), D'ieppe (46), La Kochelle (40), Arcachon (20) og Fecamp (16).

Grunnet vaiislrelige økonomiske forhold har deri nødven- dige fornyelse av denrie Ilate ikke kunnet finne sted, og den talte således i 1929 ca. 500 enheter, mot altså i 1939 310.

Man savner likeledes en bestemt type båter, og trålerne er av ineget fcrskjellige størrelser, utforminger o g iyper.

Den franske fisleeindustri er den industri som har lidd mest av krigens herjinger og som ødeleggelsene er gått

I l a n d b r a k t fisk til T r o m s 0 i tiden 1-11 januar 1947.

Anvendelse Fiskesort

I

Mengde

1

--- ^Fersk

^/

^Saltet

^I

^Filet

Ilandbralrt fisk til M å l ø y og omegn i tiden 1 j a n u a til 11 jan. 1947.

Torsk

...

Sei.

...

Lange

...

Brosme

...

H y s e

...

Kveite

. . .

Gullflyndre. rødsp.

Smørflyndre

. . .

U e r (rødfisk)

. . .

Steinbit

...

Makrellstørje

. . .

H å b r a n d

. . .

I a l t

I I

Anvendelse

p-

lrg 41 500

840 1 6 6 5 29135 760

-

-

- -

P-

73 900

Fiskesort

I

^Mengde

¹

_Fersk

_I

_Saltet Hermetilik

Torsk

...

Sei

...

Levende sei

...

Lange

...

Brosme

...

...

H y s e .

Kveite

...

Gullflyndre

...

S k a t e

. . .

Annen fisk

....

Håbrand

...

Pigghå

. . .

Makrellstørje . H u m m e r

...

Reker

. . .

Krabbe.

. . .

I a l t

Ny

filleteringsmaskin oppfunnet av nordmann i

De

forente stater.

I »Washington Posten« av 15. noverilber i fjor beslrrives og lrommenteres i en artilrlrel ei1 iiy fileteringsmaslrin opp- lunnet av bergenseren Ingolf 1Vathne. &hail tillater seg å gjengi en de! av artilrlrelen:

»Uen tanke kom til å lroste hain ire års arbeid, mange tusen dollars i utlegg, griiblerier i våkne netter og f o r s ~ k , iorandringer og forbedringer i det uendelige. Men nå Iraii han også flå fisk omtrent så fort som 15 mann som bruker den gamle metode, - og uhyre meget bedre. Wathne har f ulført en oppfinnelse som vil revolusjonere fislrefiletprodulr- sjonen.

Nlaslrinen mottar over et belte iislr med skinnet på, og leverer slrinnløs filet,

-

60 stykker på minuttet. Her er iltlre tale om beregninger; maskinen som nå er ferdig har behandlet omkring 1 million pund fislr. Maskinen er helt og holdent forbi elrperimentstadiet.

Det at maskinen gjør arbeidet s i meget fortere er ilrlre hovedsaken, forklarer Wathne, - men at den gjør arbeidet s i meget bedre. Med håndflåing blir det alltid eii del fislr igjen på slrinnet. Maslrinen tar bare slrinnet av og sparer eller rettere sagt redder gjennon~snittlig 4 pund fislr i mi- nuttet. Det er 1900 pund på en 8 timers dag.

Verlrstedet hvor vidundermaskinen er blitt til ligger midt i Ballard på 15 ave. N. W. ved 61 st..

Eksport av saltsild fra Holland

til

den russiske sonen i Tyskland.

Den hollandske regjeringen har sluttet handelsavtale med den russiske sonen i Tyskland og med Tsjeirlroslovalria, og torplilrtet seg til leveranser av sild i en slil< utstrekning at all tilgang på salt sild som har vært reservert for salg på hjemmemarkedet må beslaglegges for å silrre den lovete elrsporten.

Holland kommer i stedet til å iå kali fra Tyskland og trevarer fra Tsjelrltoslovalria, to varer som er meget viktig for gjenreisningsarbeidet i landet.

Salget av klippfisk og tørrfisk stoppet i Italia.

I høst stoppet deii italienske siat salget fra importørene a v 35 pst. av tien tarrfislr og lrlippfislr som korn til Italia.

Iinportørene var altsi da pliktige til å holde til disposisjon 35 pst. av de itvailta soiii var anltominet til landet. Grunnen til dette slrriti var de uforholdsinessig haye det~i1jpri;er på lislreil, og den utstralrte lrritilrlc og de mange Irlager dette irainlralte.

hardest ut over. De 2 store fiskehavnene Boulogne o g Lorient Den 13. desember 1946 ble dette forandret slik at 100 pst.

er ineget slcadet både hva angår selve bavneområdene og av lisiren er blokert, Denne Skjerpete hesteinnielse er konl- den til fiskerlene hørende industri. Av den store trålerflåte, tnet på grunn av detaljprisene sol11 fremdeles er uforholds- som altså før krigen talte ca. 370 fartoyer, fantes ved fri- mes"ig høye.

piøringen kun ca. 30 båter i brukbar stand. _{- -}

-

En del fislreiinportører er nå reist til Roma for å for- Flåten av mindre fartøyer har dog lidd lite tap, og handle med regjerii~gslroi~torei~e o111 en annen distribusjons- teller enna ca. 20 000 enheter. inåte for fisken, sannsynligvis gjennom lrooperative selsl<aper.

Etter freden er der dog etter hvert hjemlroinmet fra

tjeneste i England, liire så vel som man har reparert Svinn på klippfisk etter utlossing i Rio de Janeiro.

skadete båter o g hevet senkete, således at den trålerflåte Det meddeles at vanligvis to 5 tre prosent forsvinner f r a som i dag er i drift for Frankrilre er på rundt regnet 100 klippfislren utlosses til den Iran uttas f r a vareslrurene på båter. (»La Revue Nautique( »Conserves de Poissons~). bryggene i Rio de Janeiro. Undertiden andrar svinnet til

1

10 prosent. Etter det som opplyses skal det være uråd å l hindre uvesenet.

Imidlertid er forholdene ikke desto mindre beklagelige, da det fordyrer varen tilsvarende for forbrukerne, ikke alene med den forhøyete assuransepremien, som må betales, men også med selve svinnets verdi, som innlrallruleres i impor- tørenes utsalgspris p å restpartiene, uansett orn erstatning ytes av assuranseselslrapene.

Til unngåelse av uvsenet har vært nevnt at varen for- sikres »fra Itai til kai«; men dette vil importørene forment- lig ilrke g å med på.

Det mest effektive tør vcere anvendelse av trekasser som emballasje, surret på forsvarlig vis med jernbånd, og at de mvrige norske interesser knyttet til spørsmålet dekker sine tjenester på adekvat måte. (Ifølge skrivelse av 9. desember 1946 fra handelcråd Fivelstad).

S v e n s k t i s k e e k s p o r t .

En representant for foreningen Svensk Erporifislr opp- lyser at rnan regner ined å kunne finne avsetning for den svenske vestkystfisken på en rekke tiye markeder neste år.

Svenske fiskeeksportører liar truffet en avtale med Dlanslr Luftfartsselslrab om flytransport av dypfrosset laks, levende hummer, å1 etc. til Sveits og Belgia. Man har allerede sendt l~røvesendinger med tilfredsstillende resultat, og man venter nå på beskjed f r a det svenske Utenriksdepartement om at selve eksportavtalen e r i orden, for å lcunile sette i g a n g

I ior alvor. Elrsportavtalen ventes å vzere klar i februar

P - - - P P P-

i nesteår.-

Svensk Ewporlfisl< holder videre p$ å undersølre inulig- hetene for å skaffe tonnasje til transport av fersk fisk til Palestina. Det engelske marked er formå: for ilavbrutt be- arbeiding, og etter årsskiftet venter man å få i gang eksport av sild i større skala. Fiskeeksporten til Polen som hittil har gått med skip, ventes i framtiden å bli transportert enten med jernbane eller med lrjølebiler. Russerne har ennå iltlce gitt beskjed om hvilke fiskesortei- de er interessert i, men man venter a t eltsporten dit vil bli meget omfattende.

F i s k e r i e n e i C h i n a .

U N R R A ' s hjelp til modernisering. A v amDassadsr

N.

A d , Shanghai.

Mangfoldige millioner er beskjeftiget i de kinesiske fislre- rier som forsyner China med fiskeriprodulcter, som spiller en ganske stor rolle i befollrningens diet. Med fislreripro- dukter forstår man her ilrlte bare fisk i egentlig forstand, 111en en reklte artikler som hentes f r a sjøen, flodene o g de mange inilsjøer, såsom haifinner, blelclcsprut, spiselig tang, snegler og andre delikatesser. 1 tillegg til den produlrsjon som skjer innenlands, innfører China

betydelige

Itvanta fisk og fiskeriprodultter.

Fiskeriene i China foregår ennå for støsrtedelen etter de samme primitive metoder som har v c r t anvendt i år- hundrer, og en moderinsering av fislcenzringen er derfor høyst påkrevd.

Sådan iiioderi~isering har v c r t omtalt og omslrrevet i mange år, men mangel på kapital og iorctaksomliet har bevirket at de tiltak som har vært gjort, ilrke hittil har ledet til noen alminnelig framgang, skjønt Shanghai i en del å r nøt godt av en begrenset tilgang på fisk fanget etter moderne metoder. (Ved usea tå trålere).

Fislr brakt iland i M 0 r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. 11. januar 1947.

Fislresort 111 til i l / l 1947

Torsk

. . .

Sei

. . .

L y r

. . .

Lange.

. . .

Blålange

. . .

R r o m e

. . .

Hyse

. . .

Lysing, Irolmule

. . .

Kveite

. . .

Gullflyndre, rødsp..

. . .

Smørflyndre..

...

Ål

. . .

Uer (rød fisk)

. . .

Steinbit

. . .

Breiflabb u l k e . .

...

Slrate, rokke

...

Annen fisk

. . .

Håbrand

...

Pigghå

...

Makrellstørje

. . . . . .

H u m m e r

. . .

^{- -}

- K e l r e r . .Y. ;T.

.-

. . .

Krabbe

I a l t

Under krigen led Chinas fiskeflåte, enten den besto av de gamle djunker eller av mer moderne båter. store tap, og det anses derfor å vEre av den største vilttigiiet af man snarest mulig kommer fislterbefolkningen til hjelp.

Da både regjeringen og fislrerbefoll<ningen imidlertid mangler den tilstrelclcelige kapital, n-iå hjelpen for en stor del komme utenfra, og det er UNRRA som har tatt denne sak opp, og fra hvem man venter seg deri fornødne assistanse.

Forinneli jeg g å r over til å omtale denile assistanse, Iran det v c r e av interesse å sitere forskjellige uttalelser fram- kommet i stasjonens generalberetniriger i årene iør lrrigen.

1 generalberetninger for 1935 hitsettes blant følgende:

1%

26 237 72 623 - 5 792 2 451 12 695 -

775 21 5 62 - - - -- 4 510 5 400 82 19 518 -

220

P - 1 3 0 0 - 151 881 H e r a v til :

Ålesund

. . .

Kristiansund N . .

. . .

Smøla

. . .

Bud-Hustad

...

Ona-Bjørnsund

...

. . .

Bremsnes

Lever

. . .

.hl

»Fiskerier og import av /isk og fiskeprorlnkter.

I 1935 fortsattes regjeringens arbeid for å opphjelpe fiskerinæringen til en iller rasjonell utnyttelse av de store rikdommer på ficlc sDm eksisterer i flodene og langs kystene. Pengemangel hindret imidlertid også på dette område utviklingen. Et anselig fislcemarlred bygges dog i Shanghai, og dette er forsynt med et stort fryserianlegg som kom f r a Arnerilta,

42 160 39 288 11 910 8 855 11 868 37 800 --

75

F i s k e t i F i n n m a r k f y l l r e i tiden 1-11 jan. 1947.

I I

Anvendelse

Fangst- ^P-

Fislresort

I 1

^mengde Saltet H e n g t Iset

1 1 1

Filet Torsk

...

Hyse

...

Sei

...

Brosme

...

Kve1 t e

...

Elyndre

. . .

Uer

. . .

Steinbit

. . .

I alt

1

^{525 219}

1

^{113 713}

/

23 2821 388 22.1.1 -

Da krigen var over, sto China, som antydet, tilbalte med en sterkt redusert fiskellåte, og det falt derfor naturlig at hjelpen til Chinas rehabilitering (UNRRA) også Itom til å omfatte fislteribedriften.

I hvilken form denne hjelp endelig vil bli gitt, er nok ennå iltlce helt avgjort i sine detaljer. Det er jo en kolossal oppgave, hvilket man f å r et godt inntrykk av ved å lese de rapporter som fra tid til annen ser dagens lys i pressen.

Således opplyste UNRRA's direktør for China-kontoret ved en inspeksjon av en clel (11) fislterbåter som var kom- met over fra De Forente Stater, blant annet følgende:

»Disse båter sltal benyttes til et dypvannsfiske som man sltal begynne å drive i stor stil 3 B 400 mil utenfor Cliinas kyst, meget lenger ut enn nian ridligere kunne komme med de Itinesiske dj~inker - i et farvann hvor det tidligere bare ble fisket av japanske motorbåter. Disse fiskerier- sltal iklte bare skaffe China et mattilskudd på Merk: I forbinnelse med fisketallene oppgis i samlet lever- milliarder året, men skaffe besl<jef-

mengde 389 oppgis 54 damptran tigelse for mange hundre faglrerte folk, som er opplaert og 20 hl rogn.

av UNRRA til eventuelt selvstendig å Itlinne overta ar-

- beidet på båtene.

Chinas import av fisk er ganske betydelig. Således Icoin i 1935 under betegnelsen salt sikl ca. 13 000 tonn (i 1934 vel 11 000 tonn). Henved halvparten lcommt=r fra Canada og av resten det meste fra De Forente Stater og Japan. Man har påbegynt iilnførsel fra Norge, men denne er ennå ubetydelig, og importen :!erfra befinner seg ennå på forsøksstadiet. Det er ikke så lett å Iton- kurrere m e d de-land--son]- hittil h a r hatt deil største eltsport hertil av denne vare, blant annet fordi frakten f r a Norge blir dyrere og den lange transport gjennom tropene (via Suez) utsetter fisken for en Iiwy temperatur, hvis den iltlce slcipes i ftjnlerorn, hvill<et selvI~lgelig for- dyrer transporten.

Enkelte prøvepar tier fra Norge har fal t ganslte heldig ut, men det viser seg at man må regne med et meget betydelig svinn under transporten. (Mei~s det alminnelige

1

svinn er 5 pst. for den vare som kommer fra den annen

1

side av Pacific, ser det ut coril om inan rnii regne med 1 et svinn på 20 pst. for samme slags vnre fra Norge via

l

Suez. Importører her f514 105 Icasser, mens de betaler kor 100 når det gjelder sild fra Cdnada). De store importører i Shanghai tilhører derhos el guild som setter vanskelige betingelser og i det hele tdtt iltlte er lette å forhandle med.

1 Den største import av fislt til China ltoinrner unrler betegnelsen »Salted /is//, rrot otlter~vise recordedc. IJnder denne betegnelse innførtes i 1935 over 38 000 tonn (i 1934 ca. 27 000 tonn). Da hele deilile irnporf Icom fra landene i Chinas nrerhet (mest fra Hong Kong), ltnn man gå ut fra at det er en vare i hvillreri Ljeriil bortliggeiide land vil ha varisl<elig for å Itonkiirere.~

O g fra beretningens avsnitt 0111 »Nlachinery Trade*:

»Til fryserier var det ikke så mange ordrer som i foregående år. Amerikanerne leverle c1 stwrre arilegg til et nybygd fislteinarlted i Shanghai.«

Verdenskrigen brøt for Chinas vedltorninende allerede ut sommeren 1937, da det inntrådte lcrigstilst;~nd mellom Japan og China. De pafølgende å r var følgelig helt eltstraordinzre og har for så vidt liten interesse her. Det son1 var bygd opp, falt for en stor clel sammen igjen.

Ved samme leilighet uttalte sjefen for UNRRA's Agri- .ullural Rehabilitation Division blant annet følgende:

»Chinas nyervervelse av motorfiskebåter vil iklte si det samme som at djunlcefislteriene v11 bli nedlagt. Tvert imot. UNRRA's budsjett f o r fiskerienes gjenoppbygging på U. S. $ 37 000 000 inkluderer U. S. $ 1000 000 til reparasjon av krigssltadete djunl<er og U. S.

$

14000 000 til bygging av nye djunker.<(

En annen rapport inneholder blant annet følgende opp- lysninger:

»Disse båter er chatret av CNRRA (kinesiske avdeling av UNRRA) som, i Departementet for Jordbruk og Skog- drift, har etablert et kontor til kontroll av gjenreisingen av fislcerinzringen. Dette kontor har bemyndigelse til å ordne alle spørsmål angående fangst og salg av fisk.

Mannskapet vil på hver båt ved siden av kinesere også bestå av en ameriltansk kaptein, en amerikansk in- geniør og 4 andre amerikanske sjømenri. Det amerikanske mannsltap vil ved siden av å heve en fast månedsgasje på U. S. $ 900 for Itapteinen, U. S, $ 750 for ingeniøren og U. S. $ 600 for sjømennene, også f å en provisjon på ca. U. S. $ 0,03 pr. ncatty. fanget fisk. (1 »catty«

-

1,33 Ibs.).

Etter hva man har regnet ut, vil hver båt ved å gjøre 3 turer i måneden kunne fiske minst 30 tonn, hvilket igjen er lik ca. 60 000 »catties~. Med en flite på 20 båter vil man kunne regne med al 2 båter vil Itomme til land hver d a g med 120 000 »cattiese.

Det daglige fiskeforbruk er for Shanghais veclltom- niende ikke mer enn 10 000 »catties(( pr. dag, hvilket vil sltaffe et overskudd på 110 000 »cattiesc hver dag. Dette vil igjen sl<ape et probleni med oppbevaringen på grurin av den nåvlerende mangel på Icjølelagre.

(100 »catties« - 1 picul = i33 lbs. = 60 hg)..

r

--

_{q* "' $}

L '

Av andre meddelelser i pressen hitsettes følgende:

»Central News. har fått opplyst at 6 av de 1 4 motor- fiskebåter som er skjenket av UNRRA, og som nettopp er kommet f r a

Re

Forente Stater, er gått

ut

ved kysten

utenfor Chekiang-Fultien. De resultater man kommer til på denne t u r vil bestemme hvor det skal fiskes og hvilket fiskeriutstyr båtene skal bruke.

Hver av disse båtene har et mannslrap på 10 mann, inltlusive 4 utenlandslte fiskerieksperter som var mannskap ombord på veien til China, samt 4 kinesiske fiskere som alle er vel kjent med fiskeforholdene langs kysten.

Blant de utenlandske fiskerieksperter som er mannskap på disse båter, er 36 valgt ut for å tjenestgjwe i China i 5 måneder.

Det er også opplyst a t 14 andre UNRRA rnotorfiske- båter e r p å vei hit..

»I overenssteinmelse med UNRRA1s beslutning om å hjelpe China med å gjenoppbygge sin fiskerinaring, har man slraffet til veie mer enn 500 moderne fiskebåter, som nå ligger i Australia. Disse trålere vil komme til China i den nærmeste framtid.

Fiskerigruppen ⁱ Den Irinesisk-amerikanske jord- brukskommis~on, beståcnae av 14 fiskerieksperter som nylig er kommet tilbake hit fra Nord-China etter å ha foretatt en inspeksjon av liskeriforholden i Tsingtao, Tientsin, Peiping o g Chingwantao - er beregnet å skulle besølte De chosanske øyer i løpet av neste uke. Grupen vil senere reise til Taiwan, Foochow, Canton og Hainan-øyene for å fortsette sine undersøkelser av fiskeriforholdene.(<

Foruten hva det er gjengitt ovenfor, inneholder pressen stadig artikler om den veldige ekspansjon man nå kan vente seg-iLfiskerinæringen. Det planlegges nye, inoderne fis@- havneanlegg, kjøleanlegg og alt hertil hørende, og antallet av nye, moderne utstyrte båter som er på veien, blir bygd eller ventes å bli bygd, g å r opp i mangfoldige tusener.

Mange av disse planer etc. gir sikkert snarere uttrykk for hva man ønsker enn for hva man virkelig venter å oppnå.

Hvor UNRRA er med - eller De Foretite Stater så lenge dmerikanerne synes de har penger til overs til å anvende i China, - kan man vel g å ut f r a at planene kan Itamme til å bli realisert, og allerede realisasjonen av disse prosjekter kan bli sjenerende nok for de land som måtte ønske å utføre fiskeriprodukter til China. Men ellers kan man sikkert gå ut fra at kun en brøkdel av planene vil komme til utførelse i vår tid.

Chinas folkemengde er for øvrig så enorrri (450 millioner regner man nå) at det Iran bli behov for ubegrensete kvan- titeter, når bare levestandarden når opp til et rimelig nivå.

Og det ser nå virkelig ut til at folkets betalingsevne er i oppgående. (Utdrag av artikkel i »Norges Uteririkshandel«).

M e r e herrnefisk sild.

Firmaet Crosse and Blaclrwell Ltd. skll anvende 50000 pund sterling til utvide1 cr av firmaets tiåvzrende fabrikk i Peterhead. Nyarilegget vil hovcdsaltelig bli anvendt til hermetisering av sild, og en håper at anlegget og niaskineriet vil bli ferdig i tide til neste somn-icrsesong.

Dette anlegg representerer også et ledd i et elrspdil:~oiis- program som omfatter byggingen av et nyt( forsmkslabord- torium, hvis oppgave blir å bedre kvaliteten a v hermetisert sild gjennom innføring av nye pakninzer. Det nye labora- torium skal tre i nøye samarbeid med Toriy Research Sta- tion, som blant annet har befdliet seg forskningsinessig med behandlingen av saltsild,

Firmaet Crocse and Black\vells aiilegg beskjeftiget i 1946 til tross for mangel på forsyninger og maskiner 500 ar- beidere.

D e t franske sildefiske.

Ved utgangen av 1946 var der i Bonlogne innbrakt 13 133 tonn fullsild, hvorav 10 000 tonn Fladensild og 3133 tonn fullsild fra kystfisket på Kanalkysten. Av tornsild f r a Kanal- kysten var der innbrakt 13 036 tonn.

I Dunkerqiie oppgis det å v z r e ilandbrakt pr. 6. januar 1947 11 245 tonil tornsild.

Det opplyses at av de frrinslte sildefailgster benyttes 47 pst. til salting, røking og filer, 45 pst. til innenlandsbruk c g 8 pst. til hermetikk.

Danske nyttArsbetral<tninger.

Fra det danske »Fislreribladetc nr. 10, 1947, gjengi vi følgende i utdrag:

»Det har sikkert vært alle en stor skuffelse, at Danmark g å r inn i det nve år med utsikt ;il en gjenopplivelse av innskrenkninger og restriksjoner som i krigens verste år, og det knapt 2 å r etter befrielsen. Årsaken til inisereen er kjent nok, vi har importert for meget og eksportert for lite, eller kanskje rettere, vi har betalt vår import for dyrt og solgt våre eksportvarer for billig, og vi har derved pådratt oss en gjeld til utlandet, som før eller senere skal zvvikles. IJnder disse triste omstendigheter ei- det for fiskeri- næringen en viss tilfredsstillelse å ltunne påvise, at eventuelle bebreidelser for utviklingen i hvert fall ikke kan rettes mot dette erverv. De danske fiskere har i i946 oppnådd et fangst- resultat som velttmessig vel er det største hittil Itjente.

Etter foreløpig oppgave var den samlete fangst av saltvannsfisk intibrakt i danske havner i de første 11 må- neder av 1946 144 mill. kg imot 113 mill. kg i den tilsvarende periode i 1945, mens landingene i britiske havner utgjorde 22 mill. kg mot 18 mil. kg i 1945. Der ble landet i danslte havner i de første 11 måneder a v 1946 i alt 32 mill. k g rødspette, 48 mill. kg torsk og 24 mill. k g sild o g brisling.

Den samlete omsetning på de danske fislteaultsjoner i det forløpne å r inntil 1. desember utgjorde P1 mill. k g til en verdi av 59 mill. kroner, mot i 1945 i samme periode 51 mill. kg til en verdi av 35 niill. Irroner, og i IQ44 72 miI1. ltg til verdi 77 mill. kroner. Sistneviite å r val Itaraltterisert ved meget høye priser på iislten.

Den danslte fiskeeksport i 1946 har mengdemessig v ~ r t meget tiliredsstillende. Der var inntil 1. deseinber utført i alt ca. 78 inill. kg ferske fisltevarer og 11 niill. kg virltete fiskevarer. Utførselen av virkete fisltevarer viser et1 betyde- lig stigning mot de foregående år.

Det viktigste avtalrerland for dansk fisk e r for tiden Storbritannia. Man kan regne at iitførseleil hertil i 1946 vil Iromnie opp på over 40 OF0 tonn, hvilket vil si at man er oppe i en eksport som ligger vesentlig huyere enn eltsporten til Storbritanni~l i slutten av 1930-årene. Mens kassefisk- kontingenten til Storbritailiiia i den første del a v året lå mellom 300 og 400 tonn pr. uke, steg den om høsten til 525 tonn, og f r a 1. desember endog til 1000 tonn pr. uke.

Avtalen om direkte landinger i Storbritannia g i r adgang for 103 danslte fiskefartøyer til å ilandbringe fangster i engelske og sltotslte havner en gang om ulten.

Oversikt over råstofftilførslene

til

franske h e r m e - tikkfabrikker pr.

31

okt.

1945

og

1946.

1% Kg

l?islresort pr. 311 10-45 pr. 31110-46 Sardiner..

. . .

3274823 6 606 77i Størje.

. . .

6 770 490 5 107 830 LVkaltrell, stor..

. . .

3 035 972 5 524 778 -»- middels.

. . .

168 566 134 713 -»- små..

. . .

108 936 294 119 Langust

. . .

3-13 052 564 083 Hestemalrrell.

. . .

29 654 151 938 Brisling

. . .

90 877 340 730 Ansjos.

. . .

9 193 39 463 Knurr.

. . .

14C 39 476 Snegler.

. . .

^{11 1 111 51 421}

Diverse

. . .

888 112 370 hetsild.

. . .

1 706 9:5 Fullsild

. . .

837 992 f le larver

. . .

1 965 18 172

Beholdningene av frossenfisk i

USA.

Dlen 1. desember 1946 var der på kjølelager i U. S. A.

lagret 158,5 mill. pund. Fem av sortene iltgjør n z r 50 pst.

av disse beholdninger, nemlig laks 21,9 mill. pi~nd, kveite 16,3 mill. pund, uerfilet 15,5 mill. piitid, reker 13,8 mill. pund cg-torskefiletLl0,5 mill,~~und.- Det--ventes-ilrlte at beholcl:

riingene 1. januar 1947 vil atskille seg i synderlig utstrekning fra beholdningene 1. desember 1946.

Markedsnytt.

Imj~out av iisfzehermetiltl til Storbritannia.

Ministry of Food lia opphevet prisltontrollen for følgende sorter hermetisk fisk: Sild (herrings), torsk, '~merikanslre o g ltnnadislte sardiner, fiskeboller, fislt~lralrer, ansjos, karusser og rclrer.

Hermetislt kippers og kipper snacks underligger frem- deles prislrontroll.

Nevnte hern~etiltltprodulrter, untilait sild (herrings) og

;imeriltaizslte og lranadisl<e sardiner, kan nå importeres av private firmaer i Slorbritannia under åpen, generell lisens.

(Fra fislrerialtache Carsten I-Iaiiqen).

I'ersfzfisknzcrrkeclef i StorD~ itaiznin.

Som vanlig opp under jul inntridie i dagene 23.-24.

desember 1946 en avfallende interesse for lisk blant britiske grossister og detaljister, som filtlr det travelt med distribu- sjon a v iulegås og kalkun.

Imporiørene disponerte før jul ,111 fisk .;om straks var lettselgelig til maksimalprisene, og holdt resten på Itjøle- lager til over jul i iorvi?sning om at malrsimalpi-isene da kunne oppnås.

God fisk oppnådde lett malrsimalprisene umiddelbart over jul, men en del overliggende vare, som ikke hadde tålt lagringen, måtte selges til underpriser i Loildon (Billings- gate markedet).

Hittil i januar har tilførslene :LV både britisltianget og importert fisk vcert så vidt knappe at salget har gått lett til maksimalprisene.

En del av de britiske langdistanse-trålere som Itom inn til sine baser - scerlig Hull - like før jul og i julen, giklr først ut igjen over nyttår. Da disse fartøyer, med særlig stor fangstkapasitet, trenger 3-4 irlrer på rundturen, Iran tilførslene av britiskfanget fisk iltlte bli s n r l i g store i januar, så her regnes med et temmelig fast fiskemai-lred minst til månedsskiftet januar-februar.

Naturligvis må der framover i første kvartal regnes med en del ruskevcer for de britislre trålere på veien til o g fra fiskefeltene og under fisket. Bransjens follr antar derfor at malrsimalprsiene vil v z r e oppnåelige i tiden framover til utgangen av mars for all fisk som tillates importert, forut- satt god, sunn vare.

Etter utgangen av mars i å r er det sannsynlig at fiske- marltedet vil gi ubehagelige overraskelser f r a tid til annen.

Ved stabilere v E r kan der da ventes en betydelig øking i tilførslene f r a den britiske fislteflåte. Enkelte dager med scerlig store fisketilførsler vil utvilsomt bringe markedet ned til langt under maltsimalprisene. Erfaringene har vist at slilte sammenbrudd tilsynelatende overvinnes i løpet av noen få dager med knappere tilførsler, fordi malrsimalprisene atter vil kunne oppnås. Men erindringen om sammenbruddet fører gjerne til større forsiktighet hos kjøperne, clik at en viss nervøsitet blir hengende over marltedet en tid framover og fører til prisfall, selv ved noenlunde rimelig ølting i til- førs-n- F r a og med 2pril i å r er det derfor sannsynlig

-

at ferslrfisltmarltedet vil gå inn i en u d i g e r e periode enn noensinne tidligere under malrsimalprisforordningene. (Car- sten Hansen, fiskeriattache).

Lov og bestemelser gitt

i

medhold av lov.

K g l . resl. av

20.

desembe;. l946 om forler;get lov- beskyttelse /or Sutznmøre

og

Rornsclals Fislzrsnlslag.

I.

»I 1nedho3d av 5 ¹ i midlertidig lov

oni

o;l~seining a . ~ låfiske av 18. julli 1938

s11:11

det v s r e forbudt R

!ilv!rke, omsette opjellcr utfore torsk,

.ei,

hyse, lange,

brosme, kveite, flyildre, hå, sliate, hummer og lirabbe

som er ilandbralst på layststrekninge~~ fra og med

Sunnmøce til og med Romsdal, heiunder også trål-

langet fisk og fisli Ila fjerne farvann, n5.r ilsken ikke

er kjøyt gienilom fislier~rganisacjonen Stinnmore og

Rornsdal Fislaesalslag, hvis vecitekter er godkjetlt av

Fisker idepartementet. Besicmmelsen er ikke til hinder

'ror tilvirkning av egen fangst, men omsetning og ut-

førsel av denne fisk liommer inn under samme be-

stemmelser som fisk kjøpt gjennom laget.

Forbudet gjelder også biprodukter av de nevnte fiskesorter.

Forbudet amfatter ilike omsetning av fisk i levende iilstaiid som kommer inn under Norges Leveildefisk- lags salgsvirksomhet.

11.

Sunnmøre og Romsdals Fislresals!ag Itan dispen- sere fra forbudet.

111.

Fiskeridepartementet bemyndiges til:

a.

Å

fastsette eventuelle bestemmelser trl kolltroll av gjennomførelsen og overholdelsen av det under punkt I fastsatte forbud.

b.

Å

fastsette bestemnielaer om revisjon av Sunn- inøre og Romsdals Fiskesalslags regnskapel-, og A ansette offentlig kontrollør ved laget.

c. Å

oppnevne en appellinstans til behandling av klager over lagets virksomhet fra andre eim fis- kere, samt til

å

utferdige nwrnere bestemmelse om appellinstansens sammensetning og virlisoiin- het.

IV.

Overtredelse av disse bestemmelser eller medvirk- ning til eller fcrsøk på overtiedelse strafr'es med boter.

V.

Denne re;olusjon trer i kraft

J..

jantiar 1947 og gjelder inntil utgangen av 1948.«

N Y E M E T O D E R ^!e NOI(SI( UAVFOIZSI(1NG.

1/1 //nr tzcid(1 en grense der i~rlv gomle ntetodilth iltlte forev lenger, sier prof~ssor Mosby i » B n g e n s Tidendec foi. l 1 januar. Hntt vil prove nye syns~llrzkfer i os~~lnogra/ietz.

Sltal el lite land I<unile yte viteiiskal~elige innsatser på Iløyde med hva de store nasjonenes oppbud av forsltere og inateriell tillater, er det ikke ininst vilctig at viteiisl<apnitit~neile konsentrerer seg on1 oppgaver som ligger n~tlirlig til rette for vedlcoinmende land, og at de velger ut problenier som både er sentrale og som de har muligheter til å lwse med sine begrensete ressurser. I disse henseender ligger /~av/ovsB~ngen iisedvanlip godt til rette i Norpe. Vire oseanografer har da

tende arbeid som det står 'y a v i ~agvitensl~,ipelige kretser cver hele verden. I dag har den nye professoren i fysislc oseanograii ved Ilet GeoIysislte Institutt planer om 9 føre inn iiye synspunlcter og ny metociiklt i sitt forsltningsområde

- nettopp i overensstemir,else ined de linjer som har vist seg så vellykte.

Oseanografien omfatter et veldig og uhyre interessant område. Den beskjeftiger seg med undersøkelser av bunn- forholdene, av former og avleiringer p i havbunnen. Den gjelder studier av havets vannmasser, deres egenskaper og cleres underlige bevegelser. Den M a t t e r seg med under- søltelser a v plante- og dyrelivet i sjøen. Det som drives her i Eergen, er såkalt fysislt oseanografi eller hjrdrografi, som vesentlig dreier seg om vannmassene og deres bevegelses.

Etter sitt langvarige og fortjenstiulle arbeid som sjef for havkorskningsavdelingen, er professor Helland Nansen i disse dager blitt avløst i stilliiigen av professor dr. Haalcon Mosby.

- Jeg lcommer til å fortsette instituttets arbeid etter de sainme linjer som professor Helland Hansen har fulgt i de senere år, uttaler professoren i en samtale med »Bergens lideiide((. - SOIII De kansl<je kjenuer til var det Helland Hansen som tok opp den metoden som spesielt under de internasjonale Golfstrøm-undersøltelser i 1939 viste seg så gunstig for forståelsen av havstrømmene. Metoden bygger p& saerslcilt tette undersøltelser i tid og rom.

Fremdeles kan sikkert meget gjøres ut av de samme synspunkter, men atskillig tyder pa at vår forståelse av havstrømmenes meltanisme nå n z r m e r seg en grense der de gamle framgangsmåtene ikke kan føre oss videre. Alt peker hen mot en sammenheng i fenomenene som ennå er ukjente for oss, men som vi gjerne betegner som tur- bulens. Havstrømmene foretar tilsynelatende uordnete og uforklarlige bevegelser, o g vårt mål er å trenge inn i og forstå årsalten til disse bevegelsene.

Her vil vi forsølte å foreta undersølcelser som svarer til laboratorieeksperimenter, rnen som vel å inerkr skal iitføre~

i naturen. Vi tar nemlig silcte på å utforske strømfriksjonen ved havbunnen, ved det tror vi å kunne trenge inn til pro- blemets ltjeriie. Ved å måle strømmens hastighet f r a bunnen og oppover, mener vi å f å rede p& noe av det essentielle ved turbulensen.

I sommer gjorde vi en del undersøkelser i Vatlestraumen og Alverstraumen med temmelig primitiv apparatur. Vi hadde iconstruert et måleapparat som viste strmnhastigbeten opp til tre meters hwyde over bunneri, fullstendig nok til å av- speile innflytelsen av bunnfriksjonen. Den første oppgaven er nå å l<onstruere et mer perfekt tn2leapparatur. Det kom- nier vi til å ta fatt på i sommer. Etler undersøl<elssne av 1;c~slieheten ved bunnen korilmer så det nes!e skritt _', - å iegistrere retningen av strøinbevcgelsene. Den tredje faseri blir å finne a\ivikelsene fra horisontalen, og når aile de tre forholdene er underaeltt, haper vi å ha nslcl<elen til tur- bulrnsens problem.

Til å begynne med er det tanken i drive undersøltelse~~e 13; relativt små dybder inne i fjordene, men dersom appa- ratene strelclter til vil vi senere dra ut p5 banlcene, der det er fritt hav på alle Icanter. Som De f o r d å r ltommer vi fore- løpig til å utføre parallelldrift, idet vi fortsetter med de tette i~ndersøkelsers metode sanitidig som vi prøver denne nye rnetodiltken. Senere vil det imidlertid bli foretatt en full- stendig omlegging til den siste framgangsmaten.

også gjennom de to siste mennes1ce;ildre u t f ~ r t et banebry- Forts. neste nr.

45

Norges utførsel a v fiskeprodukter fra

i .

januar

fil I l .

^januar

1947.

":-

t n r - - - - - - - 756 - - 430 - - - - Tsrrfisk

I alt

tonn -

l - l - I

P 0,

Tollsteder

Fredrikstad1).

Oslo

.

. .

. . .

. . Kristianqand

.

Egersund

. . . .

Stavanger

. . .

Kopervik

. . .

^.

Skudesnesh

. .

Haugesund

.

. Bergen6) .

. . . .

Florø

.

^.

.

^{. .}

. . .

M21øy2) .

. . . . .

Ålesund . .

.

^.

.

nIolde . . .

.

K r sund4) .

. . .

Trondheim. . Bodø . . .

. .

^.

Svolvær

. . . .

tnr.

- -

-

- -

-

-

-

-

Rogn I n r

- - -

v

S B r s I I d tnr.

-

-

-

- -

-

- - - -

-

Varsild Feis!'d

p og skaret

tnr.

- l

^-

-- ^I

_

-

-

7 558 -

164 1 4 9 2

-

-

- ^-

- 1

^{- 116}

88 Tromsø5)

. .

.

.

Andre3)

.

. . . .

.

'lank

-

- 1

^-

-

I

^Klippfisk

islandssild Brisling i tnr. I n r

1

^tonn

-- - ^l

-

- I "

^- - p

- -

A

- l -

p

112

Ill

^{1 1 8 6}

139

i

1 1l2 - -

l

- l - l

- l

-

- 3 6 1 1 -

HU""- Fisk, Silde- Tor- Annet Sel- Herme-

f e r s k f i s k mer .EI skimel mei skinn t i k k kg

Reker saltet

tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn

p 1 3

- - -

- - 346 -- ^p

1 1 2 7 2 35

2 - - - -

48 ^- 92 ^-- - - - -

161 150 - - - - ^-

- - - - -

5 - 438 - - ^e - - 1

125 - 2 5 0 3 - - - 11

- - -

75 25 - -

4 -- -- - - - - -

- 1 7 4 8 - - ^{v w}

i ^•

- 513 1 9 4 1 4 8 586 585 - 75

)

²⁵ 1 2 7 2 407

Blank

tnr. tnr.

10 -

1

-

-

^-

-11

I alt

T -

^{- 100}

l) 216 kg krabbe. 2, 6 tonn hvalkjøtt. ^3, 164 kg røkt laks. ⁴⁾ 420 kg fersk rogn, 6000 kg fiskelim. 5, 361 kg feisk rogn. ^6, 1045 kg fersk rogn 6 2 2 tonn annen hvalolje, 400 kg rogn røkt.

-

-

-

- - -

l -

- --

h

-

-

1 8 6 0 ^-

1

^-

~;~;re;l ,';;:M;

tnr.

1

^{tonn 'ake, fersk kg}

Tollsteder

Fredrikstad

.

^.

-

- -

- - -- I

- 1 1

-

~ e v e d ~ m e n Il

kg --

- - -

- - -

- - -

- - 41

- 6 92 -

- - - - - 100

-

- -

28

h

183

Oslo

.

^{. . . . . ,}

.

~ e 7 d . t §e!- Sildolje

spisefett

1 ^l

- -- -

-

- - -

- - - - -

- -

- --- - - -

- kb

-

tnr. tonn tonn tnr.

-- - -

-

- - - -

-

-

- - - -

l -

-

- --

- -

- - - - - - - - -

-

Kristiansand

.

Egersund . .

. .

Stavanger

. .

^.

Kopervik

.

^.

.

^.

126

1

- -

-

- - - -

-

-

h

- - -

- -

- -

-

-

-- ^p _l -

-- ^e

- -

- - -

-

- - -

- -

-

54 - 133 - -

-

- 30 217 Slrudesnesh.. .

Haugesund.

. . 1

^{- -} _{66 659}

- 10 686

-

26 -

Bergen

. . .

^.

.

^.

Florø

. . .

Måløy . .

. . . . .

Alesund

. .

^{. . .}

Molde

. . .

Krist-sund . . . Trondheim

. .

Bodø

. .

^.

. . .

Svolvær

. . .

.

.

Tromsø

. . . .

. Andre

. . .

. .

. .

P-

I alt

- 20 .-

- -

- - -

126 26

- 77 345

Ufførselen av fiskeri ~ r o d u kter i oktober 1946.

Etter Statistisk Seiitralbyrås månedsoppgaver.

. . . Heviaetikk ialt

i'ovvfisk i a l t . . . .

. . .

Sildcmel

Hoalkjøttmel

...

. . . Levermel

Tangmel

. . .

Sel- og kobbeski

T v a ~ z ialt

. . .

Råtnedisintran

.

. . .

Blailk

. . .

Bru~~blanl<

..

Salt fisk, i a l t . .

ICveiteolje . . . Annen -n-

]) Rettet.

Tillegg til Fiskeridirektørens register over merkepliktige norske fiskefarkoster.

M ^- B - B o r g u n d i n e r l r e d i s t r i k t ( f o r t s . ) .

Møre og Romsdal fyllte. Forts. fia nr. 3 1946, s. 36.

432 Mli. Pil

. . . . . .

433 Må. Sverre

443 Mli. Von

. . .

445 Må. Rim

. . .

446 Må. I(vik1r

. . .

447 Må. Sigg

. . .

Eierens (den korresponderelide reden) navn og postadresse Iiarlrostens nummer,

a r t og navn

Solgt til Ørsta M ^- 10 - 0 Solgt til Volda

Solgt til Vatne M - 73 - V E Angel1 Nakken, Borgund pr. Ål.

Andreas J. Molvær, 1,angevåg Ole N. Dybvik, Holen brevhus 2 6

3.2 2.7

M ^- B V - B r a t t v æ r m e r l r e d i s t r i k t .

l

^{e, O O}

13 hlk. Neptun 2

. . .

19 Mlrr. Miløy1).

. . . . . .

34 Mli. Høgholm2) 48 Må. Bølgen..

. . .

50 Må. D r o t t . .

. . .

54 Mltr. Steiiisøy3)

. . .

5 6 MZPKJappr

.-

.T,

. . .

59 ~ åVon4). .

67 M å Forsøk..

. . .

69 Mli. Juanita6)

. . .

107 Må BølgenG)

. . .

109 Må. Skreia7)

. . .

121 Mlr. Snøggs)

. . .

123 Må. Start

. . .

124 Må. Monsøy..

. . .

135 Må. Rex . . . 137 nfk. Glimt

. . .

138 Må. Presto

. . .

139 Må. Liv

. . .

140 Må. Terje . . .

. . .

142 Må Sleipner

143 Må. Storm

. . .

144 Slå Kviklr.. . .

. . .

146 Må. IClai-.

Masltiileils U

- -

a$

navn

i i

p 3 "

w

. . .

J . W . B

...

Sleipner

...

Helseth

Solgt til Buksnes

Iver H . Nerland m. f l , Vestsmøla Reider Fredly m. fl., Vestsmnla Karl Kruse m f l , Brattvær T. T. Slrillingen, OddenpåhT mor PetterO.Stensø m. fl., 0tld.påN.

Utgår

Ole Daleng, Odden på Nordmør Magnar Sandvik, Vestsmøla Alf Strømcliogm.fl , OddenpåN.

Edv. Lyngvær, Hallarøy Johs. Strand, Vestsmøla Iver Flataukan, Vestsmøla Martin Ringsa m. f l , Sørsinola Alfr. Monsøy m f l , Vestsmøla Ernst Blakstad, Vestsmnla Anders Kjønnøy,Oddeil på N m.

Gunnar Vollan m f l , Vestsmøla Johan Øye, Odden p å Nordiil.

Peder Hagen, Brattvzr Ingebrigt Olseil m. fl., Brattvzer Magnar Lyngvxr m fl., Hallaror Ei-siles Notlag, Vestsmøla Peder O Gjøstol, Odrlen pdx m . 18

43 39

Heimdal

.

^.

Rapp

. . .

Sleipner

. . . . .

Drott . . . Union l?. M. . . Sleipner

. . . ....

Brunv.

. . . Sleipner r;. M.

. . .

Grei

. . .

Hjelset . . . Sabb . . . Sleipner

. . .

. . . .

Union . . . Solo I-Ieiindal

. .

F. M

. . . .

Sleipiler.

.

Delvin . . . . I:. M. . .

4 3 4

44 30 44 41 45

P

45 38 7 34 45

? 20 40 32 39 26 29 45 45 35

-

46

Solgt til Gainvilr F

-

11 - G E d v . I. Ellingvågm. fl., I<jonriøy Georg Brelistad, Sveggsundet Utgår

Forlist

Trygve Hasseløy, Ilenda Samuel Lys@, Hasseløy 4 Mk. Lomen

. . .

. . .

9 Mlr. Norliyn"

13 Mlr. Værgel0) . . . 14 Må. Fremad..

. . .

15 Må. Trygg

. . .

18 Mlr. Bella

. . . . . .

23 Mlr. Holmen1')

Gideon

. . . .

? T

T

T T

l) Tidl. reg. Må. Sild merket til fangstbåt. ^- ?) Tidl. reg. Mlr. Ula 2 solgt til Tustila M - 12 T .

-

^3, Tidl. reg.

Må. Bjørg solgt til Aure M - 74 A E. - 4, Motorslrifte - Eierskifte. ^{- 6)} Tidl. reg. Må. Rolf solgt til Hopeil M 149 - H P. - 7) Tidl. reg. Må. Bjørn solgt til Aure M - 128 - A E. - 9, Omb. 1945 og motorskifte. - lo) Eier-

og navneslrifte.

-

¹¹⁾ Tidl. reg. Må. Alf solgt til Tingvoll. Fortsettes.